BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE?"

Torhild Bråthen
8 år siden
Visninger:

1 BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE? Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi, Fabrikkgaten 5, 5059 Bergen, atle@krisepsyk.no Materialet er ikke lov å mangfoldiggjøre. Dyregrov 2015

2 ULIKE GRUPPER NYTTES I KRISESITUASJONER Samlinger av mange berørte (storgrupper) Samlinger i grupper med spesiell relasjon til hverandre («i samme båt» = skoleklasse, vaktlag, passasjerer på samme transportmiddel) Systematisk gjennomsnakking i mindre grupper (psykologisk debriefing) Oppfølgingsgrupper for overlevende, etterlatte, tilskuere, hjelpere Sorggrupper Terapeutiske grupper Sorg- eller traumesamlinger

3 ERFARING ETTER ARBEID MED GRUPPER I 35 ÅR Samme feedback på tvers av grupper: «det er så godt å møte andre i samme situasjon» «det var smågruppene som var til mest hjelp» «når jeg hørte de andre fortelle kjente jeg meg ikke så spesiell» «jeg skjønte at jeg var normal» «der forstår de meg umiddelbart»

4 ERFARING (OG FORSKNING) TILSIER AT Å være med andre i samme situasjon er umiddelbart anerkjennende for egen situasjon «Alene- og unikhetsfølelsen» reduseres og egne tanker og reaksjoner anerkjennes Det kjennes mest meningsfullt og validerende å høre fra andre i «samme båt» at deres opplevelse av situasjonen er «lik» ens egen

5 NÅR VERDSETTES GRUPPER HØYT? Når de tilfredsstiller medlemmenes behov for felles støtte og tilhørighet Når de ledes slik at gode prosesser utvikles (struktur og varme) Når de imøtekommer medlemmenes forventninger Når samspillet i gruppen er godt og medlemmene kan gjenkjenne seg selv i andre

6 NOEN RÅD FRA RAMMEDE Gjør det lett å finne frem til grupper og la det fremgå hvem som arrangerer dem Kommuniser målet med gruppen og hvordan den organiseres (struktur) Vær eksplisitt om muligheter og begrensninger Ha kompetent lederskap Lag homogene grupper

7 EN GRUPPESAMTALE TILLATER: Forståelse for hvordan og hvorfor en hendelse skjedde og klargjøring av hendelsesforløpet Forståelse for egne og andres atferd, tanker og reaksjoner At det skapes struktur og sammenheng i opplevelser Organisering av en kompleks hendelse inn i en fortelling Meningskonstruksjon utvikling av alternativ forståelse

8 EN GRUPPESAMTALE TILLATER: At reaksjoner bekreftes av andre i en setting med lav grad av stigmatisering Kontakt med andre i samme situasjon sosial støtte og sammenligning (likemannsstøtte) At gruppedeltakeres erfaring, kunnskap og mestringsmetoder blir tilgjengelige for andre At deltakerne kan lære selvhjelpsmetoder - god mestring og innsikt fremmes

9 GRUPPESTRUKTUR Det er hendelsen som avgjør gruppeopplegg og gruppestruktur Sammensetning Tidspunkt, m.m. Et typisk debrief-format er kanskje ikke anvendbart F.eks. etter en katastrofe når eksponering varierer stort Fortellingen av historien kan potensielt traumatisere andre Intervensjonen kan komme mye senere enn det som foreslås i et debriefingsformat Gruppeformatet må være fleksibelt og baseres på det som er best for deltagerne

10 KARAKTERISTIKA VED GODE GRUPPER I TIDLIG INTERVENSJON Klare, spesifikke mål Etablerte gruppenormer Strukturerte, men ikke rigide Hurtig etablering av et godt gruppeklima Størst mulig homogenitet i gruppen Fokus på gruppetema, ikke individuelle fokus Aktivt, positivt lederskap

11 MULIGE NEGATIVE OPPLEVELSER I GRUPPER Eksponering for traumatiske detaljer sekundærtraumatisering Klandring eller konflikt mellom deltagere i gruppen som ikke håndteres av gruppelederne En eller flere av deltagerne får dominere gruppen Deltagere overveldes eller tar over andres reaksjoner emosjonelle stemninger kan være smittsomme. Deltagere sensitiviseres for reaksjoner Deltagere tror de må ha reaksjoner for å være normale

12 UNNGÅ Å SAMLE I GRUPPE NÅR: Det er sterke konflikter i gruppen forut før møtet Meget autoritære ledere er tilstede Deltakere er alt for trette Timingen blir feil Nøkkelpersoner kan ikke være tilstede Behovet er ikke tilstede i gruppen

13 HØY VERDSETTELSE KOMMER IKKE AV SEG SELV Må utvikles gjennom god planlegging og ledelse Samspillet med andre i samme situasjon gir felles trøst og håp Gruppelederes kunnskap og evne til å skape et godt klima er avgjørende for gruppen

14 FORUTSETNING FOR GODE MØTER Leder må ha kunnskap om: Gruppen Krisereaksjoner Når ekstra hjelp må kalles inn Gruppedynamikk Stresshåndteringsråd Møtet/samtalen må ha gode rammebetingelser Uforstyrret sted Ingen ytre forstyrrelser Viktige personer må delta Tilstrekkelig med tid

15 GRUPPEINTERVENSJON NÅR MANGE SAMLES Enkelthendelser kan ramme lokalsamfunn sterkt og stille store krav til god organisering av tiltak Reaksjoner i store grupper av unge er ofte «smittsomme» God «ryktekontroll» er viktig God «faglig» ledelse helt nødvendig når store grupper unge samles Struktur, innhold og presentasjon må vektlegges

16 GRUPPEINTERVENSJON NÅR MANGE SAMLES Gi en kort beskrivelse av vanlige reaksjoner (normalisering) Gi en enkel, god og sannferdig forklaring på hva som har skjedd Si hva som kommer til å skje fremover Når kommer informasjon neste gang? Ny samling?

17 PSYKOPEDAGOGISKE RÅD TIL Hva kan de selv gjøre? GRUPPER Nytte det som har virket før For de fleste: skaffe god oversikt over fakta Anti-stress råd Selvhjelpsmetoder som kan normalisere situasjonen Gjenoppta vanlige rutiner Nytte omgivelsene for støtte gi signaler om hvilken støtte en ønsker

18 GODT LEDERSKAP I GRUPPER Kvaliteten på gruppen formes i et dynamisk samspill mellom karakteristika ved gruppen og lederskapet Leder(e) må skape tillit, trygghet og motivasjon i gruppen Gode, trygge ledere gir en detaljert oversikt over hva som skal skje, så vel som av seg selv

19 LEDEROPPGAVER Raskt etablere en tillitsfull atmosfære Gi en oversikt over målsetninger og motivere for deltakelse Bygge opp et forhold til gruppen og de enkelte deltakerne Vær en rollemodell for gruppen Velge, ta opp og time viktige tema Hindre destruktive gruppeprosesser Stimulere og finjustere en positiv gruppeprosess

20 EKSEMPEL: GARDERMOENSAMLINGENE ETTER UTØYA-DRAPENE Dyregrov 2015 Fire samlinger over de første 20 månedene Smågruppene mest sentrale Smågruppeledere valgt fra institusjoner med erfaring fra sorg og gruppeledelse Sammensveising av gruppeledere felles fokus og fremgangsmåte Daglige møter for å kalibrere gruppeledere og ta opp problemområder Manual for gjennomføring

21 OPPLEVELSE AV GARDERMOENSAMLINGENE (%) Virket mot sin hensikt Unødvendig Til litt hjelp Til stor hjelp Til meget stor hjelp Dyregrov st 2.nd 3rd 4th 32 61

22 RUTINER FOR GOD EGENOMSORG FOR GRUPPELEDERE Være to Bruke mye tid til forberedelse Ledere må kjenne og stole på hverandre Avtale måter å kommunisere på

23 RUTINER FOR GOD EGENOMSORG FOR LEDERE AV KRISEGRUPPER Sette av tid for gjennomgang etter møte Debrief for gruppe-ledere etter sterke situasjoner Ikke lede for mange møter etter hverandre Bruke personlige mestringsrutiner

Like dokumenter

PSYKOPEDAGOGISK INFORMASJON I KRISESITUASJONER MULIGHETER OG FARER

PSYKOPEDAGOGISK INFORMASJON I KRISESITUASJONER MULIGHETER OG FARER Psykolog, Dr. Philos. Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi Fortunen 7, 5013 Bergen atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no Materialet er