SORG. Psykolog, dr. philos Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen E-post:

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "SORG. Psykolog, dr. philos Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen E-post: atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser."

Åshild Thorbjørnsen
8 år siden
Visninger:

1 SORG Psykolog, dr. philos Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen E-post: Det er ikke tillatt å reprodusere materialet.

2 Sorgsenteret - et forskningsprosjekt støttet av Egmont Fonden ved Senter for Krisepsykologi

3 SORG Utgangspunkt: Sorg hører livet til Noen dødsfall, for eksempel å miste et barn, vil ofte kaste skygger inn i resten av ens liv Ingen ønsker å dyrke sorg Naturlig savn skal ikke tas bort gjennom terapi Mange sliter unødig og kan trenge å lære metoder som gjør hverdagen bedre

ønsker å dyrke sorg Naturlig savn skal ikke tas bort gjennom terapi

4 HVA ER SORG? Sorg er å få omdefinert fremtiden Sorg de er psykologiske, kroppslige, sosiale og åndelige konsekvenser som følger av tap Sorg er en prosess som tar tid Sorg er forskjellig fra person til person, varierer over ulike kulturer, og ulike tap gir ulike konsekvenser

5 VANLIG SORG Kan være svært fysisk Tretthet, dårlig søvn Manglende energi Stadig uro Hodet fungerer ikke Konsentrasjon og hukommelse er temporært svekket Sorg okkuperer oppmerksomheten Nye og gamle følelser eller reaksjoner kan komme eller gjenoppstå på et hvilket som helst tidspunkt i sorgen

svekket Sorg okkuperer oppmerksomheten Nye og gamle følelser eller

6 TRAUMATISK SORG Når traumene dominerer er det Vanskelig å gå nær gode minner Vanskelig å la sorgen få naturlig plass tankene på hvordan det skjedde blander seg inn Vanskeligere å forstå (sense-making) Vanskeligere å skape «mening» i livet videre (meaning-making) Ikke mulig å akseptere men må leves med Erkjenne, forsone Senter for Krisepsykologi juli

forstå (sense-making) Vanskeligere å skape «mening» i livet videre (meaning-making) Ikke

7 MYTER OM SORG OG KRISER Sorgen følger faste faser Sorgarbeid er alltid nødvendig Opprettholdelse av bånd til den døde er relatert til problemer Vi får problemer om vi ikke gir uttrykk for vår sorg eller våre reaksjoner

til den døde er relatert til problemer Vi får

8 FØLGER SORG OG KRISER FASTE FASER? For kriser finnes lite belegg for faser For sorg har Maciejewski og medarbeidere (2007) vist at det til en viss grad er riktig for forventede dødsfall Fasetenkningen gir ofte rigiditet og vi bør ta utgangspunkt i den individuelle situasjon

medarbeidere (2007) vist at det til en viss grad er riktig for

9 ER SORGARBEID ALLTID NØDVENDIG? Det finnes en gruppe på ca 20 % som verken sliter mye tidlig eller senere Åpenbart mulig å kunne miste en nær person uten å gjennomgå sorgarbeid Det vanlige er likevel at en må arbeide for å finne den riktige balansen mellom å gå bort fra og gå nær tapet Bonanno og medarbeidere har påpekt menneskelig resiliens i sorg og krise

å kunne miste en nær person uten å gjennomgå sorgarbeid Det vanlige er likevel at en må

10 HVA OM VI IKKE UTTRYKKER REAKSJONER? Forskning tyder på at de som tidlig gir emosjonelt uttrykk for sine umiddelbare reaksjoner kan få det verre over tid enn de som velger ikke å gjøre det jfr. Seery og medarbeidere (2008) Uttrykk for negative følelser kan både avspeile problemer og være en mulig måte å mestre problemer For at uttrykk av negative følelser skal være til hjelp, må det føre til en indre endring Noen mennesker kan bli oppslukt av hva de har opplevd, gruble over dette og ikke være i stand til og få grep om sin opplevelse Mennesker som nesten tvinger omgivelsene til å snakke kan forårsake tilbaketrekning i sine sosiale omgivelser at andre går lei Utsatt sorg har lite forskningsbelegg utsatt sorg

Seery og medarbeidere (2008) Uttrykk for negative følelser kan både avspeile problemer og være en mulig måte å mestre problemer For at uttrykk av negative følelser skal være til

12 KAN GRUBLING VÆRE UNNGÅELSE? Stroebe og medarbeidere (2007) Sorgarbeid er en kognitiv-emosjonell prosess som inkluderer konfrontasjon med og tilbakevendende tanker om den døde og tapet anses som positivt og helsebringende Grubling derimot har motsatt virkning og består av en vedvarende, gjentagende, kronisk og passiv fokus på tapet og de negative sorgfølelsene Kan grubling være unngåelse av å ta inn over seg tapet?

med og tilbakevendende tanker om den døde og tapet anses som positivt og helsebringende Grubling derimot

13 HUSK AT DET IKKE ER NORMAL SORG NÅR: Påtrengende minner eller fantasier fra dødsfallet fortsetter å plage deg Du stadig anklager deg selv for hva du kunne gjort, tenkt eller sagt, eller har unnlatt å gjøre, tenke eller si Du har en sterk opplevelse av verdiløshet

anklager deg selv for hva du kunne gjort, tenkt eller sagt, eller

14 HUSK AT DET IKKE ER NORMAL SORG NÅR: Redselen for en ny katastrofe er sterk og vedvarende Du ikke er i stand til å fungere i arbeid eller fritid Du fortsetter å gruble og tenke på dødsfallet, uten plass for andre tanker Bitterhet, sinne eller hevntanker fortsetter med uforminsket styrke

fritid Du fortsetter å gruble og tenke på dødsfallet, uten plass for

15 KOMPLISERT SORG - KONSEKVENSER Høynet risiko for fysiske og mentale problemer Øket risiko for kreft, hypertensjon, hjerteproblemer og selvmordstanker Økt funksjonell forringelse (sosialt, familiært og yrkesmessig) Sykehusinnleggelse Negativ helseatferd (økt alkohol- og røykeforbruk) Redusert livskvalitet

selvmordstanker Økt funksjonell forringelse (sosialt, familiært og

16 KOMPLISERT VERSUS NORMAL SORG Vanskelig å trekke grense, i starten stor likhet Intensitet og varighet av reaksjoner avgjør Etter normal sorg er de fleste i stand til å gå videre i livet, mistro synker og tapet tas inn som en realitet (aksepteres) Plutselige dødsfall gir ofte blanding av traume og sorg Komplisert sorg gir ofte sterkt separasjonsubehag Andre varianter: Bortskjøvet eller utsatt sorg Funksjonstap eller endret daglig fungering blir viktige indikatorer på om sorgen er komplisert

Plutselige dødsfall gir ofte blanding av traume og sorg Komplisert sorg gir ofte sterkt separasjonsubehag Andre varianter:

17 OPPFØLGING ETTER DØDSFALL Umiddelbart etter et dødsfall trenger vi: Informasjon om hva som har skjedd og hva som skjer videre God støtte fra våre nærmeste omgivelser

18 DØDSFALL I FAMILIEN Assistanse i hjemmet Barne- og familieperspektiv er viktig Foreldres omsorgskapasitet påvirkes Samspill og rollefordeling i familien endres Bebreidelser og selvbebreidelser oppstår lett Ulikt sorgtempo Sosiale forventninger Viktig med oppfølging over tid

rollefordeling i familien endres Bebreidelser og selvbebreidelser

19 OPPFØLGING ETTER DØDSFALL Første uken Familiesamtale for å sikre åpenhet Råd om visning, begravelse, retur til skole og arbeid. Eventuell assistanse ved retur Informasjon om vanlige reaksjoner hos voksne og barn Gjennomgang av hva som har skjedd Enkle selvhjelpsråd kan være passende Støtte gjennom syning av den døde

Eventuell assistanse ved retur Informasjon om vanlige reaksjoner hos voksne og

20 OPPFØLGING ETTER DØDSFALL Første måned Samtaler etter behov Informasjon om reaksjoner, fokus på familiedynamikk åpenhet og direkthet vektlegges Bistand (råd) i forbindelse med besøk på dødssted og andre konfrontasjonsoppgaver Mestringsråd og selvhjelpsmetoder ved behov Hvordan går det med barn? Bistand i å skaffe mer informasjon om årsak/hendelse

med besøk på dødssted og andre konfrontasjonsoppgaver Mestringsråd og

21 OPPFØLGING ETTER DØDSFALL Over tid Samtaler eller etter behov Tema: samspill i familien, ulikheter i reaksjoner, håndtering av mementos og traumatiske påminnere, nettverksstøtte Bistand (råd) i forbindelse med deltagelse i sorggrupper Mestringsråd og selvhjelpsmetoder ved behov Henvisning og fokusert hjelp om en utvikler komplisert sorg eller posttraumatiske plager Samtale(r) ved passering av årsdag

22 HJELP FOR KOMPLISERT SORG INTENS LENGSEL OG SAVN Stimulere sosial kontakt Ta del i hyggelige aktiviteter Opprettholde aktiv daglig rutine, roller Utvikle nye rutiner og ferdigheter Narrativ fortelling, skape ny mening Prosessere tapet i avgrensede tidsperioder gå nær tanker, følelser, aktiviteter Postponed worry exercise Den dødes betydning fokus i samtalene våge å slippe fra seg den døde Deltagelse i sorggruppe må være avgrenset

23 HJELP FOR KOMPLISERT SORG UTSATT ELLER FRAVÆRENDE SORG Redusere redselen for å miste kontrollen Ta tiden som trengs Porsjonere en ting av gangen Redefinere tap av kontroll til nødvendig uttrykk for følelser Vise hvordan kontroll kan slippes og tas opp igjen Arbeide med å tillate reaksjoner Bruk av konkrete objekter med emosjonell betydning (ting, bilder, album, videofilmer) Besøke steder av symbolsk betydning Fortelle i detalj hva som skjedde Bruke ord og uttrykk som gir følelsesnærhet Hjelp til å gjøre tapet virkelig Hjemmeoppgaver hvor etterlatt skal prosessere tapet i avgrensede tidsperioder gå nær tanker, følelser, aktiviteter Deltagelse i sorggruppe

24 HJELP FOR KOMPLISERT SORG AV DEN POSTTRAUMATISKE VARIANT Traumespesifikke metoder rettet mot: Påtrengende materiale Unngåelsesreaksjoner Kognitiv unngåelse Atferdsunngåelse Nummenhet, mangel på følelser Uro i nervesystemet (hyperarousal)

25 SORG Finnes ikke en riktig måte å sørge på Være forberedt på svært ulike uttrykk Ikke mulig eller ønskelig å ta bort naturlig savn og lengsel Over tid viktig med balanse mellom å gå nær og gå bort fra sorgen Kompliserte sorgreaksjoner er ikke uvanlig og krever kompetanse for adekvat oppfølging

Like dokumenter

MÅ DET EN DIAGNOSE TIL FOR AT VI TAR SORG PÅ ALVOR?

MÅ DET EN DIAGNOSE TIL FOR AT VI TAR SORG PÅ ALVOR? Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Faglig leder, Senter for Krisepsykologi Fortunen 7, 5013 Bergen atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no