Kriseteamskulen fordjupingsdag 5 Januar 2014

Transkript

1 Fordypningsdag for Kriseteamskolen: Om sorg fra teori og praksis Bergen 5. desember Sogndal 9. desember Sandnes 16. desember 2013 Arrangert av RVTS Vest Materialet er utarbeidet av Atle Dyregrov og Jakob Inge Kristoffersen Sorg er i utgangspunktet: Noe som hører livet til Å miste en kjær person vil nesten alltid medføre naturlig savn og lengsel Å miste et barn vil for alltid kaste noen skygger inn i resten av livet Å miste en kjær person handler ikke å komme over det men å lære seg å leve med det Ingen ønsker å dyrke sorgen Naturlig savn skal ikke tas bort med terapi Mange sliter unødig og kan ha utbytte av rådgivning og å lære metoder som gjør hverdagen bedre Hva vi i dag vet om sorg: Faseteorier blir ikke understøttet av nyere forskning og sees heller ikke i klinikken Sorgprosesser har ikke en fast start og en endelig avslutning Det finnes ikke en standard måte å sørge på og sorgreaksjoner er heller ikke ensartet De etterlatte må ikke løsrive seg fra den avdøde men etablere en ny relasjon til vedkommende Alle går ikke gjennom en sorgreaksjon For de fleste handler det om å lære seg å leve med tapet og gå videre i livet, heller enn å «komme over det» Psykologspesialist, Senter for Krisepsykologi 1

2 SORG hva mer vet vi: Finnes ikke en riktig måte å sørge på Savn og lengsel er naturlige fenomen ved død og de kan vare lenge over år Ettersom tiden går vil de fleste finne en balanse mellom å være fjern eller nær savnet Sorg kan gi seg svært forskjellige uttrykk Om det utvikler seg kompliserte sorgreaksjoner, krever dette profesjonell oppfølging SORG Et helhetlig perspektiv: Hovedmål i sorgarbeidet: Finne måter å videreføre forholde til avdøde på Finne måter å leve videre på Nyere tilnærminger til sorg: Innholdet og reaksjonene i sorgarbeidet er viktige Den dynamiske prosessen er like viktig Mindre fasetenking mer oppgaveorientert Man veksler mellom ulike oppgaver/ulike fokus Ulikt tempo på de ulike delprosessene Noe finner sin løsning noe forblir uløst ut livet VANLIG SORG: Kan være svært fysisk : Tretthet, dårlig søvn, manglende appetitt Manglende energi Stadig uro Hodet fungerer ikke: Konsentrasjon og hukommelse er temporært svekket Sorg okkuperer oppmerksomheten Nedstemt deprimert: gir lite overskudd Nye og «gamle» følelser eller reaksjoner kan komme eller gjenoppstå på et hvilket som helst tidspunkt i sorgprosessen Psykologspesialist, Senter for Krisepsykologi 2

3 Død og tap Umiddelbare reaksjoner: Uvirkelighet vil ikke tro det Noen ganger sterke umiddelbare emosjonelle reaksjoner gråt og fortvilelse Benekting Andre ganger fravær av følelser Endret tidsopplevelse Automatisert atferd går på «auto-pilot» Sterke kroppslige reaksjoner Savn smerte lengsel Tristhet depresjon Sorg over tid Vanlige sorgreaksjoner: Sterke minner gjenopplevelser gode og dårlige Selvbebreidelser skyldfølelse Engstelse angst øket sårbarhet Søvnforstyrrelser Hukommelses- og konsentrasjonsvansker Frustrasjon: irritasjon og sinne Kroppslige plager «Begrepsavklaring» Krise - traume - tap - sorg: Kritisk hendelse Død Individuell tolkning Tap Traume Mestring Sorg (en lang prosess) - Bearbeiding + PTSD Livet går videre Komplisert sorgreaksjon Livet går videre (eller PTSD) Psykologspesialist, Senter for Krisepsykologi 3

4 Reaksjoner ved brå død: Dødsfallet har to komponenter: EN KRITISK HENDELSE: Gir akutte stressreaksjoner Er et potensiale for traumatisering TAP DØD: sorg og sorgarbeid ØKER MULIGHETENE FOR KOMPLISERTE SORGREAKSJONER KOMPLISERT VERSUS NORMAL SORG: Vanskelig å trekke grenser i starten stor likhet Intensitet og varighet av reaksjoner avgjør Etter normal sorg er de fleste i stand til å gå videre i livet, mistro synker og tapet tas inn som en realitet (aksepteres) Plutselige dødsfall gir ofte blanding av PTSD og sorg Forlenget sorg gir ofte sterkt separasjonsubehag Funksjonstap eller svekket daglig fungering er viktige indikatorer på om sorgen er komplisert Faresignaler ved sorg: Funksjonstap Sosial isolasjon Er fremmed for egne reaksjoner Våkner tidlig dårlig søvn Tap av appetitt Grubler tanker som går i ring repeterer Håpløshet sterkt fremtidspessimisme Varigheten reaksjonene varer lenge Ingen eller liten variasjon i symptombildet Har tidligere hatt dårlig psykisk helse Psykologspesialist, Senter for Krisepsykologi 4

5 Hva er komplisert sorg? Komplisert sorg avspeiler at sorgprosessen har stoppet opp eller har kjørt seg fast, er kommet inn på et sidespor, eller ikke er kommet i gang To «vanlige» typer komplisert sorg: Komplisert sorg pga. sterkt separasjonsubehag Komplisert sorg pga. posttraumatiske virkninger En noe mindre alminnelig type: Utsatt eller bortskjøvet sorg Komplisert sorg: Ikke egen diagnose enda men er ulik depresjon Innebærer ofte svært intense reaksjoner Handler svært ofte om separasjonsubehag Vi ser også benekting eller manglende akseptering Hemmer daglig fungering Vanskelig å takle for omgivelsene Kan konstateres når det varer lengre enn 6 måneder noen sier 2 Krever oftest nesten alltid behandlingstiltak Omfang: I Norge: ca dødsfall i året Komplisert sorg: ca. 10% Mange utvikler i tillegg PTSD Andre psykiske problemer: angst, depresjon, sosial isolasjon Komplisert sorg Mulige konsekvenser: Høynet risiko for fysiske og mentale problemer Øket risiko for kreft, hypertensjon, hjerteproblemer og selvmordstanker Økt funksjonell forringelse (sosialt, familiært og yrkesmessig) Flere sykehusinnleggelser Negativ helseatferd (øket alkohol/rus- og røykeforbruk) Redusert livskvalitet Psykologspesialist, Senter for Krisepsykologi 5

6 Det er ikke normal sorg når: Påtrengende minner eller fantasier fra dødsfallet fortsetter å plage personen over tid Etterlatte stadig anklager seg selv for hva de kunne gjort, tenkt eller sagt, eller har unnlatt å gjøre, tenke eller si Redselen for en ny katastrofe er sterk og vedvarende Rammede ikke er i stand til å fungere i arbeid, fritid eller i sitt sosiale liv De fortsetter å gruble og tenke på dødsfallet, uten plass for andre tanker Bitterhet, sinne eller hevntanker fortsetter med uforminsket styrke Hjelp for komplisert sorg av den POSTTRAUMATISKE VARIANTEN: Traumespesifikke metoder rettet mot: Påtrengende materiale: Ubehagelige og sterke minner Unngåelsesreaksjoner Kognitiv unngåelse Atferdsunngåelse Nummenhet, mangel på følelser «Uro» i nervesystemet «hyperarousal» Ved komplisert sorg som preges av intens lengsel og savn Hva hjelper: Stimulere til sosial kontakt Ta del i hyggelige aktiviteter Hjelp til å opprettholde aktive daglige rutiner og roller Utvikle nye rutiner og ferdigheter Narrativ fortelling skape ny mening Bearbeide tapet i avgrensede tidsperioder gå nær tanker, følelser, aktiviteter i avtalte perioder Den dødes betydning fokus i terapien våge å slippe fra seg den døde Deltagelse i sorggruppe må være avgrenset Psykologspesialist, Senter for Krisepsykologi 6

7 Konfrontasjon for å skape endring i forlenget sorg: Den døde holdes «nær» i hjemmet, gjennom handlinger, ritualer og i tankene Dette krever gradvis nedbygging av nærvær: Plan for reduksjon av gravbesøk Opprydning i personlige effekter Utfordre hvorfor den døde får så stor plass i tankene Begrensning av tid som en går nær Utfordre de personlige ritualene i dagliglivet HJELP FOR KOMPLISERT SORG Utsatt eller fraværende sorg: Redusere redselen for å miste kontrollen: Ta tiden som trengs Porsjonere en ting av gangen Redefinere tap av kontroll til nødvendig uttrykk for følelser Vise hvordan kontroll kan slippes og tas opp igjen Arbeide med å tillate reaksjoner: Ta med ting emosjonell betydning (bilder, album, videofilmer) Besøke steder av symbolsk betydning Fortelle i detalj hva som skjedde Bruke ord og uttrykk som gir følelsesnærhet Hjelp til å gjøre tapet virkelig Hjemmeoppgaver hvor etterlatt skal bearbeide tapet i avgrensede tidsperioder Deltagelse i sorggruppe anbefales Hvordan hjelpe familien: Samtale er den mest verdifulle «familiekapitalen»: Fravær av samtale betyr fravær av delte håp og drømmer, av noen som er der for deg Den tause stilen og den kommuniserende stilen går dårlig sammen Noen ganger er smerten så høy at samtale ikke er mulig Funn fra en rekke undersøkelser viser at kommunikasjon mellom partnere er svært viktig for å opprettholde relasjonen Barn er avhengig av foreldre for god forståelse og emosjonell ivaretakelse Psykologspesialist, Senter for Krisepsykologi 7

8 Hvordan hjelpe familien: Bidra til åpen kommunikasjon: Gjennom samtale samkonstruerer foreldre og barn sin fortelling om tap Samtale stimulerer kognitiv elaborering og tillater ny meningskonstruksjon Samtale utvikler og opprettholder parforholdet Fremme felles forståelse og fleksibilitet innen relasjonen: Tillate ulikheter i hvordan en sørger, mestrer sorgen, ser på dødsfallet Ikke ha rigide oppfatninger om hvordan partner bør sørge Sammen lage nye familieprioriteringer Sorg i parforholdet: Det er vanlig for partnere å ha ulike reaksjoner og ulikt tempo i hvordan sorgen utvikler seg Kvinner reagerer vanligvis lengre og mer intenst enn menn de dveler mer ved sorgen bruker mer tid Kvinner vil oftere snakke om det som har hendt Det er ulikheter i forhold til ønske om og glede av sex kvinner sliter med å få gleden tilbake, menn har ofte lyst igjen tidligere Viktig med åpenhet om behov og respekt for hverandres reaksjoner kommunikasjon mellom partnerne avgjørende Umiddelbar hjelp: Det viktigste er å roe ned dempe aktivering Gjøres best ved god informasjon og varmt omsorgsklima Ikke presses til samtale Hvis barn har vært eksponert for sterke inntrykk kan oppgaver som bruker samme sansekanaler være nyttig Ved skade: viktig med hurtig smertelindring Psykologspesialist, Senter for Krisepsykologi 8

9 Umiddelbar hjelp: Gjøre det som har skjedd begripelig Hjelpe barna til å organisere det som skjedde langs en tidsakse Sikre at ikke feilforståelser får feste seg Etablere trygghet i omgivelsene Sikre kontinuitet fra omsorgspersoner Noen utfordringer: Hvordan hindre etterpåklokskap og utfordre selvbebreidelser? Hvordan hjelpe til med å fremheve konstruktive tanker og handlinger? Hvordan bygge bredde i de rammedes mestringsrepertoar? Hvordan mobilisere god støtte fra familie, venner og kolleger? Små barn: Tidlig intervensjon: Foreldrehjelp og foreldreveiledning Sikre at de blir informert for å unngå feiloppfattelser Dempe uro, redusere usikkerhet og skape trygghet Holde og gi fysisk omsorg Sikre opprettholdelse av daglige rutiner Større barn: Spre korrekt faktainformasjon Hjelpe å sette tanker på plass, få grep om situasjonen, og normalisere reaksjoner Utnytte det kollektive potensialet, bruke gruppesamlinger Få oversikt over eksponering, sikre at hendelse gis uttrykk Sikre et godt familieklima Psykologspesialist, Senter for Krisepsykologi 9

10 Hva kan foreldre gjøre: Involvere barnet i det som skjer rundt dødsfallet: forståelse for hva som skjer ved sykdom deltagelse i ritualer og minnesmarkeringer Hjelpe barna med å opprettholde relasjon til den døde: fast «mimretid»? familieritualer Kommunisere informasjon om fakta (hva som hendte) returnere til hendelsen over tid Kommunisere om følelser «emosjonscoaching», benytte elaborerende stil Opprettholde stabile rutiner og et stabilt miljø Skaffe hjelp til barnet om nødvendig Ha sensitivitet for barnets behov i relasjon til tapet Bistå barnet i meningsskaping Foreldre er ofte selv svært påvirket: Større forståelse for hvordan foreldres situasjon innvirker på barna Vanskelig for foreldre å roe barn når barnas reaksjoner er med å vekke egne reaksjoner Foreldre vil ofte ha utilstrekkelig kunnskap om hva barnet har opplevd (eksponering) og hvordan de opplever situasjonen Ulike problemmønstre: Foreldre er tilbaketrukne, ikke tilstede og lite tilgjengelige Foreldres behov for å skjerme barnet kan hindre barnas mestring Overbeskyttelse Foreldre skaper frykt gjennom sin atferd Barn skjuler reaksjon/fakta fra foreldrene Tidlig hjelp til barn: Gi råd om selvhjelpsstrategier inkludert hvordan de kan håndtere traumatiske minner, fantasier og påminnere Sikre struktur og kontinuitet i daglig liv Stimulere integrasjon blant venner: informere venner gi råd om kontakten med venner gi råd hva de kan si og hva de kan svare Hjelpe de voksne til å bearbeide det som har skjedd Arbeide for å skape en sunn familiekommunikasjon og dynamikk (åpen, ærlig og direkte kommunikasjon) Psykologspesialist, Senter for Krisepsykologi 10

11 Hva kan barn se, delta i eller informeres om? Balanse mellom informasjon som kan være viktig både kognitivt og emosjonelt og potensielt traumatiserende Eksponering avhengig av barnets alder, relasjonsnærhet og hvor viktig man vurderer dette er for barnet Forskjellen mellom det som er terapeutisk og det som kan være traumatisk, bestemmes ofte av grad av planlegging og forberedelse Oppgaver for barnas foresatte: (kanskje støttet av kriseteam?) Sikre at barna involveres i det som skjer etter en hendelse Kommunisere informasjon om fakta (hva som hendte, årsaker) følge opp med ny informasjon når den foreligger Opprettholde stabile rutiner og et stabilt miljø Skaffe hjelp til barnet om nødvendig Ha følsomhet for barnets behov i forhold til hendelsen Bistå barnet i meningsskaping hjelp til å forstå Etter dødsfall: hjelpe barna med å beholde (endre) relasjon til den døde: fast «mimretid» familieritualer Psykososial oppfølging Hvordan sikre god oppfølging: At noen har en plan som sikrer oppfølging på kort og lang sikt (kriseteam, kommune, helsevesen??) At planen er konkret og tidfestet At planen innebærer et klart definerer ansvar (hvem gjør hva, når) At planen er fleksibel og tilpasses den eller de som er rammet At ledere på ulike nivåer er bevisst sitt kriselederskap Psykologspesialist, Senter for Krisepsykologi 11

12 God hjelp hva du kan gjøre: Sikre at systemer og rutiner er på plass Hjelpens omsorgskvaliteter sikrer at sekundære traumer unngås Sikre at oppfølging dekker både umiddelbar, kortsiktig og langsiktig oppfølging Hjelpen strekker seg aktivt ut mot de som rammes Psykososial krisehjelp suppleres med traume- og sorgspesifikk hjelp når det er nødvendig Et familie- og nettverksperspektiv bør ligge til grunn for hjelpen God hjelp hva du kan gjøre: Sett deg inn i hvilke reaksjoner som er vanlige, slik at du kan være til best mulig hjelp Ta aktivt kontakt. Våg å strekke deg ut. Godta avvisning, men ta kontakt på ny Du kan yte praktisk hjelp, men ikke ta over for mye. Det kan gi tap av kontroll og mer hjelpeløshet Ha tålmodighet og gi tid til å lytte. God hjelp viktig å vite: Det går mye lengre tid før person er «kommet over» det enn du tror. Ingen fare med å bringe hendelsen på banen etter lang tid. Det tar tid å gjenvinne full arbeidskapasitet. Senk kravene til prestasjoner. Påminnere kan medføre sterke reaksjoner vis at du forstår Etter en dødsfall er en ekstra sårbar, og gjerne også irritabel. Dette krever mer tålmodighet fra arbeidskolleger, og evne til å tilgi selv når en kjenner seg urettmessig kritisert. Dersom du ser at intense reaksjoner fortsetter, så anbefal person å søke hjelp. Psykologspesialist, Senter for Krisepsykologi 12

13 Til slutt: Litt om sorg etter selvmord Selvmord en definisjon: I vår tid, i den vestlige verden, er selvmord en bevisst, selvpåført, tilintetgjørende handling som best kan forstås som en komplisert krisetilstand hos et individ med udekkete sentrale psykologiske behov. Individet definerer krisesituasjonen på en slik måte at selvmord sees på som den beste løsningen. Schneidman Selvmord Hyppighet i Norge: i året??? (598 i i 2012) Vi antar at mørketall finnes Økning blant unge Flest menn ca. 3 : 1 Hvordan: Forgiftning: menn: ca. 20 % kvinner: ca. 40 % Hengning: menn: ca. 30 % kvinner: ca. 25 % Drukning: menn: ca. 5 % kvinner: ca. 20 % Skyting: menn: ca. 35 % kvinner: ca. 3-5 % Annet: menn: ca. 10 % kvinner: ca. 10 % Psykologspesialist, Senter for Krisepsykologi 13

14 Litt om selvmord: Ulike måter å forstå selvmord på: Sykdomsmodellen: Alvorlig depresjon, schizofreni, manisk depressiv Personlighetsforstyrrelser Rus Samspillsmodellen: En reaksjon på problemer mellom individ og omgivelser Har utviklet seg over tid Kan handle om konflikter Sårbarhet stress forståelse: Selvmord kan være en logisk konsekvens av en livskrise En konsekvens av mange belastninger Situasjonen oppleves som håpløs Selvmord Ulike perspektiver: Et desperat forsøk på å komme ut av en uløselig konflikt Uutholdelig psykisk smerte Hjelpeløshet og håpløshet Drivkraften kan være langvarig frustrasjon over ikke tilfredsstillelse av grunnleggende psykologiske behov Selvmordhandlinger er vanligvis forbundet med ambivalens Alle selvmord handler i en viss grad om flukt Selvmord Hva kompliserer sorgen: Det uventede Det uforståelige hvorfor??? Det «grusomme» Det tabubelagte Psykologspesialist, Senter for Krisepsykologi 14

15 Etter selvmordet Vanlige reaksjoner hos etterlatte: Selvbebreidelser og skyldfølelse Sinne og raseri mot avdøde noe som igjen kan gi enda større skyldfølelse Skamfølelse «Ingen må få vite det!» Søker etter en forklaring: «Det MÅ jo være en grunn!» Familier etter selvmord Hva trenger de: Klargjøring av hendelsesforløp for å redusere misoppfattelser og misforståelser (spesielt for barn og unge) Gjennomgåelse av det som hendte: - tanker, inntrykk og reaksjoner Sikre kognitiv klarhet og forståelse Få egne reaksjoner normalisert Hjelp til å danne en sammenhengende fortelling Unngå en tabubelagt virkelighet Hva sier vi til barn om selvmordet: Vi må snakke sant: Hva skjedde ærlige svar tilpasset barnets alder Fantasier kan gjøre det verre over tid Når det skjedde Kort om hvordan det skjedde Vi må ikke gi alle detaljene, men svare på de spørsmålene barn har Vi må forsøke å hjelpe dem å forstå Tankesykdommer, forstyrrelser Tilrettelegg ut fra barnets alder Psykologspesialist, Senter for Krisepsykologi 15

16 Familier etter selvmord Hva trenger de: Råd om selvhjelpstrategier inkludert hvordan de kan håndtere traumatiske minner, fantasier og påminnere At det sikres, stabilitet og kontinuitet i hverdagslivet Støtte til å gjenoppta vanlig sosialt liv og andre aktiviteter: Hvordan samspille med nettverket? Råd om kontakten med venner og øvrig familie Skyld etter selvmordet Noen terapeutiske strategier: Den innbilte skyldfølelsen: Forklare at skyldfølelse er en normal reaksjon At skyldfølelse kan forsterkes ved at det oftest ikke finnes noe klart svar på hvorfor dette skjedde Bruke kognitive metoder Stimulere til å tenke sterke positive tanker Bruke tankestopping Gradvis redefinering og omforming Det kan være viktig å se på hvilken funksjon reaksjonene har Bearbeide gjennom samtaler: Ansvar et viktig tema å diskutere Bearbeide reaksjoner Å skape mening over tid Vektlegge endringer: Å fokusere og ta vare på de forandringene som oppleves for eksempel i form av: Økt modenhet, vekst & styrke At du setter større pris på dine nærmeste Økt empati og omsorg for andre men også mindre toleranse for bagateller At du legger større vekt på å forstå og hjelpe andre Større takknemlighet for livet At du setter større pris på små ting i hverdagen At du skiller det viktige ut fra det som er mindre viktig Psykologspesialist, Senter for Krisepsykologi 16