Kriseteamskulen fordjupingsdag 5 Januar 2014

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kriseteamskulen fordjupingsdag 5 Januar 2014"

Transkript

1 Fordypningsdag for Kriseteamskolen: Om sorg fra teori og praksis Bergen 5. desember Sogndal 9. desember Sandnes 16. desember 2013 Arrangert av RVTS Vest Materialet er utarbeidet av Atle Dyregrov og Jakob Inge Kristoffersen Sorg er i utgangspunktet: Noe som hører livet til Å miste en kjær person vil nesten alltid medføre naturlig savn og lengsel Å miste et barn vil for alltid kaste noen skygger inn i resten av livet Å miste en kjær person handler ikke å komme over det men å lære seg å leve med det Ingen ønsker å dyrke sorgen Naturlig savn skal ikke tas bort med terapi Mange sliter unødig og kan ha utbytte av rådgivning og å lære metoder som gjør hverdagen bedre Hva vi i dag vet om sorg: Faseteorier blir ikke understøttet av nyere forskning og sees heller ikke i klinikken Sorgprosesser har ikke en fast start og en endelig avslutning Det finnes ikke en standard måte å sørge på og sorgreaksjoner er heller ikke ensartet De etterlatte må ikke løsrive seg fra den avdøde men etablere en ny relasjon til vedkommende Alle går ikke gjennom en sorgreaksjon For de fleste handler det om å lære seg å leve med tapet og gå videre i livet, heller enn å «komme over det» Psykologspesialist, Senter for Krisepsykologi 1

2 SORG hva mer vet vi: Finnes ikke en riktig måte å sørge på Savn og lengsel er naturlige fenomen ved død og de kan vare lenge over år Ettersom tiden går vil de fleste finne en balanse mellom å være fjern eller nær savnet Sorg kan gi seg svært forskjellige uttrykk Om det utvikler seg kompliserte sorgreaksjoner, krever dette profesjonell oppfølging SORG Et helhetlig perspektiv: Hovedmål i sorgarbeidet: Finne måter å videreføre forholde til avdøde på Finne måter å leve videre på Nyere tilnærminger til sorg: Innholdet og reaksjonene i sorgarbeidet er viktige Den dynamiske prosessen er like viktig Mindre fasetenking mer oppgaveorientert Man veksler mellom ulike oppgaver/ulike fokus Ulikt tempo på de ulike delprosessene Noe finner sin løsning noe forblir uløst ut livet VANLIG SORG: Kan være svært fysisk : Tretthet, dårlig søvn, manglende appetitt Manglende energi Stadig uro Hodet fungerer ikke: Konsentrasjon og hukommelse er temporært svekket Sorg okkuperer oppmerksomheten Nedstemt deprimert: gir lite overskudd Nye og «gamle» følelser eller reaksjoner kan komme eller gjenoppstå på et hvilket som helst tidspunkt i sorgprosessen Psykologspesialist, Senter for Krisepsykologi 2

3 Død og tap Umiddelbare reaksjoner: Uvirkelighet vil ikke tro det Noen ganger sterke umiddelbare emosjonelle reaksjoner gråt og fortvilelse Benekting Andre ganger fravær av følelser Endret tidsopplevelse Automatisert atferd går på «auto-pilot» Sterke kroppslige reaksjoner Savn smerte lengsel Tristhet depresjon Sorg over tid Vanlige sorgreaksjoner: Sterke minner gjenopplevelser gode og dårlige Selvbebreidelser skyldfølelse Engstelse angst øket sårbarhet Søvnforstyrrelser Hukommelses- og konsentrasjonsvansker Frustrasjon: irritasjon og sinne Kroppslige plager «Begrepsavklaring» Krise - traume - tap - sorg: Kritisk hendelse Død Individuell tolkning Tap Traume Mestring Sorg (en lang prosess) - Bearbeiding + PTSD Livet går videre Komplisert sorgreaksjon Livet går videre (eller PTSD) Psykologspesialist, Senter for Krisepsykologi 3

4 Reaksjoner ved brå død: Dødsfallet har to komponenter: EN KRITISK HENDELSE: Gir akutte stressreaksjoner Er et potensiale for traumatisering TAP DØD: sorg og sorgarbeid ØKER MULIGHETENE FOR KOMPLISERTE SORGREAKSJONER KOMPLISERT VERSUS NORMAL SORG: Vanskelig å trekke grenser i starten stor likhet Intensitet og varighet av reaksjoner avgjør Etter normal sorg er de fleste i stand til å gå videre i livet, mistro synker og tapet tas inn som en realitet (aksepteres) Plutselige dødsfall gir ofte blanding av PTSD og sorg Forlenget sorg gir ofte sterkt separasjonsubehag Funksjonstap eller svekket daglig fungering er viktige indikatorer på om sorgen er komplisert Faresignaler ved sorg: Funksjonstap Sosial isolasjon Er fremmed for egne reaksjoner Våkner tidlig dårlig søvn Tap av appetitt Grubler tanker som går i ring repeterer Håpløshet sterkt fremtidspessimisme Varigheten reaksjonene varer lenge Ingen eller liten variasjon i symptombildet Har tidligere hatt dårlig psykisk helse Psykologspesialist, Senter for Krisepsykologi 4

5 Hva er komplisert sorg? Komplisert sorg avspeiler at sorgprosessen har stoppet opp eller har kjørt seg fast, er kommet inn på et sidespor, eller ikke er kommet i gang To «vanlige» typer komplisert sorg: Komplisert sorg pga. sterkt separasjonsubehag Komplisert sorg pga. posttraumatiske virkninger En noe mindre alminnelig type: Utsatt eller bortskjøvet sorg Komplisert sorg: Ikke egen diagnose enda men er ulik depresjon Innebærer ofte svært intense reaksjoner Handler svært ofte om separasjonsubehag Vi ser også benekting eller manglende akseptering Hemmer daglig fungering Vanskelig å takle for omgivelsene Kan konstateres når det varer lengre enn 6 måneder noen sier 2 Krever oftest nesten alltid behandlingstiltak Omfang: I Norge: ca dødsfall i året Komplisert sorg: ca. 10% Mange utvikler i tillegg PTSD Andre psykiske problemer: angst, depresjon, sosial isolasjon Komplisert sorg Mulige konsekvenser: Høynet risiko for fysiske og mentale problemer Øket risiko for kreft, hypertensjon, hjerteproblemer og selvmordstanker Økt funksjonell forringelse (sosialt, familiært og yrkesmessig) Flere sykehusinnleggelser Negativ helseatferd (øket alkohol/rus- og røykeforbruk) Redusert livskvalitet Psykologspesialist, Senter for Krisepsykologi 5

6 Det er ikke normal sorg når: Påtrengende minner eller fantasier fra dødsfallet fortsetter å plage personen over tid Etterlatte stadig anklager seg selv for hva de kunne gjort, tenkt eller sagt, eller har unnlatt å gjøre, tenke eller si Redselen for en ny katastrofe er sterk og vedvarende Rammede ikke er i stand til å fungere i arbeid, fritid eller i sitt sosiale liv De fortsetter å gruble og tenke på dødsfallet, uten plass for andre tanker Bitterhet, sinne eller hevntanker fortsetter med uforminsket styrke Hjelp for komplisert sorg av den POSTTRAUMATISKE VARIANTEN: Traumespesifikke metoder rettet mot: Påtrengende materiale: Ubehagelige og sterke minner Unngåelsesreaksjoner Kognitiv unngåelse Atferdsunngåelse Nummenhet, mangel på følelser «Uro» i nervesystemet «hyperarousal» Ved komplisert sorg som preges av intens lengsel og savn Hva hjelper: Stimulere til sosial kontakt Ta del i hyggelige aktiviteter Hjelp til å opprettholde aktive daglige rutiner og roller Utvikle nye rutiner og ferdigheter Narrativ fortelling skape ny mening Bearbeide tapet i avgrensede tidsperioder gå nær tanker, følelser, aktiviteter i avtalte perioder Den dødes betydning fokus i terapien våge å slippe fra seg den døde Deltagelse i sorggruppe må være avgrenset Psykologspesialist, Senter for Krisepsykologi 6

7 Konfrontasjon for å skape endring i forlenget sorg: Den døde holdes «nær» i hjemmet, gjennom handlinger, ritualer og i tankene Dette krever gradvis nedbygging av nærvær: Plan for reduksjon av gravbesøk Opprydning i personlige effekter Utfordre hvorfor den døde får så stor plass i tankene Begrensning av tid som en går nær Utfordre de personlige ritualene i dagliglivet HJELP FOR KOMPLISERT SORG Utsatt eller fraværende sorg: Redusere redselen for å miste kontrollen: Ta tiden som trengs Porsjonere en ting av gangen Redefinere tap av kontroll til nødvendig uttrykk for følelser Vise hvordan kontroll kan slippes og tas opp igjen Arbeide med å tillate reaksjoner: Ta med ting emosjonell betydning (bilder, album, videofilmer) Besøke steder av symbolsk betydning Fortelle i detalj hva som skjedde Bruke ord og uttrykk som gir følelsesnærhet Hjelp til å gjøre tapet virkelig Hjemmeoppgaver hvor etterlatt skal bearbeide tapet i avgrensede tidsperioder Deltagelse i sorggruppe anbefales Hvordan hjelpe familien: Samtale er den mest verdifulle «familiekapitalen»: Fravær av samtale betyr fravær av delte håp og drømmer, av noen som er der for deg Den tause stilen og den kommuniserende stilen går dårlig sammen Noen ganger er smerten så høy at samtale ikke er mulig Funn fra en rekke undersøkelser viser at kommunikasjon mellom partnere er svært viktig for å opprettholde relasjonen Barn er avhengig av foreldre for god forståelse og emosjonell ivaretakelse Psykologspesialist, Senter for Krisepsykologi 7

8 Hvordan hjelpe familien: Bidra til åpen kommunikasjon: Gjennom samtale samkonstruerer foreldre og barn sin fortelling om tap Samtale stimulerer kognitiv elaborering og tillater ny meningskonstruksjon Samtale utvikler og opprettholder parforholdet Fremme felles forståelse og fleksibilitet innen relasjonen: Tillate ulikheter i hvordan en sørger, mestrer sorgen, ser på dødsfallet Ikke ha rigide oppfatninger om hvordan partner bør sørge Sammen lage nye familieprioriteringer Sorg i parforholdet: Det er vanlig for partnere å ha ulike reaksjoner og ulikt tempo i hvordan sorgen utvikler seg Kvinner reagerer vanligvis lengre og mer intenst enn menn de dveler mer ved sorgen bruker mer tid Kvinner vil oftere snakke om det som har hendt Det er ulikheter i forhold til ønske om og glede av sex kvinner sliter med å få gleden tilbake, menn har ofte lyst igjen tidligere Viktig med åpenhet om behov og respekt for hverandres reaksjoner kommunikasjon mellom partnerne avgjørende Umiddelbar hjelp: Det viktigste er å roe ned dempe aktivering Gjøres best ved god informasjon og varmt omsorgsklima Ikke presses til samtale Hvis barn har vært eksponert for sterke inntrykk kan oppgaver som bruker samme sansekanaler være nyttig Ved skade: viktig med hurtig smertelindring Psykologspesialist, Senter for Krisepsykologi 8

9 Umiddelbar hjelp: Gjøre det som har skjedd begripelig Hjelpe barna til å organisere det som skjedde langs en tidsakse Sikre at ikke feilforståelser får feste seg Etablere trygghet i omgivelsene Sikre kontinuitet fra omsorgspersoner Noen utfordringer: Hvordan hindre etterpåklokskap og utfordre selvbebreidelser? Hvordan hjelpe til med å fremheve konstruktive tanker og handlinger? Hvordan bygge bredde i de rammedes mestringsrepertoar? Hvordan mobilisere god støtte fra familie, venner og kolleger? Små barn: Tidlig intervensjon: Foreldrehjelp og foreldreveiledning Sikre at de blir informert for å unngå feiloppfattelser Dempe uro, redusere usikkerhet og skape trygghet Holde og gi fysisk omsorg Sikre opprettholdelse av daglige rutiner Større barn: Spre korrekt faktainformasjon Hjelpe å sette tanker på plass, få grep om situasjonen, og normalisere reaksjoner Utnytte det kollektive potensialet, bruke gruppesamlinger Få oversikt over eksponering, sikre at hendelse gis uttrykk Sikre et godt familieklima Psykologspesialist, Senter for Krisepsykologi 9

10 Hva kan foreldre gjøre: Involvere barnet i det som skjer rundt dødsfallet: forståelse for hva som skjer ved sykdom deltagelse i ritualer og minnesmarkeringer Hjelpe barna med å opprettholde relasjon til den døde: fast «mimretid»? familieritualer Kommunisere informasjon om fakta (hva som hendte) returnere til hendelsen over tid Kommunisere om følelser «emosjonscoaching», benytte elaborerende stil Opprettholde stabile rutiner og et stabilt miljø Skaffe hjelp til barnet om nødvendig Ha sensitivitet for barnets behov i relasjon til tapet Bistå barnet i meningsskaping Foreldre er ofte selv svært påvirket: Større forståelse for hvordan foreldres situasjon innvirker på barna Vanskelig for foreldre å roe barn når barnas reaksjoner er med å vekke egne reaksjoner Foreldre vil ofte ha utilstrekkelig kunnskap om hva barnet har opplevd (eksponering) og hvordan de opplever situasjonen Ulike problemmønstre: Foreldre er tilbaketrukne, ikke tilstede og lite tilgjengelige Foreldres behov for å skjerme barnet kan hindre barnas mestring Overbeskyttelse Foreldre skaper frykt gjennom sin atferd Barn skjuler reaksjon/fakta fra foreldrene Tidlig hjelp til barn: Gi råd om selvhjelpsstrategier inkludert hvordan de kan håndtere traumatiske minner, fantasier og påminnere Sikre struktur og kontinuitet i daglig liv Stimulere integrasjon blant venner: informere venner gi råd om kontakten med venner gi råd hva de kan si og hva de kan svare Hjelpe de voksne til å bearbeide det som har skjedd Arbeide for å skape en sunn familiekommunikasjon og dynamikk (åpen, ærlig og direkte kommunikasjon) Psykologspesialist, Senter for Krisepsykologi 10

11 Hva kan barn se, delta i eller informeres om? Balanse mellom informasjon som kan være viktig både kognitivt og emosjonelt og potensielt traumatiserende Eksponering avhengig av barnets alder, relasjonsnærhet og hvor viktig man vurderer dette er for barnet Forskjellen mellom det som er terapeutisk og det som kan være traumatisk, bestemmes ofte av grad av planlegging og forberedelse Oppgaver for barnas foresatte: (kanskje støttet av kriseteam?) Sikre at barna involveres i det som skjer etter en hendelse Kommunisere informasjon om fakta (hva som hendte, årsaker) følge opp med ny informasjon når den foreligger Opprettholde stabile rutiner og et stabilt miljø Skaffe hjelp til barnet om nødvendig Ha følsomhet for barnets behov i forhold til hendelsen Bistå barnet i meningsskaping hjelp til å forstå Etter dødsfall: hjelpe barna med å beholde (endre) relasjon til den døde: fast «mimretid» familieritualer Psykososial oppfølging Hvordan sikre god oppfølging: At noen har en plan som sikrer oppfølging på kort og lang sikt (kriseteam, kommune, helsevesen??) At planen er konkret og tidfestet At planen innebærer et klart definerer ansvar (hvem gjør hva, når) At planen er fleksibel og tilpasses den eller de som er rammet At ledere på ulike nivåer er bevisst sitt kriselederskap Psykologspesialist, Senter for Krisepsykologi 11

12 God hjelp hva du kan gjøre: Sikre at systemer og rutiner er på plass Hjelpens omsorgskvaliteter sikrer at sekundære traumer unngås Sikre at oppfølging dekker både umiddelbar, kortsiktig og langsiktig oppfølging Hjelpen strekker seg aktivt ut mot de som rammes Psykososial krisehjelp suppleres med traume- og sorgspesifikk hjelp når det er nødvendig Et familie- og nettverksperspektiv bør ligge til grunn for hjelpen God hjelp hva du kan gjøre: Sett deg inn i hvilke reaksjoner som er vanlige, slik at du kan være til best mulig hjelp Ta aktivt kontakt. Våg å strekke deg ut. Godta avvisning, men ta kontakt på ny Du kan yte praktisk hjelp, men ikke ta over for mye. Det kan gi tap av kontroll og mer hjelpeløshet Ha tålmodighet og gi tid til å lytte. God hjelp viktig å vite: Det går mye lengre tid før person er «kommet over» det enn du tror. Ingen fare med å bringe hendelsen på banen etter lang tid. Det tar tid å gjenvinne full arbeidskapasitet. Senk kravene til prestasjoner. Påminnere kan medføre sterke reaksjoner vis at du forstår Etter en dødsfall er en ekstra sårbar, og gjerne også irritabel. Dette krever mer tålmodighet fra arbeidskolleger, og evne til å tilgi selv når en kjenner seg urettmessig kritisert. Dersom du ser at intense reaksjoner fortsetter, så anbefal person å søke hjelp. Psykologspesialist, Senter for Krisepsykologi 12

13 Til slutt: Litt om sorg etter selvmord Selvmord en definisjon: I vår tid, i den vestlige verden, er selvmord en bevisst, selvpåført, tilintetgjørende handling som best kan forstås som en komplisert krisetilstand hos et individ med udekkete sentrale psykologiske behov. Individet definerer krisesituasjonen på en slik måte at selvmord sees på som den beste løsningen. Schneidman Selvmord Hyppighet i Norge: i året??? (598 i i 2012) Vi antar at mørketall finnes Økning blant unge Flest menn ca. 3 : 1 Hvordan: Forgiftning: menn: ca. 20 % kvinner: ca. 40 % Hengning: menn: ca. 30 % kvinner: ca. 25 % Drukning: menn: ca. 5 % kvinner: ca. 20 % Skyting: menn: ca. 35 % kvinner: ca. 3-5 % Annet: menn: ca. 10 % kvinner: ca. 10 % Psykologspesialist, Senter for Krisepsykologi 13

14 Litt om selvmord: Ulike måter å forstå selvmord på: Sykdomsmodellen: Alvorlig depresjon, schizofreni, manisk depressiv Personlighetsforstyrrelser Rus Samspillsmodellen: En reaksjon på problemer mellom individ og omgivelser Har utviklet seg over tid Kan handle om konflikter Sårbarhet stress forståelse: Selvmord kan være en logisk konsekvens av en livskrise En konsekvens av mange belastninger Situasjonen oppleves som håpløs Selvmord Ulike perspektiver: Et desperat forsøk på å komme ut av en uløselig konflikt Uutholdelig psykisk smerte Hjelpeløshet og håpløshet Drivkraften kan være langvarig frustrasjon over ikke tilfredsstillelse av grunnleggende psykologiske behov Selvmordhandlinger er vanligvis forbundet med ambivalens Alle selvmord handler i en viss grad om flukt Selvmord Hva kompliserer sorgen: Det uventede Det uforståelige hvorfor??? Det «grusomme» Det tabubelagte Psykologspesialist, Senter for Krisepsykologi 14

15 Etter selvmordet Vanlige reaksjoner hos etterlatte: Selvbebreidelser og skyldfølelse Sinne og raseri mot avdøde noe som igjen kan gi enda større skyldfølelse Skamfølelse «Ingen må få vite det!» Søker etter en forklaring: «Det MÅ jo være en grunn!» Familier etter selvmord Hva trenger de: Klargjøring av hendelsesforløp for å redusere misoppfattelser og misforståelser (spesielt for barn og unge) Gjennomgåelse av det som hendte: - tanker, inntrykk og reaksjoner Sikre kognitiv klarhet og forståelse Få egne reaksjoner normalisert Hjelp til å danne en sammenhengende fortelling Unngå en tabubelagt virkelighet Hva sier vi til barn om selvmordet: Vi må snakke sant: Hva skjedde ærlige svar tilpasset barnets alder Fantasier kan gjøre det verre over tid Når det skjedde Kort om hvordan det skjedde Vi må ikke gi alle detaljene, men svare på de spørsmålene barn har Vi må forsøke å hjelpe dem å forstå Tankesykdommer, forstyrrelser Tilrettelegg ut fra barnets alder Psykologspesialist, Senter for Krisepsykologi 15

16 Familier etter selvmord Hva trenger de: Råd om selvhjelpstrategier inkludert hvordan de kan håndtere traumatiske minner, fantasier og påminnere At det sikres, stabilitet og kontinuitet i hverdagslivet Støtte til å gjenoppta vanlig sosialt liv og andre aktiviteter: Hvordan samspille med nettverket? Råd om kontakten med venner og øvrig familie Skyld etter selvmordet Noen terapeutiske strategier: Den innbilte skyldfølelsen: Forklare at skyldfølelse er en normal reaksjon At skyldfølelse kan forsterkes ved at det oftest ikke finnes noe klart svar på hvorfor dette skjedde Bruke kognitive metoder Stimulere til å tenke sterke positive tanker Bruke tankestopping Gradvis redefinering og omforming Det kan være viktig å se på hvilken funksjon reaksjonene har Bearbeide gjennom samtaler: Ansvar et viktig tema å diskutere Bearbeide reaksjoner Å skape mening over tid Vektlegge endringer: Å fokusere og ta vare på de forandringene som oppleves for eksempel i form av: Økt modenhet, vekst & styrke At du setter større pris på dine nærmeste Økt empati og omsorg for andre men også mindre toleranse for bagateller At du legger større vekt på å forstå og hjelpe andre Større takknemlighet for livet At du setter større pris på små ting i hverdagen At du skiller det viktige ut fra det som er mindre viktig Psykologspesialist, Senter for Krisepsykologi 16

SORG. Psykolog, dr. philos Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen E-post: atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.

SORG. Psykolog, dr. philos Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen E-post: atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser. SORG Psykolog, dr. philos Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen E-post: atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no Det er ikke tillatt å reprodusere materialet. Sorgsenteret - et forskningsprosjekt

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Kap. 1 Innledning... 19

Kap. 1 Innledning... 19 Innhold Kap. 1 Innledning... 19 Hva handler boken om?... 19 Nære etterlatte... 20 Sosiale nettverk... 20 Sosial nettverksstøtte... 21 Traumatiske dødsfall... 21 Psykososiale vansker... 21 Bokens grunnlag

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak 1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder

Detaljer

Reaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer

Reaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer Reaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Dagsplan Vanlige

Detaljer

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

Informasjon til deg som har vært utsatt for eller er rammet av en alvorlig hendelse

Informasjon til deg som har vært utsatt for eller er rammet av en alvorlig hendelse KRISETEAM Informasjon til deg som har vært utsatt for eller er rammet av en alvorlig hendelse Alvorlige hendelser kan være slikt som Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan

Detaljer

Sorg og Tap. HMS- dagen 2014. Marianne Lütcherath 21.1.2014

Sorg og Tap. HMS- dagen 2014. Marianne Lütcherath 21.1.2014 Sorg og Tap HMS- dagen 2014 Marianne Lütcherath 21.1.2014 Hva er tap? Mor eller far som dør? Ektefellen som dør? Hva med å miste kjæledeggen? Jobben? Hjemmet sid? Bilen? Friheten? Studieplassen? Førerkortet?

Detaljer

SORG OG SYKDOM - HÅP. Kildehuset Gruppeanalytiker Oddveig Hellebust

SORG OG SYKDOM - HÅP. Kildehuset Gruppeanalytiker Oddveig Hellebust SORG OG SYKDOM - HÅP Kildehuset 20.01.2017 Gruppeanalytiker Oddveig Hellebust 1 HVA ER SORG? Sorg er et begrep, men sorgen bærer den enkeltes historie med seg Sorg oppleves individuelt Sorg kan forstås

Detaljer

PÅRØRENDEHÅNDTERING OG FORMIDLING AV DØDSBUDSKAP

PÅRØRENDEHÅNDTERING OG FORMIDLING AV DØDSBUDSKAP PÅRØRENDEHÅNDTERING OG FORMIDLING AV DØDSBUDSKAP Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Leder, Senter for Krisepsykologi, Fortunen 7, 5013 Bergen. atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no Materialet

Detaljer

Å leve med traumet som en del av livet

Å leve med traumet som en del av livet Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover

Detaljer

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

MÅ DET EN DIAGNOSE TIL FOR AT VI TAR SORG PÅ ALVOR?

MÅ DET EN DIAGNOSE TIL FOR AT VI TAR SORG PÅ ALVOR? MÅ DET EN DIAGNOSE TIL FOR AT VI TAR SORG PÅ ALVOR? Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Faglig leder, Senter for Krisepsykologi Fortunen 7, 5013 Bergen atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no

Detaljer

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH)

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) «Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) Noen råd om hvordan forebygge og dempe langvarige reaksjoner» Refleksjoner og dialog v Lars Weisæth og Venke A. Johansen POTENSIELT TRAUMATISERENDE HENDELSER

Detaljer

Kapittel 1 Hva er et traume?...13 Referanser...17

Kapittel 1 Hva er et traume?...13 Referanser...17 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Hva er et traume?....................................13 Referanser.........................................17 Kapittel 2 Barns reaksjoner under og etter traumatiske hendelser...18

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE?

BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE? BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE? Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi, Fabrikkgaten 5, 5059 Bergen, atle@krisepsyk.no

Detaljer

Pasientforløp. Å leve med livstruende sykdom

Pasientforløp. Å leve med livstruende sykdom Ambulant rehabiliteringsteam Pasientforløp Å leve med livstruende sykdom Kreftsykepleier Kristin Bergum 7.10.2009 Å LEVE MED LIVSTRUENDE SYKDOM: Perspektiver: behandling - rehabilitering - lindring Spesialister

Detaljer

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord Kai Krogh,

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

Hør min røst Å møte barn i sorg. Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB)

Hør min røst Å møte barn i sorg. Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB) Hør min røst Å møte barn i sorg Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB) 21. November 2013 Presentasjon Litt om LUB og vårt arbeid Perspektiv på sorg og barns sorg Reaksjoner

Detaljer

Miljøarbeid i bofellesskap

Miljøarbeid i bofellesskap Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov

Detaljer

Offer eller kriger i eget liv

Offer eller kriger i eget liv Offer eller kriger i eget liv Det nytter ikke å sitte på et tak og gaule Psykolog, Elin Mæhle Senter for Krisepsykologi, Bergen www.krisepsyk.no www.kriser.no Det er ikke tillatt å reprodusere materialet.

Detaljer

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon Mestring og forebygging av depresjon Aktivitet og depresjon Depresjon og aktivitet Depresjon er selvforsterkende: Mangel på krefter: alt er et ork Man blir passiv Trekker seg tilbake fra sosial omgang

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Hvordan tror du jeg har hatt det? Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis

Detaljer

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi Dere som overlevde Sleipnerulykken ble utsatt for sterke inntrykk og påkjenninger.

Detaljer

-Til foreldre- Når barn er pårørende

-Til foreldre- Når barn er pårørende -Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Tromsø, Bente Ødegård

Tromsø, Bente Ødegård Tromsø, 03.05.2017. Bente Ødegård 15-20 % av barn mellom 3-18 år har nedsatt funksjon pga symptomer på psykiske lidelser (dvs. psykiske vansker) 7-8 % av barn mellom 3-18 år har en psykisk lidelse som

Detaljer

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PERSONELL SOM VAR I INNSATS ETTER 22/7. Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PERSONELL SOM VAR I INNSATS ETTER 22/7. Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PERSONELL SOM VAR I INNSATS ETTER 22/7 Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi Mange av dere som har vært engasjert som innsats- og hjelpemannskaper ved

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Jeg trives godt. Det er et svært vik8g arbeid jeg er en del av. De:e er tydelig nødvendig om vi skal lykkes med å få med alle i samfunnet og gi hver enkelt en mulighet 8l

Detaljer

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Sorg hos barn. Christina Askvig Vetland, Rebecca Solheim, Kristin Bjerkestrand, Jasmin Jabri og Despina Iris Antonakis.

Sorg hos barn. Christina Askvig Vetland, Rebecca Solheim, Kristin Bjerkestrand, Jasmin Jabri og Despina Iris Antonakis. Sorg hos barn Laget av FLU10-C6: Christina Askvig Vetland, Rebecca Solheim, Kristin Bjerkestrand, Jasmin Jabri og Despina Iris Antonakis Kontaktperson: Jasmin Jabri Epost: s172442@stud.hioa.no Innhold

Detaljer

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Kontaktpersoner for deltakelse i sorg- og krisearbeid Nødtelefon ved ulykker: 113 Øyeblikkelig hjelp på dagtid: 415 76 543 Kåfjord prestekontor: 777 18 114

Detaljer

Spesielle dødsfall Foreldres død

Spesielle dødsfall Foreldres død Spesielle dødsfall Noen dødsfall kan ramme barn hardere enn andre, vi skal se på hvilke reaksjoner som er vanlig for barn i disse situasjonene og hvilke konsekvenser ulike dødsfall kan få for barnet ut

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG Fagdag 16.10.2017 Sigmund Nakkim - sykehusprest (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG KOMMUNIKASJON mye mer enn samtale SAMTALEN: - Symptomlindring.. - Ivareta verdighet.. - Etisk forsvarlighet.. MMM 1 Av personalets

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

Omsorg ved livets slutt

Omsorg ved livets slutt Omsorg ved livets slutt - barn som pårørende av alvorlig syke og døende v/generalsekretær Randi Talseth, Voksne for Barn Gardermoen, 28.10.16 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell

Detaljer

Vi er hverandres hverdag, også når det røyner på. Overlege/psykiater Karin Wang Holmen

Vi er hverandres hverdag, også når det røyner på. Overlege/psykiater Karin Wang Holmen Vi er hverandres hverdag, også når det røyner på Overlege/psykiater Karin Wang Holmen Oversikt Presentasjon Kreftens psykologi Hva gjør sykdom med vårt samliv? Samlivets faser Takle utfordringer Endring

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med integrering. Folk er så søte og jeg blir så glad i dem. Jeg føler jeg får det til og vi har et godt miljø

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

KRIG ER EN KATASTROFE FOR BARN ULLEVÅLSEMINARET 16.11. 2011 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen KATASTROFEN SVIKET TAPET TRAUMET SVIKET BARN OPPLEVER SEG SOM SVEKET FORDI VOKSENVERDENEN

Detaljer

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014 Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som

Detaljer

Perspektiver på sorg. Hva er sorg? Av Oddbjørn Sandvik, psykolog og Trine G. Kalstad fagsjef i Landsforeningen uventet barnedød 2005

Perspektiver på sorg. Hva er sorg? Av Oddbjørn Sandvik, psykolog og Trine G. Kalstad fagsjef i Landsforeningen uventet barnedød 2005 Perspektiver på sorg Av Oddbjørn Sandvik, psykolog og Trine G. Kalstad fagsjef i Landsforeningen uventet barnedød 2005 Hele livet utsettes vi for små og store tap. Det er naturlig og viktig å reagere når

Detaljer

Samlingen vil fokusere på

Samlingen vil fokusere på Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord Kai Krogh,

Detaljer

Hva gjør sorgen med oss over tid?

Hva gjør sorgen med oss over tid? Hva gjør sorgen med oss over tid? Dr.philos. Henning Herrestad, Fungerende leder RVTS Øst. Styreleder LEVE. Tegninger ved Egil Nyhus Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser «Din mor er død.»

Detaljer

Psykososialt krisearbeid

Psykososialt krisearbeid Psykososialt krisearbeid Kap 5 til 8 Helsefaglege vurderingar og tilrådingar v/ kommunepsykolog Anna Mo-Bjørkelund Formål Offentleg ansvar å bistå ved kriser Forebygge PTSD-problematikk Informere om normale

Detaljer

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE etter selvmord Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid De unge sliter med psykososiale, eksistensielle og relasjonelle vansker De unge trenger og ønsker støtte

Detaljer

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 Barn og traumer Marianne Straume Senter for krisepsykologi i Bergen Ma-strau@online.no Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 BARN SOM UTSETTES FOR STORE PÅKJENNINGER, ACE studien. 17000 - helseplan

Detaljer

Fra bekymring til handling

Fra bekymring til handling Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten

Detaljer

Høring om psykologisk krisehjelp 21. mai 2007 København. Psykologspesialist Jakob Inge Kristoffersen

Høring om psykologisk krisehjelp 21. mai 2007 København. Psykologspesialist Jakob Inge Kristoffersen Perspektiver påp fremtiden Høring om psykologisk krisehjelp 21. mai 2007 København Psykologspesialist Jakob Inge Kristoffersen Senter for Krisepsykologi Bergen Norge www.krisepsyk.no Utviklingsperspektiver

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten

Detaljer

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Laila Horpestad og Agathe Svela Depresjon, hva er det Depresjon hos voksne En depresjon er ikke det samme som å

Detaljer

Kva er psykologiske traumer?

Kva er psykologiske traumer? Traumeforståelse Kva er psykologiske traumer? Ordet traume betyr skade eller sår Psykologisk traume = overveldande vond oppleving som ein ikkje klarer å komme seg unna - Kva definerer ei traumatisk hending?

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt TIL BARNS BESTE Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt Illustrasjon Gunnlaug Hembery Moen Min bakgrunn Arbeid med menn som

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

Vold i oppveksten Likestillingssenteret

Vold i oppveksten Likestillingssenteret Vold i oppveksten Likestillingssenteret - Hvilket tilbud finnes for voldtektsutsatte? Og hva er vanlige reaksjoner og senskader? Rannveig Kvifte Andresen DIXI Ressurssenter mot voldtekt DIXI Ressurssenter

Detaljer

AMBULANT AKUTT TEAM. «Du er kommet til rett sted»

AMBULANT AKUTT TEAM. «Du er kommet til rett sted» AMBULANT AKUTT TEAM «Du er kommet til rett sted» «Du er kommet til rett sted» Å finne hjelp kan ofte være utfordrende. Mange spesialiserte tjenester med behov for henvisning, begrenset åpningstid. Vi skal

Detaljer

Hva kjennetegner depresjon hos eldre?

Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Torfinn Lødøen Gaarden Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Eldre og depresjon Diakonhjemmet Sykehus 31. Januar 2017 1 Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Det er stor variasjon i symptombilde. Det er

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Vanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med?

Vanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med? Vanlige krisereaksjoner - hva kan jeg som pårørende bidra med? Mennesker opplever livets påkjenninger ulikt. Å få en alvorlig/ kronisk sykdom eller skade kan for noen gi stress- og krisereaksjoner, mens

Detaljer

Hjelp og oppfølging etter 22. juli. Ringerike kommune

Hjelp og oppfølging etter 22. juli. Ringerike kommune Hjelp og oppfølging etter 22. juli Ringerike kommune SAMHOLDET OG FELLESKAPET VISER OSS VEI Det som skjedde på Utøya og i Oslo 22. juli vil prege oss i lang tid fremover. Vår fremste oppgave er å ivareta

Detaljer

Pårørende som ressurs

Pårørende som ressurs Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige

Detaljer

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? 1 Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 2016 Norsk Psykolog Forening, Oslo, 14-15 april Førsteamanuensis/psykologspesialist Psykologisk institutt,

Detaljer

Barn i sorg og krise

Barn i sorg og krise Barn i sorg og krise Beredskapsplan for Kåfjord skolene Revideres etter behov Felles beredskapsplan for Kåfjord skolene KONTAKTPERSON FOR DELTAKELSE I SORG- OG KRISEARBEID Nødtelefon ved ulykker: 113 Øyeblikkelig

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no

Detaljer

Psykiske sykdommer i eldre år

Psykiske sykdommer i eldre år Psykiske sykdommer i eldre år Håkon Holvik Torgunrud Overlege Alderspsykiatrisk enhet, SSHF, Arendal September 2016 Psykiatri det er fa li det!! Depresjon Angst Rus Psykose Forvirring Føle seg nedfor Ikke

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

Ivaretakelse av etterlatte forebygging av selvmord

Ivaretakelse av etterlatte forebygging av selvmord Ivaretakelse av etterlatte forebygging av selvmord Verdensdagen for selvmordsforebygging Bergen - 10.09.07 Dr. philos Kari Dyregrov Senter for Krisepsykologi / Nasjonalt folkehelseinstitutt www.krisepsyk.no

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Åpent foredrag i lokalsamfunnet

Åpent foredrag i lokalsamfunnet Åpent foredrag i lokalsamfunnet Dr. philos Kari Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen / Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Oslo kari@krisepsyk.no Tema Venner og familie som ressurser for etterlatte Erfaringer

Detaljer

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen?

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Senter for Krisepsykologi Kari Dyregrov (prosjektleder) Iren Johnsen Atle Dyregrov Bakgrunn Studien besto av to delstudier: 1)Gruppelederstudien 2)Deltakerstudien

Detaljer

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PSYKOSOSIALT STØTTEPERSONELL ETTER

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PSYKOSOSIALT STØTTEPERSONELL ETTER PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PSYKOSOSIALT STØTTEPERSONELL ETTER 22/7 Ved psykologene Atle Dyregrov og Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Mange av dere som har vært engasjert som psykososialt

Detaljer