Når livet må gå videre

Transkript

1 Når livet må gå videre Forord av Magne Raundalen Denne boken er en gave til deg som ønsker å strekke ut en hånd til hjelp og støtte for en nær person som brått og brutalt har mistet en av sine nærmeste. Denne boken er en gave til deg som fagperson når du blir konfrontert med sørgende etter brå død i familien, enten det er spedbarnet som plutselig dør, en som begår selvmord, eller det er ulykke eller sykdom som brått river over livets tråd. Boken er en etterlengtet gave fordi den gir oss kunnskap, mot og handlingskompetanse til å bli bedre støttepersoner når vi befinner oss i de sørgendes nære nettverk. For oss som fagpersoner er boken en uvurderlig kilde til å forstå de sørgende, forstå hvor forskjellig og utenfor alle oppskrifter en brå død kan ramme det enkelte individ der og da og i fremtiden. Slik kan vi som terapeuter gi bedre hjelp og bedre støtte til de sørgende og samtidig gi råd til et mobiliserbart nettverk. Hvordan kan én bok romme alt dette? Det er blitt mulig fordi forfatterne, dr.philos. og sosiolog Kari Dyregrov og dr.philos. og psykolog Atle Dyregrov, ikke har rygget tilbake for noen anstrengelse når det gjelder det å gi boken et teoretisk og forskningsbasert fundament. Du kan nesten bli overveldet av at de har lest «alt», og der noe har manglet, har de selv satt i gang og gjennomført store og omfattende studier. Spesielt gjelder det studier som belyser sorgreaksjoner og behov hos ulike grupper av etterlatte her og nå og i fremtiden. Videre gir de oss ny og omfattende innsikt i det nære nettverkets holdninger, muligheter, viktige rolle, og endog deres eget behov for kunnskap og støtte slik at de kan bli så gode hjelpere som mulig. I tillegg har de som ofte blir glemt, det vil si barn og unge, fått en bred og fortjent plass mellom bokens permer. Det er intet mindre enn imponerende. Ja, mer enn det, fordi studienes jord- Sosial Nettverksstøtte Ved Brå D :57:21

2 nære karakter og meget gode og leseverdige gjengivelse gjør denne fagboken til en gave til oss alle. Og med alle mener jeg faktisk alle. Denne boken handler om alle dem som må gi frasen om at livet må gå videre et nytt innhold. Fra å være et lett munnhell i dagliglivet, er den for mange blant de etterlatte etter brå død blitt en tung bør foran en bratt motbakke. For hvordan kommer du deg videre når tiden står stille, når ditt indre er i kaos og du opplever at du virkelig ligger nede? Du kunne gjerne føye til nede for telling. For dagene har gått. Det samme har ukene og månedene. Du vet at årene kommer, og du føler at noen der ute i nettverket ditt holder på med nedtellingen. Nå må du snart innse at livet må gå videre! Denne boken handler om hvordan du som er i nettverket, best kan hjelpe de første timene og dagene etter at katastrofen er blitt et faktum. Den kan guide deg gjennom de første ukene og månedene, det første året og deretter, når du skal gi hjelp og støtte til etterlatte av en nær og kjær som brått er blitt revet bort. Boken gir deg konkrete varselsignaler som skal beskytte deg mot at du selv blir utmattet og deprimert hvis du ikke regulerer bruken av egne krefter i din iver og vilje til å hjelpe andre. Alt dette er blitt samlet mellom to permer fordi forfatterne har spurt både de rammede og deres nettverk. Dette har de systematisert, og de gir rikelig med eksempler på typiske svar fra begge hold. På teorisiden blir du minnet om, på en grundig og pedagogisk måte, at alt du gjør er kommunikasjon. Det gjelder både ord du sier og handlinger du utfører. Det gjelder måten du lar være å si ting på, og det gjelder det du unngår og unnlater å gjøre. For at du ikke skal bli handlingslammet foran en slik balansegang, får du det klare råd av forfatterne at du skal lytte og lytte, og heller snakke mindre. Ordtaket om at det ikke er uten grunn at Gud har gitt oss to ører og bare en munn, faller umiddelbart i tankene. Videre blir du minnet om at du skal holde igjen all din iver etter å gi mange og raske råd fordi det er så lett å krenke selvbildet til dem som opplever at de holder på å miste fotfestet. Mer enn en ivrig rådgiver trenger de en støttende arm og en stødig skulder. Til dags dato har jeg aldri lest en mer givende og overbevisende analyse av den betydningen det sosiale nettverket kan ha for at den sørgende kommer videre i livet med forstanden og den mentale helsen i behold. Nettverkets viktige funksjon beskrives både som den Sosial nettverksstøtte ved brå død Sosial Nettverksstøtte Ved Brå D :57:21

3 milde, varme og den reddende hånd. Den milde, varme hånd forebygger og avverger støt og skrammer når sårbarhet og hudløshet dominerer følelseslivet. Den reddende hånd er den konkrete og praktiske kraft som i rette øyeblikk kan dra den sørgende opp når han eller hun for alvor holder på å synke. Ordet veikart blir brukt i overført betydning i mange sammenhenger. Jeg vil si at denne boken er det mest brukbare veikartet jeg er blitt tilbudt noensinne. Særlig når landskapet jeg skal bevege meg i, til tider virker både utilgjengelig og mørklagt. Forfatterne av denne boken har åpenbart tro på at både du og jeg, som mulige støttepersoner for etterlatte etter brå død, kan lyse opp i mørket og samtidig fungere som viktige kartlesere. Med denne støtten kan de som har stoppet opp, få kraft og mot til å gå videre i livet. Når livet må gå videre Sosial Nettverksstøtte Ved Brå D :57:21

4 Forord Det er ikke lett å vite hva en skal si eller gjøre om noen som står deg nær, brått mister en av sine kjære. Det er heller ikke lett for den som er utslitt av sorg, å be sine venner om å støtte dem på deres egne premisser. Få situasjoner setter familie- eller vennskapsbånd så ettertrykkelig på prøve som et plutselig dødsfall. På papiret er det enkelt, det er jo bare å være der for den det gjelder. I virkeligheten er det dessverre mye vanskeligere. Prosessene som igangsettes, kan skape en avgrunn mellom tidligere venner og splitte familier, men kan også føre til at bånd går dypere og blir sterkere. Sterke følelser utspiller seg i kjølvannet av dødsfall, og bånd mellom mennesker strekkes og tøyes. Mens mange får den støtten de ønsker, er dessverre virkeligheten for en del sørgende at de kjenner seg sveket av sine omgivelser, både nær familie, venner og arbeidskolleger. I disse nettverkene er det mange som opplever at de spiller fallitt, og er fortvilet over ikke å nå frem med sine forsøk på å støtte. Samspillet mellom de etterlatte og omgivelsene kan være uproblematisk, men blir ofte problemfylt på grunn av omgivelsenes manglende kunnskap om sorgreaksjoner og sorgens forløp over tid, redsel for å gjøre vondt verre og redsel for å ta kontakt med dem som er rammet. Mange sørgende forstår dette, men er så tom for energi at de ikke klarer å gjøre noe med det. Politikere og fagfolk forherliger ofte den støtten som omgivelsene kan gi etter plutselige dødsfall. «Det er fra vårt nære sosiale nettverk vi må hente støtte når ulykken rammer» er en sammenfatning av hva som sies i minnetaler etter større ulykker som rammer brått og uventet. Dette er jo både viktig og riktig, men vi som har vårt arbeid i nær kontakt med dem som mister sine kjære, med eller uten forvarsel, vet at dette lett blir en frase som vi tyr til for å uttrykke medfølelse, eller som vi sier i håp om at omgivelsene vil stille opp. I tillegg kan det skjule seg en uheldig fraskrivelse av ansvar fra det offentlige, en sovepute av en antakelse som for mange ikke stemmer med virkeligheten. Sosial Nettverksstøtte Ved Brå D :57:21

5 På vegne av kriserammede og deres nettverk håper vi å bidra til å fremme ressurser og potensial som ligger i medmenneskers støtte og omsorg. Kunnskaps- og erfaringsbaserte råd til «giver» og «mottaker» av sosial støtte vil kunne lette sørgendes situasjon, støtte nettverk, berike relasjonen mellom sørgende og nettverk og frigjøre samfunnsressurser ved at sosiale nettverk i større grad kan våge å inngå i en støttefunksjon. Rådene vil i stor grad baseres på erfaringer fra dem som har opplevd «å ha skoen på», og på utallige møter med etterlatte og deres sosiale nettverk gjennom klinisk arbeid, etterlatteforeninger, seminarer og forskning. I tillegg støtter vi oss til den rike teoretiske litteraturen på sorg- og traumeområdet og til kilder for kunnskap om kommunikasjon, sosiale nettverk og nettverksstøtte. Vi som har skrevet denne boken, dr. philos. og sosiolog Kari Dyregrov og dr. philos. og psykolog Atle Dyregrov, har våre doktorgrader på tema som omhandler brå død og sorg. Vårt hovedarbeidssted er Senter for Krisepsykologi i Bergen, der vi har lang forsknings- og klinisk erfaring i arbeid med mennesker som har mistet sine kjære ved brå, uventede dødsfall. Arbeids- og forskningserfaringen inkluderer også kriserammede grupper i møte med sosiale nettverk. Vi vil rette en stor takk til de mange sørgende og deres nettverk som, gjennom å stille opp i forskningsprosjekter, har gitt viktige bidrag til at denne boken er blitt til. I tillegg vil vi takke Landsforeningen uventet barnedød, som har vært en viktig støtte og samarbeidspartner, og stiftelsen Helse og Rehabilitering, som har finansiert Kari Dyregrovs postdoktorarbeid og dermed gjort bokprosjektet mulig. Forord Sosial Nettverksstøtte Ved Brå D :57:21