Ivaretakelse av etterlatte forebygging av selvmord
|
|
- Unni Dahlen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ivaretakelse av etterlatte forebygging av selvmord Verdensdagen for selvmordsforebygging Bergen Dr. philos Kari Dyregrov Senter for Krisepsykologi / Nasjonalt folkehelseinstitutt
2 TEMA Hva betyr et selvmord for de nærmeste? Er det økt risiko for selvmord hos de etterlatte? Om sorgarbeid og muligheter for personlig vekst Hva bidrar til å hjelpe etterlatte videre i livet? Hvordan kan fagfolk hjelpe etter selvmordet for å forebygge nye selvmord?
3 Om noen hadde sluppet en atombombe midt i sentrum så hadde det ikke gjort oss noe mer. Det hadde ikke vært verre da. Far som mistet sin 14-årige sønn ved selvmord, 1 ½ år tidligere
4 SELVMORD - et traume for etterlatte Amaya-Jackson et al., 1999; Dyregrov, 2003; Figley et al., 1997; Murphy et al., 1999; Murphy & Johnson, 2002; Stewart, 1999 Død skjer brått (kort tid fra liv til død) Død skjer uventet ( lyn fra klar himmel ) Mange unge/unge voksne dør ( i feil ende av livet ) Liten/ingen tid til avskjed (uoppgjorte ting?) Kan medføre sterke sanseinntrykk / fantasier Døden som selvpåført hvorfor???? (Tidligere) stigmatisering av selvmord
5 Etterlattes situasjon Eksistensiell krise Traumatiske etterreaksjoner Somatisk sykdom Komplisert sorg Sosiale vansker Relasjonelle/familievansker Ny-orientering og personlig vekst Risiko for nye selvmord?
6 Selvmordsrisiko for etterlatte ved selvmord Større selvmordsrisiko enn ved naturlig død de Groot et al., 2006 Økt selvmordsrisiko etter selvmord i familien Qin, Agerbo & Mortensen, 2002 (OR 2.58, CI ) Agerbo, 2005; Brent et al., 1994; Cheng et al., 2000; De Groot et al., 2006; Gould et al., 1996; Mann et al., 1999; Powell et al., 2000; Roy, 1992 Økt selvmordsrisiko uavhengig av psykopatologi hos etterlatte Qin et al., 2002 Ytterligere økt selvmordsrisiko hos etterlatte med psykisk lidelse som krever sykehusinnleggelse Agerbo, 2005; Mortensen et al., 2000
7 Indirekte og relativ selvmordsrisiko for etterlatte ved selvmord Relasjon til avdøde Agerbo, 2005; Dyregrov, 2003; Li et al., 2003; Mitchell et al., 2004; Pompili et al., 2006; Schaefer et al., 1995 Det uventede - lyn fra klar himmel Barry et al., 2002; Li et al., 2003 PTSD Pfeffer et al., 1997; Sethi & Bhargava, 2003 Komplisert sorg Barry et al., 2002; Boelen et al., 2003; Dijkstra, 2000; Dyregrov, 2003; Jacobs, 1999; Latham & Prigerson, 2004; Mitchell et al., 2004; Nelson & Frantz, 1996; Prigerson et al., 1999, 2001 Depresjon, isolasjon og håpløshet Brent et al., 1993, 1996; Kerkhof, 2000; Pfeffer et al., 1997; Rakic, 1992; Sethi & Bhargava, 2003; Stroebe et al., 2005
8 Sorg-/krisebearbeidelse etterlatte snur hver stein (Stroebe, Hansson, Stroebe & Schut, 2001) Konfrontere vansker Unngå Forholde seg til det som er Det som var Erkjenne det som har skjedd Benekte Være i opplevelser Oppgaver selvmordet
9 Over tid - Posttraumatisk vekst hos kriserammede Når utviklingen etter betydningsfulle tap gir opplevelse av positiv endring (Tedeschi et al., 1998) Vanskelig og konfliktfylt begrep, ufrivillig vekst Internasjonal forskning viser at 75-90% gjennomgår positive endringer etter traumer og tap over tid (Davis, 2001) 84% av norske etterlatte ved selvmord rapporterer endrede verdier og personlig vekst i svært/nokså stor grad (Dyregrov, 2000; 2005, 2007)
10 Hva kan posttraumatisk vekst innebære? Økt nærhet til egne følelser Setter mer pris på livet, sterkere fokus på viktigste verdier Endret livsstil; endring i relasjoner og prioriteringer i levemåte Mer opptatt av å ta vare på øyeblikket; leve i nuet Stoler mer på seg selv; er sterkere, mer moden og uavhengig Mer forståelsesfulle, aksepterende og medfølende overfor medmennesker Åndelig og religiøs utvikling Styrkede relasjoner, familiemedlemmer bringes nærmere
11 Etterlattes behov for faglig hjelp Rapporterer stort behov for hjelp (Clark, 2005; de Groot et al., 2006; Dyregrov, 2003; Jordan et al., in press) bredspektret utstrekkende fleksibelt individuelt-, familie og barnetilpasset over tid Større behov enn ved naturlig død (de Groot et al., 2006) 69% vs. 24% (p <.001) Lignende behov som ved andre traumatiske dødsfall (Dyregrov, 2003) (brå) barnedød, ulykker, mord
12 Hva kan bidra til sorgbearbeiding og personlig vekst? hjelpsom sosial nettverksstøtte tilpasset likemannsstøtte et systematisk, tilpasset, offentlig psykososialt hjelptilbud informasjon emosjonell førstehjelp kartlegging og profesjonell spesialisthjelp ved behov (Brent, 1998; Shear et al., 2001; Shear & Smith- Caroff, 2002; Shut et al., 2001) = støtte til egenmestring
13 Sentralt ved kriseplaner som fungerer Rutinene har stor grad av presisering og operasjonalisering av begrep og tiltak Rutinene er spesifikke (ift. målgrupper for hjelpen, hvem skal yte hjelp, type hjelp, hvem tar kontakt, når tas kontakt, tidsperspektiv på oppfølging) Langtidsoppfølging er omtalt (i tillegg til akuttfasen) Barne- og familieperspektiv er inkludert Enkeltfaggruppers ansvar er klart beskrevet Presisering av når f.eks. 1.linjen avslutter sitt arbeid og 2. linjen påbegynner sitt Sørge for å nedfelle og koordinere kommunens ulike virksomhetsplanene med 2. linjens tiltaksplaner NB! Se lage/evaluere plan
14 Hva kan fagfolk gjøre i akuttfasen (første uken)? (1) Målsetting: Roe ned og begrense opplevelsen av kontrolltap, medvirke til igangsetting av naturlige sorgprosesser og minske komplikasjoner for disse. NB! Ta innspill fra de etterlatte på alvor Sørge for emosjonell førstehjelp gjennom omsorg, skjerming og informasjon. Gjøre det uvirkelige virkelig, roe ned situasjonen, en hånd å holde i. (Emosjonell støtte og stressreduksjon er avgjørende før en kan nå etterlatte med informasjon) Bidra til å få oversikt over situasjonen ved at de rammede få tilgang på tilgjengelig informasjon, og gjenta denne Gi familien råd i forbindelse med tidlige ritualer
15 Hva kan fagfolk gjøre i akuttfasen? (2) Starte tanke- og følelsesmessig bearbeiding av det som har skjedd særlig ift. hvorfor spørsmålet Holde familien intakt og sikre åpenhet og kommunikasjon innad i familien Sikre at barn og unge tas med i samtaler, får informasjon og ivaretas Gi praktisk hjelp, eks. avlaste med omsorgsoppgaver Hjelp til å få nettverk på banen, og råd for å holde dem der Bidra med informasjon og råd ift. arbeidsplass og skole Merke seg tegn til at personer kan trenge særskilt hjelp
16 Hva kan fagfolk gjøre over tid? (1) Målsetting: Gi nødvendig hjelp og støtte over tid slik de rammede gradvis kan komme tilbake til normal hverdag ( hjelp til selvhjelp ) Anledning til å snakke om hendelsen eller tapet Praktiske råd og veiledning ift.: ivaretakelse av barn og unge, vansker i parforholdet, familiekommunikasjon, etc. Fortsatt praktisk hjelp Bidra til å unngå at sorgen låser seg fast spesifikk hjelp for komplisert sorg og PTSD
17 Hva kan fagfolk gjøre over tid? (2) Fortløpende vurdering av behov for, og evt. hjelp til: Kontakt med spesialisthelsetjenesten for å få kvalifisert hjelp (eks. CBT, eksponeringsteknikker, EMDR) til å: forstå hvorfor spørsmålet dempe skyld og tankekjør tilrettelegging på arbeidsplass og skole å holde på sosiale nettverk kontakt med LEVE / andre etterlatte Må være klart: Hvem fortsetter å ha/ta kontakt? Hvor lenge?
18 Konklusjon Selvmord i nære relasjoner gir økt risiko for nye selvmord Etterlatte ved selvmord sliter Etterlatte ved selvmord mobiliserer store ressurser Sosiale nettverk, likemenn og profesjonelle kan bidra til best mulig mestring og posttraumatisk vekst LYKKE TIL!
Dr. philos Kari Dyregrov, Senter for Krisepsykologi
Dr. philos Kari Dyregrov, Senter for Krisepsykologi Forskningsbakgrunn Hva etterspør voksne og unge kriserammede? Sosial nettverksstøtte Likemannsstøtte Profesjonell oppfølging Retningslinjer fra norske
DetaljerUngdom som etterlatte ved selvmord
Ungdom som etterlatte ved selvmord - hvilken støtte tte og hjelp ønsker de? 5. nasjonale konferanse om selvmordsforebygging Lillehammer 10. mai 2007 Dr. philos Kari Dyregrov Senter for Krisepsykologi,
Detaljer2. Skolesamling etter Utøya
2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,
DetaljerKap. 1 Innledning... 19
Innhold Kap. 1 Innledning... 19 Hva handler boken om?... 19 Nære etterlatte... 20 Sosiale nettverk... 20 Sosial nettverksstøtte... 21 Traumatiske dødsfall... 21 Psykososiale vansker... 21 Bokens grunnlag
DetaljerHvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid
Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE etter selvmord Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid De unge sliter med psykososiale, eksistensielle og relasjonelle vansker De unge trenger og ønsker støtte
DetaljerÅpent foredrag i lokalsamfunnet
Åpent foredrag i lokalsamfunnet Dr. philos Kari Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen / Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Oslo kari@krisepsyk.no Tema Venner og familie som ressurser for etterlatte Erfaringer
DetaljerÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA
ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere
DetaljerSORG. Psykolog, dr. philos Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen E-post: atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.
SORG Psykolog, dr. philos Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen E-post: atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no Det er ikke tillatt å reprodusere materialet. Sorgsenteret - et forskningsprosjekt
DetaljerReaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer
Reaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Dagsplan Vanlige
DetaljerSorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv
Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg
DetaljerMÅ DET EN DIAGNOSE TIL FOR AT VI TAR SORG PÅ ALVOR?
MÅ DET EN DIAGNOSE TIL FOR AT VI TAR SORG PÅ ALVOR? Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Faglig leder, Senter for Krisepsykologi Fortunen 7, 5013 Bergen atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no
DetaljerReaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak
1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder
DetaljerHELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD
HELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Faglig leder, Senter for Krisepsykologi Fortunen 7, 5013 Bergen atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no
DetaljerSORG OG SYKDOM - HÅP. Kildehuset Gruppeanalytiker Oddveig Hellebust
SORG OG SYKDOM - HÅP Kildehuset 20.01.2017 Gruppeanalytiker Oddveig Hellebust 1 HVA ER SORG? Sorg er et begrep, men sorgen bærer den enkeltes historie med seg Sorg oppleves individuelt Sorg kan forstås
DetaljerHør min røst Å møte barn i sorg. Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB)
Hør min røst Å møte barn i sorg Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB) 21. November 2013 Presentasjon Litt om LUB og vårt arbeid Perspektiv på sorg og barns sorg Reaksjoner
DetaljerTerapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)
Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid) Annika Hagerman, psykologspesialist Kristin Jørstad Fredriksen, overlege Klinikk psykisk helsevern voksne Stavanger Universitetssykehus
DetaljerNår livet må gå videre
Når livet må gå videre Forord av Magne Raundalen Denne boken er en gave til deg som ønsker å strekke ut en hånd til hjelp og støtte for en nær person som brått og brutalt har mistet en av sine nærmeste.
DetaljerPsykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen
Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er
DetaljerPsykososial beredskap i kommunene
1 Psykososial beredskap i kommunene Konferansen Beredskap i etterpåklokskapens tid 13.-14. mai 2013 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Knut Hermstad Dr.art, fagkoordinator RVTS Midt 2 Hva har vi lært? Psykososial
DetaljerKrisesenterets arbeid med fokus på psykososial støtte i akuttfasen. Monica Velde Viste Krisesenteret i Stavanger
Krisesenterets arbeid med fokus på psykososial støtte i akuttfasen Monica Velde Viste Krisesenteret i Stavanger Oppbygning Krisesenteret i Stavanger Vold som krise Arbeid med fokus på psykososial støtte
DetaljerEksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo
Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med
DetaljerBRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE?
BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE? Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi, Fabrikkgaten 5, 5059 Bergen, atle@krisepsyk.no
DetaljerLEVE Verdensdagen 10. september 2012
LEVE Verdensdagen 10. september 2012 Tanker om Nord-Trøndelag Ass. fylkeslege Tor-Finn Granlund Organisering av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag av psykiatrien i Nord-Trøndelag Voksenpsykiatrien Barne- og
DetaljerNasjonalt knutepunkt for selvhjelp?
Selvhjelp og igangsetting av grupper Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag Oppdragsgiver Oppgaver Mål for kurset Å sette seg i stand til å sette igang selvhjelpsgrupper
DetaljerSelvmord og selvskading Kultur og migrasjon, radikalisering Selvmord og selvskading Bydel Vestre Aker 20./21.
Kultur og migrasjon, radikalisering Selvmord og selvskading Bydel Vestre Aker 20./21. mars 2018 dag 3 Traume- og selvmordsforebyggende kompetanse, bydel Vestre Aker Plenum 3: Selvmord og selvskading, kultur,
DetaljerMÅL FOR DENNE SAMLINGEN: Kunnskap: Dødens påvirkningskraft på mennesker i krise. Menneskelige ferdigheter: Å kunne snakke om døden.
36 MÅL FOR DENNE SAMLINGEN: Kunnskap: Dødens påvirkningskraft på mennesker i krise. Menneskelige ferdigheter: Å kunne snakke om døden. Verdier/holdninger: Refleksjon om at egen dødelighet er med meg i
DetaljerPÅRØRENDEHÅNDTERING OG FORMIDLING AV DØDSBUDSKAP
PÅRØRENDEHÅNDTERING OG FORMIDLING AV DØDSBUDSKAP Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Leder, Senter for Krisepsykologi, Fortunen 7, 5013 Bergen. atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no Materialet
DetaljerSelvmordsrisikovurdering
Selvmordsrisikovurdering Et undervisningsopplegg for ansatte i Psykisk helsevern Rita Småvik Fagutvikler St.Olavs Hospital avd. Østmarka Bakgrunn Sterk økning i selvmordstallene fra 1950-tallet 1994 Vedtatt
DetaljerOmstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt
Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende
DetaljerHå kommune. Ca 5 mil sør for Stavanger 16500 innbyggjarar 2 kyr (kuer) for kvar innbyggjar Satsar på matvareindustri. Besøk gjerne Hå gamle prestegard
Når pasienten er død Legevakt og kommunale kriseteam Inger Skretting Opstad Kommuneoverlege og fastlege Spesialist i allmenmedisin og samfunnsmedisin Hå kommune Ca 5 mil sør for Stavanger 16500 innbyggjarar
DetaljerBarn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström
Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Innhold i presentasjonen Hvorfor en ny pårørendeveileder? Mål og målgrupper Prosess med å lage veilederen Voksne pårørendes behov Barn som pårørende
DetaljerPårørende må ivaretas
FAG Pårørende må ivaretas Når liv ikke står til å redde, er det viktig at ambulansepersonell tar seg av de pårørende. FORFATTERE Trine Renate Bentsen Sykepleier Mona Susann Danielsen Sykepleier HOVEDBUDSKAP
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerSorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
DetaljerSelvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008
Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg
DetaljerFRA SJOKK TIL MESTRING
FREJA ULVESTAD KÅRKI OG LARS WEISÆTH FRA SJOKK TIL MESTRING NORGES RESPONS PÅ ET NASJONALT TRAUME UNIVERSITÅTSBIBLIOTHEK KIEL - 2ENTRALBIBLI0THEK - å GYLDENDAL AKADEMISK Innhold INNLEDNING 11 Freja Ulvestad
DetaljerBarn som etterlatte ved selvmord - hva trenger de? Mot til å se evne til å handle. Innhold. Antall selvmord,
Barn som etterlatte ved selvmord - hva trenger de? Mot til å se evne til å handle Gudrun Austad RVTS Vest - Min far døde da jeg var 8 år. De voksne sa at hjertet hans hadde stoppet. Jeg tenkte han hadde
DetaljerPsykososialt kriseteam- «Hva og hvordan» i Levanger kommune? DK, 11.02.15
Psykososialt kriseteam- «Hva og hvordan» i Levanger kommune? DK, 11.02.15 Historikk- erfaringer 1990-2014: «Barn i krise», «Krisehjelpen», «Psykososialt kriseteam». Felles med HeRe siden 2011. Noen faste
DetaljerRus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter
Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter Innledning Tjenesteområdet Psykisk helsearbeid og rusomsorg gir tjenester til
DetaljerSluttrapport. Skolebarn og sorg. Tema: Opptrykk av informasjonshefte om barns sorg med veiledning i hvordan hjelpe barna til å mestre sorgen
Sluttrapport Skolebarn og sorg Tema: Opptrykk av informasjonshefte om barns sorg med veiledning i hvordan hjelpe barna til å mestre sorgen Prosjektnummer: 2011/1/0465 Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektleder:
DetaljerLivshendelser, tap og sorg
Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning/autisme Livshendelser, tap og sorg Psykologspesialist Arvid N. Kildahl Storefjell - 11.11.15 Livshendelser og tap Alle opplever det. I et forebyggingsperspektiv
DetaljerOffer eller kriger i eget liv
Offer eller kriger i eget liv Det nytter ikke å sitte på et tak og gaule Psykolog, Elin Mæhle Senter for Krisepsykologi, Bergen www.krisepsyk.no www.kriser.no Det er ikke tillatt å reprodusere materialet.
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
DetaljerSORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1
SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad
DetaljerSorggrupper i Norge - hva sier forskningen?
Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Senter for Krisepsykologi Kari Dyregrov (prosjektleder) Iren Johnsen Atle Dyregrov Bakgrunn Studien besto av to delstudier: 1)Gruppelederstudien 2)Deltakerstudien
DetaljerPlan for psykososialt krisearbeid
FREDRIKSTAD KOMMUNE SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST Saksnr.: 2010/2098 Dokumentnr.: Løpenr.: Dato: 25.01.2013 Gradering: Klassering: O35 Plan for psykososialt krisearbeid Godkjent i psykososialt kriseteam
DetaljerPLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE
PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE 0 Vedtatt i k- styre 29.04.04 Sak 0013/04 Revidert november 2013 Omsorgsgruppen skal være en ressursgruppe i det psykososiale omsorgsarbeidet ved
DetaljerHva gjør sorgen med oss over tid?
Hva gjør sorgen med oss over tid? Dr.philos. Henning Herrestad, Fungerende leder RVTS Øst. Styreleder LEVE. Tegninger ved Egil Nyhus Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser «Din mor er død.»
DetaljerHÅNDTERING AV KRISESITUASJONER FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN
Dokument ID NYLENDE-HMS-002 VEILEDNING Revisjonsnr./dato 0.02/27.01.03 Tilpasset Nylende Dokument-ansvar 18.08.08. ved Steinar Herzeth Olsen Utarbeidet av Anne-Lise Jensen TILPASSET NYLENDE SKOLE Godkjent
DetaljerBarneansvarlig i spesialisthelsetjenesten
Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Film om Line, del 1 Barneansvarlige sier: «Nå kan vi ikke lenger bare snakke
DetaljerSorgarbeid. En stor del av livet tilbringes i skolen. Kriser/død er en del av livet. Skolen må ta ansvar når kriser rammer.
ID UTS.Pvs.HMS.5.4.8 Versjon 0.00 Gyldig fra 31.08.2012 Forfatter Personalsjef H.K.K Verifisert KS-gruppen Godkjent Side 1 av6 RÅDGIVENDE LISTE FOR STUDIEREKTORER OG KONTAKTLÆRERE En stor
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerPårørendearbeid i rusfeltet
Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :
DetaljerKurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015
Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:
DetaljerTraumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord
Traumebehandling i nord Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Regionalt ressurssenter om vold traumatisk stress og selvmordsforebygging, region nord Etablert i 2006 Et av fem sentre i Norge Administrativt
DetaljerHvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?
Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt
DetaljerKursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling
Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av
DetaljerUtvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat
Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Bakgrunnen for prosjektet De videregående skolene Flere suicid ved videregående skoler i Nord-Trøndelag,
DetaljerSORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1
SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad
Detaljersnakke Hvordan med barn om ulykker og kriser
Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare
DetaljerKonf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise
Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes
DetaljerOmsorg ved livets slutt
Omsorg ved livets slutt - barn som pårørende av alvorlig syke og døende v/generalsekretær Randi Talseth, Voksne for Barn Gardermoen, 28.10.16 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell
DetaljerSelvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt
Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Midt (RVTS-Midt) Faggruppe Flyktninger
DetaljerKriseteamskulen fordjupingsdag 5 Januar 2014
Fordypningsdag for Kriseteamskolen: Om sorg fra teori og praksis Bergen 5. desember Sogndal 9. desember Sandnes 16. desember 2013 Arrangert av RVTS Vest Materialet er utarbeidet av Atle Dyregrov og Jakob
DetaljerHva NAPHA kan bidra med -når det gjelder forebygging av selvmord og selvskading
Hva NAPHA kan bidra med -når det gjelder forebygging av selvmord og selvskading 191015 Dagskonferanse selvmord og selvskading, Harstad, NAPHA V/Gretha Evensen NAPHAs oppdrag -gitt av Helsedirektoratet
DetaljerNår mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen
Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Hvorfor en aktuelt tema? Svært mange barn av foreldre med kronisk fysisk sykdom rapporterer følelsesmessige
DetaljerÅrsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt
Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning
Detaljer«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH)
«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) Noen råd om hvordan forebygge og dempe langvarige reaksjoner» Refleksjoner og dialog v Lars Weisæth og Venke A. Johansen POTENSIELT TRAUMATISERENDE HENDELSER
DetaljerTraumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014
Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som
DetaljerFellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,
Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord Kai Krogh,
DetaljerPårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann
Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann 150619 Min kreft var også Turids kreft, selv om den ikke hadde trengt inn i hennes kropp. Christian Berge, 2008 Det er en illusjon å tro at en sykdom
DetaljerVeiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord
Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Bodø 6.12.18 Ola Robertsen og Anja Kolbu Moe, spesialkonsulenter RVTS nord 1 Bakgrunn Helsedirektoratet lanserte i 2017 «Veiledende
DetaljerMestring, samhørighet og håp
Mestring, samhørighet og håp Aust-Agder 28 september 2016 Aslak Brekke RVTS Sør Målsetning med veilederen Målsetningen med veilederen er å bidra til å sikre en enhetlig, likeverdig og forsvarlig psykososial
DetaljerFakta om selvmordsatferd og selvskading
Fakta om selvmordsatferd og selvskading 1 2 Selvmord etter kjønn og alder, 2016 Alder Menn Kvinner Totalt 0-19 19 16 35 20-29 62 27 89 30-39 78 30 108 40-49 86 33 119 50-59 81 42 123 60-69 47 23 70 70-79
DetaljerSØR-VARANGER KOMMUNE Kommuneoverlege
Revidert av: Mona S. Søndenå/kriseteamet Tot. ant. sider: 1 av 3 FORMÅL: Sikre et hjelpetilbud som kan gi psykososial førstehjelp til personer som er eksponert for traumatiske opplevelser i forbindelse
DetaljerSluttrapport. Prosjektnummer: 2009/1/0479. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektleder: Trine Giving Kalstad
Sluttrapport Prosjektnummer: 2009/1/0479 Opptrykk av brosjyren Parforhold og sorg ved tap av barn; En informasjonsbrosjyre for foreldre som har mistet barn med hovedfokus på samliv, seksualitet og sorg.
Detaljer27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:
Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige
DetaljerBarn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.
Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo
DetaljerPLAN FOR OMSORGSARBEID I FORBINDELSE MED ULYKKER / KRISER I TYSFJORD KOMMUNE
Tysfjord kommune PLAN FOR OMSORGSARBEID I FORBINDELSE MED ULYKKER / KRISER I TYSFJORD KOMMUNE Innhold: 1. Omsorgsgruppen... 2 2. Varslingsrutiner... 2 3. Omsorgsgruppens sammensetning :... 3 4. Omsorgsgruppens
DetaljerBEREDSKAPSPLAN SOLHOV BARNEHAGE FOR VED ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG KRISER UTARBEIDET AV PERSONALET I SOLHOV BARNEHAGE
BEREDSKAPSPLAN FOR SOLHOV BARNEHAGE VED ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG KRISER UTARBEIDET AV PERSONALET I SOLHOV BARNEHAGE En alvorlig ulykke i barnehagen ( Hva gjør vi?) Når en evt. ulykke skjer: En tar
Detaljerforord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle
Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover
DetaljerRollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06
< kreftforeningen.no Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter Ann Bøhler 16 09 06 Disposisjon Løfte frem ulike perspektiver ved Beskrive normale reaksjoner knyttet til pårørende rollen
DetaljerReviktimisering og sårbarhet
Line Kolstad Rødseth Sosialkonsulent 25. APRIL 2018 Individuell oppfølging Vernepleier med spesiell interesse for voldtekt, reviktimisering og sårbarhet Variert brukergruppe med svært varierte behov Støttesamtaler
DetaljerVold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.
Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell
DetaljerBarn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040
Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut
DetaljerLast ned Barn og traumer - Atle Dyregrov. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Barn og traumer Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Barn og traumer - Atle Dyregrov Last ned Forfatter: Atle Dyregrov ISBN: 9788245009521 Antall sider: 252 Format: PDF Filstørrelse:28.32 Mb Denne boken er ment som hjelpemiddel for voksne, så vel
DetaljerBeredskapsplan for Strømme skole
Beredskapsplan for Strømme skole Plan for å håndtere dramatiske hendelser og krisesituasjoner; ulykker og dødsfall. Katastrofesituasjoner Med en katastrofesituasjon menes en så omfattende og dramatisk
Detaljertilsier at vi trenger noe objektivt å forholde oss til. Vi trenger en plan for hvordan vi møter mmu som er i sorg.
Sorg og sorgarbeid Jeg var invitert til å holde sorgkurs i en by på Østlandet. Alle boetableringer for mennesker med utviklingshemning var innbudt, men en bolig sa nei takk. «Her tar vi ikke sorgene på
DetaljerHelsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten
Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Hva har egentlig skjedd? Er noe av dette min skyld?
DetaljerMøteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse
Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Definisjon Psykisk helse er evne til å mestre tanker, følelser, sosiale relasjoner for å kunne fungere i hverdagen. Alle
DetaljerDalane seminaret 04.12.15
Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen
DetaljerTilknytningsorientert miljøterapi som behandlingsform ved komplekse traumer hos barn og unge. 26. Oktober 2017
Tilknytningsorientert miljøterapi som behandlingsform ved komplekse traumer hos barn og unge. 26. Oktober 2017 Dagens tema Tilknytningsorientert og traumesensitiv miljøterapi som behandling Traumesensitiv
DetaljerInterfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF
Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF 2 Forslag til definisjon av åndelig og eksistensiell omsorg: Åndelig omsorg for alvorlig syke pasienter kan forstås som det å oppfatte pasientenes
DetaljerSORGARBEID I SKOLEN. Vår handlingsplan. HALDEN videregående skole
SORGARBEID I SKOLEN Vår handlingsplan HALDEN videregående skole Sorgarbeid i skolen Handlingsplan for Halden videregående skole INNLEDNING Enhver skole vil fra tid til annen oppleve tragiske situasjoner
DetaljerFelles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager
Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Kontaktpersoner for deltakelse i sorg- og krisearbeid Nødtelefon ved ulykker: 113 Øyeblikkelig hjelp på dagtid: 415 76 543 Kåfjord prestekontor: 777 18 114
DetaljerPSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PERSONELL SOM VAR I INNSATS ETTER 22/7. Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi
PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PERSONELL SOM VAR I INNSATS ETTER 22/7 Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi Mange av dere som har vært engasjert som innsats- og hjelpemannskaper ved
DetaljerHovedutfordringer/-satsingsområder
Tema Hovedutfordringer / satsingsområder folkehelse Bakgrunnsdata - utvalg av utfordringene Eksempler på regionalt samarbeid - kunnskap Oversikt over regionale fora - kunnskap Hovedutfordringer/-satsingsområder
DetaljerForskningsprogram etter 22/7. Koordineringsgruppa 28.september 2012 Inger Elise Birkeland
Forskningsprogram etter 22/7 Koordineringsgruppa 28.september 2012 Inger Elise Birkeland Tsunamiforskningen 2005-2012 8 prosjekter Opplevelser og reaksjoner hos dem som var der Berørte barn og familier
DetaljerNasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten
Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Hvorfor arbeidet er igangsatt Nasjonale retningslinjer for forebygging
Detaljer