Saksnr Utval Møtedato U 64/16 Fylkesutvalet Fylkestinget

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: / Gro Kosberg Saksnr Utval Møtedato U 64/16 Fylkesutvalet Fylkestinget Økonomirapportering per 1. tertial Bakgrunn Det blir utarbeidd ein økonomirapport til fylkestinget i Møre og Romsdal fylkeskommune per 1. og 2. tertial kvart budsjettår, rapporten viser status per rapporteringstidspunkt samt prognose for året. Vurdering 1. ALLE RAMMEOMRÅDER Generelt: Side 1 i vedlagte talrapport viser utviklinga på dei ulike rammeområda, medan side 2 viser utviklinga for kvar fylkestingsramme. Det er berre ved vesentlege avvik at utviklinga for den enkelte fylkestingsramma blir kommentert. Samla viser driftsrapport per 1. tertial ein prognose på eit meirforbruk på 38,192 millionar kroner i. Samla viser investeringsrapport per 1. tertial ein prognose på eit mindreforbruk på 194,990 millionar kroner i. Sentral styring/fellesutgifter: Omfattar følgjande fylkestingsrammer: Ramme D01 fellesutgifter og utgifter til fordeling Ramme D02 politisk verksemd Ramme D03 stabsfunksjonar Ramme D04 - reservepost Fylkestingsramme D01 fellesutgifter og utgifter til fordeling Ramma vart styrka med 12,070 millionar kroner i samband med evaluering av 2015-rekneskapen. Styrkinga skal mellom anna nyttast til auke i vedlikehaldsmidlar, IT prosjekta ny telefoniløysing i fylkeskommunen (IPtelefoniprosjektet) og standardisering av PC-plattform (plattformprosjektet). Styrkinga skal også nyttast til organisasjonsutviklingsmidlar til vidare satsing på arbeidsgjevarpolitikken samt til kompetanse- og organisasjonsutviklingstiltak i heile

2 organisasjonen. Det er også behov for midlar til oppfølging av MTM undersøkinga som vart gjennomført hausten Ramma viser ein prognose for året i balanse. Fylkestingsramme D02 politisk verksemd Ramma vart styrka med 1,5 millionar kroner i samband med evaluering av rekneskapen. Ramma viser ein prognose for året i balanse. Fylkestingsramme D03 stabsfunksjonar Ramma vart styrka med 5,160 millionar kroner i samband med evalueringa av 2015-rekneskapen. Styrkinga skal nyttas til utvikling og deltaking i prosjekt innan samhandling og fylkesplanarbeidet ute i kommunane. I tillegg skal styrkinga nyttast til opplæring av ytre etatar på områda offentlege anskaffingar, tryggleikstiltak og bruk av konkurransegjennomføringsverktøy. Ramma viser ein prognose for året i balanse. I samsvar med fylkestingets føresetnad i sak T-71/14 Oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn, har ein no fått på plass administrative ressursar i form av sekretariatsleiar og nemnd. Ein samarbeidsavtale om gjennomføring av ei mellombels felles oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn i Møre og Romsdal er underteikna av fylkeskommunen og av dei 30 kommunane som ønska å vere med i ordninga. Annonseringa er gjennomført og søknadar har kome inn. Det er avsett budsjett for å administrere ordninga innanfor midlane på ramme 03, men det er ikkje tatt høgde for erstatningsutbetalingar i budsjettet for. På noverande tidspunkt er det vanskeleg å seia kor mykje fylkeskommunen må betale i erstatningar i. Det avheng av kor mange søknadar som kjem inn og oppreisningsbeløp som blir tilkjent i kvart einskild tilfelle, avgrensa opp til kroner. Møre og Romsdal fylkeskommune utbetalar ein halvpart av dei oppreisningsbeløpa som vert tilkjent for plassering av søkar på ein institusjon som Møre og Romsdal fylkeskommune hadde driftsansvaret for i tidsrommet 1. januar januar 1993, som følgjer av 4, 2. ledd i vedtektene. Kommunen som var ansvarleg for plasseringa, betalar den andre halvparten. Vi vil kome tilbake med eit eventuelt behov for å auke ramme 03 i, enten i samband med økonomirapporteringa per 2. tertial eller i ei eiga budsjettendringssak. Fylkestingsramme D04 reservepost På reserveposten står det 73,920 millionar kroner. Av dette står det att 1 million kroner på den generelle reserveposten til fylkesutvalet sin disposisjon. Dei resterande 72,920 millionar kroner er sett av på lønsreserveposten. I tillegg til reguleringspremie til KLP skal posten dekkje konsekvensane av lønsoppgjeret per 1. mai. Det er i budsjettet føresett at lønsoppgjeret skal gi ein årslønsvekst på 2,1 prosent (ekskl. overheng på 0,6 prosent) frå 2015 til. I RNB som vart lagt fram 11. mai, vart lønnsvekstanslaget justert ned frå 2,7 prosent til 2,4 prosent. Det er difor grunn til å tru at vi ved årets slutt vil ha ei innsparing på lønnsreserveposten. Vi kjenner førebels ikkje dei konkrete konsekvensane av lønsoppgjeret eller utgiftene til reguleringspremien. Pr. dags dato har vi såleis ikkje tilstrekkeleg grunnlag for å melde avvik frå budsjettet.

3 Utdanning: Omfattar følgjande fylkestingsrammer: Ramme D05 Vidaregåande opplæring Ramme D06 Fagskolane i Møre og Romsdal Rammene for utdanning viser no ein prognose på eit forventa samla meirforbruk for heile året på 2,292 millionar kroner. Det forventa meirforbruket er fordelt slik: Fylkestingsramme Forventa avvik Fylkestingsramme D05- Vidaregåande opplæring Fylkestingsramme D06- Fagskolane i Møre og Romsdal Totalt utdanning Fylkestingsramme D05 Vidaregåande opplæring Fylkestingsramme D05 Vidaregåande opplæring er delt inn i fleire utvalsrammer. Alle dei vidaregåande skolane har si eiga ramme som dei er ansvarlege for. I tillegg til dette er det oppretta fleire andre sentrale rammer. Skolane vert og tildelt midlar frå desse rammene og skolane fører også utgifter på nokre av desse rammene. Desse rammene er: Ramme Ramme nr. 34 Felleskostnader vg. skoler 35 Fagopplæring 36 Ressurssentra 37 Spesialundervisning 38 PP - tenesta 39 Oppfølgingstenesta 40 Vaksenopplæring i skole 41 Utdanningsavdelinga 42 Eksamenssekretariatet 44 Gjesteelevar 45 Undervisning v/helse- og sosialinst. 46 Internat og kostordning 47 Kompetanseheving av personal 48 Ymse opplæringstenester Når ein skal vurdere økonomien for ein einskild skole, er det naudsynt å sjå alle rammene som den einskilde skolen disponerer i samanheng. Når rekneskapen for

4 året er gjort opp er det skolens meir- eller mindreforbruk for alle rammene han disponerer som vert vurdert. Tabellen nedanfor viser dei vidaregåande skolane sine prognosar for dei ulike utvalsrammene dei disponerer. Skole Spesialundervisning Oppfølgingstenesta Skoleramme Fagopplæring Ressurssenter Internat/- kantine Ymse opplæringtenester 05 Atlanten vg. skole Borgund vg. skole Fagerlia vg. skole Fannefjord vg. skole Fræna vg. skole Gjermundnes v.g. skole Haram v.g. skole Herøy v.g. skole Kristiansund v.g. skole Molde v.g. skole Rauma vg. skole Romsdal vg. skole Spjelkavik vg. skole Stranda vg. skole Sunndal vg. skole Surnadal vg. skole Sykkylven vg. skole Tingvoll vg. skole Ulstein vg. skole UPA - skolen Volda vg. skole Ørsta vg. skole Ålesund vg. skole Sum vidaregåande skolar Som tabellen viser venter ein altså at dei vidaregåande skolane for utvalsrammene samla sett vil få eit mindreforbruk på om lag 1,1 million kroner for. Det største meirforbruket er venta på Ørsta vgs. Skolen vil bli følgd opp spesielt. Rapportering pr. utvalsramme: Nedanfor vert det rapportert pr. utvalsramme. Sum

5 Fylkestingsramme D05 Budsjett 2015 Regnskap 2015 Avvik 2015 Budsjett Budsjett janapr Regnskap janapr Avvik Prognose Forventa avvik Innarbeid frå evaluering Atlanten vg. skole Borgund vg. skole (64) (180) Fagerlia vg. skole (3 251) Fannefjord vg. skole (112) Fræna vg. skole Gjermundnes v.g. skole Haram v.g. skole (755) (370) Herøy v.g. skole Kristiansund v.g. skole (2 952) Molde v.g. skole Rauma vg. skole Romsdal vg. skole Spjelkavik vg. skole (597) Stranda vg. skole (421) Sunndal vg. skole (426) Surnadal vg. skole (140) Sykkylven vg. skole (104) Tingvoll vg. skole (364) (865) Ulstein vg. skole UPA - skolen (182) Volda vg. skole Ørsta vg. skole (995) (928) Ålesund vg. skole (959) Sum skolerammer Felleskostnader vg. skoler (6 608) Fagopplæring Ressurssentra (3 452) (683) Spesialundervisning (10 586) (1 528) - 38 PP - tenesta Oppfølgingstenesta (3 404) Vaksenopplæring i skole Utdanningsavdelinga Eksamenssekreteriatet Gjesteelevar (2) Undervisning v/helse- og sosialinst (1 506) Internat og kostordning (2 419) 400 (400) - 47 Kompetanseheving av personal Ymse opplæringstenester Sum andre rammer Total rammed Budsjettramme 35 Fagopplæring Budsjettramma for er 183,708 millionar kroner. Rekneskapen for 2015 viste utgifter på om lag 155 millionar kroner. Av dette var om lag 133 millionar kroner tilskot til lærlingar praksiskandidatar. Det vart i 2015 inngått 1074 nye lærekontraktar, noko som er ein nedgang på 173 i høve til Det er sett inn ekstra tiltak for å skaffe læreplasser, men grunna den vanskelege marknadssituasjonen for mange verksemder i Møre og Romsdal er det enno svært usikkert kor mange lærekontraktar som vil bli teikna i. Prognosen for er difor svært usikker. Formidlinga av lærlingar hausten vil påverke både behovet for fagopplæring i skole og utbetaling av tilskott for hausten. Budsjettramme 37 Spesialundervisning Skolane ventar eit meirforbruk på denne ramma på omlag 1,5 millionar kroner. Budsjettramme 46 Internat/kantine Skolane ventar eit meirforbruk på denne ramma på omlag 0,4 million kroner. Andre rammer For andre rammer er det ikkje venta vesentlege meir- eller mindreforbruk.

6 Fylkestingsramme D06 Fagskolane i Møre og Romsdal Fylkestingsramme D06 Budsjett 2015 Regnskap 2015 Avvik 2015 Budsjett Budsjett janapr Regnskap janapr Avvik Prognose Forventa avvik Innarbeid frå evaluering Fagskolene i Møre og Romsdal (86) (3 417) -551 Fagskolen i Ålesund ventar eit meirforbruk på om lag 1,4 millionar kroner medan Fagskolen i Kristiansund ventar eit meirforbruk på om lag 2 millionar kroner i. Tabellen nedanfor viser korleis det økonomiske resultatet har vore for fagskolane dei fem siste åra. Hovedansvar Avvik 2015 Avvik 2014 Avvik 2013 Avvik 2012 Avvik 2011 Fagskolen i Ålesund Fagskolen i Kristiansund Fagskolen - styret Totalt Då fylkeskommunen sitt budsjett for 2008 vart vedteke, vart det samstundes vedteke at drifta ved fagskolane skulle tilpassast dei statlege rammeoverføringane. I budsjettåret 2014 vart fagskolane tilført om lag 6,9 millionar kroner ut over dei statlege midlane. I budsjettet for er dette auka til om lag 9,1 millionar kroner. Tannhelse: Rammeområdet vart ikkje trekt i ramma for for meirforbruket på 4,949 millionar kroner i samband med evaluering av 2015-rekneskapen, jf. sak T-4/16. Ramma viser ein prognose for året i balanse. Kulturtenester: Rammeområdet vart styrka med 1,3 millionar kroner i samband med evaluering av 2015-rekneskapen. Ramma viser ein prognose for året i balanse. Regional- og næringstenester: Rammeområdet vart styrka med 6,425 millionar kroner i samband med evalueringa. Ramma viser ein prognose for året i balanse. Samferdselstenester: Rammeområdet vart styrka med 2,622 millionar kroner i samband med evaluering av 2015-rekneskapen. Fylkestingsramma for samferdselstenester viser ein prognose for året i balanse. Ramme 64 Lokale bilruter Vi har to nye bruttokontraktar som starta opp i på Sunnmøre. Det er knytt usikkerheit til inntektsnivået, spesielt til desse kontraktane, men og til dei tre andre bruttokontraktane vi har i fylket. Inntektene er på same nivå som i 2015 for dei tre første månadene i. Vi har i tillegg ein

7 usikker kostnad knytt til restproduksjonen for Nettbuss Møre, både for 2014 og Ramme 65 Fylkesvegferjedrifta Årsoppgjeret for 2015 blir avrekna i. Drivstoffindeksen utgjer ein stor del av denne avrekninga. Denne indeksen har vore låg i 2015, noko som har medført at resultatet knytt til ferjedrift for 2015 er betydelig betre enn årsrekneskapen viser. Det er antatt at dette beløpet er om lag 28 millionar kroner. Dette har og ført til at budsjettet for ramme 65 er for høgt, føresett denne indeksen fortsatt er låg også i. Møre og Romsdal fylkeskommune blei pålagt å utbetale 6,9 millionar kroner til Norled som følgje av rettssak der tvisten om rabattordning blei avgjort. Denne dommen vil og få følgjer for utbetaling til andre operatørar. Endeleg beløp er ikkje utrekna, men det er eit betydeleg beløp. Møre og Romsdal fylkeskommune har hatt utfordringar med å finansiere oppkjøp av tredjeferja i sambandet Hareid Sulesund. Vi ser for oss at innsparinga frå ferjedrifta i 2015 som vil komme samferdselsområdet til gode i, vil finansiere oppkjøpet av tredjeferja på Hareid Sulesund, erstatningar i rettskraftig dom og naudsynt oppkjøp av sommarproduksjon i sambanda Sølsnes Åfarnes og Eidsdal Linge. Ramme 68 TT-ordninga - Bruken av ordninga har vore aukande i både forsøket og ordinær ordning. I 2015 gjorde vi tiltak som kan bidra til auka bruk av midlane, kontinuerleg opptak gjennom året og ikkje nytta tildeling 1. halvår får brukar ta med seg ut året. Sentrale kontrollorgan: Rammeområdet vart styrka med 1,017 millionar kroner i samband med evaluering av 2015-rekneskapen. Ramma viser ein prognose for året i balanse. Investeringar: Utlån og aksjar Per 31. desember 2015 var det bokført eit utlån til Møre og Romsdal Såkornfond as på 43,580 millionar kroner. Som følgje av avhending/realisering av Møre og Romsdal Såkornfond as sine eigarpostar i Norsk Hummer as, Shiplog as og Mobitalk as vart det tilbakebetalt 7,580 millionar kroner til fylkeskommunen den 1. mars. Bokført utlån i balansen utgjer no 36 millionar kroner. Denne tilbakebetalinga var ikkje føresett i budsjettet for. Vi foreslår at tilbakebetaling på avdrag blir avsett til investeringsfond i budsjettet for. I sak T-81/15 vedtok fylkestinget å overdra aksjane i Sula Ride- og Fritidssenter as til Sula Rideklubb utan vederlag. Aksjane er bokført til verdi av kroner i fylkeskommunen sin balanse. Sula Rideklubb har no underteikna avtalen og overdraginga er inntektsført i investeringsrekneskapen og avsett til investeringsfond. Overdraginga er i tillegg ført som tilskot i drifta, finansiert av disposisjonsfond. Vi foreslår no å gjere tilsvarande endringar i budsjettet for. Sentrale styringsorg./fellesutg. Alle investeringsprosjekta under sentrale styringsorg./fellesutgifter viser førebels ein prognose for året i balanse.

8 Tannhelse I økonomiplan er det satt av 60 millionar kroner ( ) til kompetanseklinikkar. Midlane var tenkt brukt til bygging av kompetansetannklinikk i Ålesund, Kristiansund og på Søre Sunnmøre. Gjennom prosessen har ein funne det meir hensiktsmessig i forhold til framdrift, lokalisering og kostnad å leige lokalar i Ålesund og Kristiansund. Administrasjonen arbeidar no med denne prosessen. Det blir difor ikkje behov for den avsette løyvinga til kompetanseklinikkar i investeringsbudsjettet for. Vi foreslår difor å redusere investeringsramme 93 Tannhelse Kompetanseklinikkar med 10,740 millionar kroner i. Det kan bli behov for ei auka driftsramme i knytt til etablering av nye kompetanseklinikkar, dette vil vi kome tilbake til i sak om tertialrapportering per 2. tertial. Vidaregåande opplæring Alle investeringsprosjekta innan vidaregåande opplæring viser ein prognose for året i balanse, med unntak av prosjekt K104 Romsdal vgs som viser ein prognose på eit mindreforbruk på 47,582 millionar kroner i. Prognosen er førebels noe usikker, men tildelt budsjettløyving i ser ut til å vere for høg. Vi vil difor i samband med økonomirapporteringa pr. 2. tertial gjere ei vurdering av behov for å redusere ramma for prosjekt K104, og eventuelt redusere låneopptak og annan finansiering tilsvarande. Samferdsel Prosjekt 6702-Ruteopplysning-oppgradering, prosjekt 6704-Elektronisk billetteringssystem, prosjekt 6707-Sanntidsinformasjon, prosjekt 6708 Transportadministrasjon, prosjekt 6709 Marknadskonsept, prosjekt 6710 Business Intelligence/datavarehus og prosjekt 6711 Samhandlingsverktøy viser alle ein prognose for året i balanse. Investeringsramma for fylkesvegar ramme 96 prosjekt 6B35 vart auka med 21,963 millionar kroner i samband med evaluering av 2015-rekneskapen og utgjer totalt 311,863 millionar kroner i. Prognosen for viser eit mindreforbruk på 38,204 millionar kroner. Dette kan i hovudsak forklarast ved mindre- og meirforbruk på diverse ulike prosjekt. Dei største avvika er: Mindreforbruk på 1,1 million kroner på «Store prosjekt» som skuldast utsetjing av bypakkane og redusert omfang av planleggingsarbeidet i. Meirforbruk på 10,4 millionar kroner på «Mindre utbetringar, ferjekaier». Meirforbruket skuldas utbetringsarbeidet på Hareid ferjekai, samanstilt med mindreforbruk på Liabygda ferjekai pga. forsinka utlysning. Mindreforbruk på 2,3 millionar kroner på «Mindre utbetringar, bruer» som i all hovudsak skuldas periodiseringsavvik. Mindreforbruk på 5,2 millionar kroner på «Mindre utbetringar, tunnelar». Dette skuldas i hovudsak at DNK (Direktoratet for nødkommunikasjon) sin andel av naudnettkostnadene er fakturert og inntektsført i, mens kostnadane vart belasta tidlegare år.

9 Mindreforbruk på 25,5 millionar kroner på «Mindre utbetringar, andre investeringar» er knytt til redusert omfang av prosjektet Vardegjølet og sein oppstart på prosjekta Kjørsvikbugen, Skarabakken og Stokkøyan. Mindreforbruk på 5 millionar kroner på «Gang- og sykkelvegar». Mindreforbruket er i hovudsak knytt til forsinka framdrift på Almestad- Gurskebotn, samanstilt med eit meirforbruk pga. manglande tildeling for parkeringsplass på Vevang. Mindreforbruk på 6,8 millionar kroner på «Trafikktryggingstiltak» som i hovudsak er knytt til forsinka framdrift på Frøystadtoppen. Meirforbruk på 1,1 millionar kroner på «Miljø- og servicetiltak» som er knytt til at kostnadene til skilting av stengde vegar/ferjestrekningar er høgare enn føresett. Mindreforbruk på 4,9 millionar kroner på «Planlegging» som kjem av at alle planmidlane ikkje er disponert. Beløpa er enno noe usikre, i netto prognose mindreforbruk på 38,204 millionar kroner ligg m.a. eit meirforbruk på Hareid ferjekai på 31 millionar kroner som ikkje er finansiert. Vi vil difor i samband med økonomirapporteringa per 2. tertial gjere ei vurdering av behov for å redusere investeringsramma for prosjekt 6B35, og eventuelt redusere låneopptak og annan finansiering tilsvarande. Vi kjem også tilbake til finansiering av Hareid ferjekai i same sak. Når det gjeld posten «Gang- og sykkelvegar» og prosjektet på Vevang, vil Nasjonale Turistveger bidra med 3,8 millionar kroner til etablering av parkeringsog informasjonsplass. Nasjonale Turistveger sin andel er ikkje tatt med i budsjettet for. Vi foreslår difor no å auke investeringsramme 96 for prosjekt 6B35 Fylkesvegar med 3,8 millionar kroner finansiert med tilskot frå Nasjonale Turistveger. Investeringsramma for Fylkesvegar-Rassikring ramme 96 prosjekt 6B36 vart auka med kroner i samband med evaluering av 2015-rekneskapen og utgjer totalt 185,095 millionar kroner i. Prosjekt 6B36 Rassikring viser ein prognose for året på eit mindreforbruk på 25,095 millionar kroner. Mindreforbruket skuldast feil periodisering av budsjettløyvingane mellom åra, det er ingen endring i totalprognosen. Vi foreslår difor no å redusere investeringsramma for Fylkesvegar- Rassikring ramme 96 prosjekt 6B36 med 20 millionar kroner i budsjettet for. Låneopptak og annan finansiering blir redusert tilsvarande. I økonomiplanen for vil det bli foreslått å auke investeringsramma til prosjekt 6B36 Fylkesvegar-Rassikring med 20 millionar kroner. Investeringsramma for Fylkesvegar-Nordøyvegen ramme 96 prosjekt 6B39 vart auka med 14,361 millionar kroner i samband med evaluering av 2015-rekneskapen og utgjer totalt 115,061 millionar kroner i. Prognosen for året viser eit mindreforbruk på 75,428 millionar kroner. Mindreforbruket i er knytt til framdrift og konsekvensar av manglande sikkerheitsgodkjenning for Nordøyvegprosjektet. Vi foreslår difor no å redusere investeringsramma for Fylkesvegar-Nordøyvegen ramme 96 prosjekt 6B39 med 70 millionar kroner i budsjettet for. Låneopptak og annan finansiering blir redusert tilsvarande.

10 2. FELLESINNTEKTER/FINANSIERING/FONDS I stortingets budsjettvedtak for (saldert budsjett) vart realvekst i kommunesektoren sine samla inntekter anslått til 8,7 mrd. kroner, tilsvarande 2 prosent. Veksten i dei frie inntektene vart anslått til 4,7 mrd. kroner, tilsvarande 1,4 prosent. Veksten vart rekna i forhold til dåverande anslag på rekneskapen for Foreløpige rekneskapstal for 2015 viser at kommunesektoren sine inntekter frå skatt på alminneleg inntekt og formue vart 2,4 mrd. kroner høgare enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet for. Dette har betyding for anslaga for, og i Revidert nasjonalbudsjett er anslaget på inntekts- og formuesskatt til kommunesektoren samla oppjustert med 0,7 mrd. kroner samanlikna med anslaget i nasjonalbudsjettet for. Anslaget på pris- og lønnsvekst (deflator) i kommunesektoren for er justert ned frå 2,7 prosent i nasjonalbudsjettet til 2,6 prosent i revidert nasjonalbudsjett. Nedjusteringa skuldast at anslaget for lønnsveksten er satt ned frå 2,7 til 2,4 prosent. Isolert sett bidrar dette til ein auke av den reelle inntektsveksten i med vel 400 millionar kroner. Fylkeskommunane sin del av dette er på ca. 15 prosent, dvs. 60 millionar kroner. Vi kjenner førebels ikkje dei konkrete konsekvensane av lønsoppgjeret for Møre og Romsdal fylkeskommune, men lågare lønnsvekst tilseier ein (mindre) innsparing på lønnsreserveposten. Samla sett anslår regjeringa nå at kommunesektoren sin realvekst i samla inntekter i blir 8,3 mrd. kroner, dvs. 1,9 prosent. Realveksten i frie inntekter er anslått til 3,4 mrd. kroner, 1,0 prosent. Inntektsveksten er anslått noko lågare enn i saldert budsjett. I hovudsak skuldas det at auken i skatteinntektene andre halvår 2015 bare delvis vert vidareført til. Inntektsnivået i er imidlertid anslått høgare i revidert nasjonalbudsjett enn i saldert budsjett. Regjeringa foreslår eit eingongstilskot på 250 millionar kroner til kommunane på Sørlandet og Vestlandet til vedlikehald og rehabilitering (jf. omtale i pkt , s. 19 i Kommuneproposisjon 2017). Desse midlane kjem i tillegg til realveksten i kommunesektoren sine inntekter. I økonomiplan for Møre og Romsdal fylkeskommune er skatteinntektene for budsjettert i tråd med anslaget i nasjonalbudsjettet for. I økonomiplan la vi til grunn ein vekst i skatteinntektene på 5,7 prosent i forhold til dåverande anslag på rekneskap Utviklinga i skatteinntektene for dei fire første månadene i år viser ein vekst på berre 2,7 prosent for Møre og Romsdal fylkeskommune. Sett at den låge veksten varer ut året vil vi oppleve ein inntektssvikt på om lag 20 millionar kroner. Fylkesrådmannen foreslår ikkje å redusere budsjetterte skatteinntekter i denne saka, men vil ev. komme tilbake til ei budsjettjustering i samband med økonomirapporteringa per 2. tertial i oktober. Vidare viser vi til sak T-5/16 Endring av budsjett kor vi foreslo å redusere rammetilskotet og auke renteutgiftene med høvesvis 7,7 millionar kroner og 6 millionar kroner. Fylkestinget vedtok ikkje desse endringane av budsjettet, men vedtok m.a. følgjande (jf. vedtakets punkt 3): «Fylkestinget ber rådmannen komme tilbake med ei ny budsjettjusteringssak til fylkestinget i juni, der alle endringar i investeringsog driftsbudsjettet og endringar som følgje av statsbudsjettet er innlagt.»

11 Rammetilskot: Vi foreslår å redusere rammetilskotet med 8,5 millionar kroner. Forslaget har m.a. bakgrunn i ny informasjon i Kommuneproposisjon 2017 og Revidert nasjonalbudsjett. I følgje kommuneproposisjonen er ikkje Møre og Romsdal fylkeskommune eit av dei fylka som får kompensasjon for vegbruksavgift på naturgass, og 4,3 millionar kroner som vi fekk i regjeringa sitt forslag til statsbudsjett må vi dermed trekkje ut av ramma, jf. sak T-5/16. I tillegg justerer vi rammetilskotet i tråd med nytt anslag frå regjeringa. Vi foreslår å bruke driftsfond til å dekke reduksjonen i rammetilskotet på 8,5 millionar kroner. Finans: Netto finans viser ein prognose på ei meirutgift på 7,4 millionar kroner. I sak T-5/16 var følgande omtalt: «I fylkesrådmannens framlegg til økonomiplan med budsjett for og i vedteken økonomiplan vart berekningane av renteutgifter feil. Eit sertifikatlån frå hausten 2015 vart ved ein feil ikkje med i berekningsgrunnlaget, slik at budsjetterte renteutgifter i vart 6 mill. kroner for låge. Vi foreslår difor her å auke renteutgiftene med 6 mill. kroner, og finansiere auken ved bruk av driftsfond.» Det vart i framlegget frå fylkesrådmannen forslag til vedtak pkt. 1 foreslått å auke renteutgifter med 6 millionar kroner finansiert med bruk av disposisjonsfond. Dette vart ikkje vedtatt i saken, men fylkestinget gjorde følgande vedtak i pkt. 3: «Fylkestinget ber rådmannen komme tilbake med ei ny budsjettjusteringssak til fylkestinget i juni, der alle endringar i investerings- og driftsbudsjettet og endringar som følgje av statsbudsjettet er innlagt.» Vi foreslår difor igjen å auke renteutgiftene med 6 millionar kroner i, finansiert ved bruk av driftsfond.» Når det gjeld nærare detaljer knytt til finansinntekter og finansutgifter viser vi til finansrapport, sjå vedlegg 4. Grunna frist for innlevering av saker til Fylkesutvalet er det ikkje mogleg å få rapportert tala for finansområdet pr. 30. april. Dei rapporterte tala gjeld difor pr. 31. mars. Oppsummering: Samla viser driftsrapport per 1. tertial ein prognose på eit meirforbruk på 38,192 millionar kroner for. Det er då innarbeidd ei samla styrking av dei ulike rammene med 66,946 millionar kroner som resultat av evalueringa av rekneskapen.

12 Kritiske suksessfaktorar: Skatteinngang: I økonomiplan for Møre og Romsdal fylkeskommune er skatteinntektene for budsjettert i tråd med anslaget i nasjonalbudsjettet for. I økonomiplan la vi til grunn ein vekst i skatteinntektene på 5,7 prosent i forhold til dåverande anslag på rekneskap Utviklinga i skatteinntektene for dei fire første månadene i år viser ein vekst på berre 2,7 prosent for Møre og Romsdal fylkeskommune. Og sjølv om rekneskapen 2015 viste høgare skatteinntekter enn anslått i nasjonalbudsjettet, vil ein vedvarande låg vekst på nivået med dei fire første månadene i år føre til ein inntektssvikt på om lag 20 millionar kroner. Auke arbeidsløyse i Møre og Romsdal tilseier ikkje ein snarleg betring i skatteinntektsnivået, og prognosen for året er endra i tråd med skatteveksten per 1. tertial. Prisvekst: I RNB som vart lagt fram 11. mai, vart lønnsvekstanslaget justert ned frå 2,7 prosent til 2,4 prosent, dette reduserer den samla deflatoren (løn/vareinnsats) frå 2,7 prosent til 2,6 prosent. Lønsoppgjer: I RNB som vart lagt fram 11. mai, vart lønnsvekstanslaget justert ned frå 2,7 prosent til 2,4 prosent. Det er difor grunn til å tru at vi ved årets slutt vil ha ei innsparing på lønnsreserveposten. Vi kjenner førebels ikkje dei konkrete konsekvensane av lønsoppgjeret pr. 1. mai. Rentenivå: Grunnlaget for berekning av flytande renter er no høgare på utgifts- enn på inntektssida. Dette betyr at ein eventuell renteauking vil få negative konsekvensar på finans i høve til budsjett. Markedet priser inn at renta vil halde seg låg ut året. Reguleringspremie KLP: Det er førebels ikkje grunn til å tru at budsjettert beløp ikkje skal halde. Premieavvik: Vi har ikkje førebels grunnlag nok til å tru noko konkret om storleiken på årets premieavvik. Balanse i drift: Erfaringane tilseier at dei ulike etatane rapporterer konservativt gjennom året i den forstand at positive avvik som hovudregel ikkje blir synleggjort i noko særleg grad før på slutten av året. Mesteparten av det mindreforbruket som vart overført som ei styrking av budsjettrammene for i samband med evalueringssaka, er planlagt brukt til ulike formål i løpet av driftsåret. Avkastning kapitalfond: Oljeprisen styrer mykje av kursnivået i aksjemarknaden. I samråd med våre plasseringsrådgjevarar blir det løypande vurdert alternativ til dagens plasseringar.

13 Forslag til vedtak: 1. Fylkestinget tek økonomirapporten til orientering. 2. Fylkestinget ber fylkesrådmannen følgje opp dei einingar som har påvist meirforbruk, spesielt nøye. 3. Fylkestinget vedtek følgjande endringar i driftsbudsjettet for : Tiltak: Tilskot Sula Rideklubb 25 (i heile tusen) Auka utgift/red. inntekt Red. utgift/auka inntekt Bruk av disposisjonsfond 25 Auka renteutgifter Bruk av disposisjonsfond Reduksjon rammetilskot Bruk av disposisjonsfond Netto endring utgift/finansiering Fylkestinget vedtek følgjande endringar i investeringsbudsjettet for : (i heile tusen) Tiltak: Auka utgift/red. inntekt Red. utgift/auka inntekt Tilbakebetaling/avdrag utlån Avsetting til investeringsfond Overdraging av aksjar 25 Avsetting til investeringsfond 25 Auka prosjekt 6B35 Fylkesvegar Tilskot frå Nasjonale Turistveger Reduksjon prosjekt 6B35 Fylkesvegar Reduksjon prosjekt 6B39 Fylkesvegar- Nordøyvegen Reduksjon investering i kompetanseklinikker Reduksjon låneopptak Reduksjon mva. kompensasjon Netto endring utgift/finansiering Fylkestinget vedtek å redusere opptak av lån i frå 754,1 millionar kroner til 671,1 millionar kroner. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Vedlegg 1 Total, rammer og investering vedlegg 1, 2 og 3 2 Vedlegg 4 Finansrapport per 1. tertial (per ) Willy J. Loftheim ass. fylkesrådmann