Vedlegg 1 Sak

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vedlegg 1 Sak"

Transkript

1 Vedlegg 1 Sak Analyse av grossistmarkedet for full og delt tilgang til faste aksessnett (LLUB-markedet) og grossistmarkedet for bredbåndsaksesstjenester (bredbåndsaksessmarkedet) (marked 4 og marked 5) 28.september 2012

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Bakgrunn og rammer for analysen Forrige analyse av LLUB- og Bredbåndsaksessmarkedet Historikk og markedsutvikling Markedsavgrensning Generelt om markedsavgrensning Avgrensning av produktmarkedet Generelt om produktmarkedet ESAs anbefaling om relevante markeder Beskrivelse av grossistmarkedet for LLUB Beskrivelse av grossistmarkedet for Bredbåndsaksess Vurdering av skillet mellom LLUB-markedet og markedet for Bredbåndsaksess Vurdering av hvilke aksessteknologier som inngår i grossistmarkedene for bredbåndsaksess Vurdering av om mobilnettbasert bredbåndsaksess inngår i grossistmarkedene for bredbåndsaksess Avgrensning av markedene for LLUB og Bredbåndsaksess mot grossistmarkedene for overføringskapasitet Avgrensning av det relevante geografiske markedet Konklusjon markedsavgrensing Analyse av marked Beskrivelse av det relevante produktmarkedet Generelt om sterk markedsstilling Markedsandeler Etableringshindringer Kontroll over infrastruktur som er vanskelig dupliserbar Ugjenkallelige kostnader Stordrifts- og samproduksjonsfordeler Tilgang til finansielle ressurser Tilgang til distribusjons- og salgskanaler Veksthindre Regulatoriske etableringshindre Potensiell konkurranse og innovasjon Tilbyderadferd Koblingssalg/produktdifferensiering Overføring av sterk markedsstilling til tilgrensende markeder Prisutviklingen Forhold på etterspørselssiden Markedsmakt/forhandlingsstyrke på etterspørselssiden Kundenes valgmuligheter og eventuelle byttekostnader/ innelåsningseffekter Kundenes tilgang til informasjon Konklusjon - enkel dominans Analyse av marked Beskrivelse av det relevante produktmarkedet Generelt om sterk markedsstilling Markedsandeler

3 5.4 Etableringshindringer Kontroll over infrastruktur som er vanskelig dupliserbar Ugjenkallelige kostnader Stordrifts- og samproduksjonsfordeler Tilgang til finansielle ressurser Tilgang til distribusjons- og salgskanaler Veksthindre Regulatoriske etableringshindre Potensiell konkurranse og innovasjon Tilbyderadferd Koblingssalg/produktdifferensiering Overføring av sterk markedsstilling til tilgrensende markeder Prisutviklingen Forhold på etterspørselssiden Markedsmakt/forhandlingsstyrke på etterspørselssiden Kundenes valgmuligheter og eventuelle byttekostnader/ innelåsningseffekter Kundenes tilgang til informasjon Konklusjon - enkel dominans

4 Sammendrag Sak: Vedlegg 1 - Analyse av grossistmarkedene for bredbånd Dette dokumentet inneholder oppdaterte markedsanalyser som Post- og teletilsynet (PT) har foretatt av grossistmarkedet for full og delt tilgang til faste aksessnett (LLUB-markedet) og grossistmarkedet for bredbåndsaksesstjenester (Bredbåndsaksessmarkedet). Av praktiske årsaker har PT også denne gangen funnet det hensiktsmessig å samordne analysene av disse to relevante markedene i ett felles dokument. De første tre kapitlene i dokumentet er felles for begge analysene. Markedsanalysene vil bli lagt til grunn ved anvendelse av sektorspesifikke virkemidler i de markedene hvor det er utpekt aktør(er) med sterk markedsstilling. Kapittel 1 inneholder en beskrivelse av bakgrunn og rettslige rammer for analysene samt oppsummering av markedsavgrensingen fra forrige analyse. Kapittel 2 er en oppsummering av historikken og utviklingen i markedene. I kapittel 3 foretas vurderinger og avgrensninger av de relevante produktmarkedene, med utgangspunkt i ESAs to forhåndsdefinerte grossistmarkeder for bredbåndsaksess. PT har på bakgrunn av disse vurderingene kommet frem til at det ikke er nasjonale forhold som tilsier at det i Norge bør defineres relevante grossistmarkeder for bredbåndsaksess som avviker fra ESAs Anbefaling. I kapittel 4 analyseres LLUB-markedet. Det gis først en beskrivelse av det relevante produktmarkedet som omfatter full og delt tilgang til faste aksessnett. Markedet er teknologinøytralt. Det innebærer at markedet ikke er avgrenset til kun å omfatte grossisttilbud av LLUB på kobber, men også omfatter potensielt grossisttilbud av LLUB via andre aksessnett enn det kobberbaserte Telenor har fortsatt en stor andel av omsetningen i LLUB-markedet selv om den har gått noe ned siden forrige analyse. Telenors markedsandel i dette relevante markedet er nå 69 %, målt etter antall aksesser. Dette er en nedgang på 13 % fra forrige analyse. Videre har PT konkludert med at det foreligger betydelige etableringshindringer i LLUBmarkedet. Samtidig kan det i dette markedet ikke sies å eksistere forhandlingsstyrke på etterspørselssiden som i særlig grad svekker Telenors markedsstilling. Eksistensen av potensiell konkurranse vil dessuten etter PTs oppfatning ikke bidra til å svekke Telenors markedsstilling i LLUB-markedet i vesentlig grad de nærmeste årene. Markedsanalysen konkluderer med at Telenor fortsatt har sterk markedsstilling i LLUBmarkedet. I kapittel 5 analyseres markedet for Bredbåndsaksess. Markedet omfatter bredbåndsaksesstjenester på grossistnivå. Bredbåndsaksessmarkedet er teknologinøytralt og omfatter derfor grossisttilbud av Bredbåndsaksess via andre aksessnett enn det kobberbaserte som tradisjonelt har vært brukt til å tilby slike produkter. Slik det relevante markedet for Bredbåndsaksess er definert og avgrenset, har Telenor ca. 53 % markedsandel. Dette er en nedgang i markedsandel på 6 % sammenlignet med forrige analyse. Selv om det i markedet for Bredbåndsaksess ikke eksisterer like store etableringshindringer som i LLUB-markedet, har PT etter en helhetsvurdering kommet til at disse forholdene ikke bidrar til å svekke Telenors stilling i dette relevante markedet i så stor grad at det er grunnlag for å konkludere med at Telenor ikke har sterk markedsstilling. Analysen av markedet for Bredbåndsaksess munner på denne bakgrunn ut i en konklusjon om at Telenor fortsatt har sterk markedsstilling i dette relevante markedet. 4

5 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og rammer for analysen 1. Det regulatoriske rammeverket for elektronisk kommunikasjon bygger på fem direktiver vedtatt av Den Europeiske Union (EU) 1. Direktivene er implementert i norsk rett gjennom lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) og tilhørende forskrifter, herunder forskrift 16. februar 2004 om elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonstjeneste (ekomforskriften). 2. Rammeverket skal legge grunnlag for harmonisering av reguleringen i EU/EØSområdet, begrense etableringshindringer og legge til rette for bærekraftig konkurranse til beste for brukerne. 3. PT skal foreta markedsanalyser med utgangspunkt i de forhåndsdefinerte markedene som fremkommer av EFTAs overvåkingsorgans (ESA) Anbefaling om relevante markeder (Anbefalingen 2 ). Det følger av Norges forpliktelser under EØS-avtalen at utpekingen av tilbydere med sterk markedsstilling skal skje i samsvar med de retningslinjer og anbefalinger som er utarbeidet av ESA under rammedirektivet for elektroniske kommunikasjonstjenester: Retningslinjer for markedsanalyser og bedømming av sterk markedsstilling (Retningslinjene) 3 Anbefaling om relevante markeder (Anbefalingen) 4. I følge Retningslinjene skal det ligge en markedsanalyse til grunn for vurderingen av relevante markeder og av sterk markedsstilling. Vurderingen skal forankres i konkurranserettslig metode. Retningslinjene og Anbefalingen vil derfor, sammen med ekomlovens bestemmelser, særlig 3-1 til 3-3, danne de rettslige rammene for markedsanalysen. 5. Ekomlovens definisjon av sterk markedsstilling i 3-1 lyder: En tilbyder har sterk markedsstilling når tilbyder alene eller sammen med andre har økonomisk styrke i et relevant marked som gjør at tilbyder i stor grad kan opptre uavhengig av konkurrenter, kunder og forbrukere. Sterk markedsstilling i ett marked kan føre til at en tilbyder har sterk markedsstilling i et tilgrensende marked. 6. Vilkåret sterk markedsstilling i ekomloven er lagt nært opp til den konkurranserettslige standarden dominerende stilling ( dominance ). 7. I dokumentet Metode for markedsanalyse (metodedokumentet) har PT utdypet Retningslinjenes kriterier for markedsanalyse på enkelte punkter. Metodedokumentet er ikke rettslig bindende, men gir uttrykk for PTs forståelse av de retningslinjer som PT er forpliktet til å følge. Markedsanalysene vil derfor bli foretatt i samsvar med de synspunkter og vurderinger som kommer til uttrykk i metodedokumentet. Ved eventuelle uoverensstemmelser 1 Directive 2002/21/EC on a common regulatory framework for electronic communications networks and services (Framework Directive); Directive 2002/20/EC on the authorisation of electronic communications networks and services (Authorisation Directive); Directive 2002/19/EC on access to, and interconnection of, electronic communications networks and associated facilities (Access Directive); Directive 2002/22/EC on universal service and users' rights relating to electronic communications networks and services (Universal Service Directive); Directive 2002/58/EC concerning the processing of personal data and the protection of privacy in the electronic communications sector (Directive on privacy and electronic communications). 2 EFTA Surveillance Authority Recommendation 05/11/2008 med Kommisjonens Explanatory Note 3 EFTA Surveillance Authority Guidelines 14/07/

6 mellom metodedokumentet og Retningslinjene eller Anbefalingen, vil metodedokumentet vike. Dokumentet legger heller ingen føringer på Konkurransetilsynets vurderinger etter konkurranseloven. Metodedokumentet oppdateres løpende i den grad Retningslinjene og Anbefalingen blir endret. Denne analysen er basert på metodedokumentet datert 11. juni Arbeidet med markedsanalysene kan naturlig deles inn i tre faser: 1. Definere relevante markeder, gjennom å definere relevante produktmarkeder og avgrense geografiske markeder. 2. Foreta markedsanalyser av hvert av de relevante markedene, med sikte på å avdekke hvorvidt noen tilbydere har sterk markedsstilling. 3. Ilegge forpliktelser på tilbydere som er utpekt til å ha sterk markedsstilling. 9. Denne analysen inneholder PTs vurderinger i fasene 1) og 2) for grossistmarkedet for full og delt tilgang til faste aksessnett (LLUB-markedet) og grossistmarkedet for bredbåndsaksesstjenester (Bredbåndsaksessmarkedet). Markedene er henholdsvis marked 4 og marked 5 i Anbefalingen. 10. Markedsanalysen er vedlegg til varsel om vedtak der PT varsler særskilte forpliktelser for tilbyder som er vurdert å ha sterk markedsstilling. I henhold til ekomloven 3-4 og Norges forpliktelser etter EØS-avtalen, er PT forpliktet til å ilegge tilbyder med sterk markedsstilling minst én særskilt forpliktelse. 11. Markedsanalysene vil være gjenstand for jevnlige revurderinger. I markeder med hyppige og omfattende endringer vil slike revurderinger måtte gjennomføres relativt ofte. Markedsanalysene er derfor begrenset fremadskuende, jamfør Retningslinjene punkt 20. Denne analysen har en tidshorisont på to til tre år. 1.2 Forrige analyse av LLUB- og Bredbåndsaksessmarkedet 12. Dette er PTs tredje analyse av LLUB-markedet og Bredbåndsaksessmarkedet. 13. Den foregående analysen var datert 3. april 2009 og tok utgangspunkt i gjeldende anbefaling fra ESA om relevante markeder. PT kom da frem til følgende markedsavgrensning: LLUB-markedet og Bredbåndsaksessmarkedet utgjør separate grossistmarkeder. Begge markedene er teknologinøytrale. Begge grossistmarkedene omfatter alt eksternt og internt salg, eller bruk, av bredbåndsaksessprodukter over alle aksessteknologier som benyttes for tilbud av bredbåndsaksess i sluttbrukermarkedet. Bredbåndsaksessmarkedet omfatter alle hastigheter/dsl-varianter som tilbys av grossisttilbyderens sluttbrukervirksomhet. Overføringskapasitet er ikke et substitutt for LLUB eller Bredbåndsaksess og inngår derfor heller ikke i disse relevante markedene. Sluttbrukermarkedet for mobilnettbasert bredbåndsaksess inngår ikke i det samme relevante markedet som fastnettbasert bredbåndsaksess. Grossisttilbud av mobilnettbasert bredbåndsaksess inngår således ikke i LLUB- eller Bredbåndsaksessmarkedet. Fast radioaksess (punkt- til-punkt og punkt-til-multipunkt forbindelser) er imidlertid en del av disse relevante markedene. 6

7 14. I analysen konkluderte PT med at Telenor ASA hadde sterk markedsstilling i begge grossistmarkedene. 15. De relevante geografiske markedene ble begge avgrenset til Norge. 2 Historikk og markedsutvikling 16. Grossistmarkedene for LLUB og Bredbåndsaksess ble etablert rundt årtusenskiftet. Bredbåndsaksess på grossistnivå i form av bitstrømstilgang ble innført i forbindelse med St.meld. nr. 24 ( ) Om enkelte regulatoriske spørsmål i telesektoren, da Telenor foreslo dette som et alternativ til LLUB. LLUB ble etablert som et produkt i grossistmarkedet noe senere, som følge av LLUB-forordningen som EU vedtok 18. desember LLUBforordningen ble implementert i norsk rett gjennom endringer i offentlignettforskriften 6. februar PT har tidligere fattet to vedtak om regulering av de aktuelle markedene. Disse vedtakene er datert 20. februar 2006 og 3. april Grossistmarkedene for LLUB og Bredbåndsaksess har samme tilhørende sluttbrukermarked. PT har på denne bakgrunn valgt å gi en felles beskrivelse av sluttbrukermarkedet. 19. De største tilbyderne av faste bredbåndsaksesser gjennom Telenors kobbernett (xdsl) er, foruten Telenor selv, Broadnet (tidligere Ventelo), NextGenTel og TDC. Tele2 var også en betydelig aktør fram til selskapet solgte sin bredbåndsportefølje til NextGenTel i I tillegg er Lyse en stor aktør når det kommer til bredbånd over fiber, mens Get har en relativt stor andel av markedet når det kommer til aksesser basert på kabel-tv-nettet. Telenor har fram til 2011 vært en mer ubetydelig aktør når det gjelder å tilby bredbåndsaksess over fiber, men har via Canal Digital hatt en stabil markedsandel over 50 % for bredbåndsaksess over kabel- TV-nettet. 20. Både grossistmarkedene for LLUB og Bredbåndsaksess og det tilhørende sluttbrukermarkedet hadde høy vekst i årene etter at markedene ble etablert. Antall abonnement i sluttbrukermarkedet basert på faste bredbåndsaksesser over kobbernettet (xdsl) økte fra ca per første halvår 2001 til ca per første halvår Siden 2008 har det vært en tilbakegang for kobberbaserte bredbåndsaksesser, og ved utgangen av 2011 var det ca sluttkunder som abonnerte på bredbåndsaksesser over kobbernettet. 21. Antall bredbåndsabonnement i privatmarkedet vokser fortsatt, om enn med lavere veksttakt enn tidligere. I bedriftsmarkedet har antall bredbåndsabonnementer vært stabilt siden Antall bredbåndsabonnement basert på kobberaksesser har som nevnt ovenfor imidlertid falt de siste årene. Dette skyldes at mange kunder har gått over til å kjøpe bredbånd gjennom kabel-tv-nettet eller gjennom fiberaksesser, som gir mulighet for høyere overføringskapasiteter. Innføringen av VDSL, som gir mulighet for å oppnå høyere overføringskapasitet over kobbernettet, kan på den annen side ha bidratt til å bremse fallet i antall kobberbaserte aksesser. Man ser også en viss økning i tjenester som krever større opplastingskapasitet, som for eksempel bruk av hjemmekontor, online sikkerhetskopiering og opplasting av bilder og videoer. I tillegg har det vært en klar økning i antall terminaler, som igjen stiller krav til båndbredde. 22. Som nevnt ovenfor har antall abonnement i bedriftsmarkedet vært stabilt de siste årene. Ved utgangen 2011 utgjorde bedriftsmarkedet om lag 8 % av abonnementene og 25 % av omsetningen. Det er vanskeligere å si noe generelt om bedriftsmarkedet siden bedrifter har et 7

8 mer heterogent kapasitetsbehov enn private bredbåndsbrukere og det finnes færre tilgjengelige datakilder om bedriftsmarkedet. I en rapport Nexia har levert til PT om kapasitetsbehov og utviklingstrender innen bredbåndskommunikasjon, 4 antas det imidlertid at kapasitetsveksten i bedriftsmarkedet vil være noe lavere enn i privatmarkedet. Denne oppfatningen deles av analyseselskapet Norsk Telecom AS, som i en rapport 5 fra februar 2012 viser at det særlig er underholdningstjenester for privatmarkedet som er den primære driveren for mer kapasitet i nettene. 23. Det tilbys ulike bredbåndsaksessprodukter i sluttbrukermarkedet. De fleste tilbyderne i privatmarkedet opererer med differensierte månedspriser for bredbåndsaksess. Prisforskjellene reflekterer ulik båndbredde og ulik grad av tilleggstjenester. Flere av tilbyderne i privatmarkedet tilbyr også produktpakker som i tillegg til Internett-tilgang inkluderer bredbåndstelefoni, TV-pakker og video on demand -tjenester. 24. Også i bedriftsmarkedet for bredbåndsaksess finnes det en rekke ulike produkter som dekker ulike kundebehov. I tillegg til ulike hastighetsklasser skiller produktene i bedriftsmarkedet seg fra hverandre med hensyn til anvendelsesområder. Eksempelvis er noen produkter/løsninger tilpasset småbedrifter, andre er mer egnet for bedrifter med flere avdelingskontorer, mens atter andre er spesialtilpasset bedrifter som ønsker å etablere lukkede nettverk mellom hjemmekontorer og arbeidsplassen. 25. Rundt 99,7 % av norske husstander har et grunnleggende bredbåndstilbud, definert som minimum 640 kbit/s nedstrøms og 128 kbit/s oppstrøms hastighet. Av disse dekkes om lag 94 % av faste, kabelbundne aksessteknologier basert på kobber-, fiber- og kabel TV-nett, mens de resterende dekkes av radiobaserte aksessteknologier Ved utgangen av 2011 var det i overkant av 1,65 mill. private bredbåndsabonnement i Norge. Det innebærer at om lag 75 % av husstandene abonnerte på fast bredbånd. Det har vært en vedvarende vekst i antall abonnement i privatmarkedet de siste årene, selv om veksten har flatet noe ut. Fra utgangen av 2010 til utgangen av 2011 var det en økning på drøyt abonnement i privatmarkedet. Antall bedriftsabonnement har siden 2008 ligget stabilt på rundt Bredbåndsabonnementene var ved utgangen av 2011 fordelt med ca. 50 % via kobberaksessnettet (xdsl), ca. 29 % via kabel-tv-nett, ca.18 % via fiberaksessnett og ca. 2,5 % via fast radioaksess. Selv om kobberaksessnettet fortsatt er den klart vanligste aksessformen, har antall xdsl-abonnement falt med ca siden utgangen av Denne reduksjonen mer enn oppveies imidlertid av et økt antall abonnement over særlig kabel-tv- og fiberaksessnett. 28. Den største veksten i antall abonnement fra utgangen av 2010 til utgangen av 2011 har vært i fiberaksessnett, med en økning på over abonnementer. Bredbånd via kabel-tvnett har i samme periode hatt en økning på drøyt abonnementer. 29. Figur 1 viser utviklingen i antall bredbåndsabonnement i sluttbrukermarkedet fordelt på de ulike aksessteknologiene fra utgangen av 2002 til utgangen av Bredt nok? Kapasitetsbehov og utviklingstrender innen bredbåndskommunikasjon. Rapport levert fra Nexia til PT i desember Trenger vi superbredbånd?. Rapport fra Norsk Telecom AS, februar Ihht. rapporten "Bredbåndsdekning 2011", utarbeidet av Nexia på oppdrag fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD). 8

9 Antall abonnement i Sak: Vedlegg 1 - Analyse av grossistmarkedene for bredbånd xdsl Kabel-TV Fiber Annet Figur 1: Bredbånd i sluttbrukermarkedet (både privat og bedrift)fordelt på ulike aksesstyper (Kilde: PTs ekomstatistikk for 2011) 30. Når det gjelder de ulike selskapenes markedsandeler i sluttbrukermarkedet, ser vi både på antall bredbåndsaksesser og omsetning. 31. Figur 2 viser at Telenors markedsandel i sluttbrukermarkedet for bredbåndsaksess har vært i størrelsesorden 50 % de siste årene dersom man legger antall solgte bredbåndsaksesser til grunn for markedsandelsberegningen 7. Telenors markedsandel per ved utgangen av 2011 var i overkant av 48 %. Get og NextGenTel hadde på samme tidspunkt omtrent like store markedsandeler, med ca. 10,5 % hver. Dersom man ser Lyse med partnere under ett 8, er imidlertid denne grupperingen nest størst, med en markedsandel på ca. 12,5 %. Andre består av en rekke mindre aktører, hvor ingen har større markedsandel enn 2 %. 7 Canal Digital er et 100 % eiet datterselskap og inngår i Telenors markedsandeler. 8 Lyse med partnere omfatter 31 tilbydere i Norge (i følge nettsidene 9

10 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Figur 2: Markedsandeler i sluttbrukermarkedet, basert på antall bredbåndsaksesser. (Kilde: PTs ekomstatistikk for 2011). 32. Selv om det ikke har vært noen store utslag i markedsandelene de siste årene, har det vært visse endringer. Det synes å være en klar tendens med overgang fra ADSL til aksessformer som åpner for høyere overføringskapasiteter. NextGenTel 9 og Ventelo (nå Broadnet) 10, som har fallende markedsandeler målt i antall abonnement, baserer seg i stor grad på Telenors kobberaksessnett. Lyse med partnere og Get, som har hatt økende markedsandeler, baserer seg på henholdsvis fiber- og kabel-tv-nett. Telenor, som har hatt svakt fallende markedsandeler de siste årene, har elementer av alle aksessformene, men baserer seg i hovedsak på kobbernettet og kabel-tv-nettet. 33. Telenor satser imidlertid i stadig økende grad på fiber. Telenor hadde ved utgangen av 2008 under 0,2 % av bredbåndsabonnementene som leveres i fiberaksessnett. Økt utbygging og oppkjøpet av LOS Bynett AS og Bynett Privat AS har ført til at Telenor etter PTs beregninger nå har over 10 % av fiberbaserte bredbåndsabonnement. 34. Telenors andel av bredbåndsabonnement via kabel-tv-nett har vært stabil på drøyt 53 % de siste årene. 35. Figur 3 viser markedsandeler i sluttbrukermarkedet dersom omsetning legges til grunn for beregningen i stedet for antall bredbåndsaksesser. 9 NextGenTel kjøpte Tele2 sin bredbåndsportefølje i 2009 og fikk da en økning i markedsandel (ref. figur 2). I 2010 og 2011 har imidlertid NextGenTels markedsandel sunket igjen. 10 Tidlig i 2012 slo samlet Ventelo sine bredbånds- og overføringskapatitestprodukter under merkenavnet Broadnet. PT har funnet det hensiktsmessig at dette tas hensyn til ved beregning av markedsandeler for utgangen av

11 50,0 % 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Figur 3: Markedsandeler i sluttbrukermarkedet, basert på omsetning. (Kilde: PTs ekomstatistikk for 2011). 36. Telenor får en noe lavere markedsandel (43 %) målt i omsetning, mens for eksempel gruppen Andre får en høyere markedsandel. En årsak til dette antas å være at Andre består av et stort antall mindre aktører som i stor grad retter sitt tilbud mot bedriftsmarkedet, der omsetning per bredbåndsaksess er noe høyere enn for privatmarkedet. Det kan imidlertid være flere årsaker, blant annet at noen aktører i større grad enn Telenor markedsfører og selger bredbåndsaksesser med høyere båndbredde, som normalt vil gi høyere omsetning per bredbåndsaksess. Det at Lyse med partnere har en høyere andel av omsetningen enn av antall abonnenter, kan støtte en slik forklaring. Utviklingen i markedsandeler basert på omsetning over tid sammenfaller i grove trekk med utviklingen i markedsandeler basert på antall abonnenter. 3 Markedsavgrensning 3.1 Generelt om markedsavgrensning 37. Markedsanalysene gjøres med utgangspunkt i de forhåndsdefinerte markedene som fremkommer av ESAs Anbefaling om relevante markeder. PT må imidlertid gjøre en egen vurdering av om ESAs forhåndsdefinerte markeder passer for norske forhold. 38. Det foretas en markedsavgrensning både med hensyn på hvilke produkter som skal inngå i de relevante markedene og av markedets geografiske omfang. Avgrensningen av relevante markeder skal benytte samme fremgangsmåte som markedsavgrensning innenfor konkurranseretten. I enkelte tilfeller kan likevel markeder definert av konkurransemyndighetene avvike fra markeder definert i Anbefalingen eller av nasjonale tilsynsmyndigheter i henhold til artikkel 15 nr. 3 i Rammedirektivet. 39. Et relevant produktmarked utgjøres av produkter eller tjenester som er tilstrekkelig substituerbare. Utgangspunktet for definisjonen av et relevant produktmarked er en vurdering av substituerbarhet på etterspørselssiden. Substituerbarhet kan imidlertid også foreligge på tilbudssiden og vil da kunne være relevant i avgrensningen av det relevante markedet. 11

12 40. Etter at de relevante produktmarkedene er fastlagt, foretas en geografisk avgrensning av markedet. Det geografiske markedet kan defineres som det området hvor det aktuelle produktet tilbys på tilnærmet like og tilstrekkelig homogene konkurransemessige betingelser. Geografiske markeder innen elektronisk kommunikasjon har tradisjonelt sett blitt definert med utgangspunkt i det aktuelle nettets utbredelse, samt det stedlige virkeområdet (jurisdiksjon) for den rettslige reguleringen av markedet. 3.2 Avgrensning av produktmarkedet Generelt om produktmarkedet 41. Substituerbarhet på etterspørselssiden foreligger når to eller flere produkter i markedet, etter sluttbrukerens oppfatning, er innbyrdes ombyttelige eller substituerbare ut fra egenskaper, pris og bruksområde. 42. Substituerbarhet på tilbudssiden foreligger når tilbydere av andre (ikke-substituerbare) produkter, som svar på en marginal prisendring på kort sikt, kan endre sin produksjon eller distribusjon og tilby substituerbare produkter uten å pådra seg betydelige tilleggskostnader eller vesentlig risiko. 43. En anerkjent metode for å analysere substituerbarhet er den såkalte hypotetisk monopolisttesten (SSNIP), hvor man søker å finne det mest avgrensede marked der en hypotetisk monopolist kan utøve markedsmakt. Ved denne testen vurderes effekten av en marginal, men signifikant (i praksis 5-10 %) og varig prisøkning på det aktuelle produktet. Vurderingen foretas med utgangspunkt i det antatte prisnivået i et marked med virksom konkurranse. Alle andre priser forutsettes uendret. Deretter vurderer man prisøkningens effekt i det aktuelle markedet og totaleffekten på produsentens omsetning. Det sentrale er å fastslå hvorvidt prisøkningen vil være lønnsom for produsenten. 44. Anbefalingen stiller ikke et absolutt krav om bruk av SSNIP-testen ved markedsavgrensningen. Tilsvarende metoder vil derfor også kunne anvendes. Den hypotetiske vurderingen bør uansett suppleres med faktiske opplysninger om adferd på tilbuds- og etterspørselssiden, i den grad slik informasjon er tilgjengelig ESAs anbefaling om relevante markeder 45. ESAs anbefaling om relevante markeder definerer marked 4 og 5 på følgende måte: Marked 4, grossistmarkedet for full og delt tilgang til faste aksessnett: Wholesale (physical) network infrastructure access (including shared or fully unbundled access) at a fixed location. Marked 5, grossistmarkedet for tilgang for levering av bredbåndtjenester, herunder bitstrømstilgang: Wholesale broadband access. This market comprises non-physical or virtual network access including "bit-stream" access at a fixed location. This market is situated downstream from the physical access covered by market 4 listed above, in that wholesale broadband access can be constructed using this input combined with other elements. 46. ESAs definisjoner av de relevante markedene har ikke blitt endret siden forrige analyse av bredbåndsmarkedene. 47. Det følger av Anbefalingen at dedikert overføringskapasitet (herunder leide samband) ikke er del av markedene for LLUB og Bredbåndsaksess. 12

13 3.2.3 Beskrivelse av grossistmarkedet for LLUB Sak: Vedlegg 1 - Analyse av grossistmarkedene for bredbånd 48. Telenor tilbyr produktet Operatøraksess i LLUB-markedet. Operatøraksess gir andre operatører tilgang til aksesslinjer i Telenors nett gjennom leie av kobberpar. Operatøraksess tilbys i ulike varianter, avhengig av anvendelsesområde (PSTN, ISDN, ADSL, VDSL og SHDSL). En mer teknisk detaljert beskrivelse av de ulike operatøraksessvariantene kan finnes på Telenors produktportefølje for operatørmarkedet (www.jara.no). Målgruppen for operatøraksessproduktet er tilbydere som har eget utstyr i tilknytning til Telenors koplingspunkter og som ønsker å leie ett eller flere kobberpar herfra til en sluttkunde. Produktet Operatøraksess tilbys derfor sammen med samlokaliseringsproduktet Telelosji. Prinsippskissen i figur 4 er hentet fra Telenors produktblad for Operatøraksess. Figur 4: Prinsippskisse Operatøraksess (Kilde: Telenor) 49. Operatøraksess har etter PTs vedtak av 20. februar 2006 vært underlagt pristak for månedlige abonnementspriser og krav om kostnadsorientering for etableringspriser og priser for samlokalisering og tilknyttede tjenester. 50. Informasjon som PT mottok fra aktørene i bredbåndsmarkedet i 2009, viste at faktisk grossisttilbud av bredbåndsaksesstjenester fra andre tilbydere enn Telenor var svært begrenset. Vi har ikke fått ny informasjon som tilsier at dette har endret seg i særlig grad når det gjelder kobbernettet. På denne bakgrunn begrenser denne beskrivelsen av det eksisterende LLUB-markedet seg til Telenors tilbud Beskrivelse av grossistmarkedet for Bredbåndsaksess 51. Telenors tilbud i grossistmarkedet for tilgang for levering av bredbåndtjenester, herunder bitstrømstilgang, omtales her som Bredbåndsaksess. Disse produktene er rettet mot nasjonale, regionale og lokale bredbåndstilbydere som ønsker å tilby bredbånd til privat- og bedriftsmarkedet uten å gjøre store investeringer i eget utstyr. Disse produktene benyttes også som et tillegg til operatøraksess i områder hvor tilbydere som ellers kjøper operatøraksess ikke ønsker å investere i eget utstyr. 13

14 52. Telenor tilbyr produktene Jara ADSL, Jara VDSL og Jara SHDSL for bredbåndsaksess via kobbernettet. Disse bredbåndsaksessproduktene må kombineres med et transport-/ aggregeringsprodukt ( backhaul ) fra Telenor, som for eksempel produktene IP Connect, IP Total og E-line. 53. Jara ADSL, Jara VDSL og Jara SHDSL er definert mellom grensesnitt hos sluttbruker og grensesnitt på bredbåndsaksesspunkter (BAP) i Telenors nett, jamfør figur 6. Et BAPpunkt har tidligere vært en ATM-svitsj, men vil i Telenors nye IP-baserte nett være en IPruter (ERX). Denne overgangen innebærer også at enkelte produkter tilpasset det gamle nettet, som BAP direkte aksess og BAP Connect, er under utfasing. 54. Nedenfor er det gjengitt en prinsippskisse av Telenors bredbåndsaksessprodukter: Figur 5: Referansefigur for Telenors produkt Jara ADSL. (Kilde: Telenor) 55. Telenor tilbyr Jara ADSL og VDSL i form av tre såkalte profiler (Proff, Premium og Basis), mens SHDSL tilbys med to profiler (Proff og Premium). Hver av disse tre profilene inneholder forskjellige kvalitetsparametere og ulike hastighetsklasser som grossistkunden kan tilby i sluttbrukermarkedet. En mer teknisk detaljert beskrivelse av de ulike produktene og profilene kan finnes på Telenors produktportefølje for operatørmarkedet (www.jara.no). 56. Informasjon som PT mottok fra aktørene i bredbåndsmarkedet i 2009, viste at faktisk grossisttilbud av bredbåndsaksesstjenester fra andre tilbydere enn Telenor var svært begrenset. PT har ikke mottatt informasjon som tilsier at dette har endret seg vesentlig når det gjelder kobbernettet. På denne bakgrunn begrenser denne beskrivelsen av det eksisterende grossistmarkedet for Bredbåndsaksess seg til Telenors tilbud Vurdering av skillet mellom LLUB-markedet og markedet for Bredbåndsaksess 57. Forskjellen mellom LLUB og Bredbåndsaksess kan teknisk sett knyttes til hvor grensesnittet for tilgang for grossistkunden er lokalisert i nettet og hvilke nettverkselementer grossistkunden selv innplasserer og drifter. Ved kjøp av LLUB får grossistkunden kun tilgang til linjen mellom en abonnentsentral, og sluttbrukeren og må selv innplassere og drifte nettverkselementer i abonnentsentralene, herunder DSLAM (Digital Subscriber Line Access Multiplexer), for å kunne produsere bredbåndsaksesstjenester som tilbys i sluttbrukermarkedet. 58. Bredbåndsaksess karakteriseres ved bruk av kundeunike aksesser hvor en separat forbindelse med en gitt kvalitet kan etableres fra sluttkunden og frem til et tilknytningspunkt (i Telenors nett kalt BAP), hvor aksessen tilbys grossistkunden. Bredbåndsaksessproduktene 14

15 som Telenor tilbyr i dag, innebærer at Telenor formidler trafikken over kobberlinjen, innplasserer og drifter nødvendig xdsl-utstyr, samt besørger transmisjonen frem til BAP. 59. Bredbåndsaksess gjør det mulig for en aktør å tilby bredbåndsaksesstjenester i sluttbrukermarkedet uten å gjøre store investeringer i egen infrastruktur. Investeringsrisikoen er følgelig lavere enn ved kjøp av LLUB. Ettersom Bredbåndsaksess innebærer at grossistkunden ikke plasserer egne DSLAMer i abonnentsentralene, vil imidlertid grossistkundens fleksibilitet med hensyn til tjenestedifferensiering ved videresalg være begrenset i forhold til en aktør som baserer seg på LLUB, som kan påvirke bredbåndstilbudets kvalitet gjennom kapasitet (hastighet, konsentrasjonsfaktor mv.) og tilleggstjenester. 60. Deler av etterspørselssiden i grossistmarkedet for bredbåndsaksessprodukter i Norge benytter både LLUB og Bredbåndsaksess som innsatsfaktorer for sitt sluttbrukertilbud. Antall sluttkunder per abonnentssentral er ofte avgjørende for valget mellom LLUB og Bredbåndsaksess. For disse grossistkundene vil flere kunder på en abonnentssentral isolert sett trekke i retning av å benytte LLUB, ettersom investeringer i egne DSLAMer da kan fordeles på flere sluttkunder. 61. Dette tilsier at det vil være en viss grad av substituerbarhet på etterspørselssiden mellom Bredbåndsaksess og LLUB dersom man tar utgangspunkt i en grossistkunde som kjøper Bredbåndsaksess. Dersom det tas utgangspunkt i en grossistkunde som kjøper LLUB, som allerede har investert i eget utstyr og bygd opp en organisasjon for å benytte LLUB som innsatsfaktor for sluttbrukertilbudet, vil det imidlertid være lite attraktivt å kun benytte Bredbåndsaksess som tilknytningsform. For disse grossistkundene vil det derfor normalt være liten grad av substituerbarhet mellom LLUB og Bredbåndsaksess. Dette vil kunne endre seg dersom kundegrunnlaget per abonnentsentral blir redusert. Det vil da kunne bli mindre attraktivt å tilby bredbånd basert på LLUB. Vi vil da kunne se at grossistkunder som har gjort investeringer for å tilby tjenester basert på LLUB-tilgang, vil ønske å heller tilby sine tjenester med utgangspunkt i Bredbåndsaksess. I tillegg vil det kunne være flere som velger å ikke investere i egen infrastruktur dersom det blir mulig å kjøpe tilgang til allerede eksisterende neste generasjons nettverk. 62. Selv om det kan være en viss grad av substituerbarhet på etterspørselssiden, har PT likevel kommet til at ulik mulighet til å differensiere sluttbrukerproduktet, ulik grad av investeringsrisiko og ulike tilknytningspunkter i nettet tilsier at det ikke er grunnlag for å konkludere med at LLUB og Bredbåndsaksess er en del av det samme relevante markedet. 63. PT finner derfor ikke grunn til å avvike fra Anbefalingen med hensyn til avgrensingen mellom LLUB-markedet og markedet for Bredbåndsaksess Vurdering av hvilke aksessteknologier som inngår i grossistmarkedene for bredbåndsaksess LLUB-markedet 64. ESAs anbefaling om relevante markeder er teknologinøytral og inkluderer alle relevante fysiske infrastrukturer som kan gi sluttkunden bredbåndstilknytning som en del av LLUBmarkedet. 65. I Kommisjonens Explanatory Note 11 til Anbefalingen utdypes prinsippet om teknologinøytralitet. Det fremgår her at de nasjonale tilsynene bør gjøre en konkret vurdering av substituerbarhet, men at utgangspunktet skal være at de ulike bredbåndsteknologiene, herunder kobber-, kabel-tv- og fiberaksesser, tilhører same produktmarked: 11 SEC (2007) 1483 final 15

16 Experience under the market analysis and Article 7 review procedures so far indicates that at retail level broadband access services over these platforms, where available, generally belong to a single product market. Likewise, within the category of DSL-based services, there is no evidence suggesting that retail broadband services using ADSL, ADSL2, ADSL2+, VDSL or other DSL technologies would not be part of a single product market. However, when defining markets taking into account this Recommendation, NRAs should analyse on a case-by-case basis substitutability of services provided using these various technologies, thereby taking the principle of technology-neutral regulation as a starting point. 66. I markedsanalysen fra 2009 var resultatet av denne vurderingen at alle relevante aksessteknologier for fast bredbåndstilknytning skulle inkluderes i LLUB-markedet. 67. Siden 2009 har antall bredbåndsaksesser levert over ADSL blitt redusert, mens antall sluttbrukere som får levert bredbånd over kabel-tv-nett og fibernett har økt. I tillegg har VDSL blitt innført både i grossist- og sluttbrukermarkedet. Dette er i tråd med den generelle utviklingen i Europa og er ett av utgangspunktene for den teknologinøytrale markedsavgrensingen i ESAs anbefaling. Likevel aktualiserer endringene spørsmålet om hvorvidt ADSL og aksessformer med høyere overføringskapasiteter tilhører samme produktmarked. Dette er også tatt opp av Telenor, blant annet i forbindelsen med Konkurransetilsynets (KT) vurdering av Telenors oppkjøp av LOS Bynett og Bynett Privat. 68. KT konkluderer i sitt vedtak av 23. mars at produktmarkedet for salg av internettaksess til private kunder avgrenses teknologinøytralt, og at ADSL dermed tilhører samme produktmarked som for eksempel VDSL, koaks og fiber. I sin begrunnelse for dette har KT blant annet lagt vekt på at det ut fra Telenors egen markedsføring er vanskelig å se betydelige forskjeller i bruksområdet for ADSL og VDSL. Videre peker KT på at kobberaksessproduktene som selges i markedet tilbys med ulik kapasitet/hastighet og til ulike priser, dette slik at lavere kapasiteter kompenseres med lavere pris. Konkurransetilsynet er derfor av den oppfatning at de ulike produktene som tilbys over de ulike aksessteknologiene, er differensierte produkter med hensyn til pris og kvalitet, men at de like fullt er en del av det samme produktmarkedet. 69. De ulike aksessteknologiene legger føringer for hastighet, symmetri i opp- og nedlastingskapasitet og hvilke innholdstjenester som kan tilbys sluttkundene. Spørsmålet etter dette blir om egenskaper, pris og anvendelsesformål til produktene som tilbys basert på de ulike aksessteknologiene, tilsier at produktene er substitutter sett fra sluttkundenes ståsted. Telenor har blant annet i aktørmøtene vektlagt den fleksibiliteten som ligger i såkalte høyendeaksesser, særlig muligheten for å bruke bredbåndsaksessen som primærplattform for TV, og gitt uttrykk for at ADSL ikke egner seg for dette. 70. For å illustrere ulikhetene i produkter basert på de forskjellige aksessformene, følger noen eksempler på produkter som tilbys i privatmarkedet per [ ] nedenfor: Aksessform MBit/s ned/opp Abonnementspris* ADSL 2/0,5 259 ADSL 20/ VDSL 40/ VDSL 40/ Konkurransetilsynets vedtak i Telenor/LOS-saken, 23. mars 2012: _Offentlig_versjon.PDF 16

17 Kabel-TV-nett 12/5 447 Kabel-TV-nett 50/5 659 Fiber 25/ Fiber 100/ *Oppgitt abonnementspris per måned inkludert evt. rabatter i månedspris, men unntatt evt. tillegg som linjeleie. 71. ADSL tilbys i sluttbrukermarkedet per i dag med opp til 20 Mbit/s nedlastingskapasitet, mens VDSL tilbys med opp til 40 Mbit/s. Kabel-TV-nett gir betydelig høyere nedlastingskapasitet og tilbys opp til 200 Mbit/s, selv om produktene i tabellen ovenfor er mer representative for hva som velges av kundene. Både for ADSL, VDSL og kabel-tv-nett er det stor grad av asymmetri for de produktene som tilbys per i dag, slik at opplastingskapasiteten er vesentlig lavere enn nedlastingskapasiteten. Fiberaksesser gir stor overføringskapasitet og i tillegg stor grad av symmetri mellom nedlastings- og opplastingskapasitet. 72. VDSL, kabel-tv-nett og fiberaksesser gir mulighet for større overføringskapasitet enn ADSL, både for opplasting og nedlasting. Dette gir større fleksibilitet og muligheter for sluttbrukerne. Sluttbrukerprisene er imidlertid gjennomgående høyere for høyere overføringshastighet, slik at den enkelte sluttbruker må avveie sin nytte av høyere kapasitet mot en høyere kostnad. 73. For kundene i sluttbrukermarkedet vil et sentralt moment være i hvilken grad ulike aksessteknologier gir tilgang til de samme tjenestene. På tross av utvikling av nye innholdstjenester synes i hovedsak alle aksessformene, inkludert ADSL, å gi tilstrekkelig kapasitet til å benytte de tjenestene som per i dag etterspørres av den typiske sluttbrukeren med en kvalitet som oppleves som tilfredsstillende. Et mulig unntak er bruk av bredbåndsaksessen som primærplattform for TV og enkelte andre kapasitetskrevende tjenester. 74. Bredbåndsaksessen som primærplattform for TV konkurrerer med TV over andre plattformer, som for eksempel det digitale bakkenettet (Riks-TV) og TV over satellitt. Høyhastighets bredbånd er således ikke avgjørende for at konsumenten skal få et tilstrekkelig godt TV-tilbud 13. Av kabel-tv-kundene var det ved utgangen av 2010 i følge PTs rapport "Kabel-TV og fiber som aksess" datert 16. februar % som kun hadde TV over sin aksess. For fiberaksesser var andelen som får levert både bredbånd og TV over samme aksess, om lag 68 % på samme tid. Dette innebærer at kundene også i praksis ser det som et reelt alternativ å få levert TV og internett over to ulike plattformer. Det er derfor PTs vurdering at TV som driver for valg av aksessform ikke kan tillegges avgjørende vekt i produktmarkedsavgrensningen. 75. På den bakgrunn anses det å være tilstrekkelig grad av substituerbarhet på etterspørselssiden i sluttbrukermarkedet til at bredbåndsaksesser basert på ulike aksessteknologier kan sies å tilhøre det samme relevante markedet. 76. Det er også en viss substituerbarhet på tilbudssiden. Dersom sluttbrukerne etterspør større båndbredde, kan Telenor gå over fra å levere ADSL til å levere VDSL. Dette gjelder også Telenors grossistkunder i LLUB-markedet. Overgang til VDSL har allerede blitt foretatt til en viss grad for kunder som ligger tilstrekkelig nær Telenors sentraler. For kunder som ligger lenger unna sentralene, vil en overgang til VDSL kreve større investeringer per kunde, og således være mer krevende å gjennomføre. Det er også de siste årene bygd ut fiber i 13 Dette påpekes også av Konkurransetilsynet i deres vedtak i Telenor/LOS-saken. 17

18 betydelig grad, og kabel-tv-nett er flere steder blitt oppgradert slik at de kan benyttes til toveis kommunikasjon. Telenor har gitt PT en oversikt som viser at en stor andel av selskapets kabel-tv-aksesser er oppgradert allerede, og de fleste som ikke allerede er oppgradert, kan bli det dersom etterspørselen blir stor nok. Telenor har også besluttet 14 en kraftfull satsning på fiber, og kobbernettet vil som følge av dette prioriteres lavere på grunn av mindre ressurser til vedlikehold. Det er derfor sannsynlig at en økende andel av bredbåndsabonnementene til sluttbrukere vil tilbys via andre teknologier enn kobber. 77. Når det gjelder substituerbarhet på etterspørselssiden på grossistnivå mellom bredbånd levert over de ulike aksessteknologier, foreligger det per i dag i praksis ikke slik substituerbarhet fordi det i svært lite omfang finnes eksterne tilbud av LLUB-lignende produkter levert over alternative aksessteknologier. Slik PT forstår det, skyldes dette at eiere av alternative aksessnett frem til nå selv har ønsket å ha kontroll over all sluttbrukervirksomhet via egne aksessnett. Enkelte unntak fra dette finnes, som for eksempel Infiber sitt salg av aksesser til NextGenTel. I de tilfellene det finnes et slikt alternativt grossisttilbud fra andre leverandører, er det etter PTs oppfatning sannsynlig at et slikt tilbud vil fremstå som substituerbart med det kobberbaserte LLUB-tilbudet for etterspørselssiden i dette grossistmarkedet. Substituerbarheten vil imidlertid kunne være noe begrenset ettersom et bytte fra dagens kobberbasert LLUB til et LLUB-liknende aksessprodukt basert på en annen aksessteknologi antas å innebære visse byttekostnader for grossistkundene. Videre kan det som nevnt i kapittel 7 i PTs varsel om vedtak i LLUB-markedet, være tekniske utfordringer knyttet til LLUB-liknende tilgang til alternative aksessnett. PT legger likevel til grunn at dersom eventuelle tekniske utfordringer kan overkommes, ville byttekostnadene ikke nødvendigvis være større enn at eksisterende grossistkunder i LLUB-markedet ville kunne oppfatte et LLUB-liknende aksessprodukt basert på for eksempel fiber som et substitutt til det eksisterende LLUB-tilbudet. 78. Med tanke på om kabel-tv-nettet vil kunne være et substitutt på etterspørselssiden er det som det fremgår i kapittel 7 i PTs varsel om vedtak i LLUB-markedet, usikkert om det vil være mulig å tilby aksessprodukt over kabel-tv-nett. Det er derfor vanskelig å si om det ville vært mulig for en grossistkunde å bytte mellom aksessprodukter basert på henholdsvis DSL og kabel-tv-nett. I forrige analyse konkluderte PT med at denne usikkerheten ikke ville påvirke utfallet av analysen og funn av tilbyder med sterk markedsstilling. Det var av den grunn ikke nødvendig å fastsette de eksakte grensene for det aktuelle markedet. PT mener at dette fortsatt vil gjelde, spesielt med tanke på at det fortsatt er teknisk vanskelig å utvikle et grossistprodukt basert på kabel-tv-nett. PT er derfor av den oppfatning at den usikkerheten ikke påvirker utfallet av analysen og har derfor ikke sett noen grunn til å utrede dette spørsmålet ytterligere i denne analysen. 79. På bakgrunn av ESAs definisjon av relevante markeder, og med utgangspunkt i de ovenstående vurderingene av substituerbarhet, har PT funnet at alle relevante aksessteknologier for fast bredbåndstilknytning fortsatt skal inkluderes i LLUB-markedet. 80. PT vil for ordens skyld presisere at vurderingen av særskilte forpliktelser for de enkelte aksessformene må ta utgangspunkt i en drøftelse av konkurranseproblemer og i de prinsipper som legges til grunn for reguleringen av det relevante markedet. Dette er nærmere drøftet i PTs varsel om vedtak om særskilte forpliktelser i LLUB-markedet. 14 Kilde: Brev fra Telenor til PT datert 30. januar

19 Markedet for Bredbåndsaksess Sak: Vedlegg 1 - Analyse av grossistmarkedene for bredbånd 81. Telenor tilbyr ulike Bredbåndsaksess-produkter til eksterne grossistkunder, ADSL, VDSL og SHDSL, som alle er basert på selskapets kobbernett. Ved avgrensningen av relevante produktmarkeder på grossistnivå kan man etter PTs vurdering imidlertid ikke utelukkende ta utgangspunkt i eksisterende produkter i grossistmarkedet. For å kunne vurdere den reelle konkurransemessige betydningen på grossistnivå av vertikalt integrerte selskapers egen bruk av innsatsfaktorer i produksjonen av sluttbrukertjenester, bør også internt salg, eller intern bruk, av bredbåndsaksessprodukter levert over ulike aksessteknologier og på ulike grensesnitt inngå i det relevante grossistmarkedet. Aktører som baserer seg på LLUB i produksjon av bredbåndsaksesstjenester til sluttbrukermarkedet, bør i denne sammenheng i utgangspunktet likestilles med vertikalt integrerte aksessnetteiere. 82. Etter PTs vurdering vil det være mulig å tilby liknende produkter også over andre aksessnett enn det kobberbaserte, hvor grossistkunden får tilgang til trafikkstrømmen fra sluttbrukerkundene i et dertil egnet tilknytningspunkt. Kostnadene ved å tilby slik tilgang i ulike typer aksessnett vil variere med de ulike nettenes topologi og tekniske oppbygning. PT viser i denne sammenheng til at det i andre nordiske og europeiske land tilbys Bredbåndsaksess både over fiberaksessnett og kabel-tv-nett. 83. Slik det relevante markedet for Bredbåndsaksess er definert, er grensesnittet for tilgang ikke entydig fastsatt. Det fremgår av Kommisjonens Explanatory Note til Anbefalingen at bitstrømsaksess også kan inneholde et element av transport. Tilgang i form av Bredbåndsaksess må med andre ord ikke nødvendigvis gis på samme nivå i de ulike aksessnettene, men kan tilpasses det enkelte netts struktur og oppbygning. Dette taler også for at markedet for Bredbåndsaksess ikke er begrenset til kun å omfatte Telenors faktiske grossistprodukter. 84. Når det gjelder graden av substituerbarhet både på ettespørsels- og tilbydersiden mellom de ulike aksessformene i sluttbrukermarkedet, gjelder de samme vurderingene som er gjort for LLUB ovenfor. 85. Når det gjelder substituerbarhet på etterspørselssiden på grossistnivå mellom bredbånd levert over de ulike aksessteknologier, foreligger det, som omtalt ovenfor under drøftelsen av LLUB-markedet, per i dag i praksis ikke slik substituerbarhet fordi det i svært lite omfang foreligger eksterne tilbud på et grossistgrensesnitt av bredbåndsaksess levert over alternative aksessteknologier. Slik PT forstår det, skyldes dette at eiere av alternative aksessnett frem til nå selv har ønsket å ha kontroll over all sluttbrukervirksomhet via egne aksessnett. Enkelte unntak fra dette finnes, som for eksempel eiere av fiberaksessnett der det tilbys tredjepartstilgang for levering av bredbåndstjenester. I de tilfeller der foreligger et slikt eksternt grossisttilbud levert over alternative aksessnett, er det etter PTs oppfatning mye som taler for at dette tilbudet vil kunne være substituerbart på etterspørselssiden med Telenors eksisterende Bredbåndsaksesstilbud. 86. PT har på denne bakgrunn konkludert med at markedet for Bredbåndsaksess omfatter grossisttilbud av bredbåndsaksessprodukter levert over alle relevante faste aksessnett, herunder det kobberbaserte aksessnettet, kabel-tv-nett, fiberaksesser og faste radioaksessnett. 87. Det legges videre til grunn i analysen av markedet for Bredbåndsaksess at ethvert salg av bredbåndsaksessprodukter i sluttbrukermarkedet, uavhengig av underliggende aksessteknologi, motsvares av et eksternt eller internt salg, eller bruk, av Bredbåndsaksess på grossistnivå. 19

Analyse av grossistmarkedene for LLUB og bredbåndsaksess

Analyse av grossistmarkedene for LLUB og bredbåndsaksess Vedlegg 1 Analyse av grossistmarkedene for LLUB og bredbåndsaksess Revidert og oppdatert 20. februar 2006 Analyse av grossistmarkeder for bredbåndsaksess Innholdsfortegnelse OPPSUMMERING OG KONKLUSJON...

Detaljer

Vedlegg 1. 8. november 2013

Vedlegg 1. 8. november 2013 Vedlegg 1 Analyse av grossistmarkedet for full og delt tilgang til faste aksessnett (LLUB-markedet) og grossistmarkedet for bredbåndsaksesstjenester (Bredbåndsaksessmarkedet) (marked 4 og marked 5) 8.

Detaljer

Har vi et velfungerende bredbåndsmarked i Norge?

Har vi et velfungerende bredbåndsmarked i Norge? Har vi et velfungerende bredbåndsmarked i Norge? Willy Jensen Direktør Post- og teletilsynet Digitale telenett Teleforum på Kursdagene NTNU, Trondheim 5-6.januar 2010 1 Disposisjon 1. Kort om regelverk,

Detaljer

Fast og mobilt Internett - trenger vi begge overalt? Direktør Torstein Olsen Post- og teletilsynet NextStep Bredbånd - 24.

Fast og mobilt Internett - trenger vi begge overalt? Direktør Torstein Olsen Post- og teletilsynet NextStep Bredbånd - 24. Fast og mobilt Internett - trenger vi begge overalt? Direktør Torstein Olsen Post- og teletilsynet NextStep Bredbånd - 24. september 2013 Fast bredbånd. Utvikling i antall abonnement i privatmarkedet Antall

Detaljer

Vedlegg 1. Analyser av sluttbrukermarkedene for offentlige telefonitjenester i fastnett. Revidert og oppdatert

Vedlegg 1. Analyser av sluttbrukermarkedene for offentlige telefonitjenester i fastnett. Revidert og oppdatert Vedlegg 1 Analyser av sluttbrukermarkedene for offentlige telefonitjenester i fastnett Revidert og oppdatert 21. april 2006 Analyser av sluttbrukermarkedene for offentlig telefontjeneste i fastnett Oppsummering

Detaljer

Omsetning og investeringer

Omsetning og investeringer Ekommarkedet 2016 Nkom publiserer tall for utviklingene i markedene for elektroniske kommunikasjonstjenester på nettstedet «Ekomstatistikken». Der vil hovedtallene være lett tilgjengelig, og datasett for

Detaljer

1 Innledning og bakgrunn Innledning Rettslig utgangspunkt Dokumentets struktur... 7

1 Innledning og bakgrunn Innledning Rettslig utgangspunkt Dokumentets struktur... 7 Vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i grossistmarkedet for full og delt tilgang til faste aksessnett (marked 4) Sak 1103505 20. januar 2014 Sammendrag

Detaljer

Ekomstatistikken 2016

Ekomstatistikken 2016 Ekomstatistikken 216 Utvalgte figurer med kommentarer 22. mai 217 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 4 2 Samlet omsetning... 4 3 Investeringer i elektroniske kommunikasjonstjenester og -nett... 5 4 Fasttelefoni...

Detaljer

Hva er bredbånd? Kort om begreper, regelverk, nett og teknologier. Torgeir Alvestad Sjefingeniør Post- og teletilsynet

Hva er bredbånd? Kort om begreper, regelverk, nett og teknologier. Torgeir Alvestad Sjefingeniør Post- og teletilsynet Hva er bredbånd? Kort om begreper, regelverk, nett og teknologier Torgeir Alvestad Sjefingeniør Post- og teletilsynet Seminar om bredbåndsutbygging, Gardermoen 24.10-2011 Hva sier regelverket? Definisjoner

Detaljer

Sak Offentlig versjon

Sak Offentlig versjon Utkast til vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og om pålegg av særskilte forpliktelser i grossistmarkedet for full og delt tilgang til faste aksessnett (marked 4) Offentlig versjon

Detaljer

Vedlegg 1. Analyse av markedene for originering, terminering og transitt i fastnett. Revidert og oppdatert

Vedlegg 1. Analyse av markedene for originering, terminering og transitt i fastnett. Revidert og oppdatert Vedlegg 1 Analyse av markedene for originering, terminering og transitt i fastnett Revidert og oppdatert 24. mars 2006 Analyse av markedet for originering, terminering og transitt av offentlig telefontjeneste

Detaljer

Videre oppfølging etter Samferdselsdepartementets vedtak i klagesak i marked 4 og 5

Videre oppfølging etter Samferdselsdepartementets vedtak i klagesak i marked 4 og 5 W Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep. 0030 Oslo Vår ref.: 1103505-82 - Vår dato: 23.2.2015 Deres ref.: Deres dato: Saksbehandler: Christina Tetlie Videre oppfølging etter Samferdselsdepartementets

Detaljer

Det norske ekommarkedet Direktør Torstein Olsen 19. mai 2016

Det norske ekommarkedet Direktør Torstein Olsen 19. mai 2016 Det norske ekommarkedet 2015 Direktør Torstein Olsen 19. mai 2016 Omsetning og investeringer 2 Millioner kroner Utvikling i sluttbrukeromsetning i ekommarkedet totalt 40 000 35 000 30 000 25 000 37 % av

Detaljer

Vedlegg 2. Resultat av høringen av PTs varsel om vedtak i marked mai 2007

Vedlegg 2. Resultat av høringen av PTs varsel om vedtak i marked mai 2007 Vedlegg 2 Resultat av høringen av PTs varsel om vedtak i marked 7 3. mai 2007 1 1. Innledning Dette dokumentet oppsummerer høringssvarene til Post og teletilsynets (PT) varsel om vedtak i sluttbrukermarkedet

Detaljer

Utkast til vedtak om oppfølging av kravet til ikke-diskriminering ved bruk av marginskvistest for fiberbasert Bredbåndsaksess

Utkast til vedtak om oppfølging av kravet til ikke-diskriminering ved bruk av marginskvistest for fiberbasert Bredbåndsaksess W Vår ref.: 1501017-20 - Vår dato: 6.7.2015 Saksbehandler: Eivind Skaar Briseid Utkast til vedtak om oppfølging av kravet til ikke-diskriminering ved bruk av marginskvistest for fiberbasert Bredbåndsaksess

Detaljer

Vedtak i klagesak: Klager over Post- og teletilsynets vedtak av 20. januar 2014 i marked 4 og marked 5

Vedtak i klagesak: Klager over Post- og teletilsynets vedtak av 20. januar 2014 i marked 4 og marked 5 Adressater iflg. liste Deres ref Vår ref Dato 14/391 18.12.2014 Vedtak i klagesak: Klager over Post- og teletilsynets vedtak av 20. januar 2014 i marked 4 og marked 5 1. INNLEDNING Det vises til klager

Detaljer

Vedlegg 2. Resultat av høringen av PTs varsel om vedtak mot Lyse Tele AS i marked 9

Vedlegg 2. Resultat av høringen av PTs varsel om vedtak mot Lyse Tele AS i marked 9 Vedlegg 2 Resultat av høringen av PTs varsel om vedtak mot Lyse Tele AS i marked 9 8. april 2008 Innledning Dette dokumentet oppsummerer høringssvarene til Post- og teletilsynets (PT) varsel om vedtak

Detaljer

TeliaSoneras oppkjøp av Vollvik Gruppen konkurranseloven 16

TeliaSoneras oppkjøp av Vollvik Gruppen konkurranseloven 16 Advokatfirmaet Wikborg, Rein og Co. Postboks 1513 0117 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2005/1115 MAO-M5 LKCH 528.2 Saksbeh.: Dato: 31. oktober 2005 TeliaSoneras oppkjøp av Vollvik Gruppen konkurranseloven 16

Detaljer

Kapittel 1 inneholder en beskrivelse av bakgrunn og rammer for markedsanalysen.

Kapittel 1 inneholder en beskrivelse av bakgrunn og rammer for markedsanalysen. Vedlegg 1 Analyse av sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement og grossistmarkedene for originering og terminering av offentlig telefontjeneste i fastnett (marked 1-3) 17. desember 2014 Sammendrag

Detaljer

HVORDAN SIKRE AT REGULERINGEN STØTTER EN BÆREKRAFTIG KONKURRANSE TIL DET BESTE FOR KUNDENE?

HVORDAN SIKRE AT REGULERINGEN STØTTER EN BÆREKRAFTIG KONKURRANSE TIL DET BESTE FOR KUNDENE? HVORDAN SIKRE AT REGULERINGEN STØTTER EN BÆREKRAFTIG KONKURRANSE TIL DET BESTE FOR KUNDENE? ER SYMMETRISK REGULERING ET HENSIKTSMESSIG VIRKEMIDDEL? ØYVIND HUSBY - TDC GET LANDSDEKKENDE NETT OG INFRASTRUKTUR

Detaljer

Ekomstatistikken 1. halvår 2016

Ekomstatistikken 1. halvår 2016 Ekomstatistikken Utvalgte figurer med kommentarer 3 oktober Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 4 2 Samlet omsetning... 4 3 Fasttelefoni... 5 3.1 Abonnement... 5 3.2 Trafikk... 6 3.3 Omsetning... 8 3.4

Detaljer

Ekomplanen - Betydning for tilbydere av bredbåndstjenester. Arne Litleré Seniorrådgiver - Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Ekomplanen - Betydning for tilbydere av bredbåndstjenester. Arne Litleré Seniorrådgiver - Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Ekomplanen - Betydning for tilbydere av bredbåndstjenester Arne Litleré Seniorrådgiver - Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Seminar KS Bedrift og Defo - 16. november 2016 Ekomplanen Nasjonal plan for elektronisk

Detaljer

Det norske ekommarkedet mai 2014

Det norske ekommarkedet mai 2014 Det norske ekommarkedet 2013 15. mai 2014 Omsetning og investeringer 2 Utvikling i sluttbrukeromsetning Millioner kroner 32 000 28 000 24 000 20 000 16 000 12 000 8 000 4 000 0 2007 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Det norske ekommarkedet Direktør Torstein Olsen 22. mai 2017

Det norske ekommarkedet Direktør Torstein Olsen 22. mai 2017 Det norske ekommarkedet 216 Direktør Torstein Olsen 22. mai 217 Omsetning og investeringer 2 Sluttbrukeromsetning i ekommarkedet totalt 1) Omsetning i millioner kroner 35 34 34 82 33 981 33 32 32 75 Totalomsetningen

Detaljer

Analyse av markedet for minimumstilbud av overføringskapasitet og utkast til vedtak om opphevelse av særskilte forpliktelser (tidligere marked 7)

Analyse av markedet for minimumstilbud av overføringskapasitet og utkast til vedtak om opphevelse av særskilte forpliktelser (tidligere marked 7) Analyse av markedet for minimumstilbud av overføringskapasitet og utkast til vedtak om opphevelse av særskilte forpliktelser (tidligere marked 7) Sak 1000199 14. mars 2012 Innholdsfortegnelse Sammendrag...

Detaljer

Vedlegg 1 Sak: Resultat av høringen av PTs analyse av markedet for transitt i fastnett (tidligere marked 10)

Vedlegg 1 Sak: Resultat av høringen av PTs analyse av markedet for transitt i fastnett (tidligere marked 10) Vedlegg 1 Sak: 0805807 Resultat av høringen av PTs analyse av markedet for transitt i fastnett (tidligere marked 10) 7. juni 2011 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Kommentarer til tre-kritere-testen...

Detaljer

Telenors VULA-produkt

Telenors VULA-produkt Telenor Norge AS Postboks 800 1331 FORNEBU Vår ref.:1103505-69 - Vår dato: 19.6.2014 Deres ref.: Deres dato: Saksbehandler: Einar Meling Telenors VULA-produkt Post- og teletilsynet (PT) viser til vårt

Detaljer

INNLEDNING OG BAKGRUNN...

INNLEDNING OG BAKGRUNN... Vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og om pålegg av særskilte forpliktelser i grossistmarkedet for overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s (marked 6) Sak 1000199 20. april 2012

Detaljer

Notat. Bredbåndsdekning i Norge. - Oppdatering per oktober 2006. 1 Innledning og sammendrag. 2 Drivere for dagens dekning

Notat. Bredbåndsdekning i Norge. - Oppdatering per oktober 2006. 1 Innledning og sammendrag. 2 Drivere for dagens dekning Notat Til: Fornyings- og administrasjonsdepartementet Fra: Nexia DA Dato: 8. september 2005 Nexia DA Rosenkrantzgt. 22 Postboks 1853 Vika N - 0123 OSLO Telephone: + 47 23 11 48 00 Fax: + 47 23 11 48 10

Detaljer

Det norske ekommarkedet Direktør Torstein Olsen 20. mai 2015

Det norske ekommarkedet Direktør Torstein Olsen 20. mai 2015 Det norske ekommarkedet 2014 Direktør Torstein Olsen 20. mai 2015 Omsetning og investeringer 2 Millioner kroner Utvikling i sluttbrukeromsetning 35 000 30 000 25 000 Totalomsetning på 31.709 mill. kr i

Detaljer

Oversendelse av Broadnets klage på Nkoms pålegg til Telenor om retting av varsler om endringer i Telenors kobberaksessnett

Oversendelse av Broadnets klage på Nkoms pålegg til Telenor om retting av varsler om endringer i Telenors kobberaksessnett W Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep. 0030 OSLO Vår ref.:1103505-123 - 411.9 Vår dato: 21.10.2016 Deres ref.: Deres dato: Saksbehandler: Einar Meling Oversendelse av Broadnets klage på Nkoms pålegg

Detaljer

Bilag 2.2 Jara SHDSL Produktblad til Avtale om JARA Bredbåndsaksess. Bilag 2.2. Jara SHDSL Produktblad. Utgave 01.05.

Bilag 2.2 Jara SHDSL Produktblad til Avtale om JARA Bredbåndsaksess. Bilag 2.2. Jara SHDSL Produktblad. Utgave 01.05. Bilag 2.2 Jara SHDSL Produktblad Utgave 01.05.2013 Side 1 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 3 2 Definisjoner... 3 3 Beskrivelse... 4 3.1 Egenskaper og bruksområder... 4 4 Produktspesifikasjon for

Detaljer

Bredbånd dekning og tilknytning. Oppdatering, august 2005

Bredbånd dekning og tilknytning. Oppdatering, august 2005 Bredbånd dekning og tilknytning Oppdatering, august 2005 Teleplan Bredbånd dekning og tilknytning - august 2005 1 Sammendrag Det bygges bredbånd i høyt tempo for tiden, og etterspørselsveksten er den høyeste

Detaljer

Sak september 2011

Sak september 2011 Varsel om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og om pålegg av særskilte forpliktelser i grossistmarkedet for overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s (marked 6) Sak 1000199 22. september

Detaljer

Utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og vedtak om pålegg av særskilte forpliktelser i sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement

Utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og vedtak om pålegg av særskilte forpliktelser i sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement Utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og vedtak om pålegg av særskilte forpliktelser i sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement (marked 1) 10. august 2010 SAMMENDRAG... 4 1 INNLEDNING OG

Detaljer

Analyse av markedene for terminering av tale i individuelle offentlige mobilkommunikasjonsnett

Analyse av markedene for terminering av tale i individuelle offentlige mobilkommunikasjonsnett Vedlegg 1 Analyse av markedene for terminering av tale i individuelle offentlige mobilkommunikasjonsnett Revidert og oppdatert 19. september 2005 Innholdsfortegnelse Oppsummering og konklusjon... 3 1 Bakgrunn

Detaljer

Vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedet for full og delt tilgang til det faste

Vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedet for full og delt tilgang til det faste Vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedet for full og delt tilgang til det faste aksessnettet for levering av bredbånds- og telefontjenester

Detaljer

Det norske ekommarkedet 1. halvår Direktør Torstein Olsen 31. oktober 2016

Det norske ekommarkedet 1. halvår Direktør Torstein Olsen 31. oktober 2016 Det norske ekommarkedet Direktør Torstein Olsen 31. oktober Samlet omsetning 2 Sluttbrukeromsetning i ekommarkedet totalt 1) Omsetning i millioner kroner 16 500 16 000 15 500 15 335 15 921 Totalomsetning

Detaljer

Konkurranse, regulering og digital dividende

Konkurranse, regulering og digital dividende Konkurranse, regulering og digital dividende Direktør Willy Jensen Post- og teletilsynet Telecom Line, 18. mai 2010 Utvikling i antall tilbydere 2006 2007 2008 2009 Fasttelefoni 83 93 87 90 herav: bredbåndstelefoni

Detaljer

Forbud mot utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling Utarbeidet 8. november 2007, oppdatert 1. januar 2014.

Forbud mot utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling Utarbeidet 8. november 2007, oppdatert 1. januar 2014. Konkurranseloven 11: Forbud mot utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling Utarbeidet 8. november 2007, oppdatert 1. januar 2014. Det følger av konkurranseloven 11 at et eller flere foretaks utilbørlige

Detaljer

Vedtak V2011-18 - Telenor Norge AS - LOS Bynett AS / Bynett Privat AS - konkurranseloven 19 tredje ledd - pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud

Vedtak V2011-18 - Telenor Norge AS - LOS Bynett AS / Bynett Privat AS - konkurranseloven 19 tredje ledd - pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud Offentlig versjon 1 Advokatfirma DLA Piper Norway DA Kjetil Haare Johansen Postboks 1364 Vika 0114 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2011/650 MAB KAJO 528.3 Dato: 08.11.2011 Vedtak V2011-18 - Telenor Norge AS

Detaljer

Vedtaket er også påklaget av Telenor ASA (Telenor) og Broadnet AS (Broadnet).

Vedtaket er også påklaget av Telenor ASA (Telenor) og Broadnet AS (Broadnet). W Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep. 0030 OSLO Vår ref.: 1501017-36 Vår dato: 23.11.2015 Deres ref.: Deres dato: Saksbehandler: Svend Albert Toft Oversendelse av klage fra TDC/Get vedrørende Nkoms

Detaljer

Effekter av aksessprisregulering i grossistmarkedet for LLUB (marked 4) Empirisk studie. Camilla Fossheim og Natalia Izmaylova

Effekter av aksessprisregulering i grossistmarkedet for LLUB (marked 4) Empirisk studie. Camilla Fossheim og Natalia Izmaylova Effekter av aksessprisregulering i grossistmarkedet for LLUB (marked 4) Empirisk studie Camilla Fossheim og Natalia Izmaylova Veileder Førsteamanuensis Kjetil Andersson Masteroppgaven er gjennomført som

Detaljer

Varsel om opphevelse av forpliktelser i sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement (marked 1) og grossistmarkedet for originering av offentlig

Varsel om opphevelse av forpliktelser i sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement (marked 1) og grossistmarkedet for originering av offentlig Varsel om opphevelse av forpliktelser i sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement (marked 1) og grossistmarkedet for originering av offentlig telefontjeneste i fastnett (marked 2) 17. desember 2014

Detaljer

Vedtaket er også påklaget av Telenor ASA (Telenor) og TDC AS / Get AS (TDC/Get).

Vedtaket er også påklaget av Telenor ASA (Telenor) og TDC AS / Get AS (TDC/Get). W Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep. 0030 OSLO Vår ref.: 1501017-37 Vår dato: 23.11.2015 Deres ref.: Deres dato: Saksbehandler: Svend Albert Toft Oversendelse av klage fra Broadnet vedrørende

Detaljer

Vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i grossistmarkedet for full og delt tilgang til faste

Vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i grossistmarkedet for full og delt tilgang til faste Vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i grossistmarkedet for full og delt tilgang til faste aksessnett (marked 4) 3. april 2009 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Varsel om pålegg om retting av Telenors tilgangspriser for fiberbasert Bredbåndsaksess

Varsel om pålegg om retting av Telenors tilgangspriser for fiberbasert Bredbåndsaksess W Telenor ASA Snarøyveien 30 1360 FORNEBU Vår ref.:1501017-41 - Vår dato: 28.1.2016 Deres ref.: Deres dato: Saksbehandler: Eivind Skaar Briseid Delvis unntatt offentlighet jf. offl. 13 jf fvl. 13 første

Detaljer

Vedlegg. Analyse av markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett

Vedlegg. Analyse av markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett Vedlegg Analyse av markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett 21. oktober 2009 Sammendrag...4 1 Bakgrunn og rammer for markedsanalysen...7 1.1 Bakgrunn...7 1.2

Detaljer

Vedlegg 1. Analyse av markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett

Vedlegg 1. Analyse av markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett Vedlegg 1 Analyse av markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett 5. august 2010 Sammendrag... 4 1 Bakgrunn og rammer for analysen... 7 2 Avgrensning av det relevante

Detaljer

Varsel Telenor Norge AS LOS Bynett AS / Bynett Privat AS konkurranseloven 16 jf. 20 inngrep mot foretakssammenslutning

Varsel Telenor Norge AS LOS Bynett AS / Bynett Privat AS konkurranseloven 16 jf. 20 inngrep mot foretakssammenslutning Offentlig versjon 1 Deres ref.: Vår ref.: 2011/650 MAB SOEN 528.3 Dato: 06.01.2012 Varsel Telenor Norge AS LOS Bynett AS / Bynett Privat AS konkurranseloven 16 jf. 20 inngrep mot foretakssammenslutning

Detaljer

Det norske ekommarkedet 1. halvår 2012

Det norske ekommarkedet 1. halvår 2012 Det norske ekommarkedet 2012 direktør Torstein Olsen 19. oktober 2012 1 Utvikling i antall tilbydere Totalt 165 tilbydere ved utgangen av 2012. Totalt 176 ved utgangen av 2011 2007 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Innhenting og publisering av ekomstatistikk. 1 Lovgrunnlag. 2 Innhenting av data

Innhenting og publisering av ekomstatistikk. 1 Lovgrunnlag. 2 Innhenting av data Innhenting og publisering av ekomstatistikk Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) innhenter rutinemessig data over det norske markedet for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester (ekommarkedet).

Detaljer

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 1. halvår 2013

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 1. halvår 2013 Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 23. oktober Endret 20. desember NØKKELTALL 2012 Endring Fast telefoni Abonnement 1 465 748 1 321 325-9,9 % Av dette: Privat 1 151 019 1 025

Detaljer

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 30. oktober Endret 13. november Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 5 2 Utviklingstrekk... 6 2.1 Telefoni... 6 2.2 Fast og mobilt bredbånd...

Detaljer

Telenors utbygging av fiberoptiske aksessnett Erfaringer så langt

Telenors utbygging av fiberoptiske aksessnett Erfaringer så langt Telenors utbygging av fiberoptiske aksessnett Erfaringer så langt Jan Helge Høgvoll Optical Networks, Technology, Telenor Norge Kursdagene NTNU 2010, Trondheim Agenda Innhold Markedssituasjonen for fiber

Detaljer

Analyse av sluttbrukermarkedene for fasttelefonitrafikk og utkast til vedtak om opphevelse av særskilte forpliktelser (tidligere marked 3-6)

Analyse av sluttbrukermarkedene for fasttelefonitrafikk og utkast til vedtak om opphevelse av særskilte forpliktelser (tidligere marked 3-6) Analyse av sluttbrukermarkedene for fasttelefonitrafikk og utkast til vedtak om opphevelse av særskilte forpliktelser (tidligere marked 3-6) 28. juni 2010 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Bakgrunn...

Detaljer

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2012 15. mai 2013 PT-rapport nr. 1 2013 15. mai 2013 1 NØKKELTALL 2012 2011 2012 Endring Fast telefoni Abonnement 1 552 209 1 396 016-10,1 %

Detaljer

Analyse av grossistmarkedet for overføringskapasitet over 8Mbit/s og vedtak om opphevelse av særskilte forpliktelser (tidligere marked14)

Analyse av grossistmarkedet for overføringskapasitet over 8Mbit/s og vedtak om opphevelse av særskilte forpliktelser (tidligere marked14) Analyse av grossistmarkedet for overføringskapasitet over 8Mbit/s og vedtak om opphevelse av særskilte forpliktelser (tidligere marked14) 20. april 2012 Sak 1000199 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3

Detaljer

Det norske ekommarkedet 1. halvår Direktør Torstein Olsen 22. oktober 2015

Det norske ekommarkedet 1. halvår Direktør Torstein Olsen 22. oktober 2015 Det norske ekommarkedet 215 Direktør Torstein Olsen 22. oktober 215 ABONNEMENT 2 Abonnement i 1 Abonnement i 1 Fasttelefoni. Utvikling i antall abonnement. Privatkunder 1 6 1 4 1 2 1 8 6 4 2 PSTN, ISDN

Detaljer

Velkommen til presselunsj 3. februar 2011. NextGenTel

Velkommen til presselunsj 3. februar 2011. NextGenTel Velkommen til presselunsj 3. februar 2011 NextGenTel Agenda Resultater og utvikling, 2010 Produktnyheter VDSL Trender og utvikling i TV-markedet Hos fotografen Jan Dagfinn Midtun Administrerende direktør

Detaljer

Bredbånd dekning og tilknytning. Oppdatering, august 2004

Bredbånd dekning og tilknytning. Oppdatering, august 2004 Bredbånd dekning og tilknytning Oppdatering, august 2004 Teleplan Bredbånd dekning og tilknytning (august 2004) 1 Sammendrag Det bygges bredbånd i stort tempo for tiden, og etterspørselsveksten er den

Detaljer

vogtwlìg strnonsen Endrede markedsdefinisjoner for grossistmarkedene for fast aksess - innspill fra NextGenTel

vogtwlìg strnonsen Endrede markedsdefinisjoner for grossistmarkedene for fast aksess - innspill fra NextGenTel strnonsen vogtwlìg Nasj onal kommunikasj onsmyndighet Postboks 93 479lLILLESAND ffirmapost@nkom.no] Att: [dhe@nkom.no] feim@nkom.no] Ansvarlig advokat: Espen Tøndel Vår ref.: 201 16 503 ETO/TLO Deres ref.

Detaljer

Varsel om vedtak - pålegg om retting av varsler om endringer i Telenors kobberaksessnettet

Varsel om vedtak - pålegg om retting av varsler om endringer i Telenors kobberaksessnettet W Telenor Norge AS Postboks 800 1331 FORNEBU Vår ref.:1103505-98 - 411.9 Vår dato: 25.4.2016 Deres ref.: Deres dato: Saksbehandler: Einar Meling Varsel om vedtak - pålegg om retting av varsler om endringer

Detaljer

Det norske ekommarkedet Direktør Torstein Olsen 15. mai 2013

Det norske ekommarkedet Direktør Torstein Olsen 15. mai 2013 Det norske ekommarkedet 2012 Direktør Torstein Olsen 15. mai 2013 Utvikling i antall tilbydere 2008 2009 2010 2011 2012 Fasttelefoni 87 82 75 74 70 Herav bredbåndstelefoni 76 76 68 68 66 Mobiltelefoni

Detaljer

Oppdatert analyse av de merinntekter Telenor Mobil og NetCom har hatt p.g.a. det historiske regimet for regulering av mobilterminering

Oppdatert analyse av de merinntekter Telenor Mobil og NetCom har hatt p.g.a. det historiske regimet for regulering av mobilterminering Network Norway/Tele2 Oppdatert analyse av de merinntekter Telenor Mobil og NetCom har hatt p.g.a. det historiske regimet for regulering av mobilterminering 15.1.21 Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG... 3

Detaljer

Utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og vedtak med pålegg om særskilte forpliktelser i markedene for originering, terminering og transitt

Utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og vedtak med pålegg om særskilte forpliktelser i markedene for originering, terminering og transitt Utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling og vedtak med pålegg om særskilte forpliktelser i markedene for originering, terminering og transitt av offentlig telefontjeneste i fastnett (Marked 8 10)

Detaljer

Kapittel 1 inneholder en beskrivelse av bakgrunn og rammer for markedsanalysen.

Kapittel 1 inneholder en beskrivelse av bakgrunn og rammer for markedsanalysen. Analyse av sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement og grossistmarkedene for originering og terminering av offentlig telefontjeneste i fastnett (marked 1-3) Vedlegg 1 16. november 2015 Sammendrag

Detaljer

Prinsipper for anvendelse av virkemidler på tilbydere med sterk markedsstilling. 12.juni 2009

Prinsipper for anvendelse av virkemidler på tilbydere med sterk markedsstilling. 12.juni 2009 Prinsipper for anvendelse av virkemidler på tilbydere med sterk markedsstilling 12.juni 2009 2 Revisjonshistorikk: Versjon Dato Endringer 1.0 14. oktober 2004 Hoveddokument ferdigstilt og offentliggjort.

Detaljer

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber!

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber! Fremtiden er lys - fremtiden er fiber! Vi ønsker bedrifter i Norge velkommen til fiberrevolusjonen! Vi leverer fiberbasert datakommunikasjon til bedrifter i hele Norge! Fiber the business revolution Broadnet

Detaljer

Analyse av markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett

Analyse av markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett Vedlegg 1 Analyse av markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett 1. juli 2016 Sammendrag Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har tidligere fattet vedtak i grossistmarkedet

Detaljer

Bredbåndsmarkedet i Norge - Utviklingstrekk. Forelesning IKT & Marked, NTNU, 11. september 2013 Hallvard Berg, Nexia DA

Bredbåndsmarkedet i Norge - Utviklingstrekk. Forelesning IKT & Marked, NTNU, 11. september 2013 Hallvard Berg, Nexia DA Bredbåndsmarkedet i Norge - Utviklingstrekk Forelesning IKT & Marked, NTNU, 11. september 2013 Hallvard Berg, Nexia DA 2 Agenda Hva skjer i telemarkedet? Hva er konsekvensene? Hva skjer videre? Hvilken

Detaljer

Vedlegg 2 - Kravspesifikasjon

Vedlegg 2 - Kravspesifikasjon Vedlegg 2 - Kravspesifikasjon Oppsummering Formålet med denne anskaffelsen er å inngå avtale om karlegging av bredbåndsdekningen i Norge per 30.06.2015. Tidsfrister for leveransen er beskrevet i punkt

Detaljer

Analyse av markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett

Analyse av markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett Vedlegg 1 Analyse av markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett 11. mai 2016 Sammendrag Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har tidligere fattet vedtak i grossistmarkedet

Detaljer

Vedlegg 1 - Kravspesifikasjon

Vedlegg 1 - Kravspesifikasjon Vedlegg 1 - Kravspesifikasjon Oppsummering Formålet med denne anskaffelsen er å inngå avtale om karlegging av bredbåndsdekningen i Norge per 30.06.2016. Tidsfrister for leveransen er beskrevet i punkt

Detaljer

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester. 19. mai 2016

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester. 19. mai 2016 Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2015 19. mai 2016 Nøkkeltall 2014 2015 Endring Fasttelefoni: Totalt antall abonnement for fasttelefoni 1 080 869 944 510-12,6 % Herav antall

Detaljer

Analyse av markedene for terminering av tale i individuelle, offentlige mobilkommunikasjonsnett (marked 16)

Analyse av markedene for terminering av tale i individuelle, offentlige mobilkommunikasjonsnett (marked 16) Vedlegg 1 Analyse av markedene for terminering av tale i individuelle, offentlige mobilkommunikasjonsnett (marked 16) Network Norway, Ventelo og Barablu 17. november 2008 Innholdsfortegnelse Oppsummering

Detaljer

Bilag 2.9. Jara VDSL Produktblad

Bilag 2.9. Jara VDSL Produktblad Bilag 2.9 Produktblad 23.11.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 Produktblad... 1 1 Innledning... 3 2 Definisjoner... 3 3 Beskrivelse av... 4 3.1 Produktdefinisjon... 4 3.2 Egenskaper og bruksområder... 4 3.3

Detaljer

Vedlegg 2. Resultat av høringene av PTs varsel om vedtak i marked 13 og mai 2007

Vedlegg 2. Resultat av høringene av PTs varsel om vedtak i marked 13 og mai 2007 Vedlegg 2 Resultat av høringene av PTs varsel om vedtak i marked 13 og 14 3. mai 2007 1 1. Innledning Første del av dette dokumentet oppsummerer høringssvarene til Post og teletilsynets (PT) opprinnelige

Detaljer

Domenenavn under.no - Konkurranseanalyse

Domenenavn under.no - Konkurranseanalyse Domenenavn under.no - Konkurranseanalyse Haakon Sandven Seniorrådgiver Post- og teletilsynet 11. november 2005 Bakgrunn for analysen 6 år siden registrarordningen ble innført. Norid ønsker å kartlegge:

Detaljer

KOBLINGSFORBUDET I SLUTTBRUKERMARKEDENE FOR ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON

KOBLINGSFORBUDET I SLUTTBRUKERMARKEDENE FOR ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON KOBLINGSFORBUDET I SLUTTBRUKERMARKEDENE FOR ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON Kandidatnummer: 563 Veileder: Inge Kaasen Leveringsfrist: 26. november 2007 Til sammen 7781 ord 09.07.2008 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING

Detaljer

Analyse av grossistmarkedene for overføringskapasitet

Analyse av grossistmarkedene for overføringskapasitet Vedlegg 1 Analyse av grossistmarkedene for overføringskapasitet Revidert og oppdatert 3. mai 2007 Innholdsfortegnelse Oppsummering og konklusjon... 4 1 Bakgrunn og rettslige rammer for markedsanalysene...

Detaljer

Bredbånd nytter Regjeringens bredbåndsmelding og oppfølgingen. NORTIBs høstseminar 29. oktober 2003 Statssekretær Oluf Ulseth, NHD

Bredbånd nytter Regjeringens bredbåndsmelding og oppfølgingen. NORTIBs høstseminar 29. oktober 2003 Statssekretær Oluf Ulseth, NHD Bredbånd nytter Regjeringens bredbåndsmelding og oppfølgingen NORTIBs høstseminar 29. oktober 2003 Statssekretær Oluf Ulseth, NHD Bredbånd er nyttig Økt konkurranseevne for næringslivet i hele landet Effektivisering

Detaljer

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester. 20. mai 2015 Revidert 2. september 2015

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester. 20. mai 2015 Revidert 2. september 2015 Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2014 20. mai 2015 Revidert 2. september 2015 1 Nøkkeltall 2013 2014 Endring Fasttelefoni: Totalt antall abonnement for fasttelefoni 1 235 248

Detaljer

Avtale om Bitstrøm: Vedlegg B Bitstrøm aksess Produktblad

Avtale om Bitstrøm: Vedlegg B Bitstrøm aksess Produktblad Avtale om Bitstrøm: Vedlegg B Bitstrøm aksess Produktblad Innhold 1. Innledning... 3 2. Definisjoner... 3 3. Beskrivelse av bitstrømproduktet... 4 3.1 Produktdefinisjon... 4 3.2 Egenskaper og bruksområder...

Detaljer

Strategi for IP tjenester

Strategi for IP tjenester Strategi for IP tjenester Trond Øvreeide Direktør Salg og Forretningsutvikling Fiber og Borettslag 1 19.06.2013 NextGenTel Telio konsernet 2 dd.mm.yyyy NextGenTel NextGenTel NextGenTel er kjent som en

Detaljer

Høring - Endrede markedsdefinisjoner for grossistmarkedene for. fast aksess i norske elektroniske kommunikasjonsnett

Høring - Endrede markedsdefinisjoner for grossistmarkedene for. fast aksess i norske elektroniske kommunikasjonsnett 22. februar 2016 Høring - Endrede markedsdefinisjoner for grossistmarkedene for fast aksess i norske elektroniske kommunikasjonsnett 1. Innledning Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) gjennomfører regelmessig

Detaljer

Varsel om pålegg om retting av Telenors tilgangspriser for fiberbasert Bredbåndsaksess

Varsel om pålegg om retting av Telenors tilgangspriser for fiberbasert Bredbåndsaksess W Telenor ASA Snarøyveien 30 Vår ref.:1501017-69 - Vår dato: 30.11.2016 1360 FORNEBU Saksbehandler: Eivind Skaar Briseid Delvis unntatt offentlighet jf. offl. 13 jf fvl. 13 første ledd bokstav b. Varsel

Detaljer

A2000-09 21.03.2000 Norges Fotballforbund - Sport & Spesialreiser AS - salg av billetter til Euro2000 - konkurranseloven 3-10

A2000-09 21.03.2000 Norges Fotballforbund - Sport & Spesialreiser AS - salg av billetter til Euro2000 - konkurranseloven 3-10 A2000-09 21.03.2000 Norges Fotballforbund - Sport & Spesialreiser AS - salg av billetter til Euro2000 - konkurranseloven 3-10 Sammendrag: Etter Konkurransetilsynets vurdering er det grunnlag for å hevde

Detaljer

Oversendelse av Telenors klage på Nkoms pålegg om retting av varsler om endringer i Telenors kobberaksessnett

Oversendelse av Telenors klage på Nkoms pålegg om retting av varsler om endringer i Telenors kobberaksessnett W Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep. 0030 OSLO Vår ref.:1103505-122 - 411.9 Vår dato: 21.10.2016 Deres ref.: Deres dato: Saksbehandler: Einar Meling Oversendelse av Telenors klage på Nkoms pålegg

Detaljer

Det norske ekommarkedet 1. halvår 2014

Det norske ekommarkedet 1. halvår 2014 Det norske ekommarkedet 2014 Direktør Torstein Olsen 30. oktober 2014 Samlet omsetning 2 Millioner kroner Utvikling i sluttbrukeromsetning 16 000 14 000 12 000 10 000 70% 65% 60% 55% 8 000 6 000 4 000

Detaljer

Generell redegjørelse for varslingsbestemmelsene i marked 4- vedtaket

Generell redegjørelse for varslingsbestemmelsene i marked 4- vedtaket W Telenor Norge AS Postboks 800 1331 FORNEBU Vår ref.:1103505-91 - 411.9 Vår dato: 11.2.2016 Deres ref.: Deres dato: Saksbehandler: Einar Meling Generell redegjørelse for varslingsbestemmelsene i marked

Detaljer

Analyse av grossistmarkedet for overføringstjenester for kringkasting, for levering av kringkastingsinnhold til sluttbruker 20.11.

Analyse av grossistmarkedet for overføringstjenester for kringkasting, for levering av kringkastingsinnhold til sluttbruker 20.11. Analyse av grossistmarkedet for overføringstjenester for kringkasting, for levering av kringkastingsinnhold til sluttbruker 20.11.06 Innholdsfortegnelse Oppsummering og konklusjon... 4 1 Bakgrunn og rettslige

Detaljer

Analyse av markedene for terminering av tale i individuelle, offentlige mobilkommunikasjonsnett (marked 7)

Analyse av markedene for terminering av tale i individuelle, offentlige mobilkommunikasjonsnett (marked 7) Analyse av markedene for terminering av tale i individuelle, offentlige mobilkommunikasjonsnett (marked 7) Vedlegg 1 13. januar 2015 Sammendrag Dette er Norsk kommunikasjonsmyndighets (Nkom) 1 sjette runde

Detaljer

Vedlegg 2. Resultat av høringen av PTs varsel om vedtak i markedene 4 og november 2013

Vedlegg 2. Resultat av høringen av PTs varsel om vedtak i markedene 4 og november 2013 0 Vedlegg 2 Resultat av høringen av PTs varsel om vedtak i markedene 4 og 5 8. november 2013 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 5 2 Markedsdefinisjonen... 5 2.1 Telenor... 5 2.2 Konkurransetilsynet...

Detaljer

KLAGE - VEDTAK UTPEKING AV TILBYDER MED STERK MARKEDSSTILLING OG PÅLEGG OM SÆRSKILTE FORPLIKTELSER I MARKED 4 OG MARKED 5

KLAGE - VEDTAK UTPEKING AV TILBYDER MED STERK MARKEDSSTILLING OG PÅLEGG OM SÆRSKILTE FORPLIKTELSER I MARKED 4 OG MARKED 5 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Vår dato Vår referanse 10.02.2014 2014-240 Deres dato Deres referanse 20.01.2014 1103505-40 Vår saksbehandler Terje Nord KLAGE - VEDTAK UTPEKING AV

Detaljer

Spørsmål fra Konkurransetilsynet i tilknytning til foretakssammenslutning mellom Telia Company AB og Phonero AS

Spørsmål fra Konkurransetilsynet i tilknytning til foretakssammenslutning mellom Telia Company AB og Phonero AS W Konkurransetilsynet Postboks 439 Sentrum 5805 BERGEN Vår ref.:1606274-2 - 049 Vår dato: 9.12.2016 Deres ref.: 2016/0378-55 Deres dato: 6.12.2016 Saksbehandler: FSR, MMA Spørsmål fra Konkurransetilsynet

Detaljer

Bilag 2.5. IP Connect DSL Produktblad

Bilag 2.5. IP Connect DSL Produktblad Bilag 2.5 IP Connect DSL Produktblad INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Beskrivelse... 3 1.1 Egenskaper og bruksområder... 3 2 Produktspesifikasjon IP Connect DSL... 4 3 Tildeling av IP adresser gjennom IP Connect

Detaljer

NET. F:sr, J:liil*"," BROAD. L. Markedsavgrensing. VARSLER OM VEDTAK I GROSSISTMARKEDENE FOR LLUB (MARKED 4) og BREDBANDSAKSESS (MARKED 5)

NET. F:sr, J:liil*, BROAD. L. Markedsavgrensing. VARSLER OM VEDTAK I GROSSISTMARKEDENE FOR LLUB (MARKED 4) og BREDBANDSAKSESS (MARKED 5) F:sr, J:liil*"," BROAD NOl3gO Fomebu Fiber - the business rerolution NET Org NO 890 164 072 lvlva Post- og teletilsynet postboks 93 Var rereranse D-L2-00477 4791 LILLESAND rtottake,s rereranse Da toi -qte(l

Detaljer

Vedlegg 2. Resultat av høringen av PTs varsel om vedtak i markedene 11 og 12

Vedlegg 2. Resultat av høringen av PTs varsel om vedtak i markedene 11 og 12 Vedlegg 2 Resultat av høringen av PTs varsel om vedtak i markedene 11 og 12 20. februar 2006 Innholdsfortegnelse: 1 Innledning... 3 2 Kommentarer til revidert markedsanalyse og varsel om vedtak i marked

Detaljer

Utredningen om muligheten for individuelt abonnentvalg i kringkastings- og kabelnett

Utredningen om muligheten for individuelt abonnentvalg i kringkastings- og kabelnett Det kongelige Kultur- og Kirkedepartement Medieavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref: 2006/02304 ME/ME3 LPØ:elt. Vår ref: 2009 SBL/TAK. Tromsø 26. januar 2009 Utredningen om muligheten for individuelt

Detaljer