Oversendelse av TDCs klage på PTs vedtak i marked 4 og 5

Transkript

1 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep OSLO Vår ref.: Vår dato: Deres ref.: Deres dato: Saksbehandler: EIM/ESB/DHE Oversendelse av TDCs klage på PTs vedtak i marked 4 og 5 Vedlagt oversendes klage fra TDC AS (TDC) datert 10. februar Klagen gjelder Post- og teletilsynets (PT) vedtak 20. januar 2014 om utpeking av Telenor ASA som tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i henholdsvis grossistmarkedet for full og delt tilgang til faste aksessnett (marked 4) og grossistmarkedet for Bredbåndaksess (marked 5). Vedtakene er også påklaget av NextGenTel AS (NextGenTel) og Telenor Norge AS (Telenor). Vedlegg 1-7 og 9-11 til denne innstillingen følger også med som vedlegg for de øvrige innstillingene. Siden disse vedleggene er identiske i alle sakene, har PT valgt å oversende kun ett sett. Samtlige vedlegg til brevet er oversendt i egen forsendelse per e-post til postmottak@sd.dep.no. 1 Bakgrunn I henhold til ekomloven 3-2 og 3-3 er PT pålagt å analysere de ulike markedene for elektronisk kommunikasjon og identifisere tilbydere med sterk markedsstilling. Dersom det utpekes én eller flere tilbydere med sterk markedsstilling, skal det pålegges minst én særskilt forpliktelse utover de generelle forpliktelser som følger av ekomloven med forskrifter. PT varslet 28. september 2012 vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i henholdsvis marked 4 og marked 5. I analysen av markedene (vedlegg til varslene) konkluderte PT med at Telenor har sterk markedsstilling i begge markeder. PT varslet flere særskilte forpliktelser for Telenor for å bøte på identifiserte konkurranseproblemer. Vedlegg 1: Varsel om vedtak med vedlegg 28. september 2012 Post- og teletilsynet Besøksadresse / Office address: Nygård 1, Lillesand Postadresse / Postal address: Postboks LILLESAND NORWAY Tel Fax firmapost@npt.no NO

2 PT mottok kommentarer fra Telio (30. oktober 2012), Altibox (1. november 2012), NextGenTel (1. november 2012), TDC (2. november 2012 og 1. mars 2013), Broadnet (2. november 2012), KabelNorge (2. november 2012), Konkurransetilsynet (2. november 2012) og Telenor (2. november 2012). Vedlegg 2: Kommentarer til varsel om vedtak På bakgrunn av varselet og de mottatte kommentarene utarbeidet tilsynet utkast til vedtak i begge markeder. Dokumentene ble oversatt til engelsk og notifisert EFTA Surveillance Authority (ESA) 8.november 2013, jf. ekomloven 9-3. Utkastene til vedtak ble samtidig lagt ut på PTs hjemmeside. Vedlegg 3: Oversendelsesbrev til ESA, samt utkast til vedtak med tilhørende vedlegg 8. november 2013 ESA anmodet om ytterligere informasjon i brev 22. november Vedlegg 4: ESAs brev av 22. november 2013 PT svarte på anmodningen om ytterligere informasjon i brev 27. november Vedlegg 5: PTs brev av 27. november 2013 PT mottok ESAs kommentarer til markedsanalyse og foreslått virkemiddelbruk i brev 9. desember Vedlegg 6: ESAs kommentarer 9. desember 2013 til PTs utkast til vedtak Med hjemmel i ekomloven 3-3 og på bakgrunn av markedsanalysen, varsel om vedtak, utkast til vedtak og kommentarer fra aktørene og ESA, fattet PT 20. januar 2014 vedtak om at Telenor har sterk markedsstilling i henholdsvis marked 4 og marked 5. Telenor ble pålagt særskilte forpliktelser med hjemmel i ekomloven 3-4 jf. kapittel 4. Vedlegg 7: PTs vedtak 20. januar 2014 med vedlegg TDC påklaget 10. februar 2014 deler av vedtakene i henholdsvis marked 4 og 5. Vedlegg 8: TDCs klage 10. februar

3 I henhold til forvaltningsloven 33 jf. kapittel IV og V samt Samferdselsdepartementets Veiledende regler for saksbehandlingsfrister for klager på vedtak fattet av Post- og teletilsynet etter Ekomloven nr. 2 og 3 ble berørte tilbyderne varslet om mottatte klager på vedtaket. Klagene ble også lagt ut på PTs hjemmeside 17. februar Berørte tilbyderne fikk tre ukers frist til å kommentere klagene. PT orienterte dessuten SD om klagene. PT har innen fristens utløp mottatt kommentarer fra NextGenTel, TDC og Telenor til mottatte klager. Vedlegg 9: NextGenTels kommentarer av 7. mars 2014 Vedlegg 10: TDCs kommentarer av 10. mars 2014 Vedlegg 11: Telenors kommentarer av 10. mars 2014 PT oppsummerer nedenfor hovedpunktene i TDCs klage og gir sin vurdering av hvert punkt. TDCs anførsler er i stor grad sammenfallende med selskapets kommentarer til PTs varsel om vedtak, og PT henviser derfor til tidligere behandling av TDCs kommentarer der dette er relevant. 2 TDCs klage 2.1 Innledning TDC har i hovedsak påklaget følgende forhold i PTs vedtak: Tilgangsforpliktelsen for fiberbasert aksess bør presiseres slik at den også dekker mørk fiber i aksessdelen av Telenors fibernett. Tilgang til fiberbaserte aksessnett bør være underlagt prisregulering. Kravet om ikke-diskriminering mellom intern og ekstern virksomhet og prinsippene for gjennomføring av marginskvistest bør presiseres. Forbudet mot at Telenor lanserer nye tjenester i sluttbrukermarkedet før grossistkunder har fått tilbud om tilgang til tilsvarende tjeneste må presiseres. Tidsfristene for leveranser, utvikling og lansering av grossisttilbud basert på fiber og varslinger om endringer i Telenors nett må innskjerpes. Maksimalprisen for kobberbasert LLUB bør reduseres ytterligere. 2.2 Utformingen av de særskilte forpliktelsene er basert på feil grunnlag TDC viser til at PT legger til grunn at øvrige fiberaktører utøver et konkurransepress på Telenor. Dette påvirker både markedsanalysen og utformingen av de særskilte forpliktelsene. TDC påpeker i den forbindelse at alternative tilbydere står for en liten andel av aksessene på landsbasis. Tilbudet fra for eksempel Broadnet, Altibox og Kvantel utøver ikke noe påviselig konkurransepress på Telenors tilgangspriser. 3

4 Videre viser TDC til at PT har inkludert både Telenors og andre aktørers internsalg ved beregning av markedsandeler i grossistmarkedet. PT har begrunnet dette med at det er nødvendig å ta hensyn til indirekte prisdisiplinerende effekter. TDC peker på at ESA kritiserte denne begrunnelsen i sine kommentarer til utkast til vedtak. TDC mener at PTs vedtak mangler dokumentasjon som underbygger at det finnes indirekte disiplinerende effekter fra internsalg i grossistmarkedene. TDC mener det samme gjelder med hensyn til konkurransepress fra kabel- og mobiltilbydere. TDC viser i denne sammenheng til at det også her mangler dokumentasjon på at det foreligger konkurransepress fra kabel- og mobiltilbydere, til at det har formodningen mot seg at det foreligger konkurransepress all den tid Telenor langt på vei er den største aktøren innenfor disse plattformene og til at PT har avgrenset markedet mot mobiltjenester nettopp fordi dette tilbudet ikke er egnet til å disiplinere prisingen av bredbåndstjenester. TDC er videre uenig i at det foreligger indirekte prisdisiplinerende effekter fra OTT-aktører. TDC kan ikke se at PT har dokumentert at prising av innholdstjenester har effekt på prising av bredbåndsaksess i sluttbrukermarkedene. Selv om dette skulle kunne påvises, kan TDC uansett ikke se hvordan dette i så fall skulle disiplinere Telenors prising av LLUB- og bredbåndsaksessprodukter. TDC understreker at innholdstjenester ikke er en del av de relevante markedene. Bedriftskunder benytter ikke innholdstjenester fra OTT-tilbydere slik som privatkunder. TDC mener på denne bakgrunn at det ikke er grunnlag for å basere utforming av de særskilte forpliktelsene på at Telenor utsettes for indirekte disiplinerende effekter, verken generelt eller fra kabel-, mobil- eller OTT-tilbydere spesielt. Telenor anfører i sine kommentarer til klagene at TDCs metodiske tilnærming er uriktig. Telenor mener bl.a. at det er oppsiktsvekkende når TDC konkluderer med at reguleringsmyndigheten må se helt bort fra både infrastrukturkonkurranse og konkurranse i tjenesteleddet når prisregulering av Telenors fiberbaserte tilgangsprodukter skal vurderes. Se også gjengivelsen av Telenors kommentarer vedrørende prisregulering i kapittel 2.4 nedenfor. PT viser i hovedsak til vurderingene i kapittel i vedtaket i marked 4 og kapittel i vedtaket i marked 5. Tilsynet mener fortsatt at Telenor utsettes for indirekte prisdisiplinerende effekter fra andre utbyggere av fiberaksessnett og kabel-tv-nett, bl.a. Altibox-partnerne og Get. Videre mener PT at også konkurranse fra mobilbasert bredbånd (bl.a. NetCom og Ice) og fra OTT-tilbydere på tjenestesiden vil kunne ha indirekte prisdisiplinerende effekter. Selv om substituerbarheten mellom fast og mobilt bredbånd per i dag ikke er tilstrekkelig til å inkludere mobilt bredbånd i marked 4 og 5, betyr ikke dette at konkurranse fra mobilt bredbånd ikke kan 4

5 ha betydning for Telenors prissetting av faste bredbåndstjenester, jf. også vurderinger av potensiell konkurranse i markedsanalysen. PT vil også vise til at ESAs synspunkter vedrørende markedsavgrensning og vurdering av indirekte prisdiskriminerende effekter ikke leder til at ESA mener PT bør pålegge prisregulering for fiberbasert LLUB og Bredbåndsaksess. ESA oppfordrer derimot PT snarest mulig til å utarbeide marginskvismodeller for fiberbasert tilgang i marked 4 og 5. Som det fremkommer av vedtakene, har PT etterkommet ESAs kommentarer på dette punktet. 2.3 Tilgangsforpliktelsen for fiberbasert aksess bør presiseres Tilgang til mørk fiber i marked 4 TDC viser til at selskapet benytter mørk fiber som innsatsfaktor ved produksjon av bredbåndstilgang i sluttbrukermarkedet. TDC mener det bør presiseres at også mørk fiber i aksessdelen av Telenors fibernett regnes som en fiberaksesslinje som omfattes av tilgangsplikten. TDC mener at en slik avklaring er nødvendig fordi PT i vedtaket i marked 4 synes å legge til grunn at Telenor ikke har et grossisttilbud knyttet til fibernettet. Dette er påpekt av TDC tidligere, men PT har ikke tatt høyde for dette i det endelige vedtaket. I stedet peker PT på at mørk fiber kun benyttes til backhaul eller transmisjonstjenester lengre inn i nettet. TDC viser også til at Telenors sluttbrukervirksomhet kan benytte mørk fiber til å produsere bredbåndstjenester i sluttbrukermarkedet. Kommisjonen legger også til grunn i NGA-anbefalingen at tilgang til mørk fiber i aksessdelen av nettet er en naturlig del av tilgangsforpliktelsen. Telenor viser i sin klage til at forskjellen på fiberaksessnett og fiber i aksessnett ikke er berørt i vedtaket. Telenor mener at tilgangsplikt først kan komme til anvendelse når det foretatt en systematisk fiberutbygging på en geografisk lokasjon. Enkeltstående fiberaksesser der isolerte sluttkunder er tilknyttet Telenors nett med fiber, kan ikke betraktes som en del av det fiberbaserte aksessnettet. I sine kommentarer til klagene anfører Telenor at det ikke er behov for å inkludere mørk fiber siden Telenor allerede tilbyr dette på kommersiell basis. Mørk fiber inngikk i et kapasitetsmarked som PT analyserte og fant grunnlag for å deregulere i Telenor viser videre til sin klage der selskapet har bedt PT om å klargjøre at tilgangsplikten ikke omfatter enkeltstående fiberlinjer. Det finnes ingen konkurransemessig begrunnelse for å utvide tilgangsplikten til å omfatte enkeltlinjer. PT er ikke enig med TDC i at mørk fiber som aksess skal omfattes av tilgangsplikten i marked 4. Selv om NGA-anbefalingen åpner for dette, var mørk fiber inkludert i tidligere marked 14. Dette 5

6 markedet ble deregulert i Det er bare mørk fiber til bruk for backhaul som er omfattet av tilgangsplikten i marked 4, jf. PTs brev av 20. april 2012 til Telenor og kapittel i PTs vedtak i marked 4. Tilgangsplikten for fiberbasert LLUB vil derfor bare gjelde på steder der Telenor har foretatt systematiske fiberutbygginger, for eksempel til bolig- og næringsområder. PT legger samtidig til grunn at fiberaksesser som er en del av et systematisk utbygget fiberaksessnett, ikke uten videre kan omdefineres til mørk fiber av Telenor og dermed unntas fra tilgangsplikten. En slik omdefinering vil etter PTs mening være mot tilgangspliktens hensikt Tilgang til backhaul TDC viser til at Telenor på rimelig anmodning skal tilby mørk fiber eller andre relevante løsninger for backhaul i LLUB-markedet. TDC ber om at tilgangsforpliktelsen presiseres ytterligere slik at det fremgår at tilgangskjøperne får tilgang både på BNG- og OLT-nivå og at disse har anledning til å kjøpe backhaul frem til det aktuelle punktet. I motsatt fall blir grossistkunden tvunget til å kjøpe både aksess- og transmisjonstjenester av Telenor. Telenor anfører i sine kommentarer til klagene at det per i dag ikke er mulig å tilby tilgang på OLT-nivå til Telenors GPON-baserte fibernett. Utstyret Telenor har i nettet skalerer ikke med hensyn til «policing/shaping» og vil dermed ikke kunne håndtere flere samtidige tilgangskjøpere. Tilgang må derfor gis på BNG-nivå. Kravet til ikke-diskriminering av grossistkundene tilsier dermed at Telenor kun kan tilby VULA-produkter med tilgang på BNG-nivå. Hvis kravet fra TDC er ment å dekke alle typer fibernett og topologier (både PON og P2P), måtte presiseringen gjelde mulige tilgangspunkter. Da gir imidlertid henvisningen til OLT-nivå ikke mening. En tilgangsforpliktelse spesifisert slik TDC ønsker vil ikke være mulig å etterleve og følgelig være uforholdsmessig. PT mener at TDC her blander forpliktelsene i de to markedene. Tilgangsforpliktelsen for backhaul gjelder kun for marked 4, mens de tilgangsnivåene TDC referer til (BNG- og OLT-nivå) gjelder VULA-tilgang som er et marked 5-produkt. PT ser det derfor ikke som hensiktsmessig å etterkomme TDCs ønske om ytterligere spesifiseringer knyttet til backhaul. 2.4 Tilgang til fiberbaserte aksessnett bør være underlagt prisregulering TDC mener rammeverket stiller strenge krav til dokumentasjon dersom nasjonale tilsynsmyndigheter ønsker å ta hensyn til direkte og indirekte disiplinerende effekter ved utformingen av markedsreguleringen. PT har etter TDCs mening ikke oppfylt disse kravene, se også kapittel 2.2. TDC er for det andre uenig i at prisregulering er egnet til å skade Telenors og 6

7 andre fiberaktørers investeringsinsentiver. TDC viser for eksempel til at et krav om kostnadsorientering basert på kost-pluss ikke vil påvirke insentivene på samme måte som prisminusregulering. PT har imidlertid ikke vurdert de forskjellige effektene ulike former for prisregulering kan ha. TDC mener videre at fraværet av prisregulering vil få negative konsekvenser for andre aktørers investeringsinsentiver og evne til å konkurrere. TDC viser til at aktører som TDC, Ventelo og NextGenTel har foretatt betydelige investeringer basert på tilgang til Telenors kobbernett. Uten prisregulering vil det være en reell risiko for at Telenor stenger slike aktører ute gjennom ekskluderende prising av tilgang. TDC ber på denne bakgrunn om at Telenor pålegges prisregulering i marked 4 og 5 basert på en pris-minustilnærming. NextGenTel anfører i sin klage det ikke er grunnlag for å fravike NGA-anbefalingen og unnta fiberbasert tilgang fra prisregulering, da det ikke har skjedd noen endringer i faktiske forhold fra varselet til endelig vedtak. NextGenTel viser til at det riktignok har skjedd en endring i regulatoriske forhold, som følge av at Kommisjonen kom med en ny anbefaling 11. september 2013 om ikke-diskrimineringsforpliktelser og kostnadsmodeller. Slik NextGenTel oppfatter den nye anbefalingen, kan det bare gjøres unntak fra kravet til prisregulering av fibertilgang dersom det gjøres en skjerpelse av ikke-diskrimineringsforpliktelsen ved at Equivalence of Input (EoI) pålegges. PT har ikke pålagt EoI, og grunnlaget for å unnta Telenor fra prisregulering er ikke tilstede. Telenor anfører i sine kommentarer til klagene at det ikke er grunnlag for prisregulering i marked 4 og 5, og Telenor slutter seg til er på dette punktet. Telenor viser til at TDC synes å mene at reguleringen skal innrettes slik at TDC er sikret en garantert margin. Dette er ikke et relevant hensyn ved vurderingen av om det skal pålegges tilgangsplikt og/eller prisregulering. Et pålegg om prisregulering, slik TDC anfører, ville hatt en direkte negativ konsekvens på investeringsinsentiver for videre utbygging av fiberaksessnett. Telenor mener videre at TDC er inkonsistent i sine vurderinger av disiplinerende effekter og konkurransepress. På den ene siden anfører TDC at den disiplinerende effekten må vurderes på fiberstrekket grossistkunden etterspør, mens på den andre siden viser selskapet til at alternative tilbyderne har en liten andel av aksessene på landsbasis. PT har definert markedet som nasjonalt, og Telenor viser til at de alternative tilbyderne da har 88 % av fiberabonnementene og 50 % av kabel-tv-abonnementene. Telenor mener også TDCs metodiske tilnærming, med henvisninger til rammeverket, er uriktig. For det første er redegjørelsen for rammeverkets krav til indirekte effekter og internt salg misvisende. For det andre mener Telenor at en disiplinerende effekt kan virke godt selv om pris er holdt i ro eller øker. For det tredje mener Telenor at det er oppsiktsvekkende når TDC konkluderer med at reguleringsmyndigheten må se helt bort fra både infrastrukturkonkurranse 7

8 og konkurranse i tjenesteleddet når prisregulering av Telenors fiberbaserte tilgangsprodukter skal vurderes. PT kan ikke se at TDCs anførsler inneholder noen vesentlige, nye momenter. Vi viser derfor til kapittel i vedtaket i marked 4 og kapittel i vedtaket i marked 5, der denne problemstillingen allerede er drøftet. PT mener fortsatt at prisregulering på fiberaksess vil kunne få negative virkninger på investeringsinsentivene i dette markedet og at tilgang basert på transparente og ikke-diskriminerende vilkår vil være virkemidler som er bedre egnet enn prisregulering til å oppnå målet om mest mulig utbygging av høykapasitets bredbåndsnett de nærmeste årene. PT fastholder på denne bakgrunn konklusjonen om ikke å pålegge prisregulering for fiberaksess. 2.5 Kravet til ikke-diskriminering og prinsippene for marginskvistest bør presiseres TDC viser til ESAs kommentarer til de notifiserte forpliktelsene knyttet til ikke-diskriminering og regnskapsmessig skille og anbefalinger med hensyn til at PT bør utarbeide en ex ante marginskvistest og klargjøre bruken av virkemidler dersom testen ikke blir bestått. TDC er positiv til at det fremgår av det endelige vedtaket at PT skal utvikle en marginskvistest, men selskapet er bekymret for at Telenor skal benytte ekskluderende prising frem til PTs arbeid med ny modell er fullført. TDC ber på denne bakgrunn om at ikke-diskrimineringskravet presiseres slik at tilgangskjøperne sikres mulighet til å replikere Telenors tilbud i sluttbrukermarkedet basert på pris. Videre ber TDC om at det fastsettes en frist for når marginskvistestene skal være på plass. TDC ber også om at det stadfestes at testene skal basere seg på prinsippet om «reasonably efficient operator», at det fastslås at testene skal ta høyde for at grossistkjøperne kan oppnå rimelig margin og at det presiseres at et negativt testresultat vil være en selvstendig overtredelse av diskrimineringsforbudet. NextGenTel støtter i sin klage er med hensyn til å pålegge Telenor en ikkediskrimineringsforpliktelse, men mener forpliktelsene som skal sikre etterlevelsen er for utydelige og generelt utformet. NextGenTel peker på at innsatsfaktorene i det regnskapsmessige skillet og i kostnadsregnskapet er på et for høyt aggregeringsnivå og at marginskvistestene ennå ikke er utarbeidet. Videre mener NextGenTel det er et problem at kontrollen av om ikke-diskrimineringsforpliktelsen er oppfylt først blir tilgjengelig i ettertid. I sine kommentarer til klagene støtter NextGenTel TDCs syn om at det bør fastsettes en frist for når 8

9 marginskvistestene skal være på plass og at det gis nærmere føringer for hvordan testene skal utformes. Telenor anfører i sin klage at PT ikke har hjemmel for å kreve at vilkåret om ikke-diskriminering skal bestå en fremtidig marginskvistest. Telenor viser til at innføring av et slikt krav forutsetter ny analyse, nasjonal høring og konsultasjon til ESA. PT viser til at mulig prisdiskriminering mellom egen (intern) og ekstern virksomhet er drøftet i kapittel 7.4 i begge vedtakene. I punkt 258 i vedtaket i marked 5 fremgår det for eksempel at kravet om ikke-diskriminering skal bidra til å hindre at Telenor gir egen virksomhet bedre priser for Bredbåndsaksess enn konkurrerende tilbydere. PT viser videre til kapittel 7.4 punkt 305 i vedtaket i marked 4 og kapittel 7.4 punkt 272 i vedtaket i marked 5 hvor det fremgår at PT vil utvikle marginskvistester i marked 4 og 5. Marginskvistestene vil sammen med Telenors rapportering av regnskapsmessig skille være PTs primære verktøy for oppfølging av kravet om ikke-diskriminering på pris. Dette vil bidra til at tilgangskjøperne sikres mulighet til å replikere Telenors tilbud i sluttbrukermarkedet basert på pris. PT mener derfor at det ikke er behov for å presisere ikke-diskrimineringsplikten ytterligere. PT vil gjennomføre en nasjonal høring vedrørende prinsipper og utforming av marginskvistestene. TDC og andre berørte aktører vil derfor få mulighet til å kommentere det nærmere innholdet av marginskvistestene før de implementeres, herunder valg av effektivitetsstandard. PT legger også opp til å notifisere utkast til vedtak vedrørende bruk av marginskvistester i marked 4 og 5 til ESA. Det vil også være mulig å påklage et vedtak når det fattes av PT. Når det gjelder anførslene om å fastsette en konkret frist for når marginskvistestene skal være på plass, vil PT understreke at arbeidet med utarbeidelse av marginskvismodeller vil ha høy prioritet fremover. Hvert av de ulike stegene som må gjennomføres for å fastsette slike marginskvistester er imidlertid relativt omfattende, og hele prosessen vil nødvendigvis måtte ta noe tid. PT er avhengig av konsulentbistand for å få utviklet marginskvismodeller i disse markedene, og vil starte arbeidet med forberedelse av en anbudsrunde. Etter at konsulent er valgt, vil prosessen med utarbeidelse og vurdering av prinsipper for marginskvistestene, datainnhenting og utarbeiding av modellene gjennomføres, med involvering fra aktørene der det er relevant. Deretter vil nasjonal høring, notifisering til ESA og utarbeidelse av vedtak gjøres i henhold til vanlige prosedyrer. Etter PTs syn kan det på denne bakgrunn ikke nå fastsettes en konkret frist for når marginskvistestene skal være på plass. Det er likevel PTs målsetting at modellene og tilhørende prinsipper skal være ferdigstilt forholdsvis kort tid etter at de relevante grossistproduktene blir kommersielt tilgjengelige i markedet. 9

10 2.6 Lansering av nye tjenester i sluttbrukermarkedet TDC viser til at PT har pålagt Telenor en plikt til å gjøre nye grossistprodukter tilgjengelig før selskapet introduserer nye tjenester i sluttbrukermarkedet. TDC støtter denne forpliktelsen. TDC mener imidlertid at det bør presiseres at «nye tjenester» omfatter tilbud om nye hastigheter/hastighetsklasser i sluttbrukermarkedet, tilbud om tjenester med differensiert kvalitet i sluttbrukermarkedet og tilbud til sluttbrukere i nye geografiske områder. Telenor anfører i sine kommentarer til klagene at nye hastigheter/hastighetsklasser i sluttbrukermarkedet og tilbud i nye geografiske områder ikke kan karakteriseres som nye tjenester. Når det gjelder tjenester med differensiert kvalitet, er det et spørsmål om slike produkter naturlig bør inngå i et fremtidig marked 5 (marked 3b i Kommisjonens utkast til ny anbefaling) eller i marked 6 (marked 4 i utkast til ny anbefaling). PT viser til punkt 178 sammenholdt med punkt 260 i vedtaket i marked 5. Disse punktene tilsier at Telenors grossistkunder skal ha tilgang til grossitsprodukter som setter kundene i stand til å tilby produkter av samme hastighetsklasse og kvalitet som Telenor tilbyr sine sluttbrukere. Når det gjelder tilbud til sluttbrukere i nye geografiske områder, anser PT ikke dette som «nye tjenester». PT viser imidlertid til vurderingen i punkt i innstillingen til Telenors klage der det forutsettes at Telenor oppfyller ikke-diskrimineringsforpliktelsen også i salgsprosessen forut for etablering av nye nett. Nye nett vil i denne sammenhengen også omfatte etablering av nett i nye geografiske områder. Når det gjelder Telenors anførsel om tjenester med differensiert kvalitet, er PT enig i at det må foretas en ny vurdering av hvilket marked slike produkter bør inngå i dersom en endret anbefaling om relevante markeder foreligger når PT gjennomfører neste markedsanalyse. Inntil videre anser PT imidlertid at alle bredbåndstjenester inngår i nåværende marked 5, uavhengig av kvalitetsdifferensiering. 2.7 Tidsfrister Maksimal leveringstid TDC viser til at PT har fastsatt at levering av Bredbåndsaksess skal skje uten ugrunnet opphold. TDC mener det i tillegg bør fastsettes at levering uansett ikke skal skje senere enn 20 kalenderdager regnet fra bestilling. 10

11 Telenor anfører i sine kommentarer til klagene at det ikke er grunnlag for å pålegge en absolutt maksimal frist på 20 kalenderdager fra bestilling. Selv om Telenor normalt skulle levere innenfor 20 kalenderdager, vil det ikke være mulig å levere alle bestilte tjenester innenfor en slik frist. Et absolutt pålegg vil således være uforholdsmessig. Telenor bemerker for øvrig at selskapet ikke har interesse av å trenere leveranser. Det medfører både senere fakturering og kompensasjon ved 20 virkedager i henhold til eksisterende avtalte SLA. PT viser til at det i vedtaket er fastsatt flere plikter knyttet til leveransetid, se kapittel punkt 184 og 185 i vedtaket i marked 5. PT viser til at Telenor plikter på forespørsel fra den annen part å dokumentere tidsbruken i forbindelse med levering av Bredbåndsaksess og sende PT kopi av slik forespurt informasjon. Telenor skal videre tilby entydige og forutsigbare leveransetider. PT mener at disse pliktene totalt sett vil bidra til at leveransetidene er tilfredsstillende. Det vil dessuten være vanskelig å fastsette en frist for maksimal leveringstid som passer for alle typer leveranser. PT kan på denne bakgrunn ikke se at det er behov for å fastsette en frist for maksimal leveringstid i vedtaket Frist for lansering av grossistprodukter TDC viser til at Telenor har tilbudt egen sluttbrukervirksomhet tilgang til fiberaksesser i en årrekke og til at selskapet dermed har hatt en betydelig «first mover advantage». TDC mener de lange fristene PT har gitt Telenor for å utvikle grossistprodukter for LLUB-tilgang, vil forsterke denne effekten. TDC mener det bør være tilstrekkelig med en frist på seks måneder for å utvikle og lansere fiberbaserte grossistprodukter. TDC viser i denne sammenheng til at TDC i Danmark ble pålagt en frist på én måned for å utvikle tilsvarende produkter. Slik TDC forstår vedtakene, er det ikke pålagt noen bindende frist for Telenor til å lansere de aktuelle grossisttjenestene. TDC ber om at det fastsettes en slik plikt og at denne settes til senest seks måneder etter vedtakets ikrafttredelse. NextGenTel viser i sin klage til at PT har brukt uforholdsmessig lang tid på å fatte vedtakene i marked 4 og 5 og til at Telenor i perioden frem mot vedtakene har utnyttet tiden godt til å innta posisjonen som største tilbyder også med hensyn til fiberbasert bredbåndsaksess. NextGenTel mener videre at det ikke bør være noen overraskelse for Telenor at selskapet nå er blitt pålagt å gi tilgang til fibernettet, og det vil derfor ikke fremstå som urimelig at det settes en kortere frist for å utvikle og lansere fiberbaserte grossistprodukter. I sine kommentarer til klagene viser NextGenTel til sine tidligere synspunkter og gjentar at tidsfristene er for lange. Telenor anfører i sin klage at tidsfristene PT har satt for å utvikle og lansere grossistprodukter for tilgang til fiberaksessnettet, er uforholdsmessig korte og at de i praksis ikke er mulig å overholde. Telenor viser til tidligere kommentarer om at selskapet har behov for minst seks 11

12 måneder for å presentere de nye grossistproduktene. Lansering vil først kunne skje 12 måneder etter at PT har godkjent produktene. I sine kommentarer til klagene gjentar Telenor at fristene som er satt er uforholdsmessig korte gitt Telenors krav til forsvarlig prosjektimplementering. Det er under enhver omstendighet ikke grunnlag for å redusere fristene ytterligere slik TDC og NextGenTel anfører. PT viser til kapittel i vedtaket i marked 4 og kapittel i vedtaket i marked 5 hvor tidsfrister for lansering av grossistprodukter for tilgang til fiberaksessnettet allerede er drøftet. TDC kommenterte også tidsfristene i sitt høringssvar til varslene om vedtak. PT vurderte disse kommentarene i kapittel 5.6 i resultatet av høringen. PT kan ikke se at det er kommet frem nye momenter i TDCs klage som tilsier at tidsfristene må reduseres ytterligere. TDC hevder at det ikke er pålagt en bindende frist for å lansere de aktuelle grossisttjenestene. PT viser i denne sammenheng til kapittel punkt 179 i vedtaket i marked 4 og kapittel punkt 180 i vedtaket i marked 5 hvor det fremgår at lansering av grossistprodukter i fiberaksessnettet skal skje innen 12 måneder etter ikrafttredelse av vedtaket Varsling av større omlegginger i aksessnettet TDC viser til at PT i vedtaket har fastsatt at Telenor skal varsle «planlagte vesentlige endringer i aksessnettet» senest seks måneder før endringen gjennomføres. TDC mener at en slik frist avviker vesentlig fra fristen på fem år som Kommisjonen har satt i NGA-anbefalingen. TDC er uenig i den fastsatte fristen og ber om at Telenor pålegges å varsle om vesentlige endringer i aksessnettet minst fem år før endringen gjennomføres. Mindre betydelige endringer i nettet kan varsles tre år i forveien. Telenor påpeker i sine kommentarer til klagene at selskapet ville være avskåret fra å gjennomføre helt nødvendige endringer for å sikre god og sikker drift av nettet dersom varslingsfristene settes slik TDC ønsker. TDCs henvisning til NGA-anbefalingen er også misvisende da anbefalingen ikke relaterer seg til løpende endringer, men til nedleggelse og nedkobling av linjer. For nedkobling av linjer er Telenor allerede underlagt krav om varslingsplikt på tre år. Det er ikke grunnlag for en betydelig innskjerping av varslingsplikt som TDC anmoder om. PT viser til at NGA-anbefalingens tilrådning om varslingsfrist på fem år gjelder avvikling av koplingspunkter i kobberaksessnettet, for eksempel avvikling av abonnentsentraler. PT har i vedtaket kommet frem til at det er tilstrekkelig med tre års varslingsfrist for disse tilfellene. Det vises til begrunnelsen for dette i kapittel i vedtaket i marked 4. PT vil, som nevnt i 12

13 vedtaket, overvåke utviklingen i markedet og gjennom dialog med markedsaktørene avdekke om behovene endrer seg med hensyn til denne varslingsfristen. PT viser videre til at ESA i sine kommentarer til PTs notifikasjon av utkast til vedtak i marked 4 og 5 mente at varslingstiden på seks måneder i forbindelse med vesentlige endringer i aksessnettet kan synes kort med hensyn til å sikre tilstrekkelig forutsigbarhet for grossistkundene. Det vises til av denne kommentaren i kapittel punkt 327 i vedtaket i marked 4. PT har i vurderingen lagt til grunn at endringer som omfattes av denne fristen, er fastsatt gjennom dialog mellom Telenor og berørte grossistkunder, og at det på bakgrunn av dette foreligger tilstrekkelig forutsigbarhet. PT vil, som nevnt i vedtaket, overvåke utviklingen i markedet og gjennom dialog med markedsaktørene avdekke om behovene endrer seg med hensyn til denne varslingsfristen. 2.8 Maksimalprisen for kobberbasert LLUB bør reduseres ytterligere TDC mener at en reduksjon av pristaket på 10 kroner ikke er tilstrekkelig for å bøte på de identifiserte konkurranseproblemene i grossistmarkedene for bredbånd. TDC viser til at samtlige forhold, med unntak av PTs LRIC-modell, peker på at prisen bør reduseres ytterligere. TDC mener at PTs LRIC-beregninger baserer seg på en rekke forutsetninger som ikke er i tråd med rammeverket. TDC kan dermed ikke se at PTs LRIC-modell er en relevant del av beslutningsgrunnlaget. TDC viser videre til at Kommisjonen legger til grunn at prisen for full LLUB-tilgang vil ligge mellom 8 og 10 euro. På bakgrunn av dette ber TDC om at det fastsettes et pristak på mellom 8 og 10 euro per aksess per måned frem til arbeidet med å utvikle ny LRIC-modell er fullført. NextGenTel anfører i sin klage at reduksjonen av maksimalprisen for kobberbasert LLUBtilgang er for liten. NextGenTel mener at kostnadsbesparelsen i forbindelse med reduksjon av maksimalprisen ikke vil være tilstrekkelig til å oppveie andre pris- og kostnadsøkninger knyttet Telenors grossistprodukter. Telenor fastholder i sine kommentarer til klagene at det ikke er grunnlag for ytterligere reduksjon av pristaket og viser i hovedsak til sin klage på dette punktet. Telenor fremhever bl.a. at det blir feil å hevde at kostnadsregnskapet avdekker at det er rom for betydelige prisreduksjoner. PT viser til våre vurderinger i kapittel 7.3 i vedtaket i marked 4 og kapittel i resultat av høring, samt PTs svar på ESAs såkalte «Request for information» i forbindelse med 13

14 notifiseringen 1. PT mener disse vurderingene begrunner godt nok hvorfor det bør vises varsomhet med å redusere pristaket utover det som nå er fastsatt. PT vil samtidig gjøre oppmerksom på det fastsatte pristaket ligger mellom 8 og 10 euro, hensyntatt inflasjonsjustering, slik TDC har tatt til orde for i sin klage. 3 Oppsummering og innstilling Etter PTs oppfatning medfører ikke TDCs klage nye opplysninger som gir grunnlag for å endre eller omgjøre PTs vedtak 20. januar Det har etter PTs oppfatning heller ikke i ettertid fremkommet nye opplysninger som skulle tilsi en endret konklusjon fra PTs side. PT mener videre at det ikke foreligger feil som medfører at vedtaket er ugyldig. PT viser derfor til de vurderinger som er foretatt i vedtaket 20. januar 2014 og fastholder de standpunkter som fremkommer der. Etter en vurdering av TDCs anførsler og opplysninger, har PT på denne bakgrunn ikke funnet grunnlag for endring eller oppheving av vedtaket av 20. januar PT innstiller derfor på følgende vedtak i klagesaken: Klagen av 10. februar 2014 fra TDC vedrørende Post- og teletilsynets vedtak av 20. januar 2014 i grossistmarkedene for LLUB (marked 4) og Bredbåndsaksess (marked 5) tas ikke til følge. I henhold til Veiledende regler for saksbehandlingsfrister for klager på vedtak fattet av Post- og teletilsynet etter Ekomloven punkt 4, kan parter og andre berørte uttale seg om PTs innstilling til Samferdselsdepartementet innen en frist på to uker. Med hilsen Torstein Olsen direktør Irene Åmot avdelingsdirektør 1 Se 5/_attachment/10999?_ts=142a330e03a, spørsmål

15 Kopi uten vedlegg til: TDC AS, Sandakerveien 130, 0484 Oslo Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS, Postboks 2043 Vika, 0125 Oslo Telenor Norge AS, Postboks 1, 1331 Fornebu 11 vedlegg: Vedleggene oversendes kun per e-post. 15