Vedrørende klage på tilgangsvilkår for nasjonal gjesting marginskvis

Transkript

1 Network Norway AS Postboks 6258 Etterstad 0603 OSLO Vår ref.: Vår dato: Deres ref.: PKS/18589/003 Deres dato: Saksbehandler: IVO, KOL, OAU Vedrørende klage på tilgangsvilkår for nasjonal gjesting marginskvis Post- og teletilsynet (PT) viser til klage fra Network Norway AS 1 (Network Norway) 5. juli 2013 på tilgangsvilkår i Network Norways avtale om nasjonal gjesting med Telenor Norge AS (Telenor) og korrespondanse med partene i sakens anledning 2. PT viser videre til tilsynets oppfølgning av kravet til ikke-diskriminering i markedet for tilgang til og originering i offentlige mobilkommunikasjonsnett (marked 15), jf. prosessen knyttet til utarbeidelse av prinsipper for bruk av marginskvistest i marked 15, Telenors rapportering av regnskapsmessig skille og de vurderinger tilsynet har gjort i tilknytning til rapporteringene. 1. Bakgrunn PT mottok 5. juli 2013 klage fra Network Norway (klagen) om at tilgangsvilkårene selskapet oppnår hos Telenor er i strid med plikter Telenor ble pålagt i PTs vedtak 5. august 2010 (marked 15-vedtaket). Etter Network Norways oppfatning innebærer tilgangsvilkårene brudd på kravet Telenor er underlagt om å tilby tilgang på ikke-diskriminerende vilkår. Network Norway mener at tilgangsvilkårene både innebærer på brudd på Telenors plikt til ikke-diskriminering mellom Telenors interne tjenesteleverandør og eksterne kjøpere av tilgang, og mellom eksterne kjøpere av tilgang. 1 Klagen og senere korrespondanse er fremsatt av Kvale Advokatfirma DA på vegne av Network Norway. 2 Følgende dokumenter inngår i korrespondansen med partene: a) brev av 27. september 2013 fra Advokatfirmaet Hjort DA med vedlegg, på vegne av Telenor, b) brev fra Kvale av 12. november Post- og teletilsynet Besøksadresse / Office address: Nygård 1, Lillesand Postadresse / Postal address: Postboks LILLESAND NORWAY Tel Fax firmapost@npt.no NO

2 Med bakgrunn i at PT har utviklet et verktøy for å gjennomføre marginskvistester, vil PT på nåværende tidspunkt avgrense vurderingene til den delen av klagen som omhandler diskriminering mellom Telenors interne tjenesteleverandør og eksterne kjøpere av tilgang. 2. Anførsler og påstander Network Norway gir i klagen uttrykk for at Telenor tilbyr gunstigere tilgangsvilkår til sin egen tjenesteleverandør enn til Network Norway. Konsekvensen av Telenors prisingsadferd er ifølge Network Norway at selskapet er i marginskvis i en rekke segmenter av sluttbrukermarkedet og at selskapet dermed har fått svekket sin konkurransekraft. Ifølge Network Norway er marginskvissituasjonen mest fremtredende i kontantkortsegmentet, men gjør seg også gjeldende innenfor et stort antall etterskuddsbetalte abonnement (i klagen omtalt som «postpaid»). Som følge av marginskvis mener Network Norway videre at selskapet er utestengt fra segmentene for mobilt bredbånd og telemetri. Utviklingen i sluttbrukermarkedet med økt etterspørsel etter fastprisabonnement, er etter Network Norways oppfatning et sentralt forhold som har bidratt til å redusere selskapets konkurransekraft. Selskapet viser også til at redusert gjennomsnittsinntekt per kunde, lavere termineringspris, og økt etterspørsel etter datatjenester, herunder med høyere datahastigheter, har bidratt til en slik utvikling. Som understøttelse til klagen, har Network Norway fått konsulentselskapet CSMG til å utvikle en marginskvismodell (CSMG-modellen). CSMG-modellen er en videreutvikling av modellen som lå til grunn ved PTs høring 3 av prinsipper for bruk av marginskvistester ved oppfølging av kravet til ikke-diskriminering i markedet 15. CSMG-modellen er benyttet til marginskvistest av samtlige prisplaner Telenor tilbyr i sluttbrukermarkedet. Ifølge Network Norway viser CSMGmodellen at selskapet er i marginskvis for majoriteten av produktene som er testet, og spesielt på mobilt bredbånd. Network Norway mener på bakgrunn av ovenstående at prisene i selskapets tilgangsavtale med Telenor er i strid med kravet Telenor er underlagt i marked 15-reguleringen til ikkediskriminering på pris mellom Telenors egen virksomhet og eksterne kjøpere av tilgang, jf. ekomloven 4-7 andre ledd. Network Norway viser i klagen til at prisstrukturen i tilgangsavtalen med Telenor inneholder en såkalt pris for dekning (dekningsavgift). Prisstrukturen innebærer at selskapet betaler en fastpris per måned per tellende abonnement. Ifølge Network Norway innebærer prisstrukturen at selskapet er utestengt fra en rekke segmenter og utgjør et selvstendig brudd på Telenors forpliktelse til ikke-diskriminering, jf. ekomloven 4-7 andre ledd. 3 Jf. høring i perioden 16. mai 2012 til 20. juni

3 Network Norway mener videre at dekningsavgiften i realiteten har samme virkning som geografisk differensierte tilgangspriser og at det innebærer brudd på kravet til ikkediskriminering mellom eksterne kjøpere av tilgang, jf. ekomloven 4-7 første ledd. På bakgrunn av at PT i denne omgang har avgrenset til den delen av klagen som omhandler påstand om diskriminering mellom Telenors interne tjenesteleverandør og eksterne kjøpere av tilgang, vil PT i det følgende ikke ta stilling til denne anførselen. På bakgrunn av anførslene ber Network Norway PT om å pålegge Telenor å endre prisvilkårene for nasjonal gjesting ved å kreve at dekningsavgiften fjernes og at prisene settes til et ikkediskriminerende nivå basert på variable enhetspriser. Network Norway ber videre PT om å vurdere å sanksjonere Telenor for overtredelse av marked 15-reguleringen. Telenor er ikke enig i at prisene i tilgangsavtalen med Network Norway er i strid med kravet til ikke-diskriminering på pris mellom Telenors interne tjenestetilbyder og eksterne kjøpere av tilgang. Ut i fra den underliggende plikten til ikke-diskriminering, er den relevante problemstillingen etter Telenors oppfatning om Network Norway på et aggregert nivå, gitt Telenors sluttbruker- og grossistpriser, kan være konkurransedyktig med Telenor. Problemstillingen må etter Telenor syn vurderes ut i fra resultatene i det regnskapsmessige skillet og prinsippet om like effektiv operatør. Marginvurderinger på et lavere aggregeringsnivå enn det regnskapsmessige skillet er etter Telenors oppfatning ikke relevant ved oppfølgning av marked 15-reguleringens krav til ikke-diskriminering. Resultatene i CSMG-modellen som viser margin på enkeltprodukter og bygger prinsippet om rimelig effektiv operatør («reasonable efficient operator», REO), er etter Telenors oppfatning således ikke relevante. Telenor mener videre at Network Norways beskrivelse av enkelte markedsforhold er feilaktige. Telenor påpeker blant annet at selskapet har høyere gjennomsnittlig omsetning per kunde (ARPU) enn landsgjennomsnittet og videre at Telenor ikke er prisledende i sluttbrukermarkedet. Videre viser Telenor til at Network Norways tilgangspriser ble betydelig redusert ved inngåelsen av tilleggsavtale 2 i august 2010, og at det i kraft av denne avtalen har vært gjennomført prisreduksjoner i avtaleperioden. Telenor viser også til at regnskapsmessig skille har vist en positiv resultatgrad i 4. kvartal 2010, helår 2011 og helår Etter Telenors oppfatning er det på denne bakgrunn ikke grunnlag for påstanden om at Network Norways tilgangsvilkår ikke har gitt grunnlag for å konkurrere med Telenor i sluttbrukermarkedet. Når det gjelder anførsler vedrørende konkurranseulempe på fastprisprodukter, mener Telenor at en prisstruktur i grossistmarkedet som speiler prisstrukturen i sluttbrukermarkedet, best sikrer at grossistkundene er konkurransedyktige. Med hensyn til klagens innhold vedrørende kontantkort-segmentet og telemetri-segmentet, viser Telenor til brev fra Thommessen til Network Norway 31. januar I brevet gir Telenor uttrykk for at kravet til ikke-diskriminering i form av marginskvisvurderinger skal gjøre på aggregert nivå, altså på basis av Telenors 3

4 samlede portefølje av sluttbrukerprodukter. Hva gjelder konkurransesituasjonen i segmentet for mobilt bredbånd, hevder Telenor at grunnlaget for Network Norways påstand om at de er utestengt, er basert på feilaktige forutsetninger og enkelte feil i beregningene. 3. Rettslig utgangspunkt Telenor ble i marked 15-vedtaket utpekt som tilbyder med sterk markedsstilling og pålagt en rekke særskilte forpliktelser for å bøte på faktiske og potensielle konkurranseproblemer i det relevante markedet. PT viste i vedtaket til at vertikal overføring av markedsmakt var et sentralt konkurranseproblem. Vertikal overføring av markedsmakt ble beskrevet som en situasjon der en vertikalt integrert tilbyder med sterk markedsstilling i et grossistmarked, forsøker å overføre markedsmakt fra grossistmarkedet til et relatert sluttbrukermarked ved å stenge ute eller motarbeide konkurrenter til fordel for egen sluttbrukervirksomhet. Ved den nærmere analysen av konkurranseproblemet, sondret PT mellom tre potensielle strategier, nærmere bestemt tilgangsnekt, overføring av markedsmakt gjennom andre forhold enn prissettingen og overføring av markedsmakt gjennom prissettingen. Med hensyn til overføring av markedsmakt gjennom prissettingen, oppga PT at en vertikalt integrert tilbyder med sterk markedsstilling i grossistmarkedet vil ha insentiv og mulighet til å diskriminere på pris, blant annet mellom selskapets egen virksomhet og eksterne kjøpere av tilgang. PT oppga videre at slik diskriminering vil føre til at konkurrenter får høyere kostnader enn den vertikalt integrerte tilbydernes egen sluttbrukervirksomhet, og at disse dermed kan oppleve en prisklemme. Prisklemme ble definert som at forskjellen mellom tilgangspris (i grossistmarkedet) og den vertikale tilbyderens sluttbrukerpriser blir så liten at nykommeren/konkurrenten ikke får dekket sine kostnader og derfor står i fare for å presses ut av markedet. Telenor ble på denne bakgrunn pålagt krav om ikke-diskriminering, jf. ekomloven 4-7. Kravet omfatter både pris og andre forhold enn pris, og gjelder både mellom Telenors egen virksomhet og eksterne kjøpere av tilgang, og mellom eksterne kjøpere av tilgang. Som et verktøy for å følge opp og effektivisere kravet til ikke-diskriminering på pris mellom Telenors egen virksomhet og eksterne kjøpere av tilgang, ble Telenor pålagt regnskapsmessig skille for MVNO-tilgang og nasjonal gjesting, jf. ekomloven 4-8. Rapporteringen av regnskapsmessig skille bygger på prinsippet om like effektiv operatør og er innrettet mot å vise resultatet for Telenors sluttbrukervirksomhet, gitt at denne var organisert som en selvstendig MVNO eller nasjonal gjesting-aktør. Det fremgår av marked 15-vedtaket at regnskapsmessig skille er ett av flere mulige verktøy for oppfølgning av det aktuelle kravet til ikke-diskriminering. I vedtakets punkt 235 skriver PT: 4

5 «Regnskapsmessig skille er som nevnt innledningsvis et verktøy for å følge opp kravet til ikke-diskriminerende priser. Ved vurderingen av om kravet til ikke-diskriminering er overholdt, vil PT også kunne benytte andre økonomiske analyser. Hvorvidt prisene for MVNO-tilgang, herunder både tale, SMS og datatrafikk, er i overensstemmelse med kravet til ikke-diskriminering, vil således avgjøres ut fra en helhetsvurdering.» Marked 15-vedtaket ble opprettholdt i SDs klagevedtak av 6. april SD presiserte imidlertid at prisklemmetester på et lavere aggregeringsnivå enn regnskapsmessig skille basert på prinsippet om rimelige effektiv operatør, (REO; reasonable efficient operator) er en relevant økonomisk analyse ved oppfølgning av det aktuelle forbudet mot prisdiskriminering. PT fattet 13. desember 2013 vedtak om oppfølging av kravet til ikke-diskriminering i marked 15 ved bruk av marginskvistester (vedtak om marginskvistester). Vedtaket fastsetter de prinsipper og den metode PT vil legge til grunn ved bruk av marginskvistest som verktøy for oppfølgning av kravet til ikke-diskriminering på pris mellom Telenors egen virksomhet og eksterne kjøpere av tilgang. 4. PTs vurderinger I klagen hevder Network Norway at tilgangsprisene selskapet oppnår som kjøper av nasjonal gjesting hos Telenor, innebærer brudd på plikten til ikke-diskriminering. Network Norway mener at selskapet blir diskriminert både sammenlignet med andre eksterne kjøpere av tilgang, jf. ekomloven 4-7 første ledd og sammenlignet med Telenors interne tjenesteleverandør, jf. ekomloven 4-7 annet ledd. Som nevnt innledningsvis, tar PT i denne omgang bare stilling til påstanden om prisdiskriminering mellom Telenors interne tjenesteleverandør og Network Norway som ekstern kjøper av tilgang. Nærmere om verktøy for oppfølgning av kravet til ikke-diskriminering mellom interne og eksterne virksomheter Det følger av reguleringen av marked 15 at plikten til ikke-diskriminering på pris mellom interne og eksterne virksomheter vil følges opp gjennom Telenors rapportering av regnskapsmessig skille og andre økonomiske analyser. SDs klagevedtak presiserer at marginskvistest basert på prinsippet om rimelig effektiv operatør er å anse som en relevant økonomisk analyse. Det følger videre av reguleringen at hvorvidt kravet til ikke-diskriminering anses å være oppfylt, vil bero på en helhetlig vurdering basert på verktøyene PT har til rådighet. Som det fremgår ovenfor, fattet PT 13. desember 2013 vedtak om oppfølging av kravet til ikke-diskriminering i marked 15 ved bruk av marginskvistester. PTs behandling av Network Norways anførsel om prisdiskriminering vil etter dette ta utgangspunkt i de tilgjengelige verktøyene for vurdering av ikke-diskriminering 5

6 på pris, dvs. Telenors rapporter om regnskapsmessig skille og marginskvismodellen som fremgår av vedtaket om marginskvistester. Regnskapsmessig skille Telenor er i reguleringen av marked 15 pålagt å rapportere regnskapsmessig skille på halvårlig og helårlig basis 4, herunder for nasjonal gjesting. Rapporteringen skal utarbeides som om Telenors sluttbrukervirksomhet var organisert som en nasjonal gjesting-aktør. Det følger av marked 15-vedtaket at kravet til ikke-diskriminering som et minimum innebærer at sluttbrukervirksomheten kan fremvise et positivt resultat. Telenor har i medhold av den gjeldende reguleringen av marked 15, rapportert regnskapsmessig skille for andre halvår 2010, første og andre halvår 2011, første og andre halvår 2012 og første halvår Telenor har i tillegg rapportert helårstall for 2011 og PT har fortløpende vurdert Telenors rapportering av regnskapsmessig skille. Vurderingene er tilgjengelige på PTs hjemmeside. Basert på rapporteringene av regnskapsmessig skille, har PT ikke funnet grunnlag for å konkludere med at Telenor har brutt kravet til ikke-diskriminering. PT kan ikke se at det foreligger grunnlag for å fravike tilsynets tidligere konklusjoner om at rapporteringene av regnskapsmessig skille ikke gir grunnlag for å anse at kravet til ikkediskriminering er brutt. Marginskvistest Network Norway har underbygget klagen med en egenutviklet marginskvismodell; CSMGmodellen. CSMG-modellen er, slik PT forstår det, utarbeidet med utgangspunkt i materialet som inngikk ved høringen om prinsipper for bruk av marginskvis i marked 15. På grunnlag av blant annet høringsinnspill, har PT endret enkelte av prinsippene og gjort tilhørende tilpasninger i marginskvismodellen. PT legger etter dette til grunn at CSMG-modellen ikke fullt ut reflekterer de prinsipielle valgene PT har gjort ved utvikling av en marginskvismodell som verktøy for oppfølgning av marked 15-reguleringens krav til ikke-diskriminering på pris. PTs marginskvismodell er innrettet mot å vise hvilken margin kjøpere av regulert tilgang vil kunne oppnå ved å replikere sentrale deler av Telenors produktportefølje, gitt prisvilkårene i Telenors standardavtaler 5. Modellen viser resultater på såkalt «all segment»-nivå og «singel segment»-nivå. Resultatene på «all segment»-nivå baserer seg på en forutsetning om at 4 Telenor rapporterer etterskuddsvis regnskapsmessig skille for første halvår 1. oktober, for annet halvår 1. april og for helår med oppdatert fordelingsnøkler 1. juli. 5 Network Norways prisvilkår i tilgangsavtalen med Telenor samsvarer med prisvilkårene i Telenors standardavtale for nasjonal gjesting. 6

7 tilgangskjøperen er representert i alle de fem segmentene 6 som inngår i marginskvismodellen, mens resultatene på «singel segment»-nivå baserer seg på en forutsetning om at tilgangskjøperen kun er representert i ett segment. Modellen viser også resultater for hvert av de fem segmentene under en forutsetning om at tilgangskjøperen er representert i alle segmentene. Sistnevnte er dermed å anse som delresultater i en «all segment»-test 7. Produktporteføljene som inngår i marginskvistesten er nærmere beskrevet i PTs vedtak 13. desember Som det fremgår der, gir marginskvismodellen muligheter for å teste flere av de produktkategorier og segmenter som Network Norway viser til, herunder pakkeprisprodukter og mobilt bredbånd. Marginskvismodellen har ikke definert eget segment for kontantkort og heller ikke for telemetri. På nåværende tidspunkt gir imidlertid de fem segmentene, etter PTs oppfatning, et tilstrekkelig representativt grunnlag til å etterprøve om det aktuelle kravet til ikkediskriminering, slik det fremgår av gjeldende regulering, er overholdt. I vedlegg 5 til vedtaket om marginskvistester fremgår resultatene av å teste for én av produktporteføljene («singel segment») og for samtlige produktporteføljer («all segment»). En marginskvistest på «all segment»-nivå viser at en aktør med Network Norways tilgangsvilkår som har 20 prosent markedsandel, skal kunne oppnå en positiv EBIT-margin 8 på 18 prosent. Delresultatene i «all segment»-testen er som følger: Prat Komplett Bedriftspakken Posten Norge Mobilt bredbånd Bruttomargin 52 % 64 % 72 % 39 % 43 % EBIT-margin -16 % 26 % 42 % -38 % -79 % Gitt at det testes for en aktør med 50 prosent markedsandel, øker resultatet i «all segment»- testen til om lag 22 prosent EBIT-margin. På et «singel segment»-nivå viser imidlertid testresultatene at en kjøper av nasjonal gjesting med 20 prosent markedsandel, ikke kan oppnå positiv margin ved å replikere produktporteføljene som dekkes av Prat, avtalen med Posten Norge og mobilt bredbånd. 6 De fem segmentene er: Privatkunder med lavt forbruk (Prat), privatkunder med middels til høyt forbruk (Komplett), små og mellomstore bedrifter (Bedriftspakken), storkunder i bedriftsmarkedet (avtale med Posten Norge), mobilt bredbånd (privat). 7 Delresultatene skal forstås som de enkelte segmentenes bidrag i en marginskvistest på «all segment-nivå». 8 EBIT-margin uttrykker resultatmargin før finansposter og skatt, (EBIT; Earnings Before Interest and Taxes). 7

8 Resultatene ved en «singel segment»-test er som følger: Prat Komplett Bedriftspakken Posten Norge Mobilt bredbånd Bruttomargin 52 % 64 % 68 % 23 % -5 % EBIT-margin -15 % 16 % 24 % -93 % -137 % Modellresultatene gir dermed uttrykk for at en rimelig effektiv tilbyder, med slike vilkår som følger av Network Norways tilgangsavtale, skal kunne oppnå en positiv EBIT-margin, på «singel segment»-nivå, ved tilbud av produkter med tilsvarende egenskaper som fastprisproduktene Komplett og Bedriftspakken. Delresultatene for disse segmentene bidrar også positivt i en «allsegment»-test. Motsetningsvis gir modellen uttrykk for at en rimelig effektiv tilbyder under samme forutsetninger, ikke kan replikere Telenors produktporteføljer i segmentene som dekkes av Prat, storkundeavtalen med Posten Norge og mobilt bredbånd, uten å kryssubsidiere fra andre produktporteføljer. Et krav om ikke-diskriminering på pris setter rammer for den regulerte aktørens prisingsadferd. Dette fremgår også av SDs klagevedtak hvor departementet viser til at PT vil kunne pålegge Telenor å endre prisene dersom det regnskapsmessige skillet eller andre prisklemmetester viser at Telenor ikke overholder kravet til ikke-diskriminering. PT har ovenfor vist til at ikkediskrimineringsforpliktelsen i marked 15-vedtaket innebærer at Telenor skal tilby tilgang til eksterne tilbydere til en pris som i utgangspunktet ikke kan være høyere enn hva selskapet tar, eller kunne tatt, fra egen sluttbrukervirksomhet. Marginskvismodellen er et verktøy for oppfølgning av det aktuelle forbudet mot prisdiskriminering. Som det fremkommer over, gir modellresultatene ikke entydige svar med hensyn til hvor mange segmenter og hvilken segmentsammensetning en rimelig effektiv kjøper av tilgang, med slike prisvilkår som følger av Network Norways tilgangsavtale, må være tilstede i for lønnsomt å kunne replikere Telenors tilbud i sluttbrukermarkedet. Resultatene i marginskvismodellen må derfor tolkes i lys av det angjeldende kravet til ikke-diskriminering. Problemstillingen reiser etter PTs oppfatning først og fremst spørsmål om hvilke modellresultater det er relevant å legge til grunn under det gjeldende kravet til ikke-diskriminering. I hovedsak blir det i praksis et spørsmål om PT skal legge til grunn resultatene i «all-segment»-testen eller resultatene på «singel segment»-nivå» ved vurderingen av om forbudet mot prisdiskriminering er overholdt. PT har i vedtaket om marginskvistester konkludert med at «all segment» er det relevante testnivået under det gjeldende kravet til ikke-diskriminering på pris. Det følger videre av vedtak om marginskvistester at PT, ut i fra det gjeldende kravet til ikke-diskriminering, mener reguleringen stiller krav om at en rimelig effektiv kjøper av regulert tilgang skal kunne oppnå en positiv margin på dette test-nivået. PT konstaterer at en rimelig effektiv kjøper av tilgang med slike vilkår som følger av Network Norways tilgangsavtale, vil kunne oppnå positiv margin i en «all segment»-test. PT anser på denne bakgrunn at det ut i fra resultatene i marginskvismodellen, 8

9 ikke kan konstateres at Telenor bryter kravet til ikke-diskriminering på pris, slik kravet fremgår av marked 15-vedtaket. At det samlede modellresultat i «all segment»-testen er i overensstemmelse med kravet til ikkediskriminering etter gjeldende regulering, utelukker ikke at resultatene gir grunnlag for bekymring. PT konstaterer at en rimelig effektiv tilbyder som kjøper tilgang til slike vilkår som følger av Network Norways tilgangsavtale, uavhengig av om tilbyderen er representert i alle segmentene eller kun i enkelte av segmentene, ikke kan replikere alle produktporteføljene med de vilkår som tilbys av Telenor, og samtidig oppnå lønnsomhet i hvert segment. PT konstaterer videre at en slik tilbyder heller ikke vil oppnå positiv bruttomargin dersom tilbyderen utelukkende retter sitt tilbud mot segmentet for mobilt bredbånd. Selv om PT ikke kan se at resultatene gir grunnlag for å konstatere brudd på det gjeldende forbudet mot prisdiskriminering, anser PT at resultatene i marginskvistestene indikerer at det fortsatt eksisterer konkurranseproblemer i marked 15. PT oppfatter at Network Norway i klagen gir uttrykk for at dekningsavgiften har konkurranseskadelige virkninger i deler av sluttbrukermarkedet og at den derfor innebærer et brudd på likebehandlingsplikten. Det gjeldende kravet til ikke-diskriminering mellom Telenors interne virksomhet og eksterne, er imidlertid ikke innrettet mot marginvurderinger knyttet til deler av sluttbrukermarkedet, men har et helhetlig perspektiv og favner således flere segmenter. PT har ovenfor redegjort for at de tilgjengelige verktøyene for etterprøving av forbudet mot prisdiskriminering ikke gir grunnlag for å anse at kravet til ikke-diskriminering er brutt. PT kan dermed ikke se at det er grunnlag for å anse at de påståtte virkningene av dekningsavgiften i seg selv innebærer brudd på den gjeldende reguleringens krav til ikke-diskriminering på pris mellom Telenors interne virksomhet og eksterne kjøpere av tilgang. 5. Oppsummering og konklusjon PT har med utgangspunkt i de tilgjengelige verktøyene for kontroll av etterlevelse av kravet til ikke-diskriminering mellom interne og eksterne virksomheter, vurdert om prisvilkårene i Network Norways tilgangsavtale innebærer brudd på plikten Telenor er underlagt til ikke-diskriminering mellom Telenors egen virksomhet og eksterne kjøpere av tilgang. Hva gjelder Telenors rapportering av regnskapsmessig skille, har PT ikke funnet grunnlag for å fravike de vurderinger tilsynet tidligere har gjort med hensyn til kravet til ikke-diskriminering. PT har dermed ikke funnet at rapporteringene gir grunnlag for å anse at kravet til ikkediskriminering er brutt. Hva angår marginskvistest, har PT konstatert at flere av modellresultatene gir grunnlag for bekymring og er å anse som uttrykk for konkurranseproblemer i marked 15. PT kan imidlertid ikke se at modellresultatene gir grunnlag 9

10 for å anse at det aktuelle kravet til ikke-diskriminering, slik det fremgår av gjeldende regulering, er brutt. PT har på denne bakgrunn ikke funnet grunnlag for å anse at prisvilkårene i Network Norways tilgangsavtale innebærer brudd på kravet til ikke-diskriminering mellom Telenors egen virksomhet og eksterne kjøpere av tilgang. PT har dermed funnet at den gjeldende marked 15- reguleringen ikke gir grunnlag for de påstander om retting som fremgår av Network Norways klage knyttet til plikten til ikke-diskriminering på pris mellom Telenors egen sluttbrukervirksomhet og eksterne kjøpere av tilgang. Med hilsen Irene Åmot (e.f.) avdelingsdirektør Kenneth Olsen fung. seksjonssjef Kopi: Telenor ASA, Snarøyveien 30, 1331 FORNEBU 10