Vedlegg 2 Kravspesifikasjon

Transkript

1 Vedlegg 2 Kravspesifikasjon Marginskvismodell i marked 4 og 5 3. september 2014

2 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn Rammer for marginskvistester for fiber i marked 4 og marked ESAs kommentarer 9. desember 2013 til PTs notifiserte utkast til vedtak i marked 4 og Anbefaling fra Kommisjonen 11. september 2013 on consistent non-discrimination obligations and costing methodologies to promote competition and enhance the broadband investment environment Anbefaling fra Kommisjonen 20. september 2010 «on regulated access to Next Generation Access Networks (NGA)» Copenhagen Economics rapport 14. desember 2009 «APPLIED MARGIN SQUEEZE STUDY SDs vedtak 6. april 2011 vedrørende PTs vedtak 5. august 2010 Markedet for tilgang og originering i mobilnett, tidligere marked Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.6 PTs vedtak 13. desember 2013 om prinsipper for bruk av marginskvistest i marked 15, med vedlegg Konklusjon vedrørende rammer for marginskvistester for fiber i marked 4 og 5 Feil! Bokmerke er ikke definert. 3 PTs utgangspunkt for valg av prinsipper for marginskvismodell for fiber i marked 4 og Valg av sluttbrukerprodukter Valg av grossistprodukter Hvilke kostnader skal brukes EEO eller REO tilnærming Nettverkskostnader og kostnader til sluttbrukervirksomheten Relevant tidsperspektiv Rimelig margin Konklusjon vedrørende PTs utgangspunkt for valg av prinsipper for marginskvismodell for fiber i marked 4 og Øvrige forhold Prosjektstyring og utarbeidelse av tidsplan Utarbeidelse av modellresultat... Feil! Bokmerke er ikke definert. 4.3 Dokumentasjon av prinsipper og modelldokumentasjon Implementering Overordnet tidsplan Øvrig

3 1 Bakgrunn (PT) fattet 20. januar 2014 vedtak om utpeking av Telenor som tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg av særskilte forpliktelser i grossistmarkedene for full og delt tilgang til faste aksessnett (marked 4) og Bredbåndsaksess (marked 5). PT har definert markedene som teknologinøytrale og fant grunnlag for å ilegge Telenor en rekke særskilte forpliktelser knyttet til kobber- og fiberaksess 1. Flere deler av vedtakene er påklaget, og klagene er til behandling i Samferdselsdepartementet (SD). Fiberaksess i marked 4 og 5 har ikke vært regulert tidligere. I henhold til vedtaket skal Telenor utvikle grossistprodukter for fibertilgang i hhv. marked 4 og 5 innen ett år fra vedtaksdato. Tilgangen til Telenors fibernett skal tilbys på ikke-diskriminerende vilkår, jf. ekomloven For å følge opp forpliktelsen til ikke-diskriminering på pris, er Telenor blant annet pålagt å rapportere regnskapsmessig skille for fiber i hvert av disse markedene, jf. kapittel i vedtaket i marked 4 og kapittel i vedtaket i marked 5. Regnskapsmessig skille er innrettet mot å vise resultater på et overordnet nivå, jf. omtalen av dette bl.a. i kapittel punkt 305 i vedtaket i marked 4 og kapittel punkt 272 i vedtaket i marked 5. Resultatene i det regnskapsmessige skillet er derfor ikke egnet til å undersøke hvilken margin kjøpere av tilgang vil kunne oppnå ved å tilby tilsvarende enkeltprodukter som Telenor med de tilgangsvilkårene som vil bli gjeldende. En marginskvistest som tar utgangspunkt i Telenors gjeldende tilbud i sluttbrukermarkedet, vil kunne være egnet til å gi svar på en slik problemstilling. I EFTAs overvåkingsorgans (ESAs) kommentarer til PTs notifiserte utkast til vedtak påpekte ESA behovet for å utvikle marginskvistester for å følge opp kravet til ikke-diskriminering. ESA argumenterte med at regnskapsmessig skille alene ikke nødvendigvis er tilstrekkelig til å sikre forutsigbarhet med hensyn til ikke-diskriminerende priser. PT fulgte denne anbefalingen og har i vedtakene lagt til grunn at tilsynet vil utvikle marginskvistester for fiber i hhv. marked 4 og marked 5, jf. punkt 305 i vedtaket i marked 4 og punkt 272 i vedtaket i marked 5. På denne bakgrunn utlyser PT oppdrag med å utvikle prinsipper og kvantitativ modell for marginskvistester for fiberaksess i hhv. marked 4 og marked 5. Leveransen skal kunne brukes til å utføre separate marginskvistester i de to markedene Lov om elektronisk kommunikasjon 3

4 2 Relevante dokumenter for marginskvistester for fiber i marked 4 og marked 5 Det har ikke vært utviklet marginskvistester for oppfølgning av bredbåndsmarkedene i Norge tidligere. Som det fremgår ovenfor, legges det nå opp til å utvikle slike tester for fiber i marked 4 og 5. For ordens skyld gjør PT oppmerksom på at vedtakene i marked 4 og 5 ikke legger opp til at det skal utvikles marginskvistester for kobberbaserte bredbåndsprodukter. PT anser at dokumentene i listen under trekker opp rammer for marginskvistest i marked 4 og 5. Listen er ikke ment å være uttømmende: PTs vedtak 20. januar 2014 i marked 4 og 5. ESAs kommentarer 9. desember 2013 til PTs notifiserte utkast til vedtak i marked 4 og 5. Anbefaling fra European Commission (Kommisjonen) 11. september 2013 on consistent non-discrimination obligations and costing methodologies to promote competition and enhance the broadband investment environment. Anbefaling fra Kommisjonen 20. september 2010 «on regulated access to Next Generation Access Networks (NGA)». Copenhagen Economics rapport 14. desember 2009 «APPLIED MARGIN SQUEEZE STUDY, som ble utarbeidet på oppdrag fra PT. PTs vedtak 13. desember 2013 om prinsipper ved bruk av marginskvistest i marked 15, med vedlegg 1. Vedtaket er påklaget. I tillegg vil det kommende vedtaket fra SD vedrørende klager på PTs vedtak i marked 4 og 5 og klager på PTs vedtak om prinsipper ved bruk av marginskvistest i marked 15, kunne legge føringer for utformingen av marginskvismodellen. 2.1 PTs vedtak i marked 4 og 5 I PTs vedtak av 20. januar 2014 ble Telenor pålagt særskilte forpliktelser for å bøte på identifiserte og potensielle konkurranseproblemer i marked 4 og 5, herunder plikt til å imøtekomme rimelige anmodninger om tilgang til fiberaksess på ikke-diskriminerende vilkår. Forpliktelsen om ikke-diskriminering innebærer bl.a. at Telenor må tilby tilgang til eksterne tilbydere til en pris som i utgangspunktet ikke kan være høyere enn det selskapet kunne tatt fra egen sluttbrukervirksomhet. For å følge opp denne forpliktelsen vil PT utvikle en marginskvistest for fiberbasert LLUB i marked 4 og fiberbasert Bredbåndsaksess i marked 5. Utover dette legger vedtakene ingen spesifikke føringer for utformingen av marginskvistesten. 4

5 Kravet om ikke-diskriminering for fiberbasert bredbånd i marked 4 og 5 er et virkemiddel for å fremme bærekraftig konkurranse. En marginskvistest vil være et verktøy for å følge opp dette kravet. Formålet med testen er å sikre at tilgangskjøperne kan replikere sentrale deler av Telenors sluttbrukerprodukter med tilstrekkelig margin. 2.2 ESAs kommentarer 9. desember 2013 til PTs notifiserte utkast til vedtak i marked 4 og 5 3 ESA avga sine kommentarer til PTs notifiserte utkast til vedtak i marked 4 og 5 den 9. desember ESA angir følgende om utvikling av marginskvistester for fiber i marked 4 og 5, jf. s. 12: «In view of the above, the Authority proposes that, without further delay, the NPT: Develop and implement an ex ante economic replicability test for broadband access products delivered over fiber-based infrastructure related to markets 4 and 5. This should clearly specify the relevant retail products, the relevant cost standard and the downstream costs taken into account, as well as the relevant wholesale inputs concerned and the time period for applying the test. Clarify the remedy it will adopt in the event that the above replicability test is not passed, using the enforcement tools provided for in the Regulatory Framework, so as to ensure compliance. The Authority notes that any draft decisions regarding the above would be subject to consultation at national and EEA level pursuant to Articles 6 and 7 of the Framework Directive.» PT skal så langt det er mulig ta hensyn til anbefalinger fra Kommisjonen og ESA (utmost account). 2.3 Anbefaling fra Kommisjonen 11. september 2013 on consistent nondiscrimination obligations and costing methodologies to promote competition and enhance the broadband investment environment 4 Dokumentet omhandler anbefalt regulering for å fremme innovasjon og særlig fremveksten av høykapasitets bredbåndsnettverk. Dokumentet inneholder også føringer for hvordan marginskvistester (economic replicability tests) bør utformes. Følgende parametere bør inngå i en slik test:

6 Relevante nedstrømskostnader Relevant kostnadsstandard Relevante regulerte innsatsfaktorer og relevant referansepris Relevante sluttbrukerprodukter Relevant tidsperiode Utfyllende informasjon om de ulike parameterne og hvordan disse skal vurderes/fastsettes følger av Annex II til anbefalingen. 2.4 Anbefaling fra Kommisjonen 20. september 2010 «on regulated access to Next Generation Access Networks (NGA)» 5 Dokumentet omhandler prinsipper for regulering av NGA, i praksis fiber, herunder marginskvistester. Anbefalingen åpner for at marginskvistester kan baseres på prinsippene om EEO eller REO. Fortalen punkt 26 omtaler marginskvis på følgende måte: Margin squeeze can be demonstrated by showing that the SMP operator s own downstream operations could not trade profitably on the basis of the upstream price charged to its competitors by the upstream operating arm of the SMP operator ( equally efficient competitor test). Alternatively, a margin squeeze can also be demonstrated by showing that the margin between the price charged to competitors on the upstream market for access and the price which the downstream arm of the SMP operator charges in the downstream market is insufficient to allow a reasonably efficient service provider in the downstream market to obtain a normal profit (reasonably efficient competitor test). In the specific context of ex ante price controls aiming to maintain effective competition between operators not benefiting from the same economies of scale and scope and having different unit network costs, a reasonably efficient competitor test will normally be more appropriate. Moreover the assessment of any margin squeeze should be performed over an appropriate timeframe. To foster predictability, NRAs should properly specify in advance the methodology they will follow to identify the imputation test, the parameters to be used and the remedial mechanisms in case of established margin squeeze

7 2.5 Copenhagen Economics rapport 14. desember 2009 «APPLIED MARGIN SQUEEZE STUDY 6 På oppdrag fra PT utarbeidet konsulentselskapet Copenhagen Economics i 2009 en rapport om prinsipper for marginskvistester. Rapporten tar utgangspunkt i noen angitte spørsmål som drøftes, og gir anbefalinger angående valg av prinsipper for hvert av disse spørsmålene, med referanse til relevante dokumenter fra Kommisjonen, ESA og praksis i enkelte andre land. Rapporten er innrettet mot marginskvistester i sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement (marked 1) og markedet for tilgang og originering i offentlige mobilkommunikasjonsnett (marked 15). Drøftingene og konklusjonene i rapporten kan imidlertid ha relevans også for marked 4 og PTs vedtak 13. desember 2013 om prinsipper for bruk av marginskvistest i marked 15, med vedlegg 1 PT fattet 13. desember 2013 vedtak om prinsipper for marginskvistest i markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett (marked 15) 7. Vedtaket er påklaget, og klagene er til behandling hos SD. Prinsippene er spesifikke for marked 15 og gir således ikke direkte føringer for valg av prinsipper for marginskvistester i marked 4 og 5. Av hensyn til blant annen konsistens mener PT imidlertid at det ved utarbeidelse av marginskvistester for marked 4 og 5, vil være nyttig å ha kjennskap til prinsippene og argumentasjonen bak valget av prinsipper i marked Prinsipielle avklaringer for valg av prinsipper for marginskvismodell for fiber i marked 4 og 5 Leverandøren skal i samråd med PT identifisere de prinsipielle valg som er nødvendig for å utforme marginskvistester for fiber som verktøy for oppfølging av kravet til ikke-diskriminering på pris i marked 4 og 5. Leverandøren skal videre foreta en selvstendig vurdering av styrker og svakheter ved de ulike prinsipielle valgene og bistå PT med å vurdere og fastsette endelige prinsipper for marginskvismodellen. På bakgrunn av overnevnte rammer for prinsipper og modell for marginskvistester, angir PT nedenfor enkelte prinsipielle avklaringer som må foretas

8 Leverandøren skal legge vekt på at de kvantitative marginskvistestene utformes på en slik måte at PT kan bruke dem som en mal for senere tester med utgangspunkt i bl.a. informasjon som Telenor vil rapportere i oppfølgingen av det regnskapsmessige skillet. 3.1 Valg av sluttbrukerprodukter I Kommisjonens anbefaling av 11. september 2013, angis «flaggskipprodukter» som et naturlig utgangspunkt for valg av sluttbrukerprodukter. I marginskvistesten i marked 15 er de sluttbrukerproduktene som anses mest relevante, inkludert. Videre omtaler de aktuelle dokumentene behandling av rabatter. Leverandøren skal bistå PT med å fastslå hvilke produkter det er relevant å gjennomføre marginskvistester på i privat og bedriftsmarkedet. Herunder skal leverandøren vurdere om det kun er produkter av internettilgang som skal inngå i modellen, eller om det er relevant å også teste andre sluttbrukerprodukter, f.eks. bundlet produkt av internettilgang, TV og/eller bredbåndstelefoni. Marginskvistester kan gjøres på ulike aggregeringsnivåer, alt fra enkeltprodukter til hele Telenors portefølje. PT ser i utgangspunktet for seg at modellen skal kunne brukes til å gjennomføre tester på enkeltprodukter, privat og bedrift separat og alle produktene i modellen samlet. Leverandøren skal imidlertid i samråd med PT gjøre en vurdering av hvilket aggregeringsnivå det er mest relevant å gjennomføre tester på. Modellen skal være utformet slik at det er mulig for PT å legge inn nye sluttbrukerprodukter på en enkel måte, samt å fjerne produkter som det ikke lenger er relevant å teste. Leverandøren skal vurdere hvilke sluttbrukerinntekter som anses relevante, det skal også gjøres en vurdering av hvordan eventuelle rabatter bør behandles. Leverandøren skal bistå PT i å utforme relevant metode for identifisering og datainnsamling av sluttbrukerinntekter samt ev. rabatter. Det må også fremgå av leverandørens tidsplan om det skal foretas egen datainnsamling eller om testen helt eller delvis skal baseres på tilgjengelig informasjon. 3.2 Valg av grossistprodukter Telenor er i vedtakene i marked 4 og 5 pålagt å utarbeide grossistprodukter for fibertilgang i disse markedene. I vedtaket i marked 4 har PT angitt at Telenor skal imøtekomme enhver rimelig anmodning om LLUB-tilgang til fiberaksesslinjer og at Telenor skal utvikle konkrete grossistprodukter for slik tilgang, jf. kapittel I vedtaket i marked 5 har PT angitt at 8

9 Telenor skal imøtekomme enhver rimelig anmodning om tilgang til Bredbåndsaksess i fiberbaserte aksessnett og at Telenor skal utvikle konkrete grossistprodukter for slik tilgang. I henhold til kapittel i vedtaket i marked 5, kan denne tilgangsforpliktelsen oppfylles gjennom et VULA-produkt. Telenor har fått en periode på ett år fra vedtaksdato til å utvikle relevante grossistprodukter. Telenor er i ferd med å utvikle disse produktene. I marked 4 er det per august ikke angitt nye produkter, men Telenor har opplyst at selskapet legger til grunn å oppfylle denne forpliktelsen ved tilgang til mørk fiber. Informasjon om mørk fiber finnes på Telenors nettside for grossistsalg, 8 På Telenors nettside for grossistsalg er følgende (foreløpige) produktspesifikasjon VULAprodukter angitt per august, hvor det også fremgår (foreløpige) priser 9 : o Privat: VULA Basis 10, 30, 60 og 100 o Bedrift: VULA Proff 10, 30, 60 og 100 Leverandøren skal bistå PT i å vurdere og fastsette hvilke grossistprodukter det er relevant å teste i marginskvismodellen. Modellen må på grossistnivå, i likhet med på sluttbrukernivå, være utformet på en måte som gjør det mulig for PT å legge inn nye grossistprodukter på en enkel måte, samt å fjerne produkter som det ikke lenger er relevant å teste. Modellen skal kunne brukes for å teste grossistprodukter i både marked 4 og i marked 5, også for eventuelle nye fremtidige produkter. Leverandøren skal i tilbudet angi relevant metode for innsamling av nødvendige data knyttet til fastsettelse av relevante grossistprodukter. Siden de aktuelle grossistproduktene er under utvikling, har tilsynet ikke kunnskap om priser for disse utover det som fremgår av Telenors nettside for grossistsalg. Det skal i prosjektet gis en vurdering av hvordan eventuelle rabatter bør behandles, sett i forhold til hvordan rabatter beregnes i praksis. Herunder skal det vurderes om ev. rabatter bør gjelde totalt kjøp av tilgang fra Telenor (dvs. inkl. kobberbaserte produkter) eller for kjøp av fibertilgang isolert

10 3.3 Hvilke kostnader skal brukes EEO eller REO tilnærming Det grunnleggende skillet mellom en test basert på EEO og REO, er at en ved EEO-testen benytter den dominerende tilbyderens (Telenors) kostnader, mens en ved en REO-test legger en rimelig effektiv tilgangskjøpers kostnader til grunn. Som det fremgår over, gir de omtalte dokumentene ingen entydig konklusjon mht. om EEO eller REO bør legges til grunn. Copenhagen Economics har angitt at dette vil være avhengig av om det er et modent marked (REO) eller et marked i vekst (EEO). PTs vedtak om prinsipper for marginskvismodell i marked 15 legger til grunn en REO tilnærming. De relevante dokumenter fra Kommisjonen heller mer mot en EEO tilnærming, men åpner for at visse justeringer kan gjøres blant annet grunnet at kjøper av tilgang normalt har lavere skalafordeler enn den dominerende tilbyderen, såkalt (justert) EEO. Leverandøren skal på bakgrunn av informasjonen over og dokumentene det vises til i kapittel 2, gjøre en vurdering av de ulike alternativene REO, EEO og (justert) EEO. Herunder skal det vurderes hvordan de ulike alternativene påvirker hhv. den dominerende aktørens og kjøper av tilgangs incentiver til å investere i infrastruktur samt incentiver til å være effektiv. Videre skal leverandøren bistå PT i å ta stilling til hvilken tilnærmingsmetode som er best egnet til å oppfylle formålet med reguleringen av marked 4 og 5 og således mest hensiktsmessig å legge til grunn for marginskvistester for fiber i disse markedene. Leverandøren skal sammen med PT vurdere og konkludere på om modellen bør utformes på en måte som gjør det mulig å teste for flere av disse ulike alternativene. I så fall skal modellen utformes slik at det er mulig for PT å gjøre dette på en enkel måte etter at modellen er utviklet Nettverkskostnader og kostnader til sluttbrukervirksomheten I de omtalte dokumentene er det dels lagt til grunn at nettverkskostnader og kostnader til sluttbrukervirksomheten baseres på LRIC-modellering og dels på historiske kostnader. Det er ikke utviklet LRIC-modell for de relevante grossistproduktene som kunne gitt informasjon om nettverkskostnader, og PT har heller ikke kunnskap om relevante kostnader for sluttbrukervirksomheten. Data for relevante kostnader må derfor samles inn på annen måte. Leverandøren skal bistå PT i å ta stilling til hvilke nettverkskostnader og kostnader til sluttbrukervirksomheten det er relevant å inkludere i marginskvistestene, og metode for hvordan disse dataene bør samles inn. Modellen skal utformes på en slik måte at det er mulig for PT på en enkel måte å oppdatere modellen med ev. nye kostnader etter at modellen er utviklet. 10

11 3.4 Relevant tidsperspektiv I dokumentene omtalt i kapittel 2, er det ikke entydig konkludert mht. relevant tidsperspektiv for modellen. Relevant tidsperspektiv kan være en flerårig modell, en ettårig modell som PT har lagt til grunn for marginskvismodellen i marked 15, eller en modell med et kortere tidsperspektiv. Leverandøren skal bistå PT i å fastsette relevant tidsperspektiv for marginskvistester for fiber i marked 4 og Krav til avkastning/margin Leverandøren skal i samråd med PT vurdere ulike metoder for å inkludere krav til avkastning/margin i marginskvistestene, samt bistå PT i å fastsette rimelig krav til avkastning/margin. Herunder skal det vurderes om EBIT-margin og / eller krav til avkastning på kapitalen (WACC) er relevant mål, og i tilfelle hvordan det skal fastsettes og / eller hensyntas. 3.6 Konklusjon vedrørende relevante rammer for marginskvistester samt valg av prinsipper for marginskvismodell for fiber i marked 4 og 5 PT har i kapittel 2 angitt dokumenter som til en viss grad legger føringer for utformingen av marginskvistester for fiber i marked 4 og 5 skal utformes. PT har i kapittel 3 skissert enkelte prinsipielle avklaringer som må gjøres. Oversikten i kapittel 3 over prinsipielle avklaringer er ikk uttømmende. Leverandøren skal selv identifisere og veilede PT i arbeidet med å ta stilling til, prinsipielle avklaringer som er nødvendig ved utarbeidelse av marginskvismodell for oppfølgning av kravet til ikke-diskriminering på pris i marked 4 og 5. Leverandøren skal med grunnlag i de føringene som er omtalt her, samt eventuelle andre relevante føringer som leverandørene mener er relevante, bistå PT i å vurdere og fastsette relevante prinsipper for marginskvistester i marked 4 og 5. Videre skal leverandøren i samråd med PT utvikle en kvantitativ modell for slike tester basert på disse prinsippene. 11

12 4 Øvrige forhold 4.1 Prosjektstyring og utarbeidelse av tidsplan PT har utarbeidet en overordnet tidsplan for prosjektet, se punkt 4.4 nedenfor. Leverandøren skal i tilbudet foreslå en detaljert tidsplan, samt prosjektorganisering og kvalitetssikringsrutiner. Det skal legges opp til møter med PTs ansatte underveis i prosjektet for å avklare prinsipper og modelloppbygging og -struktur underveis. Det skal tas høyde for dette i tidsplanen. Tidsplanen skal også angi når det eventuelt forventes at markedsaktørene skal bidra med data. Utkast til modell skal sendes på nasjonal høring og deretter notifiseres til ESA. Leverandøren skal i tidsplanen angi når aktørene vil bli bedt om å kommentere utkast til prinsipper og modell. PT er særlig opptatt av at markedsaktørene får tilstrekkelig tid og informasjon til å kunne bidra effektivt gjennom hele prosessen. Leverandøren skal således i tilbudet og tidsplanen ta høyde for ev. nødvendige møter med aktørene i forbindelse med datainnsamling og høring av modellen og ved ev. andre behov. PT vil være ansvarlig for den samlede prosjektledelsen og vil bidra med relevant personale gjennom hele prosjektets varighet. Leverandøren forventes imidlertid å bistå PT når det gjelder prosjektledelse og prosjektgjennomføring. 4.2 Dokumentasjon av prinsipper og modelldokumentasjon Prinsippene som skal ligge til grunn for marginskivsmodellen, skal drøftes med PT underveis i prosjektet. Også modelloppbygging og -struktur skal drøftes med PT underveis, slik at det klart fremgår for PT hvordan de valgte prinsippene ivaretas i modellen. Leverandøren skal utarbeide en grundig dokumentasjon av de prinsippene for marginskivsmodellen som PT og leverandøren kommer frem til som relevante. Leverandøren skal utarbeide detaljert dokumentasjon over modellens oppbygging, struktur og anvendelse, samt anvendte data, metoder for fastsettelse av kostnader, metoder for datainnsamling etc. Modelldokumentasjonen skal i tillegg være egnet som brukermanual slik at PT på selvstendig grunnlag skal kunne oppdatere modellen med relevante markedsdata, kostnadstrender o.l. 4.3 Implementering Leverandøren skal bistå PT ved datainnsamling, ved presentasjon av modellen for aktørene og i arbeidet med å implementere modellen i forbindelse med oppfølging av 12

13 markedsvedtakene. Videre skal leverandøren bistå PT i forbindelse med nasjonal høring av utkast til modell og eventuelt overfor ESA, samt bistå PT i bruk av modellen og i arbeidet med eventuelle klager på vedtak om prinsipper for marginskvismodeller i marked 4 og marked 5. Leverandøren skal ta høyde for disse forholdene i tilbudet og tidsplanen. 4.4 Overordnet tidsplan Prosjektet forventes å starte så raskt som mulig etter at partene har inngått kontrakt. Modelleringsoppdraget skal være fullført tidsnok til at PT er i stand til å anvende resultatene i oppfølging av vedtakene i marked 4 og 5, når de nye grossistproduktene er ferdig utviklet og har vært i salg en viss tid. PTs tentative tidsplan innebærer at utkast til modell og prinsipper skal sendes på nasjonal høring i 1. kvartal Endelig modell og prinsipper for marginskvismodellen skal være klar slik at PT kan fatte vedtak i 2. kvartal Leverandøren skal bistå utover dette tidspunktet ved for eksempel ev. klagebehandling og PTs anvendelse av modellen, som det ikke kan angis sluttdato for på nåværende tidspunkt. Det skal tas høyde for dette i tilbudet. 4.5 Øvrig Leverandøren forventes å være til stede i lokalene i Lillesand i det omfang som PT finner hensiktsmessig for de forskjellige delene av arbeidet. Organiseringen av arbeidet i Lillesand med hensyn til kontorplass, datautstyr osv., vil bli avtalt i forhandlinger mellom PT og den valgte leverandøren. Leverandøren skal også bidra til å oppnå PTs mål om å inneha nødvendig kompetanse til selv å oppdatere modellen med relevante markedsdata, kostnadstrender mv., ved at leverandøren skal gi opplæring av PTs ansatte i modellen og bruken av den. Leverandøren skal ta høyde for disse forholdene i tilbudet og tidsplanen. 13