Referat fra møte 2/08 i Nasjonalt råd for teknologisk utdanning

Transkript

1 Universitets- og høgskolerådet Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Referat fra møte 2/08 i Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Tidspunkt: Tirsdag 11. november 2008 Sted: Holmenkollen Park Hotel Rica, Oslo Deltakeroversikt: se vedlegg SAKLISTE: NRT-sak 11/08 NRT-sak 12/08 NRT-sak 13/08 NRT-sak 14/08 NRT-sak 15/08 NRT-sak 16/08 NRT-sak 17/08 NRT-sak 18/08 NRT-sak 19/08 NRT-sak 20/08 Godkjenning av innkalling og saksliste Referat fra NRT-møte 1/08, 7. og 8. mai 2008 Nye referat- og orienteringssaker "Computers in Science Education" et prosjekt ved MNfakultetet, UiO Kunnskapsløftets konsekvenser for ingeniør- og sivilingeniørutdanning, jf. særlig rammeplan for ingeniørutdanning Internasjonalisering - Rapport fra SiU/NRT-delegasjon til USA FORVEI: et pilotprosjekt ved NTNU Oppfølging av NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen Studentenes kvarter Eventuelt Referat skrevet: 26. november 2008 Referat godkjent: 4. desember 2008 NRT-sak 11/08 Godkjenning av innkalling og saksliste NRTs leder Bjørn Torger Stokke åpnet møtet og ønsket velkommen. Én sak var meldt til eventuelt på forhånd. Ingen andre saker ble meldt. Forslag til vedtak vedtatt. s. 1 av 17

2 Vedtak: Nasjonalt råd for teknologisk utdanning godkjenner innkalling og saksliste. NRT-sak 12/08 Referat fra NRT-møte 1/08, 7. og 8. mai 2008 Utkast til referat fra NRT-møte 1/08 ble sendt deltakerne på e-post. Det var ingen nye kommentarer til referatet. Godkjent referat er lagt ut her: mangler_ds.pdf NRT-sak 13/08 Nye referat- og orienteringssaker Kunnskapsdepartementet Rådgiver Lene Karin Wiberg fra Kunnskapsdepartementet orienterte om saker av relevans for NRT. Når det gjelder evalueringen av ingeniørutdanningen oppfordret hun institusjonene til å ta tak i den på hjemmebane og ikke vente på hva KD bestemmer seg for. Departementet er i sluttfasen av å bestemme hva departementet vil gjøre med evalueringen, men det er helt klart at institusjonene vil bli bedt om å lage en oppfølgingsrapport (se St.prp. 1). Kvalifikasjonsrammeverket er også i sluttfasen, og vil for de fleste utdanninger være fastsatt januar/februar. Informasjonsbrev om fremdriftsplan er sendt til institusjonene. Flere av høringsinstansene har pekt på behovet for å vurdere om de nasjonale rammeplanene er i samsvar med kvalifikasjonsrammeverket. KD tar sikte på å få avklaring på dette punktet i løpet av vårsemesteret KD vil tidlig i 2009 også komme tilbake til framgangsmåte for denne avklaringen. Framdriftsplanen innebærer at de fleste kvalifikasjonstyper er fastsatt i starten av 2009, og de resterende i løpet av Nye studier som institusjonene etablerer etter fastsetting av rammeverket, skal være i overensstemmelse med rammeverket. Ved utgangen av 2012 skal alle studie- og fagplaner være utformet i et læringsutbytteperspektiv og i samsvar med kvalifikasjonsrammeverket. Stortingsmeldingen om Innovasjon fra NHD kommer rundt juletider. Stortingsmeldinger om lærerutdanning og lærerrollen, internasjonalisering, kompetanse for framtida og ny forskningsmelding kommer våren Alle institusjonene har blitt med på Vilje-con-valg -prosjektet. KD har bevilget ekstra midler til prosjektet. RENATE-senteret i ferd med å bygge opp staben. Tiltaksplan 2009 for realfagssatsingen kommer i desember. Strategiperioden utløper i 2009, og KD har startet prosessen med å se på behovene s. 2 av 17

3 rundt en videre realfagssatsing. NRT er invitert til å komme med innspill til dette arbeidet. Når det gjelder evalueringen av finansieringssystemet har det vært ett møte med referansegruppa (ledet av Jan I. Haaland, NHH). NOU 2008:18: Fagopplæring for framtida. Denne NOU-en ble lagt fram mandag 13. oktober. Det er foreslått en rekke tiltak innenfor områdene: Raskere omstilling i utdanningssystemet Tiltak for at flere skal gjennomføre videregående opplæring Bedre mulighet til å bygge videre på fag- eller svennebrev Grunnopplæring for voksne Kvalitetsutvikling i fag- og yrkesopplæringen Lærere og instruktører i fag- og yrkesopplæringen Forskning og dokumentasjon om fag- og yrkesopplæring Internasjonalisering Rapporten er sendt ut på høring med frist Forslagene vil bli vurdert i en stortingsmelding om kompetanse i framtida som vil bli lagt fram i løpet av våren. Noen organisasjoner har kommet med uttalelser om NOU-en, bl.a. Norsk industri og Utdanningsforbundet. Begge er kritiske til forslaget om at all gjennomført videregående opplæring skal gi studiekompetanse. Det samme er UHR som også har uttalt seg. Mer informasjon: NOU 2008:18:Fagopplæring for framtida: Kunnskapsdepartementet ( ): Høring innstillingen til utvalget for fag- og yrkesopplæringen / Karlsen-utvalget: Hoeringsbrev_fagopplaeringen_yrkesopplaeringen.pdf Norsk industri: Uttalelse om nevnte NOU: Uenighet om studiekompetanse: aspx Universitets- og høgskolerådet: Uenighet om studiekompetanse: Ny forskningsmelding våren 2009: Viktige tverrgående stikkord for den kommende meldingen er kvalitet, mål og resultater i forskningspolitikken, samt internasjonalisering. Statsråd Tora Aasland inviterer alle interesserte til å komme med innspill til det pågående meldingsarbeidet. Mer informasjon: s. 3 av 17

4 html?id=534441&epslanguage=NO# Stortingsmelding om kompetanse i framtida våren 2009: Meldingen har som ambisjon å samle det man vet om hvilke kompetansebehov Norge har i de nærmeste årene. KD vil ta utgangspunkt i SSBs framskrivinger og andre studier/forskning, men de ønsker også en bred dialog med berørte aktører slik at bildet blir så komplett som mulig. Det var tydelig at departementet hadde hatt flere dialogmøter med andre aktører før møtet med oss, i tillegg til at de skulle ha flere møter etter vårt møte. Det er tre hovedstrategier som vil beskrives nærmere i stortingsmeldingen: Gjennomføring av videregående eller andre kortere utdanningsløp Stimulere til at enda flere velger høyere utdanning, og at den er så arbeidsrelevant som mulig Foreslå tiltak for å bidra til mer og bedre læring mens man befinner seg i arbeidslivet. Bjørn T. Stokke utfordret Wiberg på hvordan man kan lage en troverdig motvekt/metode mot SSBs rapport som viser at det ikke er økt behov for sivilingeniører. Wiberg viste til at det er riktig at den omtalte fremskrivingsrapporten fra SSB ikke tar høyde for eventuelle endringer av næringsstruktur, klimautfordringene etc, som vil kunne medføre endringer ift behovet for teknologer med høyere grads utdanning (master i teknologi/ sivilingeniører). Flere aktører, blant annet Tekna, har i kommunikasjon med KD kommet med presiseringer om fortsatt økt behov for denne type kompetanse. Det skal for øvrig satses mer på utdanningsforskning. Når det gjaldt innføringen av kvalifikasjonsrammeverk viste Stokke til brevet fra KD til NOKUT: Endring av studieplaner i forbindelse med innføringen av et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning: Her er ordet omskriving blitt brukt. Det ble stilt spørsmål ved om dette er en reell beskrivelse, altså en ren byråkratisk øvelse. (brevet vil bli lagt ut på aktuelt på NRTs nettsider). Wiberg ba NRT henvende seg formelt til KD dersom det er behov for en nærmere klargjøring av dette. Norges forskningsråd Seniorrådgiver Bjørn E. Braathen fra Forskningsrådet orienterte om saker som er av relevans for NRT. Blant disse sakene var: Forskerinitierte frittstående prosjekter: FriNat, FriTek. Endelig avgjørelse om tildeling for 2009 er 3. desember, se: osjekt%2fpage%2fhovedside&cid= Forskningssenter for miljøvennlig energi: søknadsfrist 3. desember kl. 12:00 for de søkere som kom videre fra første runde s. 4 av 17

5 Infrastruktur: Utlysninger er foreløpig planlagt medio desember og medio mars 2009; her vil det komme betydelige midler etter hvert. Han nevnte videre Strategiske høgskoleprosjekter (SHP), nærings-ph.d.- er og Forskningsmeldingens satsing på MNT-fagene. Når det gjelder søknader til SHP ble institusjonene oppfordret til å ta søknadsprosessene på alvor; mange søknader er svake og mangelfulle. Policy for forskning ved de statlige høgskolene Forskningsrådet vurderer å dreie innsatsen for forskning ved høgskolene bort fra virkemidler som er eksklusive for høgskolesektoren. Rådet vurderer å utvikle virkemidler for å utvikle kvaliteten på forskningen innenfor de kunnskapsområdene som høgskolesektoren har et spesielt ansvar for, men som også er gjenstand for forskning ved andre institusjoner. SHP som virkemiddel vil bli evaluert i Foreløpig opprettholdes denne arenaen for de statlige høgskoler. Braathen tok til orde for et kompetanseløft innenfor ingeniørutdanningen når det gjelder FoU og viste til evalueringen av ingeniørutdanningen. Han pekte bl.a. på regionale utviklingsprosesser, nasjonalt lagspill og konsentrasjon. Mangel på forskningstilknytning gjør at studentene får for lite innblikk i vitenskapsteori, kritisk tenkning etc. Det er for knappe ressurser. Forskningsrådet ønsker å spille en rolle og stimulere til samarbeid og arbeidsdeling, for eksempel etter modell av Oslofjordalliansen. Forskningsrådet er i ferd med å revidere sin FoU-policy for de statlige høgskoler. Arbeidet skjer i samarbeid med UHRs forskningsutvalg. Revidert policy vil foreligge ved årsskiftet. Mer informasjon: Seminar: november: FoU-strategi i høgskolene: egi+i+hogskolene/ &p= Universitets- og høgskolerådet Representantskapet: møte ved Universitetet i Agder november. Seminardelen 19. november er inndelt i to: del 1: Forskning, forskningsmelding og regioner; del 2: Strukturendringer innen sektoren. Beslutninger, organisering og utfordringer. Mer informasjon: Noen eksemplarer av programmet ble tatt med til NRT-møtet. Referatet fra representantskapsmøtet legges ut på: s. 5 av 17

6 Undersøkelse om bruken av bokstavkarakterer 2008 NRT/AU har bestemt at et lite utvalg bacheloroppgaver og masteroppgaver skal karaktersettes på nytt av en sensurkommisjon. Det er oppnevnt to sensurkommisjoner for hhv. bacheloroppgaver og masteroppgaver. Fristen for dette arbeidet er satt til 1. desember Mer informasjon: Opplegg for undersøkelse om bruken av bokstavkarakterer : Oppnevning av sensorkommisjon for undersøkelse av bruken av bokstavkarakterer 2008 bachelor i ingeniørfag (noen kopier tatt med til møtet) Oppnevning av sensorkommisjon for undersøkelse av bruken av bokstavkarakterer 2008 master i teknologi (noen kopier tatt med til møtet) Nominering av publiseringskanaler til nivå 2 i 2009 fagområde teknologi Publiseringsutvalget i UHR inviterte til nominering av publikasjonskanaler sommeren Som tidligere år, har NRT ved arbeidsutvalget invitert fagmiljøene til å komme med innspill, og har behandlet innspillene etter følgende prosedyre: Det ble sendt e-post til alle institusjonsmedlemmene i NRT 23. juni i år om nominering av publikasjonskanaler til nivå 2 for Fristen for forslag var satt til 10. oktober slik at arbeidsutvalget skulle kunne behandle forslagene på sitt møte 17. oktober. NRT/AU behandlet saken, og hadde oppfølgende kontakt pr e-post. Innen fristen var det mottatt innspill fra følgende fagmiljøer: IVT-fakultetet ved NTNU, NT-fakultetet ved NTNU, IME-fakultetet ved NTNU, Institutt for telematikk, IME-fakultetet, NTNU, SINTEF Energiforskning og Høgskolen i Narvik (HiN). Informatikk/data har spesielle utfordringer. Her skjer mye av den beste publiseringen gjennom konferansepublikasjoner. Det ble foreslått at NRT setter ned et utvalg som vurderer informatikk-konferanser konferansepublikasjoner til nivå 2. Det ble også kommentert at det bør være en tidsforsinkelse for endring av nivå. Nå risikerer man at en nivå 2- publikasjon blir devaluert til nivå 1 før et innsendt manus publiseres. Mer informasjon: Brev fra NRT til UHRs publiseringsutvalg ( ): Nominering av publiseringskanaler til nivå 2 i 2009 fagområde teknologi (noen kopier tatt med til møtet) UHRs utdanningsutvalg har utarbeidet en håndbok med praktiske kjøreregler for felles gradssamarbeid. Denne skal bistå i arbeidet med inngåelse og gjennomføring av felles gradssamarbeid, nasjonalt og internasjonalt. s. 6 av 17

7 Mer informasjon: Håndbok for felles gradssamarbeid i universitets- og høgskolesektoren: pdf Sentre for fremragende undervisning: UHR har mottatt en forespørsel fra Kunnskapsdepartementet om UHR kan foreta en utredning om etablering av sentre for fremragende undervisning som foreslått av Stjernø-utvalget. UHRs sekretariat er i ferd med å etablere en arbeidsgruppe. Fristen for utredningen er imidlertid satt alt for tidlig fra KDs side: innen utgangen av desember i år. Mer informasjon: Brev fra KD til UHR ( ): Forespørsel utredning av etablering av sentre for fremragende undervisning (noen kopier tatt med til møtet) MNT-konferansen 2009: Krysspeiling i kupert terreng Temaet for denne konferansen er rekruttering til og gjennomstrømning i matematikk-, natur- og teknologifag innen høyere utdanning. NTNU arrangerer konferansen på vegne av Kunnskapsdepartementet. NRT er representert i planleggingsgruppen. Tidspunkt og sted: januar 2009, Trondheim. Mer informasjon: Forslag til vedtak ble vedtatt. Vedtak: Nasjonalt råd for teknologisk utdanning tar sakene til orientering/etterretning. NRT-sak 14/08 "Computers in Science Education" et prosjekt ved MN-fakultetet, UiO MN-fakultetet ved Universitetet i Oslo har gradvis introdusert mer og mer dataemner i bachelor-studiene som et vesentlig supplement til det klassiske naturvitenskapelige pensumet, blant annet i form av datasimuleringer. Annik Myhre orienterte innledningsvis om MN-fakultetets strategi på området. UiO har bl.a. fått støtte fra KD til prosjektet og har positive erfaringer fra prosjektet som de ønsker å spre. Morten Hjort-Jensen og Knut Mørken ved UiO orienterte mer i detalj om prosjektet og svarte på en del spørsmål til slutt. Forslag til vedtak vedtatt. Saksdokumenter/Internettsider: s. 7 av 17

8 Hjort-Jensen, Morten; Mørken, Knut; Myhre, Annik; Sølna, Hanne: Computers in Science Education: A new way to teach science? Presentasjonen lagt ut på: Vedtak: Nasjonalt råd for teknologisk utdanning tar saken til orientering. NRT-sak 15/08 Kunnskapsløftets konsekvenser for ingeniør- og sivilingeniørutdanning, jf. særlig rammeplan for ingeniørutdanning De første elevene fra videregående opplæring etter Kunnskapsløftet blir uteksaminert våren De første Kunnskapsløftsstudentene vil da komme inn i høyere utdanning høsten Det vil da bli interessant å se om omleggingen har gitt merkbar endring i kunnskaper og ferdigheter. Det er vanskelig å fastslå bare ved å studere fagplanene. I følge de nye fagplanene har matematikkursene 2MX og 3MX i videregående skole blitt erstattet av R1 og R2. En sammenligning av fagplanene i 2MX og 3MX med R1 og R2, viser at de nye kursene har mer generell algebra, mer om bevisføring, blant annet induksjonsbevis og 1. og 2. ordens differensialligninger med konstante koeffisienter med anvendelser fra fysikken. Statistikk og polarkoordinater er tatt ut. Et sentralt spørsmål er om det er nødvendig med en revisjon av rammeplan for ingeniørutdanning, samt hvor mye det er nødvendig å justere fag- og studieplaner. Studieplanen for forkurs for ingeniørutdanning og maritim høyskoleutdanning er allerede revidert. Det er imidlertid viktig å minne om at høyere utdanning i flere år vil motta studenter som har 2MX og 3MX som bakgrunn, og at dette vil utdanningene måtte ta hensyn til i sine matematikkurs. Dekan Ole-Gunnar Søgnen, HiB, orienterte kort om problemstillingene. Søgnens konklusjon var at det foreløpig ikke er grunnlag for å endre rammeplanen. NOKUT-evaluering tar opp spørsmålet. Det er heller ikke lett å se hva innføringen av kvalitetsrammeverk eventuelt vil føre til. NTNU ser heller ikke noe umiddelbart behov for å foreta endringer i emner som følge av dette. Mekanikkdelen er styrket i fysikkfaget i vgo. Eksamen har nå en praktisk og teoretisk del; dette gjelder også kjemi. Variasjonene mellom studentene vil kunne bli enda større etter Kunnskapsløftet de har valgt forskjellige programfag. Det ble kommentert at tilsvarende arbeid må gjøres når det gjelder yrkesfag (Y-veien). Det ble videre hevdet at elevene i Oslo blir presset til å ta den praktiske matematikken i vgo skolene er redd for høye stryk. Dette er en fare særlig for jentene. Ungdomstrinnet har dessuten ikke fulgt med i utviklingen. s. 8 av 17

9 Det ble også kommentert at MX-pensumet i vgo i en periode førte til at elevene uteksaminert bl.a. i 2006 har dårligere forutsetninger i matematikk enn elever både før og etter. Det er ønskelig å få tall fra utdanningsdirektoratet over hvor mange elever som har valgt ulike matematikkfagene. Forslag til vedtak vedtatt. Saksdokumenter/nettsteder: Utdanningsdirektoratet: Læreplaner for videregående opplæring, utdanningsprogram: studiespesialisering: 2&utdprogrid= Kunnskapsdepartementet: Rundskriv F-12-08: Kunnskapsløftet Om fagog timefordeling for grunnopplæringen, tilbudsstruktur med mer: Rammeplan for ingeniørutdanning: 78-rammeplan_for_ingeniorutdanning_05.pdf Vedtak: Nasjonalt råd for teknologisk utdanning tar saken til orientering og ber arbeidsutvalget følge saken opp videre. NRT-sak 16/08 Internasjonalisering Rapport fra SiU/NRT-delegasjon til USA Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) arrangerte i uke uke 42 en studietur til flere universiteter i midtvesten i USA for å søke informasjon og knytte kontakter, særlig innenfor teknologisk utdanning. Professor Geir Anton Johansen, UiB (og medlem i NRT) deltok som NRTs representant på turen. Johansen orienterte fra studieturen. SIU er i ferd med å ferdigstille en rapport fra turen (sannsynligvis før jul). Notatet vil bli ettersendt møtedeltakerne. Delegasjonen besøkte fem universiteter: Iowa State University, The University of Iowa, University of Wisconsin Madison, University of Illinois at Urbana-Champaign og University of Michigan Ann Arbour. Universitetene er interessert i utveksling med norske institusjoner, men helst i et visst omfang (antall studenter ut/inn). GE3: Global Engineering Education Exchange er et internasjonalt utvekslingsprogram som de fleste amerikanske universitetene er medlemmer i. SiU undersøker muligheten for norsk deltakelse i GE3-nettverket. Semesterinndelingen er kompatibel med den norske. s. 9 av 17

10 Forslag til vedtak vedtatt. Saksdokumenter/nettsteder: KDs Nord-Amerika-strategi for høyere utdanningssamarbeid : m_utdanning_og/kunnskapsdepartementets-nord-amerikastr.html?id= SIU: Notat fra USA-turen (ettersendes / legges ut på NRTs sider) Presentasjonen ligger på: Vedtak: Nasjonalt råd for teknologisk utdanning tar saken til orientering. NRT-sak 17/08 ForVei: et pilotprosjekt ved NTNU Det er rettet betydelig fokus på gjennomstrømning av studentene i ingeniørog sivilingeniørutdanningene i Norge, blant annet gjennom NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen. Det foreligger noe statistikkmateriale for gjennomstrømning/frafall, og det er også i ferd med å bli gjennomført et prosjekt som har fokus på årsaker til at studentene slutter et teknologisk utdanningsprogram (Vilje-con-Valg). ForVei er et prosjekt ved NTNU som har som mål blant annet å bidra til at studentene i større grad skal mestre studiesituasjonen, og derigjennom forhindre frafall. I forprosjektet til ForVei ble det fokusert på forebyggende studentveiledning, og målene har blant annet vært: Kartlegge hvordan den enkelte NTNU-student trives med studiene og sosialt. Finne ut hvilke temaer som synes relevant for studentene med hensyn til å lykkes med studiene. Klarlegge hvordan vi kan hjelpe studentene til å bevisstgjøre seg sin egen studiesituasjon, hjelpe dem til å føle eierskap til egen studiesituasjon og gjennom dette gjøre studentene ansvarlige i de valg de tar i studiet, slik at de skal oppleve mestring. Undersøke om forebyggende veiledning har noen innvirkning på karaktergjennomsnitt, progresjon og frafall, samt hvilke effekter tidlig kontakt har for studentenes personlige utvikling, studieprogresjon og resultatoppnåelse. Prosjektleder Mari Birkelund Bjørn orienterte om prosjektet ForVei, og de resultatene som er oppnådd. To pilotprosjekter er gjennomført. Det var svært gode resultater i det første pilotprosjektet. Det andre pilotprosjektet var ikke like vellykket av flere årsaker. Prosjektet er videreført under nytt navn: FORebyggende VEIledning og er startet opp i 5 studieprogram (ca. 500 studenter). Det er s. 10 av 17

11 etablert en ressursgruppe og to fulle stillinger; i tillegg er fem masterstudenter knyttet til prosjektet. Alle studentene blir møtt i samtale i november og januar. Forslag til vedtak ble vedtatt. Saksdokumenter/nettsteder: Kirsten Fuglestved, Elisabeth Hovdhaugen: NIFU STEP Rapport 9/2008: Finnes det en universalmedisin mot frafall? En analyse av universitetenes holdning til og tiltak mot frafall blant studenter: almedisin_mot_frafall_en_analyse_av_universitetenes_holdning_til_og _tiltak_mot_frafall_blant_studenter Presentasjonen fra rådsmøtet er lagt ut på: Vedtak: Nasjonalt råd for teknologisk utdanning tar saken til orientering. NRT-sak 18/08 Oppfølging av NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen Evalueringen av ingeniørutdanningen ble presentert på en sluttkonferanse 18. september. Hensikten med evalueringen var å fremskaffe et best mulig kunnskapsgrunnlag for videreutvikling av ingeniørutdanningene. Alle relevante forhold som er viktige for kvalitet skulle vurderes, men det skulle særlig fokuseres på forhold knyttet til utdanningens relevans og samhandling med arbeidslivet. Den faglige kvaliteten har i alle utdanninger stort sett blitt ansett å være god. Rammeplanenes krav om fordeling av studiepoeng på hovedområder er oppfylt i de fleste programmer, med få unntak. Det er registrert mangler når det gjelder studentenes muligheter for å lære praktiske ferdigheter i løpet av utdanningen, men det foreslås ikke å innføre obligatorisk praksis innenfor rammen av utdanningens 180 studiepoeng. I stedet foreslår komiteen enda tettere kontakt mellom studenter og relevant næringsliv, blant annet gjennom prosjektundervisning, mentorsystem og sommerjobber. Det er evalueringskomiteens mening at en styrking av kvaliteten i norsk ingeniørutdanning vanskelig kan skje uten en nasjonal samordning av utdanningstilbudet innen ulike teknologiområder og ulike regioner. Oppbyggingen av forskningsmiljøer og masterutdanninger bør også samordnes. Videre trenger høgskolene mer midler til forskning. Komiteen anbefaler også at det settes i gang forsøk ved enkelte institusjoner hvor det settes minimumskarakterer i matematikk ved opptak til ingeniørutdanning, for om mulig å bedre gjennomstrømmingen. Evalueringen er også kort omtalt i Statsbudsjettet: s. 11 av 17

12 ( ) vil evalueringa frå Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT) av ingeniørutdanningane bli vurdert og sett i samanheng med oppfølging av Stjernø-utvalet. (s. 100) Komiteen har gitt fleire tilrådingar for å auke kvaliteten i ingeniørutdanninga. Departementet vil vurdere nye tiltak i samarbeid med sektoren og vil mellom anna gje dei aktuelle institusjonane pålegg om å lage ein plan for korleis utdanningane kan bli betre. Regjeringa har i 2008 gitt midlar til tiltak som skal bidra til å auke rekrutteringa og minske fråfallet, mellom anna støtte til RENATE-senteret og støtte til eit forskingsprosjekt (Vilje-con-valg) om fråfall og bortval av realfaga i høgre utdanning (s 103). Det er flere av anbefalingene i evalueringsrapporten(e) som best kan oppfylles gjennom et samarbeid på nasjonalt nivå, og NRT er det mest nærliggende organet for et slikt samarbeid. Det er ønskelig at rådet, etter at evalueringen er belyst gjennom flere innlegg, diskuterer hva rådet kan/bør gjøre i fellesskap. Bjørn Torger Stokke orienterte kort innledningsvis om innholdet i evalueringen med fokus på anbefalingene. Han inviterte møtedeltakerne til å benytte seg av NRT til å arbeide med konkrete oppfølgingstiltak av evalueringen. Marit Stykket, president i NITO, overtok ordet og fremførte NITOs kommentarer til evalueringen. Det er ingen overraskende funn i evalueringen. Den bekreftet opplysninger/antakelser NITO hadde hatt på forhånd. Evalueringen kunne gått lenger på noen områder: stort sett god holder ikke. Det er uakseptabelt for en profesjonsutdanning at det mangler mulighet for å lære praktiske ferdigheter. Det er for liten opplæring i kritisk tenkning, analyse og bruk av vitenskapelige metoder med kildekritikk. NITO støtter iverksetting av forsøksordninger med praksis som en integrert del av studiene: motivasjonspraksis og arbeidspraksis som gir studiepoeng (20 st.p). Det er viktig at studentene ser relevans av eget studium tidlig i studieforløpet. Det bør innføres sterkere incentiver for kontakt med næringslivet. NITO støtter nasjonal samordning, og ser særlig viktige utfordringer innen rekruttering. Alternative veier til ingeniørutdanning videreutvikles (eks. Y-vei, tres). NITO støtter forsøk med karakterkrav i matematikk. Stykket orienterte om frafallstelefonen for ingeniørstudenter som NITO Studentene har etablert. NITO mer at ingeniørutdanningene må få bedre finansiering, herunder at utdanningen må flyttes til kategori B i finansieringssystemet. Dagens utstyr må forbedres og varig finansiering må på plass for å anskaffe nytt utstyr. Det er også viktig å rekruttere og beholde fagpersonale. Dekan Sissel Ravnsborg, Høgskolen i Sør-Trøndelag, fortalte om sin erfaring med evalueringen. Hun mente at det ble lagt for mye vekt på selvevalueringen i evalueringen. Evalueringskomiteen besiktet ikke noen av laboratoriene/verkstedene. Benchmarking anså hun for å være en NRToppgave. Det bør skapes et helhetlig syn på forskningsbasert undervisning; s. 12 av 17

13 hva det innebærer; hva det bør omfatte. Internasjonalisering er et område som har vært nedprioritert. Instituttleder Terje Tvedt, Høgskolen i Ålesund, orienterte om sin/deres erfaring med evalueringen. Han hadde ønsket mer fokus på finansiering og rekruttering av fagpersonale. HiÅ har tatt opp 24 studenter til master i produktutvikling for første gang i høst (halvparten rumenere i samarbeid med bedrift). Gjennomstrømningen i bachelor- studiene i ingeniørfag ved HiÅ er bedre enn gjennomsnittet. Professor Vidar Thue-Hansen, UMB, orienterte om Oslofjord-alliansen: Oslofjord School of Engineering som et eksempel på samarbeid og samordning som er omtalt i evalueringen. Målsettingen er å bli Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder innen teknologi. Målet for de samarbeidende institusjonene UMB, Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Østfold er å etablere en felles ingeniørutdanning fra 2009 felles opptak. Studentene får studierett ved alle de fire institusjonene. StLs studentrepresentanter i NRT, Kurpisz og Haugland, orienterte om studentenes erfaringer med evalueringen. Studentene har vært med i evalueringen. Funnene i evalueringen var kjent på forhånd, men det har tatt for lang tid å bedre problemer i utdanningen, for eksempel stort frafall. Studentene er for praksis. De stilte spørsmål ved om næringslivet er i stand til å ta i mot en mengde studenter (jf. Vågengs innlegg under jubileumsseminaret dagen før). Det er nødvendig med kurs i ingeniørdidaktikk. Når det gjelder evalueringens fagrapporter er det tydelig at informasjonen om studiene må forbedres. Evalueringen er i for stor grad basert på emnebeskrivelsene. Den har ikke gått dypt nok inn i konklusjonene. Når det gjelder internasjonalisering hevdet de at studentene ønsker undervisning på engelsk. De er for øvrig spente på hva som kommer i forbindelse med evalueringen av finansieringssystemet. Etter innledningene ble det åpnet for debatt. Stokke innledet med et generelt spørsmål til KD: oppfølgingsplaner hvor mye skal de ta med av momenter som ikke er tatt med i evalueringen? Wiberg orienterte om at det er en plan under utvikling i departementet med hensyn til oppfølging av evalueringen. Hun kommenterte at det er et heldig tidspunkt for evalueringen: rett før evalueringen av finansieringssystemet og diverse viktige stortingsmeldinger. Hun kommenterte at ingeniørutdanningene har den viktigste kanalen gjennom NRT. Mye av prosessen vil/bør gå via NRT/AU, Nasjonalt forum for realfag og fagorganisasjonene. Hun oppfordret institusjonene til å bruke de kanalene de har. Stjernøutvalgets innstilling er ikke lagt i skuffen. Den følges opp videre. Oppfølgingsplanene ved institusjonene bør forankres både oppover og nedover internt! Husk toppledelsen. Internasjonalisering ikke bare en utfordring for ingeniørutdanningene. Tiltaksplanen for realfag 2009 legges fram 1. desember. Dette er det siste året for tiltaksplanen, men det er klart at det må bli en videre satsing. s. 13 av 17

14 Samarbeid og samordning: Det ble spurt om hvem som skal foreta den nasjonale samordningen hvem har oversikt og kompetanse? Initiativet må komme fra institusjonene selv. Dette var det stor samstemmighet om blant møtedeltakerne. Myndighetene må bidra med stimuleringsmidler. Dialog gjennom frivillighet. NRT kan fungere som en møteplass/inspirasjon, og kanskje vaktbikkje rent faglig. Ulike typer alliansebygging foregår flere steder. Institusjonene kan lære litt av hverandre: mye av utfordringene er felles. Statsråden er interessert i ulike samarbeidskonstellasjoner. NTNU ble utfordret: Har NTNU tenkt over sin egen rolle? Kan NTNU hjelpe fram masterutdanninger gjennom regionalt samarbeid? Det ble uttalt at faglig/disiplinært samarbeid er mest interessant for NTNU; NTNU samfunnsoppdrag som også innebærer samarbeid. Noen uttalte at KD bør sette en tidsfrist for eventuelt krav om samarbeid. Det ble også fremholdt at samarbeid om utdanning har en utfordring ved telling av studenter. Dette bør KD løse. Det ble videre uttrykt stor tro på nettverk. Mange av utfordringene kan løses vedhjelp av nettverk. Det er viktig å få i gang en prosess der man kan lære av hverandre. For (de fleste av) universitetene vil en sterkere kobling mot høgskolene bety en sterkere kobling mot næringslivet. Det er lettere å bygge et samarbeid på faglige felles interesser. Det er også viktig å få til nasjonal samordning mellom nettverkene. Utfasing av aktiviteter er en lang prosess. NTNU kan ikke dekke alt, men må være med og bidra. I tillegg er det også en internasjonal dimensjon. Arbeidsutvalget tar saken videre. Rekruttering: Her er det viktig med nasjonale tiltak. Wiberg viste bl.a. til leksehjelp/mentoring. Politisk ledelse i departementet vil se nærmere på dette og bygge nettverk for rekruttering. Det ble ytret ønske om en arbeidsgruppe for å se på tresemesterordningen og Y-veien. NITO Studentene oppfordret institusjonene til å informere bedre om innholdet i studiet, inkl. korrekte navn som gjenspeiler innholdet. Rekruttering av fagpersonalet er ikke tatt med i evalueringen selv om dette er en utfordring for de aller fleste institusjonene. Forskningsbasert utdanning: Det ble vist til at Forskningsrådet oppfordrer til samarbeid. Hva er forskningsbasert utdanning ble omtalt. Ulike meninger om hvor godt dette er formidlet og forstått. Det ble også stilt spørsmål ved om opprettelse av regionale forskningsfond spiller noen rolle for høgskolene. Dette er en sak som kan tas opp til nærmere drøfting på neste rådsmøte. Pedagogisk kompetanse: Evalueringen foreslår et kurs på 30 studiepoeng, fortrinnsvis på nasjonalt nivå, med en ingeniørdidaktisk innretning. Det er usikkerhet om hva ingeniørdidaktikk er og hvor denne kompetansen er. Mange kommenterte at 30 studiepoeng er for mye, men dagens tilbud er alt for dårlig utviklet fra allmennlærerutdanningen. Saken tas videre i NRT/AU. Internasjonalisering: Det er fornuftig å utvikle nettverk for internasjonalt samarbeid; små enheter kan vanskelig klare det på egen hånd. s. 14 av 17

15 Gjennomstrømning: Forsøk med karakterkrav ble kort diskutert. Det ble uttalt at det bør settes i gang flere forsøk, også med mentorordning ved noen. Men det må samordnes nasjonalt. Det ble også foreslått en prøveordning med opptaksprøver. Det bør foretas en regneøvelse for å se hvor mange studenter som ville ha fått opptak ved en slik ordning i dag. Det må ses på andre tiltak enn bare inntakskvaliteten. Det er et ressursspørsmål, men ulike varianter bør prøves. Det ble også fremmet ønske om gjeninnføring av felles eksamen i matematikk. Wiberg uttalte at departementet venter på evalueringen fra NTNU når det gjelder forslaget om forsøksordning med karakterkrav. Dessuten bør man avvente og se hvordan situasjonen blir når de nye studentene kommer med de nye matematikkfagene fra vgo før man gjør noe drastisk. Forslag til vedtak vedtatt. Saksdokumenter/nettsteder: NOKUTs sider om evalueringen: Presentasjonene/innledningene er lagt ut på: Vedtak: Nasjonalt råd for teknologisk utdanning ber arbeidsutvalget følge opp saken i henhold til rådets anvisninger. NRT-sak 19/08 Studentenes kvarter Det er tradisjon i NRT at studentene får komme til med sitt eget innlegg som de står helt fritt til å bestemme innholdet av. Norsk Studentunion (NSU) og Studentenes Landsforbund (StL) har hver to medlemmer hver i rådet. I tillegg har NITO Studentene og Tekna-studentene observatørstatus i rådet. Det er imidlertid opp til NSU og StL om de vil trekke inn observatørene i Studentenes kvarter. StL tok sitt innlegg under saken om evalueringen av ingeniørutdanningen Pål Ivar Brekke, NSU orienterte fra NSUs fagråd for teknolog og naturvitenskap. Kravet om obligatoriske innleveringer varierer mye; det er særlig mye ved NTNU. Han stilte spørsmål ved hvordan kan studentene få godt utbytte av underveisevaluering. Arbeidsbelastningen er for stor på grunn av for mange obligatoriske innleveringer. Oppgavene må være slik at de er mulige å løse med de forutsetningene studentene har. Det er særlig problemer ved fravær sykdom og lignende. Dette er elementer som bør inn i utviklingen av et eventuelt ingeniørdidaktisk kurs. Forslag til vedtak ble vedtatt. Saksdokumenter/nettsteder: NSUs nettsted: StLs nettsted: s. 15 av 17

16 NITO: Tekna: Vedtak: Nasjonalt råd for teknologisk utdanning tar saken til orientering. NRT-sak 20/08 Eventuelt Det var meldt inn én sak til eventuelt på forhånd. Det er ønske om en faggruppe for nautikk under Nasjonalt råd for teknologisk utdanning. NRT bad NRT/AU utrede saken. NRT/AU ser fram til innspill når det gjelder en slik faggruppe. Det kan ha konsekvenser for andre fagområder under NRT. Det ble uttalt at nautikk et spesielt fagområde som det trengs mer samarbeid om. Neste møte i NRT er fastlagt til mai 2009 ved NTNU. Det legges opp til én dag felles med Nasjonalt fakultetsmøte for realfag (sannsynligvis 14. mai). Separat NRT-møte 13. eller 15. mai. Vennlig hilsen Bjørn Torger Stokke (sign.) leder av NRT Mari S. Rigstad sekretær for NRT s. 16 av 17

17 Deltakere på NRT-møte 2/08 Navn Tittel Institusjon Tilknytning Ole-Gunnar Søgnen Dekan Høgskolen i Bergen Medlem Arvid Siqveland Dekan Høgskolen i Buskerud Medlem Torbjørn Skogsrød Dekan Høgskolen i Gjøvik Medlem Svein Ove Hareide Dekan Høgskolen i Narvik Medlem Sturla Rolfsen Studieleder Høgskolen i Oslo Vara for vara Tarald Seldal Dekan Høgskulen i Sogn og Fjordane Medlem A. Rune Johansen Dekan Høgskolen Stord/Haugesund Medlem Sissel Ravnsborg Dekan Høgskolen i Sør-Trøndelag Medlem Ole Ringdal Dekan Høgskolen i Telemark Medlem Tor Schive Prodekan Høgskolen i Tromsø Varamedlem Marius Imset Studieleder Høgskolen i Vestfold Varamedlem Steinar Hurrød Dekan Høgskolen i Østfold Medlem Terje Tvedt Instituttleder Høgskolen i Ålesund Medlem Bjørn Torger Stokke Dekan NTNU Medlem Anne Borg Professor NTNU Varamedlem Jostein Grepstad Professor NTNU vara for vara Svein Remseth Professor NTNU varamedlem Vidar Thue-Hansen Professor UMB Medlem Magne Aasheim Knudsen Fakultetsdirektør Universitetet i Agder Varamedlem Geir Anton Johansen Professor Universitetet i Bergen Medlem Annik M. Myhre Prodekan Universitetet i Oslo Varamedlem Tore Vorren Dekan Universitetet i Tromsø Medlem Pål Ivar Brekke Student Norsk Studentunion Medlem Cato Haugland Student Studentenes Landsforbund Medlem Jaroslaw Kurpisz Student Studentenes Landsforbund Medlem Per Arne Syrrist Direktør NHO / Norsk Industri Medlem Bjørn Olsen Fagsjef NITO Medlem Terje Olav Moen Fagdirektør Tekna Medlem Lene Karin Wiberg Rådgiver Kunnskapsdepartementet Observatør Bjørn E. Braathen Seniorrådgiver Norges forskningsråd Observatør Else Midtsundstad Rådgiver Krigsskolen Observatør Emanuel Rygg Student NITO Studentene Observatør Audun Martinsen Student Tekna-studentene Observatør Ikke representert: Universitetet i Stavanger (medlem) og RENATEsenteret (observatør) s. 17 av 17