VESET FJELLTAK PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING

Transkript

1 Oppdragsgiver Lemminkainen Norge AS og Kolo Veidekke AS Rapporttype Planbeskrivelse med konsekvensutredning Dato VESET FJELLTAK PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING

2

3 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 3 (59) Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Planbeskrivelse med konsekvensutredning Dokument nr.: [Tekst] Filnavn: Planbeskrivelse med KU.docx Revisjon 00 Dato Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Eva Vefald Bergsodden Line Bjørnstad Grønlie Harald Snippen Planbeskrivelse med konsekvensutredning Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Løkkegata 9 NO-2615 LILLEHAMMER T F

4 4-(59) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING INNHOLD 1. INNLEDNING Bakgrunn Tiltaket Beskrivelse av ressursen Tiltakshaver Lokalisering Grunneier Dagens situasjon PLANPROGRAMMET OVERORDNA FØRINGER Nasjonale mål og retningslinjer Eksisterende planer og tillatelser Fylkesplan for Nordland Kommuneplanens arealdel, Delplan Mosjøen Sentrum Nord Reguleringsplan for Veset Pukkverk Plankrav Reguleringsplan med konsekvensutredning Driftskonsesjon med driftsplan Forholdet til lovverket BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Bakgrunn og begrunnelse for tiltaket Alternativer alternativet Alternativ Hovedalternativet Planens avgrensning Areal og volum Tidsplan for gjennomføring Arealbruk Arbeidskraft Prinsipp for uttak av masser Utslipp KONSEKVENSUTREDNING Konsekvensutredning formål og behandling Utredningskrav i henhold til forskrift om konsekvensutredning Metode Miljø Landskap... 27

5 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 5 (59) Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Effekt av 0-alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Avbøtende tiltak Kulturminner kulturmiljø Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Effekt av 0-alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Avbøtende tiltak Dyre- og planteliv/ Naturens mangfold Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Effekt av 0-alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Avbøtende tiltak Støv Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Effekt av 0-alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Avbøtende tiltak Støy Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Effekt av 0-alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Avbøtende tiltak Klima Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Effekt av 0-alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 alternativet Avbøtende tiltak 41 CO2 utslippet avhenger mye av transportavstander, avstanden til markedet og avstander internt i uttaket (for eksempel transportavstand til knuser). Avbøtende tiltak e å minimere avstandene og å sørge for å ha en oppdatert maskinpark Rystelser Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Effekt av 0-alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Avbøtende tiltak Avrenning, vann og grunnvann Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Effekt av 0-alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Avbøtende tiltak Landbruk Eksisterende situasjon 43

6 6-(59) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Effekt av hovedalternativet Effekt av 0-alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 alternativet Avbøtende tiltak Naturressurser Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Effekt av 0-alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Avbøtende tiltak Samfunn Friluftsliv og rekreasjon Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Effekt av 0-alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Avbøtende tiltak Transport og trafikk Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Effekt av 0-alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Avbøtende tiltak Barn og unges interesser Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Effekt av 0-alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Avbøtende tiltak Befolkningens helse Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Effekt av 0-alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 alternativet Beredskap og samfunnssikkerhet Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Effekt av 0-alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 alternativet Avbøtende tiltak Sysselsetting Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Effekt av 0-alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Behovet for masse Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Effekt av 0-alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Avbøtende tiltak 49

7 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 7 (59) Ringvirkninger og økonomiske konsekvenser for kommunen og nærområdene Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Effekt av 0 alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet RISIKO OG SÅRBARHET TILTAK FOR Å REDUSERE KONSEKVENSENE AV TILTAKET RAPPORTERING SAMMENSTILLING OG ANBEFALING KONKLUSJON VEDLEGG FIGUROVERSIKT Figur 1 Arealavgrensning av mulig utnyttbart volum Figur 2 Bergrunnskart Figur 3 Kart som viser tiltakets lokalisering Figur 4 Ortofoto som viser dagens arealbruk Figur 5 Utsnitt fra kommuneplanens arealdel, Delplan Mosjøen Sentrum Nord 14 Figur 6 Reguleringsplan for Veset Pukkverk (Plan ID ) Figur 7 Avsluttet uttak alternativ Figur 8 3D-visualisering av avsluttet uttak alternativ Figur 9 Alternativ 01 vist med uttak i øst som i detaljreguleringsplan for utvidelse av Veset Pukkverk mot sørøst vedtatt Figur 10 3D-visualisering av alternativ 01 vist med uttak i øst som i detaljreguleringsplan for utvidelse av Veset Pukkverk mot sørøst vedtatt Figur 11 Avsluttet uttak hovedalternativet Figur 12 3D-visualisering av avsluttet, og revegetert, uttak hovedalternativet 20 Figur 13 Planens avgrensning Figur 14 Fase 3, etappe1 og fase 4, etappe Figur 15 Prinsippsnitt som viser etappe Figur 16 Konsekvensvifte Figur 17 Utklipp fra Naturbase (pr oktober 2012) som viser at det ikke er avgrenset naturtype- eller viltlokaliteter innenfor utredningsområdet for utvidelsen av Veset fjelltak. Derimot er Fusta både registrert som verdifull naturtype (viktig bekkedrag) og som viltområde (betydning for bl.a. elvemusling) Figur 18 Utklipp fra Artskart ( ) som viser at det foreligger spredte artsfunn i området rundt Veset, også av rødlistede og truede arter (gule og røde firkanter, mens grønne trekanter viser funn av arter som ikke er rødlistet) Figur 19 Litt rikere og mer sluttet skog i østre del av utredningsområdet, med blåbærfuktskog der gran er dominerende treslag (til dels overganger mot noe mer veldrenert skog). Selv her er likevel skogen ikke særlig storvokst og ingen interessante arter ble påvist, verken av karplanter, sopp eller lav. Foto: Geir Gaarder Figur 20 Avgrensning av nedbørfeltet til det vernede vassdraget Fusta nord for Mosjøen, slik dette kommer fram av kartet på NVE sine hjemmesider ( ). 35

8 8-(59) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Figur 21 Noe mer glissen, men samtidig litt mer lauvrik skog i den nordøstre delen av utredningsområdet. Også her er det mest blåbærfuktskog, men stedvis i overgang mot småbregnefuktskog. Foto: Geir Gaarder Figur 22 Overgang mellom fattig fjellskog og fattig fjellhei på ryggen ut mot fjorden i nordvestre del av utbyggingsområdet. Det var noen ferske kjørespor etter motorkjøretøy her, men ingen store kjøreskader. Foto: Geir Gaarder Figur 23 Bonitetskart Figur 24 Produksjon og forbruk av sand, grus og pukk Tabelloversikt Tabell 1 Arealbruk Tabell 2 Kriterier for verdsetting Tabell 3 Kriterier for vurdering av omfang (effekt) Tabell 4 Skala som viser konsekvensgraden Tabell 5 Verdivurdering av planområdet Tabell 6 Fra Natur og kulturlandskapet i arealplanleggingen Metode utarbeidet av professor Magne Bruun, og senere videreutviklet i samarbeid med Norsk institutt for jord og skogkartlegging (NIJOS) Tabell 7 Gradering av påvirkning på landskapet figuroversikt VEDLEGG 1 Mottatte innspill på planprogram og varsel om oppstart for Veset Fjelltak og sammendrag og kommentarer til mottatte innspill vedlegg 2 utsnitt anleggsvei VEDLEGG 3 Bilder fra 3D som viser tiltaket i fjernvirkning og nærvirkning VEDLEGG 4 Vurdering av naturmangfold, notat Miljøfaglig Utredning AS VEDLEGG 5 Støyberegninger VEDLEGG 6 Sjekkliste for risiko og sårbarhet VEDLEGG 7 miljøoppfølgingsprogram

9 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 9 (59) 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Lemminkainen Norge AS og Kolo Veidekke AS ønsker å regulere utvidelse av Veset Fjelltak. Dette for å sikre fortsatt utnyttelse av en viktig ressurs. Planarbeidet er varslet i brev til berørte rettighetshavere, naboer og myndigheter Forslag til planprogram ble lagt ut på offentlig ettersyn samtidig med at det varslet oppstart av planarbeidet. Høringsperioden var fra til Planmaterialet er utarbeidet med utgangspunkt i planprogram vedtatt av planutvalget i Vefsn kommune Norge AS har utarbeidet detaljreguleringsplan med reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse med konsekvensutredning. 1.2 Tiltaket Tiltaket omfatter uttak av masser i Veset Fjelltak i Vefsn kommune. Planområdet dekker et areal på 316,4 daa. Uttaksområdet dekker et areal på ca. 184 daa og rommer et uttaksvolum på ca faste m Beskrivelse av ressursen Forekomsten er et fjellområde med gabbro som går fra sjøen og opp i 270 moh. Forekomsten inneholder store volum som har god kvalitet til tekniske formål. Bergarten er tett, finkornet og homogen. De øverste 6-7 meterne er noe oppsprukket, men lite oppsprukket på større dyp. Feltspat og kvartsgang går på skrå fra topp til bunn i bruddveggen. Ellers liten innblanding av andre bergarter. Meget viktig forekomst som brukes til asfalttilslag og veimaterialer i et stort geografisk område. (NGU Grus og kartdatabasen) Totalt utnyttbart volum innenfor de arealbegrensninger som ligger i området er på ca 19 mill faste m 3.

10 10-(59) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Figur 1 Arealavgrensning av mulig utnyttbart volum Figur 2 Bergrunnskart

11 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 11 (59) 1.4 Tiltakshaver Tiltakshaver er Lemminkainen Norge AS og Kolo Veidekke AS. Lemminkäinen Norge AS er en landsdekkende entreprenør innen asfalt, tunnel og veivedlikehold. og en betydelig aktør innen leveranser av pukk- og grus til de fleste formål. Veidekke Industri er landets nest største produsent av pukk og grus. De leverer til lokale og regionale entreprenører, kommuner, private kunder og Statens vegvesen og de leverer tilslagsprodukter til asfalt- og betongindustrien. Veidekke Industri produserer årlig opp mot 5 millioner tonn pukk og grus til bygg- og anleggsindustrien. 1.5 Lokalisering Planområdet ligger på Gnr/Bnr 121/1 og 2 nord for Mosjøen sentrum i Vefsn kommune. Figur 3 Kart som viser tiltakets lokalisering

12 12-(59) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 1.6 Grunneier Eier av gnr/bnr 121/1 er Gunnar Veseth og eier av gnr/bnr 121/2 er Veset Eiendom AS. 1.7 Dagens situasjon Det er i dag uttak av masser i området og det øvrige området er i hovedsak skogkledd eller hogstflater. Figur 4 Ortofoto som viser dagens arealbruk

13 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 13 (59) 2. PLANPROGRAMMET Det er utarbeidet planprogram for tiltaket i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. Planprogrammet ble fastsatt av planutvalget i Vefsn kommune Planprogrammet angir hvilke utredninger som er nødvendige for å få et godt og tilstrekkelig belyst beslutningsgrunnlag. Det er mottatt innspill på planprogrammet fra følgende: Fylkesmannen i Nordland Nordland Fylkeskommune SVV Direktoratet for mineralforvaltning NVE Jernbaneverket Reindriftsforvaltningen i Nordland Miljøgruppa på Skaland og Søfting Totalknusing Vedlegg 1: Mottatte innspill på planprogram og varsel om oppstart for Veset Fjelltak, og sammendrag og kommentarer til mottatte innspill 3. OVERORDNA FØRINGER 3.1 Nasjonale mål og retningslinjer Tre retningslinjer fra Miljøverndepartementet kan komme til anvendelse i planarbeidet. - Rikspolitiske retningslinjer for samordna areal og transportplanlegging. (Miljøverndepartementet T 5/93). Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. - Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T1520). - - Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T1442/2012) 3.2 Eksisterende planer og tillatelser Fylkesplan for Nordland Fylkesplanens mål for arealplanpolitikken er hensyntatt gjennom planarbeidet. Ref. kap 6.2 Fylkesplan for Nordland , mål for arealforvaltningen; «Arealforvaltningen i Nordland skal være bærekraftig og gi forutsigbare rammer for næringslivet og befolkningen. Hensynet til biologisk mangfold og naturens tåleevne skal ligge til grunn for all arealforvaltning. Arealbruken skal skje etter en avveining mellom nærings-, friluftslivs- og miljøinteresser. Gjennom samordning av arealpolitikken skal Nordlands arealer forvaltes slik at natur- og kulturmiljøer, landskap og viktige kvaliteter i omgivelsene blir ivaretatt i hele fylket».

14 14-(59) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Kommuneplanens arealdel, Delplan Mosjøen Sentrum Nord I kommuneplanens arealdel, vedtatt , ligger området innenfor foreslått reguleringsplangrense inne som område omfattet av gjeldende reguleringsplan (massetak), område for framtidig massetak og LNF område. Området som er lagt inn i kommuneplanens arealdel som område for råstoffutvinning er ikke ønsket av ene grunneier som uttaksområde. Grunneier har informert Vefsn kommune om at han ikke ønsker en videre utvidelse av eksisterende uttak mot øst slik som det er lagt inn i kommuneplanens arealdel. Det er derfor valgt å utvide eksisterende uttaksområde mot sør isteden for mot øst. Reguleringsplanen blir dermed ikke i henhold til overordna plan. Figur 5 Utsnitt fra kommuneplanens arealdel, Delplan Mosjøen Sentrum Nord

15 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 15 (59) Reguleringsplan for Veset Pukkverk Dagens drift i uttaket er regulert gjennom reguleringsplan for Veset Pukkverk vedtatt (Plan ID ). Figur 6 Reguleringsplan for Veset Pukkverk (Plan ID ). 3.3 Plankrav Reguleringsplan med konsekvensutredning I tillegg til oppfylt utredningsplikt (KU) er det nødvendig med vedtatt reguleringsplan. Reguleringsplanen gir bestemmelser om uttakets ytre begrensning, nedre uttaksdybde, ferdigstilling etter avsluttet uttak, skjermingssoner, driftstider og tiltak for å redusere tiltakets konsekvenser for omgivelsene Driftskonsesjon med driftsplan Søknad om driftskonsesjon skal sendes Direktoratet for mineralforvaltning. Det skal utarbeides en driftsplan for uttaket etter de retningslinjer Direktoratet for mineralforvaltning har for slike planer. Driftsplanen skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning. Driftsplanen skal inneholde planer for etappevis drift av uttaket og avslutning med istandsetting. Driftsplanen skal også inneholde tiltak for sikring både under drift og etter avslutning. Driftsplanen skal ligge som vedlegg til søknad om driftskonsesjon.

16 16-(59) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 3.4 Forholdet til lovverket Plan- og bygningsloven Det er utarbeidet reguleringsplan i henhold til plan og bygningslovens bestemmelser basert på utarbeidet planprogram og høringen av dette. Mineralloven Direktoratet for mineralforvaltning vil innkalle søknad om driftskonsesjon med driftsplan for tiltaket og føre tilsyn med tiltaket i henhold til mineralloven. Forurensningsforskriften kap.30 Forurensningsforskriften kap 30 regulerer forurensning fra produksjon av pukk, grus, sand og singel. Virksomheten skal drives i henhold til forurensningsforskriftens kap 30. Lemminkainens eksisterende uttak har tillatelse etter forurensningslovens bestemmelser. I denne tillatelsen er det satt enkelte krav som er strengere enn i kap 30. Utvidet uttaksområde blir hjemlet i ny reguleringsplan, og her vil forskriftskravene gjelde med mindre fylkesmannen fatter annet vedtak. Det er krav til skjerming og støvdempende tiltak. Det er satt grenser for støvnedfall og utslipp av suspendert stoff til vann, og det er krav som gjelder resipienten. Bedriftene har støykrav, og skal gjøre målinger og føre journal. Fylkesmannen kan gjøre unntak fra bestemmelsene i kap 30. Lov om forvaltning naturens mangfold (naturmangfoldloven) Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Det er foretatt naturtypekartlegging av planområdet. Kulturminneloven Konsekvensutredningen tar utgangspunkt i kulturminnelovens definisjon av kulturminner og kulturmiljøer. Konsekvensutredningen forutsetter å avklare eventuelle konflikter med kulturminner og kulturmiljøer. Undersøkelsesplikten i henhold til 9 er ivaretatt gjennom konsekvensutredningen. Vannressursloven Tiltakshaver vurderer det slik at det aktuelle tiltaket ikke vil påvirke forholdene i vassdraget i en slik grad at det må søkes om tillatelse fra Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) med hjemmel i vannressursloven. Øvrig lovverk Det er ikke kjent at tiltaket må belyses i forhold til eller vil kreve tillatelse etter annet lovverk. Det antas at sektormyndighetene i forbindelse med høringen av konsekvensutredningen i så fall vil informere tiltakshaver om dette.

17 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 17 (59) 4. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 4.1 Bakgrunn og begrunnelse for tiltaket Det er behov for masser i regionen. Veset Fjelltak er et godt alternativ for utnyttelse av ressursen. Kvaliteten på massene er bra. Det er allerede uttak av masser i området, slik at en ikke behøver å gå inn i uberørte naturområder. Det anses som hensiktsmessig å fortsette uttak av masser i tilknytning til et allerede etablert uttak framfor å måtte etablere nye uttak i inngrepsfrie områder. Området ligger strategisk til med nær tilknytning til Rv 78. Området er viktig for det lokale og regionale markedet nå og i årene fremover. 4.2 Alternativer alternativet 0-alternativet innebærer at de tiltak som er i henhold til gjeldende planer og godkjente søknader vil bli gjennomført. Bakveggen i eksisterende uttak (Lemminkainen) vil bli istandsatt med palltrinn. Palltrinnene vil bli tilført vekstjord og plantet til med stedegen vegetasjon. Permanente palltrinn i eksisterende uttak (Kolo Veidekke) vil bli tilført vekstjord og plantet til med stedegen vegetasjon Alternativ 01 Arbeidet med reguleringsplan for utvidelse og fortsatt drift av Veset Fjelltak har vært en meget lang og omfattende prosess. I løpet av prosessen har et annet alternativ enn hovedalternativet vært vurdert og presentert for administrasjonen og politikerne i Vefsn kommune. Alternativ 01 innebar en utvidelse som ville åpne eksisterende uttak mot sør. Alternativ 01 ble presentert for administrasjonen og politikerne i Vefsn kommune i møte Alternativet ble avvist og senere erstattet med hovedalternativet.

18 18-(59) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Figur 7 Avsluttet uttak alternativ 01 Figur 8 3D-visualisering av avsluttet uttak alternativ 01

19 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 19 (59) Figur 9 Alternativ 01 vist med uttak i øst som i detaljreguleringsplan for utvidelse av Veset Pukkverk mot sørøst vedtatt Figur 10 3D-visualisering av alternativ 01 vist med uttak i øst som i detaljreguleringsplan for utvidelse av Veset Pukkverk mot sørøst vedtatt

20 20-(59) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Hovedalternativet Hovedalternativet er utarbeidet etter forslag fra Direktoratet for mineralforvaltning. Hovedalternativet ble presentert for administrasjonen og politikerne i Vefsn kommune Det ble besluttet at det skulle arbeides videre med dette alternativet. Det valgte alternativet, hovedalternativet, ligger til grunn for utarbeidet reguleringsplan med konsekvensutredning. Etter at permanent bruddvegg i eksisterende uttak er istandsatt og revegetert, vil uttaket i hovedalternativet ikke lenger være eksponert mot bebyggelsen på Skaland og Søfting eller mot fjorden. Figur 11 Avsluttet uttak hovedalternativet Figur 12 3D-visualisering av avsluttet, og revegetert, uttak hovedalternativet

21 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 21 (59) 4.3 Planens avgrensning Reguleringsplanen avgrenset med et skjermingsbelte mot Rv 78 i vest og med et skjermingsbelte mot verneområdene i sør. Uttaksområdet i plan vedtatt omfatter deler av Kolo Figur 13 Planens avgrensning 4.4 Areal og volum Planområdet dekker et areal på 293,5 daa. Eksisterende uttaksområde SM2 dekker et areal på 86,7 daa og nytt uttaksområde SM3 dekker et areal på 90,3 daa. Regulert uttak rommer et uttaksvolum på ca faste m 3.

22 22-(59) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 4.5 Tidsplan for gjennomføring Antatt årlig uttak er basert på dagens etterspørsel som er ca faste m 3. Dersom årlig uttak holder seg relativt konstant vil driftsperioden for uttaket strekke seg fram til ca. år Det presiseres at tidsperspektivet som er angitt som antatt uttakstid for hele uttaket, er basert på dagens etterspørsel. En endring i marked og etterspørsel vil føre til at total driftstid endres. 4.6 Arealbruk Det er utarbeidet reguleringsplan med tilhørende reguleringsbestemmelser for tiltaket. Reguleringsplanen viser fordelingen mellom ulike arealbruksformål innenfor planområdet. Prosjektets totale areal er på 293,5 daa og fordeler seg som vist i tabell. Tabell 1 Arealbruk Arealbruksformål Areal/daa Steinbrudd og masseuttak 183,8 Kjøreveg 7,6 Annen veggrunn grøntareal 6,8 Vegetasjonsskjerm 95,2 4.7 Arbeidskraft Med full aktivitet på alle nivåer vil behovet for arbeidskraft være ca 3 årsverk. 4.8 Prinsipp for uttak av masser Reguleringsplanen skal gi de overordna føringene for driften av uttaket, mens driftsplanen skal gi detaljene. Driftsplanen skal godkjennes av direktoratet for Mineralforvaltning. Ved utvidet drift av Veset Fjelltak blir prinsippet for uttak at resterende volum innenfor igangværende uttak tas ned til laveste eksisterende bunnivå som ligger på kote 30. Permanente palltrinn istandsettes fortløpende, samtidig som bakveggen i eksisterende uttak settes i stand og revegeteres. Uttaket deles i prinsippet inn i fire faser hvor fase 1 og 2 er i henhold til gjeldende planer og innsendte søknader og hvor fase 3 og 4 er i henhold til forslag til ny reguleringsplan. Gjennomsnittlig årlig uttak totalt for både Lemminkainen og Veidekke antas å være pfm 3. Fase 1 Istandsetting av bakveggen i eksisterende uttak (Lemminkainen) i henhold til endret søknad om istandsetting av bakveggen. Palltrinnene vil bli tilført vekstjord og tilplantet slik at bakveggen blir grønn. Fase 2 Istandsetting av permanente palltrinn i eksisterende uttak (Kolo Veidekke). Permanente palltrinn revegeteres slik at bakveggen blir grønn. Fase 3 Etappe 1 iht ny reguleringsplan. Tar bunnflata i eksisterende uttak (Kolo Veidekke) ned fra kote 60 til ca kote 30. Ny nedre uttaksdybde reguleres gjennom ny reguleringsplan. Etappe 1 inneholder et volum på ca pfm 3.

23 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 23 (59) Fase 4 Det etableres adkomstveg fra eksisterende uttak og opp til utvidet uttak. Uttaket drives fra sør mot nord. Uttak som vil få så høye bruddvegger som her skal, iht Direktoratet for mineralforvaltning, tas ut fra toppen og nedover. Uttaket skal tas ut med palltrinn med høyde ca 15 meter og dybde ca 10 meter. Uttaket deles inn i etapper. Hver etappe har en dybde på 15 meter. Første etappe er etappe 2 iht ny reguleringsplan. Det settes alltid igjen en skjerm mot nord på hvert uttaksnivå. På den måten vil en alltid kunne drive uttaket bak en skjerm. Fase 4 deles inn i etapper; Etappe 2 I etappe 2 tas uttaket ned til kote +210 og inneholder et volum på pfm 3. Etappe 3 I etappe 3 tas uttaket ned til kote +195 og inneholder et volum på pfm 3. Etappe 4 I etappe 4 tas uttaket ned til kote +180 og inneholder et volum på pfm 3. Etappe 5 I etappe 5 tas uttaket ned til kote +165 og inneholder et volum på pfm 3. Volum innenfor forslag til ny reguleringsplan blir på ca pfm 3. Totalt volum, inkludert istandsetting i henhold til gjeldende reguleringsplan og godkjent søknad, blir på ca pfm 3. Det skal utarbeides en driftsplan for uttaket etter de retningslinjer Direktoratet for mineralforvaltning har for slike planer. Driftsplanen skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning. Krav til arealbegrensninger, uttaksdybde og istandsetting ligger inn i reguleringsplanen. Det vil bli drift i eksisterende uttak samtidig som det åpnes uttak på toppen i fase 4, etappe 2. Det er viktig at mens man jobber med å etablere en produksjon på toppen i etappe 2, må det være produksjon i eksisterende uttak slik at det hele tiden opprettholdes en produksjon som tilfredsstiller kundene. Fasene beskrevet i etappe 4 vil kunne tas ut litt om hverandre avhengig av hva som gir mest rasjonell drift. Uttak i etappe 4 skal drives bak en terrengvoll. Uttaket skal være avsluttet og permanent bruddvegg skal være grønn før vollen fjernes.

24 24-(59) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Figur 14 Fase 3, etappe1 og fase 4, etappe 2-5. Figur 15 Prinsippsnitt som viser etappe Utslipp Relevante utslipp fra uttaket er avrenning, støv og støy. Disse tema er behandlet under kap.5.5 og 5.6 Miljø og samfunn - beskrivelse, konsekvenser og avbøtende tiltak. Vedlegg 2: Utsnitt anleggsvei

25 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 25 (59) 5. KONSEKVENSUTREDNING 5.1 Konsekvensutredning formål og behandling Formålet med konsekvensutredningen er å gi en oversikt over virkningene av tiltaket som helhet. Konsekvensutredningen skal gi en redegjørelse for hva som kan gjøres for best mulig å tilpasse tiltaket til omgivelsene og for å avbøte negative konsekvenser for omgivelsene. Foreliggende planforslag med konsekvensutredning (KU) er utarbeidet i henhold til fastsatt planprogram og i henhold til forskrift om konsekvensutredninger fastsatt 26.juni Tema for konsekvensutredningen er fastlagt i godkjent planprogram. Høringsuttalelsene skal dermed gå på om kravet i planprogrammet er oppfylt gjennom konsekvensutredningen. Utarbeidet planforslag med konsekvensutredning skal sendes på offentlig ettersyn til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut på offentlig høring. 5.2 Utredningskrav i henhold til forskrift om konsekvensutredning Reguleringsplan for Veset Fjelltak hører inn under de planer som i henhold til forskriftens kap II 2 pkt f) alltid skal utredes etter forskrift om konsekvensutredninger. Tiltaket hører inn under forskriftens vedlegg I, planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes. Ref vedlegg I Pkt 3; «Uttak av malmer, mineraler, stein, grus, sand, leire eller andre masser dersom minst 200 dekar samlet overflate blir berørt eller samlet uttak omfatter mer enn 2 millioner m 3 masse, samt torvskjæring på et område på mer en dekar». 5.3 Metode Konsekvensutredningen og planforslaget vil omhandle kun et hovedalternativ. Alternativet skal vurderes opp mot 0-alternativet. I konsekvensutredningen er det benyttet en forenklet metodikk, for vurdering av ikke prissatte konsekvenser, med utgangspunkt i håndbok 140 fra Statens vegvesen. Utredningen av ikkeprissatte konsekvenser bygger på en systematisk tre-trinns prosedyre som følger håndbok 140: Trinn 1 omfatter beskrivelse og vurdering av temaets status og verdi innenfor influensområdet. Verdi angis på en tredelt skala liten, middels og stor verdi. Det er utarbeidet kriterier for fastsettelse av verdi innenfor hvert fagtema. Trinn 2 omfatter en vurdering av hvilken type og grad av omfang (positivt eller negativt) det planlagte utbyggingsalternativet medfører for de enkelte fagtema. Omfang angis på en fem delt skala fra stort negativ middels negativt omfang lite/intet - middels positivt stort positivt Trinn 3 omfatter en vurdering av konsekvens basert på en syntese av verdi og omfang. Med konsekvens menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativet. Konsekvensskalaen er glidende. Etter at verdi og omfang av hvert miljø er bestemt, blir konsekvensen fastlagt ved bruk av matrisen som er vist på figuren. Konsekvensen er et uttrykk for om tiltaket medfører fordeler eller ulemper i forhold til referansesituasjonen. Konsekvensene angis på en nidelt skala fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens (----).

26 26-(59) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Verdivurderinger Status og forutsetninger for det aktuelle utredningstema innenfor planområdet blir beskrevet og vurdert. Fastsettelsen av «verdi» er i størst mulig grad basert på dagens situasjon og på eventuelle planer eller prosesser som gir føringer for framtidig utvikling og sannsynligheten for at disse realiseres. Tabell 2 Kriterier for verdsetting Verdi Svært stor verdi Stor verdi Middels stor verdi Liten verdi Ubetydelig / ingen verdi Kriterier Unikt miljø med unike kvaliteter Sjeldent miljø med spesielt verdifulle kvaliteter Representativt miljø med kvaliteter Miljøet er vanlig forekommende uten spesielle verdier Området har ikke målbar verdi Vurdering av omfang (effekt) Med vurdering av omfang (effekt) menes hvordan og i hvilken grad interesser i reguleringsområdet vil bli påvirket av tiltaket. Omfang er en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike temaene. Omfanget vurderes i forhold til 0- alternativet som er dagens situasjon inkludert forventet endring i analyseperioden (inkludert vedtatte planer). Tabell 3 Kriterier for vurdering av omfang (effekt) Omfang (effekt) Stor negativt Middels negativt Lite / ingen Middels positiv Stor positiv Kriterier Miljøet / utredningstema ødelegges i sin helhet Miljøet / temaets verdi og funksjon blir svekket Tiltaket vil ikke påvirke miljøet / temaet Tiltaket vil styrke miljøet / temaet Tiltaket vil i stor grad styrke miljøet / temaet Vurdering av konsekvens I vurdering av konsekvensgrad blir verdiene sammenstilt med tiltakets effekt og virkning (omfang). Konsekvensen er de fordeler og ulemper tiltaket medfører i forhold til 0 alternativet. Tabell 4 Skala som viser konsekvensgraden +4 Meget stor positiv konsekvens -1 Liten negativ konsekvens +3 Stor positiv konsekvens -2 Middels negativ konsekvens +2 Middels positiv konsekvens -3 Stor negativ konsekvens +1 Ubetydelig positiv konsekvens -4 Meget stor negativ konsekvens 0 Ubetydelig / ingen konsekvens Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0-alternativet er en vurdering gjort før eventuelle avbøtende tiltak. For de tema der det er beskrevet avbøtende tiltak, vil tiltakets negative konsekvenser bli redusert etter gjennomføring av avbøtende tiltak.

27 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 27 (59) 5.4 Alternativ 0 grunnlag for sammenlikning Alternativ 0 er konsekvensutredningens referanse. Alternativ 0 er dagens situasjon inkludert forventete endringer uten tiltaket i analyseperioden. Analyseperioden settes til 20 år. Figur 16 Konsekvensvifte Konsekvensviften viser hva konsekvensen blir på bakgrunn av verdi og omfang. (Fra SVV sin HB 140). 5.5 Miljø Landskap Eksisterende situasjon Planområdet omfatter eksisterende fjelltak samt området for utvidelse som utgjør en litt større åsrygg som ligger mellom nedre deler av Fusta sitt elveløp og Vefsn-fjorden i vest. Åsen er ganske flat med en del myr på toppen, som ligger knapt 300 m o.h. og dermed er skogkledt helt opp. Lisidene er til dels ganske bratte, men skråner ganske jevnt mot nordvest til nordøst innenfor utredningsområdet. Det er derfor lite bergvegger, smådaler eller knauser som skaper viktig miljøvariasjon i terrenget her. Et lite bekkefar løper mot nord, men vannføringen er i

28 28-(59) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING perioder trolig ubetydelig og bekken danner ingen kløft eller har rolige partier. (Miljøfaglig utredning 2012) Selve planområdet består av fattig, småvokst skog, myr og fjellhei. (Miljøfaglig utredning 2012) Med landskapets verdi menes den verdien som tillegges landskapskarakteren som er satt for et delområde. Tabell 5 Verdivurdering av planområdet Verdivurdering av planområdet Verdikriterier * ** *** **** ***** Begrunnelse Mangfold og variasjon X Området består i hovedsak fattig, småvokst skog, myr og fjellhei. Tidsdybde og kontinuitet X Kulturhistorisk utvikling og aktive naturprosesser er lite synlige i landskapet. Helhet og sammenheng X Området utgjør en del av terrenget som omkranser Vefsnfjorden. Brudd og kontrast X Skråningen mot fjorden skaper kontrast til det flatere partiet på toppen av terrengryggen. Terrengformen er imidlertid lavere og med slakere helning ned mot fjorden enn det som er vanlig i landskapet som omgir Vefsnfjorden. Tilstand og hevd X Eksisterende fjelltak utgjør et stort inngrep i landskapet og reduserer landskapets verdi. Inntrykkstyrke og utsagnskkraft X Dette er ikke et landskap som tiltrekker seg spesiell oppmerksomhet. Lesbarhet X Landskapet er tydelig avgrenset og synlig i fjernvirkning. Dette gjør at landskapet er relativt lett å lese. Tilhørighet og identitet Delområdets verdi: Middels verdi X Området er delvis privatisert gjennom næringsvirksomheten som drives der. Dette gjør at allmennheten føler liten tilhørighet til landskapet. Identiteten ligger i områdets synlighet og romdannende rolle mot Vefsnfjorden. Begrunnelse for delområdets verdi: Delområdets verdi knytter seg først og fremst til dets funksjon i en større landskapssammenheng, men dette er begrenset da delområdet utgjør en mindre eksponert del av landskapet som omgir Vefsnfjorden.

29 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 29 (59) Tabell 6 Fra Natur og kulturlandskapet i arealplanleggingen Metode utarbeidet av professor Magne Bruun, og senere videreutviklet i samarbeid med Norsk institutt for jord og skogkartlegging (NIJOS) Høy verdi Middels verdi Lav verdi Helhet Mangfold Intensitet, særpreg Landskap med harmoniske, enhetlige sammenhenger Middels sammenheng. Et helhetlig landskapsbilde brytes av fremmede elementer Uharmonisk landskap uten framtredende elementer. Lav estetisk verdi. Vekslende naturmiljø, terrengformer, vegetasjons-dekke og kulturhistorisk innhold Middels variasjon og mangfold i naturmiljø, terrengform osv. Liten variasjon og mangfold og uten særpreg Dramatisk slående elementer eller minneverdige kvaliteter. Kontraster mellom terrengformer og ulike elementer Middels kontrastvirkning og opplevelsesverdi. Ensformig landskap, liten opplevelsesverdi Totalt vurderes planområdet ut fra en landskapsmessig vurdering å ha middels verdi Effekt av hovedalternativet Effekten av foreslått tiltak er delområdets verdi sammenholdt med forslagets påvirkning på landskapskarakteren. Påvirkning på landskapskarakteren er et utrykk for hvor omfattende endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for landskapskarakteren til delområdet. Følgende gradering av påvirkning på landskapet er brukt i «metode for landskapsanalyse»: Tabell 7 Gradering av påvirkning på landskapet Svært stor negativ påvirkning Stor negativ påvirkning Middels negativ påvirkning Liten negativ påvirkning Positiv påvirkning Tiltaket vil føre til en omfattende negativ endring i landskapets karakter Tiltaket vil merkbart endre landskapets karakter i negativ retning Tiltaket vil endre landskapets karakter i negativ retning Tiltaket vil til en viss grad påvirke landskapets karakter i negativ retning Tiltaket vil påvirke landskapets karakter i positiv retning Hovedalternativet vil medføre istandsetting av bakveggen i eksisterende uttak (Lemminkainen) i henhold til endret søknad om istandsetting av bakveggen. Istandsetting av bakveggen vil kunne ta ca 5 år. Palltrinnene vil bli tilført vekstjord og tilplantet slik at bakveggen blir grønn. I tillegg vil det bli istandsetting av permanente palltrinn i eksisterende uttak (Kolo Veidekke). Permanente palltrinn revegeteres slik at bakveggen blir grønn. Ved 0-alternativet vil eksisterende uttak bli istandsatt slik at en får en permanent bruddvegg bestående av tilplantede palltrinn. Dette vil på sikt dempe de visuelle konsekvensene av inngrepet ved at bakveggen blir mindre eksponert når den blir grønn.

30 30-(59) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Det vil bli et nytt inngrep på toppen av åsen. Dette vil, fordi det ligger så høyt, bli mindre eksponert i fjernvirkning enn eksisterende uttak. Vurdert opp mot verdivurderingen av planområdet, vil tiltaket ha middels negativ påvirkning. Definisjonen på «middels negativ påvirkning» er at tiltaket vil endre landskapets karakter i negativ retning Effekt av 0-alternativet 0 -alternativet vil, som i hovedalternativet, medføre istandsetting av bakveggen i eksisterende uttak. Dette vil på sikt dempe de visuelle konsekvensene av inngrepet ved at bakveggen blir mindre eksponert når den blir grønn. Tiltaket vil ha middels positiv konsekvens Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0- alternativet Tiltakets konsekvens Vurdering av konsekvenser Middels stor verdi Middels positiv Middels negativt Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak knyttet til landskapsmessige konsekvenser er fortløpende istandsetting av permanente bruddvegger slik at disse blir grønne og tiltaket blir mindre eksponert i fjernvirkning. Vedlegg 3: Bilder fra 3D som viser tiltaket i fjernvirkning og nærvirkning Kulturminner kulturmiljø Eksisterende situasjon Nordland Fylkeskommune har sjekket planene mot sine kulturminnearkiver, og er ikke kjent med at planforslaget er i konflikt med verneverdige kulturminner Effekt av hovedalternativet Tiltaket får ikke konsekvenser for automatisk fredede kulturminner Effekt av 0-alternativet 0-alternativert får ikke konsekvenser for automatisk fredede kulturminner Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0- alternativet Tiltakets effekt Vurdering av konsekvenser Liten verdi Liten / ingen Liten / ingen Avbøtende tiltak Det er ikke behov for avbøtende tiltak.

31 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 31 (59) Dyre- og planteliv/ Naturens mangfold Eksisterende situasjon Miljøfaglig Utredning AS ved Geir Gaarder har gjort en vurdering av naturmangfoldet. Dette kap er referat fra Miljøfaglig Utredning sin vurdering av naturmangfoldet. Metodikk Registreringer og vurderinger er gjort med grunnlag i Naturmangfoldlova og metodikk for konsekvensutredninger utarbeidet av Statens vegvesen (2006). Sistnevnte skiller mellom registreringer, verdivurderinger, omfangsvurderinger og til sist sammenstilling i en konsekvensvurdering. Kunnskapen om naturmangfoldet og naturverdiene i utredningsområdet baserer seg på innsamling av eksisterende kunnskap, primært gjennom Direktoratet for naturforvaltning sin Naturbase og Artsdatabanken sitt Artskart. I tillegg kommer eget, supplerende feltarbeid gjennomført Turrute er vist nedenfor i figur 3. Værforholdene var ikke optimale under arbeidet, med til dels sterk vind og kraftige regnbyger, men både observert naturmangfold og topografi var av en slik art at dette ikke antas å påvirke kvaliteten på kartleggingene i nevneverdig grad. Viktigste svakhet ved undersøkelsene var at de ble utført på høsten, utenfor hekketiden for fugl. Naturmangfold - statusbeskrivelse Kunnskapsgrunnlag Både Naturbase og Artskart har tilsynelatende relevante registreringer i eller nær utredningsområdet for Veset fjelltak. Figur 17 Utklipp fra Naturbase (pr oktober 2012) som viser at det ikke er avgrenset naturtypeeller viltlokaliteter innenfor utredningsområdet for utvidelsen av Veset fjelltak. Derimot er Fusta både registrert som verdifull naturtype (viktig bekkedrag) og som viltområde (betydning for bl.a. elvemusling).

32 32-(59) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Den eneste lokaliteten i Naturbase er elveløpet til Fusta. Dette har høy verdi, men vurderes å ikke være av spesielt stor betydning i forbindelse med planene om utvidelse av fjelltaket på Veset. Hadde det vært snakk om et nytt steinbrudd, så ville det absolutt vært interessant, siden det i sin helhet drenerer ned til elva. Siden arealene som blir liggende nærmest elva allerede er benyttet til steinbrudd og/eller regulert for det, så vil eventuell avrenning fra den nye utvidelsen først måtte gå gjennom etablerte bruddområder konsekvenser og hensyn til vassdraget allerede må antas å være ivaretatt. Figur 18 Utklipp fra Artskart ( ) som viser at det foreligger spredte artsfunn i området rundt Veset, også av rødlistede og truede arter (gule og røde firkanter, mens grønne trekanter viser funn av arter som ikke er rødlistet). Artskart viser flere funn fra Veset og sørover mot Hjartåsen. På Veset ble rødlistearten kildegras (NT) funnet 1925 av Peter Benum. Denne arten er knyttet til kildemiljøer og permanent fuktig finkornede løsmasser, som kildebekker, ferskvannsig på strandenger, bekkekanter mv. Det virker mest logisk at arten på Veset ble funnet ned mot Fusta, men også fuktige partier nærmere gårdsbruket er en mulighet. Innenfor utredningsområdet for utvidelsen av Veset fjelltak ble det derimot ikke observert potensielt egnede voksesteder. I Fusta er ål (CR) og elvemusling (VU) påvist, sannsynligvis også i nyere tid (av NINA ved Eva B. Thorstad). Disse artene er sterkt knyttet til vassdrag og har ikke egnede leveområder innenfor

33 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 33 (59) planområdet til Veset fjelltak. På sørlige del av Hjartåsen er det funnet kadaver av dyr tatt av gaupe (VU), men det er ikke kjent at området er spesielt viktig som leveområde for arten. For øvrig kan fra Artskart nevnes et knippe funn gjort av Peter Benum av nokså utbredte karplanter fra Skålandsåsen (funnene er på Artskart plassert sentralt på Hjartåsen, rett sør for aktuelt utredningsområde for Veset fjelltak). Enkelte av artene, som maurarve, har ganske sikkert ikke egnede voksesteder i utredningsområdet, noe som indikerer at funnene er gjort andre steder i distriktet (helst i litt rikere, mer eller mindre sørvendte lier). Generelle trekk ved naturmangfoldet Undersøkelsesområdet ligger i mellomboreal til nordboreal vegetasjonssone og svakt oseanisk vegetasjonsseksjon. Dette innebærer at det, i en nasjonal sammenheng, er godt plassert innenfor barskogbeltet, med dårlig forekomst av varmekjære arter, og også med få oseaniske eller kontinentale trekk i artsmangfoldet. Selv om det finnes mye kalkrik berggrunn i distriktet, så gjelder det ikke innenfor det aktuelle utredningsområdet til Veset fjelltak, som ligger på gabbro og metagabbro. Under spesielt gunstige topografiske forhold (som i rasmarker/bratte fjellsider) kan også denne gi grunnlag for noe rikere vegetasjon, men vanligvis er den for hard og fattig, noe som tydelig ser ut til å gjelde i utredningsområdet. Topografisk er det snakk om en litt større åsrygg som ligger mellom nedre deler av Fusta sitt elveløp og Vefsn-fjorden i vest. Åsen er ganske flat med en del myr på toppen, som ligger knapt 300 m o.h. og dermed er skogkledt helt opp. Lisidene er til dels ganske bratte, men skråner ganske jevnt mot nordvest til nordøst innenfor utredningsområdet. Det er derfor lite bergvegger, smådaler eller knauser som skaper viktig miljøvariasjon i terrenget her. Et lite bekkefar løper mot nord, men vannføringen er i perioder trolig ubetydelig og bekken danner ingen kløft eller har rolige partier. Eget feltarbeid viste at de nokså tette bergartene og lite løsmasser medfører at det er mye fattig fuktskog innenfor utredningsområdet, samt litt myr i øvre deler. Det er snakk om en del blåbærog småbregnefuktskog, med bare fragmentariske tendenser til rikere og bedre drenert skog (dvs storbregne- eller fattig lågurtskog), mens eksponerte partier har til dels ennå fattigere lyng- og lyngfuktskog i overgang mot fattig fuktfjellhei. Myrene virker nokså gjennomførte å være fattige fastmattemyrer (bakkemyrer), og selv i nokså sterkt hellende terreng ble det bare påvist svake tendenser til intermediær myr. Oppe på topp-partiet til Hjartåsen går det stedvis over i nedbørsmyr i flatt terreng, med litt varierende bæreevne (dels mjukmatte-lausbotnmyr), men mest fastmattemyr. Skogen i området er småvokst og ung til middelaldrende, uten biologisk gamle trær eller dødt trevirke av betydning. Gran er vanligste treslag, men det er også litt bjørk og i nedre deler gråor, samt innslag av furu i øvre deler. Av busker litt ørevierkratt i nedre deler og dvergbjørk i øvre deler. Det har nok vært tatt ut trevirke jevnlig herfra i lang tid, men den lave tilveksten og eksponerte miljøet medfører samtidig at området nok har vært lite interessant for mer intensiv skogsdrift, ikke minst i nyere tid. Ut over spor etter tidligere skogbruk som kan sees på skogstrukturen, er det lite menneskelig påvirkning i planlagt utbygd område. Eksisterende steinbrudd med kantsonene inntil (bl.a. med gjerde, vegnett mv) er sterkt påvirket, og det ble også påvist så vidt spor etter bruk av motorkjøretøy (beltebil?) i nordre deler av utbyggingsområdet, inn mot gjerdet rundt nåværende steinbrudd. Tidligere har det nok vært utmarksbeite til husdyr her, men dette har neppe hatt noe omfang av betydning de siste tiårene. Ingen spor etter stier brukt til friluftsliv ble observert og trolig er det lite forstyrrelser fra folk til fots i planlagt utbygd område.

34 34-(59) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Verdifulle naturtyper og rødlistearter Ingen verdifulle naturområder i henhold til DN-håndbok 13 ble observert i definert utredningsområde, med unntak av kantsoner mot Fusta helt i nord. Det ble heller ikke registrert rødlistede naturtyper eller utvalgte naturtyper. Potensialet for slike vurderes samtidig som lavt. Ingen rødlistearter ble registrert i definert utredningsområde. Det er utvilsomt et potensial for registreringer av enkelte rødlistede dyr- og fuglearter, men da primært på næringssøk. Området virker ikke spesielt godt egnet til forplantning for slike arter. Fusta helt i kanten av området er derimot leveområde for enkelte slike (elvemusling VU og ål CR). Potensialet for rødlistede planter, sopp og virvelløse dyr vurderes for øvrig som forholdsvis lavt. Dette kommer tydelig fram av observerte arter, der mest kalkkrevende arter var så vidt funn av teiebær og dvergjamne. Fjellelementet omfattet omtrent bare funn av rypebær i øvre deler. Av lav ble det bare så vidt funnet litt hengestry i granskogen og for eksempel lungenever-samfunnet virket helt fraværende. Figur 19 Litt rikere og mer sluttet skog i østre del av utredningsområdet, med blåbærfuktskog der gran er dominerende treslag (til dels overganger mot noe mer veldrenert skog). Selv her er likevel skogen ikke særlig storvokst og ingen interessante arter ble påvist, verken av karplanter, sopp eller lav. Foto: Geir Gaarder Vurderinger i henhold til utredningskrav i naturmangfoldloven Verneområder Fusta-vassdraget ble vernet i 1980 gjennom verneplan II. Utredningsområdet ligger i stor grad innenfor vassdraget sitt nedbørfelt, se figur 8 nedenfor. Utvidelsen av Veset fjelltak vil dermed påvirke nedbørfeltet og kan også gjennom avrenning påvirke hovedvassdraget indirekte. For øvrig er det ikke kjent verneområder i eller i nærområdet til næringsområdet.

35 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 35 (59) Figur 20 Avgrensning av nedbørfeltet til det vernede vassdraget Fusta nord for Mosjøen, slik dette kommer fram av kartet på NVE sine hjemmesider ( ). Naturtyper Ingen av de fem naturtypene som er angitt i forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven (fastsatt ved kongelig resolusjon av 12. mai 2011) er representert i nærheten av Veset fjelltak. Det er heller ikke kjent forekomst av rødlistede naturtyper i utbyggingsområdet til Veset fjelltak. Det er mulig det forekommer slike i nærområdet, som ravinedaler, men ingen ble påvist i definert utredningsområde. Arter Prioriterte arter Ingen prioriterte arter er kjent innenfor Veset fjelltak, men elvemusling som vurderes som prioritert art (ikke vedtatt) forekommer i Fusta. Truede arter Ingen truede eller andre rødlistede arter er kjent innenfor Veset fjelltak. Potensialet for slike vurderes som svakt, med unntak av streifdyr av arter som gaupe (VU). Slike må en regne med kan dukke opp år om annet. I Fusta, sannsynligvis også i partier ganske nær steinbruddet, er det kjent forekomst av arter som ål (CR) og elvemusling (VU). Fredede arter Ingen fredede arter er kjent innenfor Veset fjelltak, men ål og elvemusling er eksempler på fredete arter som finnes i nærområdet, og det må også forventes at flere arter opptrer på streif her (som diverse rovdyr og fuglearter).

36 36-(59) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Fremmede arter Ingen fremmede arter er observert ved Veset fjelltak. En skal ikke utelukke at enkelte slike, for eksempel lupiner, kan opptre i kantsoner til utredningsområdet, primært i nedre deler av eksisterende steinbrudd. Vannmiljø Veset fjelltak berører ikke direkte åpne vassdrag, men drenerer selvsagt ned til slike. Det er hovedsakelig snakk om generell, diffus avrenning fra området ned mot Fusta. I tillegg kommer et lite bekkesig sentralt gjennom området. Denne bekken er ikke leveområde for arter som elvemusling eller fisk innenfor utredningsområdet, men samløpet med hovedelva kan teoretisk sett være det. Både som følge av artsforekomster i Fusta og at dette er et vernet vassdrag, er det viktig at det ikke oppstår vannforurensning i bekken nedenfor steinbruddet. Dyreliv Det er ikke kjent at utbyggingsområdet eller myr- og fastmarksarealene nær inntil det har spesiell betydning for dyrelivet. Området blir utvilsomt benyttet av vanlige pattedyr og fuglearter, som elg, rev, diverse gnagere og spurvefugl. Det er likevel ikke noe som tilsier at området er spesielt godt egnet for interessante arter. Potensielt viktige miljøer, som frodig lauvskog, bratte bergvegger, myr- og ferskvannsmiljøer av noe størrelse mv mangler i området. De små fastmattemyrene som finnes og den halvgamle, fattige og småvokste skogen er i første rekke egnet som leveområde for vanlige, vidt utbredte arter, og da i gjennomgående lave tettheter. Økologiske funksjoner og prosesser Verken naturforholdene eller beliggenhet tilsier at området kan betegnes som særlig viktig eller sårbart i forhold til økologiske funksjoner og prosesser. Unntaket fra dette er Fusta, som i egenskap av å være ei ganske stor elv, er sentral som korridor for arter som i sin helhet er knyttet til rennende vann (som fisk og elvemusling). Det er vanskelig å se for seg annet enn at Hjartåsen snarere fungerer som en barriere for de fleste arter på trekk eller streif i distriktet, enn som en korridor/ledelinje. Eksisterende naturmiljøer i utredningsområdet er for så vidt karakterisert av å være ganske stabile og gamle, men er ikke så velutviklede (det er langt fra snakk om noen urskog eller store, tykke myrer) at de kan sies å representere særlig interessante og verdifulle økologiske prosesser.

37 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 37 (59) Figur 21 Noe mer glissen, men samtidig litt mer lauvrik skog i den nordøstre delen av utredningsområdet. Også her er det mest blåbærfuktskog, men stedvis i overgang mot småbregnefuktskog. Foto: Geir Gaarder Figur 22 Overgang mellom fattig fjellskog og fattig fjellhei på ryggen ut mot fjorden i nordvestre del av utbyggingsområdet. Det var noen ferske kjørespor etter motorkjøretøy her, men ingen store kjøreskader. Foto: Geir Gaarder

38 38-(59) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Effekt av hovedalternativet Det blir ofte skilt mellom anleggsfase og driftsfase i slike tilfeller, men dette anses ikke spesielt aktuelt for dette steinbruddet, der det bare er snakk om en utvidelse av eksisterende brudd. Det er med andre ord primært driftsfasen som her er av interesse. En del naturmark med tilhørende naturtyper innenfor fattige skogs- og myrmiljøer vil bli totalt ødelagt eller sterkt forringet hvis området bygges ut. Det er likevel ikke snakk om miljøer eller arter som er kjent har spesielle forvaltningsverdi. Samlet sett vurderes området å ha liten verdi, samtidig som det blir et lite negativt omfang av utbyggingsplanene. Dette gir totalt sett liten negativ konsekvens av foreliggende planer for Veset Fjelltak på tema naturmangfold. Dette bygger på den forutsetning at Fusta-vassdraget ikke blir påvirket av den nye utbyggingen. Viltet i området vil i liten grad bli påvirket av tiltaket, men ferdselsområdet vil på sikt bli noe redusert. Tiltaket vil ikke stenge for viktige trekkveger. Vilt trives ofte på kanten av masseuttak, fordi en her får opp en kantvegetasjon som er attraktiv for beiting. Det er viktig med tilstrekkelig sikring slik at viltet ikke går utfor kanten Effekt av 0-alternativet Alternativ 0 innebærer at bl.a. dagens påvirkning på naturmangfoldet opprettholdes, noe som vil si at mye av området fremdeles primært benyttes som LNF-område. Eventuelt skogbruk antas å være begrenset til sporadiske uttak av ved i kantsoner mot nord. Ordinær skogsdrift virker lite sannsynlig, i det minste innenfor en normal tidshorisont for slike utredninger (dvs de nærmeste årene). Konsekvensgraden blir pr definisjon lik 0 for alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0- alternativet Tiltakets effekt Vurdering av konsekvenser Liten verdi Lite / ingen Lite / ingen Avbøtende tiltak Området og tiltaket er vurdert ut fra naturmangfoldloven av 19. juni og Det vurderes ikke som nødvendig med igangsetting av avbøtende tiltak vedrørende tiltakets konsekvenser for naturens mangfold. Tiltaket må sikres tilstrekkelig. Krav til sikring er hjemlet i reguleringsbestemmelsene. Vedlegg 4: Vurdering av naturmangfold, notat Miljøfaglig Utredning AS

39 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 39 (59) Støv Eksisterende situasjon Dagens virksomhet medfører noe støv. Støv dempes ved vanning Effekt av hovedalternativet Fortsatt virksomhet i uttaket vil ikke gi økte støvproblemer. Når aktiviteten i uttaket flyttes til fase 3, etappe 2, vil det bli mindre støv for beboerne i området, fordi avstanden til aktiviteten øker Effekt av 0-alternativet Inntil resterende volum innenfor vedtatte planer er tatt ut, vil det være støv fra uttaket som ved eksisterende situasjon. Etter at regulert volum er ferdig tatt ut, vil det ikke være aktivitet i uttaket som genererer støv Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0- alternativet Tiltakets effekt Vurdering av konsekvenser Middels stor verdi Middels positiv Middels negativ Avbøtende tiltak Støv fra virksomheten skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap , 30-5 og Utslipp av steinstøv/støv/partikler fra totalaktiviteter fra virksomheten skal i henhold til forurensningsforskriften 30-5 ikke medfører at mengde nedfallsstøv overstiger 5 g/m2 i løpet av 30 dager. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som eventuelt blir mer utsatt. I og med at det er mindre enn 500 m til nærmeste nabo skal det gjennomføres støvnedfallsmålinger målt i 30-dagers intervaller. Måleperioden skal vare minst et år og skal ikke avsluttes før målingene dokumenterer at kravene i 30-5 i forurensningsforskriften overholdes. Nedfallsmålingene skal planlegges og utføres av uavhengig konsulent. Virksomheten skal innen 1 år iverksette et måleprogram for kontrollmåling av støvnedfall. Formålet med målingene er å dokumentere at gitte krav overholdes. Veger, plasser og åpne lager skal vannes etter behov. Åpne lagre av råvarer og produkter skal plasseres slik at de blir minst mulig utsatt for vind som kan gi støvflukt. Det er utarbeidet et miljøoppfølgingsprogram for Veset Fjelltak. Tiltak og oppfølging knyttet til støv skal gjennomføres som beskrevet i miljøoppfølgingsprogrammet.

40 40-(59) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Støy Eksisterende situasjon Eksisterende virksomhet i uttaket genererer støy til omgivelsene Effekt av hovedalternativet Fortsatt virksomhet i uttaket vil ikke gi økte støyproblemer. Når aktiviteten i uttaket flyttes til fase 3, etappe 2, vil det bli mindre støy for beboerne i området, fordi avstanden til aktiviteten øker Effekt av 0-alternativet Inntil resterende volum innenfor vedtatte planer er tatt ut, vil det være støy fra uttaket som ved eksisterende situasjon. Etter at regulert volum er ferdig tatt ut, vil det ikke være aktivitet i uttaket som genererer støy Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0- alternativet Tiltakets effekt Vurdering av konsekvenser Middels stor verdi Middels positivt Middels negativ konsekvens Avbøtende tiltak Det er utarbeidet støyberegninger for tiltaket. Det understrekes at første situasjon viser støynivået ved oppstart av uttaksområdet, dvs at støykildene er plassert på dagens terrengnivå innenfor det område som er avmerket som uttaksområde. Dette representerer det maksimale støyutslippet, da påfølgende boring / utgraving / knusing / utlasting vil medføre at støykildene etter hvert vil bli plassert på lavere nivåer i uttaksområdet, og derved gi mindre støyutslipp. Reguleringsbestemmelsene regulerer driftstiden og vil dermed være det viktigste virkemiddelet i forhold til å begrense støy fra området. Støy fra virksomheten skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap 30. Virksomheten skal gjennomføre representative målinger av støy til omgivelsene. Det er utarbeidet et miljøoppfølgingsprogram for Veset Fjelltak. Tiltak og oppfølging knyttet til støy skal gjennomføres som beskrevet i miljøoppfølgingsprogrammet. Vedlegg 5: Støyberegninger Klima Eksisterende situasjon Utslipp av CO2 fra virksomheten er knyttet til fyring, produksjon, transport i bruddet, tjenestereiser og transport av produkt ut til kunde. Det er ikke foretatt beregninger som viser hvor stort årlig utslipp av CO2 det har vært fra uttaket Effekt av hovedalternativet Produksjonen i uttaket vil ikke bli større som en konsekvens av vedtatt reguleringsplan for utvidet uttak. Årlig utslipp av CO2 vil dermed bli omtrent som ved eksisterende situasjon.

41 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 41 (59) Vedtatt reguleringsplan for utvidet uttak vi imidlertid føre til at uttaket, og dermed utslipp av CO2, vil vare i mange år fremover Effekt av 0-alternativet 0 -alternativet vil gi utslipp som ved dagens situasjon, men utslippene vil være avsluttet innenfor en periode på ca 5 år Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0- alternativet Tiltakets effekt Vurdering av konsekvenser Middels stor verdi Middels positiv Middels negativt Avbøtende tiltak CO2 utslippet avhenger mye av transportavstander, avstanden til markedet og avstander internt i uttaket (for eksempel transportavstand til knuser). Avbøtende tiltak e å minimere avstandene og å sørge for å ha en oppdatert maskinpark Rystelser Eksisterende situasjon Dagens drift i uttaket medfører sprengning Effekt av hovedalternativet Det vil være behov for sprengning under drift av planlagt utvidet uttak. Avstanden til bebyggelse blir større enn ved drift i eksisterende uttak Effekt av 0-alternativet Inntil resterende volum innenfor vedtatte planer er tatt ut, vil det være sprengning i uttaket som ved eksisterende situasjon. Etter at regulert volum er ferdig tatt ut, vil det ikke bli sprengt i uttaket Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0- alternativet Tiltakets effekt Vurdering av konsekvenser Middels stor verdi Middels positiv Liten negativt Avbøtende tiltak Støy fra sprengninger er unntatt fra bestemmelsene i forurensningsforskriften Sprengning skal skje i henhold til forurensningsforskriftens Naboer skal være varslet om når sprengninger skal finne sted. Det skal gjennomføres rystelsesmålinger og det skal gjøres en kontroll av de nærmeste grunnmurene.

42 42-(59) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Avrenning, vann og grunnvann Eksisterende situasjon Eksisterende uttak ligger i hellende terreng ned mot elva Fusta. Fusta er et vernet vassdrag med viktige verdier. Pukkverksdrift vil alltid lede til noe spredning av finstoff fra produksjonen med vann som drenerer gjennom pukkverket. I tillegg til spredning av partikler fra pukkverksdrift vil urenset vann fra pukkverk normalt innholde noe nitrogen. Nitrogen kommer fra sprengingen samt fra udetonert sprengstoff som festet seg til steinen som lagres i pukkverket. Det er registrert avrenning med finknust gabbro i elva Effekt av hovedalternativet Den viktigste påvirkningen av vannkvaliteten vil være fra overflateavrenning fra masseuttaket og vil eventuelt skyldes vannbundet finstøv eller avrenning av naturlig forekommende stoffer i berggrunn. Veset Fjelltak berører ikke direkte åpne vassdrag, men drenerer ned til slike. Det er hovedsakelig snakk om generell, diffus avrenning fra området ned mot Fusta. Elva Fusta er varig vernet i Verneplan II. Vassdraget er lakseførende. Det er funnet elvemusling i vassdraget. I tillegg kommer et lite bekkesig sentralt gjennom området. Denne bekken er ikke leveområde for arter som elvemusling eller fisk innenfor utredningsområdet, men samløpet med hovedelva kan teoretisk sett være det. Både som følge av artsforekomster i Fusta og at dette er et vernet vassdrag, er det viktig at det ikke oppstår vannforurensning i bekken nedenfor steinbruddet. (Miljøfaglig Utredning 2012). Planlagt utvidelse av Veset Fjelltak vil ligge mye lenger unna Fusta enn eksisterende uttak, uttaket vil bli drevet bak en skjerm mot vassdraget og overflatevannet vil bli ledet gjennom en slamfanger. Det vil ikke bli avrenning til Fusta fra utvidet uttak Effekt av 0-alternativet Etter at eksisterende uttak er avsluttet og bunnflata revegetert vil det ikke bli avrenning fra uttaket Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0- alternativet Tiltakets effekt Vurdering av konsekvenser Stor verdi Middels positiv Middels positiv Avbøtende tiltak Eventuell avrenning fra virksomheten skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap 30. Fra og med fase 4, etappe 2 vil uttaket senke seg ned bak en skjerm, og vannet vil bli ledet over en slamfanger før det renner ut fra uttaksområdet. Det er utarbeidet et miljøoppfølgingsprogram for Veset Fjelltak. Tiltak og oppfølging knyttet til avrenning skal gjennomføres som beskrevet i miljøoppfølgingsprogrammet.

43 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 43 (59) Landbruk Eksisterende situasjon Miljøfaglig Utredning har beskrevet skogen i området som småvokst og ung til middelaldrende, uten biologisk gamle trær eller dødt trevirke av betydning. Gran er vanligste treslag, men det er også litt bjørk og i nedre deler gråor, samt innslag av furu i øvre deler. Lav tilvekst og eksponert miljø har nok medført at området har vært lite interessant for mer intensiv skogsdrift, ikke minst i nyere tid. Ut over spor etter tidligere skogbruk som kan sees på skogstrukturen, er det lite menneskelig påvirkning i planlagt utbygd område. Tidligere har det nok vært utmarksbeite til husdyr her, men dette har neppe hatt noe omfang av betydning de siste ti-årene. Planområdet berører Jillen Njaarke reinbeitedistrikt. Reguleringsområdet er beiteområde for rein og kan brukes i enkelte tilfeller. Det vil bli en reduksjon i beiteareal på 90,3 daa som vil bli brukt til annet formål. Figur 23 Bonitetskart Effekt av hovedalternativet Tiltaket vil få små konsekvenser for landbruksinteressene Effekt av 0-alternativet Tiltaket vil få små konsekvenser for landbruksinteressene Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0- alternativet Tiltakets effekt Vurdering av konsekvenser Liten verdi Lite / ingen Lite / ingen Avbøtende tiltak Det anses ikke som nødvendig med avbøtende tiltak.

44 44-(59) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Naturressurser Eksisterende situasjon Ressursen er verdifull for lokalsamfunnet, og bidrar både til sysselsetting og god tilgang på råstoffet som er godt egnet til flere formål. I forbindelse med storstilt vegbygging av både Fv 78 og E6 på Helgeland fram mot 2020 vil det være stor etterspørsel etter steinressursen. Gabbroens egenskaper med høy egenvekt gjør den også godt egnet som overdekking av rørledninger i forbindelse med oljevirksomheten i nord (Vefsn kommune, 2013) Et moderne samfunn kan ikke klare seg uten mineraler og andre geologiske ressurser. I snitt bruker hver nordmann 10 til 15 tonn mineraler årlig. Sand, grus og pukk er mineralske byggeråstoffer som etter bearbeiding nyttes til konstruksjonsformål som veger, jernbanetraseer, boliger og annen virksomhet i tilknytning til bygge- og anleggsvirksomheten. Av det totale forbruket går ca. 54 % til vegformål og 16 % til betong. De resterende 30 % går til kommunaltekniske formål som grøfter, drenering og fyllinger med mer, hvor kravene til kvalitet er lettere å tilfredsstille (NGU, Grus-og pukkdatabasen). Figur 24 Produksjon og forbruk av sand, grus og pukk 2011 Pukk produseres av ulike bergarter og har derfor forskjellige mekaniske egenskaper. Pukk produseres i flere ulike fraksjoner og kan i utgangspunktet benyttes til samme formål som naturlig sand, grus og stein, men er vanligvis dyrere å produsere. Valget mellom pukk og naturgrus som byggeråstoff gjøres ut fra hensyn til anvendelse, økonomi og kvalitet. De siste årene har forbruket av pukk økt i forhold til naturgrus, og overtatt for slike masser for bruk i bærelag og vegdekker. Kvalitetsmessig er dette å foretrekke da knust fjell gir et mer ensartet materiale og forutsigbar kvalitet enn naturgrus, samtidig som knuste flater gir bedre stabilitet. Også til kommunale formål som vann- og avløpsgrøfter og som fyllmasse, som ofte representerer store volum, kan pukk med fordel benyttes. Økt bruk av pukk er også ønskelig