ODAL GRUS FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Transkript

1 Oppdragsgiver Odal Grus AS Rapporttype Planprogram Planid Dato ODAL GRUS FORSLAG TIL PLANPROGRAM

2 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 2 (23) ODAL GRUS FORSLAG TIL PLANPROGRAM Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Odal Grus Dokument nr.: Filnavn: Planprogram Odal grus.docx Revisjon 00 Dato Utarbeidet av Line Bjørnstad Grønlie Kontrollert av Eva Vefald Bergsodden Godkjent av Eva Vefald Bergsodden Beskrivelse Planprogram Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Løkkegata 9 NO-2615 LILLEHAMMER T

3 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 3 (23) INNHOLD PLANOMRÅDETS BELIGGENHET... 4 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 4 UTREDNINGSPLIKT... 5 TILTAKSHAVER... 5 PLANENS GEOGRAFISKE AVGRENSNING... 6 DAGENS SITUASJON... 7 BESKRIVELSE AV TILTAKET RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET Planprosess Eksisterende planer og overordna føringer Nasjonale mål og retningslinjer Forholdet til annet lovverk ALTERNATIVET METODIKK FOR IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER ANTATTE PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV Miljø Landskap Kulturminner og kulturmiljø Naturens mangfold Støv Støy Avrenning Landbruk Samfunn Friluftsliv og nærmiljø Transport og trafikk Barn og unges interesser Befolkningens helse Sysselsetting Behovet for masse Samfunnssikkerhet og beredskap REGULERINGSPLAN DRIFTSPLAN Ramboll

4 4 (23) FORSLAG TIL PLANPROGRAM 1. PLANOMRÅDETS BELIGGENHET Odal Grus ligger sørvest for Skarnes sentrum i Sør-Odal kommune. Planområdet ligger på eiendommene gnr/bnr 82/1, 82/3, 82/4, 84/6, 112/7 og 112/8. Figur 1 Kart som viser tiltakets plassering 2. FORMÅLET MED PLANARBEIDET Formålet med planarbeidet er å utvide eksisterende uttak. Statens vegvesen arbeider med reguleringsplan for ny E16 gjennom Sør-Odal. Ny trase vil passere forbi uttaksområdet til Odal Grus AS. Eksisterende masseuttak har beliggenhet nær trasealternativene for ny E16 som planlegges forbi uttaksområdet. Det er en utfordring å få tilstrekkelig avstand fra dagens regulerte uttak til ny E16 slik at det oppnås anbefalt sikkerhetsavstand ved sprengning mellom uttak og veg. Med moderne utstyr kan en i dag styre sprengeretningen veldig presist. Det er likevel ikke mulig, med nødvendig grad av sikkerhet, å redusere avstanden der en normal sprengning kan forårsake steinsprut. Dette fordi det er flere forhold som påvirker faren for steinsprut, som for eksempel bergartens sprengbarhet og hvor oppsprukket bergarten er. Norske bergarter har en naturlig oppsprekking. Disse sprekkene er, når de ligger ugunstig i forhold til ladningen, potensielle farer for sprut. Samtidig er det nødvendig i et pukkverk å drive på forskjellige kvaliteter samtidig. Det har blitt jobbet med å finne en løsning hvor Odal Grus kan drive en rasjonell og formålstjenlig drift uten at nye E16 må stenges ved sprengning. Konklusjonen er at det ikke ser ut til å være mulig å angi en måte å drive uttaket på innenfor regulert uttaksområde som

5 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 5 (23) garanterer kortere kastlengder slik at en ikke risikerer å måtte stenge nye E16 ved sprengning. I Odal Grus sprenges det ca. hver 14 dag. Det er ikke ønskelig å ha en langsiktig løsning som betinger jevnlige stengninger av nye E UTREDNINGSPLIKT Uttaket inneholder et større volum enn 2 millioner faste m 3. Utvidelsesområdet ligger heller ikke inne i kommuneplanens arealdel. Det betyr at tiltaket, i henhold til forskrift om konsekvensutredninger, hører til de planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften. Tiltaket er utredningspliktig i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger av etter 2 bokstav d) «områdereguleringer, og detaljreguleringer på mer enn 15 dekar, som omfatter nye områder til utbyggingsformål» og 2 bokstav f): Reguleringsplaner for tiltak i vedlegg I. «Uttak av malmer, mineraler, stein, grus, sand, leire eller andre masser dersom minst 200 dekar samlet overflate blir berørt eller samlet uttak omfatter mer enn 2 millioner m 3 masse, samt torvskjæring på et område på mer en dekar». Planprogrammet skal være tilpasset omfanget og nivået på planarbeidet. Planprogrammet skal beskrive miljøforhold og naturressurser som blir berørt, samt tiltakets eventuelle konsekvenser for miljø og samfunn. Det skal angis hvilke utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. 4. TILTAKSHAVER Tiltakshaver er Odal Grus AS.

6 6 (23) FORSLAG TIL PLANPROGRAM 5. PLANENS GEOGRAFISKE AVGRENSNING Planområdet dekker et areal på 485 daa. Figur 2 Forslag til planavgrensning

7 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 7 (23) 6. DAGENS SITUASJON Planområdet omfatter eksisterende uttak. Området for øvrig består av skog. Figur 3 Ortofoto

8 8 (23) FORSLAG TIL PLANPROGRAM 7. BESKRIVELSE AV TILTAKET Utvidet området som foreslås regulert til masseuttak dekker et areal på ca 105 daa. Steinmassene er tenkt tatt ut med «ostehøvelprinsippet» der en starter på toppen og tar lag for lag nedover. Det legges opp ranker med avdekningsmasser for å skjerme uttaket best mulig i tillegg til at det settes igjen en kant som også bidrar til skjerming (se prinsippsnitt figur 4). Etterhvert vil uttaket drives bak en fjellknaus som settes igjen som skjerm. En mer detaljert beskrivelse av uttak og istandsetting vil bli tatt med i planbeskrivelse med konsekvensutredning. I henhold til mineralloven skal det utarbeides driftsplan for uttaket etter de retningslinjer Direktoratet for mineralforvaltning har for slike planer. Driftsplanen skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning. Det skal søkes om driftskonsesjon for tiltaket. Behandlingsmyndighet er Direktoratet for mineralforvaltning. Reguleringsplanen skal gi de overordnede føringene for uttak av stein, mens driftsplanen skal gi detaljene. Krav til arealbegrensninger, uttaksdybde og istandsetting legges inn i reguleringsplanen. Figur 4 Prinsippsnitt for uttak

9 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 9 (23) Figur 5 Forslag til areal for utvidelse

10 10 (23) FORSLAG TIL PLANPROGRAM 8. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET 8.1 Planprosess Det legges opp til følgende planprosess Oppstartsmøte med Sør-Odal kommune (utført ) Planutvalget behandler oppstart av reguleringsplanarbeid (utført ) Tiltakshaver utarbeider forslag til planprogram i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. Tiltakshaver legger forslag til planprogram ut på offentlig ettersyn. Det varsles oppstart av planarbeidet samtidig med at forslag til planprogram legges ut på offentlig ettersyn. Høringsfristen settes til 6 uker. Sør-Odal kommune fastsetter planprogrammet på bakgrunn av forslag til planprogram og uttalelsene til dette. Forslagstiller utarbeider forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning. Når komplett forslag til reguleringsplan er mottatt av kommunen, skal kommunen snarest, og senest innen tolv uker eller en annen frist som er avtalt med forslagsstiller, avgjøre om forslaget skal fremmes ved å sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn og behandles etter reglene i 12-9 og gangs behandling i fast utvalg for plansaker i Sør-Odal kommune. Offentlig ettersyn av planforslag med konsekvensutredning. Høringsfristen settes til 6 uker. Åpent møte. Ansvarlig myndighet skal, på bakgrunn av høringen, ta stilling til om det er behov for tilleggsutredninger eller dokumentasjon av bestemte forhold. Eventuelle tilleggsutredninger skal sendes ut på høring til de som har avgitt uttalelse til reguleringsplan med konsekvensutredning. Frist for uttalelse bør ikke settes kortere enn 2 uker. 2. gangs behandling i fast utvalg for plansaker i Sør-Odal kommune. Sluttbehandling i kommunestyret i Sør-Odal kommune.

11 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 11 (23) 8.2 Eksisterende planer og overordna føringer Forslag til kommuneplan for Sør-Odal kommune Planområdet ligger inne i forslag til kommuneplan for Sør-Odal kommune som område for råstoffutvinning, LNF-område og båndlagt område for regulering. Figur 6 Utsnitt fra forslag til kommuneplan Reguleringsplan for Odal Grus Gjeldende reguleringsplan for Odal Grus er vedtatt

12 12 (23) FORSLAG TIL PLANPROGRAM Figur 7 Gjeldende reguleringsplan for Odal Grus Nasjonale mål og retningslinjer To retningslinjer fra Miljøverndepartementet kan komme til anvendelse i planarbeidet. Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen. (Miljøverndepartementets T 1442/2012) angir krav til hvordan støyforhold skal behandles i ulike arealplaner. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (26.september 2014). «Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Planleggingen skal legge til rette for tilstrekkelig boligbygging i områder med press på boligmarkedet, med vekt på gode regionale løsninger på tvers av kommunegrensene.» Planforslaget skal også ta hensyn til nasjonale mål og føringer når det gjelder universell utforming, ROS og utbygging godt tilpasset landskapet. I tillegg til oppfylt utredningsplikt (KU) er det nødvendig med vedtatt reguleringsplan og godkjent driftsplan og driftskonsesjon.

13 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 13 (23) 8.3 Forholdet til annet lovverk Plan- og bygningsloven Det blir utarbeidet reguleringsplan i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser blant annet basert på utarbeidet planprogram og høringen av dette. Forholdet til jord og skogbrukslovgivningen blir avklart gjennom behandlingen etter plan og bygningsloven. Reguleringsplanen gir bestemmelser om uttakets ytre begrensning, ferdigstilling etter avsluttet uttak, skjermingssoner, forholdet til automatisk fredede kulturminner, retningslinjer for forurensning og konsekvenser for omgivelsene. Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) Loven regulerer kommersiell leting, undersøking og utvinning av alle mineralske ressurser bortsett fra olje, gass og vann. Loven får dermed direkte innvirkning på denne planprosessen. Forurensningsloven Forskrift om begrensning av forurensning kap 30 er fastsatt av Miljøverndepartementet 17 september 2009 ( med ikrafttreden 1 jan 2010) med hjemmel i lov 13 mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall ( Forurensningsloven). Forurensningsforskriften kap 30 skal alle tiltak følge, såfremt ikke Fylkesmannen finner det nødvendig med strengere krav etter forurensningsloven 11. Naturmangfoldsloven Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Tiltaket skal vurderes ut fra naturmangfoldloven av 19. juni og Kulturminneloven Konsekvensutredningen tar utgangspunkt i kulturminnelovens definisjon av kulturminner og kulturmiljøer. Konsekvensutredningen forutsetter å avklare eventuelle konflikter med kulturminner og kulturmiljøer. Dersom tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredede kulturminner, må kulturminnemyndighetene ta stilling til eventuell dispensasjon fra den automatiske fredningen. Undersøkelsesplikten i henhold til 9 blir ivaretatt gjennom konsekvensutredningen. Vannressursloven Tiltakshaver vurderer det slik at det aktuelle tiltaket ikke vil påvirke forholdene i vassdraget i en slik grad at det må søkes om tillatelse fra Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) med hjemmel i vannressursloven. Folkehelseloven Tiltaket skal belyses ut fra Folkehelseloven kap 3 om miljørettet helsevern. Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. Øvrig lovverk Det er ikke kjent at tiltaket må belyses i forhold til eller vil kreve tillatelse etter annet lovverk. Det antas at sektormyndighetene i forbindelse med høringen av konsekvensutredningen i så fall vil informere tiltakshaver om dette.

14 14 (23) FORSLAG TIL PLANPROGRAM 9. 0 ALTERNATIVET 0-alternativet innebærer uttaket avsluttes i henhold til gjeldende reguleringsplan. Hvilke konsekvenser 0-alternativet vil få, vil bli utredet gjennom konsekvensutredningen. Forslaget til reguleringsplan vil for alle utredningstema bli vurdert opp mot 0-alternativet. 0-alternativets konsekvenser for miljø og samfunn vil bli beskrevet. Det vil si konsekvenser for landskapet, konsekvenser for omgivelsene og samfunnsmessige konsekvenser som sysselsetting, økonomi, markedets tilgang på byggeråstoffer og tilgang på næringsareal. 10. METODIKK FOR IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER Konsekvensutredningen og planforslaget vil omhandle kun et hovedalternativ. Alternativet skal vurderes opp mot 0-alternativet. Det vil i konsekvensutredningen bli benyttet en forenklet metodikk, for vurdering av ikke prissatte konsekvenser, med utgangspunkt i håndbok 140 fra Statens vegvesen. Utredningen av ikke-prissatte konsekvenser skal bygge på en systematisk tre-trinns prosedyre som følger håndbok 140: Trinn 1 omfatter beskrivelse og vurdering av temaets status og verdi innenfor influensområdet. Verdi angis på en tredelt skala liten, middels og stor verdi. Det er utarbeidet kriterier for fastsettelse av verdi innenfor hvert fagtema. Trinn 2 omfatter en vurdering av hvilken type og grad av omfang (positivt eller negativt) det planlagte utbyggingsalternativet medfører for de enkelte fagtema. Omfang angis på en fem delt skala fra stort negativ middels negativt omfang lite/intet - middels positivt stort positivt Trinn 3 omfatter en vurdering av konsekvens basert på en syntese av verdi og omfang. Med konsekvens menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ Konsekvensskalaen er glidende. Etter at verdi og omfang av hvert miljø er bestemt, blir konsekvensen fastlagt ved bruk av matrisen som er vist på figuren. Konsekvensen er et uttrykk for om tiltaket medfører fordeler eller ulemper i forhold til referansesituasjonen. Konsekvensene angis på en nidelt skala fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens (----).

15 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 15 (23) Figur 8 Konsekvensvifte viser hva konsekvensen blir på bakgrunn av verdi og omfang. (Fra SVV sin HB 140) 11. ANTATTE PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV I henhold til forskrift om konsekvensutredninger skal planprogrammet være tilpasset omfanget og nivået på planarbeidet. Programmet skal beskrive miljøforhold og naturressurser som blir berørt, samt tiltakets eventuelle konsekvenser for miljø og samfunn. Det skal angis hvilke utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Det legges opp til en utnytting av arealene som i hovedsak er i samsvar med gjeldende kommuneplan, og de fleste aktuelle tema er vurdert i forbindelse med utarbeidelse av kommuneplanen og omdisponeringen av det aktuelle området til område for råstoffutvinning. Nedenfor følger en oversikt over relevante problemstillinger, kjent kunnskap og en vurdering av utredningsbehov knyttet til uttak av masser og etablering av næringsområde. Dette gjelder innenfor planområdet, men også i tiltakets influensområde. Avbøtende tiltak blir vurdert gjennom konsekvensutredningen.

16 16 (23) FORSLAG TIL PLANPROGRAM 11.1 Miljø Landskap Planområdet ligger i en østvendt helning der utvidelsesområdet strekker seg oppover mot Spiksetberget. Området er i dag preget av eksisterende uttak. Landskapet vil bli videre påvirket av terrengendringen. Landskapet innenfor plangrensa vil fortsette å være i kontinuerlig endring i flere år fremover. Tiltaket vil gi konsekvenser for opplevelsen av landskapet i nærvirkning og i fjernvirkning. Det vil bli lagt vekt på å utrede og dokumentere tiltakets landskapsmessige visuelle konsekvenser. Det vil bli utarbeidet en 3D-modell som viser tiltakets konsekvenser for landskapet. Metodebeskrivelse Håndbok 140. «Metode for landskapsanalyse i kommuneplan» (DN/RA 2011) vil bli benyttet så langt denne passer Kulturminner og kulturmiljø Det er tidligere registrert et kulturminne innenfor plangrensa som er frigitt og fjernet. På toppen av Spiksetberget/Korsmoberget er det registrert automatisk fredete gravminner. Utvidet uttak vil ikke komme i berøring med kjente kulturminner. Så langt tiltakshaver kjenner til kommer tiltaket ikke i berøring med automatisk fredede kulturminner eller nyere tids kulturminner.

17 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 17 (23) Figur 9 Kart fra Askeladden 1 som viser registreringer For eventuelle registrerte kulturminner som vil bli berørt av inngrepet i området vil det bli søkt om dispensasjon etter kulturminnelovens 8, 4. ledd. Hedmark Fylkeskommune må vurdere om undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9 er oppfylt gjennom tidligere reguleringsplanprosesser. Utover de tiltak som Fylkeskommunen vurderer som nødvendige for å oppfylle undersøkelsesplikten, er det ikke behov for ytterligere utredninger av dette temaet. Temaet vil bli omtalt i konsekvensutredningen og evt. rapport fra kulturminneregistreringen vil bli vedlagt konsekvensutredningen. Metodebeskrivelse Hedmark Fylkeskommune oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens

18 18 (23) FORSLAG TIL PLANPROGRAM Naturens mangfold De registrerte artene som er merket med rødt på figur 9 er perleugle (nr.4), kattugle (nr.3), grønnspett (nr.2) og beltesølvpigg (nr.1) som alle er registrert som livskraftige og dalfiol (nr.1) som er registret som nær truet. I området der det er registrert dalfiol og beltesølvpigg er fjellet ferdig uttatt. Stående død ved Liggende død ved 1 Intakt lavlandsmyr 4 3 Gammel barskog 2 Eldre lauvsuksesjon Figur 10 Kart fra Naturbase (med plangrense) som viser registreringer Tiltaket vil få konsekvenser for naturens mangfold i området gjennom direkte arealbeslag.

19 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 19 (23) Området og tiltaket er vurdert ut fra naturmangfoldloven av 19. juni og Det vurderes at kunnskapsgrunnlaget er tilfredsstillende og det anses ikke som nødvendig med ytterligere utredninger. Temaet vil bli omtalt i konsekvensutredningen. Metodebeskrivelse DN-håndbok nr 13 og håndbok Støv Eksisterende uttak i planområdet medfører noe støv. Molab har gjort målinger for to perioder i løpet av 2014 mellom 5.juni til 7.juli og 7.juli til 12.august verdien ligger på 5g/m 2 /30 dager som er under grenseverdien. Støv dempes i dag med vanning. Utvidelsen av uttaket vil ikke gi mer støv enn dagens uttak. Det vil i reguleringsbestemmelsene bli satt krav om støvdempende tiltak. Det vurderes ikke som nødvendig med ytterligere utredninger om dette temaet. Temaet vil bli omtalt i konsekvensutredningen. Støv fra virksomheten med steinuttak skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap 30. Metodebeskrivelse Forurensningsforskriften kap Støy Eksiterende uttak genererer støy. Utvidelsen av uttaket vil ikke gi mer støy enn dagens uttak. I forbindelse med utarbeiding av reguleringsplan med konsekvensutredning for området vil det bli gjort støyberegninger knyttet til driften i masseuttaket. Støy fra virksomheten med uttak av stein skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap 30. Metodebeskrivelse Forurensningsforskriften kap 30 og T-1442/ Avrenning Det er et eksisterende uttak i området. Tiltaket har ikke ført til kjente forurensningsproblemer.

20 20 (23) FORSLAG TIL PLANPROGRAM Et større uttaksområde vil føre til større risiko for avrenning. Pukkverksdrift vil alltid lede til noe spredning av finstoff fra produksjonen med vann som drenerer gjennom pukkverket. I tillegg til spredning av partikler fra pukkverksdrift vil urenset vann fra pukkverk normalt inneholde en del nitrogen. Temaet vil bli utredet og behovet for avbøtende tiltak vil bli vurdert gjennom konsekvensutredningen. Eventuell avrenning fra virksomheten skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap 30. Metodebeskrivelse Forurensningsforskriften kap Landbruk Det er skogsdrift innenfor planområdet. Skogen har lav og middels bonitet. Området for skogbruk vil bli noe mindre. Det anses ikke nødvendig med ytterligere utredninger. Temaet vil bli omtalt i konsekvensutredningen. Metodebeskrivelse Baseres på kjent kunnskap Samfunn Friluftsliv og nærmiljø I området rundt uttaket ligger det noen stier langs bruddkanten i vest og opp på Spiksetberget. Det ligger også en gapahuk utenfor planområdet i vest. I tillegg ligger det en ny skiløypetrase utenfor planområdet oppe på Spiksetberget. Tiltaket berører friluftslivet gjennom direkte arealbeslag, men vil ikke legge beslag på viktige friluftsområder. Alle turstiene og skiløypene i området vil bli opprettholdt. Høye bruddkanter kan utgjøre en risiko. Krav om sikring av bruddkanter hjemles gjennom reguleringsbestemmelsene. Metodebeskrivelse Baseres på kjent kunnskap og Miljødirektoratets veileder M98 Kartlegging og verdisetting av friluftsområder.

21 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 21 (23) Transport og trafikk Det er avkjørsel til området fra Fv Ny E16 vil gi ny avkjørsel til uttaket, dette utredes gjennom reguleringsplan for E16. Det vil ikke bli endringer for transport og trafikk som en følge av denne reguleringsplanen. Det vil ikke bli en økning av årlig uttak av masser som en konsekvens av utvidet uttak. Transport og trafikk vil bli omtalt i konsekvensutredningen, og utredet etter innspill fra Statens vegvesen Barn og unges interesser Selve planområdet er ikke benyttet som oppholdsareal for barn og unge. Stier og skiløype i nærheten av planområdet er også brukt av barn og unge. Høye bruddkanter kan utgjøre en risiko. Krav om sikring av bruddkanter hjemles gjennom reguleringsbestemmelsene Befolkningens helse Befolkningens helse blir ikke direkte berørt av eksisterende aktivitet i området. Ny aktivitet innenfor planområdet vil ikke berøre befolkningens helse. Det anses ikke som nødvendig med ytterligere utredninger av dette temaet Sysselsetting Dagens uttak sysselsetter ca. 55 personer. En utvidelse av uttaket vil sikre eksisterende arbeidsplasser i fremtiden. Tiltakets konsekvenser for sysselsetting og eventuelle andre ringvirkninger vil bli omtalt i konsekvensutredningen.

22 22 (23) FORSLAG TIL PLANPROGRAM Behovet for masse Massene benyttes i hovedsak til asfalt, vegbygging, i tillegg til privat og offentlig bygg og anlegg Uttaket kan bidra til å levere masser til lokal markedet og til store samferdselsutbygginger i området. Behovet for masse blir omtalt i konsekvensutredningen Samfunnssikkerhet og beredskap Det er uttak av masser i planområdet i dag. Det vil ikke bli økt aktivitet men uttaket vil fortsette i lengre tid fremover som en konsekvens av utvidet uttak. Tiltaket vil ikke medføre endringer i forhold til samfunnssikkerhet og beredskap vurdert ut fra dagens situasjon. I forbindelse med konsekvensutredningen vil det bli utarbeidet en analyse for risiko og sårbarhet. ROS-analysen vil ligge som vedlegg til planbeskrivelse med konsekvensutredning.

23 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 23 (23) 12. REGULERINGSPLAN Det vil bli utarbeidet reguleringsplan med tilhørende reguleringsbestemmelser for tiltaket. Området foreslås regulert til følgende formål; Bebyggelse og anleggsformål: Masseuttak Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Kjøreveg Annen veggrunn grøntareal Grønnstruktur: Vegetasjonsskjerm Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift: Landbruksformål Hensynssone: Sikringssone (frisikt) 13. DRIFTSPLAN Det skal utarbeides driftsplan for uttak av masser. Driftsplanen skal sendes Direktoratet for mineralforvaltning sammen med søknad om driftskonsesjon. Driftsplanen skal være et fleksibelt instrument som kan utformes i dialog med Direktoratet. Den skal kunne endres og tilpasses dersom det under driften oppstår nye situasjoner eller andre endringer i forutsetningene for driften.