Planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning for Sørli massetak / industriområde. Mai Tiltakshaver: Stange Almenning

Transkript

1 Planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning for Sørli massetak / industriområde Mai 2007 Tiltakshaver: Stange Almenning Utarbeidet av: Feste Lillehammer AS

2 Innhold s. 1. Innledning 2 2. Formålet med planarbeidet 4 3. Tiltakshaver 4 4. Dagens situasjon 4 5. Beskrivelse av tiltaket 6 6. Rammer og premisser for planarbeidet Planprosess Planens geografiske avgrensning Eksisterende planer og overordna føringer Antatte problemstillinger og utredningsbehov knyttet til uttak av masser og tilrettelegging for industriområde Miljø Landskap kulturlandskap Kulturminner kulturmiljø Dyre- og planteliv / biologisk mangfold Støv Støy Avrenning Naturressurser Landbruk Geologi Samfunn Friluftsliv rekreasjon Eksisterende og framtidig infrastruktur Transport og trafikk Teknisk infrastruktur Barn og unges interesse Befolkningens helse Beredskap og samfunnssikkerhet Reguleringsplan Vedlegg 23

3 Forord Feste Lillehammer AS har utarbeidet forslag til planprogram for reguleringsplan for Sørli massetak / industriområde. Tiltaket er utredningspliktig i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger av d: Planer for tiltak som alltid skal behandles etter forskriften : Uttak av malmer, mineraler, stein, grus, sand, leire eller andre masser dersom minst 200 dekar samlet overflate blir berørt eller samlet uttak omfatter mer enn 2 millioner m 3 masse, samt torvskjæring på et område på mer en dekar. Forslaget til planprogram er utarbeidet i samsvar med forskrift om konsekvensutredninger og skal sendes ut på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner. Innkomne uttalelser vil bli vurdert og eventuelt innarbeidet i planprogrammet. Ansvarlig myndighet, Stange kommune, fastsetter det endelige planprogrammet. Planprogrammet skal forelegges Bergvesenet til uttalelse før fastsetting. Bergvesenet skal gi eventuelle merknader til programmet innen 2 uker. Planforslag med konsekvensutredning skal utarbeides på bakgrunn av fastsatt planprogram. Planforslag med konsekvensutredning skal være tilpasset plannivået og være relevant i forhold til de beslutninger som skal tas, og, så langt som mulig, basere seg på foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. Høringsinstansene skal i følge forskriftens 6 vurdere om tiltaket kommer i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn. Stange kommune, som ansvarlig myndighet, skal på bakgrunn av forslag til planprogram og uttalelsene til dette, fastsette planprogrammet. Uttalelsene sendes innen til: Feste Lillehammer AS Storgt Lillehammer Eventuelle spørsmål om innholdet i forslag til planprogram kan stilles til: Feste Lillehammer AS ved Eva Vefald Bergsodden tlf mail: eva.bergsodden@feste.no Stange Allmenning ved Rune O. Brenna tlf mail: rune.brenna@rasa.no Lillehammer Eva Vefald Bergsodden Feste Lillehammer AS Sørli massetak / industriområde Planprogram 1

4 1. Innledning Stange allmenning ønsker å fremme reguleringsplan for Sørli massetak / industriområde. En del av planområdet ligger inne i kommuneplanens arealdel som område for framtidig industri. En del av planområdet ligger inne i kommuneplanens arealdel som NLF område. Intensjonen i det planlagte reguleringsplanarbeidet er i hovedsak i overensstemmelse med kommuneplanens arealdel. Av landskapsmessige hensyn og av hensyn til en best mulig ressursutnyttelse er det imidlertid valgt å utvide uttaksområdet utover det området som i kommuneplanens arealdel ligger inne som framtidig industriområde. Det området som da berøres ligger inne i kommuneplanens arealdel som LNF- område. Reguleringsplanen vil for dette delarealet være i strid med overordna plan. Område som ligger inne i kommuneplanen som område for industri dekker et areal på ca. 511 daa. Den delen av arealet som er i strid med overordna plan dekker et areal på ca. 171 daa. Se figur 1.1, kart som viser forslag til plangrense og formålsgrensene i kommuneplanens arealdel. Spørsmålet vedrørende en utvidelse av uttaksområdet utover det som ligger inne som område for industri i gjeldende kommuneplan, ble diskutert i møte med Fylkesmannen i Hedmark og Stange kommune den Både Stange kommune og Fylkesmannen i Hedmark ga utrykk for at de i utgangspunktet var positive til å legge inn et større uttaksareal i reguleringsplanen enn det som var skissert i kommuneplanens arealdel. Sørli massetak / industriområde Planprogram 2

5 Figur 1.1, kart som viser forslag til plangrense og formålsgrensene i kommuneplanens arealdel. Sørli massetak / industriområde Planprogram 3

6 2. Formålet med planarbeidet Utgangspunktet for planarbeidet er et ønske om å utnytte ressursen i et område hvor det allerede foregår uttak av masser, samtidig som en ønsker å tilrettelegge området for industrivirksomhet utover den virksomheten som allerede er etablert i området i dag. Det er behov for masser, og ut fra miljømessige hensyn er det en fordel å utvide virksomheten i tilknytning til eksisterende inngrep, fremfor å gå inn i uberørte områder. 3. Tiltakshaver Tiltakshaver er Stange allmenning. Stange allmenning er en av landets største, med et areal på ca daa. 4. Dagens situasjon Planområdet dekker et areal på ca. 653 daa. Sørli tømmerterminal avgrenser planområdet mot vest. Sørli tømmerterminal avgrenses i vest av jernbanen. Øst for tømmerterminalen tas det i dag ut masser for tilrettelegging av nye industriarealer. Det tas ut masser ned til nivå med tømmerterminalen for på den måten å legge til rette for et sammenhengende industriområde. Området for eksisterende uttak av masser dekker et areal på ca. 257 daa. Det antas at massene i eksisterende uttak er ferdig tatt ut ca. i år Se figur 4.1, dagens arealbruk. Sørli massetak / industriområde Planprogram 4

7 Figur 4.1. Dagens arealbruk Sørli massetak / industriområde Planprogram 5

8 5. Beskrivelse av tiltaket Øst for eksisterende uttak av masser stiger terrenget relativt bratt, og det er i dette området det er ønskelig å legge til rette for fortsatt uttak av masser. Dette er et område som i dag er dekket av skog. Området som ønskes regulert til masseuttak dekker et areal på ca. 289 daa. og inneholder et volum på ca. 9,2 mill. faste m3. Det er tenkt å ta ut masser ned til en bunnkote på i uttakets vestre del og bunnkote +227 i uttakets østre del. Dette gir et fall ut av uttaket mot vest på ca. 1 : 100. Uttaket er tenkt delt inn i 5 etapper. Med et stipulert årlig uttak på m3 vil uttaket være avsluttet ca. i år Se figur 5.1, forslag til uttaksplan og figur 5.2, profiler Uttaksplanen vil bli nærmere utredet, og en mer detaljert beskrivelse vil komme med i den endelige planen. Uttaksplanen vil bli vurdert ut fra mulighetene til rasjonell drift og et ønske om å minimere konsekvenser for omgivelsene. Sørli massetak / industriområde Planprogram 6

9 Figur 5.1 Forslag til uttaksplan Sørli massetak / industriområde Planprogram 7

10 Sørli massetak / industriområde Planprogram 8

11 Sørli massetak / industriområde Planprogram 9

12 Figur 5.2. Profiler Sørli massetak / industriområde Planprogram 10

13 6. Rammer og premisser for planarbeidet 6.1 Planprosess Det legges opp til følgende planprosess Forhåndskonferanse med Stange kommune, avholdt Møte med Fylkesmannen i Hedmark vedrørende utvidelse av planområdet utover det som ligger inne i gjeldende kommuneplan som område for framtidig industri, avholdt Forslagstiller utarbeider forslag til planprogram i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. Stange kommune legger forslag til planprogram ut på offentlig høring. Det varsles oppstart av planarbeidet samtidig med at forslag til planprogram legges ut på offentlig høring. Stange kommune fastsetter planprogrammet på bakgrunn av forslaget og uttalelsene til dette. Forslagstiller utarbeider planforslag med konsekvensutredning 1. gangsbehandling Offentlig ettersyn av planforslaget 2. gangs behandling Sørli massetak / industriområde Planprogram 11

14 6.2 Planens geografiske avgrensning Planområdet ligger ca. 7 km sør for Stange sentrum og ca. 4,5 km. øst for E6. Figur Oversiktskart Sørli massetak / industriområde Planprogram 12

15 6.3 Eksisterende planer og overordna føringer Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel vedtatt danner grunnlaget for utarbeidelse av reguleringsplanen. Innen planområdet er det i kommuneplanens arealdel avsatt arealer til industri og LNF. Nasjonale mål og retningslinjer To retningslinjer fra Miljøverndepartementet kan komme til anvendelse i planarbeidet. Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen. (Miljøverndepartementets T 1442) angir krav til hvordan støyforhold skal behandles i ulike arealplaner. Rikspolitiske retningslinjer for samordna areal og transportplanlegging. ( Miljøverndepartementet T 5/93). Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. Sørli massetak / industriområde Planprogram 13

16 7. Antatte problemstillinger og utredningsbehov knyttet til uttak av masser og tilrettelegging for industriområde I henhold til forskrift om konsekvensutredninger skal planprogrammet være tilpasset omfanget og nivået på planarbeidet. Programmet skal beskrive miljøforhold og naturressurser som blir berørt, samt tiltakets eventuelle konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Det skal angis hvilke utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Generelt gjelder at det legges opp til en utnytting av arealene i prinsipp som i gjeldende kommuneplan, og det forutsettes at de fleste aktuelle tema ble vurdert i forbindelse med utarbeidelse av kommuneplanen og utlegging av det aktuelle området til industri. Nedenfor følger en oversikt over relevante problemstillinger, kjent kunnskap og en vurdering av utredningsbehov. 7.1 Miljø Landskap kulturlandskap Eksisterende situasjon I området er det allerede gjennomført inngrep i opprinnelig terreng. Det gjelder særlig områdene vest for planområdet med eksisterende Sørli tømmer terminal, og igangværende opparbeiding av industriareal. For disse områdene er eksisterende vegetasjon og terreng fjernet, og de har ingen positiv verdi ut fra en vurdering basert på landskapsmessige kvaliteter. Skogområdene innen planområdet har landskapsmessige kvaliteter, og er av betydning for den visuelle opplevelsen av landskapet. Mulige virkninger Eksisterende landskap vil bli påvirket av et eventuelt uttak. Et masseuttak vil alltid føre til negative konsekvenser for landskapet det berører. En igangsettelse av Sørli massetak vil gi negative konsekvenser for opplevelsen av landskapet i nærvirkning. Landskapet i bruddets nærområder vil være i kontinuerlig endring i mange tiår framover. Området er ikke eksponert i fjernvirkning, uttaket ligger godt skjermet av terreng og vegetasjon, og inngrepet vil dermed ikke få så store konsekvenser for opplevelsen av landskapet i fjernvirkning. Det blir innsyn i uttaket fra jernbanen som avgrenser planområdet i vest. Utredningsbehov Landskapets hovedtrekk vil bli beskrevet og dokumentert gjennom foto. En generell utredning om landskapet anses derfor ikke som nødvendig. Konsekvensen et uttak vil ha for eksisterende landskap skal imidlertid dokumenteres og visualiseres gjennom konsekvensutredningen og arbeidet med reguleringsplan. Sørli massetak / industriområde Planprogram 14

17 7.1.2 Kulturminner kulturmiljø Eksisterende situasjon Stange Allmenning har i brev av bestilt kulturminneregistreringer etter 9 av det aktuelle planområdet fra Hedmark Fylkeskommune. Hedmark Fylkeskommune vil foreta registreringene så snart det er bart for snø i området. Mulige virkninger For eventuelle registrerte kulturminner som vil bli berørt av inngrepet i området vil det bli søkt om dispensasjon etter kulturminnelovens 8, 4. ledd. Vedtak om dispensasjon vil kunne innebære krav om arkeologisk granskning. Utredningsbehov Utover kulturminneregistreringer etter 9 som skal gjennomføres av Hedmark Fylkeskommune, vurderes det ikke som nødvendig med ytterligere utredninger av dette temaet. Temaet vil bli omtalt og rapport vedlagt beskrivelse til reguleringsplan Dyre- og planteliv / biologisk mangfold Eksisterende situasjon I følge Stange kommune er det ikke registrert spesielt sårbare eller truede arter innenfor planområdet. Det finnes imidlertid mye elg, rådyr, hare og rev i området. Bever har etablert seg i et område mellom Sørli tømmerterminal og jernbanen. Det finnes også noe rovfugl i området. Området som blir direkte berørt av uttaket består i hovedsak av blåbærskog. Området inneholder ikke registrerte nasjonale eller regionale verdier. Siste Sjanse ved Arne Heggland har gjennomført en kartlegging av biologisk mangfold på Stange almenning. Rapport Stange kommune har gjennomført viltkartlegging og kartlegging av biologisk mangfold i Stange kommune. Biologisk mangfold i Stange. Kartlegging av og tiltak for bevaring av viktige områder for biologisk mangfold Viltkartlegging i Stange, biologisk mangfold rapport Mulige virkninger Viltet i området vil i liten grad bli påvirket av tiltaket. En del av deres ferdselsområde vil på sikt bli fjernet. Store skogområder grenser imidlertid inn til planområdet, så tiltaket vil være av liten eller ingen betydning. Tiltaket vil ikke stenge for viktige trekkveger. Viltet vil krysse nord og sør for tiltaksområdet. Vilt trives ofte på kanten av masseuttak, fordi en her får opp en kantvegetasjon som er attraktiv for beiting. Det er viktig med tilstrekkelig sikring slik at viltet ikke går utfor kanten. Det vil ikke bli gjort tiltak som gjør at ikke bever fortsatt kan oppholde seg i området mellom tømmerterminalen og jernbanen. Det er registrert rovfugl i områder i nærheten av planområdet. Det er ikke sannsynlig at disse vil bli påvirket av tiltaket. Sørli massetak / industriområde Planprogram 15

18 Skogen i utvidelsesområdet vil etter hvert bli fjernet. Siden den ikke inneholder registrerte nasjonale eller regionale verdier antar en at konsekvensene vil være små. Utredningsbehov Det er gjennomført viltkartlegging og kartlegging av biologisk mangfold. Det vurderes ikke som nødvendig med ytterligere utredninger av dette temaet. Temaet vil bli omtalt i beskrivelse til reguleringsplan Støv Eksisterende situasjon Som følge av uttak av masser for tilrettelegging for industriområde, er de nærmeste omgivelser, særlig ved tørt vær og vind, utsatt for noe støv fra uttaket. Mulige virkninger Ved en utvidelse av masseuttaket vil uttaket sitt driftsområde og produksjonsområde bli flyttet. Det vil bli bedre skjerming mot omgivelsene og dermed mindre støvflukt. Utredningsbehov Det vurderes ikke som nødvendig med ytterligere utredninger av dette temaet. Det vil i reguleringsbestemmelsene bli satt krav om støvdempende tiltak. Temaet vil bli omtalt i beskrivelse til reguleringsplan Støy Eksisterende situasjon Som følge av uttak av masser for tilrettelegging for industriområde er de nærmeste omgivelser utsatt for noe støy fra uttaket. Andre støykilder i området er støy fra jernbane. Mulige virkninger Ved en utvidelse av masseuttaket vil uttaket sitt driftsområde og produksjonsområde bli flyttet. Det vil bli bedre skjerming mot omgivelsene og dermed mindre støy. Reguleringsbestemmelsene knyttet til masseuttaket vil regulere driftstidene og dermed være det viktigste virkemiddelet i forhold til å begrense støy fra uttaket. Utredningsbehov I forbindelse med utarbeiding av reguleringsplan med konsekvensutredning for området vil det bli gjort støyutredninger knyttet til drifta i uttaket. Sørli massetak / industriområde Planprogram 16

19 7.1.6 Avrenning Eksisterende situasjon I forbindelse om søknad om opparbeidelse av industritomter på Sørli i 2002, kom det inn felles merknad datert fra brukerne av et privat vannverk på Jernsætervangen som henter vann fra et borehull. Brukerne ønsket garanti for at eventuelle problemer som måtte oppstå med vannforsyningen som følge av aktiviteten knyttet til tiltaket, ble utbedret / dekket av utbygger. Stange Almenning sier i brev av at de har forståelse for den problemstillingen eierne av vannverket tar opp og de bekymringer de har i den forbindelse. Almenningen sier videre at de finner det naturlig at vannkvalitet og vannmengde dokumenteres før arbeidene settes i gang slik at en får dokumentert nåsituasjon for vannverkets status. Målinger ble gjennomført august september 2002 av Miljørettet Helsetjeneste ved Odd Nymo. Resultatene ble analysert av Labnett AS. Se vedlegg 1: Analyseresultater, Labnett AS. Moabekken som renner forbi tiltaket, er øvre del av en viktig gytebekk for harr og mjøsørret. Bekken er i tillegg et viktig naturelement. Mulige virkninger Pukkverk vil normalt ha svært små utslipp til vann. Påvirkningen fra de stoffer en normalt er opptatt av; næringstoffer, tungmetaller, og organiske miljøgifter vil være svært små. Den viktigste påvirkningen av vannkvaliteten vil eventuelt skyldes vannbundet finstøv, og eventuell avrenning av naturlig forekommende stoffer i berggrunn. Det er uttak av tilsvarende masser i området i dag, og det er ikke sannsynlig at videre drift vil påvirke bekken på annen måte enn dagens virksomhet. Utredningsbehov Moabekkens tilstand pr. i dag bør undersøkes. Det bør utarbeides et miljøoppfølgingsprogram hvor det stilles krav om årlige undersøkelser av vannkvaliteten i Moabekken. Krav om miljøoppfølgingsprogram vil bli hjemlet i reguleringsbestemmelsene. Sørli massetak / industriområde Planprogram 17

20 7.2 Naturressurser Landbruk Eksisterende situasjon Planområdet har betydning for landbruket. De delene av planområdet som består av uberørt terreng er i hovedsak dekket av skog. Skogen innenfor planområdet er av god bonitet. Størstedelen av skogen er i hogstklasse 2, mens et mindre areal består av skog i hogstklasse 3. Mulige virkninger Landbruksinteressene påvirkes ved at eksisterende skogområder beslaglegges til andre formål. Skogen må avvirkes i takt med utvidelse av tiltaket. Utredningsbehov Det anses ikke nødvendig med ytterligere utredninger. Temaet vil bli omtalt i beskrivelse til reguleringsplan. Sørli massetak / industriområde Planprogram 18

21 7.2.2 Geologi Eksisterende situasjon Hovedbergarten i området er granitt. I et område ned mot jernbanen er gabbro hovedbergarten. Berggrunnskart (med tegnforklaring) Sørli massetak / industriområde Planprogram 19

22 7.3 Samfunn Friluftsliv rekreasjon Eksisterende situasjon Deler av området er i dag tømmerterminal og igangværende uttak av masser for tilrettelegging for industriområde. Dette er områder som ikke er aktuelle for tradisjonelt friluftsliv og rekreasjon. Planområdets uberørte områder er heller ikke av vesentlig betydning for friluftsliv og rekreasjon. Planområdet grenser imidlertid inn til store områder som er attraktive for friluftsliv og rekreasjon. Disse områdene er mye brukt, men ferdselen er i hovedsak kanalisert til etablerte stier og skogsbilveger. Områdene blir mye brukt av orienteringsløpere både til trening og løp. Stange kommune har utarbeidet kart over etablerte turstier og skiløyper i kommunen. Det ligger ingen etablerte turstier eller skiløyper innenfor eller i nær tilknytning til planområdet. Mulige virkninger Tiltaket berører friluftslivet gjennom direkte arealbeslag, men det vil ikke vil legge beslag på spesielt viktige friluftsområder. Tiltaket berører ingen etablerte korridorer for friluftsliv. Tiltakets konsekvenser for den visuelle landskapsopplevelsen kan ha negativ betydning for friluftsliv og rekreasjon. Uttaket vil være lite synlig i fjernvirkning, og tiltakets visuelle konsekvenser for friluftsliv og rekreasjon vil dermed være av relativt liten betydning. Utredningsbehov Deler av området er i kommuneplanens arealdel definert som område for industri Det anses ikke nødvendig å gjennomføre ytterligere utredninger vedrørende planområdet og omkringliggende arealer sin betydning for friluftsliv og rekreasjon. Temaet vil bli omtalt i beskrivelse til reguleringsplan Eksisterende og framtidig infrastruktur Eksisterende situasjon Stange kommune har gjennom arbeidet med overordnet plan vurdert at infrastrukturen i området vil kunne håndtere et utvidet industriområde på Sørli. Det er adkomst fra området lang Sørlivegen og direkte ut på E6. Mulige virkninger Det forutsettes tilsvarende tilknytning til nye E6. Utredningsbehov Konsekvensene tiltaket vil få for vegnettet er vurdert gjennom arbeidet med overordna plan. Det anses ikke nødvendig med ytterligere utredninger av dette temaet. Temaet vil bli omtalt i beskrivelse til reguleringsplan. Sørli massetak / industriområde Planprogram 20

23 7.3.3 Transport og trafikk Eksisterende situasjon Trafikken fra uttaket går langs Sørlivegen og direkte ut på E6. Det er inngått avtale mellom Stange Almenning, NSB BA og Sørli Tømmerterminal om midlertidig anleggsvei til eksisterende uttak av masser. Avtalen utløper , og må reforhandles. Mulige virkninger Det vil bli en økning i antall biler som konsekvens av det planlagte tiltaket basert på gjennomsnittlig årlig uttak. Utredningsbehov Det anses ikke nødvendig med ytterligere utredninger av dette temaet. Temaet vil bli omtalt i beskrivelse til reguleringsplan, og det vil bli gjort et anslag på hvor stor økning en får i trafikk mengden som en konsekvens av uttaket Teknisk infrastruktur Eksisterende situasjon Området er knyttet til offentlig vann- og avløpsnett. Mulige virkninger Ingen virkninger utover det som var klarlagt i forbindelse med kommuneplanarbeidet. Utredningsbehov Det anses ikke som nødvendig med ytterligere utredninger av dette temaet. Temaet vil bli omtalt i beskrivelse til reguleringsplan Barn og unges interesser Eksisterende situasjon Eksisterende uttak av masser og tømmerterminal gjør at deler av planområdet slik det fremstår i dag ikke er egnet som oppholdsareal for barn og unge. Trafikken langs Sørlivegen Mulige virkninger Høye bruddkanter kan utgjøre en sikkerhetsrisiko, og tiltaket må sikres forskriftsmessig. Utredningsbehov Kravet om sikring hjemles i reguleringsbestemmelsene. Det anses ikke behov for ytterligere utredninger av dette temaet. Sørli massetak / industriområde Planprogram 21

24 7.3.6 Befolkningens helse Eksisterende situasjon Det er eksisterende uttak av masser i området og aktivitet på Sørli tømmerterminal. Det er ikke kommet signaler om at denne aktiviteten er til sjenanse for folk som bor eller ferdes i området. Mulige virkninger Befolkningens helse antas i liten grad å bli direkte berørt av den foreslåtte igangsettingen av Sørli massetak. Utredningsbehov Det anses ikke nødvendig med ytterligere utredninger av dette temaet Beredskap og samfunnssikkerhet Mulige virkninger Økt aktivitet vil alltid kunne medføre økt risiko for ulykker. Det er ikke sannsynlig at tiltaket vil kreve endringer i beredskapen i området. Utredningsbehov Det anses ikke nødvendig med ytterligere utredninger av dette temaet. Sørli massetak / industriområde Planprogram 22

25 8. Reguleringsplan Området vil bli foreslått regulert til følgende formål; Offentlig trafikkområde kjøreveg Spesialområde massetak Spesialområde skjermingsbelte Spesialområde frisiktsone ved veg 9. Vedlegg Vedlegg 1: Analyseresultater, Labnett AS. Sørli massetak / industriområde Planprogram 23

26 Sørli Massetak VEDLEGG 1 Analyseresultater, Labnett AS. Feste Lillehammer AS Mai 2007

27

28

29

30