DETALJREGULERING VANG GRUSTAK ØST PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DETALJREGULERING VANG GRUSTAK ØST PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING"

Transkript

1 Oppdragsgiver Hamar Pukk og Grus AS Rapporttype Planbeskrivelse med konsekvensutredning Dato DETALJREGULERING VANG GRUSTAK ØST PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING "[Sett inn bilde (størrelse 16,8 cm x 10,1 cm) eller slett dette feltet]"

2

3 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 3 (47) DETALJREGULERING VANG GRUSTAK ØST PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Dokument nr.: Filnavn: U Detaljregulering Vang Grustak Øst [Tekst] Planbeskrivelse m KU docx Revisjon 00 Dato Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Eva Vefald Bergsodden Line Bjørnstad Grønlie Planbeskrivelse med konsekvensutredning Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Løkkegata 9 NO-2615 LILLEHAMMER T F

4 4 (47) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING INNHOLD 1. INNLEDNING Bakgrunn Tiltaket Lokalisering FORUTSETNINGER FOR TILTAKET Tiltakshaver Uttaker Grunneier Beskrivelse av ressursen Behovet for masser i regionen Behovet for arealer i regionen til lagring av overskuddsmasse Dagens situasjon PLANPROGRAMMET OVERORDNA FØRINGER Eksisterende planer og tillatelser Kommuneplanens arealdel Reguleringsplan for Vang Grustak Forholdet til lovverket/plankrav Nasjonale mål og retningslinjer BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Bakgrunn og begrunnelse for tiltaket Alternativer alternativet Hovedalternativet Tiltaket Planens avgrensning Tidsplan for gjennomføring Arealbruk Arbeidskraft Utslipp Eksisterende uttak, avslutning og istandsetting KONSEKVENSUTREDNING Konsekvensutredningen formål og behandling Utredningskrav Metode Verdivurderinger Vurdering av omfang (effekt) Vurdering av konsekvens Rambøll

5 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 5 (47) 6.5 Miljø Landskap Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Effekt av 0-alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Avbøtende tiltak Kulturminner kulturmiljø Eksisterende situasjon Effekt av 0-alternativet Dyre- og planteliv/ Naturens mangfold Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Effekt av 0-alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Støv Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Støy Avrenning, vann og grunnvann Landbruk Eksisterende situasjon Samfunn Friluftsliv og rekreasjon Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Effekt av 0-alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Avbøtende tiltak Transport og trafikk Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Barn og unges interesser Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Effekt av 0-alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Avbøtende tiltak Befolkningens helse Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Effekt av 0-alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 alternativet Avbøtende tiltak Beredskap og samfunnssikkerhet Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Effekt av 0-alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 alternativet Avbøtende tiltak TILTAK FOR Å REDUSERE KONSEKVENSER Ramboll

6 6 (47) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 8. SAMMENSTILLING OG ANBEFALING KONKLUSJON VEDLEGG Figur 1 Kart som viser tiltakets lokalisering... 7 Figur 2 NGU kart Grus og pukkforekomster verdivurderinger... 9 Figur 3 Løsmassegeologi Figur 4 Ortofoto som viser dagens arealbruk Figur 5 Kommuneplanens arealdel Figur 6 Planens avgrensning Figur 7 Kriterier for verdsetting Figur 8 Kriterier for vurdering av omfang (effekt) Figur 9 Skala som viser konsekvensgraden Figur 10 Konsekvensvifte Figur 11 Fra Natur og kulturlandskapet i arealplanleggingen Metode utarbeidet av professor Magne Bruun, og senere videreutviklet i samarbeid med Norsk institutt for jord og skogkartlegging (NIJOS) Figur 12 Gradering av påvirkning på landskapet Figur 13 Registreringer i området Figur 14 Bonitetskart Figur 15 Produksjon og forbruk av sand, grus og pukk Tabell 1 Arealbruk Rambøll

7 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 7 (47) 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Vang Grustak er en etablert virksomhet på vestsiden av Narmovegen. Uttaket er en meget viktig leverandør av en viktig ressurs. Bakgrunnen for regulering av en utvidelse i Vang Grustak Øst er behovet for å kunne opprettholde uttak og leveranse av et viktig byggeråstoff innenfor et etablert uttaksområde. 1.2 Tiltaket Tiltaket omfatter uttak av grusmasser i Vang Grustak Øst i Hamar kommune. Planområdet dekker et areal på 216,3 daa. Uttaksområdet dekker et areal på 145,8 daa. 1.3 Lokalisering Vang Grustak ligger i Bjørgedalen i Hamar kommune. Figur 1 Kart som viser tiltakets lokalisering Rambøll

8 8-(47) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 2. FORUTSETNINGER FOR TILTAKET 2.1 Tiltakshaver Tiltakshaver er Hamar Pukk og Grus AS. 2.2 Uttaker Hamar Pukk og Grus AS vil også være uttaker i området. 2.3 Grunneier Grunneiere er Sigmund Narmo gnr/bnr 33/1. og Ulf Erik Skraastad gnr/bnr 33/ Beskrivelse av ressursen Forekomsten er en stor glasifluvial terrasse på østsiden av Flagstadelva. Mot øst er avsetningen vanskelig å avgrense. Her drives også jordbruk og det er tydelig at avsetningen gradvis går over i morene. I vest er avsetningen begrenset av elva og helt i sør av en markert terrassekant ned mot elvesletta. Denne forekomsten er klart den største og viktigste sand- og grusressursen i kommunen. De seismiske undersøkelsene viser at sand- og grusforekomsten i store deler av avsetningen er ca. 15 meter tykk. Under dette laget ligger et morenelag som i gjennomsnitt er 15 meter tykt. Mektigheten av sand- og gruslagene ser ut til å avta sørover i forekomsten. Kornfraksjoner i ressursen: Blokk: 3% Stein 5% Grus 22% Sand 70% Rambøll

9 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 9 (47) Figur 2 NGU kart Grus og pukkforekomster verdivurderinger Rambøll

10 10-(47) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Figur 3 Løsmassegeologi Rambøll

11 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 11 (47) 2.5 Behovet for masser i regionen Med den store utbygging som forgår i området er det stort behov byggeråstoff. Vang Grustak er den viktigste leverandøren av grus og pukk til betongstasjonene i Hamar og Brumunddal, samt asfaltverket på Gålås. Denne leveringen har vært grunnlaget for plassering og drift av disse, og med det kort transport både av asfalt og betong til behovet rundt Hamar. Det er for tiden ingen andre uttak som kan levere grus til betongstasjonene i området. I tillegg til råvarer til betong og asfalt er Vang Grustak er stor og viktig leverandør av pukk og andre produkt direkte til bygg og grøfteanlegg i området. Uttatte og leverte mengder de siste 10 årene har vært ca tonn. Dersom disse varene ikke kan leveres fra Vang vil transporten mer enn dobles på denne mengden. Dette vil være en betydelig kostnadsøkning, i tillegg til forurensning og belastning på lengre vegstrekninger. 2.6 Behovet for arealer i regionen til lagring av overskuddsmasse I ferdig uttatte grusuttaksområder legges det tilbake overskuddsmasser fra ulike byggeprosjekter. Mottak av gravemasser fra større og mindre prosjekt er årlig på ca tonn. Fra de store prosjektene de siste årene er det mottatt i tillegg ca tonn fra enkelte av dem. Mottak av masser til Vang Grustak gjør at området kan tilbakeføres til tilnærmet opprinnelig terreng. Områdets utseende etter avslutning er direkte sammenlignbar med tiden og mengden masse som brukes på tilbakeføringen. Ved rask avslutning og bruk av lite masser vil jordene bli liggende som forsenkninger i terrenget. Ved å bruke lengre tid og med det større mengde masse vil område bli tilbakeført med opprinnelig terrengform. 2.7 Dagens situasjon Det foreligger godkjent reguleringsplan for eksisterende uttak i Bjørgedalen. Eksisterende uttak ligger på vestsiden av Narmovegen. Det er utarbeidet en driftsplan basert på etappevis uttak av gjenstående areal i eksisterende uttak. De siste etappene 4 og 5 er nå på det nærmeste tatt ut. Beregnet gjenværende mengde er vanskelig å anslå, men uttaket kan være avsluttet i løpet av 1 til 2 år. Området har begrenset dybde og kvaliteten på den gjenværende grusen er varierende. Siste del av uttaket er berørt av en reirlokalitet. Kommunen har gitt tilbakemelding om at avskoging/uttak på denne lokaliteten ikke er forenelig med bestemmelsene i Naturmangfoldloven og at kommunen ønsker å omregulere det aktuelle arealet. Området for utvidet uttak som ligger inne i kommuneplanens arealdel ligger på østsiden av Narmovegen og består av dyrka mark og skog. Rambøll

12 12-(47) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Figur 4 Ortofoto som viser dagens arealbruk Rambøll

13 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 13 (47) 3. PLANPROGRAMMET Det er krav i kommuneplanens bestemmelser om utdypende konsekvensutredning ved regulering av tiltaket. Det er utarbeidet planprogram for tiltaket i henhold til forskrift om konsekvensutredning. Planprogrammet ble fastsatt av Hamar kommune Varsel om oppstart og planprogram på offentlig ettersyn omhandlet et større planområdet enn det som blir regulert og som omtales og utredes gjennom planbeskrivelse med konsekvensutredning. Arkeologisk registrering av planområdet avdekket et stort antall automatisk fredede kulturminner innen for nordre del av planområdet. Planområdet måtte dermed reduseres slik at kulturminnene kunne bevares. Planområdet er redusert fra 296 daa til 216,3 daa. Det er mottatt innspill på planprogrammet fra følgende: Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune, kulturvern Fylkesmannen i Hedmark SVV Direktoratet for mineralforvaltning Eidsiva Vangsåsen Vel Hamar kommune Vedlegg 1: Mottatte innspill på planprogram og varsel om oppstart for Vang Grustak Øst 3.1 Sammendrag og kommentarer til innkomne merknader til planprogrammet og varsel om oppstart HØRINGSINSTANS SAMMENDRAG KOMMENTARER Hedmark fylkeskommune Hedmark fylkeskommune, kulturvern Fylkesmannen i Hedmark 1. Fylkesdirektøren har ingen vesentlige planfaglige merknader til varslet oppstart og planprogram for arbeidet 1. Planområdet vurderes å ha potensial for forekomst av automatisk fredede kulturminner og det må derfor foretas arkeologisk registrering for å oppfylle undersøkelsesplikten etter kulturminneloven Forurensning. Det forutsettes at det kun åpnes for mottak av rene masser. 2. Jordvern. Matjorda skal tas av, lagres i deponi og tilbakeføres etter endt uttak. Dette må synliggjøres i reguleringsbestemmelsene. 3. Fylkesmannen mener det bør vurderes egen rekkefølgebestemmelse som setter krav om etappevis istandsetting. 1. OK 1. OK. Vedlagte budsjettforslag er godkjent. 1. Det blir kun mottak av rene masser. 2. Dette er hjemlet i reguleringsbestemmels ene. 3. Dette er vurdert gjennom arbeidet med planen og er også tema i driftsplan. Uttaket er for lite til at det er hensiktsmessig å dele det i soner. Rambøll

14 14-(47) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 4. Reguleringsformålene må gjenspeile at uttaket skal tilbakeføres til landbruk. Det må brukes kombinasjonsformål, som for eksempel massetak/jordbruk. 5. Det må tas inn i bestemmelsene at jordloven fortsatt skal gjelde innenfor planområdet siden dette kun er en midlertidig omdisponering til annet formål enn landbruk. 6. Naturmangfold. Det forutsettes at tiltaket ikke vil påvirke vannforholdene negativt i nærliggende dam hvor det er registrert stor og liten salamander. I tillegg til yngledammene må salamanderen ha tilgang til areal som kan være «vinterkvarter» og det må derfor ikke tas ut grus helt inntil den aktuelle dammen. 7. Vurdering av virkning for naturmangfold etter mnl 8-12 skal innarbeides i konsekvensutredningen. 8. Generelle merknader. Ber om at et eks av sosi-fil og pdf-fil til alle arealplaner som sendes på høring, oversendes Statens kartverk Hamar for kontroll. 9. Planforslaget må ta hensyn til nasjonale mål og føringer når det gjelder: Universell utforming ROS Utbygging godt tilpasset landskapet Kartlegging og sikring mot støy 4. Det er lagt inn i reguleringsbestemmels ene at området skal tilbakeføres til landbruk. Området vises som kombinasjonsformål. 5. OK 6. OK, vurdert i konsekvensutredningen 7. OK 8. OK 9. OK. Skrevet inn i revidert planprogram og det som er relevant er tatt inn i bestemmelsene. Hamar kommune 1. Innspill knyttet til miljørettet helsevern. 2. Folkehelseloven er viktig og bør inngå i oversikten over lovverket som tiltaket må belyses i forhold til. 3. Planarbeidet bør omfatte en utredning om hvilken effekt planlagt grustak vil få for eiendommer langs Narmovegen, sør for planlagt uttak, med henblikk på støvproblematikk tilknyttet aktivitet i grustaket og 2. OK. Skrevet inn i revidert planprogram 3. Støv fra uttaket er utredet gjennom konsekvensutredningen. 4. Støv og støy fra uttaket er utredet gjennom konsekvensutredningen. 5. OK Rambøll

15 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 15 (47) SVV Direktoratet for mineralforvaltning transport. 4. Ved endring av støv- og støybildet må dette utredes med tanke på befolkningens helse. 5. Øvrige merknader Det må avklares hvorvidt eiendommene gnr/bnr 33/7, 33/4 og 32/5 har egen vannforsyning, eller er tilkoplet det kommunale nettet. 1. Forutsetter at byggegrensen langs fv 102 ivaretas av hensyn til trafikksikkerhetsmessige forhold og av hensyn til vegens stabilitet. 2. Omfang og løsninger for kryssende trafikk på fv 102 må utredes gjennom konsekvensutredningen. 1. DMF har ingen merknader 1. Uttaksgrense mot veg vil bli vurdert gjennom det videre planarbeidet. I utgangspunktet ser vi det som naturlig å bruke samme avstand til veg som det er gjort ved uttak i eksisterende Vang Grustak. 2. Omfang og løsninger for kryssende trafikk blir utredet gjennom konsekvensutrednin gen. 1. OK Eidsiva Vangsåsen Vel 1. Eidsiva Nett AS har ikke elnett innenfor planområdet, og blir på den måten ikke berørt av planen. 1. Bør foretas en registrering av det biologiske mangfoldet i den skogbevokste delen av arealet. 2. Bør vurderes å flytte vegen like vest for nåværende trase, i bunnen av dagens uttaksområde. 1. OK 1. Det er ikke satt krav til nyregistrering av biologisk mangfold i området. Utredningen baserer seg på kjent kunnskap. I naturmangfoldloven 8 heter det at Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Ut fra en vurdering av naturgitte forutsetninger (geologi, hydrologi mv) og andre registreringer i området vurderes det som lite sannsynlig at tiltak Rambøll

16 16-(47) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Hedmarken brannvesen 1. Har ingen merknader 1. OK medfører risiko for skade på naturmangfoldet. 2. Dette blir ikke vurdert gjennom reguleringsplanen for Vang Grustak. Dette er en vurdering som eventuelt må gjøre gjennom en egen planprosess for vegen. 4. OVERORDNA FØRINGER 4.1 Eksisterende planer og tillatelser Kommuneplanens arealdel Området ligger inne i kommuneplanens arealdel som område for råstoffutvinning med hensynssone båndlegging for regulering etter PBL. Planforslaget vil dermed være i samsvar med overordna plan. Hensynssone (skravert område) vist i kartet under illustrerer grusressursen. Figur 5 Kommuneplanens arealdel Rambøll

17 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 17 (47) Reguleringsplan for Vang Grustak Det foreligger vedtatt reguleringsplan for Vang Grustak på vestsiden av Narmovegen. Vedlegg 2: Gjeldende reguleringsplan for eksisterende Vang Grustak 4.2 Forholdet til lovverket/plankrav Plan - og bygningsloven I tillegg til oppfylt utredningsplikt (KU) er det nødvendig med vedtatt reguleringsplan. Reguleringsplanen gir bestemmelser om uttakets ytre begrensning, nedre uttaksdybde, ferdigstilling etter avsluttet uttak, skjermingssoner, driftstider og tiltak for å redusere tiltakets konsekvenser for omgivelsene. Mineralloven/driftsplan Søknad om driftskonsesjon skal sendes Direktoratet for mineralforvaltning. Det skal utarbeides en driftsplan for uttaket etter de retningslinjer Direktoratet for mineralforvaltning har for slike planer. Driftsplanen skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning. Driftsplanen skal inneholde planer for etappevis drift av uttaket og avslutning med istandsetting. Driftsplanen skal også inneholde tiltak for sikring både under drift og etter avslutning. Driftsplanen skal ligge som vedlegg til søknad om driftskonsesjon. Direktoratet for mineralforvaltning vil føre tilsyn med tiltaket i henhold til mineralloven. Forurensningsforskriften kap.30 Forurensningsforskriften kap 30 regulerer forurensning fra produksjon av pukk, grus, sand og singel. Virksomheten skal drives i henhold til forurensningsforskriftens kap 30. Fylkesmannen avgjør om tiltaket må ha utslippstillatelse etter forurensningsloven 11. Det er krav til skjerming og støvdempende tiltak. Det er satt renser for støvnedfall og utslipp av suspendert stoff til vann, og det er krav som gjelder resipienten. Bedriftene har støykrav, og skal gjøre målinger og føre journal. Fylkesmannen kan gjøre unntak fra bestemmelsene i kap 30. Lov om forvaltning naturens mangfold (naturmangfoldloven) Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Konsekvensutredningen forutsettes å avklare eventuelle konflikter med naturmangfoldloven og plankart med reguleringsbestemmelser skal sørge for å sikre evt. naturverdier i området. Kulturminneloven Konsekvensutredningen tar utgangspunkt i kulturminnelovens definisjon av kulturminner og kulturmiljøer. Konsekvensutredningen forutsetter å avklare eventuelle konflikter med kulturminner og kulturmiljøer. Undersøkelsesplikten i henhold til 9 er ivaretatt gjennom konsekvensutredningen. Vannressursloven Tiltakshaver vurderer det slik at det aktuelle tiltaket ikke vil påvirke forholdene i vassdraget i en slik grad at det må søkes om tillatelse fra Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) med hjemmel i vannressursloven. Rambøll

18 18-(47) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Folkehelseloven Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Øvrig lovverk Det er ikke kjent at tiltaket må belyses i forhold til eller vil kreve tillatelse etter annet lovverk. Det antas at sektormyndighetene i forbindelse med høringen av konsekvensutredningen i så fall vil informere tiltakshaver om dette. 4.3 Nasjonale mål og retningslinjer Tre retningslinjer fra Miljøverndepartementet kan komme til anvendelse i planarbeidet. - Rikspolitiske retningslinjer for samordna areal og transportplanlegging. (Miljøverndepartementet T 5/93). Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. - Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T1520). - Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T1442/2012) Rambøll

19 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 19 (47) 5. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 5.1 Bakgrunn og begrunnelse for tiltaket Utgangspunktet for planarbeidet er et ønske om å fortsette å utnytte ressursen i et område hvor det allerede foregår uttak av masser. Hamar Pukk og Grus AS ønsker å fortsette å utnytte grusressursen i Bjørgedalen etter at ressursen innenfor gjeldende reguleringsplan er tatt ut. Tiltaket vil være en utvidelse av eksisterende grustak i Bjørgedalen. Området var, etter ønske fra Hamar kommune, en del av det opprinnelige planområdet da reguleringsarbeidet for Vang Grustak ble igangsatt i Arealet ble imidlertid tatt ut av planforslaget før reguleringsplanen ble sendt til formell behandling. Det er behov for masser, og ut fra miljømessige hensyn er det en fordel å utvide virksomheten i tilknytning til eksisterende inngrep, fremfor å gå inn i uberørte områder. Grusforekomsten i Bjørgedalen er av NGU vurdert som meget viktig. Tiltaket har en gunstig beliggenhet i forhold til nærhet til veg og nærhet til markedet. 5.2 Alternativer alternativet 0-alternativet innebærer at de tiltak som er i henhold til gjeldende planer for Vang Grustak på vestsiden av Narmovegen blir gjennomført og at grusressursen øst for Narmovegen ikke blir utnyttet Hovedalternativet Tiltakshaver vurderer at det bare er aktuelt å utrede for masseuttak i dette området. Andre alternative uttaksområder ble vurdert i forbindelse med revidering av kommuneplanens arealdel (vedtatt 2011). Det valgte alternativet, hovedalternativet ligger til grunn for utarbeidet reguleringsplan med konsekvensutredning. 5.3 Tiltaket Området som foreslås regulert til massetak dekker et areal på ca.145,8 daa og inneholder et volum på ca m 3. Driften i uttaket skal styres gjennom reguleringsplan og driftsplan. Det tas utgangspunkt i at årlig uttak vil være på ca m 3. Grusressursen har en antatt største dybde på ca 7,5 meter på dyrket mark. Dybden på ressursen går ut i 0 mot øst. Det vil være aktuelt å ha mottak av rene gravemasser i området. God tilgang på returmasser er en ressurs i arbeidet med å tilbakeføre uttaksområdet til jordbruksareal. Produksjonsområdet i eksisterende uttak vest for Narmovegen vil bli benyttet også ved uttak av masser i uttaket øst for Narmovegen. Transporten mellom uttaket øst for Narmovegen og produksjonsområdet i eksisterende uttak vest for Narmovegen vil foregå med dumper og lastebil. Dette er samsvarende med dagens drift i området. Uttaket krysser i dag fylkesveg Fv 60, Bjørgedalsvegen, i Bjørgedalen med transport av grus inn til verket for knusing. Denne transporten vil opphøre/flyttes til Fv 102, Narmovegen ved flytting til nytt uttaksområde. Rambøll

20 20-(47) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Reguleringsplan og driftsplan skal vise fortløpende istandsetting av berørte områder og landbruksarealer skal tilbakeføres til landbruksformål etter uttak av masser. Kvaliteten på dyrket mark i området i dag er tørkeutsatt på grunn av meget tørkesvak jord som følge av grus under matjorda. Kvaliteten på grunnen under matjordlaget vil bli bedre etter uttak og tilbakeføring enn ved eksisterende situasjon. Ved utskifting av masse vil kapillæregenskapene bli bedre enn i grusen som er dominerende i dag. Dyrkingsarealene vil dermed bli mindre tørkeutsatt. Tilbakeføring til tilnærmet samme høydenivå som før uttak vil være fullt mulig da behovet for levering og utlegging av gravemasser er stort i området. Området arronderes slik at det blir best mulig egnet for landbruk. All matjord blir tatt av før uttak av grus igangsettes. Matjorda legges i deponi som skjermingsvoll mot Narmovegen i vest og tilbakeføres på ferdig istandsatte uttaksområder. Jorda vil ligge som skjerm mot innsyn fra vest mot øst mens uttaket pågår. Reguleringsbestemmelsene regulerer driftstidene i uttaket. Uttaket drives med mobile enheter som er inne i uttaket i perioder. De mobile enhetene skal utføre en viss mengde jobb før de forlater uttaket. Jo lengre de driver på de dagene de er der jo kortere blir periodene de er inne i uttaket. Det skal søkes om driftskonsesjon for uttaket. Det skal utarbeides en driftsplan for uttaket etter de retningslinjer Direktoratet for mineralforvaltning har for slike planer. Driftsplanen skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning. Driftsplanen skal inneholde planer for etappevis drift av uttaket og avslutning med istandsetting. Planen skal også inneholde tiltak for sikring både under drift og etter avslutning. Driftsplanen skal ligge som vedlegg til søknad om driftskonsesjon. Rambøll

21 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 21 (47) 5.4 Planens avgrensning Planen avgrenses av Narmovegen i vest. I nord og nordøst avgrenses planområdet mot dyrka mark. I sør avgrenses planområdet mot skog og mot eksisterende næringsareal. Figur 6 Planens avgrensning Rambøll

22 22-(47) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 5.5 Tidsplan for gjennomføring Det er usikkert hvor stort volum uttaket inneholder. Usikkerheten knytter seg til store variasjoner på grusdybden innenfor regulert uttaksområde. Antatt årlig uttak basert på dagens etterspørsel er ca m 3. Dersom årlig uttak holder seg relativt konstant i tiden fremover og dersom antatt volum innenfor uttaksområdet på ca m3 er relativt riktig i forhold til det reelle volumet, vil det kunne være drift i uttaket i ca 11 år. 5.6 Arealbruk Det er utarbeidet reguleringsplan med tilhørende reguleringsbestemmelser for tiltaket. Reguleringsplanen viser fordelingen mellom ulike arealbruksformål innenfor planområdet. Prosjektets totale areal er på 216,3 daa og fordeler seg som vist i tabell. Tabell 1 Arealbruk Framtidige arealbruksformål Areal/daa Dagens arealtype Angitt bebyggelse og anleggsformål kombinert med andre angitte hovedformål 145,8 108,4 daa skog og 37,5 daa dyrkamark Båndlegging etter lov om kulturminner 0,6 0 Frisikt 0,4 0 Kjøreveg 0,2 0 Landbruksformål 40,4 40,4 Vegetasjonsskjerm 29, Arbeidskraft Med full aktivitet på alle nivåer vil behovet for arbeidskraft være ca 7 personer. 5.8 Utslipp Relevante utslipp fra uttaket er avrenning, støv og støy. Disse tema er behandlet under kap.6. Miljø og samfunn - beskrivelse, konsekvenser og avbøtende tiltak. 5.9 Eksisterende uttak, avslutning og istandsetting I eksisterende uttak vil ca 50 daa bli tilbakeført til jordbruk vår/sommer Dette er områder på Dalseng og Narmo mellom Veståsvegen og Bjørgedalsvegen. Uttaksområdet på Narmo, vest for Narmovegen, som i vesentlig grad tar imot masser fra Hamar stadion og senere masser fra Vestre torg, vil bli avslutte når denne store utbyggingen avtar. I bestående avslutningsplaner er det skissert senket terreng. I de siste planene er det åpnet for å tilbakeføre området til opprinnelig nivå og det vil bli fullført høsten Rambøll

23 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 23 (47) 6. KONSEKVENSUTREDNING 6.1 Konsekvensutredningen formål og behandling Formålet med konsekvensutredningen er å gi en oversikt over virkningene av tiltaket som helhet. Konsekvensutredningen skal gi en redegjørelse for hva som kan gjøres for best mulig å tilpasse tiltaket til omgivelsene og for å avbøte negative konsekvenser for omgivelsene. Foreliggende planforslag med konsekvensutredning (KU) er utarbeidet i henhold til fastsatt planprogram og i henhold til forskrift om konsekvensutredning. Tema for konsekvensutredningen er fastlagt i godkjent planprogram. Høringsuttalelsene skal dermed gå på om kravet i planprogrammet er oppfylt gjennom konsekvensutredningen. Utarbeidet planforslag med konsekvensutredning skal sendes på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut til offentlig ettersyn. Fristen for uttalelse settes til seks uker. 6.2 Utredningskrav Reguleringsplan for Vang Grustak Øst hører inn under de planer som i henhold til forskrift om konsekvensutredning fastsatt 26.juni 2009 kap II 3 pkt b) skal vurderes etter forskriften 4. Tiltaket hører inn under forskriftens vedlegg II, planer og tiltak som skal vurderes etter 4, pkt 10 (utvinningsindustri, herunder masseuttak). Hamer kommune har gjennom utarbeidelse av kommuneplan lagt inn bestemmelse knyttet til Vang Grustak Øst som sier at i forbindelse med regulering må det gjøres nærmere vurderinger gjennom en utdypende konsekvensutredning. 6.3 Metode Konsekvensutredningen og planforslaget vil omhandle kun et hovedalternativ. Alternativet skal vurderes opp mot 0-alternativet. I konsekvensutredningen er det benyttet en forenklet metodikk, for vurdering av ikke prissatte konsekvenser, med utgangspunkt i håndbok 140 fra Statens vegvesen. Utredningen av ikke-prissatte konsekvenser bygger på en systematisk tre-trinns prosedyre som følger håndbok 140: Trinn 1 omfatter beskrivelse og vurdering av temaets status og verdi innenfor influensområdet. Verdi angis på en tredelt skala liten, middels og stor verdi. Det er utarbeidet kriterier for fastsettelse av verdi innenfor hvert fagtema. Trinn 2 omfatter en vurdering av hvilken type og grad av omfang (positivt eller negativt) det planlagte utbyggingsalternativet medfører for de enkelte fagtema. Omfang angis på en fem delt skala fra stort negativ middels negativt omfang lite/intet - middels positivt stort positivt Trinn 3 omfatter en vurdering av konsekvens basert på en syntese av verdi og omfang. Med konsekvens menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativet. Konsekvensskalaen er glidende. Etter at verdi og omfang av hvert miljø er bestemt, blir konsekvensen fastlagt ved bruk av matrisen som er vist på figuren. Konsekvensen er et uttrykk for om tiltaket medfører fordeler eller ulemper i forhold til referansesituasjonen. Konsekvensene angis på en nidelt skala fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens (----). Rambøll

24 24-(47) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Verdivurderinger Status og forutsetninger for det aktuelle utredningstema innenfor planområdet blir beskrevet og vurdert. Fastsettelsen av «verdi» er i størst mulig grad basert på dagens situasjon og på eventuelle planer eller prosesser som gir føringer for framtidig utvikling og sannsynligheten for at disse realiseres. Verdi Svært stor verdi Stor verdi Middels stor verdi Liten verdi Ubetydelig / ingen verdi Kriterier Unikt miljø med unike kvaliteter Sjeldent miljø med spesielt verdifulle kvaliteter Representativt miljø med kvaliteter Miljøet er vanlig forekommende uten spesielle verdier Området har ikke målbar verdi Figur 7 Kriterier for verdsetting Vurdering av omfang (effekt) Med vurdering av omfang (effekt) menes hvordan og i hvilken grad interesser i reguleringsområdet vil bli påvirket av tiltaket. Omfang er en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike temaene. Omfanget vurderes i forhold til 0- alternativet som er dagens situasjon inkludert forventet endring i analyseperioden (inkludert vedtatte planer). Omfang (effekt) Stor negativt Middels negativt Lite / ingen Middels positiv Stor positiv Kriterier Miljøet / utredningstema ødelegges i sin helhet Miljøet / temaets verdi og funksjon blir svekket Tiltaket vil ikke påvirke miljøet / temaet Tiltaket vil styrke miljøet / temaet Tiltaket vil i stor grad styrke miljøet / temaet Figur 8 Kriterier for vurdering av omfang (effekt) Vurdering av konsekvens I vurdering av konsekvensgrad blir verdiene sammenstilt med tiltakets effekt og virkning (omfang). Konsekvensen er de fordeler og ulemper tiltaket medfører i forhold til 0 alternativet. +4 Meget stor positiv konsekvens -1 Liten negativ konsekvens +3 Stor positiv konsekvens -2 Middels negativ konsekvens +2 Middels positiv konsekvens -3 Stor negativ konsekvens +1 Ubetydelig positiv konsekvens -4 Meget stor negativ konsekvens 0 Ubetydelig / ingen konsekvens Figur 9 Skala som viser konsekvensgraden Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0-alternativet er en vurdering gjort før eventuelle avbøtende tiltak. For de tema der det er beskrevet avbøtende tiltak, vil tiltakets negative konsekvenser bli redusert etter gjennomføring av avbøtende tiltak. Rambøll

25 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 25 (47) 6.4 Alternativ 0 grunnlag for sammenlikning Alternativ 0 er konsekvensutredningens referanse. Alternativ 0 er dagens situasjon inkludert forventete endringer uten tiltaket i analyseperioden. Analyseperioden settes til 20 år. Figur 10 Konsekvensvifte Konsekvensviften viser hva konsekvensen blir på bakgrunn av verdi og omfang. (Fra SVV sin HB 140). Rambøll

26 26-(47) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 6.5 Miljø Landskap Eksisterende situasjon Kulturlandskapet planområdet ligger i er allerede påvirket av eksisterende uttak vest for Narmovegen. Eksisterende uttak vest for Narmovegen vil bli avsluttet og tilbakeført til landbruksformål. Høy verdi Middels verdi Lav verdi Helhet Mangfold Intensitet, særpreg Landskap med harmoniske, enhetlige sammenhenger Middels sammenheng. Et helhetlig landskapsbilde brytes av fremmede elementer Uharmonisk landskap uten framtredende elementer. Lav estetisk verdi. Vekslende naturmiljø, terrengformer, vegetasjonsdekke og kulturhistorisk innhold Middels variasjon og mangfold i naturmiljø, terrengform osv. Liten variasjon og mangfold og uten særpreg Dramatisk slående elementer eller minneverdige kvaliteter. Kontraster mellom terrengformer og ulike elementer Middels kontrastvirkning og opplevelsesverdi. Ensformig landskap, liten opplevelsesverdi Figur 11 Fra Natur og kulturlandskapet i arealplanleggingen Metode utarbeidet av professor Magne Bruun, og senere videreutviklet i samarbeid med Norsk institutt for jord og skogkartlegging (NIJOS) Totalt vurderes planområdet ut fra en landskapsmessig vurdering å ha middels verdi Effekt av hovedalternativet Effekten av foreslått tiltak er delområdets verdi sammenholdt med forslagets påvirkning på landskapskarakteren. Påvirkning på landskapskarakteren er et utrykk for hvor omfattende endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for landskapskarakteren til delområdet. Følgende gradering av påvirkning på landskapet er brukt i «metode for landskapsanalyse»: Svært stor negativ påvirkning Stor negativ påvirkning Middels negativ påvirkning Liten negativ påvirkning Positiv påvirkning Tiltaket vil føre til en omfattende negativ endring i landskapets karakter Tiltaket vil merkbart endre landskapets karakter i negativ retning Tiltaket vil endre landskapets karakter i negativ retning Tiltaket vil til en viss grad påvirke landskapets karakter i negativ retning Tiltaket vil påvirke landskapets karakter i positiv retning Figur 12 Gradering av påvirkning på landskapet Rambøll

27 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 27 (47) Et uttak øst for Narmovegen vil være et inngrep i kulturlandskapet og vil påvirke landskapsopplevelsen i fjernvirkning og i nærvirkning. Landskapet er allerede i dag preget av inngrepene i eksisterende Vang Grustak. Uttak av grus er imidlertid en ressursutnyttelse hvor det er mulig å fjerne alle spor etter avsluttet uttak. Etter at arealene er tilbakeført til landbruk, vil tiltaket ikke lenger være synlig og området vil fremstå som en naturlig del av kulturlandskapet. Tiltakets landskapsmessige konsekvenser vil derfor være av forbigående karakter. Tidligere skogareal kan eventuelt nydyrkes. Potensialet for dyrka mark vil øke, og landskapsbildet kan endres noe som følge av dette. Uttaksområdet vil ikke få store konsekvenser i fjernvirkning. Områdets arrondering og gjenstående skog i sør skjermer for innsyn fra Stafsberg og Hedemarkstoppen. I og med at tiltakets landskapsmessige konsekvenser er av forbigående art, og at antatt varighet på uttaket bare er på ca 10 år, samt at landskapet i dag er preget av et uttak som blir istandsatt, er konsekvensen av hovedalternativet for landskapet vurdert til å være liten Effekt av 0-alternativet Ved 0-alternativet vil uttaket vest for Narmovegen bli avsluttet i løpet av ca 1 år og uttaksområdene vil bli tilbakeført til jordbruksareal Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0- alternativet Tiltakets konsekvens Vurdering av konsekvenser Middels stor verdi Stor positiv Lite/ingen Avbøtende tiltak Det vil bli lagt vekt på å skjerme uttaket mot omgivelsene i uttaksperioden. Mellom uttaksområdet og Narmovegen vil avdekningsmasser lagt i deponi som en voll i skjermingsbeltet som vil skjerme for innsyn i uttaket fra vest under driftsperioden. Grusen i skjermingsbeltet tas ut til slutt. Dette er regulert gjennom reguleringsbestemmelsene. Eksisterende skog i øst skjermer for innsyn fra denne kanten. Uttaket vil bli fortløpende istandsatt så langt det er praktisk mulig. Arealene arronderes, matjord legges tilbake fra deponi og områdene tas igjen i bruk som jordbruksarealer. Vedlegg 3: Illustrasjonsplan istandsetting Kulturminner kulturmiljø Eksisterende situasjon Hedmark fylkeskommune har gjennomført arkeologisk registrering for å oppfylle undersøkelsesplikten etter kulturminneloven 9. Det ble gjennomført arkeologisk registrering for det planområdet som var definert gjennom varsel om oppstart og planprogram på offentlig ettersyn. Arkeologisk registrering av planområdet avdekket et stort antall automatisk fredede kulturminner innen for nordre del av planområdet. Planområdet måtte dermed reduseres slik at kulturminnene kunne bevares. Planområdet er, som en konsekvens av registrerte kulturminner, redusert fra 296 daa til 216,3 daa Effekt av hovedalternativet Tiltaket får ikke konsekvenser for automatisk fredede kulturminner. Tre automatisk fredede kulturminner innenfor plangrensen ligger innenfor formålet landbruksformål, og er regulert som båndleggingssone, båndlegging etter lov om kulturminner. Rambøll

28 28-(47) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Effekt av 0-alternativet 0-alternativert får ikke konsekvenser for automatisk fredede kulturminner Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0- alternativet Tiltakets effekt Vurdering av konsekvenser Middels stor verdi Liten / ingen Liten / ingen Avbøtende tiltak Det er ikke behov for avbøtende tiltak. Vedlegg 4: Rapport fra arkeologisk registrering Vang Grustak Øst, Hedmark fylkeskommune Dyre- og planteliv/ Naturens mangfold Eksisterende situasjon Hamar kommune har tilgang til MIS-figurer (miljøregistreringer i landbruket) og det som er lagt inn av registreringer i Direktoratet for naturforvaltnings Naturbase (naturtypekartlegginger og artsregistreringer) og Artsdatabanken. Kartutsnittet under viser det som finnes av registreringer i området. Rett sør for planområdet er det en dam med registreringer av prioritert naturtype og med forekomst av blant annet stor og liten salamander. Den brune punktregistreringen av art er stor salamander. Stor salamander er en truet art med status som «sårbar» i Norsk rødliste 2010, og det er utarbeidet egen handlingsplan for å bidra til at arten ikke dør ut. Dammen sør for planområdet er registrert som svært viktig naturtype (grønn figur). Brun strek gjennom planområdet er trekkveg for elg. Sør for uttak i eksisterende uttaksområde vest for Narmovegen ligger det også en dam hvor det er registrert stor og liten salamander. Eksisterende uttak har ikke påvirket vannstanden eller biologisk aktivitet i dammen. Utbredelse av påvist stor salamander i området syntes snarere å være økende, og populasjon finnes blant annet også i bebyggelsen på Narmo. Rambøll

29 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 29 (47) Figur 13 Registreringer i området Rambøll

30 30-(47) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Effekt av hovedalternativet Vilt i området vil i liten grad bli påvirket av tiltaket, men ferdselsområdet vil bli noe redusert. Elgen som krysser Narmovegen må i en periode krysse litt lenger nord enn det som er tilfelle i dag. Erfaringer fra drift i eksisterende uttak vest for Narmovegen nord for den dammen som ligger der, viser at tiltaket ikke har påvirket vannstanden eller biologisk aktivitet i dammen. Det vil være et skjermingsbelte mellom uttaket og dammen. På det smaleste har skjermingsbeltet en bredde på ca 75 meter. Skjermingsbeltet sikrer også tilgang til areal som kan være «vinterkvarter». Hovedalternativet forventes ikke å få konsekvenser for naturens mangfold utenfor selve uttaksområdet Effekt av 0-alternativet 0-alternativet får ikke konsekvenser for naturens mangfold Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0- alternativet Tiltakets effekt Vurdering av konsekvenser Middels stor verdi Liten / ingen Liten / ingen Avbøtende tiltak Området og tiltaket er vurdert ut fra naturmangfoldloven av 19. juni og Det vurderes ikke som nødvendig med igangsetting av avbøtende tiltak vedrørende tiltakets konsekvenser for naturens mangfold. Tiltaket må sikres tilstrekkelig. Krav til sikring er hjemlet i reguleringsbestemmelsene. I eksisterende uttak er det beskrevet og satt igjen skjermingssone rundt dam mot uttak. Dette ser ut til å fungere godt. Vegetasjon og lokalt miljø i og ved dam oppleves som uberørt. Det samme vil bli gjort i forbindelse med dette uttaket Støv Eksisterende situasjon Dagens virksomhet medfører noe støv. Støv dempes ved vanning Effekt av hovedalternativet Fortsatt virksomhet i uttaket vil ikke gi økte støvproblemer. Produksjon av pukk og grus fra denne type grusmasser medfører meget sjelden støvproblem ved uttak fra stuff. Massene er naturlig rå og blir tatt ut i en slik mengde og fremdrift at stuff ikke vil tørke og medføre støvproblem. Det som kan medføre økt støvdannelse er transport av masse til knuser. For demping og eliminering av eventuell støvdannelse vil vanning og salting av transportveger være naturlige tiltak. Transporten av masse til knuser vil ikke gå langs Narmovegen, men krysser rett over Narmovegen. Rambøll

31 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 31 (47) Effekt av 0-alternativet Inntil resterende volum innenfor vedtatte planer er tatt ut, vil det være støv fra uttaket som ved eksisterende situasjon. Etter at regulert volum er ferdig tatt ut, vil det ikke være aktivitet i uttaket som genererer støv Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0- alternativet Tiltakets effekt Vurdering av konsekvenser Middels stor verdi Stor positiv Middels negativ Avbøtende tiltak Støv fra virksomheten skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap , 30-5 og Utslipp av steinstøv/støv/partikler fra totalaktiviteter fra virksomheten skal i henhold til forurensningsforskriften 30-5 ikke medfører at mengde nedfallsstøv overstiger 5 g/m2 i løpet av 30 dager. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som eventuelt blir mer utsatt. I og med at det er mindre enn 500 m til nærmeste nabo skal det gjennomføres støvnedfallsmålinger målt i 30-dagers intervaller. Måleperioden skal vare minst et år og skal ikke avsluttes før målingene dokumenterer at kravene i 30-5 i forurensningsforskriften overholdes. Nedfallsmålingene skal planlegges og utføres av uavhengig konsulent. Virksomheten skal innen 1 år iverksette et måleprogram for kontrollmåling av støvnedfall. Formålet med målingene er å dokumentere at gitte krav overholdes. Veger, plasser og åpne lager skal vannes etter behov. Åpne lagre av råvarer og produkter skal plasseres slik at de blir minst mulig utsatt for vind som kan gi støvflukt. Støvnedfall hos nærmeste nabo er gjennomført siden 2006 og det er bare unntaksvis dokumentert støvnedfall over angitt grense Støy Eksisterende situasjon Eksisterende virksomhet i uttaket genererer støy til omgivelsene Effekt av hovedalternativet Fortsatt virksomhet i uttaket vil ikke gi økte støyproblemer i forhold til dagens situasjon. Produksjonsområdet skal fortsatt ligge i eksisterende uttak vest for Narmovegen. Knuseverkene er stasjonære og vil ikke bli endret i forhold til eksisterende produksjon. Effekt av 0-alternativet Inntil resterende volum innenfor vedtatte planer er tatt ut, vil det være støy fra uttaket som ved eksisterende situasjon. Etter at regulert volum er ferdig tatt ut, vil det ikke være aktivitet i dette uttaket/området som genererer støy. Rambøll

32 32-(47) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0- alternativet Tiltakets effekt Vurdering av konsekvenser Middels stor verdi Stor positivt Middels negativ Avbøtende tiltak Det er utarbeidet støyberegninger for tiltaket. Forslag til driftstider i reguleringsbestemmelsene er justert i henhold til støyberegningene, slik at forurensningsforskriften kap 30 er ivaretatt for alle boliger i nærområdet til Vang Grustak. Reguleringsbestemmelsene regulerer driftstiden og vil dermed være det viktigste virkemiddelet i forhold til å begrense støy fra området. Støy fra virksomheten skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap 30. Virksomheten skal gjennomføre representative målinger av støy til omgivelsene. Vedlegg 5: Støyberegninger Avrenning, vann og grunnvann Eksisterende situasjon Det er ikke vassdrag i direkte tilknytning til planområdet. Det ligger en dam sør for planområdet. Vest for Narmovegen ligger det også en dam sør for uttaksområdet. Her er det satt igjen en skjermingssone rundt dam mot uttak. Det er ikke registrert avrenning til dammen eller at uttaket har påvirket grunnvannstanden Effekt av hovedalternativet Den viktigste påvirkningen av vannkvaliteten vil eventuelt være fra overflateavrenning fra masseuttaket og vil skyldes vannbundet finstøv. Vurdert ut fra erfaringer med eksisterende uttak vil uttaket ikke påvirke grunnvannstanden og det vil ikke være avrenning fra grustaket. Erfaring fra dagens drift i regulert område og registrering av vann i bestående brønn på Nysveen er at uttak av morenemasser i denne avstand fra brønn ikke påvirker vann nivå. Nivå i brønn endrer seg mer etter nedbør enn i forhold til uttak av masser. Nivå i brønn ligger nå i snitt høyere enn ved oppstart av registrering i Nedbørsmengdene har vel også vært høyere de siste årene. Skogtun etablerte borebrønn i 2007, det er ikke meldt til tiltakshaver at uttak av grus har påvirket mengde eller kvalitet på denne. Vedlegg 6: Rapport miljøovervåkning vannregistrering Effekt av 0-alternativet Det er ikke avrenning fra eksisterende uttak Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0- alternativet Tiltakets effekt Vurdering av konsekvenser Stor verdi Liten/ingen Liten/ingen Avbøtende tiltak Eventuell avrenning fra virksomheten skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap 30. Rambøll

33 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 33 (47) Landbruk Eksisterende situasjon Planområdet består av dyrket mark og skog. Av det som er foreslått regulert til masseuttak/landbruk, er 37,5 daa dyrka mark og 108,4 daa skog. Dyrkingsjorda i området i dag er tørkeutsatt på grunn av meget tørkesvak jord som følge av grus under matjorda. Figur 14 Bonitetskart Effekt av hovedalternativet Uttaket vil beslaglegge disse arealene til annen bruk i en periode på ca 10 år. Dette er en midlertidig omdisponering av området fra landbruk til masseuttak. Uttaket skal tilbakeføres til landbruk, og jordloven vil fortsatt gjelde også for arealene innenfor plangrensen. Kvaliteten på grunnen under matjordlaget vil bli bedre etter uttak og tilbakeføring enn ved eksisterende situasjon. Ved utskifting av masse vil kapillæregenskapene bli bedre enn i grusen som er dominerende i dag. Dyrkingsarealene vil dermed bli mindre tørkeutsatt Effekt av 0-alternativet 0-alternativet får ingen konsekvenser for landbruket innenfor plangrensen Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0- alternativet Tiltakets effekt Vurdering av konsekvenser Stor verdi Lite / ingen Stor positiv Avbøtende tiltak Uttaket skal i sin helhet tilbakeføres til landbruksformål. Rambøll

34 34-(47) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Naturressurser Eksisterende situasjon Ressursen er verdifull for lokalsamfunnet, og bidrar både til sysselsetting og god tilgang på råstoffet som er godt egnet til flere formål Et moderne samfunn kan ikke klare seg uten mineraler og andre geologiske ressurser. I snitt bruker hver nordmann 10 til 15 tonn mineraler årlig. Sand, grus og pukk er mineralske byggeråstoffer som etter bearbeiding nyttes til konstruksjonsformål som veger, jernbanetraseer, boliger og annen virksomhet i tilknytning til bygge- og anleggsvirksomheten. Av det totale forbruket går ca. 54 % til vegformål og 16 % til betong. De resterende 30 % går til kommunaltekniske formål som grøfter, drenering og fyllinger med mer, hvor kravene til kvalitet er lettere å tilfredsstille (NGU, Grus-og pukkdatabasen). Figur 15 Produksjon og forbruk av sand, grus og pukk 2011 Pukk produseres av ulike bergarter og har derfor forskjellige mekaniske egenskaper. Pukk produseres i flere ulike fraksjoner og kan i utgangspunktet benyttes til samme formål som naturlig sand, grus og stein, men er vanligvis dyrere å produsere. Grus er mangelvare mange steder, og presset på grusforekomstene er stort for annen arealutnyttelse. Samfunnsutviklingen går stadig raskere og fører til økt press på arealer og ressurser, spesielt nær byer og tettsteder. For å opprettholde en målsetning om en bærekraftig utvikling må det legges til rette for en forsvarlig og fremtidsrettet utnyttelse av grus- og pukkressursene. Grus og pukk er relativt billige byggeråstoffer, men høy egenvekt. Lange transporter gir økte byggekostnader, større trafikkbelastning på vegene og økt forurensing. Derfor har det stor betydning at massebehovet dekkes fra forekomster nærmest mulig forbruksstedene. Av den grunn må de viktigste og best anvendbare forekomstene sikres som framtidige uttaksområder snarest mulig, og begrensninger legges på bruken av områdene nær opp til disse for å hindre framtidige konfliktsituasjoner. Rambøll

35 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 35 (47) Ressursen i Vang Grustak, Bjørgedalen er på nærmeste tømt. Annet åpent uttak av masser er ikke i drift. Dersom denne ressursen skal tas ut vil det være mest rasjonelt å gjøre det i forbindelse med uttak og drift på vestsiden av FV 60, Narmovegen. Produksjonsutstyr vil være det samme og det er ikke behov for etablering av nye installasjoner. Forekomsten er av en slik størrelse og viktighet at den bør utnyttes. Uttak på et senere stadium, etter at nåværende aktivitet i Bjørgedalen er avsluttet, vil medføre nyetablering av knuseverk og annen infrastruktur som vil belaste nye områder. Dette synes urasjonelt og ikke fremtidsrettet bruk av bestående ressurser. Behov for massene er stort. Utbygging med behov for løsmasser og som tilslag til betong og asfalt har høg aktivitet. Annet uttak med disse kvaliteter er ikke i drift med denne nære beliggenheten til byggeplassene i Hamar Effekt av hovedalternativet Konsekvensene av hovedalternativet er at man tar ansvar for forvaltningen av grus - og pukkressursene ved å sørge for fortsatt drift innenfor en grusforekomst som NGU har definert som regionalt viktig Effekt av 0-alternativet Konsekvensene av hovedalternativet er at man avslutter utnyttingen av en grusforekomst som NGU har definert som regionalt viktig. Dette gir negative konsekvenser for ressurstilgangen i kommunen, for byggekostnadene, for trafikkbelastningen og for miljøregnskapet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0- alternativet Tiltakets effekt Vurdering av konsekvenser Stor verdi Stor negativ Stor positiv Avbøtende tiltak Det er ikke behov for avbøtende tiltak. 6.6 Samfunn Friluftsliv og rekreasjon Eksisterende situasjon Planområdet er ikke av vesentlig betydning for friluftsliv og rekreasjon Effekt av hovedalternativet Tiltaket berører friluftslivet gjennom direkte arealbeslag, men det vil ikke legge beslag på spesielt viktige friluftsområder. Tiltaket berører ingen viktige etablerte korridorer for friluftsliv. Tiltakets konsekvenser for den visuelle landskapsopplevelsen kan ha negativ betydning for friluftsliv og rekreasjon i nærområdet Effekt av 0-alternativet 0-alternativet får liten konsekvens for friluftsliv og rekreasjon. Rambøll

36 36-(47) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0- alternativet Tiltakets effekt Vurdering av konsekvenser Liten verdi Liten / ingen Liten / ingen Avbøtende tiltak Det anses ikke som nødvendig med avbøtende tiltak Transport og trafikk Eksisterende situasjon Adkomst til eksisterende uttak er fra Fv 60, Bjørgedalsvegen og Fv102, Narmovegen. Landbrukstrafikk til uttaksområdet er direkte fra gårdbruk og via Fv 102. Mye av trafikken på Fv 102 er relatert til lastebiltrafikk for transport av masser inn og ut av grustaket. Denne trafikken er oppmerksom på intern transport som er nødvendig for daglig drift Effekt av hovedalternativet Kryssing av Fv 102 vil forgå på åpen rett strekke ved bruk av eksisterende avkjørsler. Planlagt uttaksmengde er ca m3 pr år med ca 180 driftsdager. Uttak per dag ca m3. Transport har kapasitet på ca 25 m3 per lass som gir 20 til 25 lass per dag og 3 til 4 kryssinger per time. Driftstransporten vil foregå mellom og som er den ordinære driftstid i bruddet Effekt av 0-alternativet Trafikken til og fra uttaket vil forbli omtrent som i dag frem til uttaket avvikles. En avvikling av Vang Grustak vil føre til at masser må hentes fra uttak lengre unna mottakeren, noe som igjen vil føre til større total trafikkbelastning, lengre transport, med tilhørende belastning på vegnettet og dets naboer, økte kostnader for kundene og økt CO 2 -utslipp Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0- alternativet Tiltakets effekt Vurdering av konsekvenser Middels stor verdi Stor negativ Middels positiv Avbøtende tiltak Skilting med varselskilt Barn og unges interesser Eksisterende situasjon Planområdet er ikke benyttet som oppholdsareal for barn og unge. Skoleelever fra området bruker skolebuss og vegen gjennom området blir derfor ikke benyttet som skoleveg Effekt av hovedalternativet Hovedalternativet får liten konsekvens for barn og unges interesser. Bratte skråninger kan utgjøre en sikkerhetsrisiko, og tiltaket må sikres forskriftsmessig. Rambøll

37 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 37 (47) Effekt av 0-alternativet 0-alternativet får liten konsekvens for barn og unges interesser. Høye raskanter kan utgjøre en sikkerhetsrisiko, og tiltaket må sikres forskriftsmessig Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0- alternativet Tiltakets effekt Vurdering av konsekvenser Liten verdi Liten / ingen Liten / ingen Avbøtende tiltak Ut over tilstrekkelig sikring av uttaket vurderes det ikke nødvendig med avbøtende tiltak Befolkningens helse Eksisterende situasjon Eksisterende virksomhet i uttaket genererer støv og støy til omgivelsene Effekt av hovedalternativet Flytting av virksomheten vil ikke gi økte støy- eller støvproblemer. Utslippet vil uansett ikke være av en slik karakter at det vil påvirke befolkningens helse Effekt av 0-alternativet Inntil resterende volum innenfor vedtatte planer er tatt ut, vil det være støv og støy fra uttaket som ved eksisterende situasjon. Etter at regulert volum er ferdig tatt ut, vil det ikke være aktivitet i uttaket som genererer støv og støy Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0- alternativet Tiltakets effekt Vurdering av konsekvenser Liten verdi Liten / ingen Liten / ingen Avbøtende tiltak Tiltak for å minimere konsekvensene for omgivelsene hjemles i reguleringsbestemmelsene Beredskap og samfunnssikkerhet Eksisterende situasjon Det er i dag tilsvarende aktivitet i uttaket på vestsiden av Narmovegen Effekt av hovedalternativet Fortsatt aktivitet i området vil være omtrent som i dag og tiltaket vil ikke medføre noen endring i forhold til samfunnssikkerhet og beredskap vurdert ut fra dagens situasjon. Narmovegen blir liggende mellom to uttaksområder. Sjekkliste for risiko og sårbarhet er gjennomgått. Reguleringsplan og driftsplan, angir de tiltak som tiltakshaver vil benytte for å gjennomføre en drift i henhold forurensningsforskriftens kap 30. Rambøll

38 38-(47) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Effekt av 0-alternativet Ved 0-alternativet vil det etter avsluttet uttak ikke bli aktivitet i området. Frem til da vil aktiviteten være som i dag. Vedlegg 7: Sjekkliste for risiko og sårbarhet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0- alternativet Tiltakets effekt Vurdering av konsekvenser Liten verdi Liten / ingen Liten / ingen Avbøtende tiltak Sjekkliste for risiko og sårbarhet er gjennomgått og ligger som vedlegg til planbeskrivelse med konsekvensutredning Sysselsetting Eksisterende situasjon Vang Grustak sysselsetter i dag ca 7 personer Effekt av hovedalternativet Antall sysselsatte direkte knyttet til Vang Grustak Øst antas å bli ca 7 personer. 1 direkte arbeidsplass betyr 2-3 indirekte arbeidsplasser Effekt av 0-alternativet Ved 0-alternativet vil det etter ca 1 år være ingen sysselsatte i Vang Grustak Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0- alternativet Tiltakets effekt Vurdering av konsekvenser Svært stor verdi Meget stor negativ Meget stor positiv Behovet for masse Eksisterende situasjon Det er stor etterspørsel etter masse i området, og behovet for masse forventes å være stabilt eller økende. Behov for egnede områder for deponering av masse fra byggeprosjekter i kommunen er stort Effekt av hovedalternativet Hovedalternativet sørger for at Hamar kommune og markedet for øvrig har tilgang til en nødvendig ressurs av god kvalitet. Dette er et nødvendig produkt til all byggevirksomhet og til bygging og vedlikehold av all infrastruktur. Det er meget viktig å sørge for tilgang på ressursen i nærheten av markedet. Lengre transport gir økt miljøbelastning og større transportkostnader som igjen gir et dyrere produkt. Uttak gir egnede områder for deponering av messe, noe som igjen er en viktig ressurs i istandsettingen av ferdig uttatte områder. Rambøll

39 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 39 (47) Effekt av 0-alternativet 0-alternativet betyr at det blir slutt på å utnytte en viktig og nødvendig ressurs i et område hvor det allerede er et etablert uttak. Samfunnets behov for ressursen er relativt konstant, og det betyr at det må åpnes nytt uttak i et ikke berørt område, eller at ressursen må fraktes over lengre strekninger med de økonomiske og miljømessige konsekvenser det medfører. Det blir ikke lenger muligheter for deponering av masser i området Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0- alternativet Tiltakets effekt Vurdering av konsekvenser Svært stor verdi Meget stor negativ Meget stor positiv Avbøtende tiltak Det er ikke behov for avbøtende tiltak Ringvirkninger og økonomiske konsekvenser for kommunen og nærområdene Eksisterende situasjon Vang Grustak er en viktig og langsiktig virksomhet drevet av store og seriøse aktører i markedet Effekt av hovedalternativet Hamar kommune beholder en viktig næringsvirksomhet og beholder arbeidsplassene i uttaket og arbeidsplassene knyttet til driften av uttaket. Kommunen sikres tilgang på en viktig ressurs som den er helt avhengig av. Industriarbeidsplasser det her er snakk om er av svært stor verdi Effekt av 0 alternativet Hamar kommune mister en viktig næringsvirksomhet og mister arbeidsplassene i uttaket og arbeidsplassene knyttet til driften av uttaket. Kommunen mister tilgangen på en viktig ressurs som den er helt avhengig av. Ressursen må hentes lenger unna, noe som fører til økt miljøbelastning, høyere kostnader og et dyrere produkt for forbruker Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Verdivurdering Konsekvenser 0- alternativet Tiltakets virkning Vurdering av konsekvenser Svært stor verdi Meget stor negativ Meget stor positiv +4 Rambøll

40 40-(47) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 7. TILTAK FOR Å REDUSERE KONSEKVENSER Avbøtende tiltak er beskrevet under kap. 6. De avbøtende tiltak som er foreslått vurderes til å være tilfredsstillende til, i nødvendig grad, å forhindre eller redusere negative konsekvenser for miljø og samfunn. 8. SAMMENSTILLING OG ANBEFALING Positive konsekvenser Planen har positive effekter for tilgang på en meget viktig ressurs, for sysselsetting, for forvaltning av ressursen, for verdiskapning, for bedre landbruksarealer, for økonomi knyttet til skatteinngang og til et produkt som ikke blir dyrere av lange transportavstander, for trafikkbelastningen på vegnettet og for miljøregnskapet. Negative konsekvenser Planen har midlertidige negative konsekvenser for landskapet og for utslipp (støv og støy) til omgivelsene. Sammenstilling av konsekvensene Tiltakets positive konsekvenser anses for å være større enn tiltakets negative konsekvenser. De positive effektene tiltaket vil gi må vektlegges. 9. KONKLUSJON En samlet vurdering av planforslaget er avhengig av vekting av forskjellige interesser mot hverandre. Selv om det er negative konsekvenser av tiltaket, vil de positive effektene tiltaket vil ha for både lokalmiljøet og regionen måtte tillegges stor vekt. Tiltakshaver anser at den konsekvensutredningen som er gjennomført har belyst alle beslutningsrelevante forhold for interesser knyttet til miljø og samfunn som kan bli berørt av tiltaket. Tiltakshaver mener at de positive virkningene av tiltaket er større enn ulempene, og at tiltaket dermed bør gjennomføres. 10. VEDLEGG Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Vedlegg 5: Vedlegg 6: Vedlegg 7: Mottatte innspill på planprogram og varsel om oppstart for Vang Grustak Øst Gjeldende reguleringsplan for eksisterende Vang Grustak Illustrasjonsplan istandsetting for Vang Grustak Øst med tilhørende profiler Rapport fra arkeologisk registrering, Hedmark fylkeskommune. Støyberegninger Rapport miljøovervåkning vannregistrering. Sjekkliste for risiko og sårbarhet Rambøll

41 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 41 (47) VEDLEGG 1 MOTTATTE INNSPILL PÅ PLANPROGRAM OG VARSEL OM OPPSTART FOR VANG GRUSTAK ØST Ramboll

42 4P HEDMARK FYLKESKOMMUNE RamboII Norge AS Lokkegata LILLEHAMMER Hamar, Deres ref: Var ref: Sak. nr. 12/ Ark L12 Saksbeh. Elisabeth Enger Oppstart av reguleringsplanarbeid og utlegging av planprogram for Vang Grustak Ost i Hamar kommune - offentlig ettersyn Det vises til deres oversendelse av saken ved brev datert Videre vises til avtale om forlengelse av Var horingsfrist. Masseuttaket er i samsvar med kommuneplanens arealdel. Planomradet er ph' ca. 300 daa med et uttaksvolum p5 ca m3. Det bestar i hovedsak av dyrket mark. Det skal tilbakefores til landbruksformal etter endt uttak. Reguleringsplanen skal sette krav til arealgrenser, uttaksdybde, driftstider og istandsetting. Driftsplanen skal fastsette mer detaljerte forhold ved driften. Transport og trafikk vil bli utredet gjennom konsekvensutredningen. Arealbruken vurderes 5 vwre tilstrekkelig avklart. Fylkesdirektoren har ingen vesentlige planfaglige merknader til varslet oppstart og planprogram for arbeidet. Med vennlig hilsen Anders Paulsen konst. fylkessjef Samferdsel, miljo og plan Elisabeth Seip kulturvernleder Fylkesdirektoren BESOK Parkgata 64, Hamar POST: Pb. 4404, Bedriftssenteret, 2325 HAMAR TELEFON: E - POST: ORG.NR:

43

44

45

46

47

48

49 Rambøll Norge AS Løkkegata LILLEHAMMER _ Deres ref.: Vår ref: Arkiv: Dato: Tone B Wabakken /L12/ Tlf: /12 12/3006(4) PLN SVAR VEDR. VARSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSARBEID OG UTLEGGING AV PLANPROGRAM FOR VANG GRUSTAK ØST Det vises til varsel om oppstart av planarbeid for detaljregulering av området Vang grustak Øst. Planavgrensingen synes å være i tråd med areal som er avsatt til råstoffutvinning i kommuneplanen. Mulige konsekvenser av det planlagte tiltaket er belyst på overordnet nivå gjennom kommuneplanprosessen, men gjennom regulering og konsekvensutredning gjenstår det å belyse en del utfordringer på mer detaljert nivå, slik at planen kan utformes på en best mulig måte med tanke på drift av området og med tanke på omgivelsene. I dialogen med tiltakshaver har kommunens arealplanavdeling fått anledning til å komme med innspill til planprogrammet i tidlig fase, og det synes som disse innspillene har blitt fanget opp og innarbeidet i dokumentet som er sendt på høring. Vi vil her komme med noen supplerende innspill til planarbeidet, også på bakgrunn av vurderinger fra andre avdelinger i kommunen. Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven) 4 sier følgende om kommunenes ansvar for folkehelsearbeid: Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. Besøksadresse: Hamar Rådhus, Vangsvegen 51 Telefon: E-post: Bankgiro: Postadresse Postboks 4063, 2306 Hamar Telefax: Web: Foretaksnr:

50 Videre heter det i kapittel 3 8, 1. ledd: Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. Med bakgrunn i dette har kommunens følgende innspill som er knyttet til miljørettet helsevern. Innspillene er sortert i forhold til planprogrammets kapittelinndeling. Kap Forholdet til annet regelverk Folkehelseloven med underliggende forskrifter inngår ikke i oversikten over lovverket som tiltaket må belyses i forhold til. Med bakgrunn i hjemmelshenvisningen innledningsvis, mener vi at Folkehelseloven er viktig i forhold til flere sentrale problemstillinger tilknyttet Vang grustak, og bør inngå i oversikten. Kap Støv Det beskrives at støvproblematikk tilknyttet dagens situasjon dempes med vanning, og at fortsatt aktivitet i området ikke vil gi økt støvbelastning. Planlagt utvidelse mot øst medfører at virksomheten kommer nærmere bl.a. eiendom Skogtun (gnr. 33/bnr. 7), eiendom Knausen, (gnr. 33/bnr. 4) og eiendom Tiriltoppen (gnr. 32/bnr. 5), alle eiendommer beliggende langs Narmovegen, sør for planlagt grustak. Langs Bjørgedalsvegen og Imerslundvegen er det også eiendommer som vil kunne bli berørt av støv fra grustaket. Støv fra transport vil komme i tillegg til aktiviteten i selve grustaket. Videre planarbeid bør omfatte en utredning av hvilken effekt planlagt grustak vil få for disse eiendommene med henblikk på støvproblematikk tilknyttet aktivitet i grustaket og transport. Kap Støy Det beskrives at fortsatt virksomhet i utvidet uttak ikke vil gi mer støy. Utvidet uttak og den aktivitet som foregår i uttaket vil i seg selv ikke nødvendigvis gi større støybelastning, men vi vil bemerke at når et tiltak flyttes, vil støybildet flyttes tilsvarende. Støykilden vil komme nærmere eiendommer som tidligere ikke ble berørt av støy fra eksisterende uttak. Transport til og fra uttaket vil også gi et endret støybilde for omgivelsene. Vi har merket oss at det vil bli gjort støyberegninger i forbindelse med konsekvensutredning for området, og at støy vil bli håndtert iht. forurensningsforskriften og Miljøverndepartementets retningslinje for støy i arealplanleggingen. Kap Bebyggelse Det vises til kommentarer under kap Kap Transport og trafikk Det vises til kommentar under kap og Kap Befolkningens helse Det beskrives at fortsatt aktivitet i området ikke vil berøre befolkningens helse. Ved utvidelse/flytting av uttak vil støv- og støybildet endres, og disse forholdene må utredes med tanke på befolkningens helse, jfr. kommentarer under kap og og med bakgrunn i bestemmelsene i Lov , nr. 29 om folkehelsearbeid (Folkehelseloven). Øvrige merknader Det må avklares hvorvidt eiendom Skogtun (gnr. 33/bnr. 7), eiendom Knausen, (gnr. 33/bnr. 4) og eiendom Tiriltoppen (gnr. 32/bnr. 5) har egen drikkevannsforsyning, eller om disse er

51 tilkoblet det kommunale nettet. Private drikkevannsforekomster kan bli påvirket av masseuttak. Her nevnes spesielt bortfall av vann pga. endret grunnvannsstand, endret sprekkdannelse i fjell ved sprenging, fare for forurensning av grunnvannet fra maskiner og transportmidler. Ut over det som her er nevnt peker planprogrammet på en rekke aktuelle hensyn som skal utredes, og vi forutsetter at reguleringsprosessen følger opp planprogrammet på disse punktene. Vi ser fram til et fortsatt godt samarbeid og avventer kontakt i saken når høringsuttalelser er oppsummert og endelig forslag til planprogram foreligger. Med hilsen Kari Nilssen byplansjef Tone B Wabakken arealplanlegger Kopi: Strategiavd v miljørådgiver Lise Wenche Dufseth Urset Landbruksavdelingen v/karl Owren Avd for miljørettet helsevern v/egil Johansen

52

53

54

55

56

57

58 42 (47) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING VEDLEGG 2 GJELDENDE REGULERINGSPLAN FOR EKSISTERENDE VANG GRUSTAK ØST Rambøll

59 Y Y Y Y Y TEGNFORKLARING PBL 25 REGULERINGSFORMÅL LINJESYMBOL OG PUNKTSYMBOL 2. LANDBRUKSOMRÅDER JORD- OG SKOGBRUK L PLANENS BEGRENSNING GRENSE FOR REGULERINGSFORMÅL 3. TRAFIKKOMRÅDER (OFFENTLIG) REGULERT SENTERLINJE VEG KJØREVEG EIENDOMSGRENSE EIENDOMSGRENSE SOM SKAL OPPHEVES 5. FAREOMRÅDE KOMMUNEGRENSE HØYSPENNINGSANLEGG 1-9 P 6. SPESIALOMRÅDER SM/L MASSETAK/JORD- OG SKOGBRUK SN/L NATURVERNOMRÅDE/JORD- OG SKOGBRUK KULTURMINNER PLANIDENTIFIKASJONSPUNKT BEBYGGELSE SOM FORUTSETTES FJERNET X X SKJERMINGSBELTE SN NATURVERNOMRÅDE SNF NATURVERNOMRÅDE PR/L PRODUKSJONSOMRÅDE/LANDBRUK Reg.plan nr.: 577 FREDET ETTER NATURVERNLOVEN. mve1 PRIVAT VEG MÅLESTOKK = 1:2000 HAMAR KOMMUNE N Mindre vesentlig endring av reguleringsplan for: VANG GRUSTAK MED TILHØRENDE BESTEMMELSER (FØLGER SOM VEDLEGG) Saksnr. REVISJON X Dato Innlegging av fareområde v/høyspenningsanlegg Saksbeh./tegn. X JAS / SPL JAS SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN - OG BYGNINGSLOVEN FORVARSEL / ANNONSE 1. GANGS BEHANDLING I FORMANNSKAPET, DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER OFFENTLIG ETTERSYN FRA 2. GANGS BEHANDLING I FORMANNSKAPET, DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER OFFENTLIG ETTERSYN FRA 3. GANGS BEHANDLING I FORMANNSKAPET, DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER 0051/03 FORMANNSKAPETS VEDTAK ( EGENGODKJENNING ) PLANEN ER DIGITALISERT AV: HAMAR KOMMUNE PLAN OG UTVIKLINGFaggruppe arealplan Tegn nr. Arkiv nr JAS / SPL Dato Saksbeh./tegn JAS / SPL X X X X X X X X X X X X Y Y Y Y Y

60 HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR VANG GRUSTAK Arkivopplysinger: Saksbeh.: Arkivsaknr.: Journalnr: Plan nr.: JAS 01/04101 L Opplysninger om bestemmelsene: Bestemmelser datert: August 1998 Sist revidert: Opplysninger om plankartet: Plankart datert: Sist revidert: KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Hamar kommunestyre vedtar med hjemmel i plan og bygningslovens 27-2 nr. 1, Reguleringsplan for Vang grustak slik det framgår av reguleringsplan datert og reguleringsbestemmelser datert , med endringer som følger: 1) Plankart: Produksjonsområde nord for FV D60 tas ut av planen. Produksjonsområde syd for FV D60 utvides sydover mot dam. Justere frisiktlinjer. Tegne inn automatisk fredede kulturminner. 2) Bestemmelser: Driftstider fastsettes slik at uttak/produksjon/knusing begrenses til kl mandag til fredag. Maksimal andel eksterne masser fastsettes til 10% mot 90% stedlige masser. Forøvrig vedtas justeringer, presiseringer og endringer slik det framgår av høyre kolonne i vedlagte bestemmelser sist revidert Dersom grensen i andel eksterne masser på maksimalt 10% er for lite og det kan dokumenteres et større behov knyttet til produksjonen med stedegne masser, gis forsmannskapet myndighet til å øke maksimalgrensen for andel eksterne masser inntil maksimalt 20%. Dersom opphør av daglig produksjon kl gir uforholdsmessig store ulemper for driften av massetaket og det kan dokumenteres behov for utvidet driftstid på ukedagen, gis formannskapet fullmakt til å utvide driftstiden inntil kl mandag til fredag. Enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak bekreftes: Side 1/1

61 ordfører BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR VANG GRUSTAK Innledning. Det regulerte området er på planen vist med reguleringsgrense, og utgjøre 670 dekar. Denne reguleringsplanen og de tilhørende bestemmelsene gjelder foran kommunedelplan og kommuneplanbestemmelser. Planområdet er inndelt i områder med følgende formål: Landbruksområde: L (pbl. 25.2) -skogbruk -jordbruk Offentlig trafikkområde: O (pbl. 25.3) -kjøreveg Spesialområde: S (pbl. 25.6) -grustak -skjermingsbelte -kulturelt bevaringsområde -frisiktsone ved veg -privat adkomstveg -produksjonsområde 1. Landbruksområder. 1.1 Skogbruk Hogst i området skal skje etter den til enhver tid gjeldende skogbruksplan. 1.2 Landbruk I landbruksområdene skal det ikke tillates bebyggelse, grustak eller andre terrenginngrep som ikke har direkte tilknytning til landbruk. 2. Offentlige trafikkområder 2.1 Kjøreveg FV D 60 er offentlig trafikkareal innenfor reguleringsområdet. Byggegrense langs fylkesvegen skal være 15m. fra vegens midtlinje. Grusen fra eksisterende FV 60 kan ikke tas ut før planlagt ny FV 60 er etablert. 3. Spesialområder. 3.1 Grustak 1. Yttergrensa for spesialområdet skal følge formålsgrensa. K\plan\planbestemmelser\regplanbestemmelser/577MVE1.doc Side 2 av 2 Senest lagret :58

62 2. Det må utarbeides driftsplaner for Vang grustak. Driftsplanene skal utarbeides etter de krav som Bergvesenet stiller til slike planer. Planen må foreligge senest 6 måneder etter at reguleringsplanen er vedtatt. 3. Driftsplanene skal forelegges Hamar kommune før godkjenning av Bergvesenet. 4. Planene skal normalt ajourføres hvert 5. år eller etter nærmere avtale med Hamar kommune og Bergvesenet. 5. Driften underlegges kontroll av Bergvesenet og Hamar kommune 6. Plan for sikring av grusuttaket skal utarbeides og godkjennes som en del av driftsplanene. 7. Uttaksetappene skal etterbehandles fortløpende. Når driften går over i ny etappe skal, så store deler av foregående etappe som det er praktisk mulig i forhold til driften, etterbehandles og revegeteres fortløpende. Etappen forut for foregående etappe skal være ferdig etterbehandlet og revegetert før driften går over i ny etappe 8. Det skal tillates at vanningsdammen i etappe 1 i uttak SM2/L3 skal kunne brukes til vasking av grus. 9. Det tillates ikke masselager i grustaket utover nødvendig lager i tilknytning til vasking. Masser kan kun lagres på område regulert til produksjon. 10.Mobile knuseverk skal, når det er behov for det, i kortere perioder kunne flyttes fra produksjonsområdet og ut i uttaket. 11.Bruk av mobile knuseverk utenfor produksjonsområdet skal godkjennes av kommunen. 12.Etter avsluttet uttak i etappe 5, skal resterende areal etterbehandles og revegeteres innen ett år. Bunnarealet skal dyrkes opp eller tilplantes. Rasskråningene skal tas ned til maks 1:2,5 og revegeteres. 13.Bunn uttak 1 etappe 1,2,3, og 4 nord for salamanderdammene skal ligge høyere enn salamanderdammene. 14.I etappe 3 og 4 skal det i et belte på 10 m bredde tas særskilt hensyn til salamanderdammene. Det tillates ikke at eksisterende vegetasjon fjernes samtidig langs hele grensen mellom SN2 (salamanderdammene) og SM2/L3. Minst halve strekningen i 10 m bredde skal til enhver tid være enten dekket med naturlig vegetasjon eller være ferdig revegetert med vegetasjon som er ferdig etablert og i god vekst. 15.Før uttak kan igangsettes i etappe 3 og 4 i SM2/L3, skal det utarbeides grundige registreringer av terrenghøyder og andre relevante forhold i og rundt salamanderdammene. Videre skal det utredes og klargjøres hvordan man praktisk skal gjennomføre driften for at leveområdet for salamandrene kan bevares på best mulig måte. K\plan\planbestemmelser\regplanbestemmelser/577MVE1.doc Side 3 av 3 Senest lagret :58

63 16.Grunneier/tiltakshaver er ansvarlig for at kartlegging/utredning gjennomføres. 17.Kartlegging/utredningen skal godkjennes av Hamar kommune. Før godkjenning skal kommunen innhente uttalelse fra Bergvesenet og Fylkesmannen i Hedmark. 18.Tiltakshaver må snarest mulig søke fylkesmannen om tillatelse til utslipp av støv og støy. Slik søknad må foreligge senest 6 måneder etter at reguleringsplanen er vedtatt. Drift av massetak skal skje innenfor rammene av utslippstillatelsen. 19.Behov for eventuelle avbøtende tiltak for å redusere utslipp skal avklares i utslippstillatelsen. 20.Uttaker er ansvarlig for nødvendig sikring av uttaket i henhold til gjeldende lover og forskrifter. 21.Plan for sikring under uttak skal utarbeides og fremmes som en del av driftsplanene for grusuttaket (jfr. kap. 3.1 punkt 6.) 22.Rekkefølgen på oppstart, uttak og etterbehandling skal følge fasene vist i illustrasjon til reguleringsplanen, kalt driftsplan/etappeplaner (vedlegg 6 og 7 i hefte «Reguleringsplan Vang grustak», sist revidert jan. 01). 23.Driftstiden i uttaket skal begrenses som følger: Masseuttak, transport og produksjon med tilhørende aktiviteter tillates mandag fredag kl Opplasting og utkjøring tillates mandag - fredag og lørdag Reguleringsformålet grustak skal kombineres med reguleringsformålet landbruk. Arealene skal først nyttes til grustak. Etter avslutta uttak skal arealene tilbakeføres til landbruk 25.Der Vang grustak avsluttes i sør mot salamanderdammene SN2 og mot kulturelt bevaringsområde SN3/L4 skal det gis en naturlik tilslutning til eksisterende terreng. Skråningene skal slakes ut og formes som vist i driftsplanen. Dersom grusen tas ut først, skal terrenget arronderes med tiltransporterte masser 26.Før uttak igangsettes i etappe 4 på Narmo, Gnr. 33/1 skal det foretas arkeologiske undersøkelser av det automatisk fredede kulturminne (kullgrop R2) som er vist i planen. 27.All industri basert på produkter fra uttaket og all produksjon med eksterne masser i Vang grustak skal avsluttes samtidig med at uttaket avsluttes. 28.Det tillates ikke knusing/produksjon/salg av eksterne masser utover nødvendige supplerende masser som tilslag i tilknytning til produkter basert på stedegne masser. Tilslag av eksterne masser skal dog ikke overstige 10% eksterne mot 90% stedvise masser i årlig produksjon. 29.Ekstern andel ut over 10% aksepteres for enkelte år under forutsetning av at det kan framlegges dokumentasjon på at ekstern andel over flere år i gjennomsnitt holder seg innen rammen på 10%. K\plan\planbestemmelser\regplanbestemmelser/577MVE1.doc Side 4 av 4 Senest lagret :58

64 30.Ved avvik har uttaker plikt til å rapportere avviket til kommunen sammen med dokumentasjon som beskrevet ovenfor. 31.Alle bygninger knyttet til driften av uttaket skal fjernes etter at uttaket er avsluttet. 3.2 Skjermingsbelte. 1. Bestående skog skal pleies og suppleres i nødvendig grad for å gi mest mulig skjerming av uttaket. Der det ikke er eksisterende skog, skal det plantes et skjermingsbelte med stedegen vegetasjon. 2. Langs offentlig veg skal skjermingsbeltet ha en bredde på 9 meter fra regulert vegkant. 3. Skjermingsbeltene skal etableres innen 1 år etter at reguleringsplanen er vedtatt. 4. Etter avslutta uttak skal skjermingsbeltet tynnes ut. 3.3 Naturvernområde. Terrengformasjonen Korphammeren er regulert til naturvernområde etter naturvernloven. Dammene hvor det er registrert stor og liten salamander med nødvendig tilleggsareal, og bestand av edelløvskog er regulert til spesialområde naturvernområde. I området spesialområde naturvernområde skal terreng og vegetasjon vernes, og det kan ikke igangsettes tiltak eller etableres anlegg som på noen måte endrer landskapets art eller karakter. Skjøtsel av vegetasjon og opparbeidelse av terreng skal skje i samråd med miljøetaten i kommunen. 3.4 Kulturelt bevaringsområde.(sn3/l4) Området med registrerte kulturminner (SN3) reguleres til spesialområde kulturelt bevaringsområde i kombinasjon med reguleringsformålet landbruk (L4). 3.5 Frisiktsone. Vegetasjon skal holdes nede for å ivareta sikten i frisiktsonen. 3.6 Privat adkomstveg. Området omfatter dagens adkomst fra FV D Produksjonsområde. All produksjon knyttet til grustaket skal foregå i produksjonsområde. 4. Fellesbestemmelser. 4.1 Program for nærmere undersøkelse og overvåking. 1. Det skal utarbeides et program for nærmere undersøkelse og overvåking. K\plan\planbestemmelser\regplanbestemmelser/577MVE1.doc Side 5 av 5 Senest lagret :58

65 2. Dette miljøovervåkingsprogrammet skal godkjennes av Hamar kommune. Før godkjenning skal det forelegges Bergvesenet og Fylkesmannen i Hedmark til uttalelse. 3. Miljøovervåkingsprogrammet skal omfatte: - jevnlig måling av grunnvannstanden i området for å kontrollere at dette ikke endrer seg og påvirker våtmarksområdet med salamanderdammene. - kontroll av vannkvalitet og vanntilførsel til eiendommen Skogtun gnr 33 bnr 7. - kontroll av at støvbelastningen i området ikke overskrider de til enhver tid gjeldende forskrifter for støv. - kontroll av at støynivået knyttet til grusuttaket til enhver tid ligger innenfor de til enhver tid gjeldende forskrifter for støy. 4. Ved utarbeidelse av programmet skal det avklares - hvem som skal føre kontroll, - hvem det skal rapporteres til, - hvor ofte det skal rapporteres - hvordan kontrollene skal gjennomføres - når, hvor, hvor ofte og hvordan grunnvannspeilet skal undersøkes må avgjøres på grunnlag av en faglig vurdering. 5. Grunneieren skal ha ansvaret for utarbeidelse av programmet, samt oppfølging og innkalling til årlige møter/befaringer. 6. Miljøovervåkingsprogrammet skal utarbeides innen 6 måneder etter at reguleringsplanen er vedtatt og sendes til kommunen for samordning av godkjenningen. 4.2 Graving, fylling m.v. Varige terreng eller landskapsinngrep utover spesialområde grustak, skal godkjennes av kommunen. Skjæringer og fyllinger skal gis en tiltalende form og behandling K\plan\planbestemmelser\regplanbestemmelser/577MVE1.doc Side 6 av 6 Senest lagret :58

66 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 43 (47) VEDLEGG 3 ILLUSTRASJONSPLAN ISTANDSETTING FOR VANG GRUSTAK ØST MED TILHØRENDE PROFILER Ramboll

67 1 A ' 5 2' 3' +212, ' 5' A' REV ENDRING/ERSTATNING Hamar Pukk og Grus AS Vang Grustak øst Illustrasjonsplan Avslutningsplan - - Rambøll Løkkegata LILLEHAMMER TEGN. TEGN. DATO: OPPDRAGSNR. RAMBØLL FILPLASSERING U:\ \7-PROD\U-Landskap\TEG FILNAVN Lay_illustrasjonsplan.dwg MÅLESTOKK Hor.: Vert.: KONTR. KONTR. DATO ANSV. LBG EVB EVB KART- OG HØYDEREFERANSE UTM32 / NN1954 1:2000 (A1) - 03

68 A A' ' ' ' ' ' 200 Oppfylling REV ENDRING/ERSTATNING Hamar Pukk og Grus AS Vang Grustak øst Illustrasjonsplan Avslutningsplan Profiler - TEGN. KONTR. DATO TEGN. KONTR. ANSV. LBG EVB EVB DATO: OPPDRAGSNR. RAMBØLL FILPLASSERING U:\ \7-PROD\U-Landskap\TEG FILNAVN Lay_illustrasjonsplan.dwg KART- OG HØYDEREFERANSE Rambøll Løkkegata LILLEHAMMER MÅLESTOKK Hor.: Vert.: 1:2000 (A1) - 04

69 44 (47) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING VEDLEGG 4 RAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING, HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Rambøll

70 RAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING I FORBINDELSE MED REGULERINGSPLAN FOR VANG GRUSTAK ØST Kommune 0403 Hamar GNR./BNR. 33/1, 33/2 F.komm. saks nr. 12/5019 Registreringstype Tiltakshaver Hamar Pukk og Grus Tiltakstype Reguleringsplan AS Tidsrom i felt , Timer i felt 150 timer Deltakere i felt Hanne Bryn Timer for- og etterarbeid Rapport skrevet av/dato 80 timer /Hanne Bryn Irene Selsvold Ove Holseng May-Tove Smiseth Jannika Grimbe Det ble registrert 40 automatisk fredete kulturminner i form av 25 kokegroper (ID160178, ID160311, ID160287/1, ID160287/3, ID160293/1-14, ID160293/16-18, ID160293/20-23), 10 koksteinslag (ID160293/24-33), 2 kullgroper (ID160156, ID160269), jernvinneovn/esse (ID160293/19), nedgraving med bein (ID160293/15), og en kullholdig nedgraving (ID160287/2). Det ble også funnet 5 rydningsrøyser og 6 åkerflater, alle datert til nyere tid. De regnes derfor ikke som automatisk fredete kulturminner. Foto: Hanne Bryn, Hedmark Fylkeskommune.

71 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 Innledning Områdebeskrivelse Tidligere registreringer Metode Lokaliseringsfaktorer Undersøkelsen Sjakting Overflateregistrering Funn/automatisk fredete kulturminner Åkermark Overflateregistrering Funn/Nyere tids kulturminner Pollenundersøkelser ved Narmo Påviste kulturminnegrupper Kokegroper Kullgroper Kokstein Rydningsrøyser Konklusjon Vedlegg Tidligere overflateregistrerte kulturminner Tidligere gjenstandsfunn Kullprøver Fotoliste Kart Dateringer

72 1.0 INNLEDNING Tiltakshaver har søkt om å gjennomføre reguleringsplan for Vang Grustak øst. Planområdet ligger på østsiden av Narmovegen (fv. 102), på Narmo Nedre (33/1) og Narmo Øvre (33/2). Området tilsvarer ca. 296 daa og det er beregnet et grusuttak på m 2. Arealet består i dag av dyrket mark og skog. Området skal tilbakeføres til dyrket mark etter uttaket er avsluttet. Bilde 1: Kart over planområdet. Kilde: innlandsgis.no Planområdet er av en slik art at det er vurdert til å ha potensiale for funn av førreformatoriske kulturminner både under pløyelaget og i utmark. Det er derfor nødvendig å foreta en arkeologisk registrering innenfor tiltaksområdet for oppfylle undersøkelsesplikten etter lov om kulturminner, og avklare om tiltaket vil komme i konflikt med andre, ofte overpløyde automatisk fredete kulturminner. Jamfør 9 plikter den ansvarlige leder eller forvaltningsorgan ved planleggingen av større private eller offentlige tiltak etter lovens 8, første ledd, å undersøke om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner på en måte nevnt i lovens 3, første ledd. Ifølge Kulturminneloven 4 er kulturminner eldre enn år 1537 automatisk fredet. Nyere tids kulturminner er ikke omfattet av den automatiske fredningen, med unntak av samiske kulturminner eldre enn 100 år, og bygninger fra før Disse er også automatisk fredet. Derfor omfatter registreringen i hovedsak ikke nyere tids kulturminner. I tilfeller er det likevel vanlig å gi nyere tids kulturminner en enkel stedfesting samt en kortfattet dokumentasjon. Dette med tanke på lokal eller regional kulturhistorisk verdi. 3

73 2.0 OMRÅDEBESKRIVELSE Undersøkelsesområdet ligger i jordbrukslandskap på Narmo nord for Hamar. Inntil tiltaksområdet i nord ligger gården Narmo Øvre (33/2). Narmo Nedre (33/1) ligger på vestsiden av veien, tett inntil det eksisterende grustaket. Det er spredt bosetning på stedet da det eksisterende grustaket strekker seg vest og nord for planområdet. Narmovegen er sterkt trafikkert av tungtransport fra grustaket. Den sørlige delen av planområdet domineres av skog. 2.1 Tidligere registreringer Det er i tilknytning til planområdet tidligere overflateregistrert automatisk fredete kulturminner. De fleste av disse er registreringer som er blitt gjort på 90-tallet i forbindelse med utvidelse av grustaket mot vest (rapport ved Ingunn Holm ). Dette er kullfremstillingsanlegg og en rydningsrøyslokalitet som ligger inne i dagens grustak. Det er i tillegg blitt registrert flere gravminner i området av Sverre Marstrander på 1930-tallet. Han observerte at det lå en mengde hauger vest for Narmo Nedre. Dette området er det som i dag er det eksisterende grustaket. En av haugene (ID13128) ble igjen registrert av Per Oscar Nybruget i 1972, men da var mesteparten av haugen allerede fjernet. Restene av den ble fjernet ved utgraving i Gravminnene som har tilhørt Narmo og nabogården Dalseng (34/1) har inneholdt gravgods fra yngre jernalder og er i skjemaet nedenfor representert ved C-nr. For utfyllende beretning, se vedlegg 7.2. Som en del av Lars Pilø sin doktorgradsavhandling ble det i 1997 foretatt en pollenanalytisk undersøkelse av et myrområde som lå vest for veien, inne på det som i dag er grustaket. Resultatene av disse undersøkelsene vil bli presentert under punkt 5.5. Kjente løsfunn i forbindelse med planområdet: C-nr. Funntype Datering Funnsted C Gravfunn Yngre jernalder Dalseng (34/1) C Gravfunn Yngre jernalder Dalseng (34/1) C25559 a-c Gravfunn Vikingtid Dalseng (34/1) C25560 Sigd Jernalder Dalseng (34/1) C25561 Kniv Jernalder Dalseng (34/1) C29485 a-b Gravfunn Vikingtid Narmo Øvre (33/2) C37608/a-b Gravfunn Jernalder Narmo Nedre (33/1) 4

74 Registreringer i Riksantikvarens kulturminnedatabase i forbindelse med planområdet: ID. nr. Funntype Datering Vernestatus /1-5 Kullgroplokalitet Jernalder/middelalder Automatisk fredet Kullgrop Jernalder/middelalder Automatisk fredet Gravminne Jernalder Automatisk fredet 49824/1-10 Rydningsrøyslokalitet Jernalder/middelalder Automatisk fredet Kullgrop Jernalder/middelalder Automatisk fredet Kullgrop Jernalder/middelalder Automatisk fredet 49821/1-2 Kullgroplokalitet Jernalder/middelalder Automatisk fredet Kullgrop Jernalder/middelalder Automatisk fredet Kullgrop Jernalder/middelalder Automatisk fredet Kullgrop Jernalder/middelalder Automatisk fredet Kullgrop Jernalder/middelalder Automatisk fredet 58781/1-2 Kullgroplokalitet Jernalder/middelalder Automatisk fredet 3.0 METODE Registreringen ble utført ved maskinell og manuell sjakting, samt overflateregistrering og prøvestikking. Maskinell sjakting innebærer at matjordslaget fjernes slik at undergrunnen avdekkes. Strukturer det letes etter består oftest av kullkonsentrasjoner, feit jord, og funn av arkeologiske gjenstander. De vanligste funngruppene ved denne metoden er boplasspor fra jernalder og bronsealder, som f.eks. kokegroper, stolpehull, ildsteder, og overpløyde graver. Vanligvis blir matjordlaget fjernet i 3,5-4 meter brede sjakter. Ved funn av usikre strukturer, utvides sjakta på det aktuelle stedet for å påvise funn som kan bekrefte eller avkrefte det aktuelle funnet i plan. Usikre strukturer snittes. Manuell sjakting utføres i den hensikt å avklare funksjonen til et kulturminne, da spesielt rydningsrøyser og graver, og for å få ut daterbart materiale. Overflateregistrering benyttes for å påvise kulturminner som er synlige på overflaten. Metoden foregår ved søk gjennom terrenget for visuelt å påvise strukturer som f.eks. gravminner, rydningsrøyser, kullgroper, fangstgroper, med mer. Jordbor benyttes for å påvise kull eller steinstrukturer i grunnen. Som en del av overflateregistreringen kan det også inngå prøvestikking. Disse graves med en størrelse på ca. 40 x 40 cm, ned til undergrunn. 5

75 Eventuelle påviste kulturminner blir målt inn ved bruk av GPS og beskrevet på registreringsskjema. Ved funn av strukturer under sjakting, tas det ofte ut en kullprøve for datering ved hjelp av radiokarbondatering ( 14 C-datering). 14 C-datering benyttes for å skaffe en sikker datering. Metoden bygger på det radioaktive 14 C karbonet som finnes i levende organisk materiale. Så lenge dyr og planter lever opprettholdes et stabilt nivå av 14 C, men når disse dør avtar mengden med en halveringstid på omkring 5700 år. Ved å måle restinnholdet av 14 C er det derfor mulig å beregne alderen på bein, kull, trevirke og andre rester av dødt organisk materiale. I forbindelse med undersøkelsene ved Vang Grustak Øst ble det datert 6 prøver med kull. For en oversikt over prøver som er tatt ut, se vedlegg punkt LOKALISERINGSFAKTORER Vurderingen av et område for funn av kulturminner, bygger på den tilgjengelige informasjonen om landskapet, naturforholdene og kulturhistorien på stedet. Denne informasjonen settes i sammenheng med kunnskap om hvor det forventes å finne et gitt kulturminne eller kulturminnekategori. Gjennom analyser av arkeologiske funn, er det etablert en kunnskap om hvilke faktorer ved landskap, natur, og kulturspor som mest sannsynlig må være tilstede for at bestemte kulturminner skal kunne finnes innenfor et område, også kalt lokaliseringsfaktorer. Ut i fra kulturminnedatabasen Askeladden er det registrert 12 førreformatoriske kulturminner i forbindelse med planområdet, da hovedsakelig på gbnr. 33/1 (se tabell punkt 2.0). Formålet med registreringen var derfor å kartlegge om ytterligere kulturminner ble berørt av tiltaket. Dette dreide seg da om overpløyde kulturminner i åkermark som ikke er synlige på overflaten. 5.0 UNDERSØKELSEN 5.1 Sjakting Undersøkelsen ble gjennomført hovedsakelig ved maskinell sjakting. Det ble i alt åpent 35 sjakter som er lagt med ca. 20 meters mellomrom. Disse er nummerert i stigende rekkefølge. En samlet vurdering av topografien og potensialet for funn av kulturminner lå til grunn for undersøkelsen. Eventuelle bosetninger fra jernalder er som oftest plassert på flater og høyder i terrenget. Med bakgrunn i dette ble slike områder prioritert, og alle våte søkk unngått. Arbeidet foregikk innenfor to gnr/bnr; 33/1 og 33/2. De fire første sjaktene ble lagt på Narmo Øvre (33/2), mens de resterende sjaktene på Narmo Nedre (33/1). Majoriteten av sjaktene er lagt i en SØ-NV retning grunnet topografien på området. 6

76 Det var skiftende grunn innenfor planområdet. Den vestlige halvdelen området var steinete, mens den østlige halvdelen var preget av silt. På 33/2 var det kun silt. Steinforekomstene startet etter den gamle traktorveien som deler eiendommene. I SØ var det igjen mye stein, men ikke slik som i vest. I SØ er det blitt kjørt med grubb da denne delen av jordet ble ryddet for ikke så altfor lenge siden. På det lille jordet helt sør i området er det en fortsettelse av grunnen i nord; stein og grus i den vestlige halvdelen, mens det er siltgrunn inn mot skogen. 5.2 Overflateregistrering Det ble også foretatt en overflateregistrering innenfor planområdet. Undersøkelsen gikk ut på at det aktuelle området ble gjennomsøkt systematisk visuelt. Dette var gjeldene på områdene hvor det er forekomster av skog. Området er svært kupert og bærer preg av å være et gammelt massetak. De potensielle områdene for funn av kulturminner var derfor i nord, vest, og sørvest. I tillegg til den visuelle registreringen var det nødvendig med ytterligere undersøkelser som ble utført ved manuell sjakting og prøvestikking. Dette var gjeldene for en rydningsrøyslokalitet helt sør i tiltaksområdet, og ved dyrkningsspor som ble lokalisert i den nordlige delen av skogsområdet (se vedlegg). 5.3 Funn/automatisk fredete kulturminner Åkermark Under sjaktingen ble det gjort funn av til sammen 39 automatisk fredete kulturminner i form av 25 kokegroper (ID160178, ID160311, ID160287/1, ID160287/3, /1-14, ID160293/16-18, ID160293/20-23), 10 koksteinslag (ID160293/24-33), jernvinneovn/esse (ID160293/19), nedgraving med bein (ID160293/15), en kullholdig nedgraving (ID160287/2), og en overpløyd kullgrop (ID160269). Funnene er hovedsakelig lokalisert mellom den gamle traktorveien som skiller eiendommene, og skogholtet i sør. ID160178: Kokegrop, sjakt 6. Tydelig i grunnen. Mye skjørbrent stein, tydelig kull. Tilnærmet rund, ca. 90 cm i diameter. Ligger i kant av sjakt mot S. Kullprøve tatt ut (KP1)(se figur 1). Figur 1: Figuren viser en datering av kokegropa til folkevandringstid/merovingertid. Ca e.kr.(se vedlegg 7.6). ID160311: Kokegrop, sjakt 19 del 3. Oval i formen, 70 x 50 cm. Liggende ut mot nordlige kant av sjakt 19, del 3. Mye kull i overflaten, skjørbrent stein i kantene. ID160269: Kullgrop, sjakt 34. Overpløyd kullgrop. Meget tydelig i grunnen. Firkantet form, ca. 3,20 m i diameter. Rødbrent i kantene. Ligger på en liten kul/forhøyning i sør av tiltaksområdet. Kullprøve tatt ut (KP11). 7

77 Figur 2: Figuren viser en datering av den overpløyde kullgropa til middelalder. Ca e.kr.(se vedlegg 7.6). Lokalitet 1: ID Kokegroplokalitet: I sjakt 9 og 10 ble det registrert 3 kulturminner. Da disse ligger tett sammen, ble de tolket som én lokalitet. ID160287/1: Rund/oval nedgraving, sjakt 9. Tydelig i grunnen. Har en klar bred kullrand i den nordlige delen, meget brent sand mot sør. Totalt ca. 3 m i diameter. Kull her også. Undergrunn i midten av strukturen. Det stod en stor steinblokk i midt/noe mot SØ av strukturen, som ble dratt opp av gravemaskinen. Blokken var skjørbrent. Ligger ca. 25 m V for (2). Kullprøve tatt ut (KP3). (1) er blitt målt inn som én struktur, men det er mulig dette har vært to kokegroper; en stor mot N og en mindre i S. I etterkant av innmålingen ble det gravd en sjakt i strukturen for å avklare dens type. Sjakten ble lagt fra utkant av strukturen i SSV og inn til midt mot NNØ, og var ca. 30 cm dypt. I snittet som ble gjort kom det frem at det rødbrente feltet mest sannsynlig er rester etter rotbrann etter at jorden i området ble slått sammen, og trærne som skilte eiendommene ble brent ned. 8

78 Bilde 2: ID160287/1. Øverst: Struktur etter fremrensing. Nede til venstre: skjørbrent steinblokk. Nede til høyre: Sjakt i gravd inn til midt av strukturen. Foto: Hanne Bryn, Hedmark Fylkeskommune. ID160287/2: kullholdig nedgraving, sjakt 9. Meget stor kullholdig struktur med skjørbrent stein. Kullet ser ut til å være i konsentrasjoner, mulig flere mindre strukturer som ligger sammen. Den skjørbrente steinen er større enn det som finnes i koksteinslagene lengre sør i området. Løse masser der hvor det ligger mye stein. Det ble funnet små biter av ubrent bein SØ i strukturen. Ca. 6 m lang, 3 m bred. Ligger ca. 25 m Ø for (1). Kullprøve tatt ut (KP2). ID160287/3: rund/oval nedgraving, sjakt 10. Lignende (1), men mindre. Felt med rødbrent sand i den sørlige delen. Tydelig kull i ringen rundt mot SØ og NV. Strukturen består av en ring, men med gul sand i midten. Det er tydelig plogspor igjennom. Det er mye mulig at denne, på lik linje med (1) er en kokegrop mot N og rotbrann eller lignende mot S. Strukturen er likevel målt inn som én stor struktur. Ca. 2 x 3 m. Ligger ca. 25 m SV for (1). Kullprøve tatt ut (KP4). Lokalitet 2: ID Bosetning-aktivitetsområde: Fra sjakt 12 til og med sjakt 17 ble det registrert til sammen 33 kulturminner. Disse ligger innenfor et konsentrert område og er derfor blitt tolket som én lokalitet. Den tidligere registrerte gravhaugen på Narmo Nedre (ID13128) skal ha ligget rett over veien for lokaliteten. 9

79 ID160293/1: Kokegrop, sjakt 12. Ligger halvveis i kanten av sjakt, mot S. Mye kull i overflaten. Blanding av tydelig skjørbrent stein, og runde steiner. Ca. 60 cm i diameter. Ligger ca. 30 cm V for (2). ID160293/2: Kokegrop, sjakt 12. Rund i formen, liggende mot kanten av sjakt 12 mot S. Ca. 30 cm Ø for (1). Kull synlig i overflaten, all synlig stein er skjørbrent. Noe dypere på midten enn ut mot kantene. Ca. 1 m i diameter. ID160293/3: Kokegrop, sjakt 12. Delvis oval i formen, er blitt dratt ut i sidene. Mye kull synlig i overflaten. All stein er skjørbrent. Ca. 65 x 75 cm. Ligger ca. 2 m N for (2). Kullprøve tatt ut (KP5). ID160293/4: Kokegrop, sjakt 12. Liten kokegrop, liggende i kant av sjakt 12 mot S. Synlig kull overflaten, mye større steiner, enkelte klart skjørbrent. Ca. 70 cm i diameter. Ligger ca. 1,3 m Ø for (2). ID160293/5: Kokegrop, sjakt 12. Lett oval i formen, ca. 80 x 90 cm. Tydelig kull, mye skjørbrent stein. Ligger kun cm N for (6). Grunnet fargen i grunnen og konsentrasjonene av stein er disse tolket som to separate strukturer. ID160293/6: Kokegrop, sjakt 12. Noe uklar i formen, tilnærmet oval/lett buet. Ca. 2,20 m på det lengste, 1 m bred. Synlig kull i overflaten, store mengder skjørbrent stein. Ligger rett ved (5). 10

80 Bilde 3: Eksempler på kokegroper. Fra venstre mot høyre: ID160293/10, ID160293/16, ID160293/9. Foto: Hanne Bryn, Hedmark Fylkeskommune. ID160293/7: Kokegrop, sjakt 12. Liten, rund kokegrop. Ca. 60 cm i diameter. Mye kull og skjørbrent stein. Ca. 1 m Ø for (6). ID160293/8: Kokegrop, sjakt 12. Ligger i kanten av sjakt mot N. Oval i formen, 1,10 m på det bredeste. Mye kull, noe skjørbrent stein. Ligger ca. 1 m NØ for (7), og ca. 30 cm N for (9). ID160293/9: Kokegrop, sjakt 12. Rund kokegrop, ca. 1 m i diameter. Synlig kull i kantene. Matjordslokk på topp ikke renset ned. Mye skjørbrent stein. Ca. 30 cm S for (8). ID160293/10: Kokegrop, sjakt 12. Stor, rund kokegrop. Ca. 1,60 m i diameter. Mye kull og skjørbrent stein. Liggende i sandgrunn. Ca. 2 m V for (11). Kullprøve tatt ut (KP6). ID160293/11: Kokegrop, sjakt 12. Lett oval kokegrop, ca. 110 x 160 cm. Meget mørk sandjord, ikke spesielt mye synlig kull. Tydelig avgrenset i grunnen. Mye skjørbrent stein. Ca. 2 m Ø for (10). ID160293/12: Kokegrop, sjakt 12. Rund form. Liggende i kant av sjakt mot N. Mye kull i overflaten, en del skjørbrent stein. Ca. 80 cm i diameter. Ca. 4 m V for (13). ID160293/13: Kokegrop, sjakt 12. Avlang i formen, 180 x 80 cm. Lite synlig kull i overflaten, mye skjørbrent stein. Tydelig avgrenset i grunnen. ID160293/14: Kokegrop, sjakt 12. Stor kokegrop, lett oval i formen; 150 x 130 cm. Noe kull i overflaten, mye skjørbrent stein. Ligger ca. 8 m Ø for (13). ID160293/15: Kullholdig nedgraving med bein, sjakt 13. Stor, men uklar nedgraving. Sees flekkvis i overflaten, hvorav den tydeligste konsentrasjonen er avlang/svakt buet. Ingen tydelig utkant/avgrensing av nedgravingen. Enkelte steiner i overflaten, hvorav noen er klart skjørbrent. Funn av bein midt i strukturen, noe som førte til utvidelse av sjakt mot S. I tillegg ble det funnet en hestetann i massene som gravemaskinen hadde fjernet. Det nedgravde beinet antas derfor å stamme fra en hest. Strukturen inneholdt mye kull, kullprøve tatt ut (KP7) (se figur 3). Massene er kompakte, lik grunnen for øvrig. Beinet ble tatt opp fra strukturen og er ca. 30 cm langt. Beinfragmenter ble liggende igjen i bunnen der hvor beinet 11

81 hadde ligget, da den nederste delen av beinet var noe bløt. Kull-laget ble tydeligere dypere ned i strukturen. Hullet hvor beinet lå ble gravd igjen etter beinmaterialet var fjernet. Det kan ikke utelukkes at det ligger ytterligere beinmateriale i strukturen. Bilde 4: Venstre: ID160293/15 ved uvtvidelse av sjakt og avdekking av struktur. Høyre: Bein etter fremrensing. Foto: Hanne Bryn, Hedmark Fylkeskommune. Figur 3: Figuren viser en datering av den kullholdige nedgravningen til middelalder. Ca e.kr.(se vedlegg 7.6). ID160293/16: Kokegrop, sjakt 13. Tydelig kokegrop liggende i sandmasser. Kull synlig i overflaten, mye skjørbrent stein. Rund i formen, ca. 70 cm i diameter. Kullprøve tatt ut (KP9). ID160293/17: Kokegrop, sjakt 13. Rund kokegrop, tydelig i overflaten med kull og skjørbrent stein. Ca. 80 cm i diameter. Noe dratt ut av plog. ID160293/18: Kokegrop, sjakt 13. Liten kullholdig struktur liggende i den meget steinete vestlige delen av sjakt 13. Ca. 40 cm i diameter. Tydelig kull og noe skjørbrent stein. ID160293/19: Jernvinneovn/esse, sjakt 14. Meget tydelig i grunnen. Tydelig kull og noe skjørbrent stein. Mye slagg. En del noe større, kantete slaggklumper tydelig i overflaten. Ved nærmere ettersyn er det også mindre, ovale, og mer kompakte slaggklumper i strukturen. Dette peker mot et sted for bearbeidelse av jern, mulig bunnen av en jernvinneovn eller esse. Slagget var porøst og kantet med avtrykk etter treverk. Dette kan peke mot eldre jernalder, da dette ikke er tappeslagg med glatt utside slik som en finner i yngre jernalder. Under vask av kullprøven dukket det også opp små dråpeformede slaggbiter. Strukturen ligger i den steinete vestlige delen av sjakt 14. I grustaket på andre siden av veien har det ligget en myr som kan ha inneholdt jernmalm. I dette området er det også funnet kullgroper som ofte har sammenheng med jernproduksjon. Strukturen er rund i formen, ca. 100 cm i diameter. Kullprøve tatt ut (KP8)(se figur 4). 12

82 Figur 4: Figuren viser en datering av jernvinneovnen/essen til middelalder. Ca e.kr. (Se vedlegg 7.6). Bilde 5: Venstre: ID160293/19 jernvinneovn/esse. Høyre: Slagg fra ID160293/19. Foto: Hanne Bryn, Hedmark Fylkeskommune. ID160293/20: Kokegrop, sjakt 14. Liggende ca. 50 cm NØ for (19). Rund i formen, tydelig kull i overflaten. Noe skjørbrent stein. Ca. 50 cm i diameter. ID160293/21: Kokegrop, sjakt 14. Stor, rund kokegrop. Mye kull og skjørbrent stein i overflaten. Ca. 1 m i diameter. ID160293/22: Kokegrop, sjakt 15. Mellomstor nedgraving med kullblandet jord. Et knippe med stien ligger i NØ-delen av strukturen, ut mot den ene kanten. Disse ser ut til å være skjørbrent. Oval i formen, ca. 100 x 70 cm. ID160293/23: Kokegrop, sjakt 16. Stor kokegrop. Rund i formen, ca. 180 cm i diameter. Liggende i sandgrunn. Tydelig i overflaten, mye synlig kull og skjørbrent stein. Kullprøve tatt ut (KP10). ID160293/24: Koksteinslag 1, sjakt 13. Liggende i den vestlige delen av sjakt 13. Strukturene (16) og (17) på hver side av laget. Ca. 3 m langt. Ligger inn i kanten av sjakten mot S. Noe mørkere jord enn ellers, skjørbrent stein gjennomgående i hele laget. ID160293/25: Koksteinslag 2, sjakt 13. Ligger ca. 7 m SØ for (24), og er 4,5 m langt. Ellers likt som (24). 13

83 ID160293/26: Koksteinslag 1, sjakt 14. Begynner ca. 4 m SØ for (19), og er 7 m langt. Brer seg utover hele sjaktens bredde. Mørkere jord enn ellers og kubeformede skjørbrente steiner. ID160293/27: Koksteinslag 2, sjakt 14. Begynner ca. 38 m SØ for (26). 19 m langt. Fyller hele sjaktens bredde. (21) ligger 5 m SØ for koksteinslaget. ID160293/28: Koksteinslag 3, sjakt 14. Begynner 38 m SØ for (27), og er 3 meter langt. Fyller hele sjaktens bredde. ID160293/29: Koksteinslag 1, sjakt 15. Starter 7 m fra vestenden av sjakt 15, og strekker seg 12 m. Det fyller hele sjaktens bredde. Innholdet det samme som de andre koksteinslagene. Kullholdig jord, men ikke mulig å få tatt ut prøve. ID160293/30: Koksteinslag 2, sjakt 15. Starter 6 m SØ for (29). 13 m langt, fyller hele sjaktens bredde. (22) ligger 31 m SØ for koksteinslaget. ID160293/31: Koksteinslag 3, sjakt 15. Ligger 47 m SØ for (30). Måler 35 m i lengden, og fyller hele sjaktens bredde. ID160293/32: Koksteinslag 1, sjakt 16. Starter 4 m fra vestenden av sjakt 16, og er 12 m langt. Fyller hele sjakten. (23) ligger 40 m SØ for koksteinslaget. ID160293/33: Koksteinslag med slagg, sjakt 17 del 1. Ligger i østenden av del 1 av sjakt 19, og er 17 m langt. Det fyller hele sjaktens bredde. Det ligger slaggklumper spredt i laget. Disse er av samme kubeformen som den skjørbrente steinen. Bilde 6: Venstre: koksteinslag sjakt 15, ID160293/31. Høyre: Detalj slagg i koksteinslag sjakt 17, ID160293/33. Foto: Hanne Bryn, Hedmark Fylkeskommune Overflateregistrering Under overflateregistreringen ble det gjort funn av 1 automatisk fredet kulturminne i form en kullgrop (ID160156). Kulturminnet er funnet i den sørvestlige delen av området (se kart). 14

84 ID160156: Kullgrop, tydelig i terrenget. Stor og fin voll mot V og S. Rast inn/forstyrret i Ø og N. Ca. 1 m dyp. Tykt kull-lag, mer enn 40 cm ved undersøkelse med jordbor. Kull synlig i overflate og voll. Ca. 6 m i diameter utvendig, ca. 4 m innvendig. Ligger ca m fra åkerkant. 5.4 Funn/Nyere tids kulturminner Åkerflate 1-6: I den nordlige delen av skogsområdet ble det lokalisert dyrkingsspor. Området stikker ut som en odde i åkeren, og det ble registrert til sammen 6 åkerflater innenfor dette området. Disse ble lokalisert ved tilstedeværelsen av åkerreiner og rydningsrøyser. For å kunne datere disse dyrkingssporene ble det gravd sjakter i to av åkerreinene. Sjakt 1 ble lagt i åkerrein mellom åkerflate 1 og 2. Den målte 40 cm i bredden og var 2,5 m lang, og ligger i NØ-SV retning. Åkerflate 1 ligger i SV, åkerflate 2 i NØ. Steinmassene bestod av noe skjørbrent stein sammen med ubrent rydningsstien. Undergrunnen var lys brun grusholdig silt. I SV var jordlaget noe dypere enn ellers i sjakten, ca. 40 cm dypt. Da det så ut som at det var et mulig dyrkingslag i profilen, ble det ble tatt ut to prøver fra profilen SV i sjakten, en i overgang torv/dyrkingslag (KP12), og en i overgangen dyrkingslag/undergrunn (KP13). Sjakt 2 ble lagt i åkerrein på åkerflate 5, lokalisert NØ-SV. Sjakten var 40 cm bred, 2 m lang, og ca. 25 cm dyp. Kun rydningsstein blant steinmassene. Homogen humusjord i hele sjakten. Lys brun undergrunn. Det ble tatt ut prøve i NØ-enden av sjakten (KP14). I tillegg ble det gravd 4 prøvestikk (PS) på de ulike åkerflatene. Disse ligger på åkerflate 1,2, og 4. Det ble tatt ut prøver fra PS1 (KP15)(se figur 5), PS3 (KP16), og PS4 (KP17). PS2 inneholdt ingen indikasjoner på mulig dyrkingslag, da jorden var homogen gjennom hele prøvestikket. Figur 5: Figuren viser en datering av ps1, som nevnt over, av de eldre åkerflatene til nyere tid. Kulturminnet er derfor ikke automatisk fredet. Ca (se vedlegg 7.6). Rydningsrøyser: Fem rydningsrøyser ligger sammen i liten røyslokalitet sør i planområdet. Røysene måler mellom 3-7 m i diameter og er ca. 0,5 m høye. Røys 5 er den nordligste og ligger ca. 6 m fra veien som går inn i planområdet i sør. Røys 1 ligger 12 m SØ for røys 5, og 25 m fra veien. De tre andre røysene ligger etter hverandre rett S for røys 1. Det ble gravd en sjakt inn i røys 1 for å lokalisere eventuelt dyrkingslag og ta ut kullprøve. Sjakten var 35 cm bred og 1 m lang liggende i N-S retning, fra røysens sørlige kant og inn mot midten. Sjakten er 40 cm dyp i S og 70 cm dyp i N. Det ble funnet både skjørbrent og ubrent stein i sjakten. 15

85 Humusjord i røysen, og undergrunnen var lysbrun grusholdig silt. Kullprøve ble tatt i bunn av strukturen i profilen mot N (KP20) (se figur 6). I tillegg ble det gravd et prøvestikk (PS5) ca. 7 m N for rydningsrøys 5 for å ta ut ytterligere en prøve av dyrkingslaget (KP19). Figur 6: Figuren viser en datering av rydningsrøysene til nyere tid. Kulturminnet er derfor ikke automatisk fredet. Ca (se vedlegg 7.6). 5.5 Pollenundersøkelser ved Narmo I forbindelse med arbeidet til Lars Pilø sin doktorgradsavhandling, Bosted-urgård-enkeltgård: En analyse av premissene i den norske bosetningshistoriske forskningstradisjon på bakgrunn av bebyggelsesarkeologisk feltarbeid på Hedemarken (2002), ble det foretatt pollenanalyser av et myrområde på Narmo. Hensikten med dette var ved hjelp av naturvitenskaplige metoder å belyse bosetnings- og jordbrukshistorien i området. Samtidig ville en få oversikt over vegetasjonsutviklingen kanskje helt fra istidens slutt og frem til i dag. De pollenanalytiske prøvene ble tatt ut I forbindelse med 14 C-datering av disse prøvene oppgis dateringene i BP som er en forkortelse for before present, eller før nåtid. Før nåtid samsvarer med før Den aktuelle myren lå i en dødisgrop inne på det som i dag er det eksisterende grustaket vest for veien. I nordenden var det åpent vann, og ca. 100 m vest for myren er det registrert rydningsrøyser antagelig fra middelalder eller vikingtid m unna er det kullgroper. Det ble samlet prøver ned til 8,60 m (Høeg 2002: 510). Sone Antall prøver Dybde Datering Na 1 9 8,60-7,75 m BP Na ,75-5,95 m BP Na ,95-4,25 m BP Na ,25-2,75 m BP Na ,75-1,35 m BP Na ,35-0,00 m 1600 BP-1997 AD Figur 7: Prøver Narmo og dateringer (Høeg 2002: 520). Pollenprøvene ble tatt ut i 6 soner, med et varierende antall prøver innenfor hver sone. Øverste grensen av Na 1 er satt ved en tilbakegang av bjørk. De nederste prøvene inneholdt 16

86 pollen som viste til at det på den tiden var et vann på stedet. Det var noe kullstøv i prøvene, spesielt ved 8,40 og 8,30 m. Det tyder på at det har vært mennesker i nærheten gjennom sonen, men at de kanskje ikke har bodd akkurat rundt vannet. Den øverste grensen til Na 2 er satt ved innvandringen av lind. Det ble funnet kullstøv i prøvene som viser til at det har bodd mennesker i nærheten, da antagelig helt i vannkanten. Grensen for Na 3 er satt ved oppgangen for bjørk og tilbakegangen for furu. Ved 4,90 m begynner en forandring. Polleninnhold/cm 3 prøve avtar noe, og tilbakegangen av furu er ganske markert. Det er blitt ryddet furuskog, da antagelig ved hjelp av brann. På disse områdene er det dyrket korn. Hvis tidsangivelsen er riktig, begynner tilbakegangen av furu ved 4900 BP, og første spor etter korndyrking er 4600 BP. Denne dyrkingsfasen fortsetter i neste sone. Ved øverste grense for Na 4 skjer det store forandringer. Det viktigste er at tjernet gror noe igjen. Skogen rundt har i denne sonen vært svært tett. Det er lite kullstøv i prøvene, men de antyder at det har bodd mennesker i nærheten. Dette vises opp til 3,70 m, men de har ikke bodd ved vannkanten. Det er kornpollen i flere prøver opp til 3,70 m. Etter dette er det ikke jordbruksindikerende pollen videre opp i denne sonen. Det kan virke som om området ble mer eller mindre forlatt ca BP. Ved Na 5 er øvre grense satt ved oppblomstringen av gran. Det er pollen av bygg og hvete ved 2,20 m, ellers lite pollen fra jordbruksindikatorer. Mellom BP er det kun sporadiske forsøk på jordbruk. Ved Na 6 er det mye igjen mye kullstøv i prøvene. Det er også kornpollen i de fleste prøvene. Det har vært husdyrhold, og det har vært dyrket bygg, hvete, havre og rug. Nivåene 0,60-0,30 m, ca BP, skiller seg ut. Ved 0,50 og 0,40 m er det ikke kornpollen i prøvene i det hele tatt. Ved 0,60 og 0,30 m er det bare litt kornpollen. Det er også et minimum for kullstøv og et maksimum for skogtetthet. Det er liten tvil om at vi her står ovenfor en ødegårdsfase, antagelig forårsaket av svartedauden. Skogen ryddes imidlertid igjen og jordbruket tar seg opp, særlig fra slutten av 1600-tallet (300 BP) (Høeg 2002: ). Bilde 8: Aktuell myr markert. Kilde: innlandsgis.no 17

87 Undersøkelsen tyder på at det har bodd mennesker i området rundt Narmo en periode rundt BP og fra BP. I dette tidsrommet har menneskene bodd rundt tjernet eller i umiddelbar nærhet. Det skjer en endring rundt 4900 BP. Kanskje begynner jordbruket i området allerede på dette tidspunktet selv om det ikke er sikre spor før 4600 BP. Det har vært dyrket korn i området fra dette tidspunkt og frem til 3800 BP. Det er spor etter tråkk og beite 3450 og 2100 BP, korndyrking 2450 BP og mulig bosetning 2700 BP og fra 1900 BP. Fra 1600 BP, særlig fra 1300 BP, har det vært til dels kraftig korndyrking frem til i dag, men med et opphold etter svartedauden. Alle kornslagene har vært dyrket, men mest bygg. Muligens har det vært dyrket noe hamp ved Narmo i tiden før svartedauden (Høeg 2002: 541). 5.6 Påviste kulturminnegrupper Innenfor undersøkelsesområdet ble det funnet kokegroper, spor etter jernfremstilling, koksteinslag, og dyrkingsspor Kokegroper Generelt viser dateringer av kokegroper et mønster hvor kokegropene særlig forekommer hyppig i romertid og folkevandringstid (0-600 e.kr.). Kokegroper er et av de oftest forekommende funnene ved maskinell sjakting i Hedmark. Til tross for det høye antallet funn av kokegroper, er det likevel viktig å gjennomføre arkeologiske undersøker da vi vet forholdsvis lite om dem. Vi vet at gropene mest sannsynlig er blitt brukt til tilberedelse av mat, men utover dette er det mange ubesvarte spørsmål. I de fleste kokegropene finner en ikke annet en skjørbrent stein og kull, men av og til finner en brent bein, keramikk og annet. I noen sjeldne tilfeller skjuler kokegropene funn som er mer oppsiktsvekkende en vanlig. Et eksempel på dette er en kokegrop som ble undersøkt i Rygge i Østfold i 2004 hvor kokegropen inneholdt en urnegrav med brente menneskebein (pers. medl. Inger Eggen) Kullgroper I utmarksområder er kullgroper et av de vanligste automatisk fredete kulturminnene som blir funnet. Kullgropene ble benyttet til fremstilling av kull i forbindelse med produksjon av jern. Den eldste jernfremstillingsfasen i Norge er datert til de første århundrene etter Kristi fødsel. I denne tidligste fasen av jernfremstillingen ble jernvinna drevet av ved, i den neste fasen derimot ble jernvinnene drevet med kull. De fleste kullgropene er knyttet til denne andre fasen av jernfremstilling som ut fra 14 C-dateringer knytter aktiviteten til vikingtid og middelalder ca e.kr., med hovedvekten på og 1200-tallet Kokstein Kokstein betegner konsentrasjoner med ildpåvirket stein. Det er vanlig å finne kokstein på boplasser fra steinalder ( f.kr.) og frem til middelalder ( e.kr.). Funn av kokstein på eller i nærheten til gårdstun er vanlig på Hedmarken. Steinen har blitt brukt til koke-/stekeformål, ved at de ble varmet opp på et ildsted. Det er kun gjort begrensede undersøkelser i forbindelse med koksteinslagene, og det er derfor fortsatt mange ubesvarte 18

88 spørsmål omkring disse. Registrering og datering av flere koksteinslag samt eventuelt videre undersøkelser er derfor viktige brikker i forhold til økt kunnskap om gårdsbosetning i jernalder og middelalder på Hedmarken. Figur 8: Kokegrop på Illustrasjon: Terje Stafseth. 19

89 5.6.4 Rydningsrøyser Førreformatoriske rydningsrøysfelt dateres vanligvis til jernalder og middelalder. Åkerbruket har trolig vært det som kalles ekstensivt jordbruk. Ekstensivt jordbruk omfatter gjerne mange små åkerflater over et område på flere kvadratkilometer og består av et stort antall rydningsrøyser spredt utover dyrkingsflatene. Spor etter ekstensivt åkerbruk er kjent fra større deler av Østlandet. Trolig ble jorda bearbeidet med ard, mens slåtten foregikk med sigd eller ljå. Driften besto i vekselbruk, det vil si at området etter rydding ble dyrket i to-tre år, etterfulgt av en hvileperiode på år. I hvileperioden vokste området til med kratt og busker. Selv med et forholdsvis stort dyrkingsareal var vekselbruket en svært arealkrevende driftsform. Rydningsrøyser ligger sjelden alene, men opptrer som regel sammen med flere andre røyser samt fossile dyrkingsspor. Ofte finnes rydningsrøysene i gammel slåtteeng, men der de har ligget tett er de ofte mange steder blitt fjernet i forbindelse med overgangen til bruk av slåmaskin på slutten av 1800-tallet. Bilde 9: Skjematisk tegning av en gammel åker som bærer preg av at jord etter hvert har flyttet seg nedover skråningen og dannet åkerreiner (Harby, Hoel, Johansen, Bjerke, & Ellingsen, 2000). 6.0 KONKLUSJON Det ble registeret 45 automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet i form av 25 kokegroper (ID160178, ID160311, ID160287/1, ID160287/3, /1-14, ID160293/16-18, ID160293/20-23), 10 koksteinslag (ID160293/24-33), 2 kullgroper (ID160156, ID160269), jernvinneovn/esse (ID160293/19), nedgraving med bein (ID160293/15), og en kullholdig nedgraving (ID160287/2). I tillegg ble det også registrert 6 åkerflater med tilhørende rydningsrøyser, samt en mindre rydningsrøyslokalitet. Åkerflatene og rydningsrøysene er datert til etterreformatorisk tid. 20

90 Sammen med tidligere registrerte kulturminner (punkt 2.1), resultatene av de nye arkeologiske undersøkelsene (punkt 5.3), og pollenanalysene (punkt 5.5), peker dette mot at det har vært en jordbruksaktivitet på Narmo i 4600 år. Aktiviteten strekker seg fra sen yngre steinalder og frem til i dag. Menneskers tilstedeværelse i området har en kontinuitet fra 8000 BP, eller 6000 f.kr., og frem til i dag. Hedmark Fylkeskommune Hamar, Hanne Bryn 21

91 Litteratur Harby, S., R. Johansen, K., Bjerke, A., & Ellingsen, J., 2000: De eldste sporene i jordbrukslandskapet (2. utg.). Oslo: Norges bondelag. Høeg, H.I. 2002: Pollenanalytiske undersøkelser i Hamar, Hedmark. I: Pilø, L. 2002: Bostedurgård-enkeltgård: En analyse av premissene i den norske bosetningshistoriske forskningstradisjon på bakgrunn av bebyggelsesarkeologisk feltarbeid på Hedemarken. Oslo arkeologiske serie (bind-/heftenr. 3). Oslo: Institutt for arkeologi, kunsthistorie og konservering, Universitetet i Oslo, s Gjenpart Hamar Pukk og Grus AS Hamar kommune Hedmark fylkeskommune, top. ark. Regionkonservator Kulturhistorisk Museum, Fornminneseksjonen, top.ark. 22

92 7.0 VEDLEGG 7.1 Tidligere overflateregistrerte kulturminner 7.2 Tidligere gjenstandsfunn 7.3 Kullprøver 7.4 Fotoliste 7.5 Kart Oversikt planområdet etter endt undersøkelse Oversiktskart sjakter på gnr./bnr. 33/ Oversikt sjakter med ID Oversiktskart lokalitet 1: ID Oversiktskart lokalitet 2: ID Detaljkart lokalitet 2: ID sjakt Detaljkart lokalitet 2: ID sjakt 13, 14, og 15 vest Detaljkart lokalitet 2: ID sjakt 13, 14, og 15 øst Detaljkart lokalitet 2: ID sjakt 16 og 17 sør Oversiktskart sjakter vest med ID Oversiktskart dyrkningsspor Oversiktskart sjakter mot sørøst Oversiktskart sjakter mot vest Oversiktskart sjakter sør i planområdet med ID & ID Dateringer 23

93 7.1 Tidligere overflateregistrerte kulturminner ID-nr. Askeladden ID105134/1-4 ID69321 ID13128 ID49824/1-10 ID40201 ID49821/1-2 Beskrivelse Kullfremstillingsanlegg Narmo Østre (33/2) øst for planområdet. Det ble registrert fire kullgroper (1-4). I tillegg ble det funnet dyrkningsspor fra nyere tid (X1) i SV-hjørnet av området. Dette er ikke automatisk fredet. Kullgropene ligger spredt, og er forholdsvis små og grunne. Ved stikking med jordbor ble det påvist kull i alle gropene. 1: Ligger i S til SSØ-hellende skråning. Gropen har tydelig voll. Gropens ytre diameter er 6 m og indre diameter 4 m. Bunnplanet er avrundet, uten tydelig form. 2: Ligger i S-kanten av en liten kolle og har voller i V og S. Formen er rektangulær. Gropen er 3 m lang og 1,5 m bred med skarpe kanter inn mot bunnplanet. Gropen er ellers grunn. 3: Ligger på en lav kolle i ellers flatt og våtlendt terreng. Gropen er vid og grunn med tydelige voller, mest markert i N og Ø. Ytre diameter er ca. 7 m, indre diameter er ca. 3 m. Dybde ca. 0,5 m. 4: Ligger i svakt S til SSØ-hellende terreng, i nedkant av en flate. Gropen er vid og svært grunn, ca. 0,2-0,3 m, og med svakt markerte voller. Formen er kvadratisk. Ytre diameter er ca. 7 m, og indre diameter ca. 4 m. Kullgrop Narmo (33/3, 206/2) øst for planområdet. Ytre diameter 8 m, indre diameter 5 m, dybde 1 m. Noe uklare, vide voller, kvadratisk bunn. Vollen er avskåret av veggen i S. Ved stikking med jordbor kom det opp rikelig med trekull. Gravminne Narmo (33/1) vest for planområdet. 15 m i diameter, 2,5 m høy. Mesteparten av haugen er gravd vekk slik at det bare står igjen en skalk på Ø-siden som vender ut mot riksveien (1972). Haugen er i dag fjernet. Rydningsrøyslokalitet Narmo (33/1) vest for planområdet. Fornminne 1-10: Rydningsrøyser. De er 3-5 m i tverrmål og ca. 0,5 m høye. De består av noe kantete, men også noe rund sein som er fra hodestor til knyttnevestor. To røyser lenger mot NV er trolig ikke så gamle. Kullgrop Narmo (33/1) vest for planområdet. Liten. Ytre diameter 4 m, indre diameter 2 m, dybde 0,3 m. Noe utydelige voller, rikelig med trekull i jordboret. Kullfremstillingsanlegg Narmo (33/1) vest for planområdet. De to gropene ligger nesten kant i kant. 1: Ytre diameter 10 m, indre diameter 8 m, dybde 1 m. Svakt traktformet, tydelige voller. Lengst mot SV, kullgrop 2: Ytre diameter 10 m, indre diameter 8 m, dybde 0,6 m. Kvadratisk bunn, tydelige voller. 24

94 ID20226 ID10842 ID63918 ID30207 ID49823 ID58781/1-2 Kullgrop Narmo (33/1) vest for planområdet. Ytre diameter 6 m, indre diameter 4 m, dybde 0,6 m. Liten grop, oval i bunnen, tydelige voller. Rikelig med trekull. Kullgrop Narmo (33/1) vest for planområdet. Ytre diameter 6 m, indre diameter 4 m, dybde 1 m. Oval bunn, litt utydelige voller. Trekull. Kullgrop Narmo (33/1) vest for planområdet. Ytre diameter 7 m, indre diameter 5 m, dybde ca. 1 m. Noe utydelige voller, tydelige mot S. Trolig kvadratisk i bunnen, trekull. Kullgrop Narmo (33/1) vest for planområdet. Ytre diameter 6 m, indre diameter 4 m, dybde 0,5 m. Liten, bolleforma grop med vid og noe utydelig voll. Ca. 20 cm trekullblanda jord i jordboret. Kullgrop Narmo (33/1) vest for planområdet. Ytre diameter 6 m, indre diameter 4 m, dybde 0,5 m. Vollen er tydeligst i SØ, 20 cm med trekull i jordboret, noe gjenrast. Kullfremstillingsanlegg Narmo (33/1) vest for planområdet. 1: Kullgrop, ytre diameter 10 m, indre diameter 8 m, dybde 1 m. Kvadratisk i bunnen, tydelige voller. Kant i kant med 1, 2: Kullgrop, ytre diameter 11 m, indre diameter 9 m, dybde 1 m. Kvadratisk bunn, tydelige voller, trekull. 25

95 7.2 Tidligere gjenstandsfunn Beretning fra Kulturhistorisk Museum i Oslos gjenstandsdatabase C-nr. C C Beskrivelse 3689: Tveegget Sverd af Jærn (yngre Jærnalders Form), brudt i tre Stykker; det meste af Tangen tilligemed øvre Hjalt mangler. Klingens Længde har været c. 30", dens største Brede 2¹/³". Det bevarede nedre Hjalt er af Jærn, af almindelig Form og 4²/³" langt; Spor findes af smuk indlægning med Sølv, hvis Ornamenter synes at have forestillet Slyngninger. (Renset 1889.) 3690: Spydspids af Jærn, med tveegget Blad og Fal; Odden afbrudt. Falens Længde er 6", og lige saa langt er det bevarede Stykke af Bladet; dettes største Bredde har været 11/4". Har kun havt en Nagle, hvoraf noget er bevaret. Falen er helt bedækket med Sølvind = lægning V; Ornamentenes Stil minder om Spydspidsen No. 115, men de ere rigere og bedre bevarede hos dette Exemplar, som vel er et af de smukkeste Prøvestykker af sølvindlagt Arbeide (#silforekit#) som hidtil er fundet i Norge. (V og kobber = (renset 1887) damasceret blad.) 3691: Brudstykke af et Bidselmundbid af Jærn, med løse Sideringe og enkelt Led, bestaaende af den ene Sidering og Halvdelen af selve Biddet. Ringens (ydre) Tvermaal er 23/4", den er dannet af en fladhamret Stang, hvis Bredde er næsten 1/2". 3692: En ganske liden Kastespydspids af Jærn, med tveegget Blad og Fal. Bladet er for største Delen fortæret af Rust, men Falen er helt bevaret. Den er 13/4" lang og vel 1/2"; Tvermaal over Mundingen. Naglen synes kun at have gaaet gjennom Falens Væg en gang; sterkere Befestning kunde vel heller ikke behøves paa et Kastespyd af så ringe størrelse. No er fundne 1863 "ved Udgravning af en liden Forhøining i en Ager, hvorpaa laa en Stenrøs", paa Gaarden Dalseng (M. No. 164) i Vangs Prestegjeld, Hedemarkens Amt. (Jvfr. No ) Et Øxeblad og en oval Ring, hørende til en Remspænde, begge af Jern og fra yngre Jernalder. Fundne paa Gaarden Dalseng i Vang Pgd. paa Hedemarken i den samme Gravhaug, hvori tidligere de omtalte Oldsager Saml. No er fundne. Gave fra Johannes Dalseng. 26

96 C25559/a-c C25560 C25561 C29485/a-b Gravfunn fra vikingetiden fra Dalseng (gnr. 34, brnr. 1), Vang s. og pgd., Hedmark. a) Tveegget sverd av jern som Vikingesverd fig. 110, men med noe smalere hjalter (avb. fig. 9) Klingen er ualmindelig godt bevaret. Samlet lengde 86,7 cm. b) Spydspiss av jern av eiendommelig form med jevnt buet, bredt blad uten egghjørner (avb. fig. 9). Bladet har svakt ophøiet midtribbe. Samlet lengde 37,3 cm. c) Skjoldbule av jern som R. 562 (avb. fig. 9). I pullen er nu et stort hull som visstnok er fremkommet under optagelsen. For øvrig er skjoldbulen vel bevart. En av festenaglene sitter ennu på plass. Tverrmål 14 cm, høide 6,3 cm. Funnet blev meldt av arkivassistent Leif Midthaug, Hamar, og efterundersøkelse foretatt av dr. Sigurd Grieg. Oldsakene blev funnet ved nyrydning i en liten haug, som ikke hevet sig stort over det omliggende terreng, ca. 180 m syd for husene på gården. Haugen hadde antagelig vært ca. 5 m i diameter. Sverdet lå øst-vest med håndtaket mot øst og spydspissen lå sammen retning som sverdet. Nær disse saker fantes skjoldbulen. Oldsakene var tatt op ved dr. Griegs ankomst og ved eftergravning blev intet ytteligere funnet. Sigd av jern, som R. 384, men uten sagtakker. Det foreligger et 14,9 cm langt stykke av bladet regnet fra oddpartiet. Bladet er meget sterkt slitt. Funnet på Dalseng (gnr. 34, brnr. 1), Vang s. og pgd., Hedmark, ca. 180 m syd for husene på gården og ca. 15 m østligere enn finnestedet for gravfunnet. Kniv av jern som R. 405, men bladet meget sterkt opslipt. Tangen som er bred og kraftig er vel bevart. Lengde 11,4 cm. Funnet på Dalseng (gnr. 34, brnr. 1), Vang s. og pgd., Hedmark, et lite stykke fra det sted hvor sigden fantes. a) Et par ualminnelig vel bevarte ovale spenner av bronse, som R. 650, se også Jan Petersen: Vikingetidens smykker, fig. 25. Bortsett fra svake slitasjemerker på spennenes toppfelter er ornamentikken ualminnelig klar og distinkt i preget. Kraven er praktisk talt intakt på begge spennene. Begge spenners innerside har meget klare tekstilavtrykk i bronsen, det ene virker som en linaktig to-skaftet tekstur, mens det andre er "fiskebens"-mønstret. På denne siste mangler nålefestet.- St. lengde henholdsvis 10,4 og 10,2 cm, st. bredde henholdsvis 6 cm og 6,1 cm. b) Armring av bronse, nærmest som Jan Petersen anf. arb, fig. 186, men mindre og spinklere og uten markeringen av midtpartiet. Ornamentikken er meget utydelig, om dette skyldes slitasje eller forvitring er ikke godt å si. Rimeligvis dreier det seg om en båndfletning som på typeeksemplaret. Det ene endestykket avbrukket, ellers er stykket meget godt bevart. Tvm. 7,7 cm. 27

97 C37608/a-b F. for godt og vel 30 år siden under potetopptaking m SV for husene på Nærmo Øvre (g.nr. 33, br.nr. 2), Vang s. og pgd., Hedmark. Ifølge opplysninger innhentet av T. Bleken-Nilssen skal det ha ligget to mindre hauger på stedet.- Innkommet gjennom konservator T. Bleken-Nilssen, Hamar. a) Sammenbøyd jernbånd. L: 3 cm, B: 1,3 cm. b) 27 g brente bein. Gjenstandene kommer fra skalken av en gravhaug som ble undersøkt maskinelt i oktober 1980 på NARMO (33/1), VANG, HEDMARK. Haugen hadde opprinnelig en diameter på 16 m og høyde 2,25 m. Gjenstandene lå på gammel markoverflate innenfor et område på 0,5 x 0,5 m. Dette laget var sterkt forstyrret av tidligere massetak. V/ Per O. Nybruget. 28

98 7.3 Kullprøver KP 1. 7, 8, 11, 15, og 20 er blitt sendt til datering. Se også vedlegg 7.6 for svar på prøvene. Prøve nr. Struktur nr./type Sjakt Dato 1 ID Kokegrop , HB 2 ID160287/2 Kullholdig nedgraving , HB 3 ID160287/1 Oval/rund nedgraving , HB 4 ID160287/3 Oval nedgraving , HB 5 ID160293/3 Kokegrop , HB 6 ID160293/10 Kokegrop , HB 7 ID160293/15 Kullholdig nedgraving , HB m/bein 8 ID160293/19 Ildsted/jernvinne , HB 9 ID160293/16 Kokegrop , HB 10 ID160293/23 Kokegrop , HB 11 ID Kullgrop , HB 12 Åkerrein 1, øverst , HB 13 Åkerrein 1, nederst , HB 14 Åkerrein , HB 15 Prøvestikk , IS 16 Prøvestikk , IS 17 Prøvestikk , HB 19 Prøvestikk , JG, MTS, OH 20 ID160152/1 Rydningsrøys , JG, MTS, OH 29

99 7.4 Fotoliste Foto nr. Gård- og Beskrivelse Dato/signatur bruksnr /1 og Oversikt over planområdet med Hamar i det /HB 33/2 fjerne. Mot S /2 Arbeidsbilde. Gravmaskin og sjakter. Mot NØ /HB /2 Sjakt 1 mot V /HB /2 Arbeidsbilde. Gravmaskin mot SØ /HB /2 Arbeidsbilde. Sjakting mot V /HB /1 ID Kullgrop mot V /HB /1 ID Kullgrop mot SV /HB /1 ID Kokegrop sjakt 6 plan mot N /HB /1 Arbeidsbilde. Gravmaskin i soloppgang mot SØ /HB /1 Arbeidsbilde. Gravmaskin i soloppgang mot SØ /HB /1 ID160287/1 Kokegrop sjakt 9 mot N /HB /1 ID160287/1 Kokegrop sjakt 9 mot S /HB /1 ID160287/1 Kokegrop sjakt 9 etter rensing mot S /HB /1 ID160287/1 Kokegrop sjakt 9 etter rensing mot N /HB /1 ID160287/1 Detalj brent sand plan /HB /1 ID160287/2 Koksteinsforekomst sjakt 9 plan mot N /HB /1 Stor skjørbrent stein fra ID160287/ /HB /1 ID160287/3 Kokegrop sjakt 10 mot N /HB /1 ID160287/3 Kokegrop sjakt 10 mot S /HB /1 ID160287/3 Kokegrop sjakt 10 mot S /HB /1 ID160293/15 Kullholdig nedgraving m/bein sjakt /HB plan mot V /1 ID160293/15 Kullholdig nedgraving m/bein sjakt /HB plan mot Ø /1 ID160293/15 Kullholdig nedgraving m/bein sjakt /HB detalj bein /1 ID160293/15 Kullholdig nedgraving m/bein sjakt /HB detalj bein /1 ID160293/5 Kokegrop sjakt 12 plan mot V /HB /1 ID160293/5 Kokegrop sjakt 12 plan mot V /HB 30

100 /1 ID160293/6 Kokegrop sjakt 12 plan mot V /HB /1 ID160093/7 Kokegrop sjakt 12 plan mot Ø /HB /1 ID160293/9 Kokegrop sjakt 12 plan mot Ø /HB /1 ID160293/8 Kokegrop sjakt 12 plan mot N /HB /1 ID160293/8 Kokegrop sjakt 12 plan mot N /HB /1 ID160293/10 Kokegrop sjakt 12 plan mot N /HB /1 ID160293/10 Kokegrop sjakt 12 plan mot N /HB /1 ID160293/11 Kokegrop sjakt 12 plan mot V /HB /1 ID160293/1 Kokegrop sjakt 12 plan mot S /HB /1 Sjakt 15 i morgenlys /HB /1 ID160293/2 Kokegrop sjakt 12 plan mot S /HB /1 ID160293/3 Kokegrop sjakt 12 plan mot N /HB /1 ID160293/4 Kokegrop sjakt 12 plan mot S /HB /1 ID160293/12 Kokegrop sjakt 12 plan mot N /HB /1 ID160293/13 Kokegrop sjakt 12 plan mot S /HB /1 ID160293/14 Kokegrop sjakt 12 plan mot N /HB /1 ID160293/15 Bein etter fremrensing sjakt 13 mot S /HB /1 ID160293/15 Bein etter fremrensing sjakt 13 mot S /HB /1 ID160293/15 Bein etter fremrensing sjakt 13 mot /HB N /1 ID160293/15 Bein etter fremrensing sjakt 13 plan /HB /1 ID160293/15 Bein etter fremrensing sjakt /HB oversikt fra kant /1 ID160293/15 sjakt 13 etter fjerning av bein mot S /HB /1 ID160293/15 sjakt 13 etter fjerning av bein mot S /HB /1 ID160293/16 Kokegrop sjakt 13 plan mot V /HB /1 ID160293/17 Kokegrop sjakt 13 plan mot V /HB /1 ID160293/18 Kokegrop sjakt 13 plan mot V /HB /1 ID160293/19 Ildsted sjakt 14 plan mot S /HB /1 ID160293/20 Kokegrop sjakt 14 plan mot S /HB /1 ID160293/21 Kokegrop sjakt 14 plan mot N /HB /1 ID160293/22 Kokegrop sjakt 15 plan mot NV /HB /1 ID160293/23 Kokegrop sjakt 16 plan mot V /HB 31

101 /1 Sjakt i ID160287/1 Snitt mot Ø /HB /1 Sjakt i ID160287/1 mot N /HB /1 Sjakt ID160287/1 detalj mot Ø /HB /1 ID160293/33 Koksteinslag m/slagg sjakt 17 del /HB mot NV /1 Detalj ID160293/33 slagg i koksteinslag sjakt 17 del /HB /1 Detalj ID160293/33 slagg i koksteinslag sjakt 17 del /HB /1 ID160293/31 Koksteinslag sjakt 15 mot SØ /HB /1 ID160293/24 Koksteinslag sjakt 13 mot S /HB /1 Arbeidsbilde. Krafse i tåke /HB /1 Oversikt sjakter mot N /HB /1 Oversikt over sjakter mot N /HB /1 Oversikt over sjakter mot NØ /HB /1 ID Kokegrop sjakt 19 plan mot N /HB /1 ID Kokegrop sjakt 19 plan mot N /HB /1 Sjakt 28 mot S /HB /1 Sjakt 32 mot S /HB /1 ID Kullgrop sjakt 34 plan mot V /HB /1 Sjakt 1 åkerflate 1 og 2 mot SV /HB /1 Sjakt 1 åkerflate 1og 2 mot SV /HB /1 Sjakt 1 åkerflate 1 og 2 mot NØ /HB /1 Profil sjakt 1 åkerflate 1 og /HB /1 Sjakt 2 åkerflate 5 mot SV /HB /1 Sjakt 2 åkerflate 5 mot NØ /HB /1 Sjakt 2 åkerflate 5 mot Ø /HB /1 Profil sjakt 2 åkerflate /HB /1 Rydningsrøys i NV /HB /1 Åkerrein mot NV /HB /1 Åkerflate 5 mot Ø /HB /1 Åkerrein mot Ø /HB /1 Rydningsrøys i S /HB /1 Rydningsrøys /HB 32

102 /1 Profil prøvestikk /IS /1 Profil prøvestikk /IS /1 Profil prøvestikk /IS /1 Prøvestikk /HB /1 Prøvestikk 4 m/blits /HB /1 Rydningsrøys 1 mot N /JG /1 Rydningsrøys 1 mot N /JG /1 Rydningsrøys 1 mot NØ /JG /1 Sjakt rydningsrøys 1 mot NNV /JG /1 Sjakt rydningsrøys 1 mot NNV /JG /1 Profil sjakt rydningsrøys 1 mot V /JG /1 Profil prøvestikk 5 mot S /JG 33

103 7.5 Kart 34

104 Planområdet etter fullført undersøkelse Tegnforklaring Struktur Sjakter Lokalitet Plangrense Ü Meter 0 200

105 Sjakt 1 del 2 Sjakter Plangrense Meter 0 40 Nord. Sjakter på 33/2 Sjakt 1 del 1 Sjakt 2 Sjakt 3 Sjakt 4 Sjakt 5 Tegnforklaring Ü

106 Ü Meter 0 22 Struktur Sjakter Lokalitet Plangrense ID Sjakt 6 ID Sjakt 7 Sjakt 8 Tegnforklaring

107 Ü Meter 0 18 Tegnforklaring Struktur Sjakter Lokalitet Lokalitet 1: ID ID160287/1 Sjakt 9 Sjakt 10 ID160287/2 ID160287/3

108 Sjakt 11 Tegnforklaring Struktur Sjakter Lokalitet Plangrense ÜMeter 0 40 Lokalitet 2: ID Bosetning/aktivitetsområde

109 Sjakt 11 Tegnforklaring Struktur Plangrense 0 8 ID160293/14 ÜMeter Lokalitet 2: ID Sjakt 12 ID160293/3 ID160293/5 ID160293/7 ID160293/1 ID160293/8 ID160293/9 ID160293/2 ID160293/12 ID160293/4 ID160293/6 ID160293/13 ID160293/10 ID160293/11 Sjakt 13 Sjakter Lokalitet

110 ID160293/16 ID160293/25 ID160293/21 Lokalitet 2: ID vest Tegnforklaring Struktur Sjakter Lokalitet Plangrense Ü ID160293/18 Sjakt 13 Meter 0 16 ID ID160293/20 ID160293/24 ID160293/26 ID160293/19 Sjakt 14 ID160293/29 ID160293/30 ID160293/27 Sjakt 15

111 Sjakt 14 ID160293/15 Tegnforklaring Lokalitet Meter 0 16 Lokalitet 2: ID øst Sjakt 13 ID160293/27 ID160293/21 ID160293/28 ID160293/31 Sjakt 15 Struktur Sjakter Ü

112 ID160293/30 ID160293/23 ÜMeter 0 16 Tegnforklaring Struktur Sjakter Lokalitet Plangrense Lokalitet 2: ID sør ID160293/32 Sjakt 16 Sjakt 17 del 1 ID160293/33

113 ÜMeter 0 40 Tegnforklaring Struktur Sjakter Lokalitet Plangrense ID og sjakter mot vest Sjakt 17 del 2 Sjakt 16 Sjakt 18 del 2 Sjakt 17 del 3 Sjakt 19 del 2 Sjakt 18 del 3 Sjakt 20 del 2 ID Sjakt 19 del 3 Sjakt 20 del 3 Sjakt 21

114 ÜMeter 0 30 Overflate Snitt Dyrkningsspor Rydningsrøys PS4 Sjakt 20 del 2 Rydningsrøys Åkerflate 1 Sjakt 1 Åkerflate 2 PS3 Rydningsrøys Rydningsrøys PS2 Rydningsrøys Åkerflate 3 PS1 Åkerflate 4 Åkerflate 5 Sjakt 2 Åkerflate 6 Tegnforklaring Sjakter Prøvestikk

115 Sjakter Overflate Snitt Meter 0 40 Funntomme sjakter mot sørøst Sjakt 21 Sjakt 23 Sjakt 22 del 2 Sjakt 22 del 1 Tegnforklaring Ü

116 Sjakt 19 del 1 Tegnforklaring ÜMeter 0 40 Sjakter Lokalitet Overflate Snitt Plangrense Funntomme sjakter mot vest Sjakt 24 Sjakt 20 del 1 Sjakt 25 Sjakt 26

117 ID Oversikt sjakter planområdet sør og ID160269, ID Tegnforklaring ÜMeter 0 40 Struktur Sjakter Lokalitet Overflate Snitt Plangrense Sjakt 35 Sjakt 28 Sjakt 32 Sjakt 31 Sjakt 27 Sjakt 33 Sjakt 30 Sjakt 34 Sjakt 29 ID160269

118 7.6 Dateringer 35

119 December 20, 2012 Dr. Ove T. Holseng Hedmark Fylkeskommune Samferdsel miljo og plan Flykeshuset Hamar, 2325 Norway RE: Radiocarbon Dating Results For Samples VANG KP-1, VANG KP-7, VANG KP-8, VANG KP-15, VANG KP-20 Dear Dr. Holseng: Enclosed are the radiocarbon dating results for five samples recently sent to us. They each provided plenty of carbon for accurate measurements and all the analyses proceeded normally. As usual, the method of analysis is listed on the report with the results and calibration data is provided where applicable. As always, no students or intern researchers who would necessarily be distracted with other obligations and priorities were used in the analyses. We analyzed them with the combined attention of our entire professional staff. If you have specific questions about the analyses, please contact us. We are always available to answer your questions. Our invoice has been sent separately. Thank you for your prior efforts in arranging payment. As always, if you have any questions or would like to discuss the results, don t hesitate to contact me. Sincerely, Digital signature on file Page 1 of 8

120 Dr. Ove T. Holseng Report Date: 12/20/2012 Hedmark Fylkeskommune Material Received: 12/10/2012 Sample Data Measured 13C/12C Conventional Radiocarbon Age Ratio Radiocarbon Age(*) Beta /- 30 BP o/oo /- 30 BP SAMPLE : VANG KP-1 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 440 to 490 (Cal BP 1510 to 1460) AND Cal AD 510 to 520 (Cal BP 1440 to 1430) Cal AD 530 to 600 (Cal BP 1420 to 1350) Beta /- 30 BP o/oo 450 +/- 30 BP SAMPLE : VANG KP-7 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 1420 to 1460 (Cal BP 530 to 490) Beta /- 30 BP o/oo 770 +/- 30 BP SAMPLE : VANG KP-8 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 1220 to 1280 (Cal BP 730 to 670) Beta /- 30 BP o/oo 110 +/- 30 BP SAMPLE : VANG KP-15 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 1680 to 1760 (Cal BP 270 to 190) AND Cal AD 1770 to 1780 (Cal BP 180 to 170) Cal AD 1800 to 1940 (Cal BP 150 to 10) AND Cal AD Post 1950 Page 2 of 8

121 Dr. Ove T. Holseng Report Date: 12/20/2012 Sample Data Measured 13C/12C Conventional Radiocarbon Age Ratio Radiocarbon Age(*) Beta /- 30 BP o/oo 100 +/- 30 BP SAMPLE : VANG KP-20 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 1680 to 1740 (Cal BP 270 to 210) AND Cal AD 1760 to 1760 (Cal BP 190 to 190) Cal AD 1800 to 1940 (Cal BP 150 to 10) AND Cal AD Post 1950 Page 3 of 8

122 CALIBRATIO N O F RAD IOC ARB ON AG E TO C ALENDAR YEARS (V ariables: C13/C12=-23.8:lab. mult=1) Laboratory nu mber: Conventional rad iocarbon age: 2 Sigma calibrated results: (95% probability) Beta ±30 B P Cal AD 440 to 490 (Cal BP 1510 to 1460) and Cal AD 510 to 520 (Cal BP 1440 to 1430) and Cal AD 530 to 600 (Cal BP 1420 to 1350) Intercept data Intercept of radiocarbon age with calibration curve: Cal AD 550 (C al BP 1400) 1 Sigma calibrated result: (68% probability) Cal AD 540 to 580 (C al BP 1410 to 1370) ±30 BP C harred m ate rial Radiocarbon age (BP) Cal AD References: Databa se used INTC AL0 9 References to INTC AL09 database Heaton,et.al.,2009, Radiocarbon 51 (4): , Reimer,et.al, 2009, Radiocarbon 51(4): , Stuiver,et.al,1993, Radioca rbo n 35(1): , Oeschger,et.al.,1975,T ellus 27: Mathematics used fo r ca libra tion scenario A Simplified Approach to Calibrating C14 Dates Ta lm a, A. S., Vogel, J. C., 19 93, Radiocarbon 35(2): Beta Analytic Radiocarbon Dating Laboratory 4985 S.W. 74 th Co u rt, M ia mi, F lo rida Tel : (3 05 ) F a x: (30 5 ) E -Ma il: b ra d io ca rb o n.com Page 4 of 8

123 CALIBRATION OF R ADIOCARBO N AG E TO CALENDAR YEARS (Variables: C13/C12=-23.1:lab. m ult=1) Laboratory n umber: Con ventional radiocarbon age: 2 Sigma calibrated resu lt: (95% probability) B eta ±30 B P C al AD 1420 to 1460 (Cal B P 530 to 490) Intercept data Intercept of radiocarbon age with calibration curve: C al AD 1440 (C al BP 510) 1 Sigma calibrated result: (68% probability) C al AD 1430 to 1450 (Cal BP 520 to 500) ± 30 B P C h arre d m ate rial Radiocarbon age (BP) C al A D References: Datab ase used INTC AL09 References to INTC AL09 database Heato n,et.al.,2009, Radiocarbon 51(4): , Reimer,et.al, 2009, Radiocarbon 51(4): , Stuiver,et.a l,1993, Radiocarbo n 35(1):1-244, Oeschger,et.al.,1975,Tellus 27: Mathematics used for calib ration scenario A Sim plified Approach to C alibrating C 14 Dates Talma, A. S., Vogel, J. C., 1993, Radiocarbon 35(2): Beta Analytic Radiocarbon D ating Laboratory S.W. 7 4t h C our t, Mia mi, F lo r id a Tel: (3 0 5) F ax: (3 05) E -M a il: be ra dioca rb on.co m Page 5 of 8

124 CALIBRATION OF R ADIOCARBO N AG E TO CALENDAR YEARS (Variables: C13/C12=-25.2:lab. m ult=1) Laboratory n umber: Con ventional radiocarbon age: 2 Sigma calibrated resu lt: (95% probability) B eta ±30 B P C al AD 1220 to 1280 (Cal B P 730 to 670) Intercept data Intercept of radiocarbon age with calibration curve: C al AD 1260 (C al BP 690) 1 Sigma calibrated results: (68% probability) C al AD 1230 to 1230 (Cal BP 720 to 720) and C al AD 1240 to 1250 (Cal BP 710 to 700) and C al AD 1250 to 1270 (Cal BP 700 to 680) ± 30 B P C h arre d m ate rial Radiocarbon age (BP) C al A D References: Datab ase used INTC AL09 References to INTC AL09 database Heato n,et.al.,2009, Radiocarbon 51(4): , Reimer,et.al, 2009, Radiocarbon 51(4): , Stuiver,et.a l,1993, Radiocarbo n 35(1):1-244, Oeschger,et.al.,1975,Tellus 27: Mathematics used for calib ration scenario A Sim plified Approach to C alibrating C 14 Dates Talma, A. S., Vogel, J. C., 1993, Radiocarbon 35(2): Beta Analytic Radiocarbon D ating Laboratory S.W. 7 4t h C our t, Mia mi, F lo r id a Tel: (3 0 5) F ax: (3 05) E -M a il: be ra dioca rb on.co m Page 6 of 8

125 CALIBRATION OF R ADIOCARBO N AG E TO CALENDAR YEARS (Variables: C13/C12=-26:lab. mult=1) Laboratory n umber: Con ventional radiocarbon age: 2 Sigma calibrated results: (95% probability) Intercepts of radiocarbon age with calibration curve: 1 Sigma calibrated results: (68% probability) B eta ±30 B P C al AD 1680 to 1760 (Cal B P 270 to 190) an d C al AD 1770 to 1780 (Cal B P 180 to 170) an d C al AD 1800 to 1940 (Cal B P 150 to 10) and C al AD Post 1950 Intercept data C al AD 1700 (C al BP 250) and C al AD 1720 (C al BP 230) and C al AD 1820 (C al BP 140) and C al AD 1830 (C al BP 120) and C al AD 1880 (C al BP 70) and C al AD 1920 (C al BP 30) and C al AD Post 1950 C al AD 1680 to 1730 (Cal BP 260 to 220) and C al AD 1810 to 1890 (Cal BP 140 to 60) and C al AD 1900 to 1930 (Cal BP 50 to 20) and C al AD Post ± 30 B P C h arre d m ate rial Radiocarbon age (BP) C al A D References: Datab ase used INTC AL09 References to INTC AL09 database Heato n,et.al.,2009, Radiocarbon 51(4): , Reimer,et.al, 2009, Radiocarbon 51(4): , Stuiver,et.a l,1993, Radiocarbo n 35(1):1-244, Oeschger,et.al.,1975,Tellus 27: Mathematics used for calib ration scenario A Sim plified Approach to C alibrating C 14 Dates Talma, A. S., Vogel, J. C., 1993, Radiocarbon 35(2): Beta Analytic Radiocarbon D ating Laboratory S.W. 7 4t h C our t, Mia mi, F lo r id a Tel: (3 0 5) F ax: (3 05) E -M a il: be ra dioca rb on.co m Page 7 of 8

126 CALIBRATION OF R ADIOCARBO N AG E TO CALENDAR YEARS (Variables: C13/C12=-25.6:lab. m ult=1) Laboratory n umber: Con ventional radiocarbon age: 2 Sigma calibrated results: (95% probability) Intercepts of radiocarbon age with calibration curve: 1 Sigma calibrated results: (68% probability) B eta ±30 B P C al AD 1680 to 1740 (Cal B P 270 to 210) an d C al AD 1760 to 1760 (Cal B P 190 to 190) an d C al AD 1800 to 1940 (Cal B P 150 to 10) and C al AD Post 1950 Intercept data C al AD 1710 (C al BP 240) and C al AD 1720 (C al BP 230) and C al AD 1830 (C al BP 120) and C al AD 1830 (C al BP 120) and C al AD 1890 (C al BP 60) and C al AD 1910 (C al BP 40) and C al AD Post 1950 C al AD 1690 to 1730 (Cal BP 260 to 220) and C al AD 1810 to 1900 (Cal BP 140 to 50) and C al AD 1900 to 1920 (Cal BP 50 to 30) and C al AD Post ± 30 B P C h arre d m ate rial Radiocarbon age (BP) C al A D References: Datab ase used INTC AL09 References to INTC AL09 database Heato n,et.al.,2009, Radiocarbon 51(4): , Reimer,et.al, 2009, Radiocarbon 51(4): , Stuiver,et.a l,1993, Radiocarbo n 35(1):1-244, Oeschger,et.al.,1975,Tellus 27: Mathematics used for calib ration scenario A Sim plified Approach to C alibrating C 14 Dates Talma, A. S., Vogel, J. C., 1993, Radiocarbon 35(2): Beta Analytic Radiocarbon D ating Laboratory S.W. 7 4t h C our t, Mia mi, F lo r id a Tel: (3 0 5) F ax: (3 05) E -M a il: be ra dioca rb on.co m Page 8 of 8

127 January 2, 2013 Dr. Ove T. Holseng Hedmark Fylkeskommune Samferdsel miljo og plan Flykeshuset Hamar, 2325 Norway RE: Radiocarbon Dating Result For Sample VANG KP-11 Dear Dr. Holseng: Enclosed is the radiocarbon dating result for one sample recently sent to us. It provided plenty of carbon for an accurate measurement and the analysis proceeded normally. As usual, the method of analysis is listed on the report sheet and calibration data is provided where applicable. As always, no students or intern researchers who would necessarily be distracted with other obligations and priorities were used in the analysis. It was analyzed with the combined attention of our entire professional staff. If you have specific questions about the analyses, please contact us. We are always available to answer your questions. Our invoice will be ed separately. Please, forward it to the appropriate officer or send VISA charge authorization. Thank you. As always, if you have any questions or would like to discuss the results, don t hesitate to contact me. Sincerely, Digital signature on file Page 1 of 3

128 Dr. Ove T. Holseng Report Date: 1/2/2013 Hedmark Fylkeskommune Material Received: 12/10/2012 Sample Data Measured 13C/12C Conventional Radiocarbon Age Ratio Radiocarbon Age(*) Beta /- 30 BP o/oo 730 +/- 30 BP SAMPLE : VANG KP-11 ANALYSIS : RadiometricPLUS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 1260 to 1290 (Cal BP 690 to 660) Page 2 of 3

129 CALIBRATION OF R ADIOCARBO N AG E TO CALENDAR YEARS (Variables: C13/C12=-24.2:lab. m ult=1) Laboratory n umber: Con ventional radiocarbon age: 2 Sigma calibrated resu lt: (95% probability) B eta ±30 B P C al AD 1260 to 1290 (Cal B P 690 to 660) Intercept data Intercept of radiocarbon age with calibration curve: C al AD 1280 (C al BP 670) 1 Sigma calibrated result: (68% probability) C al AD 1270 to 1280 (Cal BP 680 to 670) ± 30 B P C h arre d m ate rial Radiocarbon age (BP) C al A D References: Datab ase used INTC AL09 References to INTC AL09 database Heato n,et.al.,2009, Radiocarbon 51(4): , Reimer,et.al, 2009, Radiocarbon 51(4): , Stuiver,et.a l,1993, Radiocarbo n 35(1):1-244, Oeschger,et.al.,1975,Tellus 27: Mathematics used for calib ration scenario A Sim plified Approach to C alibrating C 14 Dates Talma, A. S., Vogel, J. C., 1993, Radiocarbon 35(2): Beta Analytic Radiocarbon D ating Laboratory S.W. 7 4t h C our t, Mia mi, F lo r id a Tel: (3 0 5) F ax: (3 05) E -M a il: be ra dioca rb on.co m Page 3 of 3

130 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 45 (47) VEDLEGG 5 STØYBEREGNINGER Ramboll

131 Oppdragsgiver Hamar Pukk og Grus AS Rapporttype Støyutredning VANG GRUSTAK STØYUTREDNING

132 2-(15) STØYUTREDNING Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Vang Grustak Dokument nr.: C-rap-001 Filnavn: C-rap-001 Vang Grustak Støyutredning.docx Revisjon 00 Dato Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Frederik Strand Sardinoux Jan Olav Owren Frederik Strand Sardinoux Støyutredning Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F Rambøll

133 STØYUTREDNING 3 (15) INNHOLD 1. SAMMENDRAG INNLEDNING DEFINISJONER MYNDIGHETSKRAV BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG Driftstider og støykilder Kartgrunnlag og terrengmodell Beregningsmetode og inngangsparametere RESULTATER Døgnmidlet L den mandag til fredag senario Døgnmidlet L den mandag til fredag senario Oppsummering APPENDIKS A Miljø Støy en kort innføring Rambøll

134 4-(15) STØYUTREDNING FIGUROVERSIKT Figur 1 Beliggenhet uttaksområde (rødt)... 6 Figur 2 Illustrasjonsplan uttak Figur 3 Støysonekart døgnmidlet støynivå på ukedager senario Figur 4 Støysonekart døgnmidlet støynivå på ukedager senario TABELLOVERSIKT Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten... 7 Tabell 2 Forurensningsforskriften kap 30 - Støy... 8 Tabell 3 Oversikt driftstid Bakkeberget... 9 Tabell 4 Lydkilder med effektnivå for maskinparken ved Våler Pukk Tabell 5 Inngangsparametere i beregningsgrunnlaget Tabell 6 Endring i lydnivå og opplevd effekt VEDLEGG Vedlegg 1: Støysonekart døgnmidlet L den -nivå mandag fredag (senario 1) Vedlegg 2: Støysonekart døgnmidlet L den -nivå mandag fredag (senario 2) Rambøll

135 STØYUTREDNING 5 (15) 1. SAMMENDRAG Rapporten omhandler forhold knyttet til industristøy. Følgende er behandlet i rapporten: - Beregningsparametere og støykilde som danner grunnlag for overordnede beregninger - Beregninger for områder på verket der aktivitet er planlagt på dagtid (ekvivalent årsmidlet nivå: L den ) - Videre kommentarer angående støysituasjonen Det er omtalt i rapporten at forurensningsforskriften kapitel 30 er ivaretatt for alle boliger i nærområdet til Vang Grustak. 2. INNLEDNING Rambøll Norge AS har på oppdrag fra Hamar Pukk og Grus AS foretatt en støyutredning av Vang Grustak som ligger i Bjørgedalen i Hamar kommune. Målsetningen er å kunne gi anbefalinger knyttet til hvilke områder som blir støyutsatt og hvilken støyfølsom bebyggelse som blir berørt. Rapporten har til hensikt å vise støysonekart for å vurdere støybelastningen for eksisterende bebyggelse i nærheten av planområdet. Rapporten gir en beskrivelse av de ulike forutsetninger som er lagt til grunn for beregningene. Dette er i hovedsak knyttet til hvilke aktiviteter og hvilket driftsmønster som kan forventes i tillegg til de ulike innstillingene som blir benyttet som beregningsparametere. Beregningene er utført med opplysninger gitt av oppdragsgiveren, leverandør av maskiner og fra egne databaser. Beregningsresultatene sammenlignes med grenseverdier gitt i forurensningsforskriften kap 30. Rapporten er utarbeidet etter målsetningen om å tydeliggjøre hva utvidelsen av verket påfører lokalbefolkningen med hensyn til støy. Denne rapporten skal kunne ligge som vedlegg i reguleringsplanen. Planområdet (markert i rødt på Figur 1) ligger i kommuneplanens arealdel for Hamar kommune som område for råstoffutvinning med hensynssone båndlegging for regulering etter PBL. Rambøll

136 6-(15) STØYUTREDNING Figur 1 Beliggenhet uttaksområde (rødt) Bebyggelsesmønsteret i området er spredt bolig- og gårdsbebyggelse, lokalisert rundt uttaksområdet. Uttaksområdet er lokalisert mellom 3000 og 3500 m nord for E6 som har ÅDT på Rambøll

137 STØYUTREDNING 7 (15) 3. DEFINISJONER Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten L den L p,aeq,t L 5AF Frittfelt Støyfølsom bebyggelse A-veid A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid. L den -nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som døgnmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. Impulslyd Impulslyd er kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund. Det er definert tre underkategorier av impulslyd, og for vurdering av antall impulslydhendinger fra industri er det hendelser som faller inn under kategorien highly impulsive sound som skal telles med. Highly impulsive sound: for eksempel skudd fra lette våpen, hammerslag, bruk av fallhammer til spunting og pæling, pigging, bruk av presslufthammer/-bor, metallstøt fra skifting av jernbanemateriell eller lignende, eller andre lyder med tilsvarende karakteristikker og påtrengende karakter. Rambøll

138 8-(15) STØYUTREDNING 4. MYNDIGHETSKRAV Reguleringsbestemmelsene for Vang Grustak regulerer driftstiden og vil dermed være det viktigeste virkemiddelet for å beregne støy fra området. Det er antatt at støy fra virksomheten skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap Vang Grustak sitt bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatt fasade. Tabell 2 Forurensningsforskriften kap 30 - Støy Mandagfredag Lørdag Kveld mandagfredag Søn- /hellidager Natt (kl ) Natt (kl ) 55 L den 50 L evening 50 L den 45 L den 45 L night 60 L AFmax L den er det ekvivalente støynivået for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db ekstra tillegg for henholdsvis kveld (19-23) og natt (23-07). L den-nivået skal i kartlegging beregnes som døgnmiddelverdi. Vi regner pukkverk som industri uten impulslyder. Med impulslyd menes kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund og der impulslyden er av typen «highly impulsive sound» som definert på side 7. Dersom impulslyd forekommer mer enn 10 hendelser per time er grenseverdien 5 db lavere enn de grenseverdier som er angitt i Tabell 2. Ut fra oppgitt driftstid og antall hendelser (tipping av stein) har vi ikke grunnlag for å anta at det vil forekomme 10 eller flere impulslyder per time. Grenseverdiene, som gir krav til utendørs støynivå, er avhengig av driftsvarigheten og tidspunkt på døgnet. Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene. 1 Rambøll

139 STØYUTREDNING 9 (15) 5. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG 5.1 Driftstider og støykilder Reguleringsbestemmelser datert foreslår ved kap. 4.7 at: «Det tillates full drift i uttaket fra mandag til fredag mellom Opplasting og utkjøring av produkter og innkjøring av deponimasser tillates mandag til fredag mellom og lørdag mellom og Det skal ikke være anleggsvirksomhet i området på lørdager, søndager og helligdager.» I beregningene er det lagt til grunn 2 senarioer med ulik driftstider. Den først er lik driftstidene foreslått i reguleringsbestemmelsene datert Den andre er justert for å kunne ivareta grenseverdiene til forurensningsforskriften. Tabell 3 Oversikt driftstid Bakkeberget Lydkilde (maskinpark) Drift: dager/år Driftstid per ukedag Utnyttelsesgrad Senario 1 Senario 2 Grovknuserverk :00 18:00 Finknuserverk :00 18:00 2 Hjullaster :00 18:00 Fra 1/09 til 1/05: 07:00 18:00 Fra 1/05 til 1/09: 07:00 16:00 Fra 1/09 til 1/05: 07:00 18:00 Fra 1/05 til 1/09: 07:00 16:00 Fra 1/09 til 1/05: 07:00 18:00 Fra 1/05 til 1/09: 07:00 16:00 80 % 80 % 80 % Tipping av stein :00 18:00 07:00 16:00 - Gravemaskin :00 18:00 2 Dumpere :00 18:00 Fra 1/09 til 1/05: 07:00 18:00 Fra 1/05 til 1/09: 07:00 16:00 Fra 1/09 til 1/05: 07:00 18:00 Fra 1/05 til 1/09: 07:00 16:00 80 % 80 % Lastebiler (40 gjennomkjøring / dag) :00 18:00 Fra 1/09 til 1/05: 07:00 18:00 Fra 1/05 til 1/09: 07:00 16:00 - Det er antatt at Vang Grustak har drift ca. 200 dager i året. Det er opplyst ingen eller liten aktivitet på kveld og helg. Den aktiviteten som opplyses å være opplasting og utkjøring av produkter, innkjøring av deponimasser og vedlikehold av vegnettet er ikke tatt med i beregningsmodellen. Det er antatt at alle maskinene kjører i 80 % drift i løpet av en typisk dag. Dette grunnet vedlikehold og annen stopp. Beregningsresultatene må vurderes som typiske lydnivå for en gitt situasjon. Lydnivået vil imidlertid kunne variere fra dag til dag, avhengig av driftsmønsteret. Likeså vil meteorologiske forhold kunne påvirke resultatet. Dette gjelder spesielt i stor avstand fra støykilden. Det merkes at de beregnende støysituasjoner i denne rapporten er en representasjon av driftstidene (tabell 3). Rambøll

140 10-(15) STØYUTREDNING Tabell 4 Lydkilder med effektnivå for maskinparken ved Våler Pukk Lydkilde Modell Effektnivå L w db A Maksnivå L w, max dba* Grovknuserverk Mesto C110 (2006) Finknuserverk Sandvik Roadmaster 4000 (2002) Hjullaster Volvo L120F (2009) Cat 980H (2008) *Det er benyttet maksimalnivåer L A,max > L A,eq + 10 db etter TA-2115 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging Tipping av stein Gravemaskin Volvo EC290CL (2010) Dumper Volvo A35 (2007) Lastebiler Div Alle lydkilder er hentet fra våre databaser. Det er kun beregnet med senterfrekvens i 500 Hz. 5.2 Kartgrunnlag og terrengmodell Vår terrengmodell er basert på mottatt 3D kartgrunnlag. For modellering av utvidelsene av uttaksområdet har vi lagt kildene på de nåværende kotelinjene. Det bemerkes at lydutbredelsene vil bli mindre i fremtiden grunnet skjermingseffekt av uttaksgrenseveggene. Figur 2 Illustrasjonsplan uttak 5.3 Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelsen er beregnet i henhold til Nordisk metode for beregning av industristøy. Rambøll

141 STØYUTREDNING 11 (15) Alle beregninger gjelder for 3 m/s medvindsituasjon fra kilde til mottaker. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk. Beregningene er utført med Soundplan v De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i Tabell 5. Tabell 5 Inngangsparametere i beregningsgrunnlaget Egenskap Refleksjoner, støysonekart Markabsorpsjon Verdi 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap bygninger, støyskjermer Søkeavstand Beregningshøyde, støysonekart Oppløsning, støysonekart 1 db 3000 m 4 m 10 x 10 m Det er for den enkelte kilde vurdert om den skal implementeres som en arealkilde eller en punktkilde. En punktkilde vil gi høyere utgangsnivåer fra punktet men støyforplantningen fokuseres rundt det punktet hvor støykilden er lagt inn. En arealkilde fordeles utover et større område, noe som gir noe lavere støynivå, men påvirker et større område. Som regel er det blitt bestemt at knuseverkene og tipping av stein er lagt som punktkilder 4 m over bakken, mens gravemaskin og hjullaster er lagt inn som arealkilder 1,5 m over bakken. 6. RESULTATER Det er i dette kapittelet vist utsnitt av beregnet støy for uttaksområdet. Det er kommentert når beregnet støy overstiger grensen angitt tidligere, L den = 55 db mandag - fredag. De andre grenseverdiene spesifisert i forurensningsforskriften gjelder støynivåer på lørdager, søndager/helligdager, kvelds- eller nattetid. Det kommenteres at det er noe usikkerhet i beregningene. Dette er knyttet til flere faktorer som blant annet: Plassering av maskinparken Driftsvarighet Beregning av støynivå ut i fra ettallsverdi (og ikke effektnivåer for hele frekvensspekteret) Det presenteres i hovedsak døgnmidlet lydnivå L den med periodene det er oppgitt drift (Tabell 3) Støysonekartene vises med fargekode som tilsvarer 5 db intervaller fra og med 55 db som er grenseverdien. Gul sone på figurene representerer grenseverdien spesifisert i forurensningsforskriften. Alle figurene ligger vedlagt i større og mer lesbare versjoner. Rambøll

142 12-(15) STØYUTREDNING 6.1 Døgnmidlet L den mandag til fredag senario 1 Støykildene (beskrevet tidligere) er plassert i uttaksområde for å vise årsmidlet L den støynivå. Lydutbredelsen vises på Figur 3. Støynivåene er beregnet basert på driftstidene (forslag til reguleringsbestemmelsene) og utnyttelsesgraden beskrevet tidligere. Figur 3 Støysonekart døgnmidlet støynivå på ukedager senario Døgnmidlet L den mandag til fredag senario 2 Støykildene (beskrevet tidligere) er plassert i uttaksområde for å vise årsmidlet L den støynivå. Lydutbredelsen vises på Figur 3. Støynivåene er beregnet basert på driftstidene (justerte driftstider) og utnyttelsesgraden beskrevet tidligere. Rambøll

143 STØYUTREDNING 13 (15) Figur 4 Støysonekart døgnmidlet støynivå på ukedager senario Oppsummering Her kommenterer vi figur 3 og 4 som viser støysonekart ved startfasen av utvidelsen av uttaksområdet. Det vises at de største lydutslippene befinner seg der tipping av stein, grovknuser og finknuser er lokalisert. Lyden fra disse sprer seg i alle retninger men er likevel begrenset grunnet den naturlige skjermingen av terrenget. Det vises at aktiviteten vil overstige støygrensen L den = 55 db ved tre av de nærmeste boligene/støyfølsomme bebyggelse når driftstidene hentet fra reguleringsbestemmelsene er brukt. Alle boliger er derimot utenfor gul sone når de justerte driftstidene er brukt. I praksis vil dette innebære at tipping av stein kan kun foregå mellom 07:00 og 16:00 hele året, mens resten av maskinparken kan ha følgende driftstider: 07:00 til 18:00 fra 1. September til 1. Mai og fra 07:00 til 16:00 fra 1. Mai til 1. September. Støybidraget fra trafikken er ikke tatt med i beregningene. Ved å innføre de justerte driftstidene til reguleringsplanen vil kapittel 30 i forurensningsforskriften være oppfylt. Rambøll

VANG GRUSTAK ØST FORSLAG TIL PLANPROGRAM

VANG GRUSTAK ØST FORSLAG TIL PLANPROGRAM Oppdragsgiver Hamar Pukk og Grus AS Rapporttype Planprogram Dato 2012-04-16 VANG GRUSTAK ØST FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM 3 (19) VANG GRUSTAK ØST FORSLAG TIL PLANPROGRAM Oppdragsnr.:

Detaljer

SANDBUMOEN MASSEUTTAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGULERINGSENDRING

SANDBUMOEN MASSEUTTAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGULERINGSENDRING Oppdragsgiver Lemminkäinen Norge AS Rapporttype Forslag til planprogram 2012-11-30 SANDBUMOEN MASSEUTTAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGULERINGSENDRING FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGULERINGSENDRING 2

Detaljer

SKØIEN MASSETAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM

SKØIEN MASSETAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM Oppdragsgiver Ester Sand Rapporttype Planprogram Planid 0536052 Dato 2014-08-20 SKØIEN MASSETAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM 3 (21) SKØIEN MASSETAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM Oppdragsnr.:

Detaljer

BAKKEBERGET FJELLTAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM

BAKKEBERGET FJELLTAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM 1 (18) Oppdragsgiver Stange Asfalt AS Rapporttype Planprogram Dato 2011-06-09 Revidert 2012-08-27 BAKKEBERGET FJELLTAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM 2 (18) FORSLAG TIL PLANPROGRAM BAKKEBERGET

Detaljer

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Beregnet til Planforum Dokument type Prosjektpresentasjon Dato 21-03-2014 ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Revisjon 00 Dato 21-03-2014 Utført av Eva Vefald Bergsodden Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse

Detaljer

Særutskrift. Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling

Særutskrift. Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling Engerdal kommune Saksmappe: 2014/472-3738/2015 Saksbehandler: Markus Pettersen Særutskrift Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

KORTUNGEN MASSETAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM

KORTUNGEN MASSETAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM Oppdragsgiver Brandbu-Tingelstad Almenning Rapporttype Planprogram Planid E-248 Dato 2015-11-10 KORTUNGEN MASSETAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM 2 (23) KORTUNGEN MASSETAK FORSLAG TIL

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

FAGRAPPORT GRUSRESSURSER

FAGRAPPORT GRUSRESSURSER Oppdragsgiver Gardermoen Campus Utvikling AS Rapporttype Fagrapport grusressurser Dato 2014-04-08 Revidert 2014-05-23 JESSHEIM NORD, OMRÅDE- OG DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING FAGRAPPORT GRUSRESSURSER

Detaljer

«MASSETAK GNR 19 BNR 1» i NAMSOS KOMMUNE

«MASSETAK GNR 19 BNR 1» i NAMSOS KOMMUNE 1 DETALJREGULERING «MASSETAK GNR 19 BNR 1» i NAMSOS KOMMUNE PLANBESKRIVELSE Overhalla den 7.01.14 2 Oppdragsgiver: Oppdragsnavn: Kåre Kvåle Detaljregulering «Massetak på eiendommen 19/1» i Namsos kommune

Detaljer

ARHO/2012/194-23/504.083.02. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/128 17.11.2014 Kommunestyret 14/93 26.11.2014

ARHO/2012/194-23/504.083.02. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/128 17.11.2014 Kommunestyret 14/93 26.11.2014 Vår saksbehandler Arild Hoel OPPDAL KOMMUNE Særutskrift Dok 25 Referanse ARHO/2012/194-23/504.083.02 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/128 17.11.2014 Kommunestyret 14/93 26.11.2014 Forslag

Detaljer

TMN 07.06.2012 PLANBESKRIVELSE. Reguleringsplan for gnr. 47, bnr.21 Almlia Steinbrudd

TMN 07.06.2012 PLANBESKRIVELSE. Reguleringsplan for gnr. 47, bnr.21 Almlia Steinbrudd TMN 07.06.2012 PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan for gnr. 47, bnr.21 Almlia Steinbrudd Innhold 1. Nøkkelopplysninger... 3 2. Bakgrunn for planarbeidet... 4 3. Beskrivelse av planområdet.... 5 4. Beskrivelse

Detaljer

NØTBERGET STEINBRUDD

NØTBERGET STEINBRUDD DETALJREGULERING FOR NØTBERGET STEINBRUDD ELVERUM KOMMUNE Arealplan-ID 2012005 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 7.5.2013 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning...3 1.1 Bakgrunn og formål med planarbeidet...3 1.2 Planområde

Detaljer

SKØIEN MASSETAK PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING. Ester Sand. Planbeskrivelse med konsekvensutredning 2015-09-03. Oppdragsgiver.

SKØIEN MASSETAK PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING. Ester Sand. Planbeskrivelse med konsekvensutredning 2015-09-03. Oppdragsgiver. Oppdragsgiver Ester Sand Dokument type Planbeskrivelse med konsekvensutredning Dato 2015-09-03 Planid 0536052 SKØIEN MASSETAK PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Planbeskrivelse med konsekvensutredning

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

RØROS KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL DETALJREGULERING FOR LERGRUVBAKKEN FJELLUTTAK

RØROS KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL DETALJREGULERING FOR LERGRUVBAKKEN FJELLUTTAK 1 RØROS KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL DETALJREGULERING FOR LERGRUVBAKKEN FJELLUTTAK Plankart er datert 31.10.2014, med revisjonsdato 05.01.2015 Bestemmelsene er datert 31.10.2014, med revisjonsdato

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Planprogram. Arkivsak: 14/1138 Arkivkode: 121 &13 Sakstittel: 125/1 DETALJPLAN NEDRE LANGLAND - GRUSUTTAK/DEPONI Datert: 15.4.2015

Planprogram. Arkivsak: 14/1138 Arkivkode: 121 &13 Sakstittel: 125/1 DETALJPLAN NEDRE LANGLAND - GRUSUTTAK/DEPONI Datert: 15.4.2015 Planprogram Arkivsak: 14/1138 Arkivkode: 121 &13 Sakstittel: 125/1 DETALJPLAN NEDRE LANGLAND - GRUSUTTAK/DEPONI Datert: 15.4.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Beliggenhet... 3 2. Historikk og bakgrunn... 4 3.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/65-36 DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: PLN 068500 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

DETALJREGULERINGEPLAN FOR SANDBAKKEN FJELLUTTAK, DEL AV EIENDOMMEN 58/1, MÅLSELV KOMMUNE (planident. 192492012004).

DETALJREGULERINGEPLAN FOR SANDBAKKEN FJELLUTTAK, DEL AV EIENDOMMEN 58/1, MÅLSELV KOMMUNE (planident. 192492012004). DETALJREGULERINGEPLAN FOR SANDBAKKEN FJELLUTTAK, DEL AV EIENDOMMEN 58/1, MÅLSELV KOMMUNE (planident. 192492012004). PLANBESKRIVELSE: Forslagsstiller: Forslagsstiller til planen er Målselv Maskin & Transport

Detaljer

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 80/10 Planutvalget 13.08.2010 REGULERINGSPLAN FOR BERG OG DAHL MASSEUTTAK VEDTAK AV PLANPROGRAM

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 80/10 Planutvalget 13.08.2010 REGULERINGSPLAN FOR BERG OG DAHL MASSEUTTAK VEDTAK AV PLANPROGRAM SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 80/10 Planutvalget 13.08.2010 Ark.: L12 124 Lnr.: 6074/10 Arkivsaksnr.: 10/850-7 Saksbehandler: Gudmund Forseth REGULERINGSPLAN FOR BERG OG DAHL MASSEUTTAK VEDTAK AV PLANPROGRAM

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 8 Arkivsak: 11/35-29 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERINGSPLAN TREHØRNINGEN NÆRINGSOMRÅDE - ARNKVERN NEDRE Saksbehandler: Tor Harald Tusvik Arkiv: PLN 070900 Saksnr.: Utvalg Møtedato 202/12 FORMANNSKAPET

Detaljer

DETALJREGULERING FOR STRENDENE NORD I ALSTAHAUG KOMMUNE FASTSATT PLANPROGRAM

DETALJREGULERING FOR STRENDENE NORD I ALSTAHAUG KOMMUNE FASTSATT PLANPROGRAM Oppdragsgiver Aqua Rock Company AS Rapporttype Planprogram Planid 182020130045 Dato 2013-08-13 Rev etter offentlig høring 2013-11-05 Rev før fastsetting 2014-01-22 DETALJREGULERING FOR STRENDENE NORD I

Detaljer

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 13/118 18.11.2013

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 13/118 18.11.2013 OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Tore Kleffelgård Referanse TOKL/2012/897-8/250/1 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 13/118 18.11.2013 Forslag til detaljreguleringsplan for Bruløkkjsetra

Detaljer

Oppdragsgiver. Bo-Best Eiendom AS. Rapporttype. Planprogram. Dato: 19.8.2014 Revisjon: BORGETUN PLANPROGRAM

Oppdragsgiver. Bo-Best Eiendom AS. Rapporttype. Planprogram. Dato: 19.8.2014 Revisjon: BORGETUN PLANPROGRAM Oppdragsgiver Bo-Best Eiendom AS Rapporttype Planprogram Dato: 19.8.2014 Revisjon: BORGETUN PLANPROGRAM 2 (13) BORGETUN Oppdragsnr.: 1350002059 Oppdragsnavn: Reguleringsplan Borgetun Dokument nr.: - Filnavn:

Detaljer

GRANE KOMMUNE PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR LAKSFORS MASSEUTTAK PLAN ID 2015002. formannskapssekretær PLANBESTEMMELSER

GRANE KOMMUNE PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR LAKSFORS MASSEUTTAK PLAN ID 2015002. formannskapssekretær PLANBESTEMMELSER GRANE KOMMUNE PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR LAKSFORS MASSEUTTAK PLAN ID 2015002 Sist revidert 17.07.2015 Siste behandling i PNM komiteen den: Vedtatt av Bodø bystyre i møte den: Under

Detaljer

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 15/85 16.10.2015 Kommunestyret 15/120 11.11.2015

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 15/85 16.10.2015 Kommunestyret 15/120 11.11.2015 OPPDAL KOMMUNE Særutskrift Dok 19 Vår saksbehandler Arild Hoel Referanse ARHO/2014/1105-15/88/1 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 15/85 16.10.2015 Kommunestyret 15/120 11.11.2015 Detaljreguleringsplan

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane Forslag til planprogram Side 0 Reguleringsplanforslag KVENNHUSBEKKEN LERDUEBANE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Februar 2011 Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane

Detaljer

Januar 2016. Planprogram. Detaljregulering for Gråsteinlia Steinbrudd Rissa kommune

Januar 2016. Planprogram. Detaljregulering for Gråsteinlia Steinbrudd Rissa kommune Januar 2016 Planprogram Detaljregulering for Gråsteinlia Steinbrudd Rissa kommune Detaljregulering av Gråsteinlia Steinbrudd 2015006 Side 1 av 11 Forord Pro Invenia AS er engasjert av Sverre Schei entreprenør

Detaljer

Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass.

Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass. Fosnes kommune Plan og utvikling Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass. I medhold av plan- og bygningslovens 12-10 og 12-11 vedtok Fosnes formannskap 25.06.14 å legge forslag

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERING STEINBRUDD VED GAMVIKVEIEN I MEHAMN, GAMVIK KOMMUNE, PLAN ID 201403.

PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERING STEINBRUDD VED GAMVIKVEIEN I MEHAMN, GAMVIK KOMMUNE, PLAN ID 201403. 1 PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERING STEINBRUDD VED GAMVIKVEIEN I MEHAMN, GAMVIK KOMMUNE, PLAN ID 201403. Dato: 20.05.2014. Dato for siste revisjon: 02.02.2015 Dato for vedtak i kommunestyret: 19.03.2015,

Detaljer

DETALJREGULERING NARVIK RENSEANLEGG PLANPROGRAM

DETALJREGULERING NARVIK RENSEANLEGG PLANPROGRAM Oppdragsgiver Oppdragsgiver Narvik Narvik VAR VAR Planfase Planprogram til vedtak Planprogram til vedtak Dato Dato 2014-06-04 2014-05-09 DETALJREGULERING NARVIK RENSEANLEGG PLANPROGRAM NARVIK KOMMUNE S

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 08/848 REGULERINGSPLAN FOR STEINBRUDD/MASSETAK PÅ GNR. 89 BNR. 2 Saksbehandler: Roar Santi Grindvold Arkiv: L12 Saksnr.: Utvalg Møtedato 196/08 Formannskapet

Detaljer

Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram

Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Tove Hardangen L.nr.: 14805/2011 Arkivnr.: 20070007/L12 Saksnr.: 2008/766 Utvalgssak Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram

Detaljer

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 13/1789-10 7134/14 U24 21.03.2014

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 13/1789-10 7134/14 U24 21.03.2014 RINGERIKE KOMMUNE Notat Til: Fra: Kommunestyret Rådmannen Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 13/1789-10 7134/14 U24 21.03.2014 UTTAK, TRANSPORT OG FYLLING AV MASSER - STATUS, LOVVERK OG KONTROLLREGIME Status

Detaljer

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14.

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14. Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025 SS1 - Kongsdelmarka sør Utarbeidet av Tiltakshaver: Orica Norway AS Forslagsstiller/Konsulent: Norconsult AS Dato: 06.02.14 Forslagstillers logo

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Francisca Quayson Arkiv: PLID 2012010 12/130-36 Dato: 01.09.2014

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Francisca Quayson Arkiv: PLID 2012010 12/130-36 Dato: 01.09.2014 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Francisca Quayson Arkiv: PLID 2012010 12/130-36 Dato: 01.09.2014 DETALJREGULERING FOR STEINBRUDD PÅ GANGENES, TRINN 2 - GNR. 36/6 PLANID. 2012010 INNSTILLING TIL 2.GANGS

Detaljer

Virksomhet Fork.: Navn: Til stede:

Virksomhet Fork.: Navn: Til stede: Arealforvaltning Saksbehandler Kjersti Dalen Stæhli Telefon 72858184 Dato 06.02.2015 Saksnr. 15/429-2 Arkivkode PLAN 25/1 Oppstartsmøte Detaljplan Rapbjørga Møtereferat Møtedato: 06.02.15 Møtested: Melhus

Detaljer

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Informasjonsmøte Ski rådhus 29. juni 2015: 1. Bakgrunn for tiltaket 2. Hensikt med planprogrammet 3. Forholdet til Gjersrud-Stensrud 4. Beskrivelse av tiltaket 5.

Detaljer

Rådshammaren massetak på Mele i Sunndal

Rådshammaren massetak på Mele i Sunndal 10.01.2016 Forslag til planprogram Rådshammaren massetak på Mele i Sunndal 1 Innhold 1. Prosess og planarbeid... 4 1.1 Beliggenhet... 4 1.2 Bakgrunnen for planarbeidet... 4 1.3 Formålet med planarbeidet...

Detaljer

PLANBESKRIVELSE RUSTDALEN MASSETAK NORD

PLANBESKRIVELSE RUSTDALEN MASSETAK NORD PLANBESKRIVELSE FOR REGULERINGSPLAN RUSTDALEN MASSETAK NORD PLAN-ID 05170208 Utarbeidet av Solvang og Fredheim Gudbrandsdalen AS Januar 2012 Avdeling Os: Brutippen 13, 2550 Os i Østerdalen Tlf: 62 49 76

Detaljer

Vedtak om offentlig ettersyn og høring av OR Mørkvedbukta skoleområde.

Vedtak om offentlig ettersyn og høring av OR Mørkvedbukta skoleområde. Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2014 65772/2014 2013/370 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for plan, næring og miljø 27.11.2014 Vedtak om offentlig ettersyn og høring

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

Driftsplan for Masseuttak Kjeldal

Driftsplan for Masseuttak Kjeldal Driftsplan for Masseuttak Kjeldal 02.10.2014 Tittel: Driftsplan Dato: 02.10.2014 Utarbeidet av: - 2 - Innhold 3.0 Bakgrunn... - 3 3.1.1 Drift av uttaket... - 4 3.1.2 Type Uttak - 4 3.1.3 Avsluttet uttaksområde....

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Tormod Utne Kvåle OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Støvvurdering for nytt masseuttak og flytting av asfaltverk i Sandbumoen, Sel kommune

OPPDRAGSLEDER. Tormod Utne Kvåle OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Støvvurdering for nytt masseuttak og flytting av asfaltverk i Sandbumoen, Sel kommune NOTAT OPPDRAG RIAKUstøv Sandbumoen Sel masseuttak reguleringsplan OPPDRAGSNUMMER 14150001 OPPDRAGSLEDER Tormod Utne Kvåle OPPRETTET AV Morten Martinsen DATO 19.04.15 KS 18.04.2015 Leif Axenhamn Støvvurdering

Detaljer

TEGNFORKLARING. Forseth grustak, gnr 38/2 REGULERINGSPLAN SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

TEGNFORKLARING. Forseth grustak, gnr 38/2 REGULERINGSPLAN SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Y 572750 Y 572500 Y 572250 Y 572000 Y 571750 Y 571500 Y 571250 Y 571000 X 7020250 X 7020000 X 7019750 X 7019500 TEGNFORKLARING PBL 25 REGULERINGSFORMÅL SPESIALOMRÅDER(PBL 25 1.ledd nr.6) Buffersone Frisiktsone

Detaljer

Forslag planprogram Grafitt i Jennestad uttaksområde

Forslag planprogram Grafitt i Jennestad uttaksområde Tiltakshaver: Norwegian Graphite AS Dato : 22.4.2014 Forslag planprogram Grafitt i Jennestad uttaksområde 1 Forslag planprogram - Jennestad INNHOLD 1. PLANOMRÅDETS BELIGGENHET 2. FORMÅLET MED PLANARBEIDET

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HAMREMOEN PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING

KOMMUNEDELPLAN FOR HAMREMOEN PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 1 AV 18 Oppdragsgiver Krødsherad kommune Rapporttype Planbeskrivelse med konsekvensutredning Planid 78 Dato 2015-01-15 KOMMUNEDELPLAN FOR HAMREMOEN PLANBESKRIVELSE

Detaljer

PLANBESKRIVELSE Stokkjølen steinbrudd

PLANBESKRIVELSE Stokkjølen steinbrudd 20.10.2014 PLANBESKRIVELSE Stokkjølen steinbrudd Austad & Bjerknes AS Innhold 1. Nøkkelopplysninger... 3 2. Beskrivelse av planområdet... 4 3. Beskrivelse av planforslaget.... 6 4. Konsekvenser av planforslaget...

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

REGULERINGSPLAN. for. Berg steinbrudd. Øvre Ogndal. Steinkjer kommune. Side 1 av 6. Dato 23.01.12 Oppdatert 27.07.12

REGULERINGSPLAN. for. Berg steinbrudd. Øvre Ogndal. Steinkjer kommune. Side 1 av 6. Dato 23.01.12 Oppdatert 27.07.12 REGULERINGSPLAN for Berg steinbrudd Øvre Ogndal Steinkjer kommune Dato 23.01.12 Oppdatert 27.07.12 Landsem Plan & Bygg Stjernavegen 9 7790 Malm Side 1 av 6 PLANBESKRIVELSE 1. BAKGRUNN I gjeldene kommuneplanens

Detaljer

VESET FJELLTAK MILJØOPPFØLGINGS- PROGRAM

VESET FJELLTAK MILJØOPPFØLGINGS- PROGRAM Oppdragsgiver Lemminkainen Norge AS / Kolo Veidekke AS Rapporttype Miljøoppfølgingsprogram Dato 2013-01-21 VESET FJELLTAK MILJØOPPFØLGINGS- PROGRAM MILJØOPPFØLGINGSPROGRAM 3 (9) VESET FJELLTAK MILJØOPPFØLGINGSPROGRAM

Detaljer

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 1 Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 Lars Syrstad, Rambøll Norge AS PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges 1 PLANBESKRIVELSE 3 Alle planer skal

Detaljer

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - SVINSKAUG GÅRD - DETALJREGULERING

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - SVINSKAUG GÅRD - DETALJREGULERING Vestby kommune - Plan, bygg, geodata Utvalgssak Saksbehandler: Sigrun Tytlandsvik Arkiv: // 0172 Arkivsaksnr.: 07/1785 Behandling Utvalgssaksnr. Møtedato Plan- og miljøutvalget PLM -360/08 01.08.2008 Plan-

Detaljer

BRYHNSÅSEN MASSETAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM

BRYHNSÅSEN MASSETAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM BRYHNSÅSEN MASSETAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM 04.02.2015 Brennakonsult Ivar Revidert: 24.02.2015 Innholdsfortegnelse MÅL OG RAMMER 3 1 INNLEDNING 3 1.1. Bakgrunn 3 1.2. Formål med planarbeidet 4 1.3. Strategi

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/363 Privat detaljreguleringsplan - Pukkverk ved Holo Saksbehandler: Vidar Østenby Arkiv: L12 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 19/14 Plan- og miljøutvalget 11.03.2014

Detaljer

Bestemmelser og retningslinjer

Bestemmelser og retningslinjer og retningslinjer Planens navn Arkivsak Arkivkode Vedtatt Planen er utarbeidet av Rambøll Paulsen RI AS Reguleringsplan for Garrajok massetak Offentlig ettersyn: 21.02.08 X Sist revidert: 09.05.08 1 Planens

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

DETALJREGULERING RUSTEHEI

DETALJREGULERING RUSTEHEI DETALJREGULERING RUSTEHEI Froland kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagstiller: Ivan Strandli Utgave 1: 8. Mai 2012 Innhold 1. FORKLARING... 3 Planprogram... 3 Planbeskrivelse og konsekvensutredning...

Detaljer

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave: 1 Plannummer: 0417 312 Dato: 18.05.2016 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave/dato: 1/ 18.5.2016 Filnavn:

Detaljer

R E F E R AT F R A O P STAR TSMØ TE I P L AN SAK E R

R E F E R AT F R A O P STAR TSMØ TE I P L AN SAK E R R E F E R AT F R A O P STAR TSMØ TE I P L AN SAK E R Saksnavn: Reguleringsplan Åsheim boligfelt SaksID: PlanID: 2015001 Saksbehandler: Siri Vannebo Møtested: Rissa rådhus Møtedato: 05.22015 Til stede fra

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer

Berg og Dahl masseuttak i Gausdal kommune. Planbeskrivelse. Berg og Dahl masseuttak. Planbeskrivelse

Berg og Dahl masseuttak i Gausdal kommune. Planbeskrivelse. Berg og Dahl masseuttak. Planbeskrivelse Berg og Dahl masseuttak i Gausdal kommune. Planbeskrivelse Berg og Dahl masseuttak i Gausdal kommune Planbeskrivelse Berg - Søndre del Forslag til detaljreguleringsplan for Dahl nordre del Berg og Dahl

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 12/1505 /28997/12-PLNID 1784. Telefon: 77 79 05 58

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 12/1505 /28997/12-PLNID 1784. Telefon: 77 79 05 58 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 12/1505 /28997/12-PLNID 1784 Martha Stalsberg 11.07.2012 Telefon: 77 79 05 58 Saken skal behandles i følgende utvalg: x Byrådet x Byutviklingskomité

Detaljer

Rødberg : 13.12.2012 Arkiv : 210180G9 Saksmappe : 2006/1348 Avd. : Næring, miljø og

Rødberg : 13.12.2012 Arkiv : 210180G9 Saksmappe : 2006/1348 Avd. : Næring, miljø og Nore og Uvdal kommune S Rødberg : 13.12.2012 Arkiv : 210180G9 Saksmappe : 2006/1348 Avd. : Næring, miljø og rrc I tt kommunalteknikk IFUF V Saksbehandler : Målfrid Toeneiet Sluttbehandling av reguleringsplan

Detaljer

Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon) Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Planprogram Ryem steinuttak

Planprogram Ryem steinuttak Namdal Pukk AS Planprogram Ryem steinuttak PlanID: 201601 Oppdragsnr.: 5156070 Dokumentnr.: 1 Versjon: 1 2016-04-25 Oppdragsgiver: Namdal Pukk AS Oppdragsgivers kontaktperson: Bjørn Svendsen tlf 91360241

Detaljer

Tema Konsekvens Forklaring, kunnskapsgrunnlag, usikkerheter

Tema Konsekvens Forklaring, kunnskapsgrunnlag, usikkerheter 1 Vikan - Konsekvensutredning (Eksempel) Dagens formål: Foreslått formål: Arealstørrelse: Forslagsstiller: LNF LNF b) Spredt bolig Ca. 150 daa Per Ottar Beskrivelse: Området er en utvidelse av eksisterende

Detaljer

Miljøoppfølgingsprogram

Miljøoppfølgingsprogram MOP for Granåsen dagbrudd. Normin Mine AS Daneljordet 15 8656 Mosjøen Innhold 1. Om MOP... 3 1.1. Tiltakshaver drift dagbruddet... 3 1.2. Oppfølgende myndighet... 3 1.3. Revisjoner av miljøoppfølgingsprogrammet...

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

REG. PLAN DEL AV GNR. 23 BNR.4 LUNNER ØSTRE HESTESPORTSSENTER I LUNNER KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM

REG. PLAN DEL AV GNR. 23 BNR.4 LUNNER ØSTRE HESTESPORTSSENTER I LUNNER KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM REG. PLAN DEL AV GNR. 23 BNR.4 LUNNER ØSTRE HESTESPORTSSENTER I LUNNER KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM UTARBEIDET AV: Ingeniør S.Hagen DATO: 25.11.2010 REVIDERT: 22.6.2012 Sak: 09.018\a\pr\div. PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

LUNNER KOMMUNE AREALFORVALTNING PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR - - - - - - - - - - - - - - - - PLAN NR. NN DD.MM.ÅÅÅÅ

LUNNER KOMMUNE AREALFORVALTNING PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR - - - - - - - - - - - - - - - - PLAN NR. NN DD.MM.ÅÅÅÅ LUNNER KOMMUNE AREALFORVALTNING PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR - - - - - - - - - - - - - - - - PLAN NR. NN DD.MM.ÅÅÅÅ 2. INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1. INNLEDNING... 3 1.1. BAKGRUNN...

Detaljer

Utkast til Planprogram

Utkast til Planprogram Utkast til Områdereguleringsplan Slettemoen Krødsherad kommune 13.8.2014 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 Områdereguleringsplan nytt nærings og masseuttaksområde Slettemoen... 3 1.2 Planområdet...

Detaljer

Meråker Kommune DRIFTSPLAN

Meråker Kommune DRIFTSPLAN Meråker Kommune DRIFTSPLAN TØMMERÅSEGGA GRUSTAK Meråker kommune 11.01.13 2 INNHOLD 1. FORORD... 3 2. BELIGGENHET... 4 3. REGULERINGSPLAN... 4 4. RETTIGHETER... 5 4.1 RETTIGHETER FOR DRIFT... 5 4.2 GRUNNEIERE...

Detaljer

Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr 92 bnr 1 mfl.

Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr 92 bnr 1 mfl. HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0092/0001 Saksmappe: 2014/2672-25 Saksbehandler: Marit Aune Dato: 31.08.2015 Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr

Detaljer

PLANBESKRIVELSE ÅS SKOG VEST

PLANBESKRIVELSE ÅS SKOG VEST PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR ÅS SKOG VEST Endring av gjeldende reguleringsplan Ås Skog Vest Vedtatt: 26.3.2015 Planbeskrivelsen er oppdatert etter offentlig ettersyn 8.11.2014-31.12.2014. FORORD

Detaljer

Detaljregulering for Masseuttak Strømsørtippen Gnr 29, Bnr 13. Planbeskrivelse. Bardu kommune, Plan ID R1922126. Dato..: 12.05.

Detaljregulering for Masseuttak Strømsørtippen Gnr 29, Bnr 13. Planbeskrivelse. Bardu kommune, Plan ID R1922126. Dato..: 12.05. Detaljregulering for Masseuttak Strømsørtippen Gnr 29, Bnr 13 Planbeskrivelse Bardu kommune, Plan ID R1922126 Dato..: 12.05.2014 Revisjon : Kommunestyrets vedtak.: 17.09.2014 1 Takstfirma Bruhaug AS Postboks

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/179 SAMLET SAKSFREMSTILLING - REGULERINGSPLAN FOR TRESKEIA GRUSUTTAK, HØSØIEN. ENDELIG BEHANDLING I KOMMUNESTYRET. Arkiv: PLAN 20130002 Arkivsaksnr.: 13/179

Detaljer

PLANBESKRIVELSE Detaljregulering Beiteråsen i Tingvoll kommune

PLANBESKRIVELSE Detaljregulering Beiteråsen i Tingvoll kommune PLANBESKRIVELSE Detaljregulering Beiteråsen i Tingvoll kommune November 2012 Foretaksregisteret: 963851693 MVA Prosj.ansvarlige: Stine Ringnes, Helge Bakke INNHOLD 1 Bakgrunn... s 3 1.1 Hensikten med planen

Detaljer

P L A N B E S K R I V E L S E SIRDAL KOMMUNE PLAN-ID 2012 002 DETALJREGULERINGPLAN AV SKARET MASSEUTTAK GNR. 1, BNR. 8 DRIFTSPLAN

P L A N B E S K R I V E L S E SIRDAL KOMMUNE PLAN-ID 2012 002 DETALJREGULERINGPLAN AV SKARET MASSEUTTAK GNR. 1, BNR. 8 DRIFTSPLAN SIRDAL KOMMUNE PLAN-ID 2012 002 DETALJREGULERINGPLAN AV SKARET MASSEUTTAK GNR. 1, BNR. 8 DRIFTSPLAN P L A N B E S K R I V E L S E 28.04.2016 Prosjektnr.: 1217 Innholdsfortegnelse Dato: 25.02.2016 Side

Detaljer

Oppstart av detaljregulering

Oppstart av detaljregulering Ringerike kommune v/guro Skinnes Miljø- og arealforvaltning, plan ADRESSE C O WI A S H vervenmoveien 4 5 3 5 1 1 H ønefoss TLF +4 7 0 2 6 94 WWW c owi.no DATO 2 6.0 6.15 SIDE 1 /5 REF hebe OPPDRAGSNR A

Detaljer

PLANBESKRIVELSE. Husvollia, planbeskrivelse 03.03.2015. DETALJREGULERING AV HUSVOLLIA, gnr/bnr 176/52 og 170/85

PLANBESKRIVELSE. Husvollia, planbeskrivelse 03.03.2015. DETALJREGULERING AV HUSVOLLIA, gnr/bnr 176/52 og 170/85 DETALJREGULERING AV HUSVOLLIA, gnr/bnr 176/52 og 170/85 PLANBESKRIVELSE Bakgrunn Planen er oppdatert 03.03.2015 og ble innsendt 05.11.2014 av Eggen Arkitekter AS som forslagstiller, på vegne av tiltakshaver

Detaljer

Planutvalget. Innkalles med dette til møte 26.06.2012 kl. 10:00-00:00 på Rådhuset, Mosjøen. Tillegg SAKLISTE

Planutvalget. Innkalles med dette til møte 26.06.2012 kl. 10:00-00:00 på Rådhuset, Mosjøen. Tillegg SAKLISTE Planutvalget Innkalles med dette til møte 26.06.2012 kl. 10:00-00:00 på Rådhuset, Mosjøen. Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 76/12 12/447 DETALJREGULERING FOR NY VEG OG MASSETAK SKALAND, MED

Detaljer

Mosseveien 63-65 (Seut Brygge) Sentrum Forslag til reguleringsplan - høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Arkitektene AS

Mosseveien 63-65 (Seut Brygge) Sentrum Forslag til reguleringsplan - høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Arkitektene AS FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2007/13268 Dokumentnr.: 31 Løpenr.: 12143/2010 Klassering: Mosseveien 63-65 Saksbehandler: Petter Stordahl Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget 18.02.2010

Detaljer

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

REGULERINGSPLAN HELLO STEINBRUDD, FRØSETH AS

REGULERINGSPLAN HELLO STEINBRUDD, FRØSETH AS REGULERINGSPLAN HELLO STEINBRUDD, FRØSETH AS PLANBESKRIVELSE Steinkjer 22.01.2014 01. INTENSJON/BAKGRUNN...4 02. PLANSTATUS...5 03. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET...6 03.1. MASSEUTTAK / DEPONI...6 03.2. ASFALTPRODUKSJON...7

Detaljer

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter 2013 Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter SØNDERGAARD RICKFELT AS 05.03.2013 Innhold 1.0 INNLEDNING... 3 2,0 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 3 2.1 Formålet... 3 2.2 Oppstartsmøte... 4 3.0 PLANSITUASJON...

Detaljer

Solem grustak. Reguleringsplan for. Solem - gnr 157, bnr 1. Meldal kommune. Grustakets beliggenhet. Utarbeidet av

Solem grustak. Reguleringsplan for. Solem - gnr 157, bnr 1. Meldal kommune. Grustakets beliggenhet. Utarbeidet av Reguleringsplan for Solem grustak Solem - gnr 157, bnr 1 Meldal kommune Grustakets beliggenhet Utarbeidet av august 2009 v/ Hans Christian Borchsenius forstkandidat adresse: Ressveien 58, 7336 Meldal telefon

Detaljer

Masseuttak Søndre Risteigen gård, Rollag kommune

Masseuttak Søndre Risteigen gård, Rollag kommune Forslag til reguleringsplan Masseuttak Søndre Risteigen gård, Rollag kommune Gnr. 10 bnr.1 Reguleringsbestemmelser 15.09.2009 Innhold: Planbeskrivelse side 2 Reguleringsbestemmelser side 4 Utarbeidet av:

Detaljer

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010 BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE Aug. 2010 Reguleringsplan Bjørnang Side 2 av 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD 2 BAKGRUNN / PLANSTATUS 3 PLANPROSESS 4 PLANBESKRIVELSER 4.1

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN

DETALJREGULERINGSPLAN DETALJREGULERINGSPLAN Planbestemmelser Prosjekt: Fv. 22/ 103 gang- og sykkelveg Lensmann J. Knudsens veg - Øberg skole Plan nr: G-664 Kommune: Halden Region øst Moss kontorsted Bestemmelser er datert:

Detaljer