DETALJREGULERING MASSETAK GJEFLE SKOG PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING

Transkript

1 Oppdragsgiver Hans Gjefle Hasvold Rapporttype Planbeskrivelse med konsekvensutredning Dato DETALJREGULERING MASSETAK GJEFLE SKOG PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING

2

3 KONSEKVENSUTREDNING 3 (28) DETALJREGULERING MASSETAK GJEFLE SKOG KONSEKVENSUTREDNING Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Massetak Gjefle Skog Dokument nr.: Filnavn: Planbeskrivelse med konsekvensutredning.docx Revisjon 00 Dato Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Eva Vefald Bergsodden Line Bjørnstad Grønlie Planbeskrivelse med konsekvensutredning Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Løkkegata 9 NO-2615 LILLEHAMMER T F

4 4 (28) KONSEKVENSUTREDNING INNHOLD 1. PLANBESKRIVELSE Tiltaket Planprogrammet Sammendrag og kommentarer til innkomne merknader Konsekvensutredningen formål og behandling Overordna føringer FORUTSETNINGER FOR TILTAKET Tiltakshaver Lokalisering Dagens arealbruk BESKRIVELSE AV TILTAKET Bakgrunn og begrunnelse for tiltaket Alternativer alternativet Hovedalternativet Geologi Tiltaket Tidsplan for gjennomføring Arealbruk Utslipp OFFENTLIGE OG PRIVATE TILTAK Offentlige tiltak Private tiltak OFFENTLIGE PLANER OG TILLATELSE Eksisterende planer og tillatelser Kommuneplanens arealdel Plankrav Reguleringsplan med konsekvensutredning Driftsplan Forholdet til lovverket KONSEKVENSUTREDNING MILJØ OG SAMFUNN BESKRIVELSE, KONSEKVENSER OG AVBØTENDE TILTAK Miljø Landskap Kulturminner kulturmiljø Dyre- og planteliv/ Naturens mangfold Støv Rambøll

5 KONSEKVENSUTREDNING 5 (28) Støy Avrenning, vann og grunnvann Landbruk Samfunn Friluftsliv rekreasjon Transport og trafikk Barn og unges interesser Beredskap og samfunnssikkerhet Sysselsetting Behovet for masse TILTAK FOR Å REDUSERE KONSEKVENSENE AV TILTAKET SAMMENSTILLING OG ANBEFALING FIGUROVERSIKT Figur 1.1 Foto fra planområdet Figur 2.1 Kart som viser tiltakets lokalisering Figur 2.2 Ortofoto som viser dagens arealbruk Figur 5.1 Utsnitt fra kommuneplanens arealdel Nordre Land kommune Figur 7.1 Fra Natur og kulturlandskapet i arealplanleggingen Metode utarbeidet av professor Magne Bruun, og senere videreutviklet i samarbeid med Norsk institutt for jord og skogkartlegging (NIJOS) Figur 7.2 Undersøkt område i Gjeflelia av Kistefos Skogtjenester v/geir Høitomt, avgrenset av rød linje. Punkt 1 og 2 viser henholdsvis inntegnet leveområde for musvåk og tiurleik på kommunens viltkart (kilde N.Land kommune v/halvor Askvig). Figur7.3 Varslende musvåk observert (sannsynelig hekkeplass). Figur 7.4 Bonitetskart Figur 7.5 Berggrunnskart TABELLOVERSIKT Tabell 3.1 Arealbruk VEDLEGG Vedlegg 1: Vedlegg2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Vedlegg 5: Mottatte innspill på planprogram og varsel om oppstart for Massetak Gjefle Skog Illustrasjonsplan istandsetting for Massetak Gjefle Skog med tilhørende profiler Rapport fra arkeologisk registrering, Oppland fylkeskommune. Støyberegninger Sjekkliste for risiko og sårbarhet Ramboll

6 6 (28) KONSEKVENSUTREDNING 1. PLANBESKRIVELSE 1.1 Tiltaket Tiltaket omfatter uttak av masser i Massetak Gjefle Skog i Nordre Land kommune. Planområdet dekker et areal på ca 462 daa. Uttaksområdet dekker et areal på ca. 107 daa og rommer et uttaksvolum på ca faste m Planprogrammet Tiltaket hører til planer og tiltak som i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger av alltid skal behandles etter forskriften: Uttak av malmer, mineraler, stein, grus, sand, leire eller andre masser dersom minst 200 dekar samlet overflate blir berørt eller samlet uttak omfatter mer enn 2mill m 3 masse, samt torvskjæring på et område på mer enn 1500 dekar Det er utarbeidet planprogram for tiltaket i henhold til forskriften. Planprogrammet ble vedtatt av kommunestyret i Nordre Land kommune Det er mottatt innspill på planprogrammet fra følgende: Oppland fylkeskommune Fylkesmannen i Oppland Statens vegvesen Direktoratet for mineralforvaltning NVE Vedlegg 1: Mottatte innspill på planprogram og varsel om oppstart for Massetak Gjefle Skog 1.3 Sammendrag og kommentarer til innkomne merknader til planprogrammet og varsel om oppstart Høringsinstans Sammendrag Kommentar Oppland fylkeskommune Ber om at kommunen vurderer nærmere hvorvidt det er formålstjenelig og koordinere framdriften av dette reguleringsplanarbeidet i forhold til endelig vedtak av kommuneplanens arealdel. Innspill registrert Fylkesmannen i Oppland Planområdet er befart og det er ikke påvist automatisk fredede kulturminner. Bør vurderes om reguleringsplanen bør avvente vedtak av ny kommuneplan. Naturvernloven er erstattet av naturmangfoldloven, og de to avsnittene kan slås sammen. OK Innspill registrert OK Rambøll

7 KONSEKVENSUTREDNING 7 (28) Statens vegvesen Direktoratet for mineralforvaltning NVE Ber om at tiltakets konsekvenser i fjern og nærvirkning visualiseres. Ber om at en vurdering vedrørende registrert hekkeområde for rovfugl etter naturmangfoldloven innarbeides i konsekvensutredningen. Forutsetter at det utarbeides støyberegninger. Vil kreve en oppgradering av eksisterende avkjørsel iht vegnormal håndbok 263. Vil ikke at det gjennom reguleringsbestemmelsene skal binde opp vann som støvdempende middel men åpne for at en bruker det som er mest effektivt. Behovet for slambasseng må vurderes. Bør gjennomføres analyse av støvet fra forekomsten. Planområdet omfatter ikke vassdrag. Dersom tiltaket antas å påvirke grunnvannstanden, må dette undersøkes nærmere. OK OK OK Avkjørsel til fv 250 vil bli prosjektert og opparbeidet iht vegnormal håndbok 263. OK Behovet for slambasseng er vurdert Analyse av støvet blir gjennomført i forbindelse med utarbeidelse av driftsplan for tiltaket. Tiltaket antas ikke å påvirke grunnvannet. Dette omtales i konsekvensutredningen. 1.4 Konsekvensutredningen formål og behandling Formålet med konsekvensutredningen er å gi en oversikt over virkningene av tiltaket som helhet. Konsekvensutredningen skal gi en redegjørelse for hva som kan gjøres for best mulig å tilpasse tiltaket til omgivelsene og for å avbøte negative konsekvenser for omgivelsene. Foreliggende planforslag med konsekvensutredning (KU) er utarbeidet i henhold til fastsatt planprogram og i henhold til forskrift om konsekvensutredninger fastsatt 26. Juni Tema for konsekvensutredningen er fastlagt i vedtatt planprogram. Høringsuttalelsene skal dermed gå på om kravet i planprogrammet er oppfylt gjennom konsekvensutredningen. Utarbeidet planforslag med konsekvensutredning skal sendes på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut på offentlig høring. Fristen for uttalelse settes til seks uker. Ramboll

8 8 (28) KONSEKVENSUTREDNING 1.5 Overordna føringer Nasjonale mål og retningslinjer To retningslinjer fra Miljøverndepartementet kan komme til anvendelse i planarbeidet. Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen. (Miljøverndepartementets T 1442) angir krav til hvordan støyforhold skal behandles i ulike arealplaner. Rikspolitiske retningslinjer for samordna areal og transportplanlegging. (Miljøverndepartementet T 5/93). Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. Figur 1.1 Foto fra planområdet Rambøll

9 KONSEKVENSUTREDNING 9 (28) 2. FORUTSETNINGER FOR TILTAKET 2.1 Tiltakshaver Tiltakshaver og grunneier er Hans Gjefle Hasvold. 2.2 Lokalisering Planområdet ligger på Gnr/Bnr 113/1 langs Fv.250 ca 4 km nord for Dokka sentrum i Nordre Land kommune. Figur 2.1 Kart som viser tiltakets lokalisering Ramboll

10 10 (28) KONSEKVENSUTREDNING 2.3 Dagens arealbruk Det har vært noe uttak av masser til eget bruk i området. Det er i dag uttak av masser i området for salg i henhold til midlertidig uttakstillatelse. Området for øvrig er skogkledd. Figur 2.2 Ortofoto som viser dagens arealbruk Rambøll

11 KONSEKVENSUTREDNING 11 (28) 3. BESKRIVELSE AV TILTAKET 3.1 Bakgrunn og begrunnelse for tiltaket Det er behov for masser i regionen. Massetak Gjefle Skog er et godt alternativ for utnyttelse av ressursen. Kvaliteten på massene er meget bra. Området ligger med nær tilknytning til fv 250. Statens vegvesen har gjennomført kvalitetskontroll av ressursen. Analyse av materialet viser at massene er av meget god kvalitet. Til vegbyggingsformål tilfredsstiller kvaliteten kravene i Statens vegvesen håndbok 018 for trafikk opp til ÅDT (Ingen veger i Oppland er over ÅDT 15000). Materialet kan brukes i alle deler i vegbygging, betong, forsterkningslag, bærelag og asfaltdekke. Det er i dag ingen masseuttak i denne delen av kommunen som kan levere masser av tilsvarende kvalitet. Det er viktig at kommunen legger til rette for en langsiktig tilgang på masser av god kvalitet. NGU har i sin definisjon av forekomster av regional interesse blant annet nevnt; Forekomster hvor tilsvarende kvalitet eller volum ikke finnes i området. Forekomster med spesielt god kvalitet til veg- og betongformål. Planområdet ligger gunstig til i forhold til nærhet til markedet og med utkjøring direkte ut på fv250. Pukk er et relativt billig byggeråstoff, men høy egenverdi gjør at den er kostbar å transportere. Lange transporter gir økte byggekostnader, større trafikkbelastning på vegene og økt forurensing. Etterspørselen etter ressursen er relativt konstant, og i gjennomsnitt brukes det 8,5 tonn pr nordmann pr år. 3.2 Alternativer alternativet 0-alternativet innebærer at det blir uttak i henhold til midlertidig uttakstillatelse frem til planen er sluttbehandlet. Deretter vil det bli uttak kun til eget bruk Hovedalternativet Tiltakshaver vurderer at det bare er aktuelt å utrede for masseuttak i dette området. Det valgte alternativet, hovedalternativet ligger til grunn for utarbeidet reguleringsplan med konsekvensutredning. Ramboll

12 12 (28) KONSEKVENSUTREDNING Geologi Bergarten i området er kvartsitt. Kvaliteten på massene er meget bra Det skal gjennomføres radonmålinger og gjennomføres en analyse av støv fra virksomheten i forbindelse med utarbeidelse av driftsplan. Figur 7.5 Berggrunnskart 3.3 Tiltaket Området som foreslås regulert til masseuttak dekker et areal på ca. 122 daa og inneholder et volum på faste m 3. Det er tenkt å ta ut masser ned til en nedre bunnkote på Driften i uttaket skal styres gjennom reguleringsplan og driftsplan. Uttakets permanente ytterkanter istandsettes fortløpende. Der permanent bruddvegg er lavere enn et palltrinn, legges det inn en tilplanta skråning som overgang mellom avslutta uttak og eksisterende terreng. Skråningen får en maks helning på 1:1,5. Der permanent bruddkant er så høy at en får et palltrinn eller flere, legges det vekstmasse på palltrinnene og i bunn uttak inntil bruddkanten som plantes til med stedegen vegetasjon. Det skal utarbeides en driftsplan for uttaket etter de retningslinjer Direktoratet for mineralforvaltning har for slike planer. Driftsplanen skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning. Det skal søkes om driftskonsesjon for tiltaket. Behandlingsmyndighet er Direktoratet for mineralforvaltning. Driftsplanen skal inneholde plan for istandsetting av tiltaket. Vedlegg 2: Illustrasjonsplan istandsetting for Massetak Gjefle Skog med tilhørende profiler Rambøll

13 KONSEKVENSUTREDNING 13 (28) 3.4 Tidsplan for gjennomføring Antatt årlig uttak er basert på dagens etterspørsel som er ca faste m 3. Dersom årlig uttak holder seg relativt konstant vil driftsperioden for uttaket kunne strekke seg over mer enn 150 år. Det presiseres at tidsperspektivet som er angitt som antatt uttakstid for hele uttaket, er basert på dagens etterspørsel. En endring i marked og etterspørsel vil føre til at total driftstid endres. 3.5 Arealbruk Det er utarbeidet reguleringsplan med tilhørende reguleringsbestemmelser for tiltaket. Reguleringsplanen viser fordelingen mellom ulike arealbruksformål innenfor planområdet. Tabell 3.1 Arealbruk Arealbruksformål Areal/daa Steinbrudd og masseuttak (SM1+SM2) 122,5 Kjøreveg 8,5 Annen veggrunn grøntareal 10,7 Vegetasjonsskjerm 124,2 3.6 Utslipp Relevante utslipp fra uttaket er avrenning, støv og støy. Disse tema er behandlet under kap.6. Miljø og samfunn - beskrivelse, konsekvenser og avbøtende tiltak. 4. OFFENTLIGE OG PRIVATE TILTAK 4.1 Offentlige tiltak Det er ikke behov for offentlige tiltak i forbindelse med igangsetting av Massetak Gjefle Skog 4.2 Private tiltak Utkjøring på fv 250 må etableres i henhold til krav fra Statens vegvesen. Ramboll

14 14 (28) KONSEKVENSUTREDNING 5. OFFENTLIGE PLANER OG TILLATELSE 5.1 Eksisterende planer og tillatelser Kommuneplanens arealdel I forslag til kommuneplanens arealdel som har vært ut til offentlig ettersyn frem til , ligger uttaksområdet inne som område for råstoffutvinning. Det resterende arealet innenfor plangrensa ligger inne som LNF-område. Dette vil bli regulert til skjermingsbelte, landbruksformål og adkomstveg. Planforslaget anses derfor å være i samsvar med overordna plan. Figur 5.1 Utsnitt fra kommuneplanens arealdel Nordre Land kommune Plankrav Reguleringsplan med konsekvensutredning I tillegg til oppfylt utredningsplikt (KU) er det nødvendig med vedtatt reguleringsplan. Reguleringsplanen gir bestemmelser om uttakets ytre begrensning, nedre uttaksdybde, ferdigstilling etter avsluttet uttak, skjermingssoner, driftstider og tiltak for å redusere tiltakets konsekvenser for omgivelsene Driftsplan Direktoratet for mineralforvaltning vil innkalle driftsplan for tiltaket i henhold til mineralloven. Det må sendes søknad om driftskonsesjon til Direktoratet for mineralforvaltning senest innen utgangen av Rambøll

15 KONSEKVENSUTREDNING 15 (28) 5.3 Forholdet til lovverket Plan - og bygningsloven Det er utarbeidet reguleringsplan i henhold til plan og bygningslovens bestemmelser basert på utarbeidet planprogram og høringen av dette. Mineralloven Direktoratet for mineralforvaltning vil innkalle søknad om driftskonsesjon med driftsplan for tiltaket og føre tilsyn med tiltaket i henhold til mineralloven. Forurensningsforskriften kap.30 Virksomheten skal drives i henhold til forurensningsforskriftens kap 30. Fylkesmannen i Oppland avgjør om tiltaket må ha utslippstillatelse etter forurensningsloven 11. Lov om forvaltning naturens mangfold (naturmangfoldloven) Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Tiltaket berører ikke områder som er vernet etter naturmangfoldloven eller områder som er foreslått vernet med hjemmel i naturmangfoldloven. Kulturminneloven Konsekvensutredningen tar utgangspunkt i kulturminnelovens definisjon av kulturminner og kulturmiljøer. Konsekvensutredningen forutsetter å avklare eventuelle konflikter med kulturminner og kulturmiljøer. Undersøkelsesplikten i henhold til 9 er ivaretatt gjennom konsekvensutredningen. Vannressursloven Tiltakshaver vurderer det slik at det aktuelle tiltaket ikke vil påvirke forholdene i vassdraget i en slik grad at det må søkes om tillatelse fra Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) med hjemmel i vannressursloven. Øvrig lovverk Det er ikke kjent at tiltaket må belyses i forhold til eller vil kreve tillatelse etter annet lovverk. Det antas at sektormyndighetene i forbindelse med høringen av konsekvensutredningen i så fall vil informere tiltakshaver om dette. 6. KONSEKVENSUTREDNING Formålet med konsekvensutredningen er å gi en oversikt over virkningene av tiltaket som helhet. Konsekvensutredningen skal gi en redegjørelse for hva som kan gjøres for best mulig å tilpasse tiltaket til omgivelsene og for å avbøte negative konsekvenser for omgivelsene. Lokaliseringen av tiltaket er utredet i overordna plan, og skal dermed ikke utredes på nytt i denne utredningen. Foreliggende planforslag med konsekvensutredning (KU) er utarbeidet i henhold til fastsatt planprogram og i henhold til forskrift om konsekvensutredninger av Tema for konsekvensutredningen er fastlagt i godkjent planprogram. Høringsuttalelsene skal dermed gå på om kravet i planprogrammet er oppfylt gjennom konsekvensutredningen. Utarbeidet planforslag med konsekvensutredning skal sendes på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut på offentlig høring. Fristen for uttalelse settes til seks uker. Ramboll

16 16 (28) KONSEKVENSUTREDNING 7. MILJØ OG SAMFUNN BESKRIVELSE, KONSEKVENSER OG AVBØTENDE TILTAK 7.1 Miljø Landskap Eksisterende situasjon Planområdet ligger i ei østvendt helning ned mot elva Dokka. Området er stedvis veldig bratt og består i hovedsak av blandingsskog. Landskapsregionen området tilhører er nedre dalbygder på Østlandet. I en verdivurdering vurderes landskapet ut fra dets egenverdi i en tredelt skala; høy, middels og lav. Vurderingen er gjort ut fra en opplevelse av det overordnede landskapets egenart. Grunnlaget for verdisetting av landskapet er landskapets intensitet, helhet, mangfold (variasjon) og særpreg. Kriteriene for vurderingene er satt opp i matrisen nedenfor. Høy verdi Middels verdi Lav verdi Helhet Mangfold Intensitet, særpreg Landskap med harmoniske, enhetlige sammenhenger Middels sammenheng. Et helhetlig landskapsbilde brytes av fremmede elementer Uharmonisk landskap uten framtredende elementer. Lav estetisk verdi. Vekslende naturmiljø, terrengformer, vegetasjonsdekke og kulturhistorisk innhold Middels variasjon og mangfold i naturmiljø, terrengform osv. Liten variasjon og mangfold og uten særpreg Dramatisk slående elementer eller minneverdige kvaliteter. Kontraster mellom terrengformer og ulike elementer Middels kontrastvirkning og opplevelsesverdi. Ensformig landskap, liten opplevelsesverdi Figur 7.1 Fra Natur og kulturlandskapet i arealplanleggingen Metode utarbeidet av professor Magne Bruun, og senere videreutviklet i samarbeid med Norsk institutt for jord og skogkartlegging (NIJOS) Eksisterende uttak representerer allerede et inngrep i landskapet. Totalt vurderes planområdet ut fra en landskapsmessig vurdering å ha middels verdi. Konsekvenser Eksisterende landskap vil bli påvirket av en utvidelse av eksisterende uttak. Uttaksområdet vil berøre et større område og de visuelle konsekvensene vil øke. Konsekvensene vurderes likevel ikke til å være store. Det begrunnes ut i fra at området ligger godt skjermet. Områdets topografi gjør at en må helt inn på uttaket før det blir synlig i nærvirkning. Utvidelsen av Massetak Gjefle Skog vil derfor gi begrensede konsekvenser for landskapsopplevelsen i nærvirkning. Uttaket blir helle ikke synlig fra fv 250 (Lillehammervegen). Tiltaket blir ikke synlig i fjernvirkning fra sør, øst eller nord. Fra vest er tiltaket synlig i fjernvirkning. Tiltaket blir synlig fra bebyggelsen langs Vest-Torpavegen som ligger vest for tiltaket. Rambøll

17 KONSEKVENSUTREDNING 17 (28) Avbøtende tiltak Det reguleres inn en vegetasjonsskjerm rundt hele uttaket hvor vegetasjonen skal pleies slik at den til enhver tid har skjermende effekt. Istandsetting av permanent bruddvegg med beplantning vil redusere tiltakets visuelle konsekvenser. Figur 7.2 Fra Vest- Torpavegen 722 Figur 7.3 Fra Vest-Torpavegen 548 Ramboll

18 18 (28) KONSEKVENSUTREDNING Kulturminner kulturmiljø Eksisterende situasjon I forbindelse med at området ble lagt inn i kommuneplanens arealdel ble det gjennomført befaring av Oppland Fylkeskommune, kulturvern. Området ble befart Det ble ikke funnet automatisk fredede eller andre kulturminner. Konsekvenser Tiltaket får ikke konsekvenser for automatisk fredede kulturminner eller nyere tids kulturminner. Avbøtende tiltak Det er ikke behov for avbøtende tiltak. Vedlegg 3: Rapport fra arkeologisk registrering Massetak Gjefle Skog, Oppland fylkeskommune Dyre- og planteliv/ Naturens mangfold Eksisterende situasjon Det er registrert Musvåk og tiurleik nær planområdet. Lokaliteten av Musvåk ligger inne i kommunens viltkart som hekkeområdet, men uten konkret reirplassering. Kistefos Skogtjenester har gjennomført en befaring for å konkretisere dette. I følge Nordre Land kommune er det ikke registrert andre sårbare eller truede innenfor planområdet. Figur 7.2 Undersøkt område i Gjeflelia av Kistefos Skogtjenester v/geir Høitomt, avgrenset av rød linje. Punkt 1 og 2 viser henholdsvis inntegnet leveområde for musvåk og tiurleik på kommunens viltkart (kilde N.Land kommune v/halvor Askvig). Rambøll

19 KONSEKVENSUTREDNING 19 (28) Figur7.3 Varslende musvåk observert (sannsynelig hekkeplass). Konsekvenser Konklusjon fra befaringen er følgende: "Påvist hekkeområde for musvåk ligger ca. 1 kilometer fra planlagt masseuttak (se figur 2). Hekkeområdet for arten vil dermed ikke berøres negativt av aktivitet i et framtidig masseuttak. Området ligger i god avstand fra uttaket og er i tillegg godt skjermet på denne siden av Gråberget. Den bratte lia på sørsida av Gråberget (hvor musvåken hekker) er dominert av gammel furudominert naturskog. Furu med svært høy alder forekommer og det er et betydelig innslag av tørrfuru i ulike stadier (figur 3). I den bratteste lia er det innslag av store løvtrær, samt noe gran med høy alder. Mange av furutrærne i området er sterkt beitet av storfugl (del av dagområdet for leiken på Gråberget). Området er utilgjengelig og har naturkvaliteter som tilsier at det bør unntas fra hogst. Grunneier opplyser at området er registrert som en MiS-figur i skogbruksplanen, og at området derfor skal stå urørt. Dette vil på en god måte ivareta hensynet til musvåken i området." Viltet i området vil i liten grad bli påvirket av tiltaket, med ferdselsområdet vil på sikt bli noe redusert. Tiltaket vil ikke stenge for viktige trekkveger. Vilt trives ofte på kanten av masseuttak, fordi en her får opp en kantvegetasjon som er attraktiv for beiting. Det er viktig med tilstrekkelig sikring slik at viltet ikke går utfor kanten. Avbøtende tiltak Utover tilstrekkelig sikring av uttaket vurderes det ikke nødvendig med avbøtende tiltak. Krav til sikring hjemles i reguleringsbestemmelsene. Ramboll

20 20 (28) KONSEKVENSUTREDNING Støv Eksisterende situasjon Dagens virksomhet medfører noe støv. Støv dempes ved vanning Konsekvenser Fortsatt virksomhet i uttaket vil ikke gi økte støvproblemer. Avbøtende tiltak Støv fra virksomheten skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap , 30-4 og Utslipp av steinstøv/støv/partikler fra totalaktiviteter fra virksomheten skal i henhold til forurensningsforskriften 30-5 ikke medføre at mengde nedfallsstøv overstiger 5 g/m2 i løpet av 30 dager. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som eventuelt blir mer utsatt. Det skal gjennomføres støvdempende tiltak. Åpne lagre av råvarer og produkter skal plasseres slik at de blir minst mulig utsatt for vind som kan gi støvflukt Støy Eksisterende situasjon Eksisterende virksomhet i uttaket genererer støy til omgivelsene. Konsekvenser Virksomheten vil generere støy til omgivelsene. Tiltakets bidrag til utendørs støy skal ikke overskride støygrenser gitt i forurensningsforskriften Avbøtende tiltak Det er utarbeidet støyberegninger for tiltaket. Ingen boliger ligger innenfor rød sone (restriktiv sone) og ingen boliger ligger innenfor gul sone (vurderingssone). Reguleringsbestemmelsene regulerer driftstiden og vil være det viktigste virkemiddelet i forhold til å begrense konsekvensene av støy fra området. Støy fra virksomheten skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap 30. Virksomheten skal gjennomføre representative målinger av støy til omgivelsene. Vedlegg 4: Støyberegninger Avrenning, vann og grunnvann Eksisterende situasjon Det er ikke vassdrag i direkte tilknytning til planområdet. Nord for planområdet ligger Stomleibekken som renner ut i Dokka i vest. Konsekvenser Det vil bli noe avrenning av overflatevann. Det er ikke risiko for utslipp til sårbar resipient. Det drives uttak av masser i området i dag. Det anses ikke som sannsynlig at tiltaket vil påvirke grunnvannstanden i området. Avbøtende tiltak Det etableres en enkel sedimentasjonskammer / grøft i overgangen til uberørt terreng. Her vil det bli en bunnfelling av partikler. Vannet renner videre ut i urørt terreng mot vest. Den vegetasjonsdekte lisiden vil fungere som infiltrasjonsområde. Her blir avrenningen redusert og fordrøyd. Rambøll

21 KONSEKVENSUTREDNING 21 (28) Landbruk Eksisterende situasjon Den foreslåtte utvidelsen av uttaket er skogkledd. Området har middels bonitet. Figur 7.4 Bonitetskart Konsekvenser Landbruksinteressene påvirkes ved at eksisterende skogsområder beslaglegges til andre formål. Skogen må avvirkes i takt med utvidelsen av uttaket. Avbøtende tiltak Det anses ikke som nødvendig med avbøtende tiltak. Ramboll

22 22 (28) KONSEKVENSUTREDNING 7.2 Samfunn Friluftsliv rekreasjon Eksisterende situasjon Planområdet er ikke av vesentlig betydning for friluftsliv og rekreasjon. Konsekvenser Tiltaket berører friluftslivet gjennom direkte arealbeslag, men det vil ikke legge beslag på spesielt viktige friluftsområder. Tiltaket berører ingen viktige etablerte korridorer for friluftsliv. Tiltakets konsekvenser for den visuelle landskapsopplevelsen kan ha negativ betydning for friluftsliv og rekreasjon i nærområdet. Avbøtende tiltak Det anses ikke som nødvendig med avbøtende tiltak Transport og trafikk Eksisterende situasjon Eksisterende uttaksområde har utkjøring til fv.250. Konsekvenser Årlig uttak reguleres av markedet, men det tas utgangspunkt i at gjennomsnittlig årlig uttak i årene fremover vil være ca faste m 3. Dette tilsvarer ca tonn stein. Massetransporten foregår dels på bil med henger (ca. 30 tonn masse pr. bil) og bil uten henger. I tillegg foregår en del transport i mindre kvanta ved personbil med henger, traktor og lignende. For vurdering av trafikkbelastning og andre konsekvenser anslås generert trafikk til å være ca tunge kjøretøy pr. år. Fordelt på ca 200 virkedager utgjør dette en trafikk på ca 14 biler pr. dag. Medregnet ut- og innkjøring blir dette altså en døgntrafikk på 28 kjøretøyer, kun virkedager medregnet. Den teoretiske årsdøgntrafikken vil naturligvis være lavere på grunn av helger og ferieperioder. Årsdøgntrafikken på dagens fv 250 var i 2010 målt til ca Tiltaket vil føre til en liten økning i årsdøgntrafikken. Avbøtende tiltak Avkjørsel til fv 250 er prosjektert og regulert i henhold til krav fra Statens vegvesen Barn og unges interesser Eksisterende situasjon Planområdet er ikke benyttet som oppholdsareal for barn og unge. Konsekvenser Høye bruddkanter kan utgjøre en sikkerhetsrisiko, og tiltaket må sikres forskriftsmessig. Avbøtende tiltak Utover tilstrekkelig sikring av uttaket vurderes det ikke nødvendig med avbøtende tiltak. Rambøll

23 KONSEKVENSUTREDNING 23 (28) Beredskap og samfunnssikkerhet Eksisterende situasjon Det er i dag aktivitet i uttaket. Konsekvenser Det vil antakelig bli økt aktivitet i området. Avbøtende tiltak Sjekkliste for risiko og sårbarhet er gjennomgått og ligger som vedlegg. Vedlegg 5: Sjekkliste for risiko og sårbarhet Sysselsetting Massetak Gjefle Skog antas å ville sysselsette 2 personer Behovet for masse Eksisterende situasjon Det er stor etterspørsel etter masse i området. Konsekvenser Behovet for masse forventes å være stabilt eller økende. 8. TILTAK FOR Å REDUSERE KONSEKVENSENE AV TILTAKET Avbøtende tiltak er beskrevet under kap. 7. De avbøtende tiltak som er foreslått vurderes til å være tilfredsstillende til, i nødvendig grad, å forhindre eller redusere negative konsekvenser for miljø og samfunn. 9. SAMMENSTILLING OG ANBEFALING Det foreligger bare et alternativ for tiltaket. Tiltakshaver anser at den konsekvensutredningen som er gjennomført har belyst alle beslutningsrelevante forhold for interesser knyttet til miljø og samfunn som kan bli berørt av tiltaket. Tiltakshaver mener at de positive virkningene av tiltaket er større enn ulempene, og at tiltaket dermed bør gjennomføres. Ramboll

24 24 (28) KONSEKVENSUTREDNING Vedlegg 1 Mottatte innspill på planprogram og varsel om oppstart for Massetak Gjefle Skog Rambøll

25 KONSEKVENSUTREDNING 25 (28) Vedlegg 2 Illustrasjonsplan istandsetting for Massetak Gjefle Skog med tilhørende profiler Ramboll

26 26 (28) KONSEKVENSUTREDNING Vedlegg 3 Rapport fra arkeologisk registrering, Oppland fylkeskommune Rambøll

27 KONSEKVENSUTREDNING 27 (28) Vedlegg 4 Støyberegninger Ramboll

28 28 (28) KONSEKVENSUTREDNING Vedlegg 5 Sjekkliste for risiko og sårbarhet Rambøll