STANGE NÆRINGSPARK FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Transkript

1 Oppdragsgiver Oustad Holth Eiendom AS/Hamar Pukk og Grus AS Rapporttype Planprogram Planid Dato STANGE NÆRINGSPARK FORSLAG TIL PLANPROGRAM

2 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 2 (22) STANGE NÆRINGSPARK FORSLAG TIL PLANPROGRAM Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Stange Næringspark Dokument nr.: Filnavn: Planprogram Stange Næringspark.docx Revisjon Dato Utarbeidet av Line Bjørnstad Grønlie Line Bjørnstad Grønlie Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Eva Vefald Bergsodden Eva Vefald Bergsodden Forslag til planprogram Eva Vefald Bergsodden Eva Vefald Bergsodden Revidert forslag til planprogram Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Lagt inn kap. 8.2 Medvirkning Løkkegata 9 NO-2615 LILLEHAMMER T

3 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 3 (22) INNHOLD PLANOMRÅDETS BELIGGENHET... 4 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 5 UTREDNINGSPLIKT... 5 TILTAKSHAVER... 5 PLANENS GEOGRAFISKE AVGRENSNING... 6 DAGENS SITUASJON... 7 BESKRIVELSE AV TILTAKET RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET Planprosess Medvirkning Eksisterende planer og overordna føringer Nasjonale og regionale mål og retningslinjer Fylkesdelplan for samordnet miljø- areal- og transportutvikling Retningslinjer Forholdet til annet lovverk ALTERNATIVET METODIKK FOR IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER ANTATTE PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV Miljø Landskap Kulturminner og kulturmiljø Naturens mangfold Støv Støy Avrenning Landbruk Samfunn Næringsbebyggelse Friluftsliv og nærmiljø Transport og trafikk Barn og unges interesser Befolkningens helse Sysselsetting Behovet for masse Samfunnssikkerhet og beredskap REGULERINGSPLAN DRIFTSPLAN Ramboll

4 4 (22) FORSLAG TIL PLANPROGRAM 1. PLANOMRÅDETS BELIGGENHET Stange Næringspark ligger langs E6 ved Uthuskrysset på Stange. Figur 1 Kart som viser tiltakets plassering

5 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 5 (22) 2. FORMÅLET MED PLANARBEIDET Formålet med planarbeidet er å tilrettelegge for næringstomter langs E6. En forutsetning for dette er at det tas ut masser i området for å tilrettelegge for ny næringsbebyggelse. Det er en mangel på større næringstomter i området og en utvikling av dette området kan bidra til å øke Stange kommune sin mulighet til å tilby attraktive næringstomter. Det har i andre tilfeller vist seg at området må være regulert når interessenter kommer, hvis de skal etablere seg. 3. UTREDNINGSPLIKT Området ligger ikke inne i kommuneplanens arealdel. Det betyr at tiltaket, i henhold til forskrift om konsekvensutredninger, hører til under planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften. Planprogrammet skal være tilpasset omfanget og nivå i planarbeidet. Kommunen har også i «Prinsippsak for massetak i Stange kommune», behandlet i planutvalget , gitt følgende vurdering: «Ut i fra en vurdering basert på prosjektbeskrivelsene og annen kjent kunnskap, samt sakens kompleksitet, vurderer rådmannen at det er behov for konsekvensutredning for alle de tre områdene». Planprogrammet skal beskrive miljøforhold og naturressurser som blir berørt, samt tiltakets konsekvenser for miljø og samfunn. Det skal angis hvilke utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. 4. TILTAKSHAVER Tiltakshaver for uttak av masser er Hamar Pukk og Grus AS, tiltakshaver for næringsområdet er Oustad Holth Eiendom AS (under stiftelse) og grunneier er Hans Ola Oustad.

6 6 (22) FORSLAG TIL PLANPROGRAM 5. PLANENS GEOGRAFISKE AVGRENSNING Planområdet dekker et areal på 346 daa. Figur 2 Forslag til planavgrensning

7 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 7 (22) 6. DAGENS SITUASJON Planområdet består i dag av eksisterende næringsområde og skog. 7. BESKRIVELSE AV TILTAKET Området som foreslås regulert til masseuttak/næringsareal dekker et areal på ca 290 daa. Det skal tas ut masser for å tilrettelegge for næringspark. Området blir en utvidelse av eksisterende næring på Ljøstadfeltet. Høyder for nedre uttaksnivå er ikke fastsatt og vil bli satt gjennom reguleringsplanprosessen. Det vil bli avsatt en vegetasjonsskjerm i ytterkant av planområdet i sørøst og sør. I tillegg skal det settes igjen en vegetasjonsskjerm mot naboene på eiendommene gnr/bnr 298/4, 298/5 og 298/7. Det vil også bli lagt opp en voll mellom fremtidig næringsområde og disse boligene. Behov for andre tiltak for omgivelsene vil bli vurdert gjennom konsekvensutredningen. Det tenkes etablert en ny adkomstveg fra fv.230 Ljøstadvegen via Hansrudvegen og videre gjennom skogen til gnr/bnr 296/1. Eksakt plassering av adkomsten vil bli fastsatt igjennom planprosessen. Etter uttak av masser skal området settes istand til næringspark. Området vil gi mulighet for næringstomter av forskjellig størrelse med god plassering langs E6. En mer detaljert beskrivelse av uttak og næringsarealer vil bli tatt med i planbeskrivelse med konsekvensutredning. I henhold til mineralloven skal det utarbeides driftsplan for uttaket etter de retningslinjer Direktoratet for mineralforvaltning har for slike planer. Driftsplanen skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning. Det skal søkes om driftskonsesjon for tiltaket. Behandlingsmyndighet er Direktoratet for mineralforvaltning. Reguleringsplanen skal gi de overordnede føringene for uttak av masser, mens driftsplanen skal gi detaljene. Krav til arealbegrensninger, uttaksdybde og istandsetting legges inn i reguleringsplanen.

8 8 (22) FORSLAG TIL PLANPROGRAM Figur 3 Bilde fra 3D-modell Figur 4 Bilde fra 3D-modell

9 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 9 (22) 8. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET 8.1 Planprosess Det legges opp til følgende planprosess Oppstartsmøte med Stange kommune utført Tiltakshaver utarbeider forslag til planprogram i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. Det faste planutvalget i Stange kommune behandler forslag til planprogram og vedtar at forslag til planprogram kan legges ut på offentlig ettersyn. Tiltakshaver legger forslag til planprogram ut på offentlig ettersyn. Det varsles oppstart av planarbeidet samtidig med at forslag til planprogram legges ut på offentlig ettersyn. Høringsfristen settes til 6 uker. Planprogrammet skal forelegges Direktoratet for mineralforvaltning til uttalelse før fastsetting. Direktoratet for mineralforvaltning skal gi eventuelle merknader til programmet innen 2 uker. Stange kommune fastsetter planprogrammet på bakgrunn av forslag til planprogram og uttalelsene til dette. Tiltakshaver utarbeider forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning. Når komplett forslag til reguleringsplan er mottatt av kommunen, skal kommunen snarest, og senest innen tolv uker eller en annen frist som er avtalt med forslagsstiller, avgjøre om forslaget skal fremmes ved å sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn og behandles etter reglene i 12-9 og gangs behandling i det faste planutvalg i Stange kommune. Offentlig ettersyn av planforslag med konsekvensutredning. Høringsfristen settes til 6 uker. Ansvarlig myndighet skal, på bakgrunn av høringen, ta stilling til om det er behov for tilleggsutredninger eller dokumentasjon av bestemte forhold. Eventuelle tilleggsutredninger skal sendes ut på høring til de som har avgitt uttalelse til reguleringsplan med konsekvensutredning. Frist for uttalelse bør ikke settes kortere enn 2 uker. 2. gangs behandling i det faste planutvalg i Stange kommune. Sluttbehandling i kommunestyret i Stange kommune. 8.2 Medvirkning I henhold til plan- og bygningslovens 5-1 skal «enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning». Plan- og bygningsloven og regelverket for konsekvensutredninger sikrer at man i plansaker får en bred medvirkning i hele planprosessen, blant annet gjennom planprogrammet. Gjennom offentlig ettersyn av planprogrammet gir det anledning til å påvirke både hvilke spørsmål som er viktige og som bør utredes, og den videre saksgang hvor det

10 10 (22) FORSLAG TIL PLANPROGRAM endelige planforslaget med tilhørende konsekvensutredning skal behandles. I tillegg vil det bli mulighet for å uttale seg ved offentlig ettersyn av planforslag med konsekvensutredning og det gis klagemulighet etter sluttbehandling av planen. I forbindelse med varsel om oppstart vil i tillegg, de mest berørte naboene bli innkalt til et møte for informasjon og dialog. 8.3 Eksisterende planer og overordna føringer Kommuneplanens arealdel for Stange kommune Planområdet ligger inne som LNF-område der friluftsliv, skogbruks- og viltinteresser dominerer. Figur 5 Utsnitt fra kommuneplanens arealdel for Stange kommune Reguleringsplaner Navn Vedtatt Reguleringsplan for E6 Kolomoen - Kåterud Reguleringsplan for Ljøstad Næringspark Reguleringsplan for Ljøstad skog

11 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 11 (22) Figur 6 Gjeldende reguleringsplaner og foreslått plangrense

12 12 (22) FORSLAG TIL PLANPROGRAM Nasjonale og regionale mål og retningslinjer Fylkesdelplan for samordnet miljø- areal- og transportutvikling Fylkesdelplan for samordnet miljø- areal- og transportutvikling for (SMAT) dekker kommunene Hamar, Ringsaker, Stange og Løten. Området ligger ikke inne som fremtidig næringsområde i SMAT-planen. Figur 7 SMAT-plan

13 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 13 (22) Retningslinjer To retningslinjer fra Miljøverndepartementet kan komme til anvendelse i planarbeidet. Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen. (Miljøverndepartementets T 1442/2012) angir krav til hvordan støyforhold skal behandles i ulike arealplaner. Rikspolitiske retningslinjer for samordna areal og transportplanlegging. (Miljøverndepartementet T 5/93). Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. Planforslaget skal også ta hensyn til nasjonale mål og føringer når det gjelder universell utforming, ROS og utbygging godt tilpasset landskapet. I tillegg til oppfylt utredningsplikt (KU) er det nødvendig med vedtatt reguleringsplan og godkjent driftsplan og driftskonsesjon. 8.4 Forholdet til annet lovverk Plan- og bygningsloven Det blir utarbeidet reguleringsplan i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser blant annet basert på utarbeidet planprogram og høringen av dette. Forholdet til jord og skogbrukslovgivningen blir avklart gjennom behandlingen etter plan og bygningsloven. Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) Loven regulerer kommersiell leting, undersøking og utvinning av alle mineralske ressurser bortsett fra olje, gass og vann. Loven får dermed direkte innvirkning på denne planprosessen. Forurensningsloven Forskrift om begrensning av forurensning kap 30 er fastsatt av Miljøverndepartementet 17 september 2009 ( med ikrafttreden 1 jan 2010) med hjemmel i lov 13 mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall ( Forurensningsloven). Forurensningsforskriften kap 30 skal alle tiltak følge, såfremt ikke Fylkesmannen finner det nødvendig med strengere krav etter forurensningsloven 11. Naturmangfoldsloven Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Tiltaket skal vurderes ut fra naturmangfoldloven av 19. juni og Kulturminneloven Konsekvensutredningen tar utgangspunkt i kulturminnelovens definisjon av kulturminner og kulturmiljøer. Konsekvensutredningen forutsetter å avklare eventuelle konflikter med kulturminner og kulturmiljøer. Dersom tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredede kulturminner, må kulturminnemyndighetene ta stilling til eventuell dispensasjon fra den automatiske fredningen. Undersøkelsesplikten i henhold til 9 blir ivaretatt gjennom konsekvensutredningen.

14 14 (22) FORSLAG TIL PLANPROGRAM Vannressursloven Tiltakshaver vurderer det slik at det aktuelle tiltaket ikke vil påvirke forholdene i vassdraget i en slik grad at det må søkes om tillatelse fra Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) med hjemmel i vannressursloven. Folkehelseloven Tiltaket skal belyses ut fra Folkehelseloven kap 3 om miljørettet helsevern. Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. Øvrig lovverk Det er ikke kjent at tiltaket må belyses i forhold til eller vil kreve tillatelse etter annet lovverk. Det antas at sektormyndighetene i forbindelse med høringen av konsekvensutredningen i så fall vil informere tiltakshaver om dette ALTERNATIVET 0-alternativet innebærer at området blir liggende som skogsområde som i dag. Hvilke konsekvenser 0-alternativet vil få, vil bli utredet gjennom konsekvensutredningen. Forslaget til reguleringsplan vil for alle utredningstema bli vurdert opp mot 0-alternativet. 0-alternativets konsekvenser for miljø og samfunn vil bli beskrevet. Det vil si konsekvenser for landskapet, konsekvenser for omgivelsene og samfunnsmessige konsekvenser som sysselsetting, økonomi, markedets tilgang på byggeråstoffer og tilgang på næringsareal. 10. METODIKK FOR IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER Konsekvensutredningen og planforslaget vil omhandle kun et hovedalternativ. Alternativet skal vurderes opp mot 0-alternativet. Det vil i konsekvensutredningen bli benyttet en forenklet metodikk, for vurdering av ikke prissatte konsekvenser, med utgangspunkt i håndbok 140 fra Statens vegvesen. Utredningen av ikke-prissatte konsekvenser skal bygge på en systematisk tre-trinns prosedyre som følger håndbok 140: Trinn 1 omfatter beskrivelse og vurdering av temaets status og verdi innenfor influensområdet. Verdi angis på en tredelt skala liten, middels og stor verdi. Det er utarbeidet kriterier for fastsettelse av verdi innenfor hvert fagtema. Trinn 2 omfatter en vurdering av hvilken type og grad av omfang (positivt eller negativt) det planlagte utbyggingsalternativet medfører for de enkelte fagtema. Omfang angis på en fem delt skala fra stort negativ middels negativt omfang lite/intet - middels positivt stort positivt Trinn 3 omfatter en vurdering av konsekvens basert på en syntese av verdi og omfang. Med konsekvens menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ

15 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 15 (22) Konsekvensskalaen er glidende. Etter at verdi og omfang av hvert miljø er bestemt, blir konsekvensen fastlagt ved bruk av matrisen som er vist på figuren. Konsekvensen er et uttrykk for om tiltaket medfører fordeler eller ulemper i forhold til referansesituasjonen. Konsekvensene angis på en nidelt skala fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens (----). Figur 8 Konsekvensvifte viser hva konsekvensen blir på bakgrunn av verdi og omfang. (Fra SVV sin HB 140)

16 16 (22) FORSLAG TIL PLANPROGRAM 11. ANTATTE PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV I henhold til forskrift om konsekvensutredninger skal planprogrammet være tilpasset omfanget og nivået på planarbeidet. Programmet skal beskrive miljøforhold og naturressurser som blir berørt, samt tiltakets eventuelle konsekvenser for miljø og samfunn. Det skal angis hvilke utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Nedenfor følger en oversikt over relevante problemstillinger, kjent kunnskap og en vurdering av utredningsbehov knyttet til uttak av masser og etablering av næringsområde. Dette gjelder innenfor planområdet, men også i tiltakets influensområde. Avbøtende tiltak blir vurdert gjennom konsekvensutredningen Miljø Landskap Planområdet ligger på nordvest siden av en terrengrygg som ligger med i sørvest til nordøstlig retning, øst for Stange. Landskapet vil bli påvirket av terrengendringen og etableringen av næringspark. Landskapet innenfor plangrensa vil være i kontinuerlig endring i flere år fremover. Tiltaket vil gi konsekvenser for opplevelsen av landskapet i nærvirkning og i fjernvirkning. Det vil bli lagt vekt på å utrede og dokumentere tiltakets landskapsmessige visuelle konsekvenser. Det vil bli utarbeidet en 3D-modell som viser tiltakets konsekvenser for landskapet. Metodebeskrivelse Håndbok 140. «Metode for landskapsanalyse i kommuneplan» (DN/RA 2011) vil bli benyttet så langt denne passer Kulturminner og kulturmiljø Det er registrert to automatisk fredete kulturminner (kullgroper) i området mot eksisterende E6. Så langt tiltakshaver kjenner til kommer tiltaket ikke i berøring med nyere tids kulturminner. For eventuelle registrerte kulturminner som vil bli berørt av inngrepet i området vil det bli søkt om dispensasjon etter kulturminnelovens 8, 4. ledd. Hedmark Fylkeskommune har i brev vurdert at det er potensiale for forekomst av automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet, og at det må foretas arkeologisk registrering av området i henhold til kulturminnelovens 9. Metodebeskrivelse Hedmark Fylkeskommune oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9.

17 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 17 (22) Naturens mangfold Det er ingen registrerte funn i Miljødirektoratet sin Naturbase. Tiltakshaver har heller ikke kjennskap til at det skal være spesielle arter eller forhold innenfor planområdet. Tiltaket vil få konsekvenser for naturens mangfold i området gjennom direkte arealbeslag. Området og tiltaket er vurdert ut fra naturmangfoldloven av 19. juni og Det vurderes at kunnskapsgrunnlaget er tilfredsstillende og det anses ikke som nødvendig med ytterligere utredninger. Temaet vil bli omtalt i konsekvensutredningen. Metodebeskrivelse DN-håndbok nr 13 og håndbok Støv Det er ingen aktiviteter innenfor plangrensa i dag som medfører støv. I anleggsperioden (perioden for tilrettelegging av næringsområde ved uttak av masser) vil de nærmeste omgivelsene bli utsatt for støv, særlig ved tørt vær og vind. Støv vil bli dempet ved vanning. I driftsperioden (etter at næringsvirksomheten er etablert) vil det ikke bli støv fra virksomheten. Det vil i reguleringsbestemmelsene bli satt krav om støvdempende tiltak. Det vurderes ikke som nødvendig med ytterligere utredninger om dette temaet. Temaet vil bli omtalt i konsekvensutredningen. Støv fra virksomheten med steinuttak skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap 30. Metodebeskrivelse Forurensningsforskriften kap Støy Eksisterende næringsvirksomhet nordvest for planområdet og vegtrafikk fra E6 og Rv.24 bidrar også i det totale støybildet. I anleggsperioden (perioden for tilrettelegging av næringsområde ved uttak av masser) vil de nærmeste omgivelsene bli utsatt for støy fra virksomheten. I driftsperioden (etter at næringsvirksomheten er etablert) kan det bli noe støy fra næringsvirksomhetene i området og fra trafikk tilknyttet disse. Det er tenkt at ny E6 vil bli bygd samtidig som det tas ut masser fra planområdet, området vil derfor uansett være preget av et anleggsområde med den støyen det medfører.

18 18 (22) FORSLAG TIL PLANPROGRAM I forbindelse med utarbeiding av reguleringsplan med konsekvensutredning for området vil det bli gjort støyberegninger knyttet til driften i masseuttaket. Støy fra virksomheten med uttak av stein skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap 30. Metodebeskrivelse Forurensningsforskriften kap 30 og T-1442/ Avrenning Våletjennbekken ligger langs plangrensa i nordvest. Uttak av masser vil gi risiko for avrenning. Ferdig næringsområde vil også gi mer overvann som må håndteres. Pukkverksdrift vil alltid lede til noe spredning av finstoff fra produksjonen med vann som drenerer gjennom pukkverket. I tillegg til spredning av partikler fra pukkverksdrift vil urenset vann fra pukkverk normalt inneholde en del nitrogen. Temaet vil bli utredet og behovet for avbøtende tiltak vil bli vurdert gjennom konsekvensutredningen. Eventuell avrenning fra virksomheten skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap 30. Det med lages en plan for overvannshåndtering i ferdig næringsområde. Metodebeskrivelse Forurensningsforskriften kap 30.

19 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 19 (22) Landbruk Det er skog med lav, middels og høy bonitet innenfor planområdet. Figur 9 Bonitetskart Området for skogbruk vil bli noe mindre, men utbyggingen vil ikke gi problemer for driften av tilliggende områder for skogbruk. Det anses ikke nødvendig med ytterligere utredninger. Temaet vil bli omtalt i konsekvensutredningen. Arealregnskap vil bli lagt inn i planbeskrivelse med konsekvensutredning. Metodebeskrivelse Baseres på kjent kunnskap.

20 20 (22) FORSLAG TIL PLANPROGRAM 11.2 Samfunn Næringsbebyggelse Området grenser inntil eksisterende næringsområde. Det er en mangel på større næringstomter i området. Området ligger ikke inne i SMAT samordnet plan for miljø, areal og transportutvikling nå, men grenser inntil områdene på Ljøstadfeltet som ligger inne. Planområdet har tidligere ligget inne i SMAT og det har tidligere vært interessenter på området. Det er naturlig at ny næringsbebyggelse legges i tilknytting til eksisterende næringsbebyggelse langs E6. Behov for og plassering av ny næringsbebyggelse vil bli utredet gjennom konsekvensutredningen. Metodebeskrivelse SMAT Friluftsliv og nærmiljø Det går en tursti som deler seg gjennom den søndre/midtre delen av planområdet. Dette er den gamle driftsveien til skogteigen. Denne brukes i noen grad og er merket. Det et rikt og merket stinett i de omkringliggende områdene. Tiltaket berører friluftslivet gjennom direkte arealbeslag, men vil ikke legge beslag på spesielt viktige friluftsområder. Den merkede stien gjennom planområdet må legges om. Den ene sløyfa over området vil bli borte, men forbindelsen mellom Uthusvegen og Sørbygda/Oustadkoia opprettholdes. Omleggingen av eksisterende sti/turveg gjennom området vil bli utredet gjennom konsekvensutredningen. Metodebeskrivelse Baseres på kjent kunnskap Transport og trafikk Dagens næringsområde har adkomst fra fv. 24 via Ljøstadvegen til Uthusvegen, Stensrudvegen og Hansrudvegen. Det vil bli etablert ny adkomstveg til planområdet. Denne vil bli etablert fra fv.230 Ljøstadvegen via Hansrudvegen og videre gjennom skogen til gnr/bnr 296/1.

21 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 21 (22) Tiltakets konsekvenser for transport og trafikk utredes gjennom konsekvensutredningen Barn og unges interesser Det går en merket tursti gjennom området. Med unntak av denne er ikke planområdet i særlig stor grad benyttet som oppholdsareal for barn og unge. Økt aktivitet i området vil generere mer trafikk. Høye bruddkanter kan utgjøre en risiko. Krav om sikring av bruddkanter hjemles gjennom reguleringsbestemmelsene Befolkningens helse Befolkningens helse blir ikke direkte berørt av eksisterende aktivitet i området. Ny aktivitet innenfor planområdet vil ikke berøre befolkningens helse. Det anses ikke som nødvendig med ytterligere utredninger av dette temaet Sysselsetting Det er ingen aktivitet innenfor planområdet i dag som bidrar til sysselsetting. Tilrettelegging for, og etablering av, nye næringsvirksomheter vil generere økt sysselsetting. Tiltakets konsekvenser for sysselsetting og eventuelle andre ringvirkninger vil bli omtalt i konsekvensutredningen Behovet for masse Det er et jevnt behov for masser i regionen på ca tonn pr. innbygger pr. år. Med den store opprustningen av infrastruktur med utbygging av veg og jernbane som foregår, øker behovet for masser vesentlig i en kort periode. Statens vegvesen har varslet at det er stort behov for knuste fjellmasser i tiden fremover. E6 Kolomoen Kåterud skal bygges ut med byggestart senest Området har en unik beliggenhet da ny veg vil bli liggende helt inntil området. Kvaliteten er god, etterbruk av området er godt tilpasset næring, miljøbelastning med transport til anleggsområdet er minimal og det er

22 22 (22) FORSLAG TIL PLANPROGRAM få direkte berørte private boliger da mye av området rundt er skog og industritomter med delvis tungindustri. Uttaket er ideelt også med bakgrunn i at det kan avsluttes helt som pukkverk ved ferdigstillelse av veg og jernbane. Behovet for masse blir omtalt i konsekvensutredningen Samfunnssikkerhet og beredskap Det er næringsområder rett nordvest for planområdet i dag. Det vil bli økt aktivitet i området som en følge av masseuttaket og utbyggingen. I forbindelse med konsekvensutredningen vil det bli utarbeidet en analyse for risiko og sårbarhet. ROS-analysen vil ligge som vedlegg til planbeskrivelse med konsekvensutredning. 12. REGULERINGSPLAN Det vil bli utarbeidet reguleringsplan med tilhørende reguleringsbestemmelser for tiltaket. Området foreslås regulert til følgende formål; Kombinert bebyggelse og anleggsformål: Masseuttak/Næring Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Kjøreveg Annen veggrunn grøntareal Grønnstruktur: Vegetasjonsskjerm Hensynssone: Sikringssone (frisikt) Behov for bruk av andre nærliggende formål vil bli vurdert gjennom utarbeidelsen av reguleringsplanen. 13. DRIFTSPLAN Det skal utarbeides driftsplan for uttak av masser. Driftsplanen skal sendes direktoratet for mineralforvaltning sammen med søknad om driftskonsesjon. Driftsplanen skal være et fleksibelt instrument som kan utformes i dialog med Direktoratet. Den skal kunne endres og tilpasses dersom det under driften oppstår nye situasjoner eller andre endringer i forutsetningene for driften.