KORTUNGEN MASSETAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Transkript

1 Oppdragsgiver Brandbu-Tingelstad Almenning Rapporttype Planprogram Planid E-248 Dato KORTUNGEN MASSETAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM

2 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 2 (23) KORTUNGEN MASSETAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Kortungen Massetak Dokument nr.: Filnavn: Planprogram - Kortungen.docx Revisjon 00 Dato Utarbeidet av Line Bjørnstad Grønlie Kontrollert av Eva Vefald Bergsodden Godkjent av Eva Vefald Bergsodden Beskrivelse Planprogram Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Løkkegata 9 NO-2615 LILLEHAMMER T

3 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 3 (23) INNHOLD PLANOMRÅDETS BELIGGENHET... 5 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 6 UTREDNINGSPLIKT... 6 TILTAKSHAVER... 6 PLANENS GEOGRAFISKE AVGRENSNING... 7 DAGENS SITUASJON... 8 BESKRIVELSE AV TILTAKET RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET Planprosess Eksisterende planer og overordna føringer Nasjonale mål og retningslinjer Forholdet til annet lovverk ALTERNATIVET METODIKK FOR IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER ANTATTE PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV Miljø Landskap Kulturminner og kulturmiljø Naturens mangfold Støv Støy Avrenning Landbruk Samfunn Friluftsliv og nærmiljø Transport og trafikk Barn og unges interesser Befolkningens helse Sysselsetting Behovet for masse Samfunnssikkerhet og beredskap REGULERINGSPLAN DRIFTSPLAN... 23

4 4 (23) FORSLAG TIL PLANPROGRAM FIGURLISTE Figur 1 Kart som viser tiltakets plassering... 5 Figur 2 Forslag til planavgrensning... 7 Figur 3 Ortofoto av eksiterende situasjon... 8 Figur 4 Utsnitt fra forslag til kommuneplanens arealdel for Gran kommune Figur 5 Gjeldende reguleringsplan for Kortungen massetak Figur 6 Utsnitt av reguleringsplaner i området Figur 7 Konsekvensvifte - viser hva konsekvensen blir på bakgrunn av verdi og omfang. (Fra SVV sin V712) Figur 8 Kart fra befaringsrapporten til Oppland Fylkeskommune - Kulturarvenheten Figur 9 Kart som viser bonitet... 20

5 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 5 (23) 1. PLANOMRÅDETS BELIGGENHET Kortungen massetak ligger vest for Rv.4, ca 1,5 km sør for Lygnasæter i Gran kommune. Figur 1 Kart som viser tiltakets plassering

6 6 (23) FORSLAG TIL PLANPROGRAM 2. FORMÅLET MED PLANARBEIDET Formålet med planarbeidet er å utvide eksisterende uttak. 3. UTREDNINGSPLIKT Tiltaket hører i henhold til forskrift om konsekvensutredninger til de planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften, jf. 2 d) detaljreguleringer på mer enn 15 dekar, som omfatter nye områder til utbyggingsformål. Uttaket er ikke konsekvensutredet på kommuneplan-nivå. Forslag til kommuneplanens arealdel setter krav til regulering og konsekvensutredning av området før uttaket utvides: «Før det kan reguleres ytterligere arealer til masseuttak må det gjennomføres en konsekvensutredning og reguleringsplanprosess, med fokus på bl.a. følgende hensyn: - Behov for og kvalitet på steinressursene i området - Landskapshensyn, spesielt innsyn fra hyttefeltet og friluftsområdene - Friluftshensyn, både ved eventuelle endringer i hensynssonen for friluftsliv på Øståsen og hensynet til en blåmerket sti som går gjennom området - Biologisk mangfold, bl.a. de registerte kvalitetene ved Kortungsætra» Planprogrammet skal være tilpasset omfanget og nivået på planarbeidet. Planprogrammet skal beskrive miljøforhold og naturressurser som blir berørt, samt tiltakets eventuelle konsekvenser for miljø og samfunn. Det skal angis hvilke utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. 4. TILTAKSHAVER Tiltakshaver for uttak av masser er John Myrvang AS. Grunneiere er Brandbu og Tingelstad Almenning.

7 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 7 (23) 5. PLANENS GEOGRAFISKE AVGRENSNING Planområdet dekker et areal på 411,1 daa. Figur 2 Forslag til planavgrensning

8 8 (23) FORSLAG TIL PLANPROGRAM 6. DAGENS SITUASJON Planområdet omfatter eksisterende uttak. Området for øvrig består av skog, den ene sætra på Kortungen og blåmerket sti gjennom området. Figur 3 Ortofoto av eksiterende situasjon 1 1

9 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 9 (23) 7. BESKRIVELSE AV TILTAKET Området som foreslås regulert til masseuttak dekker et areal på ca 110 daa. Det skal tas ut fast fjell innenfor området. Nedre uttaksnivå for uttaket er ikke fastsatt på dette tidspunktet, men vil bli bestemt gjennom det videre planarbeidet. En mer detaljert beskrivelse av uttak og istandsetting vil bli tatt med i planbeskrivelse med konsekvensutredning. I tillegg til uttak av masse i området ønskes det å åpne for mottak av rene masser. Etter dialog med Statens vegvesen er det avtalt at planarbeidet skal se på en ny løsning for avkjørsel ut på Rv.4, ved å opparbeide veg nordover mot kryss Rv.4 x Hengedyvegen med utkjøring på Rv.4 her. I henhold til mineralloven skal det utarbeides driftsplan for uttaket etter de retningslinjer Direktoratet for mineralforvaltning har for slike planer. Driftsplanen skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning. Det skal søkes om driftskonsesjon for tiltaket. Behandlingsmyndighet er Direktoratet for mineralforvaltning. Reguleringsplanen skal gi de overordnede føringene for uttak av stein, mens driftsplanen skal gi detaljene. Krav til arealbegrensninger og istandsetting legges inn i reguleringsplanen.

10 10 (23) FORSLAG TIL PLANPROGRAM 8. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET 8.1 Planprosess Det legges opp til følgende planprosess Oppstartsmøte med Gran kommune utført Tiltakshaver utarbeider forslag til planprogram i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. Tiltakshaver legger forslag til planprogram ut på offentlig ettersyn. Det varsles oppstart av planarbeidet samtidig med at forslag til planprogram legges ut på offentlig ettersyn. Høringsfristen settes til 6 uker. Gran kommune fastsetter planprogrammet på bakgrunn av forslag til planprogram og uttalelsene til dette. Forslagstiller utarbeider forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning. Når komplett forslag til reguleringsplan er mottatt av kommunen, skal kommunen snarest, og senest innen tolv uker, eller en annen frist som er avtalt med forslagsstiller, avgjøre om forslaget skal fremmes ved å sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn og behandles etter reglene i 12-9 og gangs behandling i planutvalget i Gran kommune. Offentlig ettersyn av planforslag med konsekvensutredning. Høringsfristen settes til 6 uker. Ansvarlig myndighet skal, på bakgrunn av høringen, ta stilling til om det er behov for tilleggsutredninger eller dokumentasjon av bestemte forhold. Eventuelle tilleggsutredninger skal sendes ut på høring til de som har avgitt uttalelse til reguleringsplan med konsekvensutredning. Frist for uttalelse bør ikke settes kortere enn 2 uker. 2. gangs behandling i planutvalget i Gran kommune. Sluttbehandling i kommunestyret i Gran kommune.

11 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 11 (23) 8.2 Eksisterende planer og overordna føringer Forslag til kommuneplanens arealdel for Gran kommune Planområdet ligger inne i forslag til kommuneplanens arealdel for Gran kommune som LNFområde med hensynssone med båndlegging for regulering etter plan- og bygningsloven. Kommuneplanforslaget har vært til 1.gangsbehandling og ligget ute på offentlig ettersyn med frist 1.august Figur 4 Utsnitt fra forslag til kommuneplanens arealdel for Gran kommune

12 12 (23) FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplaner Gjeldende reguleringsplan for Kortungen massetak ble vedtatt Figur 5 Gjeldende reguleringsplan for Kortungen massetak

13 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 13 (23) Figur 6 Utsnitt av reguleringsplaner i området Nasjonale mål og retningslinjer To retningslinjer fra Miljøverndepartementet kan komme til anvendelse i planarbeidet. Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442/2012). Angir krav til hvordan støyforhold skal behandles i ulike arealplaner. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (26.september 2014). «Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Planleggingen skal legge til rette for tilstrekkelig boligbygging i områder med press på boligmarkedet, med vekt på gode regionale løsninger på tvers av kommunegrensene.» Planforslaget skal også ta hensyn til nasjonale mål og føringer når det gjelder universell utforming, ROS og utbygging godt tilpasset landskapet. I tillegg til oppfylt utredningsplikt (KU) er det nødvendig med vedtatt reguleringsplan og godkjent driftsplan og driftskonsesjon.

14 14 (23) FORSLAG TIL PLANPROGRAM 8.3 Forholdet til annet lovverk Plan- og bygningsloven Det blir utarbeidet reguleringsplan i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser blant annet basert på utarbeidet planprogram og høringen av dette. Forholdet til jord og skogbrukslovgivningen blir avklart gjennom behandlingen etter plan og bygningsloven. Reguleringsplanen gir bestemmelser om uttakets ytre begrensning, ferdigstilling etter avsluttet uttak, skjermingssoner, forholdet til automatisk fredede kulturminner, retningslinjer for forurensning og konsekvenser for omgivelsene. Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) Loven regulerer kommersiell leting, undersøking og utvinning av alle mineralske ressurser bortsett fra olje, gass og vann. Loven får dermed direkte innvirkning på denne planprosessen. Forurensningsloven Forskrift om begrensning av forurensning kap 30 er fastsatt av Miljøverndepartementet 17 september 2009 ( med ikrafttreden 1 jan 2010) med hjemmel i lov 13 mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall ( Forurensningsloven). Forurensningsforskriften kap 30 skal alle tiltak følge, såfremt ikke Fylkesmannen finner det nødvendig med strengere krav etter forurensningsloven 11. Naturmangfoldsloven Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Tiltaket skal vurderes ut fra naturmangfoldloven av 19. juni og Kulturminneloven Konsekvensutredningen tar utgangspunkt i kulturminnelovens definisjon av kulturminner og kulturmiljøer. Konsekvensutredningen forutsetter å avklare eventuelle konflikter med kulturminner og kulturmiljøer. Dersom tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredede kulturminner, må kulturminnemyndighetene ta stilling til eventuell dispensasjon fra den automatiske fredningen. Undersøkelsesplikten i henhold til 9 blir ivaretatt gjennom konsekvensutredningen. Vannressursloven Tiltakshaver vurderer det slik at det aktuelle tiltaket ikke vil påvirke forholdene i vassdraget i en slik grad at det må søkes om tillatelse fra Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) med hjemmel i vannressursloven. Folkehelseloven Tiltaket skal belyses ut fra Folkehelseloven kap 3 om miljørettet helsevern. Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. Øvrig lovverk Det er ikke kjent at tiltaket må belyses i forhold til eller vil kreve tillatelse etter annet lovverk. Det antas at sektormyndighetene i forbindelse med høringen av konsekvensutredningen i så fall vil informere tiltakshaver om dette.

15 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 15 (23) 9. 0 ALTERNATIVET 0-alternativet innebærer at uttaket avsluttes i henhold til gjeldende reguleringsplan. Hvilke konsekvenser 0-alternativet vil få, vil bli utredet gjennom konsekvensutredningen. Forslaget til reguleringsplan vil for alle utredningstema bli vurdert opp mot 0-alternativet. 0-alternativets konsekvenser for miljø og samfunn vil bli beskrevet. Det vil si konsekvenser for landskapet, konsekvenser for omgivelsene og samfunnsmessige konsekvenser som sysselsetting, økonomi, markedets tilgang på byggeråstoffer og tilgang på næringsareal. 10. METODIKK FOR IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER Konsekvensutredningen og planforslaget vil omhandle kun et hovedalternativ. Alternativet skal vurderes opp mot 0-alternativet. I konsekvensutredningen er det benyttet en forenklet metodikk, for vurdering av ikke prissatte konsekvenser, med utgangspunkt i håndbok V712 fra Statens vegvesen. Utredningen av ikkeprissatte konsekvenser bygger på en systematisk tre-trinns prosedyre som følger håndbok V712: Trinn 1 omfatter beskrivelse og vurdering av temaets status og verdi innenfor influensområdet. Verdi angis på en tredelt skala liten, middels og stor verdi. Det er utarbeidet kriterier for fastsettelse av verdi innenfor hvert fagtema. Trinn 2 omfatter en vurdering av hvilken type og grad av omfang (positivt eller negativt) det planlagte utbyggingsalternativet medfører for de enkelte fagtema. Omfang angis på en fem delt skala fra stort negativ middels negativt lite/intet - middels positivt stort positivt. Trinn 3 omfatter en vurdering av konsekvens basert på en syntese av verdi og omfang. Med konsekvens menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativet. Etter at verdi og omfang av hvert miljø er bestemt, blir konsekvensen fastlagt ved bruk av matrisen som er vist på figur 10. Konsekvensen er et uttrykk for om tiltaket medfører fordeler eller ulemper i forhold til referansesituasjonen. Konsekvensene angis på en nidelt skala fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens (----).

16 16 (23) FORSLAG TIL PLANPROGRAM Figur 7 Konsekvensvifte - viser hva konsekvensen blir på bakgrunn av verdi og omfang. (Fra SVV sin V712).

17 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 17 (23) 11. ANTATTE PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV I henhold til forskrift om konsekvensutredninger skal planprogrammet være tilpasset omfanget og nivået på planarbeidet. Programmet skal beskrive miljøforhold og naturressurser som blir berørt, samt tiltakets eventuelle konsekvenser for miljø og samfunn. Det skal angis hvilke utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Nedenfor følger en oversikt over relevante problemstillinger, kjent kunnskap og en vurdering av utredningsbehov knyttet til uttak av masser og etablering av næringsområde. Dette gjelder innenfor planområdet, men også i tiltakets influensområde. Avbøtende tiltak blir vurdert gjennom konsekvensutredningen Miljø Landskap Planområdet ligger vest for Rv.4. Terrenget i området er hellende mot sør og sørvest. Kortungsetrene ligger på en høyde der den nedre sætra er inkludert i planområdet. Landskapet er i dag påvirket av eksisterende masseuttak. Landskapet vil bli påvirket av en utvidelse av massetaket, og landskapet innenfor plangrensa vil være i kontinuerlig endring i årene fremover. Tiltaket vil gi konsekvenser for opplevelsen av landskapet først og fremst i nærvirkning. I og med at eksisterende uttak allerede preger landskapet, vil konsekvensene av en utvidelse bli begrenset. Det vil bli lagt vekt på å utrede og dokumentere tiltakets landskapsmessige visuelle konsekvenser i uttaksperioden og i avslutning og istandsettingen av uttaket. Dette vil bli gjort gjennom utarbeidelse av en 3D-modell hvor tiltakets konsekvenser for landskapet dokumenters i fjernvirkning og i nærvirkning. Metodebeskrivelse Håndbok 140. «Metode for landskapsanalyse i kommuneplan» (DN/RA 2011) vil bli benyttet så langt denne passer Kulturminner og kulturmiljø Oppland Fylkeskommune har befart planområdet 16.oktober 2015 og det er ikke påvist automatisk fredete kulturminner. Når det gjelder nyere tids kulturminner sier fylkeskommunen dette: «I planområdet ligger spor etter setra Nedre Kortungen i form av stående bygninger, ruiner (laftede bygg), brønn, gutuer, rester av skigard og rydningsrøyser knyttet til slåttemark/beite. Gjennom planområdet går også en merket turløype. Denne følger delvis den gamle gutua opp til setrene på Nedre og Øvre Kortungen. Kulturminnene har en lokal verneverdi og det er derfor opp til kommunen å vurdere om de skal ivaretas gjennom planen.»

18 18 (23) FORSLAG TIL PLANPROGRAM Figur 8 Kart fra befaringsrapporten til Oppland Fylkeskommune - Kulturarvenheten Den merkede turløypa gjennom området er lite brukt og er tenkt fjernet. Se kap for mer om dette. Forholdet til de nyere tids kulturminnene vil bli utredet gjennom planarbeidet og rapport fra kulturminneregistreringen vil bli vedlagt konsekvensutredningen. Metodebeskrivelse Oppland Fylkeskommune oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens Naturens mangfold Det er ikke registret spesielle arter av interesse innenfor planområdet, i Miljødirektoratets naturbase eller artskart. Området er dekket av granskog. Sæterområdet rundt Kortungsætra kan ha spesielle arter. Tiltaket vil få konsekvenser for naturens mangfold gjennom direkte arealbeslag.

19 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 19 (23) Området og tiltaket er vurdert ut fra naturmangfoldloven av 19. juni og Det vurderes at kunnskapsgrunnlaget ikke er tilfredsstillende for sæterområdene og det skal gjennomføres en registrering av planområdet. Det skal utarbeides en egen fagrapport for biologisk mangfold. Metodebeskrivelse DN-håndbok nr 13 og håndbok Støv Eksiterende uttak i planområdet medfører noe støv. Støv dempes i dag med vanning. Utvidelsen av uttaket vil ikke gi mer støv enn dagens uttak. Det vil i reguleringsbestemmelsene bli satt krav om støvdempende tiltak. Det vurderes ikke som nødvendig med ytterligere utredninger om dette temaet. Temaet vil bli omtalt i konsekvensutredningen. Støv fra virksomheter med steinuttak skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap 30. Metodebeskrivelse Forurensningsforskriften kap Støy Eksiterende uttak genererer støy. Trafikk på Rv.4 bidrar også i det totale støybildet. Utvidelsen av uttaket vil ikke gi mer støy enn dagens uttak. I forbindelse med utarbeiding av reguleringsplan med konsekvensutredning for området vil det bli gjort støyberegninger knyttet til driften i masseuttaket. Støy fra virksomheter med uttak av stein skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap 30. Metodebeskrivelse Forurensningsforskriften kap 30 og T-1442/ Avrenning Det er et eksisterende uttak i området. Den nærmeste bekken renner i Svartbråtådalen vest i planområdet.

20 20 (23) FORSLAG TIL PLANPROGRAM Et større uttaksområde vil føre til større risiko for avrenning. Det skal tas hensyn til bekken og det skal settes igjen et vegetasjonsbelte mot bekken. Det anses ikke nødvendig med ytterligere utredninger. Temaet vil bli omtalt i konsekvensutredningen Eventuell avrenning fra virksomheten skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap 30. Metodebeskrivelse Forurensningsforskriften kap Landbruk Det er skogbruksdrift og beite innenfor planområdet. Skogen har lav og middels bonitet. Området rundt Kortungsætra er registrert som innmarksbeite. Det er ikke registret områder med dyrkbar mark innenfor planområdet. Figur 9 Kart som viser bonitet 2 Området for skogbruk og beite vil bli noe mindre. 2

21 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 21 (23) Temaet vil bli omtalt i konsekvensutredningen og det vil bli satt opp et arealregnskap. Konsekvensene for beite vil bli utredet og avbøtende tiltak vurdert. Metodebeskrivelse Baseres på kjent kunnskap Samfunn Friluftsliv og nærmiljø Blåmerket tursti går igjennom planområdet, stien er lite brukt. Det er avtalt med Hadeland Turlag og DNT at denne stien kan fjernes. Som kompensasjon vil grunneier ruste opp sti fra skisenteret til Blokhus i stedet. Temaet vil bli utredet og behovet for avbøtende tiltak vil bli vurdert gjennom konsekvensutredningen. Metodebeskrivelse Baseres på kjent kunnskap Transport og trafikk Det er avkjørsel ut på Rv.4. Etter dialog med Statens vegvesen er det avtalt at planarbeidet vurdere en ny løsning for avkjørsel ut på Rv.4 ved å opparbeide veg nordover mot kryss Rv.4 x Hengedyvegen med utkjøring på Rv.4 her. Det vil ikke bli endringer for transport og trafikk. Det vil ikke bli en økning av årlig uttak av masser som en konsekvens av utvidet uttak. Transport og trafikk vil bli omtalt i konsekvensutredningen, og utredet etter innspill fra Statens vegvesen Barn og unges interesser Selve planområdet er ikke benyttet som oppholdsareal for barn og unge. Høye bruddkanter kan utgjøre en risiko. Krav om sikring av uttaksområdet hjemles gjennom reguleringsbestemmelsene.

22 22 (23) FORSLAG TIL PLANPROGRAM Befolkningens helse Befolkningens helse blir ikke direkte berørt av eksisterende aktivitet i området. Det vil bli gjort støyberegninger jf. kap Ut over eventuell støyplage vil ikke ny aktivitet innenfor planområdet berøre befolkningens helse. Det anses ikke som nødvendig med ytterligere utredninger av dette temaet Sysselsetting Dagens uttak sysselsetter ca. 2,5 personer. En utvidelse av uttaket vil sikre eksisterende arbeidsplasser i fremtiden. Tiltakets konsekvenser for sysselsetting og eventuelle andre ringvirkninger vil bli omtalt i konsekvensutredningen Behovet for masse Massene benyttes i hovedsak til entreprenørmarkedet; oppbygning av vei, bygg og infrastruktur. Kvaliteten på massene er god. Uttaket kan bidra til å levere masser til nærområdet som i dag. Behovet for masse og kvaliteten vil bli omtalt i konsekvensutredningen Samfunnssikkerhet og beredskap Det er uttak av masser i planområdet i dag. Det vil ikke bli økt aktivitet men uttaket vil fortsette i lengre tid fremover som en konsekvens av utvidet uttak. Tiltaket vil ikke medføre endringer i forhold til samfunnssikkerhet og beredskap vurdert ut fra dagens situasjon. I forbindelse med konsekvensutredningen vil det bli utarbeidet en analyse for risiko og sårbarhet. ROS-analysen vil ligge som vedlegg til planbeskrivelse med konsekvensutredning.

23 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 23 (23) 12. REGULERINGSPLAN Det vil bli utarbeidet reguleringsplan med tilhørende reguleringsbestemmelser for tiltaket. Området foreslås regulert til følgende formål; Bebyggelse og anleggsformål: Masseuttak Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Kjøreveg Annen veggrunn grøntareal Grønnstruktur: Vegetasjonsskjerm Hensynssone: Sikringssone - Frisikt Faresone - Høyspent 13. DRIFTSPLAN Det skal utarbeides driftsplan for uttak av masser. Driftsplanen skal sendes Direktoratet for mineralforvaltning sammen med søknad om driftskonsesjon. Driftsplanen skal være et fleksibelt instrument som kan utformes i dialog med Direktoratet. Den skal kunne endres og tilpasses dersom det under driften oppstår nye situasjoner eller andre endringer i forutsetningene for driften.