SKØIEN MASSETAK PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING. Ester Sand. Planbeskrivelse med konsekvensutredning Oppdragsgiver.

Transkript

1 Oppdragsgiver Ester Sand Dokument type Planbeskrivelse med konsekvensutredning Dato Planid SKØIEN MASSETAK PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING

2 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 1 av 43 Revisjon 00 Dato Utført av Line Bjørnstad Grønlie Kontrollert av Eva Vefald Bergsodden Godkjent av Eva Vefald Bergsodden Beskrivelse Planbeskrivelse med konsekvensutredning Planid Ref.

3 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 2 av 43 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Bakgrunn Tiltaket Beskrivelse av ressursen Tiltakshaver Lokalisering Grunneier Dagens situasjon 6 2. Planprogrammet Sammendrag og kommentarer av mottatte innspill 7 3. Overordna føringer Nasjonale mål og retningslinjer Eksisterende planer og tillatelser Forslag til kommuneplan for Søndre Land kommune Reguleringsplan for Skøien Massetak Plankrav Reguleringsplan med konsekvensutredning Driftskonsesjon med driftsplan Forholdet til lovverket Beskrivelse av planforslaget Bakgrunn og begrunnelse for tiltaket Alternativer alternativet Hovedalternativet Planens avgrensning Areal og volum Tidsplan for gjennomføring Arealbruk Prinsipp for uttak av masser Utslipp Konsekvensutredning Konsekvensutredning formål og behandling Utredningskrav i henhold til forskrift om konsekvensutredning Metode Vurderinger av verdi Vurdering av omfang (effekt) Vurdering av konsekvens Alternativ 0 grunnlag for sammenlikning Miljø Landskap Kulturminner kulturmiljø 23

4 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 3 av Dyre- og planteliv/ Naturens mangfold Støv Støy Avrenning Landbruk Samfunn Friluftsliv og rekreasjon Transport og trafikk Barn og unges interesser Sysselsetting Behovet for masse Samfunnssikkerhet og beredskap Risiko og sårbarhet Tiltak for å redusere konsekvensene av tiltaket Sammenstilling og anbefaling Konklusjon 43 FIGURLISTE Figur 1 Bergrunnskart... 4 Figur 2 Kart som viser tiltakets lokalisering... 5 Figur 3 Ortofoto som viser dagens arealbruk... 6 Figur 4 Utsnitt fra forslag til kommuneplan for Søndre Land kommune Figur 5 Gjeldende reguleringsplan for Skøien massetak Figur 6 3D-visualisering av avsluttet og revegetert uttak fra fv Figur 7 Planens avgrensning Figur 8 Skala for vurdering av verdi Figur 9 Skala for vurdering av omfang Figur 10 Konsekvensvifte - viser hva konsekvensen blir på bakgrunn av... verdi og omfang. (Fra SVV sin V712) Figur 11 3D-bilde fra fv. 245 fremtidig uttak Figur 12 3D-bilde fra fv. 245 ferdig revegetert uttak Figur 13 Ortofoto med markering av automatisk fredet kullgrop Figur 14 Kart fra Naturbase som viser plassering av veikstarr Figur 15 Bonitetskart VEDLEGG Vedlegg 1 varsel om oppstart og offentlig ettersyn av planprogram for Skøien massetak og Mottatte innspill Vedlegg 2 Bilder fra 3D som viser tiltaket i fjernvirkning og nærvirkning Vedlegg 3 Kulturminnerapport fra Oppland Fylkeskommune Vedlegg 4 Støyberegninger Vedlegg 5 ROS-analyse

5 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 4 av INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Grunneier Ester Sand ønsker å regulere en utvidelse av Skøien massetak for å sikre fortsatt utnyttelse av et eksisterende uttak. Uttaket er en viktig leverandør av byggeråstoff til lokalmarkedet. Planarbeidet er varslet i brev til berørte rettighetshavere, naboer og myndigheter Forslag til planprogram ble lagt ut på offentlig ettersyn samtidig med at det ble varslet oppstart av planarbeidet. Høringsperioden var fra til Planmaterialet er utarbeidet med utgangspunkt i planprogram vedtatt av kommunestyret i Søndre Land kommune Norge AS har utarbeidet detaljreguleringsplan med reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse med konsekvensutredning. 1.2 Tiltaket Tiltaket omfatter uttak av masser i Skøien massetak i Søndre Land kommune. Planområdet dekker et areal på 201,4 daa. Uttaksområdet dekker et areal på ca. 70 daa og rommer et uttaksvolum på ca faste m Beskrivelse av ressursen Dominerende bergart i området er gneis. Kvaliteten er god og massene benyttes i hovedsak til skogsbilveger, tomter og vegbygging. Figur 1 Bergrunnskart

6 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 5 av Tiltakshaver Tiltakshaver for uttak av masser er Odnes maskin AS. 1.5 Lokalisering Skøien Massetak ligger i nordenden av Randsfjorden, i Søndre Land kommune ca 800 meter fra kommunegrensa til Nordre Land. Planområdet ligger på gnr/bnr 24/1. Figur 2 Kart som viser tiltakets lokalisering 1.6 Grunneier Eier av gnr/bnr 24/1 er Ester Sand.

7 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 av Dagens situasjon Det er i dag uttak av masser i området. Øvrig areal innenfor plangrensen er i hovedsak skogkledd eller hogstflater. Figur 3 Ortofoto som viser dagens arealbruk

8 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 7 av PLANPROGRAMMET Det er utarbeidet planprogram for tiltaket i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. Planprogrammet ble fastsatt av kommunestyret i Søndre Land kommune Planprogrammet angir hvilke utredninger som er nødvendige for å få et godt og tilstrekkelig belyst beslutningsgrunnlag. Det er mottatt innspill på planprogrammet fra følgende: Oppland fylkeskommune Fylkesmannen i Oppland Direktoratet for mineralforvaltning Statens vegvesen Eidsiva vannkraft Forsvarsbygg Vedlegg 1: Varsel om oppstart for Skøien Massetak og mottatte innspill på planprogram 2.1 Sammendrag og kommentarer av mottatte innspill OPPLAND FYLKESKOMMUNE Sammendrag Regionalenheten 1. FK mener at det er positivt at planprogrammet legger opp til å utrede landskapsvirkning og beregne støy som en del av konsekvensutredningen. 2. De forventer at konsekvenser av tiltaket blir grundig vurdert og beskrevet i planmaterialet og at nødvendige avbøtende tiltak med hensyn på støy og støvflukt avsettes i plankartet og tas inn i bestemmelsene for å sikre at dette er på plass før utvidelsen av massetaket påbegynnes. 3. FK bemerker at det er uheldig at gjeldende reguleringsplan ikke er fulgt ved at massetaket har blitt utvidet mot nord i vernesonen og at vernesonen mot sørøst har blitt avskoget når det er forbud mot flatehogst av disse områdene. 4. FK forventer at hensynet til naboer og landskapsvirkningen gis tilstrekkelig vekt i planmaterialet og at det gjennom bestemmelsene settes gode rammer for utvidelsen av uttaket. 5. FK forventer at utfylt planskjema ligger ved saken når planforslaget sendes regionale myndigheter ved offentlig ettersyn og at PlanId påføres alle dokumenter. 6. FK anbefaler at reguleringsplanforslaget med SOSI-fil og PDF-fil oversendes kartverket for kontroll. Kulturarvenheten 7. De viser til brev av angående budsjett for kulturminneregistreringer. Kommentarer 1. Ok 2. Det er utarbeidet en støyberegning, konsekvensene for støy og støv er utredet i kap. 5.5 og det er lagt inn avbøtende tiltak i reguleringsbestemmelsene. 3. Tas til etterretning. 4. Dette er gjort og dokumentert gjennom 3D-modellen, bestemmelsene gir gode rammer for utvidelsen. 5. Ok 6. Ok. 7. Budsjettet ble bekreftet innen gitt frist, og området ble befart

9 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 8 av 43 FYLKESMANNEN I OPPLAND Sammendrag 1. FM er tilfreds med at det nå startes en planprosess i tråd med gjeldende lovverk som innbefatter planprogram. FM mener planprogrammet gjør godt rede for mål for planarbeidet, organisering av planprosessen og opplegg for medvirkning og at det beskriver de tema som skal belyses på en oversiktlig måte. 2. FM gjør oppmerksom på at rikspolitiske retningslinjer for samordna areal- og transportplanlegging er erstattet av Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging fra 26. september De ber om at dette innarbeides i det videre planarbeidet. 3. FM viser til temaveileder Uttak av mineralske forekomster og planlegging etter plan- og bygningsloven. 4. FM forventer at det tas landskapshensyn ved utforming av uttaksområdet, og er tilfreds med at nær- og fjernvirkning av planlagt uttaksområde beskrives og dokumenteres i form av foto, terrengprofiler, 3D-modell o.l. De påpeker at skjerming av uttaksområdet bør vektlegges gjennom bevaring av eksisterende vegetasjon. De anbefaler at skjermingsbeltet reguleres til vegetasjonsskjerm (SOSI-kode 3060). 5. FM gjør oppmerksom på at naturmangfoldsloven prinsipper i 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved offentlig beslutningstaking, og at vurderingen skal framgå av beslutningen. De ber om at vurderinger innarbeides i planbeskrivelsen, og at det tas hensyn til eventuelle naturverdier. FM er ikke kjent med at det er registrert arter eller naturtyper med særlig verdi for biologisk mangfold i planområdet. 6. FM forutsetter at planbeskrivelsen inneholder et arealregnskap som viser avgang av skogbruksarealer, fordelt på ulike markslag og bonitetsklasser. 7. FM forventer at det utarbeides en støyfaglig utredning med beregning og kartfesting av støysoner for planlagt massetak, og at evt. støytiltak innarbeides i planen. FM forventer at T benyttes for å vurdere boliger i nærheten av uttaksområdet. 8. FM minner om at kommunen kan skjerpe kravene i forurensningsforskriftens kap. 30 i reguleringsbestemmelsene, men har ikke anledning til å tillate lempeligere krav. 9. FM er tilfreds med at det skal utarbeides en analyse for risiko og sårbarhet. De anbefaler at det tas utgangspunkt i kommunens overordna ROS-analyse samt sjekkliste for ROS på planoppland.no 10. FM påpeker at det er avgjørende at det gjøres en grundig vurdering og planlegging av avslutning og istandsetting av området etter uttak. De anbefaler at beskrivelse og krav til istandsetting innarbeides som et eget punkt i planprogrammets kap. 11 (utredningsbehov). 11. FM ber om at SOSI-fil og PDF-fil oversendes Statens kartverk. Kommentarer 1. Ok 2. Dette ble endret i planprogrammet og er tatt med videre i planarbeidet. 3. Planarbeidet er utført med kjennskap til temaveilederen. 4. Det er regulert inn skjermingsbelte rundt hele uttaket. 5. Naturmangfoldslovens prinsipper er lagt til grunn for planarbeidet. 6. Det er innarbeidet et arealregnskap i kap Det er utarbeidet støyberegninger som er kommentert i kap. 5.5 og vedlagt i vedlegg 4 8. Ok 9. Det er utarbeidet en ROS-analyse som ligger vedlagt. 10. Dette er beskrevet og utredet gjennom tema landskap og dokumenteres i 3D-modellen. 11. Ok DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING Sammendrag 1. DMF påpeker at forslag til planprogram synes å fange opp de mest aktuelle problemstillingene for denne type tiltak. De savner noe mer informasjon om ressursen, men ser at dette kommer i konsekvensutredningen.

10 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 9 av DMF anbefaler at det ikke settes en nedre kotehøyde for uttaket i reguleringsplanen. Planer for drift, avslutning og istandsetting er forhold som fastsettes i driftsplanen. 3. DMF viser til at det står nevnt i planprogrammet at driftsplanen skal revideres hvert femte år, de anbefaler at dette ikke tallfestes siden kart og snitt skal ajourføres når DMF finner det nødvendig. 4. DMF viser til det som står i planprogrammet om at det er krav om driftskonsesjon for uttaket. 5. DMF ber om at SOSI-fil av planforslaget blir gjort tilgjengelig når planforslaget sendes på høring. Kommentarer 1. Det er lagt inn mer informasjon om ressursen i konsekvensutredningen 2. Det er ikke satt en nedre kotehøyde for uttaket i reguleringsbestemmelsene. 3. Setningen ble tatt ut av planprogrammets kap Driftskonsesjonssøknaden ble sendt inn til behandling før , driftsplan sendes på høring samtidig med reguleringsplanforslaget. 5. Ok STATENS VEGVESEN Sammendrag 1. SVV opplyser at Fv. 33 har en årsdøgnstrafikk (ÅDT) på 4248 biler og en fartsgrense forbi området på 80km/t. 2. SVV krever at planbeskrivelsen gir en beskrivelse av trafikkforhold og forventet bruk av avkjørselen (mengde og type kjøretøy). 3. SVV forutsetter at avkjørselen utformes i tråd med kravene i håndbok N100 (tidl. 017), og at det reguleres en tilstrekkelig frisiktsone for avkjørselen med tilhørende bestemmelser. 4. Fv. 33 har en generell og regulert byggegrense på 50meter fra midtlinje veg. De forutsetter at denne blir videreført. Kommentarer 1. Ok 2. Dette vil bli gjort i konsekvensutredningen. 3. Avkjørselen er regulert lik som i reguleringsplanen for fylkesvegen. 4. Ok EIDSIVA VANNKRAFT Sammendrag Utløpstunnelen fra Dokka kraftverk ligger på det nærmeste ca. 400 meter nord-øst for den planlagte ytterbegrensningen for uttaket og ca. 60 meter lavere enn planlagt såle i bruddet og Eidsiva har derfor ingen betenkeligheter eller innvendinger til prosjektet. FORSVARSBYGG Sammendrag Forsvarsbygg kan ikke se at planen vil ha konsekvenser for Forsvarets eiendom, virksomhet eller arealbruksinteresser og har derfor ingen merknader.

11 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 10 av OVERORDNA FØRINGER 3.1 Nasjonale mål og retningslinjer To retningslinjer fra Miljøverndepartementet kan komme til anvendelse i planarbeidet. Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen. (Miljøverndepartementets T 1442/2012) angir krav til hvordan støyforhold skal behandles i ulike arealplaner. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (26.september 2014). «Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Planleggingen skal legge til rette for tilstrekkelig boligbygging i områder med press på boligmarkedet, med vekt på gode regionale løsninger på tvers av kommunegrensene.» 3.2 Eksisterende planer og tillatelser Forslag til kommuneplan for Søndre Land kommune Planområdet ligger inne i forslag til kommuneplan for Søndre Land kommune som område for råstoffutvinning og område med gjeldende reguleringsplan. Det er krav om reguleringsplan før uttaket kan utvides. Figur 4 Utsnitt fra forslag til kommuneplan for Søndre Land kommune

12 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 11 av Reguleringsplan for Skøien Massetak Gjeldende reguleringsplan for Skøien Massetak ble vedtatt Figur 5 Gjeldende reguleringsplan for Skøien massetak 3.3 Plankrav Reguleringsplan med konsekvensutredning I tillegg til oppfylt utredningsplikt (KU) er det nødvendig med vedtatt reguleringsplan. Reguleringsplanen gir bestemmelser om uttakets ytre begrensning, ferdigstilling etter avsluttet uttak, skjermingssoner, driftstider og tiltak for å redusere tiltakets konsekvenser for omgivelsene Driftskonsesjon med driftsplan Søknad om driftskonsesjon skal sendes Direktoratet for mineralforvaltning. Det skal utarbeides en driftsplan for uttaket etter de retningslinjer Direktoratet for mineralforvaltning har for slike planer. Driftsplanen skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning. Driftsplanen skal inneholde planer for etappevis drift av uttaket og avslutning med istandsetting. Driftsplanen skal også inneholde tiltak for sikring både under drift og etter avslutning. Driftsplanen skal ligge som vedlegg til søknad om driftskonsesjon. 3.4 Forholdet til lovverket Plan- og bygningsloven Det blir utarbeidet reguleringsplan i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser blant annet basert på utarbeidet planprogram og høringen av dette. Forholdet til jord og skogbrukslovgivningen blir avklart gjennom behandlingen etter plan og bygningsloven. Reguleringsplanen gir bestemmelser om uttakets ytre begrensning, ferdigstilling etter avsluttet uttak, skjermingssoner, forholdet til automatisk fredede kulturminner, retningslinjer for forurensning og konsekvenser for omgivelsene. Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) Loven regulerer kommersiell leting, undersøking og utvinning av alle mineralske ressurser bortsett fra olje, gass og vann. Loven får dermed direkte innvirkning på denne planprosessen.

13 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 12 av 43 Forurensningsloven Forskrift om begrensning av forurensning kap 30 er fastsatt av Miljøverndepartementet 17 september 2009 ( med ikrafttreden 1 jan 2010) med hjemmel i lov 13 mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall ( Forurensningsloven). Forurensningsforskriften kap 30 skal alle tiltak følge, såfremt ikke Fylkesmannen finner det nødvendig med strengere krav etter forurensningsloven 11. Naturmangfoldsloven Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Tiltaket skal vurderes ut fra naturmangfoldloven av 19. juni og Kulturminneloven Konsekvensutredningen tar utgangspunkt i kulturminnelovens definisjon av kulturminner og kulturmiljøer. Konsekvensutredningen forutsetter å avklare eventuelle konflikter med kulturminner og kulturmiljøer. Dersom tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredede kulturminner, må kulturminnemyndighetene ta stilling til eventuell dispensasjon fra den automatiske fredningen. Undersøkelsesplikten i henhold til 9 blir ivaretatt gjennom konsekvensutredningen. Vannressursloven Tiltakshaver vurderer det slik at det aktuelle tiltaket ikke vil påvirke forholdene i vassdraget i en slik grad at det må søkes om tillatelse fra Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) med hjemmel i vannressursloven. Folkehelseloven Tiltaket skal belyses ut fra Folkehelseloven kap 3 om miljørettet helsevern. Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. Øvrig lovverk Det er ikke kjent at tiltaket må belyses i forhold til eller vil kreve tillatelse etter annet lovverk. Det antas at sektormyndighetene i forbindelse med høringen av konsekvensutredningen i så fall vil informere tiltakshaver om dette.

14 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 13 av BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 4.1 Bakgrunn og begrunnelse for tiltaket Det er behov for masser i regionen. Skøien massetak er et godt alternativ for utnyttelse av ressursen. Kvaliteten på massene er bra. Det er allerede uttak av masser i området, slik at en ikke behøver å gå inn i uberørte naturområder. Det anses som hensiktsmessig å fortsette uttak av masser i tilknytning til et allerede etablert uttak framfor å måtte etablere nye uttak i inngrepsfrie områder. Området ligger strategisk til med nær tilknytning til Fv.33. Området er viktig for det lokale og regionale markedet nå og i årene fremover. 4.2 Alternativer alternativet 0-alternativet innebærer at de tiltak som er i henhold til gjeldende planer og godkjente søknader vil bli gjennomført. Uttaket ferdigstilles i henhold til gjeldende reguleringsplan og istandsettes Hovedalternativet Det valgte alternativet, hovedalternativet, ligger til grunn for utarbeidet reguleringsplan med konsekvensutredning. Uttaket utvides mot nordvest. Permanente bruddvegger skal istandsettes og revegeteres. Figur 6 3D-visualisering av avsluttet og revegetert uttak fra fv Planens avgrensning Reguleringsplanen avgrenses med et skjermingsbelte rundt hele uttaket, og mot Fv. 33 i sør.

15 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 14 av 43 Figur 7 Planens avgrensning 4.4 Areal og volum Planområdet dekker et areal på 201,4 daa. Eksisterende uttaksområde dekker et areal på ca. 30 daa og det som nå foreslås regulert til steinbrudd/masseuttak dekker et areal på 69,9 daa. Regulert uttak rommer et uttaksvolum på ca faste m Tidsplan for gjennomføring Antatt årlig uttak er basert på dagens etterspørsel som er ca faste m 3. Dersom årlig uttak holder seg relativt konstant vil driftsperioden for uttaket strekke seg fram til ca. år Det presiseres at tidsperspektivet som er angitt som antatt uttakstid for hele uttaket, er basert på dagens etterspørsel. En endring i marked og etterspørsel vil føre til at total driftstid endres. 4.6 Arealbruk Det er utarbeidet reguleringsplan med tilhørende reguleringsbestemmelser for tiltaket. Reguleringsplanen viser fordelingen mellom ulike arealbruksformål innenfor planområdet. Prosjektets totale areal er på 201,4 daa og fordeler seg som vist i tabell.

16 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 15 av 43 Tabell 1 Arealbruk AREALBRUK Arealbruksformål Areal/daa Steinbrudd og masseuttak 69,9 Kjøreveg 5,9 Annen veggrunn grøntareal 8,0 Vern av kulturmiljø eller kulturminne 5,5 Vegetasjonsskjerm 112,1 4.7 Prinsipp for uttak av masser Steinmassene i det utvidede uttaksområdet er tenkt tatt ut med «ostehøvelprinsippet» der en starter på toppen og tar lag for lag nedover, ned til et nedre uttaksnivå på ca kote Utslipp Relevante utslipp fra uttaket er avrenning, støv og støy. Disse tema er behandlet under kap.5.5 og 5.6 Miljø og samfunn - beskrivelse, konsekvenser og avbøtende tiltak.

17 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 16 av KONSEKVENSUTREDNING 5.1 Konsekvensutredning formål og behandling Formålet med konsekvensutredningen er å gi en oversikt over virkningene av tiltaket som helhet. Konsekvensutredningen skal gi en redegjørelse for hva som kan gjøres for best mulig å tilpasse tiltaket til omgivelsene og for å avbøte negative konsekvenser for omgivelsene. Foreliggende planforslag med konsekvensutredning (KU) er utarbeidet i henhold til fastsatt planprogram og i henhold til forskrift om konsekvensutredninger fastsatt 19.desember Tema for konsekvensutredningen er fastlagt i godkjent planprogram. Høringsuttalelsene skal dermed gå på om kravet i planprogrammet er oppfylt gjennom konsekvensutredningen. Utarbeidet planforslag med konsekvensutredning skal sendes på offentlig ettersyn til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut på offentlig høring. 5.2 Utredningskrav i henhold til forskrift om konsekvensutredning Reguleringsplan for Skøien massetak hører inn under de planer som i henhold til forskriftens 2 pkt d) alltid skal utredes etter forskrift om konsekvensutredninger: «områdereguleringer, og detaljreguleringer på mer enn 15 dekar, som omfatter nye områder til utbyggingsformål». 5.3 Metode Konsekvensutredningen og planforslaget vil omhandle kun et hovedalternativ. Alternativet skal vurderes opp mot 0-alternativet. I konsekvensutredningen er det benyttet en forenklet metodikk, for vurdering av ikke prissatte konsekvenser, med utgangspunkt i håndbok V712 fra Statens vegvesen. Utredningen av ikkeprissatte konsekvenser bygger på en systematisk tre-trinns prosedyre som følger håndbok V712: Trinn 1 omfatter beskrivelse og vurdering av temaets status og verdi innenfor influensområdet. Verdi angis på en tredelt skala liten, middels og stor verdi. Det er utarbeidet kriterier for fastsettelse av verdi innenfor hvert fagtema. Trinn 2 omfatter en vurdering av hvilken type og grad av omfang (positivt eller negativt) det planlagte utbyggingsalternativet medfører for de enkelte fagtema. Omfang angis på en fem delt skala fra stort negativ middels negativt lite/intet - middels positivt stort positivt. Trinn 3 omfatter en vurdering av konsekvens basert på en syntese av verdi og omfang. Med konsekvens menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativet. Etter at verdi og omfang av hvert miljø er bestemt, blir konsekvensen fastlagt ved bruk av matrisen som er vist på figur 10. Konsekvensen er et uttrykk for om tiltaket medfører fordeler eller ulemper i forhold til referansesituasjonen. Konsekvensene angis på en nidelt skala fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens (----) Vurderinger av verdi Status og forutsetninger for det aktuelle utredningstema innenfor planområdet blir beskrevet og vurdert. Hensikten med en verdivurdering er å skille mellom verdifulle og mindre verdifulle delområder. I verdivurderingene er det verdiene i 0-alternativet som legges til grunn. Verdivurderingene for hvert delområde angis på en glidende skala fra liten til stor verdi. Vurderingen skal vises på en figur der verdien markeres med en pil på en linjal som vist i figur 8

18 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 17 av 43 under. Linjalen er sammenfallende med x-aksen i konsekvensvifta i figur 10. Skalaen er glidende og pilen skal flyttes oppover eller nedover for å nyansere verdivurderingen. Figur 8 Skala for vurdering av verdi Vurdering av omfang (effekt) Med vurdering av omfang (effekt) menes hvordan og i hvilken grad interesser i reguleringsområdet vil bli påvirket av tiltaket. Omfang er en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike temaene. Omfanget vurderes i forhold til 0- alternativet som er dagens situasjon inkludert forventet endring i analyseperioden (inkludert vedtatte planer). Omfangsvurderingene angis på en glidende skala fra stort negativt til stort positivt omfang. Vurderingen skal vises på en figur der omfanget markeres med en pil på en linjal, se figur 9. Det kan være behov for å nyansere omfangsvurderingene ytterligere. Dette kan gjøres ved at pilen flyttes til høyre eller venstre innen en kategori. Linjalen er sammenfallende med y-aksen i konsekvensvifta i figur 10. Figur 9 Skala for vurdering av omfang Vurdering av konsekvens I vurdering av konsekvensgrad blir verdiene sammenstilt med omfang (effekt). Konsekvensen er de fordeler og ulemper tiltaket medfører i forhold til 0-alternativet. Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0-alternativet er en vurdering gjort før eventuelle avbøtende tiltak. For de tema der det er beskrevet avbøtende tiltak, vil tiltakets negative konsekvenser bli redusert etter gjennomføring av avbøtende tiltak.

19 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 18 av 43 Figur 10 Konsekvensvifte - viser hva konsekvensen blir på bakgrunn av verdi og omfang. (Fra SVV sin V712). 5.4 Alternativ 0 grunnlag for sammenlikning Alternativ 0 er konsekvensutredningens referanse. Alternativ 0 er dagens situasjon inkludert forventete endringer uten tiltaket i analyseperioden. Analyseperioden settes til 20 år. 0-alternativet her er uttak av masser i henhold til gjeldende reguleringsplan, uttaket istandsettes deretter, etterbruken av uttaket er skogbruk.

20 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 19 av Miljø Landskap Eksisterende situasjon Planområdet ligger på øst-siden av Randsfjorden og er en del av dalrommet i øvre del av Randsfjorden. Terrenget heller i hovedsak mot sørvest og har flere bratte skrenter. Landskapet er i dag påvirket av eksisterende masseuttak. Selve planområdet består av eksisterende uttak og blandingsskog bestående av i hovedsak furu, bjørk og gran. Med landskapets verdi menes den verdien som tillegges landskapskarakteren som er satt for et delområde. Tabell 2 Verdivurdering av planområdet Verdivurdering av planområdet Verdikriterier * ** *** **** ***** Begrunnelse Mangfold og variasjon X Området er dekket av blandingsskog bestående av i hovedsak furu, bjørk og gran. Tidsdybde og kontinuitet X Kulturhistorisk utvikling og aktive naturprosesser er lite synlige i landskapet. Helhet og sammenheng X Området utgjør en del av landskapet som omkranser Randsfjorden. Brudd og kontrast X Landskapet er i utgangspunktet lite kontrastfylt. Eksisterende masseuttak skaper imidlertid brudd og kontrast i landskapet. Tilstand og hevd X Eksisterende fjelltak utgjør et stort inngrep i landskapet og reduserer landskapets verdi. Inntrykkstyrke X Dette er ikke et landskap som tiltrekker seg spesiell oppmerksomhet. Lesbarhet X Landskapet her er relativt ensartet og lett å lese. Tilhørighet og identitet X Området er delvis privatisert gjennom næringsvirksomheten som drives der. Dette gjør at allmennheten føler mindre tilhørighet til landskapet innenfor planområdet. Delområdets verdi: Middels til liten verdi Begrunnelse for delområdets verdi: Delområdets verdi knytter seg først og fremst til dets funksjon i en større landskapssammenheng. Landskapets verdi er redusert gjennom inngrepet knyttet til eksisterende masseuttak.

21 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 20 av 43 Tabell 3 Fra Natur- og kulturlandskapet i arealplanleggingen Metode utarbeidet av professor Magne Bruun, og senere videreutviklet i samarbeid med Norsk institutt for jord og skogkartlegging (NIJOS) Høy verdi Middels verdi Lav verdi Helhet Mangfold Intensitet, særpreg Landskap med harmoniske, enhetlige sammenhenger Middels sammenheng. Et helhetlig landskapsbilde brytes av fremmede elementer Uharmonisk landskap uten framtredende elementer. Lav estetisk verdi. Vekslende naturmiljø, terrengformer, vegetasjons-dekke og kulturhistorisk innhold Middels variasjon og mangfold i naturmiljø, terrengform osv. Liten variasjon og mangfold og uten særpreg Dramatisk slående elementer eller minneverdige kvaliteter. Kontraster mellom terrengformer og ulike elementer Middels kontrastvirkning og opplevelsesverdi. Ensformig landskap, liten opplevelsesverdi Totalt vurderes planområdet ut fra en landskapsmessig vurdering å ha middels til liten verdi. Effekt av hovedalternativet Effekten av foreslått tiltak er delområdets verdi sammenholdt med forslagets påvirkning på landskapskarakteren. Påvirkning på landskapskarakteren er et utrykk for hvor omfattende endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for landskapskarakteren til delområdet. Følgende gradering av påvirkning på landskapet er brukt i «metode for landskapsanalyse»: Tabell 4 Gradering av påvirkning på landskapet Svært stor negativ påvirkning Stor negativ påvirkning Middels negativ påvirkning Liten negativ påvirkning Positiv påvirkning Tiltaket vil føre til en omfattende negativ endring i landskapets karakter Tiltaket vil merkbart endre landskapets karakter i negativ retning Tiltaket vil endre landskapets karakter i negativ retning Tiltaket vil til en viss grad påvirke landskapets karakter i negativ retning Tiltaket vil påvirke landskapets karakter i positiv retning Hovedalternativet vil medføre en utvidelse av eksisterende inngrep i området. Men for området i nordvest vil bakveggen bli lavere enn ved dagens uttak. Dette fordi en kolle skal tas helt ned. I dag er høyden på veggen ca. 52 meter mens den vil bli ca. 44 meter høy ved avslutta uttak. Permanente palltrinn revegeteres slik at bakveggen blir grønn. Vurdert opp mot verdivurderingen av planområdet, vil tiltaket ha middels negativ påvirkning. Definisjonen på «middels negativ påvirkning» er at tiltaket vil endre landskapets karakter i negativ retning.

22 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 21 av 43 Figur 11 3D-bilde fra fv. 245 fremtidig uttak Figur 12 3D-bilde fra fv. 245 ferdig revegetert uttak Effekt av 0-alternativet 0 -alternativet vil, som i hovedalternativet, medføre uttak av masser i henhold til gjeldende reguleringsplan samt istandsetting uttaket. Dette vil på sikt dempe de visuelle konsekvensene av inngrepet ved at bakveggen blir mindre eksponert når den blir beplantet. 0-alternativet vil ha middels positiv konsekvens.

23 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 22 av 43 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 alternativet Verdivurdering: Vurdering av omfang: Vurdering av konsekvens: Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak knyttet til landskapsmessige konsekvenser er fortløpende istandsetting av permanente bruddvegger slik at disse blir grønne og tiltaket blir mindre eksponert i fjernvirkning. Vedlegg 2: Bilder fra 3D som viser tiltaket i fjernvirkning og nærvirkning

24 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 23 av Kulturminner kulturmiljø Eksisterende situasjon Det er tidligere registrert en automatisk fredet kullgrop innenfor plangrensa. Utvidet uttak vil ikke komme i berøring med dette kulturminnet. Oppland fylkeskommune har vært på befaring i området i forbindelse med varsel om oppstart av utvidelsen. De har ikke funnet automatisk fredete kulturminner i området. Figur 13 Ortofoto med markering av automatisk fredet kullgrop Effekt av hovedalternativet Tiltaket får ikke konsekvenser for automatisk fredede kulturminner. Effekt av 0-alternativet 0-alternativert får ikke konsekvenser for automatisk fredede kulturminner.

25 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 24 av 43 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0-alternativet Verdivurdering: Vurdering av omfang: Vurdering av konsekvens: Avbøtende tiltak Det er ikke behov for avbøtende tiltak. Vedlegg 3: Kulturminnerapport fra Oppland fylkeskommune

26 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 25 av Dyre- og planteliv/ Naturens mangfold Eksisterende situasjon Østsida av Randsfjorden er registret som beiteområde for elg og rådyr. Rødlistearten veikstarr er registret nordvest for planområdet. Veikstarr er registrert som nær truet. Området der denne er registrert vil ikke bli berørt av uttaket, området ligger ca 150 meter utenfor uttaksgrensen for uttaket og ca 100 meter utenfor plangrensa. Figur 14 Kart fra Naturbase som viser plassering av veikstarr Effekt av hovedalternativet Området der veikstarr er registrert vil ikke bli berørt av uttaket. Det ligger ca 150 meter utenfor uttaksgrensen for uttaket og ca 100 meter utenfor plangrensa. Planene vil derfor ikke gi noen konsekvenser for veikstarr. Viltet i området vil i liten grad bli påvirket av tiltaket, men ferdselsområdet vil på sikt bli noe redusert. Tiltaket vil ikke stenge for viktige trekkveger. Vilt trives ofte på kanten av masseuttak, fordi en her får opp en kantvegetasjon som er attraktiv for beiting. Det er viktig med tilstrekkelig sikring slik at viltet ikke går utfor kanten. Effekt av 0-alternativet Effekten av 0-alternativet vil være at det vil være noe større arealbeslag enn dagens situasjon, men mindre enn ved hovedalternativet.

27 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 26 av 43 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 alternativet Verdivurdering: Vurdering av omfang: Vurdering av konsekvens: Avbøtende tiltak Området og tiltaket er vurdert ut fra naturmangfoldloven av 19. juni og Det vurderes ikke som nødvendig med igangsetting av avbøtende tiltak knyttet til tiltakets konsekvenser for naturens mangfold. Tiltaket må sikres tilstrekkelig. Krav til sikring er hjemlet i reguleringsbestemmelsene.

28 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 27 av Støv Eksisterende situasjon Eksiterende uttak i planområdet medfører noe støv. Dette dempes i dag med vanning. I tillegg knuses det mest mulig vinterstid for å begrense støvflukt fra uttaket. Effekt av hovedalternativet Fortsatt virksomhet i uttaket vil ikke gi økte støvproblemer. Effekt av 0-alternativet Inntil resterende volum innenfor vedtatte planer er tatt ut, vil det være støv fra uttaket som ved eksisterende situasjon. Etter at regulert volum er ferdig tatt ut, vil det ikke være aktivitet i uttaket som genererer støv. Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 alternativet Verdivurdering: Vurdering av omfang: Vurdering av konsekvens:

29 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 28 av 43 Avbøtende tiltak Støv fra virksomheten skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap , 30-5 og Utslipp av steinstøv/støv/partikler fra totalaktiviteter fra virksomheten skal i henhold til forurensningsforskriften 30-5 ikke medfører at mengde nedfallsstøv overstiger 5 g/m2 i løpet av 30 dager. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som eventuelt blir mer utsatt. I og med at det er mindre enn 500 m til nærmeste nabo skal det gjennomføres støvnedfallsmålinger målt i 30-dagers intervaller. Måleperioden skal vare minst et år og skal ikke avsluttes før målingene dokumenterer at kravene i 30-5 i forurensningsforskriften overholdes. Nedfallsmålingene skal planlegges og utføres av uavhengig konsulent. Veger, plasser og åpne lager skal vannes etter behov. Åpne lagre av råvarer og produkter skal plasseres slik at de blir minst mulig utsatt for vind som kan gi støvflukt Støy Eksisterende situasjon Eksisterende uttak genererer støy. Eksisterende vegtrafikk bidrar også i det totale støybildet. Effekt av hovedalternativet Det er utarbeidet en støyberegning for tiltaket som ligger vedlagt. Den viser at fortsatt virksomhet i uttaket ikke vil gi økte støyproblemer i forhold til dagens situasjon, men at støyen fra uttaket vil bli bedret etter hvert som uttaket går dypere og dermed blir bedre skjermet. Støyberegningen er basert på dagens drift i området som er tenkt videreført fremover i tid og viser at 4 boliger har krav på lokal støyskjerming av uteplass. Dette gjelder Gamlevegen 163, 174, 180 og 182. Effekt av 0-alternativet Inntil resterende volum innenfor vedtatte planer er tatt ut, vil det være støy fra uttaket som ved eksisterende situasjon. Etter at regulert volum er ferdig tatt ut, vil det ikke være aktivitet i uttaket som genererer støy.

30 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 29 av 43 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 alternativet Verdivurdering: Vurdering av omfang: Vurdering av konsekvens: Avbøtende tiltak Det er utarbeidet støyberegninger for tiltaket. Disse viser at det er overskridelser for 4 boliger. Mulige avbøtende tiltak er: 1. Lokal skjerming ved utsatte boliger/boligområder 2. Støydempende tiltak på selve støykilden/maskinene De to andre tiltakene, støyvoller og reduserte driftstider, som presenteres i støyrapporten, vil ikke gi tilstrekkelig effekt. Reguleringsbestemmelsene regulerer driftstiden og krever at boligene innenfor gul sone skal tilbys skjerming ved uteplass. Støy fra virksomheten skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap 30. Vedlegg 3: Støyberegninger

31 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 30 av Avrenning Eksisterende situasjon Det er et eksisterende uttak i området. Tiltaket har ikke ført til synlige forurensningsproblemer, men det er ikke gjennomført målinger som kan bekrefte dette. Det er etablert en fangdam innenfor eksisterende uttaksområde i sørvest. Denne fanger opp evt. forurenset vann, for sedimentering av finstoff. Effekt av hovedalternativet Den viktigste påvirkningen av vannkvaliteten vil være fra overflateavrenning fra masseuttaket og vil eventuelt skyldes vannbundet finstøv eller avrenning av naturlig forekommende stoffer i berggrunn. Det meste av dette fanges opp av fangdammen inne i uttaket. Skøien massetak berører ikke direkte åpne vassdrag. Avstanden ned til Randsfjorden er på det nærmeste ca 350 meter fra plangrensa. Mellom planområdet og fjorden er det dyrka mark, boligtomter og skogsområder i tillegg til ny og gammel Fv. 33. Det vil derfor ikke bli direkte avrenning fra uttaket til Randsfjorden. Effekt av 0-alternativet Etter at eksisterende uttak er avsluttet og bunnflata revegetert vil det ikke bli avrenning fra uttaket.

32 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 31 av 43 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 alternativet Verdivurdering: Vurdering av omfang: Vurdering av konsekvens: Avbøtende tiltak Avrenning fra virksomheten skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap 30.

33 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 32 av Landbruk Eksisterende situasjon Det er skogbruksdrift innenfor planområdet, skogen har middels og høy bonitet. Området er ikke registrert som dyrkbar jord Figur 15 Bonitetskart Effekt av hovedalternativet Området for skogbruk vil bli noe mindre, men en del av området er likevel for bratt til å drive normal skogbruk. Det er ikke områder med dyrkbar mark innenfor planområdet. Arealene innenfor planområdet vil bli omdisponert som vist i tabell 5, fordelt på bonitet. Tabell 5 Arealregnskap, landbruk Arealformål Høy bonitet daa Middels bonitet daa Åpen jorddekt fastmark daa Steinbrudd og masseuttak 25,9 17,1 26,9 Vegetasjonsskjerm 84,7 21,9 5,2 Vern av kulturmiljø eller kulturminne 5,0 0,5 - Effekt av 0-alternativet Tiltaket vil få små konsekvenser for landbruksinteressene.

34 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 33 av 43 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 alternativet Verdivurdering: Vurdering av omfang: Vurdering av konsekvens: Avbøtende tiltak Det anses ikke som nødvendig med avbøtende tiltak.

35 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 34 av Samfunn Friluftsliv og rekreasjon Eksisterende situasjon Planområdet er ikke av vesentlig betydning for friluftsliv og rekreasjon. Områdene høyere opp benyttes som turområder i noen grad. Effekt av hovedalternativet Tiltaket berører friluftslivet gjennom direkte arealbeslag, men det vil ikke legge beslag på spesielt viktige friluftsområder. Tiltaket berører ingen viktige etablerte korridorer for friluftsliv. Tiltakets konsekvenser for den visuelle landskapsopplevelsen kan ha negativ betydning for friluftsliv og rekreasjon i nærområdet. Effekt av 0-alternativet 0-alternativet får liten konsekvens for friluftsliv og rekreasjon. Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 alternativet Verdivurdering: Vurdering av omfang: Vurdering av konsekvens:

36 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 35 av 43 Avbøtende tiltak Det anses ikke som nødvendig med avbøtende tiltak Transport og trafikk Eksisterende situasjon Gjennomsnittlig årlig uttak fra Skøien massetak er faste m3. Dersom det tas utgangspunkt i m3 masse hvert år, vil transporten av disse generere tunge kjøretøy pr år, med et samlet antall turer fram og tilbake på pr år. Fordelt på 365 dager gir dette en årsdøgntrafikk på ca 10 biler pr dag. Fordelt på 200 virkedøgn vil gjennomsnittstrafikken ligge på ca 18 biler pr dag. Krysset som betjener trafikk mellom uttaket og Fv 33 er i forbindelse med utbyggingen av Fv.33 opparbeidet i henhold til gjeldende regelverk. Denne reguleringsplanen regulerer avkjørselen likt som i reguleringsplan for fylkesvegen. Effekt av hovedalternativet Forutsatt at markedet holder seg omtrent som i dag vil det bli liten eller ingen endring i trafikken til og fra uttaket sammenliknet med dagens situasjon. Effekt av 0-alternativet Trafikken til og fra uttaket vil forbli omtrent som i dag frem til uttaket avvikles. En avvikling av Skøien massetak vil føre til at masser må hentes fra uttak lengre unna mottakeren. Det vil føre til større total trafikkbelastning, lengre transport, med tilhørende belastning på vegnettet og trafikantene og beboerne langs vegen, økte kostnader for kundene og økt CO 2 -utslipp.

37 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 36 av 43 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 alternativet Verdivurdering: Vurdering av omfang: Vurdering av konsekvens: Avbøtende tiltak Det anses ikke som nødvendig med avbøtende tiltak.

38 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 37 av Barn og unges interesser Eksisterende situasjon Planområdet er ikke benyttet som oppholdsareal for barn og unge. Effekt av hovedalternativet Hovedalternativet får liten konsekvens for barn og unges interesser. Høye bruddkanter kan utgjøre en sikkerhetsrisiko, og tiltaket må sikres forskriftsmessig. Effekt av 0-alternativet 0-alternativet får liten konsekvens for barn og unges interesser. Høye bruddkanter kan utgjøre en sikkerhetsrisiko, og tiltaket må sikres forskriftsmessig. Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0-alternativet Verdivurdering: Vurdering av omfang: Vurdering av konsekvens: Avbøtende tiltak Ut over tilstrekkelig sikring av uttaket vurderes det ikke nødvendig med avbøtende tiltak.

39 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 38 av Sysselsetting Eksisterende situasjon Dagens uttak sysselsetter to personer på heltid. Effekt av hovedalternativet En utvidelse av uttaket vil sikre eksisterende arbeidsplasser i fremtiden. Effekt av 0-alternativet Ved 0-alternativet vil det etter ca 5 år være ingen sysselsatte i Skøien massetak Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0-alternativet Verdivurdering: Vurdering av omfang: Vurdering av konsekvens: Avbøtende tiltak Det er ikke behov for avbøtende tiltak.

40 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 39 av Behovet for masse Eksisterende situasjon Det er stor etterspørsel etter masse i området, og behovet for masse forventes å være stabilt eller økende. Massene benyttes i hovedsak til skogsbilveger, tomter og vegbygging. Effekt av hovedalternativet Hovedalternativet sørger for at Søndre Land kommune og markedet for øvrig, også i fremtiden, har tilgang til en viktig ressurs av god kvalitet. Dette er et nødvendig produkt til all byggevirksomhet og til bygging og vedlikehold av all infrastruktur. Det er meget viktig å sørge for tilgang på ressursen i nærheten av markedet. Lengre transport gir økt miljøbelastning og større transportkostnader som igjen gir et dyrere produkt. Effekt av 0-alternativet 0-alternativet betyr at det blir slutt på å utnytte en viktig og nødvendig ressurs i et område hvor det allerede er et etablert uttak. Samfunnets behov for ressursen er relativt konstant, og det betyr at det må åpnes nytt uttak i et ikke berørt område, eller at ressursen må fraktes over lengre strekninger med de økonomiske og miljømessige konsekvenser det medfører.

41 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 40 av 43 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Verdivurdering: Vurdering av omfang: Vurdering av konsekvens: Avbøtende tiltak Det er ikke behov for avbøtende tiltak.

42 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 41 av Samfunnssikkerhet og beredskap Eksisterende situasjon Det er uttak av masser i planområdet i dag. Effekt av hovedalternativet Fortsatt aktivitet i uttaket vil være omtrent som i dag. Det vil ikke bli økt aktivitet i området. Effekt av 0-alternativet Ved 0-alternativet vil det etter ca 5 år bli ingen aktivitet i området. Frem til da vil aktiviteten være som i dag. Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0-alternativet Verdivurdering: Vurdering av omfang: Vurdering av konsekvens: Avbøtende tiltak Det er utarbeidet en enkel ROS-analyse som ligger vedlagt.

43 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 42 av RISIKO OG SÅRBARHET Sjekkliste for risiko og sårbarhet er gjennomgått, og det er utarbeidet en enkel ROS-analyse. Vedlegg 4: ROS-analyse 7. TILTAK FOR Å REDUSERE KONSEKVENSENE AV TILTAKET Avbøtende tiltak er beskrevet under kap. 5. De avbøtende tiltak som er foreslått vurderes til å være tilfredsstillende til, i nødvendig grad, å forhindre eller redusere negative konsekvenser for miljø og samfunn. 8. SAMMENSTILLING OG ANBEFALING 0-alternativet Hovedalternativet Landskap Kulturminner og kulturmiljø 0 0 Dyre- og planteliv/ Naturens mangfold 0 0 Støv - -- Støy - -- Avrenning 0 0 Landbruk 0 - Friluftsliv og rekreasjon 0 - Transport og trafikk - - Barn og unges interesser 0 0 Sysselsetting Behovet for masse Samfunnssikkerhet og beredskap 0 0 Positive konsekvenser Planen har positive effekter for tilgang på en viktig ressurs, for sysselsetting, for forvaltning av ressursen, for verdiskapning, for økonomi knyttet til skatteinngang og til et produkt som ikke blir dyrere av lange transportavstander, for trafikkbelastningen på vegnettet og for miljøregnskapet. Negative konsekvenser Planen har først og fremst negative konsekvenser for landskapet og for utslipp av støv og støy til omgivelsene. Sammenstilling av konsekvensene Tiltakets positive konsekvenser anses for å være større enn tiltakets negative konsekvenser. De positive effektene tiltaket vil gi for samfunnet må vektlegges.

44 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 43 av KONKLUSJON En samlet vurdering av planforslaget er avhengig av vekting av forskjellige interesser mot hverandre. Selv om det er negative konsekvenser av tiltaket, vil de positive effektene tiltaket vil ha for både lokalmiljøet og regionen måtte tillegges stor vekt. Tiltakshaver anser at den konsekvensutredningen som er gjennomført har belyst alle beslutningsrelevante forhold for interesser knyttet til miljø og samfunn som kan bli berørt av tiltaket. Tiltakshaver mener at de positive virkningene av tiltaket er større enn ulempene, og at tiltaket dermed bør gjennomføres.

45 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 1-1 VEDLEGG 1 VARSEL OM OPPSTART OG OFFENTLIG ETTERSYN AV PLANPROGRAM FOR SKØIEN MASSETAK OG MOTTATTE INNSPILL

46 Til sektormyndigheter og berørte pafter KUNNGJøRING OM VARSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSPLANARBEID OG UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLIG ETTERSYN FOR SKøIEN MASSETAK I SøNDRE LAND KOMMUNE I medhold av $ 12-B i Plan- og bygningsloven, kunngjøres herved at det skal igangsettes reguleringsarbeide for utarbeidelse av detaljreguleringsplan med konsekvensutredning for Skøien massetak i Søndre Land kommune. Planområdet ligger på gårds- og bruksnr, 24l1. Området ligger inne i kommuneplanens arealdel som område for råstoffutvinnrng. Formålet med planarbeidet er å legge til rette for utvidelse av eksisterende masseuttak. Planområdet dekker et areal på ZtO,S daa. Masseuttaket vil inneholde et volum pã ca 2 mill faste m3. Det vil gjennom planarbeidet bli gjort en utredning av tiltakets konsekvenser for omgivelsene. Dato Løkkegata 9 NO-2615 LILLEHAMMER r Vår ref. LBG Det skal utarbeides driftsplan i henhold til mineralloven. Driftsplanen skal godkjennes av Di rektoratet for mi neralforvaltni ng. Driftsplanen danner grunnlaget for driften av uttaket og for tilsyn med driften. Driftsplanen skal revideres min hveft 5 år, eller ved behov. Tiltaket er utredningspliktig i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger av OO9 92f : "Reguleringsplaner som inneholder tiltak nevnt i vedlegg 1". <<Uttak av malmer, mineraler, stein, grus, sand, leire eller andre masser dersom minst 200 dekar samlet ove flate blir berøft eller samlet uttak omfatter mer enn 2 mittioner m3 masse, samt torvskjæring pâ et omrâde pâ mer en dekar>>. For planer etter plan- og bygningsloven skal forslagsstiller utarbeide et forslag til planprogram. Forslaget til planprogram er utarbeidet i samsvar med forskrift om konsekvensutredninger og sendes, samtidig med varsel om oppstart, ut på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut til offentlig ettersyn. Innkomne uttalelser vil bli vurdert og tatt med i det videre planarbeidet Ansvarlig myndighet, Søndre Land kommune, fastsetter det endelige & 7/2 Arkiv ref.: U:U131003\7-PROD\U-Landskap\DoK\Varsl ng av oppstartvarslìngsbrev-skøien.docx Râmbøll Norge AS NO MVA