Reguleringsplan med konsekvensutredning for Dokkedalen fjelltak Planprogram

Transkript

1 INNHOLD 1. Planarbeidet Bakgrunn og formål Krav om konsekvensutredning Forskrift om konsekvensutredning Planens geografiske avgrensning Planstatus, føringer for planarbeidet Nasjonal arealpolitikk Rikspolitiske retningslinjer (RPR) Naturbase og biomangfold-loven Fylkesplan for Oppland - Fylkesdelplanen Kommuneplanens arealdel Godkjent i Ot.prp.nr. 43: Om lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) Planprosessen Innspill til planprogrammet og mottatte uttalelser Utbyggingsalternativer Antatte konsekvenser Temautredninger Utredningsmetodikk Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Kulturmiljø og kulturmminner Naturmiljø Naturressurser Støy, støv og rystelser Utslipp til vann og grunn Transport og trafikk Sikkerhet og etterbruk og istandsetting Rammer og premisser for videre arbeid - Framdrift Forslag til framdrift Reguleringslanen... 7

2 Side 1 1. Planarbeidet 1.1 Bakgrunn og formål Bilde 1: Prøveuttaket Dokkedalen fjelltak, sett fra sør Dokkedalen fjelltak ligger i skogkanten like ovenfor gården Øvre Sørflate - gnr. 27/ bnr. 1, i Bagn. Øvre Sørflate eies av Ola Sørflaten. Dokkedalen Grus og Pukk AS er ansvarlig for driften av fjelltaket. Det har foregått prøvedrift ved Dokkedalen fjelltak siden Formålet med planarbeidet er i første rekke å sikre framtidig drift av Dokkedalen fjelltak. 1.2 Ny forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven ble fastsatt ved kongelig resolusjon 26. juni De nye bestemmelsene innebærer at krav om konsekvensutredning for arealplaner skal fastsettes gjennom innledende behandling av forslag til planprogram. met skal: - klargjøre premisser og rammer for planarbeidet - oppsummere nåværende status for planområdet - fastsette hvilke forhold som skal utredes og/ eller beskrives nærmere i konsekvensutredningen - vise opplegget for framdrift og medvirkning i planarbeidet 2. Krav om konsekvensutredning Konsekvensutredning er påkrevd for alle større tiltak. Formålet med konsekvensutredninger er uttrykt i plan- og bygningslovens 31-1: Formålet med konsekvensutredning er å klargjøre virkninger av tiltak som kan få vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planlegging av tiltaket og når det skal tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres. Arealene en trenger for utvidelse av Dokkedalen fjelltak, er satt av til LNF- område i planens arealdel. Tiltaket er dermed ikke i samsvar med arealdelen, og dette innebærer at tiltaket må konsekvensutredes jf. plan- og bygningslovens kap. 4.

3 Side Forskrift om konsekvensutredning Planarbeidet omfattes av Forskrift om konsekvensutredning - jf. 3d og 4a. 3. Planer og tiltak som skal vurderes etter forskriften 4 d) detaljreguleringer som innebærer endringer av plan eller områderegulering 4. Kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn Planer og tiltak etter 3 skal behandles etter forskriften dersom de a) er lokalisert i eller kommer i konflikt med områder med særlig verdifulle landskap, naturmiljø, kulturminner, eller kulturmiljø som er vernet eller fredet, midlertidig vernet eller fredet eller foreslått vernet eller fredet, eller hvor det finnes eller er stor sannsynlighet for å finne automatisk fredete kulturminner som inngår i et kulturmiljø med stor tidsdybde. Fig. 1. Uttaksområde for Dokkedalen fjelltak er vist med lilla farge. 3. Planens geografiske avgrensning Planen omfatter eksisterende prøveuttak og områdene nord, vest og sør for dette der en planlegger utvidelsen av uttaksområdet. Det planlegges vegetasjonsskjerm omkring uttaksområde. Vegetasjonsskjermen som skal ha en bredde på minst 15 m, avgrenses mot naboeiendommene i nord, vest og sør. Vegen til eiendommene Sand og Dalen utgjør avgrensningen i øst og nordøst.

4 Side 3 4. Planstatus, føringer for planarbeidet 4.1 Nasjonal arealpolitikk Stortingsmelding nr 16 ( ) Leve med kulturminner. Denne inneholder blant annet målsetting om reduksjon av tap av kulturminner samt presiserer at det er viktig at ne integrerer og vektlegger hensynet til kulturminner i sin virksomhet og langsiktige arealforvaltning. Stortingsmelding nr. 26 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand (RM) og retningslinjer gir arealpolitiske føringer. Strategiske arealpolitiske mål er bl.a. at Norges arealer skal forvaltes slik at natur- og kulturmiljøer, landskap og viktige kvaliteter i omgivelsene blir tatt vare på i hele landet. Gjennom en samordnet arealpolitikk skal de nasjonale målene for lokal og regional omstilling og utvikling forenes med de nasjonale målene for bevaring av natur- og kulturverdier. Stortingsmelding nr. 29 ( ) Regional planlegging og arealpolitikk og nr. 58 ( ) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling angir mål om en helhetlig og bærekraftig arealplanlegging. Disse er fremdeles sentrale styringsdokumenter. 4.2 Rikspolitiske retningslinjer (RPR) RPR for samordnet areal- og transportplanlegging /T-5/93) Retningslinjene vektlegger miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø og god trafikksikkerhet. Utbyggingsprosjekter bør i henhold til retningslinjene bidra til å bevare og utvikle grønnstruktur og landskapsverdier. 4.3 Naturbase og biomangfold-loven Tiltaket skal vurderes opp i mot funn i Naturbase fra Direktoratet for naturforvaltning. Potensiale for nye funn skal også vurderes. Videre skal planleggingen vurderes opp i mot Biomangfold-loven Fylkesplan for Oppland - Fylkesdelplanen Fylkesplan Regionalt handlingsprogram 2005 har et kapittel 7 som fortsatt er gjeldende: Retningslinjer for areal- og ressursbruk. 4.5 Kommuneplanens arealdel Godkjent i 2010 Kommuneplanens arealdel ble sluttbehandlet i styret sak 036/10. Planperioden er fra 2010 til Planområdet slik det foreslås avgrenset er i planens arealdel vist som i LNF-område. 4.6 Ot.prp.nr. 43: Om lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) Ot.prp. nr. 43: Om lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven). Mineralloven er en sektorlov og tok til å gjelde fra Den innebærer mye nytt i planbehandlingen av de mineralske ressursene, jf. blant annet 43 i nevnte lov som omhandler driftskonsesjoner. I slike konsesjoner er driftsplan, kompetanse og avsettinger til istandsetting viktige elementer. Krav om driftsplan og godkjenning av denne vil ikke være en del av bestemmelsene til planen, men skal være et deldokument til søknaden om konsesjon som skal sendes til og behandles av Direktoratet for mineralforvaltning.

5 Side 4 5. Planprosessen Planarbeidet med konsekvensutredet reguleringsplan vil være inndelt i faser hvor følgende beskriver prosessen: Fase 1: Utarbeidelse av planprogram: utarbeider forslag til planprogram i samarbeid med. Offentlig ettersyn av planprogrammet: Planarbeidet varsles samtidig med at planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn. Godkjenning av planprogram rammer for konsekvensutredning og planarbeidet: behandler og arbeider fram planprogramvedtak og rammer for detaljplanarbeidet. met fastsetter ønsket utredningsbehov. Fase 2: Utarbeidelse av reguleringsplanforslag: Reguleringsplanarbeidet baseres på konsekvensutredning hvor sentrale tema belyses og vurderes. Det forutsettes en tett kontakt med under planarbeidet. Reguleringsplanen leveres på digital form etter SOSI-standard. Konsekvensutredninger i henhold til vedtatt planprogram: Utredninger skal utføres i samsvar med planprogrammet, med vurderinger og analyse. 6. Innspill til planprogrammet og mottatte uttalelser met blir lagt ut til offentlig ettersyn og eventuelle merknader vil bli referert og kommentert, og vil bli vurdert tatt hensyn til i det videre planarbeidet. 7. Utbyggingsalternativer Tiltakshaver vil utrede konsekvensene for 2 alternativ slik: 0-alternativet: I dette alternativet legges det til grunn at det ikke blir noen endring i arealbruksformålet, men at det samsvarer med intensjonen i planen. Alternativ 1: Endring av arealbruksformål i samsvar med planens formål. 8. Antatte konsekvenser Temautredninger 8.1 Utredningsmetodikk Statens vegvesens håndbok 140 Konsekvensanalyser legges til grunn for de beslutningsrelevante tema. Ikke prissatte konsekvenser, vurderes etter en ni-delt skala som går fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens. Ikke prissatte konsekvenser gjelder 5 fagtema: - Landskapsbilde

6 Side 5 - Nærmiljø og friluftsliv - Kulturmiljø og kulturminner - Naturmiljø - Naturressurser Øvrige temaer: Støy, støv og rystelser Utslipp til vann og grunn Transport og trafikk Sikkerhet og etterbruk og istandsetting lar seg ikke innpasse i samme grad til Statens vegvesens håndbok 140. Det vil av den grunn bli foretatt en forenklet konsekvensutredning av disse temaene. 8.2 Landskapsbilde Landskapsbilde omfatter visuelle og estetiske verdier i landskapet. Landskapselementer skal beskrives og vurderes i forhold til helheten i landskapet. En skal vurdere kvalitetene ved landskapet. Og en må vurdere hvor sårbare de estetiske verdiene er i forhold til tekniske inngrep. Det vil bli sett på fjern- og nærvirkning av tiltaket i forhold til landskapsbilde, buffersoner, behov for avbøtende tiltak, uttaksdybde og etterbruk. 8.3 Nærmiljø og friluftsliv En skal belyse tiltakets virkninger for beboerne i og brukerne av berørt område. Helse, trivsel, sosialt liv og mulighet for fysisk aktivitet er viktige aspekter. Spesielle friluftskvaliteter skal beskrives. Temaet må ses i forhold til støy, vibrasjoner og støv. 8.4 Kulturmiljø og kulturmminner Det er ikke kjente kulturminner i det aktuelle område. Arkeologisk registrering i forbindelse med tiltaket, skal utføres av kulturvernmyndigheten i Oppland fylkes. Kulturminnelovens 9 undersøkelsesplikt med mer, må oppfylles. Det er ikke kjent automatisk freda kulturminner i planområdet. Dersom en i anleggsfasen likevel kommer i berøring med automatisk freda kulturminner, må arbeide straks stanses og melding bli gitt til kulturvernmyndigheten i Oppland fylkes. 8.5 Naturmiljø Temaet naturmiljø omhandler naturgrunnlaget, naturtyper og det biologiske mangfoldet knyttet til de enkelte naturtypene. Det er ikke dokumentert spesielle verdifulle naturmiljøer i det aktuelle området. NATURBASE fra Direktoratet for Naturforvaltning, og Biomangfold-loven, skal legges til grunn for utredningen. 8.6 Naturressurser En skal belyse tiltakets virkninger for naturressurser innenfor planområdet dette gjelder særlig skog- og mineralressurser. 8.7 Støy, støv og rystelser Støyberegninger og beskrivelser av støybelastningene fra steinbruddet gjøres og vurderes opp mot Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Det vil bli gjort nærmere vurdering av belastning knyttet til støvforurensning og rystelser.

7 Side Utslipp til vann og grunn Erfaring fra prøveuttaket viser at det renner lite overflatevann gjennom og fra fjelltaket. Eventuell sedimentering ved etablering av fangdam og avrenning til resipient skal vurderes. 8.9 Transport og trafikk Omfanget av transport til og fra fjelltaket skal beskrives. Videre drift av fjelltaket vil medføre marginal trafikkøkning i forhold til transporten en har hatt fra eksisterende prøveuttak, men driftstid og trafikkbildet vil vare over flere år Sikkerhet og etterbruk og istandsetting Det vil bli gjort vurderinger i forhold til risiko knyttet til driftsfasen som uønskete hendelser under håndtering av olje, drivstoff, sprengstoff osv. Krav om driftsplan og godkjenning av denne vil ikke være en del av bestemmelsene til planen, men skal være et deldokument til søknaden om konsesjon som skal sendes til og behandles av Direktoratet for mineralforvaltning. Driftsplanen skal vise når og hvordan terrenget med pallhøyder skal settes i stand og beplantes med videre. En skal vurdere etappevis istandsetting. Det vil bli gjort en vurdering av eventuelle etterbruk av de istandsatte områdene. Det skal lages egen Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for tiltaket. 9. Rammer og premisser for videre arbeid - Framdrift Overordna planer, nevnt over, samt konsekvensutredningen legges til grunn for det videre planarbeid. 9.1 Forslag til framdrift ARBEIDSOPPGAVER ANSVAR FRIST BEHANDLING Fase 1: Utarbeide forslag til planprogram Landsk.ark. John Lie 25. juni 2011 utlegges til offentlig ettersyn. Annonsering og utsending av varslingsbrev. Innspill til planprogrammet vurderes og kommenteres Godkjenning av planprogram og fastsetting av planleggingsrammer Fase 2: Utarbeidelse av konsekvensutredning Utarbeidelse av reguleringsplanforslag m/bestemmelser (JL) JL Juni 2011 JL JL JL August-september 2011 September 2011 Septemberoktober 2011 Septemberoktober 2011 Planutvalget

8 Side 7 1. gangs behandling i planutvalget Offentlig høring 2. gangs behandling i planutvalget Kommunestyrebehandling Egengodkjenning November 2011 Novemberdesember 2011 Januar-februar 2012 Mars 2012 Planutvalget Planutvalget Kommunestyret 10. Reguleringslanen Reguleringsplanen skal framstilles på følgende måte: 10.1 Plankart med tilhørende bestemmelser Plankart skal fremstilles som PDF-fil og i SOSI-format. Det skal lages reguleringsbestemmelser knyttet til reguleringsplanen Planbeskrivelse Sammendrag Plan og influensområde Beskrivelse av eksisterende forhold Bakgrunn for tiltak Alternative lokaliseringer Føringer for planarbeidet Konsekvensutredning Sammenstilling av konsekvenser Planprosess og medvirkning Innkomne forhåndsmerknader Oppfølging av forhåndsmerknader Beskrivelse av planforslaget Konsekvensutredningen vil foreligge som en del av planbeskrivelsen. ROS-analyse vil være en del av denne.