Reguleringsplan for utvidelse av Buhammeren pukkverk - sluttbehandling

Transkript

1 Arkivsak-dok. 11/ Saksbehandler Sigrid Lerud Saksgang Planutvalget Kommunestyret Møtedato Reguleringsplan for utvidelse av Buhammeren pukkverk - sluttbehandling Rådmannens innstilling: I henhold til Plan- og bygningslovens vedtar Gran kommunestyre reguleringsplan for utvidelse av Buhammeren pukkverk, med plankart datert , bestemmelser datert , justert etter høring og planbeskrivelse datert rev Klagefrist settes til tre uker fra vedtaksdato. Saksdokumenter Plankart datert Planbeskrivelse datert rev Reguleringsbestemmelser datert , justert etter høring Statens vegvesen region øst, datert Direktoratet for mineralforvaltning datert Oppland fylkeskommune datert Fylkesmannen i Oppland datert Notat/e-post fra Landbrukskontoret vedr. hubro datert Vedlagt Ja Ja Ja Nei Nei Nei Nei Ja Oppsummering I eksisterende massetak i Buhammeren gjenstår det steinressurser til ca. fire års drift. Lemminkäinen Norge ønsker å utvide massetaket mot nord for å kunne ta ut ytterligere ca 1,8 mill. m2 fast masse, som anslagsvis tilsvarer drift i 60 år, basert på dagens etterspørsel. Tiltaket er konsekvensutredningspliktig og planforslaget inneholder konsekvensutredning. Det er gjort en observasjon av hubro i området i 2004, men sannsynligheten er liten for at den fremdeles er i området. Rådmannen anbefaler at planforslaget vedtas. Saksutredning Bakgrunn for saken 1

2 Buhammeren massetak ligger sør i Gran kommune og er avsatt som eksisterende massetak i Kommuneplanens arealdel. Oversiktskart Utsnitt av kommuneplanens arealdel Forespørsel om planarbeid ble forelagt Planutvalget (sak 42/11) og to utvidelsesalternativer ble beskrevet. Planutvalget fattet følgende vedtak: Gran kommune ber forslagsstiller utarbeide forslag til planprogram for konsekvensutredning av utvidelse av Buhammeren pukkverk i hht PBL 4-2 med forskrift av d. Planprogrammet skal omfatte to alternativer for utvidelsen og skal utarbeides i nært samarbeid med Gran kommune. 2

3 I arbeidet med utarbeidelse av planprogrammet ble det konkludert med at de to opprinnelige utvidelsesforslagene ikke var gjennomførbare. Forslagsstiller kom tilbake til Gran kommune med et nytt utvidelsesforslag og planprogrammet for dette forslaget ble forelagt Planutvalget før høring. Planutvalget fattet følgende vedtak i møte , sak 15/13: Planutvalget i Gran kommune gir sin tilslutning til at det varsles planoppstart for utvidelse av Buhammeren pukkverk og at planprogram datert sendes på høring. Som en følge av høring av planprogrammet ble planområdet redusert, slik at det tidligere marmorbruddet ikke lenger inngår i planen. Planprogrammet ble godkjent av Kommunestyret den , sak 157/13. Innspill til oppstartsvarsel og planprogram er redegjort for i saksframlegget til sak 157/13 (KST). Planforslaget: Eksisterende massetak er vist i kommuneplanens arealdel. Det er ikke vist områder for utvidelse av massetaket i arealdelen. Eksisterende massetak er omfattet av reguleringsplan for Buhammeren materialtak, vedtatt Planområdet dekker et areal på 326 daa. Regulert uttak dekker et areal på 112,3 daa og rommer et uttaksvolum på faste m 3. Eksisterende uttak utvides noe mot nord med samme bunnkote, deretter trappes uttaket mot nord. Etter avsluttet uttak vil uttaket ha tilslutning til eksisterende terreng i nord på kote 385. Det legges inn en driftsveg langs uttakets yttergrense i sørøst, hvor en kan komme inn på palltrinnene. 3

4 Illustrasjonsplan uttak 4

5 Det skal tas ut masser ned til en bunnkote på ca Istandsetting av uttakets permanente ytterkanter skal gjøres fortløpende. Der permanent bruddkant er lavere enn et palltrinn, legges det inn en tilplanta skråning som overgang mellom avslutta uttak og eksisterende terreng. Skråningen får en maks helning på 1:1,5. Der som permanent bruddkant er så høy at en får et palltrinn eller flere, legges det vekstmasse på palltrinnene og i bunn uttak inntil bruddkanten for revegetering med stedegen vegetasjon. Det er regulert et skjermingsbelte rundt uttaket. Området skal fungere som en buffersone med best mulig skjerming mot omgivelsene. I skjermingsbeltet skal eksisterende vegetasjon pleies og suppleres slik at den til enhver tid har skjermende effekt. Det er forbudt med flatehogst i skjermingsbeltet. I den smaleste delen av skjermingsbeltet mot vest bør en allerede nå starte forberedelsen for å skape et mer robust belte, ved å lage en mosaikk av ulike alderstrinn i skogbeltet. Ved å fornye skogen på små flater, med noen års mellomrom, vil en kunne skape en robust vegetasjonsskjerm. Tidsplan for uttaket Antatt årlig uttak er basert på dagens etterspørsel som er ca faste m 3. Dersom årlig uttak holder seg relativt konstant vil driftsperioden for uttaket vare i ca. 60 år. Det presiseres at tidsperspektivet som er angitt som antatt uttakstid for hele uttaket, er basert på dagens etterspørsel. En endring i marked og etterspørsel vil føre til at total driftstid endres. 5

6 Konsekvensutredning Tiltaket er konsekvensutredningspliktig ihht konsekvensutredningsforskriftens vedlegg I, planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes (vedlegg I Pkt 3): «Uttak av malmer, mineraler, stein, grus, sand, leire eller andre masser dersom minst 200 dekar samlet overflate blir berørt eller samlet uttak omfatter mer enn 2 millioner m 3 masse, samt torvskjæring på et område på mer en dekar». Konsekvensutredning er gjennomført i henhold til planprogrammet. Som 0-alternativ (sammenligningsgrunnlag) er det brukt et scenario der dagens drift gjennomføres i tråd med gjeldende plan inntil ressursen er brukt opp om ca. 5 år. For hvert tema er det gjort en vurdering av temaets verdi innenfor det området tiltaket påvirker (influensområdet). Vurderingen tar utgangspunkt i temaets verdi og forskjellen mellom 0-alternativet og hovedalternativet. Konsekvensutredningen er gjengitt i sin helhet i planbeskrivelsen. Konsekvensutredningen viser følgende konklusjoner på en skala fra -5 til +5 : Utredningstema Verdi Virkning av 0- Virkning av Vurdering alternativet hovedalternativet Landskap Middels stor Middels positiv Middels negativ -2 verdi Kulturminner Liten verdi Liten/ingen Liten/ingen 0 Naturmangfold Liten verdi Liten/ingen Liten/ingen 0 Støv Middels stor Middels positiv Middels negativ -2 verdi Støy Middels stor Middels positiv Middels negativ -2 verdi Klima Middels stor Middels positiv Middels negativ -2 verdi Rystelser Middels stor Middels positiv Middels negativ -1 verdi Avrenning, vann og Stor verdi Middels positiv Middels positiv 0 grunnvann Landbruk Liten verdi Liten/ingen Middels negativ -1 Naturressurser Middels stor Stor negativ Stor positiv +4 verdi Friluftsliv og Liten verdi Liten/ingen Liten/ingen 0 rekreasjon Transport og trafikk Middels stor Stor negativ Middels positiv +3 verdi Barn og unges Liten verdi Liten/ingen Liten/ingen 0 interesser Befolkningens helse Liten verdi Liten/ingen Liten/ingen 0 Beredskap og Liten verdi Liten/ingen Liten/ingen 0 samfunnssikkerhet Sysselsetting Svært stor verdi Meget stor negativ Meget stor positiv +5 Behov for masse Svært stor verdi Meget stor negativ Meget stor positiv +4 Ringvirkninger og økonomiske konsekvenser for kommunen og nærområdene Svært stor verdi Meget stor negativ Meget stor positiv +4 6

7 Tiltakshavers konklusjon på konsekvensutredningen er: «En samlet vurdering av planforslaget er avhengig av vekting av forskjellige interesser mot hverandre. Selv om det er negative konsekvenser av tiltaket, vil de positive effektene tiltaket vil ha for både lokalmiljøet og regionen måtte tillegges stor vekt. Tiltakshaver anser at den konsekvensutredningen som er gjennomført har belyst alle beslutningsrelevante forhold for interesser knyttet til miljø og samfunn som kan bli berørt av tiltaket. Tiltakshaver mener at de positive virkningene av tiltaket er større enn ulempene, og at tiltaket dermed bør gjennomføres.» Avbøtende tiltak: For hvert utredningstema er det også gjort en vurdering av om avbøtende tiltak er nødvendig og hva som må gjøres: Utredningstema Tiltak Landskap Fortløpende istandsetting av permanente bruddvegger slik at disse blir grønne og tiltaket blir mindre eksponert i fjernvirkning. Kulturminner Ingen Naturmangfold Området og tiltaket er vurdert ut fra naturmangfoldloven av 19. juni og Det er ikke artsregistreringer eller spesielle landskapstyper innenfor planområdet og det vurderes dermed ikke som nødvendig med igangsetting av avbøtende tiltak vedrørende tiltakets konsekvenser for naturens mangfold. Det er observert Hubro i nærheten av planområdet. Hubroen er ikke observert etter Gamle reirplasser kan brukes om igjen. Men det er ikke sikkert at tiltaket vil ha negativ betydning for en eventuell hubro i området. Tiltaket må sikres tilstrekkelig. Krav til sikring er hjemlet i reguleringsbestemmelsene. Støv Støv fra virksomheten skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap , 30-5 og Utslipp av steinstøv/støv/partikler fra totalaktiviteter fra virksomheten skal i henhold til forurensningsforskriften 30-5 ikke medfører at mengde nedfallsstøv overstiger 5 g/m2 i løpet av 30 dager. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som eventuelt blir mer utsatt. Veger, plasser og åpne lager skal vannes etter behov. Åpne lagre av råvarer og produkter skal plasseres slik at de blir minst mulig utsatt for vind som kan gi støvflukt. Støy Klima Rystelser Det er utarbeidet støyberegninger for tiltaket, og aktiviteten ved Buhammeren Pukkverk oppfyller grenseverdiene for støy. Reguleringsbestemmelsene regulerer driftstiden og vil dermed være det viktigste virkemiddelet i forhold til å begrense støy fra området. Støy fra virksomheten skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap 30. Virksomheten skal gjennomføre representative målinger av støy til omgivelsene. CO2 utslippet avhenger mye av transportavstander, avstanden til markedet og avstander internt i uttaket (for eksempel transportavstand til knuser). Avbøtende tiltak er å minimere avstandene og å sørge for å ha en oppdatert maskinpark. Sprengning skal skje i henhold til forurensningsforskriftens Naboer skal være varslet om når sprengninger skal finne sted. 7

8 Avrenning, vann og grunnvann Landbruk Naturressurser Friluftsliv og rekreasjon Sprengningsinduserte rystelser omhandles i NS8141, og avstand til nærmeste bebyggelse på dette stedet tilsier at normal pukkverkssprengning ikke kan medføre rystelser som overskrider de grenseverdiene som er angitt i standarden. Eventuell avrenning fra virksomheten skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap 30. Fra og med fase 4, etappe 2 vil uttaket senke seg ned bak en skjerm, og vannet vil bli ledet over en slamfanger før det renner ut fra uttaksområdet. Ingen Ingen Turvegen blir lagt om et lite stykke for å komme lenger unna bruddkanten. Det har vært avholdt møte befaring med tiltakshaver, Granlund Vel og Gran kommune, og det har vært eget møte med Granlund Vel med befaring etter møtet hvor Gran kommune deltok. Det er enighet om at sikkerheten for de som benytter turløypene skal ivaretas, og i første omgang skjer dette ved: Rydde kratt langs veien opp til uttaket slik at det blir bedre oversikt for kjørende og slik at turfolk ikke kommer helt uforvarende. Anlegge en 4 m bred løype rundt området, evt. i skogen, og sette opp stengsel mellom denne løypa og det området uttaket benytter. Anlegge en 4 m bred turløype på siden av veien der kjøreveien fra bruddet og turløypa går sammen. Transport og trafikk Barn og unges interesser Befolkningens helse Beredskap og samfunnssikkerhet Sysselsetting Behov for masse Ringvirkninger og økonomiske konsekvenser for kommunen og nærområdene Krysset mellom planområdet og FV 78 skal tilfredsstille kravene til utforming av slike kryss. Ut over tilstrekkelig sikring av uttaket vurderes det ikke nødvendig med avbøtende tiltak. Ingen Sjekkliste for risiko og sårbarhet er gjennomgått og ligger som vedlegg til planbeskrivelse med konsekvensutredning. Ingen Ingen Ingen Planutvalget vedtok i møte (sak 13/14) å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn. Høringsperioden var fra Det kom inn fire høringsuttalelser. Avsender Dato Merknad Rådmannens kommentar Statens vegvesen region øst Uttaksområdet har adkomst fra fv 14 via en skogsbilveg. Adkomstvegen og kryss med fylkesvegen inngår i reguleringsplanen. Frisiktsoner er inntegnet på plankartet. 8

9 Direktoratet for mineralforvaltning Oppland fylkeskommune Det er uklart om frisiktsone i krysset med fv 14 er inntegnet i begge retninger. Vi ber om at frisiktsone på min. 4 x 100 m målsettes i plankartet og fastsettes i reguleringsbestemmelsene pkt 7.1 før sluttbehandling av planen. Ut fra gjennomsnittlig årlig uttak på m3 masse, er det beregnet at transporten fra uttaksområdet vil medføre en årsdøgnstrafikk på ca 23 kjøretøy pr. dag. Forutsatt at markedet holder seg omtrent som i dag, vil planlagt utvidelse av Buhammeren pukkverk ikke medføre økt transportomfang til og fra uttaket sammenlignet med dagens situasjon. Ifølge konsekvensutredningen vil utvidelsen ikke medføre endrede konsekvenser med hensyn til trafikkstøy, trafikkfare eller kapasitet på vegnettet. Statens vegvesen tar dette til etterretning Direktoratet for Mineralforvaltning har ingen kommentarer til forslag til reguleringsplan for utvidelsen av Buhammeren pukkverk Planmaterialet er godt gjennomarbeidet og konsekvensene med avbøtende tiltak er godt utredet. Bestemmelser og driftsplan ivaretar avbøtende miljø tiltak i drift og tilbakeføringsfasen. Planbeskrivelsen beskriver i liten grad Frisiktsoner er tatt med i reguleringsbestemmelsene. Tas til etterretning. Tas til etterretning Tas til etterretning 9

10 landskapsvirkningen av tiltaket og vi savner også en illustrasjon som synligjør differansen mellom kommuneplanens formål for masseuttak med planforslagets formålsgrense. Reguleringsplan for Buhammaren pukkverk er ikke i direkte konflikt med kjente kulturminner. Det gamle verneverdige marmorbruddet ligger utenfor planområdet og blir ikke direkte berørt av tiltaket. Det er tilrettelagt turstier i området, som blant annet går innom det gamle bruddet. En utvidelse av pukkverket vil endre landskapsopplevelsen for turgåerne og medfører trolig økt støy. Tiltaket berører den høyeste toppen på hele høydedraget som går fra Røykenvika i nord til E16 i sør, slik at vi antar at Buhammaren synes fra et svært stort omland. Planområdet ligger sør for det nasjonale verdifulle kulturlandsskapsområdet Granavollen Tingelstad Røykenvik, i lia sør for gårdene mellom Gamkinn og Ulverud, gårder som minst går tilbake til jernalder. Området vil kunne bli synlig fra den gamle kongevegen, som i dag er tilrettelagt som en del av Pilegrimsleden. Vi savner en bedre beskrivelse av landskapsvirkningen og ikke minst en visuell Tas til etterretning. Rådmannen er ikke enig i vurderingen om at tiltaket vil medføre økt støy, siden årlig uttak er estimert på dagens nivå. Tiltaket vil imidlertid opprettholde støyen i området i 60 år til. Etter høringen har forslagsstiller gjort et nytt forsøk på å finne ut om tiltaket vil bli synlig på avstand. Det eneste punktet det kunne ha vært synlig fra er Lygna, men det viste seg ikke å være mulig å se massetaket derfra. Rådmannen vurderer ut fra konsekvensutredningen og undersøkelser etter høringen at landskapsvirkningene er akseptable. 10

11 Fylkesmannen i Oppland dokumentasjon av tiltakets nær- og fjernvirkning, og ber om ytterligere opplysninger med dokumentasjon ang. dette, i tillegg til det som framgår av konsekvensutredningen Støy Det er gjennomført støyanalyser for planforslaget. Utvidelse av massetaket vil medføre økt støy. Det er imidlertid ikke støyfølsom bebyggelse i nærheten som vil få støy ut over de grenser som er gitt i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T /2012. Naturmangfold Bestanden av hubro er i tilbakegang. l nærheten av planområdet er det registrert en hekkelokalitet for hubro. Det er riktig at det ikke foreligger nyere observasjoner av hubro i dette området. Tilstedeværelse kan likevel ikke utelukkes da enkelte individer/par kan ha en svært anonym framferd. En hovedtrussel mot arten er bl.a. endret arealbruk/forstyrrelser. Arten er rødlistet med egen handlingsplan. Dette innebærer at hensynet til arten må tas alvorlig. Selv om det ikke er registrert hubro i området siden 2004 vet vi av erfaring at eldre hekkelokaliteter kan tas i bruk igjen etter mange år. Fylkesmannen mener det bør det foretas en nærmere vurdering av dette. Behovet for en slik vurdering baseres på føre var prinsippet 9 i Rådmannen er ikke enig i vurderingen om at tiltaket vil medføre økt støy, siden årlig uttak er estimert på dagens nivå. Tiltaket vil imidlertid opprettholde støyen i området i 60 år til. Etter høringen har Gran kommune forsøkt å bringe på det rene om det har vært gjort nye registreringer de senere årene. Even Dæhlie, som gjorde den opprinnelige observasjonen av ropende hubro i 2004, har jevnlig undersøkt området etterpå uten å gjøre nye observasjoner. Steinbruddet var i drift allerede da observasjonen ble gjort og det har vært drift kontinuerlig fram til i dag. Området var mye brukt som turområde da observasjonen ble gjort og er det fremdeles. Gran kommune har vært i kontakt med Jon Opheim i Norsk ornitologisk forening, som mener at et eventuelt reir må ansees som utgått, ut fra de opplysningene som finnes. Rådmannen vurderer at det på bakgrunn av dette ikke er formålstjenlig å 11

12 naturmangfoldloven. Dersom en undersøkelse skulle vise at området brukes av hubro, kan det være aktuelt å stille krav om støyskjerming og begrensninger i driftstid. Dette må i så fall gjøres via endringer i reguleringsbestemmelsene. En undersøkelse vil i første omgang kunne dreie seg om å lytte etter ropende hubro. Dette må gjøres på senvinteren. Dette kan i så fall ikke gjennomføres før vinter Landskap Tiltaket vil være synlig fra store områder. Nær og fjernvirkning av tiltaket er ikke illustrert på en god måte i konsekvensutredningen. Pallhøyde ser ut til å være 15 meter. Fylkesmannen stiller spørsmål ved om det kan være aktuelt å redusere denne noe og om en eventuell avrunding av pallene kan være med å dempe virkningen av dem? Driftsplan/etterbruk Det er både i bestemmelsene til planen og driftsplanen gitt føringer for opprydding og etterbruk av området. l driftsplanen er det sagt at avdekningsmasser skal tilbakeføres til uttaksområdene etter hvert som de er ferdig utnyttet. Det skal tilbakeføres avdekningsmasser i et cm tykt lag. Fylkesmannen stiller spørsmålstegn ved denne tykkelsen. Ved etablering av vegetasjon på støpte utsette planvedtaket ytterligere i påvente av en vintersesong med nye undersøkelser. En undersøkelse nå vil ikke gi et svar på om hubroen kunne ha kommet tilbake i fremtiden. Etter høringen har forslagsstiller gjort et nytt forsøk på å finne ut om tiltaket vil bli synlig på avstand. Det eneste punktet det kunne ha vært synlig fra er Lygna, men det viste seg ikke å være mulig å se massetaket derfra. Rådmannen vurderer ut fra konsekvensutredningen og undersøkelser etter høringen at landskapsvirkningene er akseptable. Driftsplanen er utarbeidet etter retningslinjer fra Direktoratet for mineralforvaltning (DIRMIN) og skal også godkjennes av dem. Gran kommune oversender Fylkesmannens kommentarer til DIRMIN for vurdering i forbindelse med konsesjonssøknaden. 12

13 dekker anbefales en tykkelse på ca. 60 cm. Arealregnskap Det er oppgitt avgang av skog i konsekvensutredningen. Noe av dette arealet er dyrkbart og kommunen skal dermed rapportere dette i KOSTRA. For at disse tallene skal være lettere tilgjengelig burde de vært presentert i tabellform. En tabellarisk oversikt er tatt inn i planbeskrivelsen. Konsekvenser Lover og forskrifter Plan og bygningslovens kap. 12 og 14 med forskrift om konsekvensutredninger Mineralloven Forurensningslovens 11 Forurensningsforskriftens kap.24 og 30 Naturmangfoldslovens 7 og 8-12 Kulturminnelovens 9 Eksisterende planer Kommuneplanens arealdel vedtatt Reguleringsplan for Buhammeren materialtak vedtatt Kommunedelplan for energi og klima , vedtatt Gjeldende vedtak Vedtak KST , sak 1900/124 Vedtak PLU , sak 42/11 Vedtak PLU , sak 15/13 Vedtak PLU , sak 47/13 Vedtak KST , sak 157/13 Vedtak PLU , sak 13/14 Økonomi Ingen Bemanning Ingen Uttalelse fra andre utvalg Ja/Nei 13

14 Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Nei Nei Nei Nei Vurdering/alternative løsninger Plan- og Bygningsloven: Det er gjennomført konsekvensutredning ihht vedtatt planprogram. I forbindelse med utleggelse til offentlig ettersyn, vurderte Rådmannen at utredningsplikten var oppfylt. Mineralloven: Det er utarbeidet driftsplan for tiltaket. Denne godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning. Forurensningslovens 11 og Forurensningsforskriftens kap 24 og 30: Eventuell forurensning fra tiltaket er utredet i konsekvensutredningen og avbøtende tiltak er tatt inn i driftsplanen. Grenseverdier for støv og støy er tatt inn i reguleringsbestemmelsene. Naturmangfoldlovens 7 12: I henhold til naturmangfoldloven 7 skal alle saker som berører naturmangfoldet vurderes etter lovens 8-12 og vurderingen skal fremgå av beslutningen. Konsekvensutredningens kapittel om Dyre- og planteliv/ Naturens mangfold tilfredsstiller kravene til utredninger etter Naturmangfoldlovens 8. I 2004 ble det observert en hubro like utenfor planområdet. På det tidspunktet observasjonen ble gjort, var eksisterende masseuttak i full drift. Driften har pågått siden ca 1989 og pågår fortsatt på samme nivå. Gjentatte undersøkelser i området har ikke påvist hubro etterpå og det er lite sannsynlig at ytterligere en sesong med undersøkelser ville gitt noe annet resultat. Planlagt utvidelse skjer bort fra de områdene det er størst sannsynlighet for at en hubro kan velge som reirplass. Det kan derfor være grunn til å tro at uttaket i seg selv ikke vil påvirke mulighetene for at en hubro kan slå seg til i området igjen. En økning i annen menneskelig aktivitet i området, som turgåing, skiløyper etc vil nok være av større betydning for Hubroen. Imidlertid har det hele tiden vært slik aktivitet i området, side om side med massetaket. Og selv om det nå legges til rette for en mer trafikksikker atkomst for turgåere, samt en liten omlegging av løype/tursti langs kanten av bruddområdet, regnes det ikke som sannsynlig at friluftsaktiviteten i området vil øke i særlig grad som følge av tiltaket. Naturmangfoldlovens 10 pålegger en vurdering av det samlede økosystemets belastning. Konsekvensutredningen ivaretar dette. Kostnadene ved avbøtende tiltak dekkes av tiltakshaver jf 11. Kravet til miljøforsvarlige driftsmetoder ihht 12 ivaretas i driftsplan for tiltaket og godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning. Kulturminnelovens 9: Konsekvensutredningen ivaretar undersøkelsesplikten i Kulturminnelovens 9. Det er ikke avdekket konflikt med kulturminner. Planområdet ble justert før offentlig ettersyn for å unngå inngrep i et verneverdig marmorbrudd like ved. Kommuneplanens arealdel vedtatt Eksisterende massetak vises i arealplanen, men det er ikke tatt høyde for utvidelse. Reguleringsplan for Buhammeren materialtak vedtatt Eksisterende massetak vises i reguleringsplanen, men det er ikke tatt høyde for utvidelse. Kommunedelplan for energi og klima , vedtatt Lokal produksjon av steinmasser til nødvendige utbyggingsformål, reduserer transportbehovet og er i tråd med klimaplanen. 14

15 Det er gjort grundige utredninger og identifisert nødvendige avbøtende tiltak. Planen vil åpne for fortsatt utnyttelse av gode steinressurser i et område som allerede er berørt. For friluftslivet i området, ville en avslutning av dagens massetak når ressursen tar slutt om ca 4 år, sannsynligvis være svært positivt. Imidlertid legger tiltakshaver opp til avbøtende tiltak, som vil sikre at forholdene for friluftslivet ikke vil forverres i forhold til dagens situasjon. Rådmannen mener derfor at virkningene for friluftslivet er akseptable. Planforslaget legger til rette for tilbakeføring til skogbruksarealer etter avsluttet uttak. Hvordan tilbakeføringen blir gjort, vil gi føringer for framtidig økonomisk lønnsom skogsdrift på arealet etter tilbakeføring. Det legges opp til palletering og skråninger med helling 1:1,5. Palletering og bratt terreng gir ikke de beste forhold for framtidig skogsdrift. Uttaksperioden er stipulert til ca. 60 år. I denne perioden vil deler av arealet være ute av drift med hensyn på skog, noe som er svært negativt i forhold til en landbrukseiendom og litt negativt i forhold til en annen. Imidlertid skjer utvidelsen av Buhammeren massetak i forståelse med berørte grunneiere og Rådmannen forutsetter at disse virkningene er vurdert som en del av avtalen mellom tiltakshaver og berørte grunneiere. Når det gjelder positive virkninger av tiltaket, knytter disse seg særlig til redusert transportbehov for denne typen steinkvaliteter for Hadelandsområdet. Steinmassene er av svært høy kvalitet og godt egnet som tilslag til asfaltproduksjon for bl.a. motorveger. Utvidelse av massetaket gir dessuten to nye årsverk. Det er behov for steinmasser for å kunne gjennomføre nødvendige utbyggingsoppgaver i lokalsamfunnet og Rådmannen vurderer at en utvidelse av et eksisterende massetak er mer fornuftig enn å ta i bruk ressurser i uberørte områder. Slik rådmannen ser det, er det tre alternative behandlingsmåter i denne saken. Alternativ 1: Reguleringsplanen godkjennes. Alternativ 2: Reguleringsplanvedtaket utsettes og det gjennomføres lytting etter hubro, for om mulig å få et sikrere beslutningsgrunnlag. Alternativ 3: Reguleringsplanen avvises. Rådmannen kan ikke se at det er avdekket så alvorlige negative virkninger gjennom konsekvensutredningen, at det er grunnlag for å avvise planforslaget. Det foreligger heller ingen innsigelser fra statlige eller regionale fagmyndigheter. Etter Rådmannens vurdering vil det være urimelig overfor tiltakshaver å utsette planvedtaket i påvente av enda et forsøk på å lytte etter hubro. Sannsynligheten for at hubroen har kommet tilbake akkurat i år er svært liten. Rådmannen anbefaler at det fattes vedtak ihht alternativ 1. Kommunikasjons- og informasjonstiltak Kunngjøring i avisa Hadeland og på kommunens hjemmesider. Berørte parter tilskrives. 15

16 Dato: 17. februar 2015 Godkjent av rådmannen 16

17 1 0_ KV o_avg4 _ o 14 VG5 o_a H H140_2 VS1 AVG2 3 AVG AVG 1 IL1 IL2 TEGNFORKLARING SM Steinbrudd og masseuttak I/L Industri/lager STREKSYMBOLER MV. V Planens begrensning TV SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK Grense for sikringssone KV Veg SM V SYMBOLER AVG o_ VS2 U:\ \7-PROD\U-Landskap\TEG\Lay_R.dwg Frisikt H140_ VS Vegetasjonsskjerm TV Turveg Offentlig eieform Horisontalt geodetisk grunnlag og kartprosjeksjon: <EUREF89 UTM sone 32> Kilde og mottaksdato for geodata:... Ekvidistanse = 1 m Planens totale areal = 326,06 daa meter 1 : 2000 FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR: BUHAMMEREN PUKKVERK, GRAN KOMMUNE PLANID: E228 REVISJONER - Revisjon etter 2.gangs offentlig ettersyn - Revisjon etter offentlig ettersyn SAKSBEHANDLING IFLG.PLAN- OG BYGNINGSLOVEN SAKSNR. DATO SIGN. Kommunestyrets vedtak: Offentlig ettersyn fra... til gangs behandling i det faste utvalg for plansaker Offentlig ettersyn fra... til gangs behandling i planutvalget FORSLAGSSTILLER: UTARBEIDET AV: SAKS NR. TEGN NR. DATO SAKSBEH. - R01 F

18 Oppdragsgiver Lemminkainen Industri AS Rapporttype Planbeskrivelse med konsekvensutredning Dato Rev etter off ettersyn BUHAMMEREN PUKKVERK PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING

19

20 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 3 (46) Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Planbeskrivelse med konsekvensutredning Dokument nr.: [Tekst] Filnavn: Planbeskrivelse med KU - Rev etter off ettersyn.docx Revisjon Dato Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Eva Vefald Bergsodden Eva Vefald Bergsodden Planbeskrivelse med Planbeskrivelse med konsekvensutredning konsekvensutredning Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Løkkegata 9 NO-2615 LILLEHAMMER T F

21 4-(46) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING INNHOLD 1. INNLEDNING Bakgrunn Tiltaket Beskrivelse av ressursen Tiltakshaver Lokalisering Grunneier Dagens situasjon PLANPROGRAMMET OVERORDNA FØRINGER Nasjonale mål og retningslinjer Eksisterende planer og tillatelser Kommuneplanens arealdel for Gran, vedtatt Reguleringsplan for Buhammeren materialtak Plankrav Reguleringsplan med konsekvensutredning Driftskonsesjon med driftsplan Forholdet til lovverket BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Bakgrunn og begrunnelse for tiltaket Alternativer alternativet Hovedalternativet Planens avgrensning Areal og volum Tidsplan for gjennomføring Arealbruk Arbeidskraft Prinsipp for uttak av masser Utslipp KONSEKVENSUTREDNING Konsekvensutredning formål og behandling Utredningskrav i henhold til forskrift om konsekvensutredning Metode Miljø Landskap Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet 22

22 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 5 (46) Effekt av 0-alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Avbøtende tiltak Kulturminner kulturmiljø Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Effekt av 0-alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Avbøtende tiltak Dyre- og planteliv/ Naturens mangfold Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Effekt av 0-alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Avbøtende tiltak Støv Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Effekt av 0-alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Avbøtende tiltak Støy Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Effekt av 0-alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Avbøtende tiltak Klima Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Effekt av 0-alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 alternativet Avbøtende tiltak Rystelser Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Effekt av 0-alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Avbøtende tiltak Avrenning, vann og grunnvann Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Effekt av 0-alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Avbøtende tiltak Landbruk Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Effekt av 0-alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 alternativet Avbøtende tiltak Naturressurser... 31

23 6-(46) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Effekt av 0-alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Avbøtende tiltak Samfunn Friluftsliv og rekreasjon Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Effekt av 0-alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Avbøtende tiltak Transport og trafikk Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Effekt av 0-alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 alternativet Avbøtende tiltak Barn og unges interesser Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Effekt av 0-alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Avbøtende tiltak Befolkningens helse Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Effekt av 0-alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 alternativet Beredskap og samfunnssikkerhet Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Effekt av 0-alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 alternativet Avbøtende tiltak Sysselsetting Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Effekt av 0-alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Behovet for masse Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Effekt av 0-alternativet Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet Avbøtende tiltak Ringvirkninger og økonomiske konsekvenser for kommunen og nærområdene Eksisterende situasjon Effekt av hovedalternativet Effekt av 0 alternativet 38

24 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 7 (46) Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 - alternativet RISIKO OG SÅRBARHET TILTAK FOR Å REDUSERE KONSEKVENSENE AV TILTAKET SAMMENSTILLING OG ANBEFALING KONKLUSJON VEDLEGG... 39

25 8-(46) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Lemminkainen Industri AS ønsker å regulere utvidelse av Buhammeren Pukkverk. Dette for å sikre fortsatt utnyttelse av en viktig ressurs. Planarbeidet er varslet i brev til berørte rettighetshavere, naboer og myndigheter Forslag til planprogram ble lagt ut på offentlig ettersyn samtidig med at det varslet oppstart av planarbeidet. Høringsperioden var fra til Planmaterialet er utarbeidet med utgangspunkt i planprogram vedtatt av planutvalget i Gran kommune. Norge AS har utarbeidet detaljreguleringsplan med reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse med konsekvensutredning. 1.2 Tiltaket Tiltaket omfatter uttak av masser i Buhammeren Pukkverk i Gran kommune. Planområdet dekker et areal på 381,5 daa. Uttaksområdet dekker et areal på ca. 110 daa og rommer et uttaksvolum på ca faste m Beskrivelse av ressursen Ressursen har en størrelse og en mektighet som er betegnet som en viktig forekomst i NGU sin pukk og grus database. Buhammeren sin geologi gir en meget god stein som er meget godt egnet som tilslag til både asfalt, betong og entreprenørvarer. Mølleverdien, som er en test for motstand mot piggdekkslitasje, viser verdier under 7. Dette klassifiserer steinen fra Buhammeren til høykvalitetsdekker for asfalt (motorvei og flyplasser). Bergarten har meget gode mekaniske egenskaper og tilfredsstiller alle krav for bruk til veg- og betongformål. Figur 1 Bergrunnskart

26 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 9 (46) 1.4 Tiltakshaver Tiltakshaver er Lemminkainen Industri AS. Lemminkäinen Industri AS er en landsdekkende entreprenør innen asfalt, tunnel og veivedlikehold, og en betydelig aktør innen leveranser av pukk- og grus til de fleste formål. 1.5 Lokalisering Planområdet ligger i Gran kommune, sørvest for Gran sentrum og ca 6 km vest for Rv 4. Planen omfatter deler av eiendommene; Gnr 167 bnr 157, Gnr 229 bnr 9, Gnr 185 bnr 4 og Gnr 183 bnr 2. Figur 2 Kart som viser tiltakets lokalisering

27 10-(46) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 1.6 Grunneier Grunneiere innenfor planområdet er: Gnr 167 bnr 157 Opplysningsvesenets Fond Bruddområde Gnr 229 bnr 9 og 70 - Peder Wien Lagerområde Gnr 185 bnr 4 Leif Tore Mjør Driftsveg Gnr 183 bnr 2 Hans Jørgen Gamkinn - Vegetasjonsskjerm 1.7 Dagens situasjon Det er i dag uttak av masser i området og det øvrige området er i hovedsak skogkledd eller hogstflater. Det går en tursti gjennom planområdet og langs dagens bruddkant. Figur 3 Ortofoto som viser dagens arealbruk

28 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 11 (46) 2. PLANPROGRAMMET Det er utarbeidet planprogram for tiltaket i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. Planprogrammet angir hvilke utredninger som er nødvendige for å få et godt og tilstrekkelig belyst beslutningsgrunnlag. Det er mottatt innspill på planprogrammet fra følgende: Oppland Fylkeskommune Fylkesmannen i Oppland Statens vegvesen Direktoratet for mineralforvaltning Jernbaneverket FAU Grymyr skole, trafikksikkerhetsgruppa Peder Wien Ovf NVE Vedlegg 1: Mottatte innspill på planprogram og varsel om oppstart for Buhammeren Pukkverk, og sammendrag og kommentarer til mottatte innspill 3. OVERORDNA FØRINGER 3.1 Nasjonale mål og retningslinjer Tre retningslinjer fra Miljøverndepartementet kan komme til anvendelse i planarbeidet. - Rikspolitiske retningslinjer for samordna areal og transportplanlegging. (Miljøverndepartementet T 5/93). Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. - Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T1520). - Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T1442/2012)

29 12-(46) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 3.2 Eksisterende planer og tillatelser Kommuneplanens arealdel for Gran, vedtatt Kommuneplanens arealdel for Gran ble vedtatt 26.mai Eksisterende uttak ligger inne i kommuneplanens arealdel som masseuttak. Utvidelsen ligger i LNFR-området. Figur 4 Utsnitt fra kommuneplanens arealdel, Gran kommune

30 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 13 (46) Reguleringsplan for Buhammeren materialtak Reguleringsplan for Buhammeren materialtak ble vedtatt Figur 5 Reguleringsplan for Buhammeren materialtak 3.3 Plankrav Reguleringsplan med konsekvensutredning I tillegg til oppfylt utredningsplikt (KU) er det nødvendig med vedtatt reguleringsplan. Reguleringsplanen gir bestemmelser om uttakets ytre begrensning, nedre uttaksdybde, ferdigstilling etter avsluttet uttak, skjermingssoner, driftstider og tiltak for å redusere tiltakets konsekvenser for omgivelsene Driftskonsesjon med driftsplan Søknad om driftskonsesjon skal sendes Direktoratet for mineralforvaltning. Det skal utarbeides en driftsplan for uttaket etter de retningslinjer Direktoratet for mineralforvaltning har for slike planer. Driftsplanen skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning. Driftsplanen skal inneholde planer for etappevis drift av uttaket og avslutning med istandsetting. Driftsplanen skal også inneholde tiltak for sikring både under drift og etter avslutning. Driftsplanen skal ligge som vedlegg til søknad om driftskonsesjon.

31 14-(46) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 3.4 Forholdet til lovverket Plan- og bygningsloven Det er utarbeidet reguleringsplan i henhold til plan og bygningslovens bestemmelser basert på utarbeidet planprogram og høringen av dette. Mineralloven Direktoratet for mineralforvaltning vil innkalle søknad om driftskonsesjon med driftsplan for tiltaket og føre tilsyn med tiltaket i henhold til mineralloven. Forurensningsforskriften kap.30 Forurensningsforskriften kap 30 regulerer forurensning fra produksjon av pukk, grus, sand og singel. Virksomheten skal drives i henhold til forurensningsforskriftens kap 30. Lemminkainens eksisterende uttak har tillatelse etter forurensningslovens bestemmelser. I denne tillatelsen er det satt enkelte krav som er strengere enn i kap 30. Utvidet uttaksområde blir hjemlet i ny reguleringsplan, og her vil forskriftskravene gjelde med mindre fylkesmannen fatter annet vedtak. Det er krav til skjerming og støvdempende tiltak. Det er satt grenser for støvnedfall og utslipp av suspendert stoff til vann, og det er krav som gjelder resipienten. Bedriftene har støykrav, og skal gjøre målinger og føre journal. Fylkesmannen kan gjøre unntak fra bestemmelsene i kap 30. Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Kulturminneloven Konsekvensutredningen tar utgangspunkt i kulturminnelovens definisjon av kulturminner og kulturmiljøer. Konsekvensutredningen forutsetter å avklare eventuelle konflikter med kulturminner og kulturmiljøer. Undersøkelsesplikten i henhold til 9 er ivaretatt gjennom konsekvensutredningen. Vannressursloven Tiltakshaver vurderer det slik at det aktuelle tiltaket ikke vil påvirke forholdene i vassdraget i en slik grad at det må søkes om tillatelse fra Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) med hjemmel i vannressursloven. Øvrig lovverk Det er ikke kjent at tiltaket må belyses i forhold til eller vil kreve tillatelse etter annet lovverk. Det antas at sektormyndighetene i forbindelse med høringen av konsekvensutredningen i så fall vil informere tiltakshaver om dette.

32 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 15 (46) 4. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 4.1 Bakgrunn og begrunnelse for tiltaket Det er behov for masser i regionen. Buhammeren Pukkverk er et godt alternativ for utnyttelse av ressursen. Kvaliteten på massene er bra. Det er allerede uttak av masser i området, slik at en ikke behøver å gå inn i uberørte naturområder. Det anses som hensiktsmessig å fortsette uttak av masser i tilknytning til et allerede etablert uttak framfor å måtte etablere nye uttak i inngrepsfrie områder. Uttaket er viktig for det lokale og regionale markedet nå og i årene fremover. 4.2 Alternativer alternativet 0-alternativet innebærer at masser vil bli tatt ut og uttaket avslutta i henhold til gjeldende reguleringsplan. 0-alternativet omfatter uttak av gjenstående volum innenfor gjeldende reguleringsplan. Gjenstående volum innenfor eksisterende uttak er på ca faste m 3. Med et gjennomsnittlig uttak på ca faste m 3, vil driften i uttaket ved 0-alternativet være avsluttet innen ca 5 år Hovedalternativet Eksisterende uttak utvides noe mot nord med samme bunnkote, deretter trappes uttaket mot nord. Etter avsluttet uttak vil uttaket ha tilslutning til eksisterende terreng i nord på kote 385. Det legges inn en driftsveg langs uttakets yttergrense i sørøst, hvor en kan komme inn på palltrinnene. Det skal tas ut masser ned til en bunnkote på ca Istandsetting av uttakets permanente ytterkanter skal gjøres fortløpende. Der permanent bruddkant er lavere enn et palltrinn, legges det inne en tilplanta skråning som overgang mellom avslutta uttak og eksisterende terreng. Skråningen får en mask helning på 1:1,5. Der som permanent bruddkant er så høy at en får et palltrinn eller flere, legges det vekstmasse på palltrinnene og i bunn uttak inntil bruddkanten for revegetering med stedegen vegetasjon. Det er regulert et skjermingsbelte rundt uttaket. Området skal fungere som en buffersone med best mulig skjerming mot omgivelsene. I skjermingsbeltet skal eksisterende vegetasjon pleies og suppleres slik at den til enhver tid har skjermende effekt. Det er forbudt med flatehogst i skjermingsbeltet. Men i den smaleste delen av skjermingsbeltet mot vest bør en allerede nå starte forberedelsen for å skape et mer robust belte, ved å lage en mosaikk av ulike alderstrinn i skogbeltet. Ved å fornye skogen på små flater, med noen års mellomrom, vil en kunne skape en robust vegetasjonsskjerm.

33 16-(46) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 4.3 Planens avgrensning Planområdet er omgitt av skog på alle kanter. Figur 6 Planens avgrensning

34 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 17 (46) 4.4 Areal og volum Planområdet dekker et areal på 326 daa. Regulert uttak dekker et areal på 112,3 daa og rommer et uttaksvolum på faste m Tidsplan for gjennomføring Antatt årlig uttak er basert på dagens etterspørsel som er ca faste m 3. Dersom årlig uttak holder seg relativt konstant vil driftsperioden for uttaket vare i ca 60 år. Det presiseres at tidsperspektivet som er angitt som antatt uttakstid for hele uttaket, er basert på dagens etterspørsel. En endring i marked og etterspørsel vil føre til at total driftstid endres. 4.6 Arealbruk Det er utarbeidet reguleringsplan med tilhørende reguleringsbestemmelser for tiltaket. Reguleringsplanen viser fordelingen mellom ulike arealbruksformål innenfor planområdet. Prosjektets totale areal er på 326 daa og fordeler seg som vist i tabell. Tabell 1 Arealbruk Arealbruksformål Areal/daa Omdisponert fra LNF/daa Steinbrudd og masseuttak SM 112,3 99 Industri/lager 20 Kjøreveg 1,5 Annen veggrunn grøntareal 19,0 Veg 5,0 Grønnstruktur - 167,2 165 Vegetasjonsskjerm Grønnstruktur - Turveg 1,0 4.7 Arbeidskraft Med full aktivitet på alle nivåer vil behovet for arbeidskraft i utvidet uttak være ca 2,5 årsverk. 4.8 Prinsipp for uttak av masser Reguleringsplanen skal gi de overordna føringene for driften av uttaket, mens driftsplanen skal gi detaljene. Driftsplanen skal godkjennes av Direktoratet for Mineralforvaltning. Uttaket drives fra sør mot nord. Uttak som vil få så høye bruddvegger som her, bør, iht Direktoratet for mineralforvaltning, tas ut fra toppen og nedover. Uttaket skal tas ut med palltrinn med høyde ca 15 meter og dybde ca 7,5 meter. Uttaket deles inn i faser. Fase 1 Eksisterende uttak ned til kote 463. Volum pfm 3. Fase 2 - I fase 2 utvides eksisterende uttak mot nord med bunnkote 463 i sør og 460 i nord. Volum pfm 3. Fase 3 I fase 3 tas uttaket ned til kote +445 og inneholder et volum på pfm 3. Fase 4 I fase 4 tas uttaket ned til kote +430 og inneholder et volum på pfm 3. Fase 5 I fase 5 tas uttaket ned til kote +415 og inneholder et volum på pfm 3. Fase 6 I fase 6 tas uttaket ned til kote +400 og inneholder et volum på pfm 3. Fase 7 I fase 7 tas uttaket ned til kote +385 og inneholder et volum på pfm 3. Totalt uttaksvolum blir på pfm 3.

35 18-(46) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Permanente bruddvegger settes i stand fortløpende ved at det legges ut vekstjord på trinnene for revegetering med stedegen vegetasjon. Det skal utarbeides en driftsplan for uttaket etter de retningslinjer Direktoratet for mineralforvaltning har for slike planer. Driftsplanen skal godkjennes av Direktoratet for Mineralforvaltning. Krav til arealbegrensninger, uttaksdybde og istandsetting ligger inn i reguleringsplanen. Vedlegg 2 Vedlegg 3 Illustrasjonsplan uttak Profiler, illustrasjonsplan uttak 4.9 Utslipp Relevante utslipp fra uttaket er avrenning, støv og støy. Disse tema er behandlet under kap.5.5 og 5.6 Miljø og samfunn - beskrivelse, konsekvenser og avbøtende tiltak. 5. KONSEKVENSUTREDNING 5.1 Konsekvensutredning formål og behandling Formålet med konsekvensutredningen er å gi en oversikt over virkningene av tiltaket som helhet. Konsekvensutredningen skal gi en redegjørelse for hva som kan gjøres for best mulig å tilpasse tiltaket til omgivelsene og for å avbøte negative konsekvenser for omgivelsene. Foreliggende planforslag med konsekvensutredning (KU) er utarbeidet i henhold til fastsatt planprogram og i henhold til forskrift om konsekvensutredninger fastsatt 26.juni Tema for konsekvensutredningen er fastlagt i godkjent planprogram. Høringsuttalelsene skal dermed gå på om kravet i planprogrammet er oppfylt gjennom konsekvensutredningen. Utarbeidet planforslag med konsekvensutredning skal sendes på offentlig ettersyn til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut på offentlig høring. 5.2 Utredningskrav i henhold til forskrift om konsekvensutredning Reguleringsplan for Buhammeren Pukkverk hører inn under de planer som i henhold til forskriftens kap II 2 pkt f) alltid skal utredes etter forskrift om konsekvensutredninger. Tiltaket hører inn under forskriftens vedlegg I, planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes. Ref vedlegg I Pkt 3; «Uttak av malmer, mineraler, stein, grus, sand, leire eller andre masser dersom minst 200 dekar samlet overflate blir berørt eller samlet uttak omfatter mer enn 2 millioner m 3 masse, samt torvskjæring på et område på mer en dekar». 5.3 Metode Konsekvensutredningen og planforslaget vil omhandle kun et hovedalternativ. Alternativet skal vurderes opp mot 0-alternativet. I konsekvensutredningen er det benyttet en forenklet metodikk, for vurdering av ikke prissatte konsekvenser, med utgangspunkt i håndbok 140 fra Statens vegvesen. Utredningen av ikkeprissatte konsekvenser bygger på en systematisk tre-trinns prosedyre som følger håndbok 140: Trinn 1 omfatter beskrivelse og vurdering av temaets status og verdi innenfor influensområdet. Verdi angis på en tredelt skala liten, middels og stor verdi. Det er

36 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 19 (46) utarbeidet kriterier for fastsettelse av verdi innenfor hvert fagtema. Trinn 2 omfatter en vurdering av hvilken type og grad av omfang (positivt eller negativt) det planlagte utbyggingsalternativet medfører for de enkelte fagtema. Omfang angis på en fem delt skala fra stort negativ middels negativt omfang lite/intet - middels positivt stort positivt. Trinn 3 omfatter en vurdering av konsekvens basert på en syntese av verdi og omfang. Med konsekvens menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativet. Konsekvensskalaen er glidende. Etter at verdi og omfang av hvert miljø er bestemt, blir konsekvensen fastlagt ved bruk av matrisen som er vist på figuren. Konsekvensen er et uttrykk for om tiltaket medfører fordeler eller ulemper i forhold til referansesituasjonen. Konsekvensene angis på en nidelt skala fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens (----) Verdivurderinger Status og forutsetninger for det aktuelle utredningstema innenfor planområdet blir beskrevet og vurdert. Fastsettelsen av «verdi» er i størst mulig grad basert på dagens situasjon og på eventuelle planer eller prosesser som gir føringer for framtidig utvikling og sannsynligheten for at disse realiseres. Tabell 2 Kriterier for verdsetting Verdi Svært stor verdi Stor verdi Middels stor verdi Liten verdi Ubetydelig / ingen verdi Kriterier Unikt miljø med unike kvaliteter Sjeldent miljø med spesielt verdifulle kvaliteter Representativt miljø med kvaliteter Miljøet er vanlig forekommende uten spesielle verdier Området har ikke målbar verdi Vurdering av omfang (effekt) Med vurdering av omfang (effekt) menes hvordan og i hvilken grad interesser i reguleringsområdet vil bli påvirket av tiltaket. Omfang er en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike temaene. Omfanget vurderes i forhold til 0- alternativet som er dagens situasjon inkludert forventet endring i analyseperioden (inkludert vedtatte planer). Tabell 3 Kriterier for vurdering av omfang (effekt) Omfang (effekt) Stor negativt Middels negativt Lite / ingen Middels positiv Stor positiv Kriterier Miljøet / utredningstema ødelegges i sin helhet Miljøet / temaets verdi og funksjon blir svekket Tiltaket vil ikke påvirke miljøet / temaet Tiltaket vil styrke miljøet / temaet Tiltaket vil i stor grad styrke miljøet / temaet Vurdering av konsekvens I vurdering av konsekvensgrad blir verdiene sammenstilt med tiltakets effekt og virkning (omfang). Konsekvensen er de fordeler og ulemper tiltaket medfører i forhold til 0 alternativet.

37 20-(46) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Tabell 4 Skala som viser konsekvensgraden +4 Meget stor positiv konsekvens -1 Liten negativ konsekvens +3 Stor positiv konsekvens -2 Middels negativ konsekvens +2 Middels positiv konsekvens -3 Stor negativ konsekvens +1 Ubetydelig positiv konsekvens -4 Meget stor negativ konsekvens 0 Ubetydelig / ingen konsekvens Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0-alternativet er en vurdering gjort før eventuelle avbøtende tiltak. For de tema der det er beskrevet avbøtende tiltak, vil tiltakets negative konsekvenser bli redusert etter gjennomføring av avbøtende tiltak. 5.4 Alternativ 0 grunnlag for sammenlikning Alternativ 0 er konsekvensutredningens referanse. Alternativ 0 er dagens situasjon inkludert forventete endringer uten tiltaket i analyseperioden. Analyseperioden settes til 20 år. Figur 7 Konsekvensvifte Konsekvensviften viser hva konsekvensen blir på bakgrunn av verdi og omfang. (Fra SVV sin HB 140).