BRANNBULLEN KONFERANSEAVIS - NORSKE SIVILINGENIØRERS FORENING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BRANNBULLEN KONFERANSEAVIS - NORSKE SIVILINGENIØRERS FORENING"

Transkript

1 BRANNBULLEN KONFERANSEAVIS - NORSKE SIVILINGENIØRERS FORENING Den niende konferansen om sikkerhet i kraftanlegg Et levende FORUM Sikkerhetspersonell, representanter fra forskning, forsikring og brannsikringsarbeid møttes til diskusjon om sentrale spørsmål innen brannvern og sikkerhet i kraftanlegg. Konferansen ble arrangert november på Hell i Nord-Trøndelag. Over 50 fagfolk fra hele landet møtte fram, hvor temaene varierte fra siste nytt innen regelverk, slukkingserfaring og praktisk erfaring i brannsikkerhetsarbeid. Bedriftene skal rates? Forsikringsselskapene vil innføre divisjoner Forsikringsbransjen uttrykker et sterkere behov for å «rate» energiselskapene i divisjoner. De som etterkommer påbud og krav vil få gunstigere bonus og dermed oppnå lavere premie. Dette ga blant andre Atle Wahl (bildet) fra Gjensidige Nor Forsikring uttrykk for på konferansen "Brannvern og sikkerhet" på Hell. Brannvesenet blir etterlyst Samarbeid med lokale brannvesen er mangelfullt for en rekke kraftstasjoner - spesielt mindre ute i distriktene. Mangel på midler og utstyr og at andre oppgaver har større prioritet, er forklaringen fra brannhold. Derfor må kraftstasjonene stole på egne krefter - både i forbindelse med øvelser og dersom uhell skulle være ute. Statnett bekymrer Kraftbransjen er skremt over at Statnett må teste ut hvor langt de kan «strekke strikken» ved overbelastning av komponenter. Blant annet på denne bakgrunn skal Statnett nå utarbeide en ny policy for brannsikring av sine anlegg. Et nyttig SEBK-prosjekt En hel bransje står bak - sluttføres i januar 2003

2 2 Det levende FORUM Kjære brannkurs-deltaker! og andre interesserte innen brannberedskap og sikkerhet! BRANNBULLEN Den niende konferansen om sikkerhet i kraftanlegg Brannvern og regelverk i fokus For niende gang arrangerte Norske Sivilingeniørers Forening en konferanse om brannvern og sikkerhet i kraftanlegg. Samlingen denne gang fant sted på Hell i Nord-Trøndelag. 50 deltakere fra hele landet deltok - et antall som nok lå noe i underkant av vi på forhånd hadde håpet. Men nok en gang kan vi slå fast at disse konferansene er blitt til «levende forum» - et sted der bransjen fritt kan åpne seg og hvor fagfolk fra fjern og nær har mulighet til å treffe andre med felles interesser. Og at det er behov for denne type konferanse, var såvel de innbudte foredragsholdere som deltakere eksempel på. For et mer aktivt og levende forum skal man lete lenge etter! Arrangørene av brannvern og sikkerhet i kraftanlegg har til enhver tid og ved hvert arrangement, søkt å få til foredrag og ekskursjoner som har en appell til dagens virkelighet. Hva er bransjen p.t. opptatt av - hva er status og hva kan forbedres av rutiner, lover og regler og holdninger...? Vi som arrangører ønsker å gå ut så bredt og tverrfaglig som mulig. Målet er å samle deltakelse fra såvel forskning, som driftspersonell ved kraftstasjoner, forsikringsfolk og redningspersonale. Denne gang savnet vi representanter fra leverandørindustrien. Vi har en mistanke om at invitasjon til denne sektor gikk noe tregt og at ikke alle fikk beskjed om konferansen i tide. Vi beklager dette, og håper selvsagt på en sterkere deltakelse fra denne kategori ved neste korsvei. Så inntil da - skjerp beredskapen og årvåkenheten. Vel møtt i 2003! Ketill Børge-Ask For niende gang møttes sikkerhetspersonell, representanter fra forskning, forsikring og brannsikringsarbeid til diskusjon omkring viktige spørsmål innen brannvern og sikkerhet i kraftanlegg. Konferansen gikk av stabelen november på Hell i Nord- Dårlig statistikk - Selv om vi har lite og heller dårlig statistikk å vise til når det gjelder uhell og ulykker i kraftstasjonene våre, så er det likevel krav fra myndighetene at sikkerhetsarbeid skal og må tas på alvor, slo Ole A. Westberg fast da han åpnet konferansen. - Selv om den siste alvorlige ulykken med dødsfall var så langt tilbake som i 1973 (Tonstad-ulykken), så er det ingen grunn til å være mindre opptatt av forebyggende sikkerhetsarbeid, sa han, og kunne overfor den lydhøre forsamlingen antyde konferansens sentrale temaer, nemlig lover og regler, som den nye praktiske veilederen fra NVE og det pågående forskningsprosjektet for bransjen - SEBK-prosjektet. Under innledningen ble det også fokusert på kost-/nytteproblematikken, særlig sett i relasjon til den nye Energiloven og hvorvidt krav til inntjening og økonomi for kraftstasjonene går foran kravene til forebyggende sikkerhetsarbeid. Sikkerhetsopplæring og -rutiner for både ansatte og besøkende ble videre berørt, og samarbeid med de lokale brannstasjoner ble livlig debattert. Siste del av første dag gikk med til besøk på Meråker Kraftstasjon hvor det ble gitt inngående orientering om sikkerhetstiltak og brannvern. Trøndelag. Over 50 fagfolk fra hele landet møtte fram, hvor temaene varierte fra alt innen siste nytt i regelverk, slukingsutstyr og praktisk erfaring innen brannsikkerhetsarbeid. ENGASJERT FORSAMLING De årlige sammenkomstene under konferansen "Brannvern og sikkerhet i kraftanlegg" gir bransjen en god anledning til å diskutere felles problemer. En lydhør og engasjert forsamling møttes i år på Hell. Forsikring Andre dag var viet blant annet forsikringsspørsmål og hvordan forsikringsbransjen vurderer de sikkerhetstiltakene og -arbeid som utføres. Atle Wahl fra Gjensidige redegjorde på meget treffende og underholdende måte om hvilke ansvar man har som forsikringstaker og hvilke krav man må stille, både overfor seg selv og til forsikringsselskapet. Videre ble det ble gitt orientering, status og resultater, fra forskningsprosjektet Sikkerhetstiltak mot eksplosjon og brann i kraftanlegg (SEBK). Siste del av dagen ble viet tema som gikk på hva enkelte stasjoner har konkret gjort for å øke driftsikkerheten. Her ble man presentert for Møre Trafo, ved Karstein Longva som snakket om driftsforholdenes betydning for levetid og sikkerheten, Leif Vikane, Statnett, redegjorde for hva Statnett har utført innenfor vern- og brannsikkerhet og det samme redegjorde Tor Petter Pedersen for på vegne av Norsk Hydro Energi. Også en post på dagens program var om nye slokkemidler, redningsutstyr og alarmering, noe Ole A. Westberg holdt en kort introduksjon til, før leverandørene slapp til (seks stykker) med presentasjon av mange særdeles interessante nyheter innenfor blant annet brann- og varslingsutstyr. Veiledning På konferansens siste dag ble det klart for presentasjon av NVEs utkast til den nye veiledningen, hvor Bjarne Larsen snakket om brannsikkerhet i kraftforsyningen generelt. Siste del av programmet var avsatt til diskusjon, hvor debatten mellom deltakerne viste en rekke kreative forslag og konstruktive tiltak som har kommet både det enkelte kraftverk til nytte og som kan vise seg å komme hele bransjen til gode. BRANNBULLEN Ansvarlig utgiver: NORSKE SIVILINGENIØRERS FORENING Redaksjon - tekst, foto og lay out: HARALD PETTERSEN Montasje:PH Grafisk AS Trykk: MEDIA ØST TRYKK AS

3 BRANNBULLEN 3 HVORFOR ER MERÅKER KRAFTSTASJON ET GODT EKSEMPEL? Som en del av det faglige tilbud ved konferansen Brannvern og sikkerhet i kraftanlegg, stilte rundt 50 mann på ekskursjon til Meråker Kraftstasjon for selv å ta i øyesyn de sikkerhetstiltak som kraftstasjonen har. Guidet av Gunnar Binde og Helge Teveldal fikk deltakerne i rundt to timer, ved selvsyn besiktig brann- og sikkerhetstiltakene ved stasjonen. Meråker Kraftverk er et av to kraftverk i kommunen. Det stod ferdig i Det har to aggregater, på 75MVA og 33MVA. Disse får vanntilførsel etter et fall på ca. 256 meter. Middelproduksjonen ligger på 425 Gwh. Kraftstasjon er plassert inne i fjell, med en adkomstvei på rundt 600 meter. Stasjonen virket meget oversiktlig og ren, noe så å si samtlige deltakere ga uttrykk for. I tillegg til å ha fulgt til punkt og prikke de sikkerhetstiltakene som skal følges i følge forskrifter og påbud, har Meråker Kraftstasjon utmerket seg i forsikringssammenheng som en stasjon som har utført sikkerhetstiltak på en meget konstruktiv måte. Beredskapsøvelse Helge Teveldal fortalte under seminaret at det er blitt gjennomført en stor beredskapsøvelse hvor scenariet var eksplosjon og brann i en generatortransformator. To mann som arbeidet i transformatortunnel, var skadet. Adkomstunnel ble røyklagt og lyset ble slukket. - Vi hadde to mann som innsatspersonell. Dette viste seg å være for lite. Nå har vi gått RYDDIG Meråker kraftstasjon var målet for ekskursjonen under konferansen "Brannvern og sikkerhet i kraftanlegg". En ryddig og oversiktelig stasjon, som har fått ros for sitt sikkerhetsarbeid blant annet fra forsikringsselskapene. opp til tre. Både redningsvogn og et redningsrom viste seg å være ubrukelige til å redde folk fra, spesielt på grunn av den lange adkomstveien med en tunnel på over 600 meter med en stigning på 1:10. Lokale brannvesen Han la også stor vekt på at det lokale brannvesen hadde nektet OMVISERE Helge Teveldal, Meråker kraftststasjon til venstre og Gunnar Binde, Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk, viste 50 deltakere rundt i kraftstasjonen. å gå inn i tunnelen. De hevdet å ha for liten utdannelse til slikt arbeid. - Skal vi redde ut folk fra kraftstasjonen under en virkelig ulykke, må vi stole på egne krefter. Han sa at man over lengre tid har forsøkt å få til brannøvelser sammen med det lokale brannvesen, men har ikke lyktes i å komme noen vei med det. - Ellers har folk som arbeider i kraftstasjonen egentrening med røydykkerutstyret minst fire ganger i året. Testing av sambandsutstyr og evakuering av kraftstasjonen med røykdykkerutstyr har vi en gang i året. Ellers har vi årlige øvelser i brannslukking, sa Teveldal blant annet.

4 4 BRANNBULLEN Bedriftene må rates Forsikringselskapene vil innføre divisjoner SEBK - Fokus på personsikkerhet Forsikringsbransjen uttrykker et sterkere behov for å «rate» energiselskapene i divisjoner. De som etterkommer påbud og krav vil få gunstigere bonus og dermed oppnå lavere premie. Et av de sentrale temaer på konferansen Brannvern og sikkerhet i kraftanlegg på Hell var spørsmål som gikk på forsikring - med fokus på ledelse, organisasjon, motiovasjon og holdninger. På konferansen var representanter fra flere «tunge» forsikringsselskaper til stede, med blant andre Gjensidige Nor Forsikring, IF Skadeforsikring, Industriforsikring AS og Zurich Forsikring. Rettferdighet Innfører vi et rating-system så oppnås en langt større rettferdighet innen premie- og prissetting, ble det hevdet på konferansen. I dag blir i de fleste tilfeller premien fastsatt etter et gjennomsnitt, hvor hverken «gode» eller «dårlige» bedrifter blir bedømt riktig. Forsikringen er blitt et spleiselag. De som utfører jobben samvittighetsfullt og etter læreboka, blir ikke i stor nok grad tilgodesett i forhold til innsatsen. Stille krav Fra forsikringshold ble det påpekt at det må vises større ansvar fra ledelsen i energiselskapene når det gjelder å stille krav til bedre vedlikehold og tilsyn. Man etterlyser et enda mer presist kontraktsforhold mellom forsikringstaker og -giver, og det ble etterlyst blant ennet bedre organisert forhold til arbeidsoppgavene. Bedre styring av ledelsesfunksjonen, med større mulighet til å vurdere tilstand og leveringssikkerhet og budsjett. Risk survey Her kan forsikringsselskapene komme enda mer aktivt inn. Ved å stille krav til kunden, kartlegge «risk survey» i alle funksjoner, med enkle ja / nei-spørsmål, så kan man lettere kunne "rate" det enkelte selskap. Gjennom slike revisjoner vil kraftselskapene forplikte seg og brudd på disse ved skader / ulykker, vil kunne føre til avkortning eller avslag. Selskapene må også bli enda flinkere til å rapportere «nesten-ulykker». Ola M. Ødegård fra Zurich Forsikring AS deltok aktivt i diskusjonen om "rating" av bedriftene. Ny aktør En forholdsvis ny aktør innen industriforsikring her i landet er Zurich Forsikring. Ola M. Ødegård forteller til Brannbullen at selskapet har vært i Norge siden 1929, men at man først for noen få år tilbake gikk aktivt inn i industri-forsikring. Zurich i Norge er organisert som del av nordisk enhet. - Zurich har har i dag egne selskaper i 65 land og er representert i det dobbelte. Med et verdensomspennende kontaktnett er det klart at vi kan by våre kunder tilbud som ikke minst er interessante sett i et globaliseringsperspektiv. Og når det gjelder norske energiselskaper, som for øvrig ligger langt fremme når det gjelder å stille krav til drift og sikkerhet, ser vi et voksende marked - ikke minst med tanke på internasjonale relasjoner, sier Ødegård. Etter flere års diskusjoner i norske fagmiljøer om tiltak til forbedring av personsikkerhet og restverdisikring ved ulykker i kraftforsyningsanlegg, ble SEBK-prosjektet (Sikkerhetstiltak mot eksplosjon og brann i kraftanlegg) igangsatt tidlig i like etter et NIF-seminar om brannsikkerhet som ble holdt på Fagernes samme år. Avsluttet skal det være i januar Identifisere Prosjektet skal i første rekke identifisere og beregne virkningene av eksplosjoner i oljedamp eller dets spalteprodukter, fortrinnsvis i forbindelse med krafttransformatorer inne i fjellanlegg. Prosjektet skal videre behandle alle sider ved eksplosjon og brann i kraftanlegg og ha fokus på personsikkerhet og restverdisikring etter at en ulykke har inntruffet. - Ellers er målsettingen blant annet følgende: * Utforme tiltak som er fokusert på personsikkerhet * Utforme tiltak for å begrense den primære og sekundære skadevirkning og minimalisere produksjonstapet etter en ulykke * Gi retningslinjer for utforming av transformatorrom med optimal eksplosjonsog brannsikkerhet * Gi retningslinjer for utforming av tilstøtende arealer med spesiell fokus på personsikkerhet og restverdisikring * Anbefale kost-effektive, ikkehalon-baserte, slokkeanlegg for eksplosjon og brann i krafttransfor-matorer * Utvikle beregningsverktøy for å kunne beregne virkningen av eksplosjon og brann i krafttransformatorer Målgruppe Eiere av vannkraftverk i fjell og overføringsnett er den primære målgruppen for prosjektet. Videre er store smelteverk, offshore-virksomheten og forsvaret sekundære målgrupper. Energibedriftenes Landsforening EBL, har status som «Oppdragsgiver» og representerer energiverkene i prosjektet. Prosjektet er satt opp i EBLs FoU-katalog for 2000 og Seks faser Fase 1: Innsamling og evaluering av grunnlagsdata Fase 2: Analysere og evaluere en mineraloljedampeksplosjon Fase 3: Evaluere transformatorrommenes innflytelse på virkningen av en eksplopsjon. Fremskaffe verktøy for beskrivelse og beregning. Fase 4: Finne fram til egnende slokkemetoder Fase 5: Verifisere de teoretiske beregninger og vurderinger ved forsøk Fase 6: Sammenstilling og konklusjon

5 BRANNBULLEN 5 PROSJEKTET - til hvilken nytte? Prosjektet vil kunne gi mange kvalifiserte utsagn når det gjelder risiki for ulykker og deres sannsynlige konsekvenser. Hva som kan føre til store havarier, designkriterier for et sikrere kraftanlegg, eksplosjonsdempende tiltak, og brannslokkemetoder. Hvilke resultater har dere oppnådd så langt, prosjektleder Ole A. Westberg? - Vi har samlet inn resultater fra tidligere forskningsarbeider og forsøkt å analysere hendelser og ulykker med tanke på å oppnå bedre forståelse for hva som kan gå galt og hvorfor. GexCon har sett nærmere på hva som skjer med transformatoroljen når den blir utsatt for høye temperaturer. Omvandlingen til reaktive gasser som igjen skaper høye trykkbølger er et fenomen vi har forsket videre på og som vi har verifisert ved realistiske forsøk. Derfor startet SEBK-prosjektet: Økt bekymring i bransjen En samlet energibransje, myndigheter og forsikringsselskaper, ser med økende bekymring på muligheten for at ulykker med store transformatorer i fjell vil øke i tiden som kommer. Antall årlige ulykker og irregulære hendelser er stigende, vesentlig på grunn av aldring. Irregularitet og ulykker kan alltid oppstå på grunn av menneskelig og teknisk svikt der det er tekniske innretninger. Til nå er det ikke satt tilstrekkelig fokus på risikovurderingene ved slike tiltak. Forsøk - Vi har i sommer utført fullskalaforsøk på GexCons forsøksfelt på Sotra med å antenne gassblandinger som vi antar vil strømme inn i transformatorrommene dersom en transformatorkasse sprenges, fremholder Westberg. - Det er viktig å finne ut av hvilke mengder av reaktive gasser som dannes sett i sammenheng med ulike tidsforløp og kunnskapen om disse prosesser gir oss muligheter til å finne frem til tiltak som skal redusere risikoen for uhell og som kan begrense de skadelige virkningene dersom en ukontrollert hendelse skulle oppstå. På vår invitasjon har 3 produsenter av slokkesystemer blitt gitt mulighet til å stille opp med ressurser og materiell for å teste sine utstyr på en realistisk måte i det forsøksanlegget som er montert opp på Sotra. Nå holder vi på med å innhente de siste informasjoner SENTRALE Ole A. Westberg, Norconsult til venstre og Gex- Cons Olav Roald Hansen er sentrale nøkkelpersoner i SEBKprosjektet. utenfra samt å sette sammen resultatene til en hensiktsmessig rapportering. De ulike rapporter sendes ut på høring den 10. januar, sier han. - Hvilken interesse er prosjektet blitt møtt med fra bransjehold? Stor interesse - Det er blitt møtt med stor interesse hos norske og utenlandske energiverk, utstyrsleverandører og forskningsinstitusjoner. Vi har fått henvendelser og interessemeldinger fra flere land, hvilket har foranlediget at prosjektets offisielle språk er endret fra norsk til engelsk. - Hvilke forventninger har du SEBK-prosjektets finansielle ramme er 5 millioner NOK. Hovedsponsor er Norges forskningsråd. Sammen med NVE har Forskningsrådet bidratt med halvparten av midlene. Ellers har prosjektet fått støtte fra alle store og ledende energiselskaper i Norge og flere er representert i prosjektets Prosjektgruppe, Styringsgruppe og Referansegruppe. Disse står bak: Norges forskningsråd, Statkraft, Norconsult Brandforsk (Svenske brannvernforening) Forsvarets bygningstjeneste GexCon til prosjektet og dets betydning for drift og sikkerhet knyttet til energiverk? Kvalifiserte utsagn - Vi kommer nok ikke til å kunne gi eksakte svar på mange av de spørsmål som er stillet til forventet resultat av prosjektet. Vi vil imidlertid, når sluttrapporten foreligger, kunne gi mange kvalifiserte utsagn når det gjelder risiki for ulykker og deres sannsynlige konsekvenser, hva som kan føre til store havarier, designkriterier for et sikrere kraftanlegg, eksplosjonsdempende tiltak, brannslokkemetoder, mm, sier Ole A. Westberg. Hvem står bak, finansiering og sponsorer Sira-Kvina Kraftselskap Statnett Bergenhalvøens kommunale kraftselskap Viken Energinett Gjensidige forsikringsselskap IPSN/CEN, Frankrike Agder Energiverk NVE Hydro Energi Vannkraft øst Ny ulykke Nylig skjedde en alvorlig ulykke i Ærøy kraftverk, som tilhører Sognekraft AS. Heldigvis ble det ingen personskade, men en hovedtransformator havarerte etter innvendig overslag. For hva er situasjonen? 3000 oljefylte krafttransformatorer med ytelse over 10MVA er i drift i Norge. Hver av disse representerer en brannbelastning på 300 Mwh i snitt. De største av transformatorene inneholder opp til 90 tonn varm mineralolje og 10 tonn papir. De-regulering av energimarkedet har i enda sterkere grad ført fokus over på kortsiktige salgsgevinster. Dette har igjen ført til hyppigere start/stopp og uvanlige kjøremønstre som antagelig forsterker aldringsfenomenene dramatisk, noe som igjen fører til at risikoen for totalhavarier øker. Delte meninger I dag hersker det delte meninger i miljøet om behovene for og kravene til vedlikehold og revisjoner. Krafttransformatorer vil i fremtiden ikke bli produsert i Norge. Fagmiljøet splittes opp og flere avskallede miljøer vil konkurrere om revisjoner og vedlikeholdskontrakter. Det råder usikkerhet i energiverkene hvordan de skal angripe disse utfordringene. Vesta forsikring Oslo Energi Produksjon DBE Industriforsikring Østfold energi Nord Trøndelag e-verk Trønder Energi Kraft Prosjektet ledes av en prosjektgruppe. Her deltar: Prosjektleder Ole A. Westberg, Norconsult, Frank Mikkelsen, Norconsult, Ass. Prosjektleder Olav Roald Hansen, GexCon Anders Wiik, GexCon Brian Wilkins, GexCon Arnfinn Jenssen, FBT Jan Øystein Eriksen, FBT Knut Ove Lien, Statkraft, er leder av Styringsgruppen.

6 6 BRANNBULLEN Hva gjør energiverkene selv for å bedre vern og sikkerhet? - De senere års utvikling har gått i retning av strengere krav til utnyttelse av kraftsystemet. Det stilles strengere krav til tilgjengelighet på anleggene til Statnett. Dette fører til vanskeligheter med å gjennomføre et tilfredsstillende vedlikehold. Bransjen bekymrer seg over Statnett Leif Vikane uttrykte uro over økte krav om inntjening og effektivitetskrav som stilles i dagens energimarked. Og at dette kan føre til problemer når det gjelder håndhevelse av sikkerheten. Under konferansen «Brannvern og sikkerhet i kraftanlegg» kom det fram at også bransjen er skremt over at Statnett må teste ut hvor langt de kan «strekke strikken» ved overbelastning av komponenter. Blant annet på denne bakgrunn er det at Statnett nå skal utarbeide en ny policy for brannsikring av sine anlegg. - I den nye brannpolicyen vil det bli gitt retningslinjer for sikringstiltak. Retningslinjene vil ta utgangspunkt i gjeldende lover, forskrifter og veiledninger. Den vil gi veiledning i hvordan Statnett vil bygge og sikre sine anlegg, slik at gitte lover og forskrifter etterleves og tilfredsstillende leveringssikkerhet oppnås. Gjennomgang - Når ny policy foreligger vil det bli foretatt en gjennomgang av alle våre anlegg, for å oppgradere sikringstiltakene i henhold til den nye policyen. Vikane sa videre at de siste vintrene har vi opplevd perioder med effektknapphet. Forbruket her i landet har økt med 17 Twh de ti siste årene, uten at det er blitt iverksatt tiltak for å øke overføringskapasiteten. Og at dette igjen har ført til større og strengere krav til tilgjengeligheten på blant annet anleggene til Statnett. Lastgrensene - For å takle den effektknappheten som dette i perioder medfører, har vi i Statnett gjennomført et prosjekt for å kartlegge risikoen ved å øke belastningen på våre anlegg ved å heve lastgrensene. Ut fra tester og beregninger har vi så prøvd å kartlegge hvor mye og lenge - Lang og farlig fluktvei i dårlig miljø, stor brannbelastning, mye røyk og enorme energimengder omsettes. - Kraftstasjoner i fjell er et vanskelig utgangspunkt når det gjelder brannsikkerhet. Under slike forhold er det brannbegrensning som må være stikkord for sikkerhetsarbeid. Thor Petter Pedersen, Norsk Hydro Energi, gikk i sitt foredrag gjennom de sikkerhetstiltak som Norsk Hydro har komponent / anleggsdel kan overbelastes uten at den er blitt varig svekket. Det som er vanskelig å fastslå med sikkerhet er hvordan slike belastninger påvirker levetiden til komponentene. Ut fra beregninger, tester og driftserfaring settes det nå opp nye lastgrenser for transformatorer og komponenter der det tillates periodiske overbelastninger i korte perioder. Dette gjør at vi kan belaste anleggene hardere og i enkelte feilsituasjoner unngå KILEkostnader. Men i slike driftsituasjoner vil faren for havari øke, noe som stiller enda større krav til at vi gjennomført ved sine anlegg - ikke minst når det gjelder tekniske anlegg. - Elektriske feil har så godt som alltid vært årsak til de ulykkene vi har hatt i kraft- og transformatorstasjoner. Mindre elektriske feil får i mange tilfeller lov til å utvikle seg i omfang og spre seg til andre anleggsdeler. I noen få tilfeller er katastrofen da et faktum. Derfor er utformingen av de elektriske anleggene av avgjørende betydning under en prosjekteringsprosess. Kraft- og transformatorstasjoner er omfattende og høyteknologiske innretninger som betjenes av mennesker. I utgangspunktet kan det i slike innretninger oppstå brann og har gjennomført nødvendige sikkerhetstiltak. Det krever også at vi har gjennomarbeidede beredskapsplaner og at alle våre ansatte har god opplæring i å gjennomføre de tiltak som beredskapsplanene legger opp til, understreket Leif Vikane. BRANNBEGRENSNING - et nøkkelord hos Hydro 1973: Eksplosjonsulykke i Tonstad kraftstasjon. 3 personer omkom, de materielle skadene ble 2 millioner kroner. Det tok 5 måneder før stasjonen var i full drift etter ulykken. 1975: Totalhavari i Bardufoss kraftstasjon på grunn av kortslutning i en styrekurs til et av aggregatene. Stasjonen var ute av drift i lang tid. 1975: Herva kraftstasjon på Sognefjell havarerte på grunn av feil i en eksplosjon som følge av både teknisk og menneskelig svikt. styrestrømskrets og mangel på separering av lokalkontrollen. Skader for 50 millioner kroner og stasjonen stod i 18 måneder. 1987: Verdal transformatorstasjon og feil på en 22 kv-bryter førte til totalhavari. Havariet kostet 4,6 millioner kroner pluss avbruddstap. 1988: Dokka Transformatorstasjon, feil i oljefattig bryter førte til alvorlig havari. BEKYMRING Fra flere hold ser man med en viss bekymring på Statnetts risikoprosjekt om å øke kapasiteten i sentralnettet. Bedre utnyttelse - men på bekostning av sikkerheten? Menneskelige feil Selv om forebyggende brannverntiltak skal bli og blir høyt prioritert, kan menneskelig feil likevel forekomme. Derfor må enhver kraft- og transformatorstasjon konstrueres slik at en verst tenkelig brann eller eksplosjon som måtte oppstå og få utvikle seg slik at den varige skade begrenser seg til den delen av stasjonen der brannen oppstod. Problemer med slike hendelser er at ulykker hender så sjelden at de fleste av driftsfolkene vanskelig kan forholde seg til dem fordi de ikke har opplevd dem. Realistiske øvelser for driftspersonellet er derfor viktig - men er dessverre en relativt sjelden foreteelse. Flere av ulykkene vi har hatt de senere år hadde en overkommelig primærårsak. De totale skadene ble imidlertid meget store fordi manglende brann- og eksplosjonsbegrensinger førte til totalt havari. Brannbergesning er et vesentlig og nødvendig tiltak når det gjelder å sikre både mennesker og verdier. Eksisterende stasjoner som ikke er bygd med særlig tanke på barnebegrensning bør rehabiliteres med tanke på bedre brannsikring. Ofte er det bare enkle tiltak som må til, sa Thor Petter Pedersen blant annet. Skader og ulykker i kraftstasjoner 1997: Transformatorhavari i Halden transformatorstasjon. Lynnedslag resulterte i kortslutning i en 420/45/17 kv-transformator på 160 MVA med påfølgende eksplosjon og brann. Man fikk også omfattende utslipp av olje. 2000: Transformatorhavari ved Rød transformatorstasjon i Skien. Mye av samme årsaker som i Halden, påfølgende brann og omfattende oljeutslipp.

7 BRANNBULLEN 7 Brannvesenet må sterkere inn "Vi har over lengre tid prøvd å få til brannøvelser sammen med det lokale brannvesen uten å lykkes med det». Dette ble et sentralt tema under konferansen Brannvern og sikkerhet i kraftanlegg på Hell i november Og i følge flere utsagn er også dette situasjonen ute i distriktene og fortrinnsvis ved de mindre kraftstasjonene. Sikkerhetsplanleggingen mangelfull ved kraftstasjoner Samarbeid med lokale brannvesen er i det store og hele fraværende. Grunnen ligger i mangel på midler og utstyr og at andre oppgaver har større prioritet. Derfor må kraftstasjonene stole på egne krefter - både i forbindelse med øvelser og dersom uhell skulle være ute. Søk bistand! - Søk hjelp og bistand ved den nærmeste brannstasjon som har kapasitet og kan yte hjelp. Utarbeid beredskapsplaner i samarbeid med fagfolk som er drillet i slikt arbeid. Dette uttaler Johnny Ekanger ved Bergen Brannvesen til Brannbullen. - Om så den nærmeste brannstasjon med slik kapasitet SØK BISTAND Johnny Ekanger fra Bergen Brannvesen oppfordrer kraftstasjonene å bli mer aktive mot de større brannstasjonene, der de har kapasitet og utstyr til å hjelpe i nødsituasjoner. skulle befinne seg mange mil unna brannobjektet, så er det viktig å kunne utarbeide gode planer om uhell skulle være ute. Sovepute Ekanger hevder at ved en rekke kraftstasjoner tror man at man har den beste beredskapen fordi medarbeidere er blitt kurset i for eksempel røkdykking, og at man også har utstyr for dette. Dette kan lett bli en sovepute. - Inntreffer «the big bang» står man overfor situasjoner som i de aller fleste tilfeller ikke står beskrevet i noen hånbok. Erfaringsmessig utvikler slike katastrofer seg helt uventet og ulogisk. Her nytter det som regel lite med verken egne utdannede krisepersonell eller fra det lokale brannvesen for den saks skyld. Som regel er det hos de større, regionale brannstasjoner, som regel i byene, som her kan yde best hjelp. En god beredskapsplan innbefatter også innsats fra fly og helikopter, understreker Ekanger. Han tilrår derfor at ledelsen ved de kraftstasjoner som ikke har oppnådd å få til noe konstruktivt samarbeid med lokale brannstasjoner, til å gå til den nærmeste større enhet. Anbefaling - Skulle jeg komme med anbefaling her i Meråker så må det bli i Trondheim man kan få den beste hjelpen. Det er av stor viktighet og betydning at sikkerhetsplanleggingen ved en rekke kraftstasjoner både må og kan bli bedre. Initiativ til dette må først og fremst komme fra kraftstasjonene selv - vi i brannvesenet er både drillet til å være med i både øvelser og planlegging - og har best kompetanse dersom uhell skulle inntreffe, sier Johnny Ekanger ved Bergen Brannvesen. Han selv arbeider innen opplæring, i første rekke med kurs og konferanser rettet mot bedrifter og institusjoner. Spørreskjema: Nye metoder i brannøvelser I henhold til forskriftene skal eier/bruker av kraftstasjoner gjennomføre en brannøvelse i alle særskilte brannobjekter minst én gang annet hvert år. Akershus Kraft AS eier og driver i dag fire kraftstasjoner ved Glomma: Rånåsfoss I og II, Bingsfoss og Funnefoss. Trond Hansen redegjorde på brannvernkonferansen på Hell nylig om bedriftens nye metode når det gjelder praktisk og teoretisk brannøvelse. Og til Brannbullen forteller han om det sentrale element innen alt sikkerhetsarbeid ved kraftstasjonene nemlig en spørreskjemaøvelse som tar utgangspunkt i hver av de fire kraftstasjonene. 15 punkter - Selve gjennomføringen foregår ved at hver medarbeider, til sammen 27, får utlevert en oppgave med 15 punkter som han/hun skal besvare skriftlig. Det er utarbeidet fire forskjellige skjemaer, hvert tar utgangspunkt i ett av de fire brannobjektene. Øvelsen kjøres en gang hvert år, slik at i løpet av fire år har samtlige vært gjennom øvelse og satt seg inn i hvert enkelt brannobjekt. Trond Hansen er til daglig opptatt av drift og vedlikehold og ansvarlig for koordineringen av brannøvelser og spørreskjemaer ved bedriften. «Tvunget» Hansen forteller videre at man gjennom spørsmålene mer eller mindre blir «tvunget» til å tenke gjennom både tenkelige og utenkelige situasjoner som kan oppstå ved brann eller en ulykke. Dessuten stiller man i spørsmålene krav om at man kjenner til regler og forskrifter. - Her får hver enkelt, individuelt og i ro og mak bruke tid på besvarelsen. Og alle får personlig tilbakemelding. Der den enkelte har mangelfulle kunnskaper, blir dette rettet på. - Ikke nok med at hver og en her får skjerpet sine kunnskaper og holdninger rundt sikkerhet på arbeidsplassen - vi har så langt fått en rekke nyttige tilbakespill som har resultert i utbedringer og forbedringer av interne sikkerhetsbestemmelser og rutiner. Som for eksempel at alarmen ikke er blitt hørt over alt. Alle viser stort engasjement, sier han. NYE VEIER Trond Hansen ved Akershus Kraft har gått nye veier når det gjelder sikkerhetsopplæring. Øker bevisstheten Brannøvelsen ved Akershus Kraft ble første gang gjennomført på denne måten nå i høst. Ledelsen ved kraftstasjon har fokus på sikkerhet, og er opptatt av at alle avvik skal rapporteres. Ikke minst i en tid hvor rasjonalisering og nedbemanning står sentralt i bedriftens virksomhet, må årvåkenheten skjerpes ytterligere. - Her har vi funnet fram til et verktøy som bidrar til å øke bevisstheten rundt alt sikkerhetsarbeidet vårt, avslutter Trond Hansen.

8 BRANNBULLEN EN GODT GJENNOMFØRT KONFERANSE "En godt gjennomført konferanse. For oss som steller med brannvern i kraftforsyningen er disse konferansene noe av det mest «matnyttige» vi kan være med på". Dette er konklusjonen til Geir Vårdal, Sira Kvina Kraftselskap, etter NIFkonferansen "Brannvern og sikkerhet i kraftanlegg" på Rica Hell Hotell november Brannbullen ba Vårdal gi en kort oppsummering av høydepunktene fra årets konferanse. Det har vi fått, selv om han påpeker at disse er gjort på basis av en muntlig oppsummering i stikkordsform, og er nødvendigvis subjektive: Mandag: Etter åpning ved Ole Westberg fikk vi: Gunnar Binde: Presentasjon av NTE og hvordan de har organisert seg. Grei organisering med en brannvernkoordinator og brannvernleder for hver stasjonsgruppe. Ellers mye godt gjennomtenkt brannvern som vi sikkert kan ha nytte av å gå igjennom på nytt. Helge Teveldal: Oversikt over Meråker kraftstasjon og brannsikringstiltakene der. Sammen med den etterfølgende befaringen fikk vi med det et godt innblikk i en stasjon hvor det meste var på strekk. Mønstergyldig ryddighet, gjennomført finnish og mange gode løsninger. Brannalarm både akustisk og visuelt. Godt utbygd vannslokkeanlegg. Gjennomført merking. Det ble påpekt noen mindre ting som stasjonsledelsen sikkert tar en vurdering på. Synd med dårlig samarbeide med det lokale brannvesen. Oppfordret til nye forsøk, evt. sponsing og evt. kontakt med brannvesenet i Trondheim. Tirsdag: Atle Wahl: Som vanlig et frisk og krydret innspill om organisasjon, motivasjon og holdninger. Merket meg spesielt det som ble sagt om korte og gode forbindelser mellom den som oppdager avvik og den som har ansvaret for oppfølging (viktig med god avviksbehandling). Flere enn meg kjente seg sikkert igjen med unødvendige brannbelastninger så som bildekk m.v.. Westberg/Olav Hansen (Gexcon): Innlegg om SEBKprosjektet. Eksplosjon i transformator er en av de største truslene i kraftanlegg i fjell. Bra at dette blir tatt skikkelig tak i. Vi har lært mye av prosjektet allerede, men mye gjenstår. Ikke minst tilpasning av databasert verktøy for å simulere eksplosjoner i aktuelle anlegg. Gjennom dette kan en få et bedre bilde av hva som vil skje ved en eksplosjon, og foreta forebyggende tiltak ut fra de mulighetene som gies. Det viser seg at leverandører av eksplosjonsundertrykkende slokkeanlegg er «på hugget», og kan kanskje nå fram slik at dette blir et godt alternativ noen steder. Kårstein Longva: Vi trenger å bli minnet på dette med temperaturens betydning for levetiden til transformatorer - kanskje kan det noen steder gjøres enkle tiltak for å få ned temperaturen. Regenerering og tørking er et hett tema for tiden. Det er å håpe at vi snart får en avklaring på hva som er fornuftig å gjøre - hvordan vi best mulig tar vare på transformatorene våre. Leif Vikane: Sett Halden-videoen flere ganger, men like facinerende hver gang. Ble minnet på å teste tetthet og kapasitet i gruvene og ellers gå over gruver- /terskler. Ble også minnet på at avleder må stå i umiddelbar nærhet av transformatorene og med korte forbindelser til jord. Litt skremmende at situasjonen i kraftforsyningen nå er slik at Statnett må teste ut hvor langt de kan «strekke strikken» ved overbelastning av komponenter. Thor Petter Pedersen: Ga oss et godt innblikk i brannvarsling- og brannslokkingsprinsippene Hydro har lagt seg på. Omfattende og gjennomtenkt. Tydelig at Hydro har en organisasjon som evner å gjøre et solid grunnarbeid før avgjørelser taes. Og de har vilje (og økonomi) til å velge omfattende og gode løsninger. Likte spesielt at de bruker brannalarmanlegget aktivt mot kontrollanlegget - utnytter mulighetene for selektive funksjoner på detektorene. I vårt selskap har vi vurdert om vi skal velge aspirasjonsanlegg for kontrolltavlene eller enkle detektorer i hvert tavlefelt. Merket meg at Hydro hadde tatt Ole-Brum-standpunktet «jatakk begge deler» og med det fått en svært god løsning med forvarsel som kan være verdt å se på også for andre. Ole Westberg: God gjennomgang og oppsummering av slokkemidler, alarmering mv. Trykkdetektorer kan bli et viktig vern for transformatorene i fremtiden. Leverandørene presenterte sine produkter. Alltid interessant å høre hva som rører seg på markedet av gamle og nye nyheter. Onsdag: Bjarne Larsen: En grei gjennomgang av utkastet til den nye temaveiledningen. Selv om mange ikke har fått alle de svar de håpet på vil nok veiledningen kunne bli et godt verktøy for oss i det videre brannvernarbeidet. Vi ble oppfordret til å «bruke hue», og det kan nok være nødvendig da forholdene i kraftanleggene kan være svært forskjellige. Til slutt var det flere gode innlegg fra deltakerne. Disse var så ferske at jeg ikke kommenterer dem. Neste konferanse Sted: Bodø med ekskursjon til Fauske Tid: Medio februar 2003

9

EN BEKYMRET ENERGIBRANSJE

EN BEKYMRET ENERGIBRANSJE KONFERANSEPROGRAM - NORSKE SIVILINGENIØRERS FORENING EN BEKYMRET ENERGIBRANSJE En samlet energibransje ser med stigende uro på at ulykker med transformatorer i fjellanlegg øker. Årsakene skyldes aldring,

Detaljer

Håndbok for byggeiere. Om brannsikkerhet i norske bygg

Håndbok for byggeiere. Om brannsikkerhet i norske bygg Håndbok for byggeiere Om brannsikkerhet i norske bygg 1 1 FORORD Brannfaglig Fellesorganisasjon BFO Brann er initiativtaker til Håndbok for byggeiere. Foreningens formål er å skape gode rammebetingelser

Detaljer

Kjentmann i kraftforsyningen. En veileder om bruk av kjentmenn i bedriftens brannberedskap

Kjentmann i kraftforsyningen. En veileder om bruk av kjentmenn i bedriftens brannberedskap Kjentmann i kraftforsyningen En veileder om bruk av kjentmenn i bedriftens brannberedskap Brannforum, Trondheim, 7. februar 2012 Om prosjektet (2009-2011) Bakgrunn Initiativ fra Hydro (Geir) om å starte

Detaljer

Vedlikehold og rehabilitering innen vannkraft

Vedlikehold og rehabilitering innen vannkraft Vedlikehold og rehabilitering innen vannkraft Styringsgruppe J. Daleng, T. J. Flåm P.A. Hellebust, J. Hovet, A. Jakobsen O. M. Skaar, E. Østgulen Vedlikehold og rehabilitering innen vannkraft Prosjektleder:

Detaljer

Ulike aktører innen elsikkerhet

Ulike aktører innen elsikkerhet Ulike aktører innen elsikkerhet -hvem er aktører -hvilke roller spiller hver enkelt -hvordan kan rollene utnyttes til felles beste DLE-konferansen Gardermoen 18. og 19. september 2007 Kjell Myrann Nettkonsult

Detaljer

Strategier for vedlikehold og oppgraderinger

Strategier for vedlikehold og oppgraderinger Forum for generatorer 18. og 19. september 2007 Ingeniørenes Hus, Oslo Strategier for vedlikehold og oppgraderinger Eivind Solvang Innhold EBL SyDK-6: Verdiskapende vedlikehold innen kraftproduksjon Strategirelaterte

Detaljer

Det er DEG det kommer an på!

Det er DEG det kommer an på! Det er DEG det kommer an på! Du er den viktigste medarbeideren i sikkerhetsarbeidet. Du kan: redde liv forebygge branner gi beskjed når noe er galt slokke branntilløp Vi har alle et ansvar! nr. 1 Lovens

Detaljer

Feilstatistikk & Feilanalyse

Feilstatistikk & Feilanalyse RoS (Risiko og Sårbarhet) analyser: Feilstatistikk & Feilanalyse Hvordan benytte feilstatistikk og feilanalyse i RoS-analyser Plenumsmøte Kraftsystemutredninger 2006 Terje Myhr Rådgiver Rica Seilet Hotell

Detaljer

Fagdag gjenvinning 2.12.2015 Tryg Forsikring. Even Tumyr

Fagdag gjenvinning 2.12.2015 Tryg Forsikring. Even Tumyr Fagdag gjenvinning 2.12.2015 Tryg Forsikring Pål Even Hansen 9 år i Tryg 21 år i Siemens Trygs representant i FG Brann Elektroingeniør Even Tumyr 20 år i Tryg 5 år i Hydro Aluminium Ingeniør Arbeidsoppgaver:

Detaljer

BRANNBULLEN VELKOMMEN TIL BODØ! TEMAVEILEDER SNART KLAR. Bodøs ordfører ønsker velkommen. Regelverket: Fortsatt uavklart

BRANNBULLEN VELKOMMEN TIL BODØ! TEMAVEILEDER SNART KLAR. Bodøs ordfører ønsker velkommen. Regelverket: Fortsatt uavklart FORUM FOR BRANNVERN OG SIKKERHET I KRAFTANLEGG Landets ledende forum for sikkerhet i kraftanlegg VELKOMMEN TIL BODØ! Forum for BRANNVERN OG SIKKERHET I KRAFTANLEGG, finner sted 10. - 12. februar, Radisson

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 13 RAPPORT VEILEDNING Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2013 ISBN: 978-82-7768-328-7 Grafisk produksjon: Erik

Detaljer

Skrekkscenarium ved testing av spenningstransformator. Hendelser rundt måletransformatorer og større feil ved testing.

Skrekkscenarium ved testing av spenningstransformator. Hendelser rundt måletransformatorer og større feil ved testing. Skrekkscenarium ved testing av spenningstransformator. Hendelser rundt måletransformatorer og større feil ved testing. Presented by Thor Petter Pedersen Energy, Power Production 02.05.2008 (1) 2008-01-24

Detaljer

Ny forebyggendeforskrift, mer brannsikkerhet?

Ny forebyggendeforskrift, mer brannsikkerhet? Ny forebyggendeforskrift, mer brannsikkerhet? Tanker og synspunkter omkring hvordan ny forskrift vil bedre brannsikkerheten i eksisterende bygg. Brannvernkonferansen 2015 Jon Børge Horneland, Leder forebyggende

Detaljer

En brann- og redningstjeneste for vår tid

En brann- og redningstjeneste for vår tid Konferansen i Tromsø En brann- og redningstjeneste for vår tid 13. Juni 2012 Brann- og redningssjef Rolf A. Søtorp 1 14.06.2012 Innhold Initiativ og Motivasjon Fra beslutning til drift Tjenester og forventninger

Detaljer

Håndheving av regelverk

Håndheving av regelverk Håndheving av regelverk Avdelingsleder Kari Jensen Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar To regelverk To tilsynsetater En felles tilsynstilnærming

Detaljer

Synspunkter fra Arbeidstilsynet på bransjestandard for kjentmann

Synspunkter fra Arbeidstilsynet på bransjestandard for kjentmann Synspunkter fra på bransjestandard for kjentmann Brannforum 2012, 7.februar Tor Fjelldal, seniorinspektør s tilsyn med røyk/kjemikaliedykking s (AT) tilsyn med røyk/kjemikaliedykking forvaltes av Vestlandet,

Detaljer

Driftskonferansen 2011.

Driftskonferansen 2011. Driftskonferansen 2011. Drift og vedlikehold av brannsikringsanlegg. Dokumenter som styrer behov for tiltak. TEK 10 Brann og eksplosjonsvernloven Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Veiledning

Detaljer

FG-SPRINKLERKONFERANSEN 13. OG 14. MARS 2013

FG-SPRINKLERKONFERANSEN 13. OG 14. MARS 2013 FG-SPRINKLERKONFERANSEN 13. OG 14. MARS 2013 Radisson Blu Airport Hotell, Gardermoen PROGRAM 13. MARS Registrering fra kl. 0930 1000 Velkommen til deltagere og utstillere som er tilgjengelige hele seminaret

Detaljer

Hva har vi og hva bør vi satse på i fremtiden?

Hva har vi og hva bør vi satse på i fremtiden? Kontrollordninger Hva har vi og hva bør vi satse på i fremtiden? Dag Skansen Side 1 Kontrollordninger Kommunale kontroll og tilsynsoppgaver byggesaker iht. pbl Tilsyn med prosjekter og foretak lokalt brannobjekter

Detaljer

Frokostseminar 9. april BRANNVERN. Kursleder Knut Norum Norsk brannvernforening. www.brannvernforeningen.no

Frokostseminar 9. april BRANNVERN. Kursleder Knut Norum Norsk brannvernforening. www.brannvernforeningen.no Frokostseminar 9. april BRANNVERN Kursleder Knut Norum Norsk brannvernforening Landsforening til motarbeidelse av brannfaren Norsk brannvernforening stiftet 7. november 1923 Pådriver for økt brannsikkerhet

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

Aktuelle forskrifter og krav. Ansvarsfordeling og roller; tilsynsmyndigheter og byggeier. Erfaringer fra tilsyn hva ser vi etter?

Aktuelle forskrifter og krav. Ansvarsfordeling og roller; tilsynsmyndigheter og byggeier. Erfaringer fra tilsyn hva ser vi etter? Presentasjon Hallingdal brann- og redningsteneste iks Agenda Aktuelle forskrifter og krav Ansvarsfordeling og roller; tilsynsmyndigheter og byggeier Erfaringer fra tilsyn hva ser vi etter? Hvilke regler

Detaljer

EBL konferanse 11.mars 2009

EBL konferanse 11.mars 2009 EBL konferanse 11.mars 2009 HMS - Standardisering HMS-/kvalitetsleder Finn Roy Bakken Email - frb@sirakvina.no Agenda: Litt om kraftselskapet ISO 9001(Kvalitet) og ISO 14001(Miljø) og HMS Prosessen frem

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Fjernvarmeberedskap. Kilde: Norsk fjernvarme

Fjernvarmeberedskap. Kilde: Norsk fjernvarme Fjernvarmeberedskap Kilde: Norsk fjernvarme Fjernvarme er underlagt bestemmelsene i energiloven og beredskapskapitlet i loven. I forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen (beredskapsforskriften)

Detaljer

TEMATRÄFF. Hurhar utvecklingkring transformatorrisker variti Norge. Ole A. Westberg. 19.05.10 Tematräff

TEMATRÄFF. Hurhar utvecklingkring transformatorrisker variti Norge. Ole A. Westberg. 19.05.10 Tematräff 1 TEMATRÄFF Hurhar utvecklingkring transformatorrisker variti Norge Ole A. Westberg 2 Ole A. Westberg Sivilingeniør Ole A. Westberg AS Brannteknisk rådgiver for kraftindustrien 38 års erfaring med kraftanlegg

Detaljer

Vi gjør oppmerksom på at når det registreres avvik, skal det sendes en handlingsplan med tidsangivelse på når avvik skal lukkes.

Vi gjør oppmerksom på at når det registreres avvik, skal det sendes en handlingsplan med tidsangivelse på når avvik skal lukkes. TINN KOMMUNE Enhet for brann Sykehuset Telemark HF 12 FEB 2010 Arkivsak: N.Tlbl1Aa Alll[ KOIiANIUNE Rjukan Sykehus v/ Arnfinn Lien SykEhusveien 6 3660 RJUKAN Deres ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato:

Detaljer

Taktisk brannventilasjon

Taktisk brannventilasjon Taktisk brannventilasjon Rapport studietur Uke 3, 2008 Tinglev, Danmark Odd Magnar Opgård, Varabrannsjef Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS Side 1 av 7 Innledning Etter å ha fått innvilget min søknad

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

EN SKADEFRI BYGGE- OG ANLEGGSNÆRING

EN SKADEFRI BYGGE- OG ANLEGGSNÆRING EN SKADEFRI BYGGE- OG ANLEGGSNÆRING TILTAKSPLAN Oktober 2015 Alle skal komme trygt hjem fra byggeplassen Hvert år dør og skades arbeidstakere på norske bygge- og anleggsplasser. Derfor ble HMS-charteret

Detaljer

Håndbok for byggeiere

Håndbok for byggeiere Håndbok for byggeiere Frokostmøte Multiconsult Auditoriet 7. november 2014 Vi presenterer: Boken foreligger som gratis Pdf på BFO hjemmeside Første lille opplag på 1000 bøker er ute! Boken kan kjøpes i

Detaljer

Brannsikkerhet i hoteller

Brannsikkerhet i hoteller Brannsikkerhet i hoteller Studiehefte 1 Innhold 1 Det er DEG det kommer an på! 2 Lovens krav 3 Ansvar 4 Slik oppstår brann 5 Brannårsaker: det elektriske anlegget 6 Brannårsaker: elektriske apparater,

Detaljer

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent - hvordan komme i gang - tips om bruk - suksessfaktorer - fallgruber - spørsmål/diskusjon HMS- Helse, Miljø og

Detaljer

Rapportering av uhell ved transport av farlig gods

Rapportering av uhell ved transport av farlig gods Rapportering av uhell ved transport av farlig gods Jan Øistein Kristoffersen, DSB 1 Innhold Om plikten til å melde uhell Oversikt over uhell meldt 2012 Utvikling og trender Jeg har valgt å være forsiktig

Detaljer

Skal vi hindre eller begrense branner i Norge?

Skal vi hindre eller begrense branner i Norge? Brannvernkonferansen 2013 Skal vi hindre eller begrense branner i Norge? Odd A. Rød Gjensidige Forsikring ASA Foto: Thor Adolfsen, NBF 1 Definisjoner: Forebygge brann: Hinder at brann oppstår Begrense

Detaljer

BFO's innspill til Stortingsmelding om brann

BFO's innspill til Stortingsmelding om brann BFO's innspill til Stortingsmelding om brann http://www.bfobrann.no/ Årsmøteseminar 17. april 2007 Dag Skansen Bakgrunn Møte med Justisdrept 24.10.2006 Meldingen som kommer vil være «med bygget i sentrum»,

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager

Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager side 1 av 6 Innhold 1 Innledning... 2 2 Bygningsmessige utbedringer... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Hva skal

Detaljer

Prosjekt brannsikker bygård. Jo Tangedal Oslo brann- og redningsetat

Prosjekt brannsikker bygård. Jo Tangedal Oslo brann- og redningsetat Prosjekt brannsikker bygård Jo Tangedal Oslo brann- og redningsetat Prosjekt brannsikker bygård Tema for presentasjonen: Bakgrunnen for prosjektet Lokal forskrift Utfordringer Motivasjon Økonomi Rosenkrantz

Detaljer

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012 Innherred samkommune Brann og redning Årsmelding 2012 Med plan for brannvernarbeidet 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2012....

Detaljer

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken:

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken: Rapport til Husbanken: Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet Regional konferanse: Universell utforming, drift og vedlikehold av veger og uteområder Rapportdato: september 2014 30. oktober

Detaljer

Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskaper? Svein Eriksen KS Bedrift Trond Svartsund - EBL

Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskaper? Svein Eriksen KS Bedrift Trond Svartsund - EBL Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskaper? Svein Eriksen KS Bedrift Trond Svartsund - EBL Tema Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskap? Beredskap Funksjonskrav Lokale forhold Samarbeidsmuligheter

Detaljer

Hvordan er tilstanden i bransjen. Presentasjon av intern kartlegging

Hvordan er tilstanden i bransjen. Presentasjon av intern kartlegging Hvordan er tilstanden i bransjen Presentasjon av intern kartlegging Målsetting med kartlegging Kjennskap til korrupsjon Bestikkelser Gaver Reiser Brudd på konkurransereglene Beredskap Rutiner Opplæring

Detaljer

Ren glede TEMA: RISIKO

Ren glede TEMA: RISIKO Ren glede TEMA: RISIKO Risiko Systematisk risikostyring Formålet med systematisk risikostyring er å bevare og videreutvikle virksomhetsverdier for alle berørte parter og begrense fremtidige tap. Nødvendige

Detaljer

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2 Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2 Dreiebok Generelle bystudier Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening www.teknologiskfremsyn.no 2 INFRASTRUKTUR I NORGE 2040 Hvordan bor, arbeider og reiser

Detaljer

PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende)

PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende) PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende) SØNDRE FOLLO BRANNVESEN IKS INNLEDNING: I henhold til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 5-2 skal brannsjefen

Detaljer

20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar

20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar 20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar Av skade blir man klok men ikke rik. Per Vetaas Vesta Forsikring AS per.vetaas@vesta.no Endringene i næringslivet går raskere og risikobildet blir stadig mer

Detaljer

Ny VTA - Formaliteter, problemer, overraskelser og gleder

Ny VTA - Formaliteter, problemer, overraskelser og gleder Ny VTA - Formaliteter, problemer, overraskelser og gleder Vassdragsteknisk forum, Kristiansund 2008 09 11 Bjørn Sollid, Trondheim Energi Kraft side 2 Vassdragstilsyn ved Trondheim Energi Dagfinn Ekker,

Detaljer

Gransking av ulykker i Trondheim Energi. Granskninger TRE ebl konferanse 21 okt 2009 ved HMS Leder Rolf Andresen

Gransking av ulykker i Trondheim Energi. Granskninger TRE ebl konferanse 21 okt 2009 ved HMS Leder Rolf Andresen Gransking av ulykker i Trondheim Energi Granskninger TRE ebl konferanse 21 okt 2009 ved HMS Leder Rolf Andresen Gransking av ulykker i Trondheim Energi Eksempler på granskinger hvordan påvirker en slik

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 12 RAPPORT VEILEDNING Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2012 ISBN: 978-82-7768-295-2 Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien Brannvesenets

Detaljer

Brannfaglig Fellesorganisasjon inviterer til Årsmøte BFO Brann 2009 Vårseminar, byvandring og middag

Brannfaglig Fellesorganisasjon inviterer til Årsmøte BFO Brann 2009 Vårseminar, byvandring og middag Brannfaglig Fellesorganisasjon inviterer til Årsmøte BFO Brann 2009 Vårseminar, byvandring og middag Sentrale temaer: Revisjon av lov- og regelverk hva skjer? Samordnet kontroll både i offentlig og privat

Detaljer

Vaktbransjens egen skole. Kurs og utdanning KORT OM VEKTERSKOLEN VEKTEROPPLÆRING TRINN 1-3 FAGBREV KORT OM VEKTERYRKET. www.vekterskolen.

Vaktbransjens egen skole. Kurs og utdanning KORT OM VEKTERSKOLEN VEKTEROPPLÆRING TRINN 1-3 FAGBREV KORT OM VEKTERYRKET. www.vekterskolen. Vaktbransjens egen skole Kurs og utdanning 2007 KORT OM VEKTERSKOLEN VEKTEROPPLÆRING TRINN 1-3 FAGBREV KORT OM VEKTERYRKET www.vekterskolen.no Kort om Vekterskolen Vekterskolens oppgave er å sikre en enhetlig

Detaljer

Kraftforsyningens Distriktssjef (KDS)

Kraftforsyningens Distriktssjef (KDS) Kraftforsyningens Distriktssjef (KDS) ansvar og rolle - Harald M Andreassen - KDS funksjon og rolle Nordlandsnett v/harald M. A. er tildelt funksjonen som KDS Kraftforsyningens distriktssjef - Nordland

Detaljer

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19 VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største

Detaljer

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Beredskapsdagen 2014 Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Vi spurte våre 1000 medlemmer gjennom en Quest Back 94 responderte Hva svarte de? Er næringslivet opptatt av god beredskap? Har næringslivet

Detaljer

FORUM FOR BRANNVERN OG SIKKERHET I KRAFTANLEGG BRANNFORUM 2004 MED FOKUS PÅ: REKRUTTERING OG KOMPETANSE

FORUM FOR BRANNVERN OG SIKKERHET I KRAFTANLEGG BRANNFORUM 2004 MED FOKUS PÅ: REKRUTTERING OG KOMPETANSE FORUM FOR BRANNVERN OG SIKKERHET I KRAFTANLEGG BRANNFORUM 2004 MED FOKUS PÅ: REKRUTTERING Krav om rasjonalisering og effektivisering truer OG KOMPETANSE stadig større deler av norsk industri. Samtidig

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid )

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer

Detaljer

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern.

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Brannvern ved NTNU BRANNFOREBYGGENDE INFORMASJON Generell branninstruks

Detaljer

FORUM FOR BRANNVERN OG SIKKERHET I KRAFTANLEGG. NIFs ellevte brannforum med fokus på: Sikkerhet og økonomi. Administrerende direktør

FORUM FOR BRANNVERN OG SIKKERHET I KRAFTANLEGG. NIFs ellevte brannforum med fokus på: Sikkerhet og økonomi. Administrerende direktør FORUM FOR BRANNVERN OG SIKKERHET I KRAFTANLEGG NIFs ellevte brannforum med fokus på: Sikkerhet og økonomi Brannvern og Sikkkerhet i Kraftanlegg 09. 11. februar 2004, Quality Hotel Hafjell Ole A. Westberg

Detaljer

Varsling. Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet. Leder / turleder / vertskap / hyttevakt

Varsling. Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet. Leder / turleder / vertskap / hyttevakt Varsling Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet Generalsekretær Styreleder Leder / turleder / vertskap / hyttevakt Politi / ambulanse / brann Telefon 4000 1868 Egen medlemsforening

Detaljer

Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1

Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1 Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1 Loven erstatter Lov om brannvern, Lov om brannfarlige varer samt væsker

Detaljer

Ny forskrift om brannforebygging

Ny forskrift om brannforebygging Ny forskrift om brannforebygging Frokostmøte - Multiconsult Senioringeniør Lars Haugrud 7. november 2014 Ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Kapittel 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

Brannvern ved Studentersamfundet i Trondhjem

Brannvern ved Studentersamfundet i Trondhjem Brannvern ved Studentersamfundet i Trondhjem Sist oppdatert 23. oktober 2012 Godkjent av Finansstyret 13. desember 2012 Ved Studentersamfundet i Trondheim er Finansstyrets leder, øverste brannansvarlig.

Detaljer

www.mhbr.no Kurskatalog 2014 www.mhbr.no

www.mhbr.no Kurskatalog 2014 www.mhbr.no Kurskatalog 2014 Hvert år fører brann til tap av liv og store materielle skader. Vårt mål i brannvernarbeidet er å gi flest mulig mer kunnskap om brannforebygging slik at mange branner unngås. På denne

Detaljer

Internkontroll i borettslag og sameier

Internkontroll i borettslag og sameier Oslo kommune Brann- og redningsetaten Brannforebyggende avdeling Internkontroll i borettslag og sameier - Enkelt og lønnsomt Å INNFØRE OG UTØVE INTERNKONTROLL ER MYE ENKLERE ENN DU TROR! TRYGGHET OG SIKKERHET

Detaljer

Håndtering av risiko for økonomisk kriminalitet og hvitvasking. BDO Seminar 11. juni 2014 Morten Grongstad

Håndtering av risiko for økonomisk kriminalitet og hvitvasking. BDO Seminar 11. juni 2014 Morten Grongstad Håndtering av risiko for økonomisk kriminalitet og hvitvasking BDO Seminar 11. juni 2014 Morten Grongstad Vi har som andre havnet i medienes søkelys PRESENTASJON 12. JUNI 2014 Denne oppmerksomheten skal

Detaljer

GENERELLE OPPLYSNINGER

GENERELLE OPPLYSNINGER GENERELLE OPPLYSNINGER EIENDOM Byggets navn: Besøksadresse: Postadresse: Gårdsnr. Bruksnr. Kommune: EIER Navn: Postadresse: Org.nr: Kontaktperson: Telefon: Telefax: ANSVARLIG BRANNVERNLEDER Navn: Adresse,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

www.mhbr.no Kurskatalog 2012 www.mhbr.no

www.mhbr.no Kurskatalog 2012 www.mhbr.no Kurskatalog 2012 Hvert år fører brann til tap av liv og store materielle skader. Vårt mål i brannvernarbeidet er å gi flest mulig mer kunnskap om brannforebygging slik at mange branner unngås. På denne

Detaljer

Kjøreplan for møte 4 Etterlevelse / Stille avvik

Kjøreplan for møte 4 Etterlevelse / Stille avvik Kjøreplan oppfølgingsmøter - Korte prosjekter Kjøreplan for møte 4 Etterlevelse / Stille avvik Hensikten med møte 4: I forrige møte diskuterte prosjektet nødvendigheten av å følge krav, prosedyrer og retningslinjer.

Detaljer

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap [ ] med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og

Detaljer

Risikokurs for ungdom mellom 18-25 år med tilhørighet i Agder Gratis kurs med varighet 4,5 timer Ingen teori, kun praktiske øvelser Kursbeviset gir

Risikokurs for ungdom mellom 18-25 år med tilhørighet i Agder Gratis kurs med varighet 4,5 timer Ingen teori, kun praktiske øvelser Kursbeviset gir Risikokurs for ungdom mellom 18-25 år med tilhørighet i Agder Gratis kurs med varighet 4,5 timer Ingen teori, kun praktiske øvelser Kursbeviset gir deg billigere forsikring Målsetningen er å øke forståelsen

Detaljer

Status Referansegruppe for feil og avbrudd. Aktiviteter 2009 Planer 2010

Status Referansegruppe for feil og avbrudd. Aktiviteter 2009 Planer 2010 Status Referansegruppe for feil og avbrudd Aktiviteter 2009 Planer 2010 Fasit-dagene 8. 9. desember 2009 Mandat Rådgivende organ for registrering og bruk av feil- og avbruddsdata Registrering: Anbefale

Detaljer

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det kan koste mer å håndtere skadene etter en feil enn det koster å forebygge at feilen skjer. Alle virksomheter skal ha rutiner for å avdekke, rette opp

Detaljer

DERES HUS OG HOTELL BRENNER, ER DET MITT ANSVAR.ELLER?

DERES HUS OG HOTELL BRENNER, ER DET MITT ANSVAR.ELLER? 1/5 NR. 9/2005 DERES HUS OG HOTELL BRENNER, ER DET MITT ANSVAR.ELLER? ANSVAR FOR BRANNSIKKERHETEN I EIENDOMMENE Alminnelige plikter Loven pålegger en alminnelig aktsomhetsplikt for å forebygge brann, eksplosjon

Detaljer

HMS dagen 2015. Har Norsk industri et problem med Fallende gjenstander? Om så: Hva er løsningen?

HMS dagen 2015. Har Norsk industri et problem med Fallende gjenstander? Om så: Hva er løsningen? HMS dagen 2015 Harald Myklebust DOM Group Offshore AS Tlf. 4147 7112 Har Norsk industri et problem med Fallende gjenstander? Om så: Hva er løsningen? Hadde jeg hatt den total fasit, hadde jeg nok ikke

Detaljer

021 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR "PÅRØRENDE - BEREDSKAP"

021 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR PÅRØRENDE - BEREDSKAP 021 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR "PÅRØRENDE - BEREDSKAP" Originalversjon Nr.: 021 Etablert: 07.04.92 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Side RETNINGSLINJE "PÅRØRENDE-BEREDSKAP"

Detaljer

Sikkerhetsrapport 2014

Sikkerhetsrapport 2014 Sikkerhetsrapport 2014 Introduksjon Denne rapporten har fokus på tilløp hendelser - ulykker som har oppstått i en gitt periode. Målsetting for disse rapportene er at de skal være offentlig tilgjengelige

Detaljer

Sikkerhet i hjemmet. v/laila Helland fagkonsulent/ergoterapeut

Sikkerhet i hjemmet. v/laila Helland fagkonsulent/ergoterapeut Sikkerhet i hjemmet v/laila Helland fagkonsulent/ergoterapeut Fylkeskonferansen 03. oktober 2012 Noen kjennetegn ved demens: Nedsatt hukommelse Vansker med nyinnlæring Nedsatt oppmerksomhet Handlingssvikt

Detaljer

SJEKKLISTE FOR TILSYN I SÆRSKILTE BRANNOBJEKTER Vedlegg 3.03 Dato: Opplysninger om objektet

SJEKKLISTE FOR TILSYN I SÆRSKILTE BRANNOBJEKTER Vedlegg 3.03 Dato: Opplysninger om objektet Vedlegg 3.03 Dato: Opplysninger om objektet Objekt navn: Gårds-, bruks- og festenummer: Eier: Bruker: Telefon: Mobil: Faks: Telefon: Mobil: Faks: E-mail: E-mail E-mail: Adresse: Adresse: Postnummer/sted:

Detaljer

EBL-seminar innføring i risikobasert vedlikehold og fornyelse av kraftnett

EBL-seminar innføring i risikobasert vedlikehold og fornyelse av kraftnett EBL-seminar innføring i risikobasert vedlikehold og fornyelse av kraftnett Hva ønsker DSB mht. analyse og dokumentasjon av risiko? Stein Kotheim 19. mars 2009 Forskrifter om elektriske forsyningsanlegg

Detaljer

Brannvern i helseinstitusjoner

Brannvern i helseinstitusjoner Brannvern i helseinstitusjoner Praktiske råd til brannøvelser Norsk brannvernforening - Finansnæringens Hovedorganisasjon - Direktoratet for brann- og elsikkerhet Innhold Innledning... 3 Hvordan få til

Detaljer

NOTAT Rafossen Kraftverk

NOTAT Rafossen Kraftverk NOTAT Notat nr.: 1 Dato Til: Navn Per Øivind Grimsby Kopi til: Borgund Kåre Theodorsen, Agnar Firma Fork. Anmerkning Sira Kvina Kraftselskap Fra: Fitje Erlend Nettilknytning av Rafoss kraftverk Rafoss

Detaljer

et veldrevet, lønnsomt og lokalt forankret energiverk som tilbyr riktige tjenester, god service og informasjon.

et veldrevet, lønnsomt og lokalt forankret energiverk som tilbyr riktige tjenester, god service og informasjon. Med en historie som går tilbake til stiftelsen av aksjeselskapet Ofoten Jernmalmgruber i 1935, kan Evenes Kraftforsyning AS i 2010 feire 75 år som lokal kraftleverandør. Vi har i dag nettkunder innen offentlig

Detaljer

Samarbeidsløsninger knyttet til beredskap i Nordland

Samarbeidsløsninger knyttet til beredskap i Nordland Samarbeidsløsninger knyttet til beredskap i Nordland Kraftforsyningens Distriktssjef - Nordland - Harald M Andreassen - Nordlandsnett er en del av konsernet Bodø Energi AS Administrerende Direktør Adm.sjef

Detaljer

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Fastsatt av Kontrollkomiteen Helse Sør-Øst RHF xx.xx.2007 Innhold 1 Innledning... 3 2 Formål og omfang... 3 3 Organisering, ansvar og myndighet...3

Detaljer

Oii, Mølmsåe går tom! Presentasjon av beredskapshendelse Vannforsyning Lesjaskog vinter 2010/2011 Ronald Kikut

Oii, Mølmsåe går tom! Presentasjon av beredskapshendelse Vannforsyning Lesjaskog vinter 2010/2011 Ronald Kikut Oii, Mølmsåe går tom! Presentasjon av beredskapshendelse Vannforsyning Lesjaskog vinter 2010/2011 Ronald Kikut Innledning Lesja Kommune: 2200 innbyggere 6,5 mil lang 6 ulike tettsteder Kjøremgrenda/Joramo,

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

HMS nøkkeltall 2011. Energi Norges benchmarkingsundersøkelse

HMS nøkkeltall 2011. Energi Norges benchmarkingsundersøkelse HMS nøkkeltall 2011 Energi Norges benchmarkingsundersøkelse Om undersøkelsen Spørreskjema på e-post til Energi Norges medlemsbedrifter i januar/februar 2012 Inkluderer spørsmål om skader, sykefravær og

Detaljer

Faglig forum Sør- og Nord Trøndelag. 03.-04. april 2013. Clarion hotell & Congress, Trondheim

Faglig forum Sør- og Nord Trøndelag. 03.-04. april 2013. Clarion hotell & Congress, Trondheim Faglig forum Sør- og Nord Trøndelag 03.-04. april 2013 Clarion hotell & Congress, Trondheim Terje M. Wold, Elsikkerhet TRM 1 Tema Ny leder av Elsikkerhetsavdelingen Tema ønsket av Faglig forum: Innleie

Detaljer

HILSEN TIL VÅRE MEDLEMMER VÅREN 2015

HILSEN TIL VÅRE MEDLEMMER VÅREN 2015 HILSEN TIL VÅRE MEDLEMMER VÅREN 2015 Kjære NNDS medlem I og med at det i 2015 ikke avholdes årsmøte vil styret i NNDS gjerne informere våre medlemmer om aktiviteten i organisasjonen og ikke minst oppfordre

Detaljer

DITT ANSVAR. dine muligheter INVITASJON TIL FIRESAFE BRANNSYMPOSIUM FOR BYGG OG EIENDOMSBRANSJEN 26. 27. OKT THON HOTEL OPERA, OSLO

DITT ANSVAR. dine muligheter INVITASJON TIL FIRESAFE BRANNSYMPOSIUM FOR BYGG OG EIENDOMSBRANSJEN 26. 27. OKT THON HOTEL OPERA, OSLO DITT ANSVAR dine muligheter INVITASJON TIL FIRESAFE BRANNSYMPOSIUM FOR BYGG OG EIENDOMSBRANSJEN 26. 27. OKT THON HOTEL OPERA, OSLO Foto: Shutterstock Hvordan kan bedre brannsikkerhet bli et konkurransefortrinn?

Detaljer

DITT ANSVAR. dine muligheter INVITASJON TIL FIRESAFE BRANNSYMPOSIUM FOR BYGG OG EIENDOMSBRANSJEN 26. 27. OKT THON HOTEL OPERA OSLO

DITT ANSVAR. dine muligheter INVITASJON TIL FIRESAFE BRANNSYMPOSIUM FOR BYGG OG EIENDOMSBRANSJEN 26. 27. OKT THON HOTEL OPERA OSLO DITT ANSVAR dine muligheter INVITASJON TIL FIRESAFE BRANNSYMPOSIUM FOR BYGG OG EIENDOMSBRANSJEN 26. 27. OKT THON HOTEL OPERA OSLO Foto: Shutterstock Hvordan kan bedre brannsikkerhet bli et konkurransefortrinn?

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker BEREDSKAPSPLAN ved ulykker Beredskapsplanen skal være et hjelpemiddel for daglig leder, eller annet personell i bedriften, til bruk ved ulykker og dødsfall. Daglig leder har ansvaret for organiseringen

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer