EN BEKYMRET ENERGIBRANSJE

Transkript

1 KONFERANSEPROGRAM - NORSKE SIVILINGENIØRERS FORENING EN BEKYMRET ENERGIBRANSJE En samlet energibransje ser med stigende uro på at ulykker med transformatorer i fjellanlegg øker. Årsakene skyldes aldring, men også forhold som går på innsparinger og effektivisering er medvirkende årsaker. Også våre holdninger må vi se nærmere på. Risikovurdering mangler Risikovurdering er ikke blitt tilstrekkelig fokusert og kompetansen innen brann- og ulykkessikring er ikke høyt nok prioritert, hevder Ole A. Westberg. For åttende gang inviterer han, i samarbeid med Norske Sivilingeniørers Forening og Ketill Børge-Ask, energibransjen til stor sikkerhetskonferanse. FOR ÅTTENDE GANG: Parhestene Ole A. Westberg, Norconsult AS, til venstre og Ketill Børge-Ask fra Norske Svilingeniørers Forening, kan nok en gang ønske velkommen til en konferanse om brann og sikkerhet i kraftanlegg. Denne gang på Hell i Nord-Trøndelag. Hva med regelverket? I samarbeid med DBE, PE og kraftforsyningen er NVE nå i ferd med å få utviklet nye retningslinjer - en Temaveileder - for norsk kraftforsyning. Denne ventes å foreligge tidlig neste år (2002). Vil dette gi kraftverkene oversikt og bedre forståelse og tolkning av regelverket? BRANNVERN OG SIKKERHET I KRAFTANLEGG 5-7 november RICA HELL HOTEL, Hell Program - se side 4 MELD DEG PÅ NÅ! Se siste side

2 2 Vel møtt i HELL For åttende gang kan Norske Sivilingeniørers Forening ønske velkommen til en konferanse innen brannvern og sikkerhet i kraftanlegg. Årets konferanse, som vi denne gang har valgt å legge til Hell i Nord-Trøndelag, tar for seg siste nytt i brannteknisk utstyr, lover og regler, forskning og utvikling innen brannsikkerhet - med overordnet fokus på kraftstasjoner. I over tyve år har NIF hatt brann og sikkerhet på sin kurs- og konferanse-agenda. Og nettopp innenfor et tema som brannvern og sikkerhet i kraftanlegg, har vi i løpet av en tiårs periode klart å samle et miljø av fagfolk, som alle har en klar felles interesse: Hvordan kan vi bedre sikkerheten ved våre kraftstasjoner!? Dette forumet er bygget opp gjennom en bevisst satsing på å skaffe de beste fagfolkene til å holde foredrag om aktuelle temaer som vi vet opptar bransjen til enhver tid, som regler og forskrifter, siste innenfor slukke-og redningsutstyr, og sist men ikke minst: disse konferansene er blitt et viktig treffsted for bransjen, den møteplassen hvor kanskje den uformelle prat og diskusjon mann og mann imellom blir like viktig som foredragene. Samt at utstillere får anledning til å delta - både med stands og i debatten og det sosiale samværet. Gjennom avisen Brannbullen vil vi etter årets konferanse gi tilbakemelding fra selve arrangementet. Gjennom reportasjer, referater og bilder skal vi gi dere høydepunkter og nyheter fra det som kommer fram og det som bransjen er opptatt av. Men før det - velkommen til enda en konferanse - denne gang i Nord-Trøndelag og Hell. Ketill Børge-Ask Norske Sivilingeniørers Forening Tilstanden i flere kraftstasjoner: En samlet energibransje, myndigheter og forsikringsselskaper ser med økende bekymring for mulige ulykker med store transformatorer i fjellanlegg. Tall fra forsikringsbransjen viser også at antall ulykker øker. UROVEKKENDE Av: Ole A. Westberg I dag er det rundt oljefylte krafttransformatorer med ytelse over 10 MVA i drift i Norge. Hver av dem representerer en gjennomsnittlig brannbelastning på 300 MWh. De største transformatorene inneholder opptil 90 tonn varm mineralolje og ti tonn papir. Alle disse transformatorene blir hvert år et år eldre og eiernes interesse for deres tilstand og restlevetid er økende. Feil og mangler Utvikling av vann og syre i mineraloljen kan ikke forhindres og kan heller ikke helt fjernes ved regenerering og utskifting. Hva kan skje om det oppstår en elektrisk feil i transformatoren, enten på grunn av overspenninger, materialfeil, mekanisk påkjenning, etc? Vil utløsning av vern stoppe en farlig energiutvikling? Vil gassutvikling føre til antennelse og sprengning av trafokassen? Vil olje/damp antennes? Uro Usikkerheten rundt alle disse spørsmål vekker uro hos de involverte parter. De-regulering av energimarkedet har ført til kortsiktig økonomistyring med tilhørende hyppige start/stopp sekvenser og uvanlige kjøremønstre. Videre er overlast blitt en vanlig foreteelse. Disse driftsforhold ble normalt ikke lagt til grunn for de gjeldende IEC-standarder og komponentene er ikke konstruert med tanke på disse driftsforhold. For høye og ujevne temperaturer og unormale mekaniske belastninger blir en følge av slik utnyttelse. Aldring Og aldringen øker dramatisk. Dette vet vi. Det vi ikke er så sikre på er om disse kjøremønstre dramatisk vil øke risikoen for å utløse alvorlige driftsforstyrrelser og havarier. Uansett hvor god en tilstandsanalyse er vil aldringsfenomenene være gjenstand for usikkerhet og tvil rundt transformatorenes tilstand og restlevetid. De økonomiske føringer vil lett kunne friste eierne til uansvarlig drift som kan få fatale følger. Menneskelig svikt Irregularitet og ulykker kan alltid oppstå på grunn av menneskelig og teknisk svikt. Risikovurdering er ikke tilstrekkelig blitt fokusert og kompetansen innen dette felt er ikke et prioritert tema i bransjen. Ulykker øker Antall årlige ulykker og irregulære hendelser er i følge forsikringsselskapene økende. Det antas at dette i hovedsak skyldes aldringsfenomener hvor endringer av egenskapene til olje og papir er fremtredene og hvor produksjons/materialfeil blir realisert får alvorlige konsekvenser. Ansvarlig utgiver: NORSKE SIVILINGENIØRERS FORENING Redaksjon - tekst, foto og lay out: HARALD PETTERSEN Montasje: PH Grafisk AS Trykk: MEDIA ØST TRYKK AS

3 3 Temaveileder gir retningslinjer NVE har i samarbeid med DBE, PE og kraftforsyningen utviklet retningslinjer - en Temaveileder - for norsk kraftforsyning. Den nye veilederen ventes å foreligge tidlig neste år (2002). Bedre samordning av lover og regler? Med bakgrunn i andre fagmyndigheters endring av regelverket innenfor området brannsikkerhet har NVE sett behovet for harmonisering av regelverk, og håndtering av dette innenfor området brannsikkerhet i kraftforsyningen i Norge. Arbeidet har pågått siden 1999 og har vært ute på høring i diverse berørte instanser før den nå, i løpet av få måneder, vil foreligge ferdig. Alle objekter Temaveiledningen vil omfatte alle objekter innen kraftforsyningen, både anlegg i fjell og utendørsanlegg, og er anerkjent av og veiledende for alle involverte myndigheter på ethvert nivå. Hovedfokus i utarbeidelsen av temaveiledningen har vært større anlegg i fjell/under dagen, men den kan også benyttes som rettesnor i forbindelse med brannsikring av mindre anlegg, og anlegg i dagen. Veiledningen skiller mellom tiltak som skal gjennomføres, der det henvises til aktuell lov- og/eller forskriftshjemmel, og tiltak som bør gjennomføres, som er forslag til tiltak og løsninger. Hvem er ansvarlig? - Den enkelte objekteier er selv ansvarlig for å følge gjeldende lover og forskrifter. Veiledningen er ment å skulle gi innsikt i hvordan kravene til et område som brannsikkerhet kan innfris, det vil si hvordan kravene i de mest sentrale forskrifter kan innfris, sier ansvarlig for Temaveilederen, NVEs Bjarne Larsen til Brannbullen. Larsen hevder at det ikke ligger innenfor NVEs mandat å gå inn og styre og påta seg formynderrollen når det gjelder håndhevelse av lovverket. - Når det gjelder brann- og eksplosjonssikring i våre kraftstasjoner og -anlegg så er det Brannloven som gjelder. Og her er det Direktoratet for brann- og IKKE FORMYNDER: NVEs Bjarne Larsen håper at den nye veiledningen vil gi bedre klarhet i ansvarsforhold. eksplosjonsvern (DBE) som helt suverent har myndighet til å iverkstette tiltak og påbud, hevder han. Han viser til andre instanser, som PE (Produkt- og eltilsynet) og de lokale brannvesen som har lignende ansvar innenfor sine respektive fagområder, henholdsvis elektriske kabler / utstyr og rømnings- og evakueringsplaner. Lover og forskrifter for brannvern i kraftforsyning Lover - Lov av 5. juni 1987 nr. 26 om brannvern (Brannloven) - Lov av 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (Tilsynsloven) - Lov av 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetting og fordeling av energi mm (Energiloven) - Lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø Forskrifter - Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn av 5. juli 1990 (FOBTOB) - Forskrift om elektriske anlegg forsyningsanlegg (Produksjons- og distribusjonsanlegg) (FEA-F) av 18. august Forskrift om elektriske lavspeningsanlegg (FEL), fastsatt 6. november Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av høyspenningsanlegg (FSH), fastsatt 30. oktober Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av lavspenninsanlegg (FSL), fastsatt 30. oktober Forskrift om elektrisk utstyr (FEU), fastsatt 15. august Forskrift om sikkerhetsskilting og signalgiving på arbeidsplassen, fastsatt 6. oktober 1994

4 4 PROGRAM BRANNVERN OG SIKKERHET I KRAFTANLEGG NOVEMBER, RICA HELL HOTEL, HELL Mandag 5. november 0930 Registrering 1000 Åpning/Velkommen Ole A. Westberg 1015 Organisering, sikkerhetstiltak, brannvern i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Gunnar Binde 1100 Meråker Kraftstasjon - sikkerhetstiltak Helge Teveldal 1130 Meråker - et godt eksempel Atle Wahl, Gjensidige Forsikring 1200 Lunsj / Utstilling 1330 Avreise til Meråker Kraftstasjon - besiktigelse, diskusjon 1800 Ankomst Rica Hell Hotel 1215 Lunsj 1330 Betydelig satsing i Statnett på vern og brannsikkerhet Leif Vikane, Statnett SF 1430 Pause 1500 Brannsikkerhet i Norsk Hydro Energis anlegg Thor Petter Pedersen, Norsk Hydro Energi 1600 Slokkemidler, redningsutstyr, alarmering - nyheter Ole A. Westberg, Norconsult AS 1700 Pause 1730 Leverandørene presenterer seg 1900 Slutt - forfriskninger 2000 Middag 2000 Middag Onsdag 7. november Tirsdag 6. november 0830 Ledelse, organisasjon, motivasjon, holdninger Atle Wahl, Gjensidige Forsikring 0930 Forskningsprosjektet: Sikkerhetstiltak mot eksplosjon og brann i kraftanlegg (SEBK) - status og resultater Ole A. Westberg, Norconsult AS 1000 Pause / Utstilling 1030 SEBK forts Driftsforholdenes betydning for levetid og sikkerhet Karstein Longva, Møre Trafo AS 0830 Brannsikkerhet i kraftforyningen - regelverk - tolkning og praktisk veiledning Bjarne Larsen, Norges vassdrags- og energiverk 0945 Pause - utsjekking fra hotellrom 1030 Erfaringer fra brannsikkerhetsarbeid i svensk energiforsyning Tommy Magnussen, Ringhals Kärnkraftverk 1115 Deltakeres erfaringer innen sikkerhetstiltak - inviterte innlegg 1300 Avslutning/lunsj

5 5 En konferanse for Konferansen BRANNVERN OG SIKKERHET I KRAFTANLEGG, som finner sted november på Hell i Nord-Trøndelag, tar for seg et overordnet sikkerhetsaspektet i forbindelse med all drift av kraftanlegg. Blant foredragsholderne finner vi landets ypperste ekspertise på brann- og ulykkessikring. Hit kommer fagfolk fra bedrifter, forskningsinstitusjoner, forsikringsselskaper og myndighetene. - Konferansen henvender seg først og fremst til personell i bedrifter som har med brann- og sikkerhetsforebyggende arbeid å gjøre. Videre vil brannvernledere, planleggere og driftspersonell i energiselskaper, konsulenter og leverandører av utstyr ha utbytte av et slikt arrangement. Utstilling Også under årets brannsikkerhetskonferanse vil det bli invitert til en utstilling, hvor leverandører av utstyr skal vise fram siste nytt innenfor sikringsverktøy, alarmtjenester, slukkeutstyr m.m.. Utstillingen vil være åpen under hele konferansen. Sosialt og kulturelt Trivsel og sosialt samvær. Innslag som ikke bare handler om faglige ting. Kultur og underholdning blir viktige innslag under årets konferanse....og med blikk på - ledelse, organisasjon, holdninger - levetid for og sikkerhet av transformatorer - sikkerhetstiltak mot eksplosjon og brann i kraftanlegg - forskningsprosjekt - praktisk veileder for tolkning av lover, forskrifter og regler - ekskursjon til Meråker kraftverk - praktiske sikkerhetstiltak - kulturelle og kulinariske overraskelser Praktiske opplysninger Nr: Tid: november 2001 Sted: Rica Hell Hotel, Hell Programkomitè: Ole A. Westberg, Norconsult AS Ketill Børge-Ask, NIF Kontaktperson: Ketill Børge-Ask, NIF E-post: ketill.borge-ask@nif.no Deltakeravgift: Kr ,- for MNIF og kr ,- for ikke-medlem. Avgiften inkluderer dokumentasjon, ekskl. hotellopphold. Påmeldingsfrist: 12. oktober 2001 Hotell: Helpensjon Rica Hell Hotel, Hell, kr 1.135,- pr. døgn Dagpakke ikke-boende kr. 395,- pr.dag Middag ikke-boende kr. 400,- pr. dag Påmelding: Norske Sivilingeniørers Forening (NIF), Studiesenteret Postboks 2312 Solli, 0201 Oslo Tlf.: / 60 Telefaks: / 02 Internett: Ved avbestilling etter må full avgift betales. Dokumentasjon vil da bli tilsendt. Avbestillingsgebyr kr , - etter påmeldingsfristens utløp. Kun skriftlig avbestilling godtas. Arrangør:

6 6 Nye tiltak mot eksplosjon og brann i kraftanlegg Tiltak som kan øke personsikkerheten og begrense skadevirkning og minimalisere produksjonstap etter ulykke i kraftstasjoner er nå på trappene. På initiativ fra Norconsult og på bestilling fra NVE og Norges forskningsråd i samarbeid med EBL Kompetanse er prosjektet «Sikkerhetstiltak mot eksplosjon og brann i kraftanlegg (SEBK-prosjektet)» i sin avsluttende fase. Med fokus på PERSONSIKKERHET Prosjektet tar sikte på å komme frem til retningslinjer for bedre sikring av krafttransformatorer og for utforming av transformatorrom hvor optimal sikkerhet mot eksplosjons og brann står sentralt. Det samme vil planlegging og drift av tilstøtende arealer med spesiell fokus på sikring av mennesker og verdier. Fem millioner kr. SEBK-prosjektet har fått full støtte fra alle ledende energiselskaper i Norge og tre av forsikringsselskapene. Prosjektets kostnadsramme er på fem millioner NOK, hvorav Norges forskningsråd bidrar med rundt halvparten av beløpet. Også i Sverige har prosjektet blitt møtt med stor interesse gjennom aktører som Vattenfall, Ringhals og Brandforsk. Sistnevnte bidrar med kr i kontantstøtte. Seks faser Prosjektet startet i 1999, og skal ha vært gjennom seks faser før endelig sluttrapport vil foreligge i januar Arbeidet utføres av en tverrfaglig prosjektgruppe med Norconsult i spissen. GexCon (tidligere CMR) i Bergen er hovedutførende når det gjelder forskningsoppgavene i prosjektet. I Styringsgruppen sitter Knut Ove Lien, Statkraft (styreleder), Askjell Tonstad, Sira-Kvina Kraftselskap, Atle Wahl, Gjensidige, Tor Langrud, NVE og Thomas Wiborg, EBL Kompetanse. I Referansegruppen sitter alle vesentlige aktører fra energiverk, forsikringsselskap og myndigheter som er opptatt av dette tema. Prosjektleder Prosjektet ledes av Ole A. Westberg som gjennom en årrekke har vært en pådriver for økt sikkerhet mot brann og eksplosjon i kraftanlegg i fjell. År med diskusjon Norske fagmiljøer har diskutert problemene rundt forbedring av personsikkerhet og verdisikring ved ulykker i kraftforsyningsanlegg i en rekke år. SEBK prosjektet skal identifisere og beregne virkningene av eksplosjoner i oljedamp eller dets spalteprodukter i forbindelse med krafttransformatorer. Videre skal man se på tiltak for å begrense skadevirkningene ved eksplosjon eller brann i kraftanlegg. Erfaringsdata En rekke tidligere resultater og erfaringsmateriell fra tidligere utførte prosjekter, som fra oljeindustrien og Forsvaret er tatt inn i prosjektet. Likeledes er resultater hentet fra energiforsyningen og SINTEF tatt med og bearbeidet i prosjektet. Rapporter fra ulykker i norske og utenlandske kraftforsyningsanlegg blir studert og vurdert og konklusjoner trekkes. Prosjektet gir også status over kjente metoder for slokking og begrensninger av skadeomfang. Halon Erstatningsproblemene rundt utfasing av Halon, som vil skje fram til , vil også stå sentralt i prosjektet. Videre vil utløsning av vern, slokking og eksplosjonsundertrykkende tiltak få en spesiell fokusering. Oljebrytere og kabler Etter anmodning fra NVE skal også andre brannbelastende forhold i fjellanlegg som oljebrytere og kabler vies spesiell oppmerksomhet i de to første faser av prosjektet. Dessuten skal BEDRE SIKRING Krafttransformatorer og utforming av transformatorrom hvor optimal sikkerhet mot eksplosjon og brann står sentralt, er viktige elementer i SEBK-prosjektet. det, etter påbud fra Kommunal- og regionaldepartementet, vies spesiell oppmerksomhet mot rømningsveier og øvrige personsikkerhetstiltak. Målgruppe Eiere av vannkraftverk i fjell og overføringsnett er den primære målgruppe for prosjektet. Videre er store smelteverk, offshore-virksomheten og forsvaret også aktuelle målgrupper.

7 7 Uhellene i kraftstasjonene øker Skal vi regulere for forandringens skyld? Har og krav til teknologi og vedlikehold på akkord Energiloven ført til for mye fokus på inntjening med ønsket om mer penger i kassa - både for og krav til effektivitet? Går sikkerhet energiverkene og dem som jobber der? Færre uhell i de små enhetene "...vi må også snakke om holdninger..." Ulykker og irregulære hendelser er økende i norske kraftstasjoner. Krav til effektivitet og inntjening har ført til større belastning og økt slitasje på utstyret. Energiloven fra 1991 førte til at mye av fokus ble dreid mot rasjonalisering og inntjening. Dette har også gjort noe med holdningene våre... Reguleringskåte Ikke bare i energibransjen, men i store deler av samfunnet er det de ti-femten siste år blitt utvist en reguleringskåthet, hvor krav til stadig mer penger i kassa er kommet i hovedfokus. I forsikringsbransjen ser man en sammenheng mellom der hvor rasjonalisering og effektivisering er kommet lengst, er det en tendens til skader og avbrudd. Energiloven - Etter at Energiloven trådte i kraft i 1991 kan det se ut som om kravene til effektivitet og pengeinntjening har vokst, mens krav som går på vedlikehold og teknologisk kompetanse har minket, hevder Atle Wahl i Gjensidige forsikring. - Kanskje kan sammenslåing av flere mindre enheter gi bedre økonomiske uttellinger på kort sikt. Men sett fra vårt ståsted har dette ikke bidratt til å øke kvaliteten på hverken utstyr eller personell. Snarere tvert imot! - Sikkerheten, både overfor personalet og utstyret, blir langt bedre ivaretatt ved de mindre kraftstasjoner enn ved de store, er Wahls påstand. Den samme tendensen ser vi også for de kraftstasjoner som ligger ute i periferien. Skader og uventetede hendelser er langt færre her enn for anleggene i bynære strøk. Divisjoner Atle Wahl er ansvarlig for elverksdivisjonen i Gjensidige Forsikring. Han sier til Brannbullen at man nå i forsikringsbransjen "Vi rangerer kraftstasjonene i divisjoner" plasserer kraftverkene i divisjoner, ut ifra i hvilken grad de er i stand til å imøtekomme kravene til sikkerhet og pålitelighet for både utstyr og mennesker. - De mindre kraftasjonene, sammen med de ute i distriktene, tilhører stort sett elitedivisjonen, sier Wahl. Holdningsendring Det er på mange måter en holdningsendring som preger denne delen av norsk industri som så mange andre deler av norsk samfunnsliv for tiden. Børs og marked, pengeflyttere og kravene til økonomisk gevinst for både eiere og ansatte, har på mange måter ført oss vekk fra holdninger som nok var mer fremherskende tidligere: Stoltheten ved i første rekke å gjøre et godt arbeid, en nærhet til det verktøyet og den teknologien du betjente og en større medfølelse for den bedrift og organisasjon man arbeidet for. I dag er det egoismen, og det å tjene penger, som nok kommer sterkere fram. Pengeflyttere - En kraftstasjon kan ikke leve av pengeflyttere. Det er og blir den teknologiske kompetansen som må være avgjørende. Nå for tiden virker det som om man heller går på akkord med både teknologi, organisasjonsmønster og utstyr for å tjene penger som raskt som mulig. Det er klart at dette ikke kan holde i lengden. Dagens ledere er mer opptatt av egne lønninger og betingelser a la fallskjermer enn den teknologi-kultur de skal dyrke. Og i tillegg - hvordan kan man skape et miljø som ikke er der - alt skal jo fjernstyres. Er det av det gode? Erfaring kan man ikke kan dytte inn i datasystemer, erklærer Wahl. 40 prosents marked I dag har Gjensidige forsikret rundt 40 prosent av samtlige av landets kraftstasjoner. Selskapet har således en god oversikt over kvaliteten på våre kraftverk. De arbeider også MER TEKNOLOGI: - Vi er kommet for langt der pengene styrer. Fag-soltheten og den teknologiske kompetansen må igjen komme til heder og verdighet, hevder Gjensidiges Atle Wahl. kontinuerlig med å bedre rutiner for både vedlikehold, tilstandskontroll, internkontroll og det organisatoriske. - Vi stiller spesifikke krav til at man følger lover og regler. De som ikke gjør det vil ligge tynt an den dagen det skulle bli behov for skadeutbetaling, sier Atle Wahl. Atle Wahl vil redegjøre nærmere for dette på NIF-konferansen Brannvern og sikkerhet i kraftanlegg på Rica Hell Hotel, november.

8 8 Velkommen til Meråker kraftverk Meråker kraftverk er eiet av Nord- Trøndelag Elektrisitetsverk og ligger i fjell ved Brenna ca. 2 km. fra Meråker sentrum Karftverket vil bli besøkt i forbindelse med konferansen, for informasjon og besiktigelse av brannvern- og sikkerhetstiltak. Skjematisk illustrasjon av Meråker kraftstasjon: 1) Tilløp. 2) Utløp. 3) Turbin. 4) Maskinsal. 5) Maskinsalkran. 6) Generator. 7) Trafohall. Påmeldingsblankett: Brannvern og sikkerhet i kraftanlegg Fornavn:... Etternavn:... Firma: Postadresse:... Postnr./sted:... Telefon:... Telefaks:...,,,... Fødselsår: Hotell: Ja Nei Enkeltrom Dobbeltrom Ankomstdag:... Avreisedag:... Middag ikke-boende: Dato:... Underskrift:...