TEKNAS BRANNSEMINARER

Transkript

1 TEKNAS BRANNSEMINARER BRANNFORUM 2008 I ÅLESUND februar 2008 Radisson SAS Hotel Forskrifter og veiledninger til besvær Tilfredstiller gamle og nye kraftstasjoner de nye forskriftene? Samtidig advares kraftbransjen fra å bruke den nye Temaveilederen for brannvern i kraftforsyningen, utgitt av DSB og NVE. Brannforum 2008 i Ålesund vil nok en gang fokusere på gjeldende regler og bestemmelser innen brannvern og sikkerhet. Trafostasjon midt i byen Sentrum transformatorstasjon er under bygging i Ålesund sentrum (til venstre). Dette er det første trafoanlegg i Norge med en så sentral plassering. Det eneste man kjenner til av lignende anlegg er i Sveits. Den nye stasjonen og ikke minst de sikkerhetsrutiner og foranstaltninger som er gjort, vil bli behørig presentert under Brannforum Den nye Sentrum trafostasjon skal være operativ i løpet av våren I samarbeid med selskapet TAFJORD kan Tekna denne gang ønske velkommen til Ålesund og Brannforum, februar TAFJORD er i dag Nordvestlandets største energiselskap. Administrerende direktør Sverre Devold (bildet under), sier at forumet er det viktigste vi har innenfor brannforebyggende arbeid i kraftverksbransjen. Han ønsker, på vegne av selskapet, alle deltakerne hjertlig velkommen til Ålesund.

2 2 Til Ålesund og TAFJORD På vegne av kraftselskapet TAFJORD og Tekna er det en glede nok en gang å ønske velkommen til Brannforum - denne gang i Ålesund februar Etter forrige Brannforum i Oslo, har arranementskomiteen hatt et nært og konstruktivt samarbeid med energiselskapet TA- FJORD i Ålesund. Dette har vært et givende samarbeid, som har resulltert i at vi også denne gang har sydd sammen et både faglig interessant program - og sosialt. For Teknas del er ett av målene ved slike konferanser å åpne for dialog. Og nettopp ved dette årlige arrangementet har vi gang på gang fått bekreftet, via tilbakemeldinger fra deltakerne, at det er de uformelle samtaler og kontakter som skapes, at det største utbytte ligger. Nettverk bygges, erfaringer utveksles og både nytt og gamlet vennskap etableres. Kanksje mer enn noen andre steder har vi følelesen av at det er nettopp dette som er tilfelle under Brannfiorum-konferansene. Men det som i første rekke binder oss sammen, er det faglige. Dette er limet i vår sammenkomst. Også denne gang mener vi at vi har sydd sammen et tilbud som er tråd med den siste utvikling innen bransjen.for egen del ser jeg fram til å høre mer om de sikkerhetsforanstaltninger som TAFJORD har utarbeidet i forbindelse med landets første trafostasjon midt i bykjernen - Sentrum trafostasjon. Vi planlegge også en omvisning i dette helt nyeanlegget. Ellers vil regelverk, forskrifter og veiledninger bli gjenstand for såvel innlegg som debatt. Velkommen til interessante og givende dager i Ålesund - og vel møtt til Brannforum 2008! Ketill Børge-Ask Hva er nytt siden sist...? Nye regler, blir sikkerhetsarbeidene godt nok ivaretatt? Hva sier myndighetene? Blir regelverket fulgt? Hva forstårs med veiledning? Spørsmålene er som vanlig mange, og Brannforum søker å gi svar på det meste. Sentralt under årets arrangement står selvsagt konsernet TAFJORD og det sikkerhetsarbeid som utføres i bedriften. Både gjennom det rutinemessige vedlikehold og daglig drift, og, ikke minst, i forbindelse med et helt nytt og spennende prosjekt: Nye Brannforum 2008 Kraft og sikkerhet i Jugendbyen Ålesund, krafselskapet TAFJORD og Tekna ønsker velkommen til Brannforum Arrangementet finner sted februar på Radisson SAS Hotel, Ålesund. Følges reglene? Sentrum transformatorstasjon som etter planen skal være klart til drift i løpet av våren. Planlegging, gjennomføring og de sikkerhetsprosedyrer som skal til for å ivareta sikker drift rundt dette anlegget, vil det bli behørig redegjort for. Også viktig tema under årets konferanse blir, om enn et stadig tilbakevendende, regler og forskrifter, teori og praksis. Brannorumet er det viktigste treffstedet for folk i bransjen, hvor man gis anledning til, både formelt og uformelt, å Inormasjonssjef Kari Løken i TAFJORD, ønsker deltakerne velkommen til Brannforum Sikkerhet, ikke minst i forbindelse med trafoer, har vært sentrale temaer ved en rekke Brannforum - og særlig ved siste arrangementg, da en rekke uhell og nesten-ulykker ble inngående diskutert. Blant annet den alvorlige ulykken ved det svenske atomkraftverket Ringhals. Foto: Ringhals ta oppde mer spesielle ting som angør ens egen bedrift og de større, prissippielle problemer for bransjen. Ansvarlig utgiver: Tekna Teknisk- naturvitenskapelig forening Redaksjon - tekst, foto og lay out: HARALD PETTERSEN Montasje: PH Grafisk AS Trykk: MEDIA ØST TRYKK AS

3 3 TAFJORD - medarrangør av Brannforum Forum for å belyse og lære Teknas Brannforum er det viktigste forum vi har i brannforebyggende arbeid i kraftverksbransjen. Sverre Devold, adimistrerende direktør i TAFJORD. Konsernet TAFJORD er Nordvestlandets største energiselskap. Konsernet består av et morselskap og fem datterselskap og har totalt 240 medarbeidere. Og for selskapet var svaret et ubetinget ja da det ble forespurt om å påta seg rollen som vertskap og være medarrangør av Brannforum Viktig forum Administrerende direktør i selskapet, Sverre Devold, sier til Brannbullen at nettopp Brannforum er et viktig forum for å belyse hvilke typer skader som kan oppstå i kraftanlegg på grunn av brann- og ekspolsjon og som kan forebygges - Dette er det viktigste forum vi har innenfor brannforebyggende arbeid i kraftverksbransjen, legger han til. Og altså dermed en åpenbar grunn for selskapet å bidra så aktivt ved dette arrangementet. Og direktøren utdyper: Komplisert - Brann er en komplisert prosess og slukkemetotodene har endret seg radikalt de siste årene i og med forbud mot halon. Det finnes i dag, så vidt oss bekjent, ingen fullgod erstattning for halon. Brannsikring og brannbekjempelse er viktige sikkerhetsmessige tema og det er derfor viktig med et forum der temaet kan belyses og bedriftene kan lære av hverandre. Vi er denne gangen med som medarrangør og dette pga at vi ble spurt, men vi ser det som svært viktig at vi kan gi vårt bidrag til å gjøre forumet til en interessant møteplass. - Dere ser det selvsagt som viktig å bidra til opprettholdelse av alt forebyggende sikkerhetsarabeid i bedriften. Men hva gjør dere konkret for å imøtekomme dette? Årlig ROS - Vi anser det som svært viktig å opprettholde et forebyggende sikkerhetsarbeid i selskapene i konsernet. Vi gjennomfører årlige ROS analyser for å avdekke våre svake områder og driver øvelse i mestring av unormale situasjoner. Vi fokuserer selvsagt også på viktigheten av å rapportere uønskede forhold, behandle disse raskt og vise resultat av behandlingen. Rapportteringssystem - I tillegg gjennomfører vi sikker jobbanalyse (SJA) ved utøvelse av varme arbeider. Vi ser at det er en klar sammenheng mellom fokus på hendelsesrappotering og antall skader. Et godt rapporteringssystem vil selvfølgelig også bidra til at branntilløp vil minimaliseres selv om vi, i TAFJORD, ikke har statistikk som viser dette. Det er imidlertid vanskelig å opprettholde et tilstrekkelig nivå på antall rapporteringer. Vi forsøker derfor å motivere medarbeidere til å rapportere hyppigere gjennom påminnelser, etterspørring og informasjon. Vi er i arbeid med utvikling av et arbeidsprosessbasert kvalitetssystem som skal bidra til å ivareta sikkerheten i utøvelsen av vårt arbeid og bidra til kontinuerlig forbedring av vårt totale sikkerhetsnivå, hevder Sverre Devold. som selvsagt ønsker alle deltakernne ved Brannforum 2008 velkommen til Ålesund og spesielt til konsernet TAFJORD. Fakta om TAFJORD Opprinnelsen var Ålesund Elektrisitetsverk stiftet i Tafjord Kraftselskap etablert i 1917, 13 kommuner på Sunnmøre og i Romsdal gikk sammen om å bygge ut Tafjordvassdraget. Det ble bygget kraftstasjon i Tafjord, og 110 kv overføringslinje fram til Ålesund. I 1923 ble strømmen satt på. I Tafjordfjella har selskapet i dag 13 regulerte magasiner, og mellom 70 og 80 km med overføringstunnel. Tafjord Kraftselskap var i utgangspunktet et rent produksjonsselskap med regionalnett fram til eierkommunene. Selskapet ble omdannet til AS i 1997, navnet endret til Tafjord Kraft AS, I dag produseres det elkraft i ni heleide stasjoner. I tillegg er Tafjord Kraftproduksjon AS deleier av Øvre Otta, samt engasjert i lokale bio-, gass- og vindkraftprosjekter. I tillegg til produksjon, transport og salg av elektrisk energi, tilbyr konsernet også vannbåren fjernvarme til kunder i store deler av Ålesund kommune. Fra forbrenningsanlegget på Grautneset startet Tafjord Kraft leveranse av fjernvarme til Spjelkavik/Moa i 1987, mens ÅSEV bygget ut et fjernvarmenett i Ålesund sentrum, med varmepumper som energikilde Forbrenningsanlegget på Grautneset blir bygget ut med ny ovnslinje. Dette vil gi økt kapasitet på fjernvarme og ny strømproduksjon innen utgangen av Konsernet TAFJORD består av morselskapet Tafjord Kraft AS og datterselskapene Tafjord Kraftproduksjon AS, Tafjord Kraftnett AS, Tafjord Kraftsalg AS, Tafjord Kraftvarme AS og Tafjord Mimer AS (bredbåndselskap).

4 4 PROGRAM Mandag 4. februar BRANNVERN OG SIKKERHET I KRAFTANLEGG februar 2008 Radisson SAS Hotel, Ålesund Registrering på Radisson SAS Hotel fram til Felles avgang fra Radisson SAS Hotel, med byvandring gjennom Ålesund sentrum til Teaterfabrikken. Get-together på Teaterfabrikken i Ålesund. Middag Krav til redningsrom Eivind Daldorf, Norconsult Kárahnjúkar nye sikkerhetsløsninger i nytt kraftverk Oskar Arnason, Landsvirkjun, Island Forfriskninger Tirsdag 5. februar Registrering Bisitter: Møteleder: Ole A. Westberg, leder av Teknas fagkomité for Elektro og Energi Bisitter: Tor Lund, Statkraft Velkommen til Brannforum 2008 Sverre Devold, konsersjef TAFJORD Presentasjon av programmet Avdelingsleder Ketill Børge-Ask, Tekna Nyheter Ole A. Westberg Sesjon 1: Sikkerhetsarbeidene hos TAFJORD Status, utfordringer og tiltak i TAFJORD Kraftverksjef Stig Falling, Tafjord Kraftproduksjon Aperetiff Middag Onsdag, 6. februar Statkraft går nye veier i sikkerhetsarbeidet Per Olav Hetland, Statkraft Brann & Beredskap Sesjon 4: Regelverk og myndigheter DSB: Håndheving av regelverket Tor Suhrke, avdelingsdirektør DSB Pause NVE: Viktige sider ved energiloven Arthur Gjenstø, seksjonsleder NVE Nye Sentrum transformatorstasjon i Ålesund nn, Tafjord Kraftnett Pause Fordelingstransformatorer - tiltak for økt sikkerhet Kårstein Longva, Møre Trafo Lunsj Sesjon 2: Beretninger fra uønskede hendelser Vitige lovbestemmelser for oss i energibransjen Olav Mandt, Agder Energi Pause Hvordan skal kraftselskapene forholde seg til gjeldende lovbestemmelser? Paneldebatt: Panelleder Ole A. Westberg Deltakere: Arthur Gjenstø, Tor Suhrke, Tor Lund, Olav Mandt, Oppsummering og avslutning Beretninger fra blant annet: Oljedampeksplosjon i effektbryter nn, Tafjord Kraftnett Brann i Moldeli med store konsekvenser NN, Istad kraft Lunsj Befaring av Sentrum transformatorstasjon for spesielt intresserte Skrekkscenarium ved testing av spenningstransformator Tor Petter Pedersen, Hydro Energi Brannen på Oslo S. Åsgeir Mjelve, Hafslund Nett Pause Sesjon 3: Kraftverk i fjell - sikkerhet og utfordringer Ombygginger og oppgraderinger av eldre anlegg Tor Høglo, Eidsiva vannkraft

5 5 Et FORUM for Forum for BRANNVERN OG SIKKERHET I Brannforum 2008 blir faglig tilrettelagt og gjennomført av Tekna, ved Ketill Børge-Ask (under til høyre) og Ole A. Westberg, Ole A. Westberg AS. KRAFTANLEGG 2008 arrangeres i Ålesund februar. Årets forum tar for seg et overordnet sikkerhetsaspekt i forbindelse med all drift av kraftanlegg. Foredragsholderne representerer landets og Nordens ypperste ekspertise på brann- og ulykkessikring. Fagfolk fra energiverk, forskningsinstitusjoner, forsikringsselskaper, leverandører og myndigheter deltar. Forumet henvender seg først og fremst til personell i bedrifter som har med brann- og sikkerhetsforebyggende arbeid å gjøre. Videre vil brannvernledere, planleggere og driftspersonell i energiselskaper, konsulenter og leverandører av utstyr ha utbytte av å delta. Programmet til Brannforum 2008 er sammensatt i samarbeide med Tor Høglo, Eidsiva vannkraft Knut Ove Lien, Statkraft Energi Kårstein Longva, Møre Trafo Olav Mandt, Agder Energi Thor Petter Pedersen, Hydro Energi Bjørn Siem, Tafjord kraft Rune Vassdal, BKK Leif Vikane, Statnett Øystein Aspenes, Troms kraft Praktiske opplysninger Nr: Tid: februar 2008 Sted: Kontakt: Deltakeravgift: Hotell: Påmelding: Radisson SAS Hotel, Ålesund Ketill Børge-Ask, Tekna e-post: ketill.borge-ask@tekna.no Kr ,- for medlemmer av Tekna - for ikke-medlemmer kr ,-. Avgiften inkluderer dokumentasjon, forfriskninger, get-together og middag, ekskl. hotellopphold. Radisson SAS Hotel, Ålesund februar kr ,- to overnattinger, lunsjer, kaffe februar 1.680,- én overnatting, lunsjer, kaffe Dagpakke ikke-boende kr. 395,- pr. dag Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening Servicekontoret, Postboks 2312 Solli, 0201 Oslo Telefaks: e-post: Påmeldingsfrist: 12. januar 2008 Ved avbestilling etter 1. februar 2008 må full avgift betales. Avbestillingsgebyr kr ,- etter påmeldingsfristens utløp.

6 6 Hvordan tolke og bruke nye og motstridende forskrifter i praksis? Analyser hos Agder Energi Produksjon viser at "ingen" gamle stasjoner tilfredstiller nyere forskrifter. I tillegg har de en til dels håpløs sikkerhets-design. Lover og regler passer ikke med virkeligheten Hvilke konsekvenser får nyere lover og regler for nye og eldre kraftstasjoner? Dette blir et viktige tema under Brann-forum 2008 i Ålesund. Olav Mandt i Agder Energi sier til Brann-bullen at gjennom ROS-analyser bedriften har foretatt når det gjelder brann og eksplosjon, går det fram at ingen gamle stasjoner tilfredstiller nyere forskrifter. - I tillegg har disse en til dels håpløs sikkerhets-design, hevder han. Dette begrunner han med at de fleste lover og regler er revidert etter år 2000 og at forskrifter som TEK/REN ikke er beregnet på kraftverk og lite for fjellanlegg. - Noen lovbestemmelser har tilbakevirkende kraft som for eksempel Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOB- TOT), sier Mandt videre. Men spør Hvordan og i hvilket omfang skal eierne etterkomme tilbakevirkende lovbestemmelser i eldre stasjoner - for eksempel i staqsjoner med spiraltrapper som eneste rømningsvei over mange etasjer og useksjonerte tunneler på opptil 1000 meters lengde? Hvordan skal vi tolke og bruke de nye og til dels motstridende forskriftene i praksis? Ja, hvordan forholder tilsynsmyndighetene seg til dette? spør Olav Mandt. Olav Mandt i Agder Energi stiller spørsmål om dagens regelverk er forenlig med den virkeligheten man har i dagens kraftstasjoner. Temaveilederen ble utarbeidet av NVE og DSB i fellesskap og publisert av DSB i Basert på den ikke lenger aktuelle forsyningsforskriften FEA-F skulle Temaveiledern være til hjelp for bedre sikkerhet mot brann i kraftanlegg. - Allerede før utgivelsen i 2004 manglet det ikke på uttalelser og henvendelser til DSB om ikke å utgi denne publikasjonen på grunn av flere feil, mangler og dårlige råd om hvordan krav til Temaveiledning brannvern i kraftforsyningen: Trekk tilbake Temaveilederen snarest. Utgi en ny veileder med et helt annet innhold! Kraftbransjen advares mot å bruke den. - UAKTUELL! brannsikkerhet skal innfris. Dette hevder Ole A. Westberg. Og legger til at DSB svarer ikke på protester mot Tema-veiledern og fortsetter å selge dokumentet på tross av at det har mistet aktualitet etter at FEA-F er blitt erstattet av FEF. Westberg mener blant annet at følgende grunner bør legges til grunn for ikke å benytte seg av dette produktet:: Tema-veilederen mistet sin aktualitet i forbindelse med overgangen til FEF. Temaveilederen har åpenbart ikke tatt inn over seg resultatene fra sluttrapporten til SEBKprosjektet som ble presentert i Det er fokusert på brann - bare. Den mangler totalt fokusering på eksplosjon og overtrykk grunnet lysbuer, som er mer viktig og vesentlig i sikkerhetssammenheng enn brann i krafttekniske anlegg i fjell hvor brann bare utgjør en liten del av de problemstillinger som gjelder kraftanlegg. Brann-seksjonering er gitt mye plass. Trykkteknisk inndeling (trykkseksjonering) og røykteknisk inndeling (røykseksjonering) er ikke nevnt med et ord. Disse forhold er mer vesentlig for personsikkerheten. Seks sider og 23 bilder (!) er viet dører. Det bringer fokus vekk fra mer vesentlige saker som for eksempel rømningsmerking, som ikke er nevnt med et ord. I kapittel 4, om brannforebyggende tiltak, er det satt opp summariske utsagn og lite differensiering. Vesentlige risikoobjekter mangler fokus. Formu-leringene når det gjelder adgangskontroll og rømningsveier er mangelfulle og uheldige. Rom for høyspenningsanlegg følger FEA-F. Det står at rommet skal være branncelle. Mer vesentlig er om rommet er i stand til motstå trykk fra sekundær oljedampeksplosjon eller lysbue. Trans-formatorrom (>1600 MVA (!)) skal enten ha automatisk brannslokkeanlegg eller oljegruve med steinfilter. Denne formuleringen er ikke lenger aktuell. Fradårer - Jeg anmoder DSB å trekke tilbake Temaveilederen snarest. De kan eventuelt utgi en ny veileder med et helt annet innhold! Inntil så er skjedd, vil jeg på det sterkeste advare kraftbransjen mot å bruke Tema-veilederen, slår Westberg fast Færre elbranner Relativt sett er det færre elbranner i Norge enn i Norden forøvrig, men brannskade-erstatningene her er høyere. - Elsikkerheten i Norge er minst på høyde med de andre nordiske land. Dette kan vi likevel ikke slå oss til ro med, slo direktør Jon Lea i DSB nylig fast. Og ikke før var uttalelsene fra DSB-direktøren falt før det brøt ut brann i en kabelboks på Oslo S, tilhørende Hafslund. Denne hendelsen vil for øvrig bli omtalt under Brannforum i Ålesund. Men tilbake til Lea som også hevdet at grunnen til at det er færre elbranner i Norge enn i Norden forøvrig og at det er høyere brannskade-erstatninger, skyldes blant annet at vi i Norge har langt større hus, med flere kvadratmeter pr person, enn våre naboer.

7 7 Sentrum transformatorstasjon er under bygging i Ålesund sentrum. (Stort foto) Dette er det første trafoanlegg i Norge med en så sentral plassering. Det eneste man kjenner til av lignende anlegg er i Sveits. NY TRAFOST TRAFOSTASJON ASJON - Dette store og interessante prosjektet vil bli godt presentert under Brannforum. Prosjektleder for Sentrum transformatorstasjon Jan Egil Torvnes hos TAFJORD, opplyser til Brannbullen at det skal i alt installeres tre transformatorer. To av transformatorene er bestilt nye og har disse spesifikasjoner: Fabrikat: ETRA33 Slovenia Ytelse: 40 MVA Spenningsomsetning: 132/11 (omkoblbar til 22) kv +/- 8x1,67% Koblingsgruppe: YNyn0(d11) Kjøling: Vannkjølt (transformatorene kjøles via en vann/glykol-krets som er tilkoblet sjøvannsvarmevekslere) Den tredje transformatoren skal flyttes fra dagens Parken transformatorstasjon til den nye stasjonen. Denne transformatoren skal være en ren reservetransformator og den har samme tekniske spesifikasjoner som de nye transformatorene med unntak av koblingsgruppen som er YNd11 og den er ikke omkoblbar til 22 kv sekundærspenning. Stasjonen vil forsyne ca abonnenter med elektrisk kraft. Etter det Brannbullen får opplyst vil anlegget være spenningssatt og under prøvedrift under Brannforum, hvor det blir mulighet for besiktigelse. Prosjektleder Jan Egil Torvnes (til v.) forsikrer at alle nødvendige sikkerhetsanalyser er kjørt og funnet i orden - før dette dristige prosjektet, det første i sitt slag i Norge, blir perament strømsatt i løpet av våren MIDT I BYEN Kárahnjúkar - fører til endring av islandsk lovverk Brann- og sikkerhetsbestemmelser i Island vil endres i tråd med den praksis som er innført ved et av Europas største kraftstasjoner - Kárahnjúkar Hydro Power Station. Dette blant annet de input gjennom Teknas Branmnforum. Like sikkert som Brannforum går i februar hvert år, like sikkert innfinner Oskar Arnason (bildet innfeldt) seg til denne årlige samlingen. Gjerne i spissen for en voksen islandsk deleagsjon. For å få impulser, trekke lærdom og, ikke minst, gi tilbake av egne erfaringer. Den siste tiden har dette særlig dreid seg om Islands store kraftutbygging - Kárahnjúkar Hydro Power Station. Erfaring og kunnskap - Gjennom Brannforum får vi tilgang til erfaring og kunnskap i arbeidene med brann- og sikkerhet for kraftstasjoner i fjell som finnes i de norske kraftmiljøer. Dette gjelder sikkerhetsutstyr og tiltak mot eksplosjon og brann, ROS-analyser og spesielt sikring av transformatorceller mot sekundæreksplosjoner, forteller Oskar Arnason til Brannbullen. - Videre har vi fått kompetanse vedr. transformatorer, oljebehandling og oljeprøver. Viktig har også vært personsikkerhet og rømning, utførelse og merking av rømningsveier.og ikke minst har vi fått verdifulle personlige kontakter som har gitt oss tilgang til norske stasjoner. Arnason sier at Det Islandske bygnings- og brannregelverk er ikke spesielt fokusert på kraftverker. Og at det foreligger ingen krav om merking av rømningsveier, bare alminnelige krav om "UT-LYS" lamper. Dette fører til uklare bestemmelser og fortolkningsmuligheter vedr. dører i rømningsveier og rømning ut av høyspentrom, lavspentrom og batterirom. Heller ingen bestemmelser om panikkbeslag på dører og det er svakt regelverk også når det gjelder brann- røyk- og trykkseksjonering. - Ved byggingen af Kárahnjúkar kraftverk har vi vært oppmerksom på alle disse forholdene. De mange gangene vi har deltatt på Teknas Brannforum har vi erfart og lært fra innlegg og diskusjoner at dette har spilt viktig rolle for utførelse og praktisering av sikkerhet ved stasjonen. Derfor har vi blant annet endret på opprinnelig design og bygget trafocellene eksplosjonssikre. Vi har også endret på design av rømningsveier og døråpninger og erstattet UT-LYS lamper med Safe Way Guidance System. Og vi har fått til gode kostnadsmessige løsninger vedr. merking. Føre til endringer - Våre løsninger er blitt godkjente av islandsk brannmyndighet og vil sannsynligvis føre til endringer i de islandske lovbestemmelsene, slår Oskar Arnason fast.

8 8 Teknas aktuelle brannseminarer Brann- og eksplosjonssikring i petroleumsindustrien, Molde, juni 2008 Brannsikre bygg, Oslo, 27. mai 2008 Brannforum på nett: Påmeldingsblankett: Brannvern og sikkerhet i kraftanlegg Fornavn:... Etternavn:... Firma:... Postadresse:... Postnr./sted:... Telefon:... Telefaks:... Fødselsår: Hotell: n Ja n Nei n Enkeltrom n Dobbeltrom n Medlem TEKNA Ankomstdag:... Avreisedag:... Ønsker å delta i get-together 4.2 n Ønsker å delta i middagen 5.2 n Dato:... Ønsker å delta i ekskursjon 6.2 n Underskrift:...