Til Att Fra Customer Name Contact First & Last Name Advokat som skriver

Transkript

1 Til Att Fra Customer Name Contact First & Last Name Advokat som skriver Valg av selskapsform Hvorfor? Selskapsform er et virkemiddel for å organisere næringsvirksomhet. Ingen selskapsform er generelt bedre enn de andre. Man må vurdere den enkelte næringsvirksomhet konkret for å finne ut hva som passer best for den. Å velge «rett» selskapsform er viktig fordi det valget du gjør vil få stor betydning i forhold til ansvar, risiko, skatt, rettigheter og plikter, samt hvilken frihet du har til å disponere over virksomhetens eiendeler. Selskapsformen har også betdyning for hvilke endringer du kan gjøre i fremtiden. Valget innebærer både muligheter og begrensninger for næringsvirksomheten. Det er derfor viktig å vurdere alternativene nøye. For å velge «rett» selskapsform må man ha kunnskap om: -hva man ønsker å oppnå med næringsvirksomheten -de forskjellige selskapsformene -risiko og skatterettslige konsekvenser Ved etablering av bedrifter vil valget vanligvis stå mellom følgende alternativer: Enkeltpersonforetak Ansvarlig selskap (ANS eller DA) Kommandittselskap (KS) Aksjeselskap (AS) Allmennaksjeselskap (ASA) Samvirkeforetak (SA) Norskregistrert Utenlandsk Foretak (NUF) Europeisk selskap (SE)

2 Enkeltpersonforetak Enkeltpersonforetak gjelder hvor en "fysisk person", altså ett menneske, utøver en næringsvirksomhet, og hvor han eller hun ikke aktivt har organisert seg i en annen selskapsform. Virksomheten utøves for eierens personlige regning og risiko. Det betyr at han eller hun er personlig økonomisk ansvarlig for virksomhetens gjeld, også med sin private formue. Man skiller ikke mellom eierens personlige gjeld (f.eks. et huslån) og virksomhetens gjeld (f.eks. lån til innkjøp av kontorutstyr). Eieren og bedrifter er ett! I tillegg er ansvaret ubegrenset. Dvs. at det er ingen grense for hvor høy sum eieren kan bli personlig ansvarlig for. Eieren av et enkeltpersonforetak plikter ikke å sette til side penger (skyte inn kapital) spesielt for selskapet. Det er heller ingen begrensninger for utdeling av virksomhetens overskudd, siden eieren uansett står personlig ansvarlig for virksomhetens gjeld. Eieren bestemmer alt i enkeltpersonforetaket og har stor økonomisk frihet. Det er ikke gitt særskilte regler eller egen lov om enkeltpersonforetak, men det gjelder noen egne krav hvis selskapet har mer enn 30 ansatte. Man må være myndig for å drive enkeltpersonforetak, men behøver ikke å være bosatt i Norge, selv om foretaket må ha adresse i Norge. Firmanavnet til et enkeltpersonforetak må inneholde innehaverens slektsnavn. Det er imidlertid ikke noe krav om at betegnelsen enkeltpersonforetak benyttes. Alle enkeltpersonforetak kan registrere seg gratis i Enhetsregisteret. Man har også rett til å registrere virksomheten i Foretaksregisteret, men det koster penger. Dette kan gi virksomheten større legitimitet. Dersom virksomheten har minst fem ansatte eller driver varehandel, har man en plikt til å registrere det i Foretaksregisteret. Mange starter virksomheten som et enkeltpersonforetak, for senere å gå over til AS, f.eks. når virksomheten blir større. Dette lar seg lett gjøre. Skattemessig liknes virksomhet i enkeltpersonforetak sammen med eieren personlig. Dette betyr at nettooverskuddet er skattepliktig, eller nettotapet fradragsberettiget, sammen med eierens andre inntekter, for eksempel lønnsinntekter. Selv om eieren ikke tar ut noe fra virksomheten til seg selv privat, må han eller hun skatte av evnt. overskudd i virksomheten (inntekter minus kostnader). Overskuddet av driften føres inn på eierens personlige selvangivelse. Tips: Denne selskapsformen passer der det er små eller ingen investeringer og risikoen liten.

3 Ansvarlig selskap Dersom to eller flere driver næringsvirksomhet sammen, og ikke aktivt har organisert seg i en annen selskapsform, vil virksomheten automatisk anses som et ansvarlig selskap (ANS). I et ansvarlig selskap er eierne personlig ansvarlig for selskapets forpliktelser, udelt eller for deler som til sammen utgjør virksomhetens samlede gjeld. Det er to hovedformer for ansvarlig selskap: ANS: Selskapsformen kjennetegnes ved ubegrenset deltakeransvar. Dvs. at hver enkelt eier har et ubegrenset personlig ansvar for hele selskapsgjelden, utover det selskapet selv klarer å dekke (solidaransvar). Selskapets kreditor kan gå på den deltaker han ønsker å kreve at han eller hun betaler hele gjelden. Det deltakeren ikke kan betale, kan kreditor kreve fra hvem som helst av de andre deltakerne. Deltakerens personlige økonomi har derfor stor betydning for hvor stort ansvar det blir på de øvrige deltakerne. Deltakernes ansvar øker med selskapets gjeld, og det er ingen begrensninger for hvor høy sum den enkelte deltaker kan måtte dekke personlig. DA: Selskapsformen kjennetegnes ved at deltakerne har delt ansvar for selskapsgjelden. Dvs. at eierne samlet har et personlig ansvar for hele selskapsgjelden, men hver deltaker kan bare belastes opptil sin eierandel. Den enkelte deltaker er ikke ansvarlig for mer enn den del han eller hun har påtatt seg ved stiftelsen av selskapet. F.eks. kan ikke kreditor kreve mer enn 10 prosent av gjelden dekket av den som har tatt på seg 10 prosent av ansvaret. Dette gjelder selv om de andre deltakerne ikke kan gjøre opp for seg, og kreditor dermed ikke får sitt fulle krav dekket. Ved stiftelsen har deltakerne plikt til å opprette en skriftlig og datert selskapsavtale som alle skal undertegne. Det stilles noen minstekrav til innholdet. Bl.a. skal avtalen ha bestemmelser om selskapets formål. Før virksomheten starter, må selskapet meldes til registrereing i Foretaksregisteret. Loven stiller ingen krav om at man må betale innskudd (startkapital). Deltakerne kan selv bli enige om hvorvidt det skal gjøres selskapsinnskudd, og om det skal gjøres i penger eller f.eks. ved en gjenstand som skal brukes i virksomheten. Av hensyn til deltakerne er det lurt å sikre selskapet økonomisk ved å ha lagt til side tilstrekkelig egenkapital. Det reduserer faren for at noen av deltakerne må betale kreditorer av private midler. Som deltaker i ANS har man i utgangspunktet rett til sin andel av det fulle overskuddet. Det er ikke så vanskelig å endre et ANS eller DA til et AS, mens det motsatte er mer komplisert. Skattemessig skal ansvarlig selskap deltakerlignes. Det innebærer at den enkelte deltakerens andel av netto overskudd eller underskudd fra selskapet behandles sammen med hans eller hennes øvrige inntekter

4 og fradrag. Det samme gjelder positiv eller negativ selskapsformue, som behandles med deltakerens øvrige formue. Deltakerne har bl.a. adgang til å få inntektsfradrag for selskapets underskudd. Har deltakeren f.eks. 50% eierandel vil han eller hun beskattes med 50% av overskuddet, og han eller hun vil få 50% av selskapets nettoformue på sin personlige selvangivelse. I tillegg må deltakerne skatte ved evnt. utdeling av utbytte. Tips: Denne selskapsformen passer best for virksomheter med små investeringer og liten risiko. Kommandittselskap (KS) Et kommandittselskap er en selskapsform hvor minst én av deltakerne (komplementar) må være ubegrenset ansvarlig for selskapets gjeld, og minst én annen deltaker (kommandittist) kun har et begrenset ansvar for selskapsgjelden i form av et bestemt innskudd. Kommandittistselskap er altså en slags kombinasjon av et ansvarlig selskap og et aksjeselskap. For komplementaren er situasjonen nokså lik det å være deltager i et ansvarlig selskap, dvs. at hans ansvar både er ubegrenset og personlig. Se over om dette. Komplementaren må betale minst en tidel av selskapskapitalen, eie minst en tidel av selskapets nettoformue og ha minst like stor andel i overskudd og underskudd. Har selskapet flere komplementarer, må minst av dem oppfylle disse vilkårene. Det er vanlig at komplemantaren er et aksjeselskap, som kun er stiftet for å være komplementar i et komandittistselskap. På denne måte er risikoen begrenset til det innskudd aksjonærene har gjort i aksjeselskapet. Kommandittistens rolle er langt mer passiv enn deltagerrollen i et ANS. En kommandittist har kun et begrenset ansvar for selskapets gjeld. Det innebærer at han/hun ikke kan bli personlig ansvar for de forpliktelser selskapet pådrar seg, og at han/hun ikke har plikt til å yte høyere innskudd i selskapet enn det som kreves ved stiftelsen av selskapet. Den enkelte kommandittists innskudd skal minst være på kr Alle kommandittselskaper skal registreres i Foretaksregisteret i Brønnøysund. Kommandittselskap kan ikke registreres før minst en femdel av den enkelte deltakers innskuddsforpliktelse er innbetalt til selskapet. Det er også et krav om innbetaling av ytterligere en femdel innen to år etter stiftelsen. Skattemessig har et kommandittselskap ikke selvstendig skatteplikt ved formues- og inntektsligningen. Skatteplikten faller på deltakerne. Dette innebærer bl.a. at andel i underskudd kan trekkes fra i deltakernes inntekt fra andre kilder. Se ellers over om skattelegging for deltakere i ansvarlig selskap. Ingen annen selskapsform åpner for en tilsvarende mulighet til å kombinere muligheten for ansvarsbegrensning (for komandittistene), med adgang til å ligningsføre underskudd i deltakernes personlige skatteligning. For kommandittistene gjelder imidlertid visse fradragsbegrensninger.

5 Aksjeselskap (AS) Denne selskapsformen må avtales. Dvs. at eierne av en næringsvirksomheten må organisere seg som et AS og registrere seg som det i Foretaksregisteret. Et aksjeselskap kan stiftes og eies av én eller det kan være mange aksjeeiere (aksjonærer). Et aksjeselskap er en juridisk person. Det som først og fremst kjennetegner et aksjeselskap er at aksjonærene kun har begrenset ansvar for selskapsgjelden. Det betyr at ingen av eierne er personlig ansvarlig for selskapets gjeld, og deres ansvar er begrenset til det aksjeinnskuddet som de må betale når de tegner aksjer i selskapet. Selskapskreditorene kan bare gå på selskapet med sine krav. Derfor er det en rekke regler i aksjeloven som begrenser eiernes adgang til å ta penger ut av selskapet. Krav til minimum aksjekapital er kr , som skal være innbetalt før registrering av selskapet. Alle aksjonærene må betale innskudd slik at man oppnår denne sum. Aksjonærene er ikke pliktig til å gjøre innskudd i selskapet ut over dette. Det er mulig å dekke opp aksjekapitalen både med gjenstander og penger. Aksjekapitalen er bundet i selskapet, og kan ikke kreves utbetalt senere eller dersom man trer ut av virksomheten. Disse pengene skal dekke evnt. gjeld i selskapet. Selskapets kreditorer må holde seg til selskapets midler, og kan bare søke dekning i selskapets eiendeler og formue for øvrig. De kan ikke uten videre kreve dekning hos aksjonærene personlig. Aksjonærene kan ta ut penger fra selskapet i form av aksjeutbytte. Det er strenge regler for hvor stort aksjeutbytte eiere kan ta ut. Aksjeeier som selv arbeider i selskapet, kan heve ordinær lønn for arbeidsinnsatsen. De som forbereder å starte et nytt aksjeselskap, må gjennomgå en del formelle prosedyrer før virksomheten settes i gang. Det må opprettes et stiftelsesdokument som blant annet skal inneholde utkast til vedtekter og tidspunkt for avholdelse av konstituerende generalforsamling. Et aksjeselskap skal i utgangspunktet ha et styre på minst 3 medlemmer. Det skal også avholdes generalforsamling hvert år innen utgangen av 6. måned (juni). Inntekt opptjent ved AS beskattes gjennom bedriftsbeskatningen. Dvs.at overskudd i selskapet skattelegges i selskapet, og ikke hos den enkelte aksjonær. Selskapets samlede inntekter, fratrukket alle utgifter i næringsvirksomheten, herunder skattemessige avskrivninger, skattelegges. Som aksjonær i selskapet kan man bli skattelignet på to måter. Enten ved at man er ansatt i selskapet og hever vanlig lønn. Lønnen kommer til fradrag i selskapets regnskap og du skattes som en vanlig personlig skatteyter etter gjeldende regler. Ellers skattelegges utbytte fra selskapet.

6 Tips: Denne selskapsformen passer best for større virksomheter, med nokså store investeringer og stor risiko. Allmennaksjeselskap (ASA) Allmennaksjeselskap kan anses som større versjoner av aksjeselskap. Et aksjeselskap blir et allmennaksjeselskap hvis det benevner seg slik i vedtektene, og registreres som allmennaksjeselskap i Foretaksregisteret. Da skal navnet ha med forkortelsen ASA. Som ved AS har aksjonærene i et ASA kun begrenset ansvar for selskapets gjeld. Det innebærer at du ikke kan bli personlig ansvar for de forpliktelser selskapet pådrar seg, og at du ikke har plikt til å yte høyere innskudd i selskapet enn det som følger av aksjetegningen. Unntaksvis kan du pålegges å betale noe av selskapets gjeld dersom dette er spesielt avtalt. Et allmennaksjeselskap skal ha en aksjekapital på minst 1 million norske kroner. Aksjonærene må betale innskudd slik at man tilsammen oppnår denne sum. Beløpet må være innbetalt når man registrerer selskapet som et ASA i Foretaksregisteret. Det er mulig å dekke aksjekapitalen både med penger og gjenstander. Dersom man endrer selskapsform fra AS til ASA kan man f.eks. benytte midler fra aksjeselskapet til å dekke innskuddet. Det kreves at allmennaksjeselskap skal ha et styre med minst tre medlemmer og en daglig leder. I et selskap som har bedriftsforsamling, skal styret ha minst fem medlemmer. Denne selskapsformen er beregnet på store selskaper som har mange aksjonærer. ASA er den eneste selskapsformen som gjør det mulig å gå med virksomheten på børsen. Et AS har ikke denne muligheten. Dette er viktig mulighet for næringsvirksomheten å innhente mer kapital. Ved å organisere selskapet i form av et ASA har man mulighet til å hente inn kapital ved å tilby allmennheten å tegne seg for aksjer i selskapet. Dvs. at aksjer kan kjøpes av eller selges til en ubestemt krets av personer og selskaper. Skattemessig lignes aksjonærer i et ASA likt som aksjonærer i et AS. Dvs. at selskapet skattelegges ved overskudd, i tillegg til at aksjonærene må skatte ved et eventuelt utbytte. Se mer om dette over. Tips! Denne selskapsformen passer best for store selskaper med mange aksjonærer, og hvor aksjene er lett omsettelige. Samvirkeforetak (Samvirkelag) Samvirkeforetak er ikke en selskapsform, men en sammenslutning med hovedformål å fremme medlemmenes økonomiske interesser ved at disse deltar i foretakets virksomhet enten som forbrukere, leverandører eller på annen lignende måte. Et samvirkeforetak må alltid stiftes av minst to personer og skal

7 alltid ha minst to medlemmer. Både fysiske og juridiske personer kan være stiftere. Samvirkeforetaket må også registreres i Foretaksregisteret. Det stilles ingen krav til minstekapital ved stiftelse av et samvirkeforetak. Deltagerne kan likevel bestemme at det skal betales innskudd. Medlemmene har begrenset ansvar for samvirkeforetakets gjeld. Ingen av medlemmene bærer personlig ansvar for foretakets forpliktelser. Samvirkelforetak bygger på såkalte kooperative prinsipper. Dvs. at samvirkelforetaket ikke fritt kan dele ut andeler av nettoformuen til medlemmene, eller foreta utdelinger på bakgrunn av hvor stor andel medlemmet har i foretaket. Medlemmene kan motta andel av driftsoverskuddet, men det må skje gjennom rabatter ved samhandel med lforetaket. Avkastningen, bortsett fra en normal forrenting av eventuell innskutt kapital, blir stort sett værende i virksomheten eller fordelt mellom medlemmene på bakgrunn av deres omsetning i foretaket. Ved oppløsning av samvirkeforetaket må lagets midler anvendes i samsvar med samvireklagets eget formål. Et samvirkeforetak må som utgangspunkt ha en daglig leder, og et styre på minst tre medlemmer. Samvirkeloven trådte i kraft 1. januar Samvirkelag som er stiftet etter dette, skal registreres med organisasjonsformen samvirkeforetak (SA). Eldre samvirkeforetak og økonomiske foreninger, som i dag er registrert som foretak med begrenset ansvar (BA), blir først underlagt samvirkeloven fra 1. januar 2013, med mindre de selv bestemmer seg for å registreres som samvirkeforetak (SA) på et tidligere tidspunkt. Foretaksnavnet må da endres og vedtektene må tilpasses samvirkeloven fullt ut. Norskregistrert Utenlandsk Foretak (NUF) NUF er en selskapsform som innebærer at man etablerer et hovedselskap i utlandet for så å opprette en norsk avdeling som registreres i det norske foretaksregisteret. NUF-selskap kan registreres i ethvert av Norges anerkjente land. Under dette hovedselskapet kan du dermed registrere en filial i Norge. Det er ikke noe krav om aktivitet i det landet hvor hovedselskapet er etablert. Et NUF-selskap nyter de samme fordelene og sikkerheten som et AS. Det innebærer at det er full ansvarsbegrensning for deltakerne, og man er ikke personlig ansvarlig for selskapets gjeld. En vesentlig forskjell er imidlertid at man ikke trenger å betale kr i aksjekapital. Man betaler kun det som kreves i det land hovedselskapets er registrert i. Dette gjør at det er blitt svært ettertraktet å etablere hovedkontoret i land med særskilt gunstige selskapsregler, bl.a. England. England er det landet i Europa med de beste og tryggeste vilkårene. Under det engelske Limited selskapet (forkortes Ltd) oppretter du en norsk avdeling som blir ditt NUF selskap. I England trenger man ikke mer enn 1 i aksjekaptal.

8 Det gjelder ingen revisjonsplikt for et NUF-selskap hvor omsetningen er lavere enn 5 millioner kroner. Dette kan imidlertid medføre at selskapet blir mer utsatt for bokettersyn. Europeisk selskap (SE-selskap) SE står for Societas Europae. Dette er en egen selskapsform som gjelder for Europa (EØS-området). Foretaksnavnet må inneholde ordene europeisk selskap eller forkortelsen SE. Et SE-selskap kan bl.a. dannes ved at minst to allmennaksjeselskap i ulike EU-/EØS-land slåes sammen, eller ved at et aksjeselskaps datterselskap i et annet land omstruktureres. Man vil med dette gjøre det lettere for bedrifter å ekspandere og ha virksomhet i flere EU-/EØS-land. For et europeisk selskap med forretningskontor i Norge gjelder de norske reglene i allmennaksjeloven så langt de passer, og såfremt ikke noe annet følger av SE-forordningen. Et krav i lovgivningen om organisering som allmennaksjeselskap er ikke til hinder for organisering som europeisk selskap. For å kunne danne et europeisk selskap må man ha en aksjekapital på minst euro. I tillegg må selskapet være registrert i det landet hovedkontoret ligger. Et SE-selskap kan flytte hovedkontoret til et annet EØS land, eller omorganiseres (også ved fusjon over landegrenser), uten at det må oppløses i det første landet, og stiftes på nytt i det andre landet, og evnt. uten å komme inn under dette landets lovgivning om europeisk selskap.