Ferskvassfisk i 40 år - perspektiv på forvalting, forsking og utdanning. Reidar Borgström INA-seminar 25. november 2009

Transkript

1 Ferskvassfisk i 40 år - perspektiv på forvalting, forsking og utdanning Reidar Borgström INA-seminar 25. november 2009

2 Det starta med fiskeribiologisk feltarbeidet i Aurlandsfjella i 1965 for Fiskerikonsulenten for Vestlandet Innsamling av zooplankton, botndyr og fisk i innsjøar i Aurlandsfjella som skulle regulerast

3 Hovedoppgåve på Triaenophorus nodulosus (gjeddas finhaka bendelmakk) i gjedde Feltarbeid i Bogstadvatn, med månadlege innsamlingar av Kjønnsmoden makk i tarmen hos gjedde gjedde frå november Egg 1965 til desember 1966 Coracidier Førekomst og utvikling av T. nodulosus i gjedde Diett hos gjedde 2. larvestadium i abbor 1. larvestadium i hoppekreps

4 Frå zoologisk museum til Inst. for naturforvaltning Leiar for Lab. for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk museum, Oppdraga ved LFI: - Regulerte vassdrag i sør-aust Norge - Verneplanar, vassforureining og forsuring Engasjert ved NLH til undervisning i biologi og forvaltning av ferskvassfisk

5 Tilsett ved Institutt for naturforvaltning, frå juni 1977 Då var vi fire fast vitskapleg tilsette (Huse, Hjeljord, Eie, Borgstrøm) + ein høgskolestipendiat (Valland) I tillegg var det tre forskningsassistentar i I tillegg var det tre forskningsassistentar i ulike engasjementsstillingar (Børset, Nordland, Berg)

6 Undervisningsinnsatsen min: NATF240 og NATF340 (Biologi og forvaltning av ferskvassfisk) VANN210 NATF100 NATF320 ECOL380 ECOL250 ZOOL210 REIS 202 REIS300 SKOG205 Tropisk ferskvannsøkologi (ved NORAGRIC) Arktisk ferskvannsøkologi (ved UNIS)

7 Antall l ferdige kandidatar 12 n = Det er totalt blitt mange kandidatar i ferskvassøkologi, fiskeøkologi og forvalting som har teke hovudoppgåver/masteroppgåver med min rettleiing

8 Kandidatar med ferskvassøkologi og fiskebiologi finn vi i mange viktige etatar/verksemder Direktoratet for naturforvaltning Miljøverndepartementet Fylkesmennenes miljøvernavd. Kommunar Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) Havforskningsinstituttet Landbrnuksdepartementet Universitet og høgskular NJJF Akvakultur Private konsulentselskap Skuleverket Norsk institutt for naturforskning (NINA) Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

9 Kva utfordringar har norsk fiskeforvaltning i dag? Spreiing av organismar (fisk, evertebratar og parasittar) Fiskeoppdrett og rømming av oppdrettslaks Effektar av klimaendringar Redusert utnytting av ferskvassfisk (sik, røyr etc.) Miljøgifter Nye beskatningsregime for anadrome laksefisk Auka beskatning av arktiske røyrbestandar Vidare utbygging av vassdrag for el.kraftprod. Forsuring er framleis eit problem

10 Kva har eg drive med? Vassdragsreguleringar Evertebratar (skjoldkreps, zooplankton, insekter i surt vatn) Fiskesamfunn og eutrofi Redskapsseleksjon (garn- og elektrofiske) Anadrome laksefisk Sjøaure Laks Røye Fiskebestandar i høgfjellet betydning av klimavariablar, ørekyt m.m. Fiskebestandar i høgfjellet - slektskapsstudiar Røya på Spitsbergen Kvikksølv i fisk betydning av trofisk nivå og bestandstilstand Fiskepredatorar og kannibalisme

11 Vitenskapelig aktivitet målt i publikasjoner har gått opp og ned Antall artikler i refer ree-journaler Publisering saman med stipendiatar viktig årsak til høg produksjon dei seinare åra

12 Viktig å formidla forskningsresultat 1987 Redaktør og medforfattar av fagbøker

13 Viktig at lokale forvaltarar får kunnskap til bruk i forvaltinga

14 Samarbeid med andre forskarar er alpha og omega for produktivitet og fagleg utvikling NINA - i første rekkje: Martin A. Svenning, Jon Museth, Odd Terje Sandlund, Lars Petter Hansen Zoologisk museum - UiO: Åge Brabrand, Svein J. Saltveit, John E. Brittain, Odd Halvorsen, Petter Larsson, Leif Lien Havforskningsinstituttet: Øystein Skaala Andre UMB-institutt: Erik Plahte, Are Aastveit, Brit Salbu, Lindis Skipperud Høgskolen i Telemark Jan Heggenes (tidl. NLH) Utenlandske forskarar: Tom Northcote, Mikael Power, J. Brian Dempson (Canada) Eero Niemälä, Jaakko Erkinaro (Finland) Mikael Møller Hansen (Danmark)

15 Sentrale samarbeidspartnarar ved instituttet i dag: John Gunnar Dokk, Bjørn Olav Rosseland, Manfred Heun, John E. Brittain og Jens Thaulow Jon Arne Eie

16 Stor spreiing i forskningslokalitetar Det starta i Årungen (Årungenprosjektet ) Auren på Hardangervidda frå 1987 Svalbard kom i 1998 Etiopia frå 2003

17 I dag er mykje av aktiviteten knytt til Vestvidda, Heimdalen, Hardangerfjorden, lakselvar i nord (Tana/Utsjoki) og Svalbard Vestvidda effekt av klimavariablar Guddalselva i Hardanger effektar av oppdrettsverksemd Øvre Heimdalsvatn Dynamikk i aurebestand Tana forvaltning av villaks

18 Sentrale forhold i fiskesamfunn - basis ved forvaltning av ferskvassfisk Konkurranse Predasjon Miljøtilhøve (temp., vassføring etc.) Beskatning Like gamle (16 år), men ein på 7600 g og ein på 68 g eit resultat av bestandstettleik

19 Konkurranse i fiskesamfunn ein utfordring i forvaltninga Aure - ørekyt Røyr - sik

20 Fiskeribiologisk forskning starta i Øvre Heimdalsvatn i 1957 Inst. for naturforvaltning starta her i 1993

21 Signifikant reduksjon i årleg rekruttering (fireåringar) til aurebestanden i Øvre Heimdalsvatn etter etablering av ørekyt, Phoxinus phoxinus Ørekyt etablert på slutten av 60-talet Antall fireåringar i bestanden Borgstrøm et al., Hydrobiologia År

22 Årleg tilvekst hos aure signifikant lågare i dag enn på sekstitalet Annual length inc crements (cm) for age-clas sses Year Vanskeleg å finna anna forklaring enn konkurranse med ørekyt Borgstrøm et al., Hydrobiologia

23 Store endringar i mange fiskesamfunn på grunn av endringar i konkurranse og beskatning eit eksempel med sik-røyr i Sølensjøen ,6 Årlig fangst (kg) ,5 0,4 0,3 0,2 0,1 Gjennomsnittsvekt t for sik (kg) År Sik Røye Gj.snittsvekt (kg) 0 (Etter Museth et al., 2007)

24 Predasjon ein viktig bestandsregulerande faktor

25 Det blir komplekse næringsnett i fiskesamfunn med mange artar 25 Detritus m.m. Bunndyr Zooplankton Zooplankton Botndyr Forenkla næringsnett frå Årungen Fleire nivå av fiskeetarar kan gi høg miljøgiftkonc. i toppredatorar

26 Antal gjedder > 45 i Årungen auka sterkt etter hard utfisking av store (kannibal)gjedder i 2004 og 2005 Estimert antal gjedder (> 45 cm m) Bestandsauken kom trass i stor utfisking fangstdødelegheit på 67 % frå mai 2005 til mai 2006 for store gjedder (Etter Sharma, Borgstrøm og Rosseland. 2008)

27 Årungen : kvikksølvkonsentrasjonen i gjedde sterkt redusert etter fjerning av store gjedder Kvikksølvkons. (mg g/kg våtvekt) 0,8 0,6 0,4 0, Har truleg samanheng med betre individuell vekst og biofortynning Lengde (mm) (Etter Sharma, Borgstrøm og Rosseland. 2008)

28 Våtare og varmare klima i framtida? Foto Hardanger Folkeblad: januar i Hardanger

29 Høge sommartemperaturar i høgfjellet gir grunnlag for stor rekruttering til aurebestandar Temperature in outlet of the lake Krokavatn Temperature (degrees C) Temperatur i Krokavassbekken (1236 m o.h.) 3.juli sept. 2009

30 23 July 2006 Utløpsbekken frå Krokavatn (1236 m o.h.): Vekst og overleving av sommargamal aure sterkt avhengig av sommartemperaturen 4,5 Length 0+ (c cm) 4 3,5 3 2, y = 0,0061x - 0,0903 R 2 = 0, Day-degrees ( ) Borgstrøm, in manus

31 DNA-profilar hos aurebestandar på Hardangervidda viser sterk innblanding av framand fisk Lågen Kvenna Møsvatn

32 Indirekte utsettinger (i Krokavatn og Skavatn) har gitt 50% endring i DNA-profilen hos bestanden i Kollsvatn Etter Sønstebø, Borgstrøm og Heun, 2008 Kollsvatn Nytt og viktig! Det var ikkje venta at indirekte utsettingar skulle gje så store effektar

33 Fiskeoppdrett øydeleggjande for naturlege bestandar av anadrom laksefisk Lakselus er eit av stikkorda

34 Guddalselva: Signifikant større gjenfangst av sjøaure etter behandling med antilusmiddel av smolten (P = 0.03) Når smolten kjem ut i Hardangerfjorden vert den angripen av lakselus Skaala & Borgstrøm, in manus

35 Røyr (røye) er einaste ferskvassfisk i høgarktis Sjørøyra har høg rekreasjonsverdi Sjørøyr frå Vårfluesjøen Sjørøyr frå Linnevatn - Alt om Fiske, sept. 09

36 Bestandsretta forvaltning av røyr (røye) på Svalbard Krev kunnskap om bestandsstorleikane Prosjekt (masteroppgåve) gjennomført sommaren 2009 i Linnévatn; All oppvandrande røye fanga og merka. Deretter garnfiske i Linnévatn for å estimera bestandsstorleik og fangbarheit på garn

37 Linnévatn, Spitsbergen Kapp Linne (Isfjord radio) Utlaupselv Linnévatn Foto: I. Ebne

38 Høg fangbarheit på garn gjer sjørøyrbestandene svært sårbare for beskatning Total num ber m arked Oppvandring av sjørøyr til Linnevatn 29. juli 29. august 2009 n = Length-class (cm) Minste maskevidde tillate ved garnfiske på Svalbard: 52mm Fangbarhet pr. to timers fiske med 52mm maskevidde i Linnevatn: Betyr at heile fangstkvoten av sjørøyr (40) ville blitt teke etter 6 timars fiske med fem garn!!!! Borgstrøm, Ebne og Svenning, Hyd drobiologia, i trykk

39 Beskatning eit viktig tema i lakseforvaltning

40 Videokamera teke i bruk for å registrera ut- og oppvandring av laks i Utsjoki Tana 8 videokamera montert ved brua Har gitt mogelegheit for å studera sesongvariasjon i fangbarheit av laks i Utsjoki Foto: MA Svenning

41 Laks i Utsjoki: Høg fangbarheit tidleg i sesongen 0,35 0,3 0,25 0, Mean weekly mortality rate Cumulative ascendance of small salmon Cumulative ascendance of large salmon 0,15 0,1 0, Jun Jun Jun Jun 1-7 Jul 8-14 Jul Jul Date Jul 29Jul- 4Aug 5-11 Aug Aug Aug Aug Small Large Date Seinare fiskestart vil redusera beskatningen i elva Borgstrøm et al., sendt Ecology and Fisheries Mgm

42 INA skal være sentral aktør i utvikling av kunnskap om natur og bruk av natur Sjølv om ferskvassmiljøet ved instituttet er lite, går det an ved samarbeid internt og eksternt å koma med vesentlege bidrag til norsk og internasjonal fiskeforskning og forvaltning PhD-studentar og meir bevisst bruk av masterstudentar i prosjektsamanheng vil gje auka vitskapleg innsats og publisering

43 Takk for godt samarbeid og godt miljø ved INA Lykke til med framtidig undervisning og forskning i naturforvaltning ved INA