Årgang 2 * Nr 1 * April 2010 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitskap
|
|
- Victor Ingvaldsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 F agrapport F iskeforvaltning i høgfjellet Årgang 2 * Nr 1 * April 21 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitskap Auren i Øvre Heimdalsvatn i femti år sterkt påverka av både beskatning og ørekyt Reidar Borgstrøm 1, Jon Museth 2, John Gunnar Dokk 1 og John E. Brittain 1,3 1 Institutt for naturforvaltning, UMB; 2 Norsk institutt for naturforskning, Lillehammer; 3 Naturhistorisk museum, UiO Aure dannar lett tette bestandar fordi rekrutteringa ofte blir for stor i høve til innsjøareala. Høg tettleik og lite mat påverkar årleg vekstrate, og svært ofte i slike tette bestandar stagnerer veksten ved liten individstorleik. Slike overtette bestandar har mindre verdi for fisket, og då kan det vera aktuelt med større uttak for å redusera tettleiken for dermed å få auka vekstrate. Det har vore lagt ned mykje arbeid i gjennomføring av slike utfiskingsprosjekt. I Øvre Heimdalsvatn var aure einaste fiskeart i 197, og individa hadde den gong alle teikn på at bestanden var overbefolka. Etter hardt garnfiske framover på sekstitalet vart det påvist ein nær samanheng mellom bestandstettleiken og individuell vekstrate, det var med andre ord tettleiksavhengig vekst (Jensen, 1977). I 1969 vart det for fyrste gong påvist ørekyt i vatnet, og i dei fylgjande åra auka ørekytbestanden mykje (Lien, 1981). Seinare var det klare indikasjonar på at rekrutteringa til aurebestanden hadde gått ned samanlikna med perioden før ørekyt hadde etablert seg i vatnet (Borgstrøm et al., 1996). Etter denne fyrste perioden frå 198 til byrjinga av 197-talet er det gjennomført fleire studiar av både aure og ørekyt i Øvre Heimdalsvatn, og samla er det no eit stort materiale som kan belysa langsiktige endringar i rekruttering, alderssamansetjing, dødelegheit, vekstrater og diett hos aure som fylgje av både hardt fiske og etablering av ørekyt (Borgstrøm et al., 21). Denne fagrapporten bygger i hovudsak på artikkelen til Borgstrøm et al. (21). Øvre Heimdalsvatn Øvre Heimdalsvatn ligg 188 m over havet, på austsida av Jotunheimen (Fig. 1). Vatnet har eit areal på,78 km 2. Gjennomsnittdjupet er 4,7 m og maksimum djup er 13 m. Det er m.a.o. eit lite og relativt grunt vatn. Isen legg seg gjerne i midten eller mot slutten av oktober, og den går som oftast i fyrste halvdel av juni. Aure var tidlegare den einaste fiskearten i vatnet, inntil ørekyt vart observert i Ørekyt auka mykje frå syttitalet til (Museth et al. 22).
2 Fig. 1. Øvre Heimdalsvatn sett frå austenden, med fjelltoppane vest for Leirungsdalen i bakgrunnen Metodar Bestandsestimering Jensen (1977) estimerte antall fisk i aurebestanden i Øvre Heimdalsvatn basert på den såkalla biostatistiske metoden og merke-gjenfangst. I perioden vart bestandsestimata basert på merke-gjenfangst. Auren vart då fyrst fanga med ei m landnot, og all fisk vart merka med alsassblått ved basis av ein eller to av finnane. For å få ein tilfeldig kontroll av merka fisk, vart det så fiska med settegarn og flytegarn over heile vatnet. Lengda på all fanga fisk vart tilbakerekna til lengda den hadde i juni (ved vekststart) i merkeåret. Ein nærare beskriving av bestandsestimeringa er å finna i Jensen (1977) og Borgstrøm et al. (21). Aldersbestemming og overleving Ein kombinasjon av skjell og otolittar (øyresteinar) er nytta ved aldersbestemming og tilbakerekning av lengde ved alder. Alderen er fyrst bestemt ved hjelp av otolittar. Otolittar frå eldre fisk, stort sett over 2 cm, er delt på tvers gjennom sentrum, og så brende før avlesing av alder i stereolupe (Fig. 2). Otolittar frå mindre aure er lest heile etter klaring i etanol. Når alder på otolitt og skjell var identiske, er tilveksten i fangståret og dessutan tilveksten året før fangst tilbakerekna frå skjellveksten, ved bruk av Lea-Dahl sin metode (Dahl, 191). Når otolittalder har vore høgare enn skjellalder, er det rekna med at fisken har stoppa å veksa, og lengde ved fangst er då sett lik lengde ved start på vekstsesongen i fangståret. 2
3 Fig. 2. Knekt og brend otolitt av 13 år gamal aure frå Øvre Heimdalsvatn (foto henta frå Borgstrøm et al. 21) Alderssamansetjing og rekruttering Under den intensive beskatninga av bestanden i Øvre Heimdalsvatn gjennomført frå 198, vart innslaget av gamal fisk etter kvart mindre og mindre (Fig. 3). I juni 198 var det 1283 aure eldre enn 8 år, men i 1966 var dette antallet redusert til fisk. I var gjennomsnittleg antall aure eldre enn 8 år 863, dvs. signifikant høgare enn i perioden Samstundes har antallet av fire år gamle aure óg vorte signifikant lågare frå til I var gjennomsnittleg antall fireåringar 3746, medan gjennomsnittleg antall var redusert til 1668 i perioden Rekrutteringa er m.a.o. meir enn halvert, frå perioden før ørekyt kom inn til perioden etterpå. Estimert antall i bestanden Alder (år) Estimert antall i bestanden Fig. 3. Estimert antall aure i bestanden i 198 og 196 (etter data i Jensen, 1977), og i 1993 og 2 (etter data i Hasle og Sjølås, 199 og Bilstad og Bilstad 26). Alder (år) 3
4 Årleg lengdevekst og samla bestandsvekt Etter den harde beskatninga frå 198, vart samla vekt av fireåringar og eldre fisk i bestanden redusert frå rundt 2 kg/ha i 198 til 8-11 kg/ha i juni , dvs. bestanden vart halvert i vekt. I perioden har biomassen variert mellom 7,3 og 12,2 kg/ha (Fig. 4), eller om lag som i perioden på sekstitalet. Utover på sekstitalet var det som nemnt lite gamal fisk i bestanden, medan det etter 1993 har vore ein langt større fraksjon av gamle fisk. Det vart ein sterk auke i individuell årleg vekst frå 198 til 197, dvs. i den perioden det var hardt garnfiske i vatnet. I 198 var samla årleg lengdeauke for aldersklassane 4-7 år 11,3 cm. Den auka til 12-1 cm i åra , og kom opp i cm i (Fig. ), dvs. nesten ei dobling av lengdeveksten frå 198. Tiåringar som hadde hatt ei vekt på 17 gram i 198, vog 7 gram i I 1984 og i åra mellom 1992 og 26 har 4-7-åringar ei samla årleg lengdeauke mellom 11,9 og 16,6 cm, dvs. om lag som i dei fyrste åra med utfisking, Trass i at rekrutteringa er meir enn halvert frå før ørekyt kom inn, er med andre ord årleg lengdevekst ikkje betre enn i dei fyrste åra frå og med Biomasse (kg/ha) Fig. 4. Estimert samla vekt (kg/ha) av fireåringar og eldre aure i Øvre Heimdalsvatn, (etter Borgstrøm et al., 21) Det er ein negativ samanheng mellom samla vekt (biomassen) av aurebestanden i Øvre Heimdalsvatn og årleg tilvekst hos 4-7-åringar (Fig. 6). Jensen (1977) viste at bestandstettleik og junitemperatur betydde om lag like mykje for årleg tilvekst, men som det framgår av Fig. 6 ligg regresjonslina for årleg tilvekst i perioden lågare enn i åra Årleg lengdeauke (cm) for aldersklassane Fig.. Tilbakerekna årleg samla lengdevekst for aldersklassane 4-7 år i Øvre Heimdalsvatn, (Omarbeida etter Borgstrøm et al., 21) År 4
5 Samla årleg lengdeauke (cm) for 4-7-åringar y = x R 2 =.4 y = x R 2 = Biomasse (kg/ha) Fig. 6. Samanhengen mellom biomasse (kg/ha) av aurebestanden i Øvre Heimdalsvatn i periodane (etter Jensen, 1977) og (eigne data) og samla årleg lengdevekst for aldersklassane 4-7 år Veksten i seinare år viser stagnasjon rundt 33-3 cm, slik som vist for 2 (Fig. 7), men nokre individ oppnår likevel lengder på minst 4-4 cm. Gjennomsnittslengde (cm) Alder (vintrar) Fig. 7. Gjennomsnittleg lengde (med standard avvik) ved start av vekstsesong for aure i Øvre Heimdalsvatn i 2 (Data frå Bilstad og Bilstad, 26) Lengdefordeling og aldersklassestyrke 26 Det er framleis ein god del aure med lengder over 3 cm i Øvre Heimdalsvatn, noko som vert illustrert ved lengdefordelinga i notfangster i juni 26 (Fig. 8), og det tilsvarande
6 bestandsestimatet for juni 26 (Fig. 9). Samstundes er det og mykje gamal fisk i bestanden (Fig. 1) som antyder at beskatninga er relativt låg. Antall i notfangst Lengde (cm) Juni 26 Fig. 8. Lengdefordeling av aure i notfangster i juni 26. Alle vart merka og sett ut att som lekk i bestandsestimeringa. Estimert antall i bestanden Juni Lendeklasse (cm) Fig. 9. Estimert lengdefordeling av aurebestanden i Øvre Heimdalsvatn i juni 26. Estimert antall i bestanden Aldersklasse (vintrar) Juni 26 Fig. 1. Estimert antall aure i aldersklassane 3-16 år i Øvre Heimdalsvatn i juni 26 6
7 Årleg overleving og avkastning Årleg overleving for auren i Øvre Heimdalsvatn varierte mellom 2 og 44 % (gjennomsnittleg 34 %) i åra I perioden var overlevinga signifikant høgare, med årlege verdiar mellom 4 og 7 % (gjennomsnitt %). Den høgare overlevinga i seinare år er høgst sannsynleg eit resultat av lågare fiskeinnsats og dermed lågare fangstdødelegheit. Om beskatninga vert auka til same nivå som på sekstitalet, vil likevel årleg uttak av fisk verta vesentleg lågare enn det var den gong fordi rekrutteringa er meir enn halvert. Skal årleg avkastning i kg koma opp på sekstitalsnivå må årleg individuell vekstrate auka mykje frå dagens nivå, men det er lite truleg at dette vil skje ut frå den samanhengen vi har registrert mellom biomasse og vekst i perioden med ørekyt i vatnet. Dietten til aure i Øvre Heimdalsvatn Marflo og skoldkreps (Fig. 11) dominerte i sommardietten i åra rundt 197 (Lien 1978), og skoldkreps var heilt dominerande i augustdietten i t. d Marflo utgjer framleis ein viktig del av dietten etter 1993, men no er fisk blitt eit viktig innslag. Ørekyt utgjer mesteparten av fisken som er teken, men aure vert og eten. Skjoldkreps er så og sei heilt borte, men ikkje heilt, for både i 22 og i 29 har det vore innslag av skjoldkreps i mageinnhaldet til aure. Fig. 11. Ein 32,1 cm aure frå Øvre Heimdalsvatn som hadde ete ein aure på 9, cm, 9. september 2 (Foto Bilstad). Til venstre, øvst: marflo nedst: skjoldkreps I mageinnhaldet frå totalt 284 aure frå åra 1993, 22 og 2 vart det funne fire aure, eller 1,4 per hundre undersøkte fisk. I åra vart korkje aure eller ørekyt påvist i dietten. Det er ein negativ samanheng mellom talet på aure 8 år og talet på fireåringar i Øvre Heimdalsvatn (Antall 4-åringer = - 1,634*Antall 8 år ,)(r 2 =,3)(Fig. 12). Predasjon som fylgje av mange eldre fisk til stades kan difor vera ein viktig årsak til redusert rekruttering til bestanden. 6 Antall 4 år gamle aure Antall aure 8 år Fig. 12. Tilhøvet mellom antall aure med alder 8 år og antall fireåringar i aurebestanden i Øvre Heimdalsvatn (etter Borgstrøm et al., 21) 7
8 Lengde-vekttilhøvet Samanhengen mellom lengde og vekt for auren i Øvre Heimdalsvatn i juli 26 viser at fisken er litt mager, men likevel fullt ut brukbar som matfisk og t. d. som rakfiskemne (Fig. 13). Ut frå denne regresjonsmodellen veg ein aure på 3 cm 378 gram, dvs. ein kondisjonsfaktor på,88. Hadde kondisjonen vore k = 1, ville den same fisken hatt ei vekt på 429 gram. Tilsvarande er vekta på ein 2 cm fisk ifylgje modellen 138 gram, medan den ville ha vege 16 gram om k-verdien hadde vore 1,. 4 Vekt (gram) =,93L (cm) 2,98 R 2 =,99 Vekt (gram) Lengde (cm) Fig. 13. Lengde-vekt tilhøvet for aure i Øvre Heimdalsvatn, juli 26. Oppsummerande diskusjon Jensen (1977) estimerte at varig avkastning i Øvre Heimdalsvatn kunne liggja på,7 kg/ha, eller totalt 437 kg per år. Gjennomsnittsvekta på fanga fisk ville då liggja på 269 g. Skulle den årleg, teoretiske avkastning på,7 kg/ha kunna takast ut på sekstitalet, måtte det fiskast 16 garnnetter med 32mm garn ifylgje Jensen (1977). Årleg rekruttering til aurebestanden var den gong om lag 37 fireåringar per år. I dag kan gjennomsnittleg årleg rekruttering av fireåringar liggja på under det halve (1668). Trass i den mindre rekrutteringa veks auren ikkje betre enn den gjorde på byrjinga av sekstitalet, dvs. medan bestanden framleis var relativt tett. Når rekrutteringa i tillegg er meir enn halvert, kan det ikkje ventast så stor varig avkastning i dag som på midten av sekstitalet, før ørekyt hadde etablert ein større bestand. Redusert årleg vekstpotensial hos auren skuldast mest sannsynleg konkurranse med ørekyten, fordi det er stort overlapp i dietten til aure og ørekyt (Museth et al., 21). Trass i at avkastninga ikkje kan forventast å bli så stor som tidlegare, er det enno enkeltindivid i bestanden i dag som har relativt god vekst og som oppnår storleikar på i alle 8
9 fall mellom 4 og 4 cm (Fig. 14). Auka beskatning kan ytterlegare betra veksttilhøva, sjølv om samla årleg avkastning neppe vil koma over 3 kg/ha eller om lag 23 kg for heile vatnet. Øvre heimdalsvatn ligg i kort avstand frå bilveg, noko som gjer at det er lett tilkomst for dei fleste, og vatnet kan verta eit svært attraktivt sportsfiskevatn. Fig. 14. Aure av ypparleg kvalitet teke på fluge i Øvre Heimdalsvatn i 22 (Foto Erik Hagen) Litteratur Bilstad, A. og Bilstad, B. 26. Population dynamics in brown trout (Salmo trutta) in the lake Øvre Heimdalsvatn 36 years after the establishment of European minnow (Phoxinus phoxinus). MSc-oppgave, Institutt for naturforvaltning, UMB. Borgstrøm, R., Brittain, J. E., Hasle, K., Skjølås, S. og Dokk, J. G Reduced recruitment in brown trout Salmo trutta, the role of interactions with the minnow, Phoxinus phoxinus. Nordic Journal of Freshwater Research 72: Borgstrøm, R., Museth, J. og Brittain, J. E. 21. The brown trout (Salmo trutta) in the lake, Øvre Heimdalsvatn: long-term changes in population dynamics due to exploitation and the invasive species, European minnow (Phoxinus phoxinus). Hydrobiologia 642: Dahl, K Alder og vekst hos laks og ørret belyst ved studiet av deres skjæl. Centraltrykkeriet, Kristiania. Hasle, K. og Skjølås, S Ørret (Salmo trutta) i Øvre Heimdalsvatn dynamikk og endringer i bestanden etter etablering av ørekyt (Phoxinus phoxinus). Cand. Agric.- oppgave. Institutt for biologi og naturforvaltning, NLH. 9
10 Jensen, K. W On the dynamics and exploitation of the population of brown trout, Salmo trutta L., in Lake Øvre Heimdalsvatn, southern Norway. Report Institute of Freshwater Research Drottningholm 6: Lien, L The energy budget of the brown trout population of Øvre Heimdalsvatn. Holarctic Ecology 1: Lien, L Biology of the minnow Phoxinus phoxinus and its interactions with brown trout Salmo trutta, in Øvre Heimdalsvatn, Norway. Holarctic Ecology 4: Museth, J., Borgstrøm, R., Brittain, J. E., Herberg, I. og Naalsund, C. 22. Introduction of the European minnow into a subalpine lake; habitat use and long term changes in population dynamics. Journal of Fish Biology 6: Museth, J., Borgstrøm, R. og Brittain, J. E. 21. Diet overlap between introduced European minnow (Phoxinus phoxinus) and young brown trout (Salmo trutta) in the lake, Øvre Heimdalsvatn: a result of abundant resources or forced niche overlap? Hydrobiologia 642: Denne fagrapporten er laga i fyrste rekke som informasjon til Øystre Slidre Fjellstyre og fritidsfiskarar som brukar Øvre Heimdalsvatn 1
Aurebestandar i Ullensvang statsallmenning
Faktaark Aurebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang 3 * nr. 3 * Desember 2005 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) Tynningsfiske i vatn i Ullensvang statsallmenning
DetaljerFiskebestandar i Ullensvang statsallmenning. Årgang 5 * Nr 1 * Mai 2007 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitskap
Faktaark Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang 5 * Nr 1 * Mai 7 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitskap lder og vekst for aure frå Ullensvang statsallmenning
DetaljerF agrapport F iskeforvaltning i høgfjellet
F agrapport F iskeforvaltning i høgfjellet Å rgang 2, N r. 4 Aurebestanden i Nordvatn 29 Aurebestanden i Nordvatn 29 Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitskap
DetaljerVi kan betra fiskekvaliteten i mange overbefolka aurebestandar, men løner det seg?
Vi kan betra fiskekvaliteten i mange overbefolka aurebestandar, men løner det seg? Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning, NMBU TEFA-seminar 12. mars, Quality Hotel & Resort Kristiansand Vekst
DetaljerFiskebestandar i Ullensvang statsallmenning
Faktaark Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang 5 * Nr. * Desember * 7 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitenskap Aurebestandane i Litlosvatn, Kollsvatn, Nedra
DetaljerAurebestandar i Ullensvang statsallmenning
Aurebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang * nr. 3 * Desember * Institutt for naturforvaltning * Norges landbrukshøgskole Auren i, Skavatn, og Grøndalsvatna Reidar Borgstrøm og John Gunnar Dokk
DetaljerF agrapport F iskeforvaltning i høgfjellet
F agrapport F iskeforvaltning i høgfjellet Å rgang 2, N r. 3 Aurebestandar i Vierslaområdet Reidar Borgstrøm, John Gunnar Dokk, Manfred Heun og Jens Thaulow Institutt for naturforvaltning, Universitetet
DetaljerF agrapport F iskeforvaltning i høgfjellet
F agrapport F iskeforvaltning i høgfjellet Å rgang 2, N r. 2 Aurebestandane rundt Litlos status etter utfisking i 25-28 Reidar Borgstrøm, John Gunnar Dokk og Jens Thaulow Institutt for naturforvaltning,
DetaljerEr spreiing av ørekyt i høgfjellet negativt?
Er spreiing av ørekyt i høgfjellet negativt? Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning, UMB (Foto: B.O.Johnsen) Nasjonal Vannmiljøkonferanse 2011 1 Spreiing av fiskeartar kan føra til store Ved innføring
DetaljerAurebestandar i Ullensvang statsallmenning
Aurebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang 3 * nr. * Januar 5 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) Tette aurebestandar i Nedra-, Midtra- og Øvra Krokavatn
DetaljerFiskebestandar i Ullensvang statsallmenning. Årgang 2017 Nr 1 Fakultet for Miljøvitskap og Naturforvalting, NMBU, Ås
Faktaark Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang 217 Nr 1 Fakultet for Miljøvitskap og Naturforvalting, NMBU, Ås Tynningsfiske i Skavatn i juli 217 Foto: Oddvar Hilde Reidar Borgstrøm Fakultet
DetaljerÅrgang 1 * Nr 2 * Des 2009 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitskap. Aurebestanden i Botnavatn, Løyningsvassdraget
F agrapport F iskeforvaltning i høgfjellet Årgang 1 * Nr 2 * Des 29 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitskap Aurebestanden i Botnavatn, Løyningsvassdraget Reidar Borgstrøm
DetaljerFagrapport Fiskeforvaltning i høgfjellet
Fagrapport Fiskeforvaltning i høgfjellet Årgang 4, Nr. 1 Sommartemperaturar, rekruttering og vekst for aure i Ullensvang statsallmenning Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning, Universitetet for
DetaljerAurebestandar i Ullensvang statsallmenning
Aurebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang * Nr * November * * Institutt for naturforvaltning * Norges landbrukshøgskole Aurebestandane i Kvennsjøen, Litlosvatn og Kollsvatn Reidar Borgstrøm og
DetaljerTynningsfiske i Skrevatn 2011
Faun rapport 027-2012 Tynningsfiske i Skrevatn 2011 VILTFORVALTNING FISKEFORVALTNING KONSEKVENSUTGREIING LANDBRUK OG NÆRING evar Helge Kiland Faun rapport 027-2011: Tittel: Tynningsfiske i Skrevatn 2011
DetaljerTynningsfiske i Skrevatn Rapport 2010
Faun rapport 026-2011 Tynningsfiske i Skrevatn Rapport 2010 VILTFORVALTNING FISKEFORVALTNING KONSEKVENSUTGREIING LANDBRUK OG NÆRING evar Helge Kiland og Lars Egil Libjå Faun rapport 026-2011: Tittel: Tynningsfiske
DetaljerAurebestandar i Ullensvang statsallmenning Årsrapport for 2018
Aurebestandar i Ullensvang statsallmenning Årsrapport for 18 Litlos med Kollsvatn, 26. juli 18 Øvre Vassdalsvatn, 3. juni 18 Reidar Borgstrøm Fakultet for Miljøvitskap og Naturforvalting, NMBU, Ås 18 1
DetaljerÅrgang 1 * Nr 3 * Des 2009 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitskap. Aurebestanden i Skaupsjøen
F agrapport F iskeforvaltning i høgfjellet Årgang 1 * Nr 3 * Des 29 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitskap Aurebestanden i Skaupsjøen Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning
DetaljerForord. Thor Endre Nytrø
Ørret Salmo trutta i Øvre Heimdalsvatn- en viktig predator på ørekyt Phoxinuis phoxinus. Brown trout Salmo trutta in Øvre Heimdalsvatn- a mayor predator on European Minnows Phoxinus phoxinus. Thor Endre
DetaljerGARNFISKERAPPORT 1999
GARFISKERAPPORT 1999 IHALD ILEIIG... 2 MATERIALE OG METODAR... 2 BEARBEIDIG AV MATERIALET... 2 UDERSØKTE VAT... 4 OVERSIKT OVER KJØTFARGE, KJØSFORDELIG OG GYTESTADIE... 4 RESULTATER... HEIMRE OG IDRE SLIRAVAT,
DetaljerResultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn
Vår dato: 23.05.2016 Vår referanse: Arkivnr.: 443.2 Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Høgevarde Fiskeforening Stein Finstad (steinvk.finstad@gmail.com) Resultat fra
DetaljerNOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004
NOTT 1, Fiskesamfunna i Vestre og ustre Grimevatn, Reidar orgstrøm Institutt for naturforvaltning, Universitetet for Miljø og iovitenskap Innledning Fiskesamfunnet i Vestre Grimevatn har en i norsk sammenheng
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA
FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA I perioden 1986 til 2012 var gjennomsnittleg årsfangst 32 laks (snittvekt 2,9 kg) og 5 sjøaurar (snittvekt 1,5 kg). I 2012 vart det fanga 100 laks (snittvekt 3,5 kg), det
DetaljerEndring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden
Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden Reidar Borgstrøm og Bjørn Olav Rosseland Institutt for naturforvaltning, UMB Klar sammenheng mellom
DetaljerNaturlige variasjoner versus menneskeskapte miljøendringer hva viser lange tidsserier fra referansevannet Øvre Heimdalsvatn?
Naturlige variasjoner versus menneskeskapte miljøendringer hva viser lange tidsserier fra referansevannet Øvre Heimdalsvatn? Av John E. Brittain og Reidar Borgstrøm John E. Brittain er forsker ved Naturhistorisk
DetaljerFangstregistreringer i Vinstervatna
Fangstregistreringer i Vinstervatna Vinstervatna (innsjønr: 32712, 1019 m o.h., 1940 ha) er en felles betegnelse på flere innsjøer i Vinstravassdraget som dannet et sammenhengende magasin ved regulering.
DetaljerPrøvefiske med garn og elektrisk fiskeapparat i kalka innsjøar i Rogaland 1998
Prøvefiske med garn og elektrisk fiskeapparat i kalka innsjøar i Rogaland 998 Sandnes, desember 998 RC Consultants CONSULTANTS as Luramyrveien 23 Miljøavdelingen Boks 37 N-43 SANDNES, NORWAY Tel.: + 47
DetaljerUllaelva, Hjelmeland- og Suldal kommune
Ullaelva, Hjelmeland- og Suldal kommune Før regulering drenerte vassdraget høgfjellsområde som strakk seg heilt inn i Bykle i Setesdal. Etter Ulla-Førreutbygginga er restvassføringa redusert til ca 17
DetaljerSkjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2013 var 492 (snittvekt 5,1 kg). I 2013 vart det fanga 977 laks (snittvekt 5 kg), eit av dei aller beste resultata
Detaljer4.3.2 Veitastrondvatnet
.3. Veitastrondvatnet Veitastrondvatnet (innsjønummer ) ligg i Årøyvassdraget i Luster kommune (figur ). Magasinet er 7,7 km² stort, høgaste regulerte vasstand er 7 moh. og reguleringshøgda er, meter.
DetaljerPrøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014
NOTAT Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 Foto: Erik Friele Lie Erik Friele Lie Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen oktober 2014 Bakgrunn Innsjøen Øyangen ligger på grensen mellom kommunene
DetaljerAurebestandane i Litlosvatn og Kollsvatn i Kvennavassdraget på Hardangervidda
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Institutt for naturforvaltning 214 ISSN: 1891-2281 INA fagrapport 28 Aurebestandane i Litlosvatn og Kollsvatn i Kvennavassdraget
DetaljerSkjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2012 var 206 (snittvekt 0,9 kg). Etter eit par år med bra fangstar var det kraftig reduksjon i 2012 og 2013, då det berre vart
DetaljerSkjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2014 var 201 (snittvekt 0,9 kg). Det har vore ein avtakande tendens sidan årtusenskiftet, med unntak av bra fangstar i 2010
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata
DetaljerResultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn i Finnemarka
Vår dato: 09.06.2015 Vår referanse: 2015/3859 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Drammens Sportsfiskere Postboks 355 3001 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32 26 68 07 borgar32@gmail.com Resultat
DetaljerFuglestadelva, Hå kommune
Fuglestadelva, Hå kommune Fuglestadelva drenerer sørlege deler av Høg-Jæren og renn ut i sjøen ved Brusand. Elva er naturleg lakseførande opp til fossen ved Åsane (,8 km). Elva er ei av dei faste overvakingselvane
DetaljerRådgivende Biologer AS
Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Prøvefiske og utfisking av røye i Hopsvatnet, Masfjorden kommune FORFATTARAR: Cand. scient. Steinar Kålås & Cand. real. Harald Sægrov OPPDRAGSGJEVAR: Grunneigarar
DetaljerGjedde en viktig art i komplekse fiskesamfunn. Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitskap
Gjedde en viktig art i komplekse fiskesamfunn Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitskap Dagens tema Litt gjeddebiologi Restaurering av næringsrike innsjøer
DetaljerMange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring
// Nedgang i sykepengeutbetalingene til selvstendig næringsdrivende Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring AV JORUNN FURUBERG SAMANDRAG Mange som avsluttar attføring kjem tilbake som yrkesvalhemma
DetaljerFangststatistikk figur 1 figur 1 figur 1 FIGUR 1 NB! Skjelmateriale figur 2 FIGUR 2
FANGST OG SKJELPRØVAR I SOKNA Gjennomsnittleg årsfangst i perioden 1995-2016 var 775 laks (snittvekt 2,4 kg) og 240 sjøaurar (snittvekt 0,9 kg). I 2016 vart det fanga 918 laks og 134 sjøaure, begge delar
DetaljerBestandsdynamikk hos ørret (Salmo trutta) i Øvre Heimdalsvatn 36 år etter etablering av ørekyt (Phoxinus phoxinus)
Bestandsdynamikk hos ørret (Salmo trutta) i Øvre Heimdalsvatn 36 år etter etablering av ørekyt (Phoxinus phoxinus) Population dynamics in brown trout (Salmo trutta) in the lake Øvre Heimdalsvatn 36 years
DetaljerGlommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen
Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Jon Museth, NINA Storsjøen 251 m o.h. 46 km 2 Største dyp 39 m Første gang reg. i 194 (1,5 m) Fom. 1969: Regulert 3,64 m sik, røye, harr, ørret, gjedde, abbor,
DetaljerFiskebiologiske undersøkelser i Pollvatnet og Heggebottvatnet. Stein Johnsen
Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 1/04 Fiskebiologiske undersøkelser i Pollvatnet og Heggebottvatnet Stein Johnsen Rapportnr.: FISKEBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I POLLVATNET OG HEGGEBOTTVATNET
DetaljerFiggjoelva, Gjesdal-, Sandnes-, og Klepp kommune
Figgjoelva, Gjesdal-, Sandnes-, og Klepp kommune Figgjoelva byrjar i fjellområda i Gjesdal, medan den nedre delen av elva drenerer jordbruksområde på Jæren. Vasskvaliteten i elva er prega av jordebruksaktivitet,
DetaljerÅrdalselva, Hjelmeland kommune
Årdalselva, Hjelmeland kommune Årdalselva ligg i Ryfylke og drenerer fjellområde i Hjelmeland. Vassdraget er prega av kraftutbygging, og 2/3 av vatnet er ført vekk frå vassdraget. Elva har i periodar vore
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA
FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2012 var 207 (snittvekt 0,9 kg). Etter eit par år med bra fangstar var det kraftig reduksjon i 2012, då det berre vart fanga
DetaljerElvemuslingen i Dalsbøvassdraget - status per april 2010
Elvemuslingen i Dalsbøvassdraget - status per april 2010 Frå lang tid attende er det kjent at det har vore elvemusling i Dalsbøvassdraget på Stadlandet i Selje kommune, Sogn & Fjordane (Økland 1975). I
DetaljerPrøvefiske med garn i kalka innsjøar i Rogaland 1999
Prøvefiske med garn i kalka innsjøar i Rogaland 1999 Sandnes, januar 2 Luramyrveien 23 Miljøavdelingen, Boks 1137 N-4397 SANDNES, NORWAY Tel.: + 47 51 6388 Fax.:+ 47 51 63161 E-Post: post@rcc.no Tittel:
DetaljerMILJØNOTAT NR
MILJØ-NOTAT FYLKESMANNEN I ROGALAND MILJØVERNAVDELINGEN Postadresse: Kontoradresse: Postboks 0059 Statens Hus 4001 STAVANGER Lagårdsveien 78 Tlf. 51 56 87 00 4010 STAVANGER Forfattar(e): Espen Enge og
DetaljerFiskeundersøkingar i Sandsavatnet i Ryfylke etter sterk nedtapping og blakking i 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1440
Fiskeundersøkingar i Sandsavatnet i Ryfylke etter sterk nedtapping og blakking i 2010 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1440 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Fiskeundersøkingar i Sandsavatnet
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2015 var 516 (snittvekt 5,1 kg). I 2015 vart det fanga 967 laks (snittvekt 5,6 kg; figur 1, stolpar). Sidan 2009 har
DetaljerStoråna, Sandnes kommune
Storåna, Sandnes kommune Storåna er eit låglandsvassdrag i Sandnes kommune. Vasskvaliteten er ein del påverka av jordbruk, men er god med omsyn til forsuring. Det er truleg ikkje naturleg laksebestand
DetaljerErfaringer med tynningsfiske i innsjøbestander i Norge. Ola Ugedal Børre K. Dervo Jon Museth
282 Erfaringer med tynningsfiske i innsjøbestander i Norge Ola Ugedal Børre K. Dervo Jon Museth NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene
DetaljerSkjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2014 var 506 (snittvekt 5,1 kg). I 2014 vart det fanga 1153 laks (snittvekt 5,4 kg), det nest beste resultatet som
DetaljerUtfisking og fiskeundersøkingar i Vangsvatnet i 1998-1999 A P O R T. Rådgivende Biologer AS 448
R Utfisking og fiskeundersøkingar i Vangsvatnet i 1998-1999 A P O R T Rådgivende Biologer AS 448 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Utfisking og fiskeundersøkingar i Vangsvatnet i 1998-99 FORFATTAR:
DetaljerForvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske
Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske Jon Museth, NINA Lillehammer På samme måte som ulven er den glupskeste og grusomste blant dyr, er gjedda den grådigste og mest forslukne blant
DetaljerTilbodet av arbeidskraft etter utdanning
// Tilbodet av arbeidskraft etter utdanning // Rapport Nr 2 // Tilbodet av arbeidskraft etter utdanning Av Jorunn Furuberg Samandrag Dersom dei framtidige generasjonane vel utdanning slik tilsvarande generasjonar
DetaljerRådgivende Biologer AS
Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Analyse av aureskjell frå Snipsøyrvatnet FORFATTAR: Harald Sægrov og Kurt Urdal OPPDRAGSGJEVAR: Snipsøyrvatnets grunneigarlag OPPDRAGET GJEVE: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT
DetaljerFangstregistreringer i Dokkfløymagasinet
Fangstregistreringer i Dokkfløymagasinet Dokkfløymagasinet (innsjønr 610, 735 m o.h., 950 ha,) ligger i Dokkavassdraget i Gausdal og Nordre Land kommuner. Det opprinnelig 60 ha store vatnet ble oppdemt
DetaljerPrøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009
NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge
Detaljer2014/
Notat Til: Frå: Hovudarbeidsmiljøutvalet Administrasjonsutvalet Fylkesdirektør organisasjon Referanse 2014/12154-1 17.02.2014 Dato Sjukefråvær i Hordaland fylkeskommune 2013 Samandrag Samla sjukefråvær
DetaljerNår kan auren i sure områder friskmeldast? - Bruk av klassifiseringssystemet på overvåkingsdata frå Vikedalsvassdraget i Ryfylke*
Når kan auren i sure områder friskmeldast? - Bruk av klassifiseringssystemet på overvåkingsdata frå Vikedalsvassdraget i Ryfylke* Trygve Hesthagen, Peder Fiske, Ingeborg Helland, Randi Saksgård og Odd
DetaljerAuren på Hardangervidda er sterkt påverka av klimatilhøve
Auren på Hardangervidda er sterkt påverka av klimatilhøve På Hardangervidda er det aure i fleire tusen lokalitetar, og auren har vore utnytta på dette høgfjellsplatået i store delar av tidbolken etter
DetaljerMILJØVERNAVDELINGEN. Foto: Tor Varpestuen. Prøvefiske i og forslag til drift av Øvre- og Nedre Sikkilsdalsvatn, Nord- Fron kommune
MILJØVERNAVDELINGEN Foto: Tor Varpestuen Prøvefiske i og forslag til drift av Øvre- og Nedre Sikkilsdalsvatn, Nord- Fron kommune Rapportnr.: 9/13 Prøvefiske i og forslag til drift av Øvre og Nedre Sikkilsdalsvatn,
DetaljerTil jaktlaga i Flora kommune
Til jaktlaga i Flora kommune Oppsummering av jakta i 2011 Av ei tildeling på tilsaman 894 dyr vart det felt 679 dyr som gjev ein fellingsprosent på 76 %. Dette var ein liten oppgong frå året før då det
DetaljerTETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA
TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE
DetaljerÅrgang 1 * Nr 1 * Des 2009 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitskap. Jens Thaulow, Reidar Borgstrøm og Manfred Heun
F agrapport F iskeforvaltning i høgfjellet Årgang 1 * Nr 1 * Des 2009 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitskap Ørekyt, Phoxinus phoxinus L., i Ståvatn, Vinje og Odda kommunar
DetaljerFiskeribiologiske undersøkingar i Lyngsvatnet med tilløpsbekkar
Fiskeribiologiske undersøkingar i Lyngsvatnet med tilløpsbekkar Stavanger, desember 2002 Ambio Miljørådgivning AS Godesetdalen 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no Fiskeribiologiske
DetaljerPrøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006
Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 6 av Tomas Westly Naturkompetanse Notat 6- Område Innsjødata Navn Buvannet Nummer 58 Kommune Gjerdrum Fylke Akershus Moh 6 Areal,8 km Drenerer til Gjermåa/Leira/Nitelva/Glommavassdraget
DetaljerKort om føresetnadene for folketalsprognosen
Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar
DetaljerPrøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune
Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune av Espen Lund Naturkompetanse AS, Brugata 50, 2321 Hamar Forord Gran jeger- og fiskerforening prøvefisket med garn i Vestre
DetaljerFISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002.
2 FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. Svein Jakob Saltveit og Trond Bremnes Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og botaniske
DetaljerPrøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07
Prøvefiske Vulusjøen Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Sverre Øksenberg, Levanger 06.09.2007 Bakgrunn for undersøkelsen Frol Bygdeallmenning arbeider
DetaljerFramleis gode utsikter for torskefiskeria? Bjarte Bogstad, Havforskingsinstituttet Klippfiskseminar, Ålesund
Framleis gode utsikter for torskefiskeria? Bjarte Bogstad, Havforskingsinstituttet Klippfiskseminar, Ålesund 19.09.2019 Utsikter framover torskefiskeria Dette foredraget: Ser på torsk og sei (hyse med
Detaljeritrollheimen rapport, Rapport fra prøvefiske i Innerdalsvatnet, Sunndal kommune 2015 itrollheimen AS
itrollheimen rapport, 001-2015 Rapport fra prøvefiske i Innerdalsvatnet, Sunndal kommune 2015 itrollheimen AS i Forord Etter at grunneier hadde fisket med garn i Innerdalsvatnet i flere år ønsket han å
DetaljerTynningsfiske i Fyresdal Rapport 2005
Faun rapport 1-26 Tynningsfiske i Fyresdal Rapport 25 VILTFORVALTNING FISKEFORVALTNING Oppdragsgjevar Fyresdal kommune og Fyresdal fiskefond KONSEKVENSUTGREIING LANDBRUK OG NÆRING Helge Kiland og Ole Roer
DetaljerVassføring i Suldalslågen vegen mot nytt
Vassføring i Suldalslågen vegen mot nytt vassføringsregime www.statkraft.no Forsidefoto: Finn Gravem Status og moglegheiter 2003 Suldalsvatn og Suldalslågen blir påverka av to kraftutbyggingar. Ulike regime
DetaljerRådgivende Biologer AS
Bergen, 19. august 2016 Enkel undersøking av elvemusling i Røyrvikelva, Kvam herad Bakgrunn Steinar Kålås I august 2015 kom det inn melding til Norsk Institutt for Naturforsking (NINA) at det var sett
DetaljerEkstraordinær jakt på fiskemåse i Røldal statsallmenning
Notat til Odda kommune Utarbeidd av Professor Reidar Borgstrøm Epost: reidar.borgstrom@umb.no Institutt for naturforvaltning Universitetet for Miljø- og Biovitskap Odda kommune Opheimsgata 31 5750 ODDA
DetaljerFiskeundersøkingar i Vangsvatnet i 2007 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1037
Fiskeundersøkingar i Vangsvatnet i 27 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 137 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Fiskeundersøkingar i Vangsvatnet i 27 FORFATTARAR: Harald Sægrov OPPDRAGSGJEVAR: Vangsvatnet
DetaljerFiskeribiologiske undersøkingar i kalka innsjøar i Rogaland 2000
Fiskeribiologiske undersøkingar i kalka innsjøar i Rogaland 2 Stavanger, mars 21 Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Tittel: Fiskeribiologiske undersøkingar
DetaljerÅRSMELDING FOR EIDFJORD FJELLSTYRE 2007
ÅRSMELDING FOR EIDFJORD FJELLSTYRE 27 Årsmeldinga omfattar fylgjande hovudpunkt: 1. Økonomisk del 2. Viltforvaltning 2.1 Villreinforvaltning 2.2 Småviltforvaltning 3. Fiskeforvaltning 3.1 Fiskeutsetting
DetaljerFØRE-VAR-BESKATNING AV FISKERESSURSANE I BARENTSHAVET
FØRE-VAR-BESKATNING AV FISKERESSURSANE I BARENTSHAVET Innlegg under "Fiskeridagen" Bodø, 28. februar 2002 Odd Nakken, Senter for marine ressurser, Havforskningsinstituttet "Betre føre var enn etter snar"
DetaljerØrretbestanden (Salmo trutta) i Krokavatn, Ullensvang statsallmenning - én vellykket årsklasse kan gi overbefolkning
Ørretbestanden (Salmo trutta) i Krokavatn, Ullensvang statsallmenning - én vellykket årsklasse kan gi overbefolkning The population of brown trout (Salmo trutta) in Lake Krokavatn, Ullensvang - one strong
DetaljerFiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012
. Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.
DetaljerInnlandsrøyeog sjørøyei Aunvatna, Nord-Trøndelag
Innlandsrøyeog sjørøyei Aunvatna, Nord-Trøndelag Arnfinn Langeland 44 :9 1» NORSK INSTITUTTFOR NATURFORSKNING Inniandsrøye og sjørøye i Aunvatna, Nord-Trøndelag Arnfinn Langeland NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING
DetaljerRAPPORT FRÅ 8. KLASSE GIMLE SKULE MAI 2017
RAPPORT FRÅ 8. KLASSE GIMLE SKULE MAI 2017 OPPDRAGET Vi vil takke Faun AS v/ Tor Gunnar Austjord for oppdraget. Oppdraget var å gjennomføre beitetaksering av eit område på Momrak/Stavdalen på 5 dekar (daa).
DetaljerFrisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst
Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon
DetaljerPrøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000
Prøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Lundadalsvatnet i Skjåk kommune administreres av Skjåk almenning. Med ønske om å vurdere ørretbestanden i innsjøen, foretok
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA
FANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA Gjennomsnittleg årsfangst i perioden 979-7 var 8 laks med snittvekt på,8 kg og 77 sjøaurar med snittvekt på, kg. Innrapportert fangst av laks har variert mykje i Rødneelva,
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA
FANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA I perioden til var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. I var fangsten laks (snittvekt, kg, som er det beste resultatet
DetaljerRådgivende Biologer AS
Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Analysar av skjellprøvar frå elvar i Hordaland i 999 FORFATTAR : Kurt Urdal OPPDRAGSGJEVAR: Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelinga OPPDRAGET GJEVE: ARBEIDET
DetaljerPrøvefiske i Lygne Kristine Våge, Morten Meland & Helge Kiland. -vi jobber med natur
Faun rapport 027-2016 Oppdragsgiver: Hægebostad Kommune Prøvefiske i 2016 Kristine Våge, Morten Meland & Helge Kiland -vi jobber med natur Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Hægebostad kommune
Detaljer// Notat 1 // tapte årsverk i 2013
// Notat 1 // 214 656 tapte årsverk i 213 656 tapte årsverk i 213 Av Jorunn Furuberg og Ola Thune Samandrag I 213 gjekk 656 årsverk tapt på grunn av dårleg helse eller mangel på ordinært arbeid. Dei tapte
DetaljerPrøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000
Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, SørAurdal, 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet, Lulivatnet og Holmevatnet ligger
DetaljerFRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE
Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen
DetaljerRapport Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras
Rapport 2014 Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras Ragnvald Gramstad NLR Rogaland Håkon Pedersen Haugaland LR Desember 2014 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2
DetaljerForvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring
Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring Skogmuseet, 19. januar 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer Økologisk forutsetninger for fiske(turisme) Ikke-biologiske
DetaljerLåg vasstand i Bordalsvatn sommaren 2006; innverknad på vekst og kvalitet hjå aure (Salmo trutta).
Låg vasstand i Bordalsvatn sommaren 2006; innverknad på vekst og kvalitet hjå aure (Salmo trutta). Effects on growth and quality of brown trout (Salmo trutta) in the reservoir Bordalsvatn due to low summer
Detaljer