Årgang 1 * Nr 2 * Des 2009 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitskap. Aurebestanden i Botnavatn, Løyningsvassdraget
|
|
- Lillian Holmen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 F agrapport F iskeforvaltning i høgfjellet Årgang 1 * Nr 2 * Des 29 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitskap Aurebestanden i Botnavatn, Løyningsvassdraget Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning Univ. for Miljø- og Biovitskap Ås/UMB Desember 29
2 Føreord Prøvefisket som vart gjennomført i Botnavatn august var eit fellesprosjekt, gjennomført med mange gode hjelparar. Eg vil i fyrste rekkje takka Gunbjørg Opedal og Ingunn Løyning for godt matstell, og Mikkel Hildal, Olav og Oddvar Løyning for kløvjing av utstyr og gjennomføring av fisket. Ingunn var dessutan ein god hjelpar under prøvetakinga av fisken. Eg vil sjølvsagt óg takka alle for hyggeleg samvær, og overnatting i ei fin bu. Innleiing I lågareliggjande vatn på Vestlandet er det svært vanleg å finna tette aurebestandar der fisken er småfallen, ofte ikkje over 25 cm. Løyningsvassdraget er eit typisk døme på dette. Her er det tette bestandar både i Løyningsvatn, Nyastølsvatn og Botnavatn. Årsaken til høg tettleik i desse og liknande bestandar er gode rekrutteringstilhøve. Gyting og oppvekst av aureungar kan finna stad både på rennande vatn og i sjølve innsjøane, sjølv om det siste ikkje er fullt så godt dokumentert. Det er likevel mange døme på gyting i sjølve innsjøane, og innan Odda kommune er det påvist i mellom anna Røldalsvatn (Brabrand et al., 22) og i Ringedalsvatn (Borgstrøm og Erlandsen, 1996). Skal veksttilhøva for aure betrast i slike vatn, må rekruttering og samla fiskebiomasse reduserast. Dette er forsøkt fleire gonger i til dømes Løyningsvatn. I perioden vart bestanden i dette vatnet sterkt redusert ved garnfiske og i mindre målestokk notfiske (Borgstrøm, 1992, 1994). Det viste seg då at rekrutteringa av treåringar auka frå om lag 5 til over 3 individ, og antal fireåringar kom opp i neste 4 individ, truleg fordi fleire fisk kom inn i vatnet ved lågare alder når bestanden av eldre fisk gjekk ned. Dette viser i fyrste rekkje rekrutteringspotensialet i Løyningsvatn, og i dette tilfellet indikerer denne rekrutteringa at årleg uttak på lang sikt bør liggja på kanskje minst 4 tusen fisk. Dessutan bør større fisk som kjem opp i vekter på halvkiloen og større sparast fordi dei er potensielle kannibalar som vil ha ein viktig funksjon i slike fiskesamfunn sidan dei for det fyrste vil redusera antal ungfisk gjennom predasjon, og for det andre vil dei halda den mindre fisken på eit avgrensa område, på grunt vatn, slik at næringsdyra i storparten av vatnet vert kun nytta av større fisk. Auren i Botnavatn har lenge vore i dårleg forfatning som matfisk og sportsfisk, men det er no sett i gang utfisking, og spørsmålet blir både om denne utfiskinga har hatt effekt og dessutan korleis den skal leggjast opp i åra framover. 2
3 Materiale og metodar Botnavatn ligg 857 m over havet, og har eit areal på,6 km 2 (Fig. 1). Utlaupselva renn fyrste stykket til dels på berg før den etter få meter har eit så stort fall at aure neppe kan koma opp i vatnet frå strekningen nedanfor. Det kjem mange mindre bekker inn i vatnet (Fig, 1 og Fig. 2). Hovudinnlaupet kjem inn i austenden (Fig. 1). Denne elva er vel truleg den einaste som kan produsera ein del aureungar til Botnavatn, men produksjonsstrekninga er ikkje lang. Det er stor sannsynlegheit for at det er gyting i sjølve vatnet og dermed truleg svært gode rekrutteringstilhøve for auren. Det vart fiska med ein prøvegarnserie samansett av setjegarn med fylgjande maskevidder: 16.5, 19.5, 22.5, 26, 29, 31, 35, 39 og 45 mm. Desse garna vart sette på strekninga frå stølen til eit stykkje forbi innlaupselva. I tillegg vart det sett eit stort antal garn av Olav og Oddvar Løyning med dei vanlege maskeviddene som vert nytta under utfiskinga i vatnet. Mikkel Hildal deltok ved setjing og trekking av prøveseriegarna. Alle garna vart sett om kvelden den 15. august, og trekte neste morgon. Fisken teken på prøvegarnserien vart lengdemålt og vegd. Dessutan vart det samla inn otolittar og skjellprøver frå 51 fisk. Det vart og teke mageprøver av eit tilfeldig utval fisk. Fig. 1. Kart over Løyningsdalen med Botnavatn. Legg merke til alle bekkene som renn inn i Botnavatn (Etter NVE Atlas). 3
4 Fig. 2. Restaurert stølshus ved Botnavatn. Legg merke til alle bekkene etter mykje regn den 15. og natt til 16. august Fangst og lengdefordeling Det vart i alt fanga 94 aure på prøvegarnserien (Tabell 1). Lengdefordelinga av fangsten var frå 13 til 25 cm, med flest fisk i intervallet cm. Dette er også ein typisk lengdefordeling for ein overfolka bestand der det er ei opphoping av gamal fisk. Bortsett frå fangsten på maskeviddene mm, var alle dei andre fiskane tekne på maskeviddene 26 45mm, maskebitarar, noko som og går fram av medellengdene og medelvektene på fiskane tekne på dei desse maskeviddene (Tabell 1). Den lengste fisken teken på prøvegarnserien var 25,5 cm, medan den tyngste vog 124 gram. Det vart likevel teke aure på opptil 26,2 cm og 174 gram ved det ordinæra garnfisket. Den gjennomsnittlege kondisjonen fell med aukande maskevidd og lengde på fiskane (Tabell 1), noko som og er typisk for tettfolka bestandar med mykje gamal fisk. 4
5 Tabell 1. Samla fangst på prøvegarnserien brukt i Botnavatn Maskevidd Tal fanga Medellengd (cm) Medelvekt (gram) Medelkondisjon 16, ,2 49,95 19,5 16 2,6 75,86 22, ,6 89, ,1 95, ,6 65, ,7 99, ,5 17, n = Tal fanga Lengde (cm) Fig. 3. Lengdefordeling av auren teken på prøvegarnserien i Botnavatn 16. august 29. Alder og lengdevekst Som det framgår av Fig. 4, var dei eldste fiskane 16 vintrar gamle, og alle aldersklassar mellom 3 og 14 år var representert i fangsten. Innan same aldersklasse er det relativt stor spreiing i lengde, med til dømes seksåringar frå 14,2 til 22,1 cm (Fig. 4). Frå fem år og oppover aukar den årlege medellengda lite, og det er mest ingen lengdeauke etter at fisken er vorten 8 år gamal (Fig. 5). 5
6 3 25 Lengde (cm) Alder (vintrar) Fig. 4. Alder og lengde for eit utvalg på 49 fiskar (blått) frå prøvegarnserien og frå to fiskar (raudt) tekne ved det vanlege fisket i Botnavatn 3 25 Lengde (cm) Alder (vintrar) Fig. 5. Gjennomsnittleg lengde (cm) (med standard avvik) for aldersbestemte fisk tekne i Botnavatn 16. august 29 6
7 Kvalitet Som det framgår av fotoet i Fig. 6, er det stor variasjon i kvaliteten på auren frå Botnavatn. Begge fiskane i Fig. 6 vart tekne ved det ordinæra fisket. Medan den eine har relativt god kvalitet, er den andre ekstremt mager (k =,46), og på grensa til å vera så mager at den er i ferd med å døy. Slik fisk er sjølvsagt heilt ubrukeleg som matfisk. Fleire fiskar opp til 2 cm i lengd har k-verdiar rundt eller over k = 1,, men det er ein klårt fallande tendens i k-verdi med aukande lengd (Fig. 7). Tilsvarande er det ein fallande k-verdi når alderen aukar (Fig. 8). Alle fiskane var kvite i kjøtet. Fig. 6. Foto av to aurar tekne ved det ordinæra fisket i Botnavatn den 16. august 29. Fultons kondisjonsfaktor 1,2 R 2 =,39 1,,8,6,4,2, Lengde (cm) Fig. 7. Fultons kondisjonsfaktor (k = vekt (gram)/lengd(cm) 3 ) for aure fanga på prøvegarnserien (blått) og for to aurar tekne ved det ordinæra fisket (raudt) i Botnavatn 16. august 29. 7
8 1,2 1,1 Fultons kondisjonsfaktor 1,,9,8,7,6,5 R 2 =,38, Alder (vintrar) Fig. 8. Fultons kondisjonsfaktor for aldersbestemt aure frå Botnavatn den 16. august 29. Blå punkt viser fisk frå prøvefisket, medan raude punkt viser fisk frå det ordinære fisket. Kjønnsmogning Auren i Botnavatn vert kjønnsmogen ved liten storleik (Fig. 9), og alle undersøkte hoer over 19 cm hadde gytt før eller skulle gyta for fyrste gong hausten 29 (Fig. 9). Fleire små hannar heilt ned i lengdeklassen cm var kjønnsmogne, og så og sei alle hannar over 16 cm var kjønnsmogne og skulle gyta hausten 29 (Fig. 9). Andel kjønnsmogne hofisk Lengdeklasse (cm) Andel kjønnsmogne hannar Lengdeklasse (cm) Fig. 9. Andel kjønnsmogne hoer og hanner i ulike lengdegrupper tekne ved prøvefisket i Botnavatn den 16. august 29 8
9 Dietten til aure Dietten til dei undersøkte aurane var dominert av småkreps (linsekreps, hoppekreps, m.m.), fjærmygg (larver og pupper) og ertemuslingar (Pisidium). Store næringsdyr mangla, og det som var representert i mageinnhaldet er typisk i ein bestand som har stor tettleik. Pisidium Fjørmygg l Fjørmygg p. Døgnfluger n. Midd Småkreps Muslingkreps Landinsekter Planter Ertemuslingar frå mageinnhald Fjørmygglarver frå mageinnhald Fig. 1. Dietten til aure frå Botnavatn (i volumprosent), 16. august 29. Diskusjon og konklusjon Aurebestanden i Botnavatn har alle kjenneteikn på ein sterkt overbefolka bestand, der individa har tidleg vekststagnasjon, er kvite i kjøtet, magre og med aukande innslag av mager fisk når lengde og alder aukar. Det er og mykje gamal fisk i bestanden, trass i at det har vore gjennomført utfisking i år og i fjor. Det høge innslaget av gamal fisk viser at fangstdødelegheita langt frå har vore høg nok. Det er mao. alt for låg beskatning. Om vi tar utgangspunkt i ein bestand der det er 3 fire år gamle aure, vil det med ein årleg dødelegheit på 3 % framleis vera 42 sekstenåringar og 353 tiåringar i bestanden, medan det ved ein årleg dødelegheit på 5 % vil vera ca. ein sekstenåring og 47 tiåringar. Om årleg dødelegheit aukar til 6 % skulle det vera att 12 tiåringar og ingen skulle nå 16 års alder, i medel (Fig. 11). Om vi går ut frå at årleg rekruttering til bestanden har vore om lag konstant, vil nedgangen i antal fisk etter som fisken vert eldre, kunna nyttast til estimering av årleg dødelegheit. Basert på antal fisk i dei ulike aldersklassane tekne ved prøvefisket, antyder trendlina i Fig. 12 at den momentane dødsrata er,198. Denne momentane rata tilsvarer ein gjennomsnittleg årleg dødelegheit på om lag 18 %. Det har med andre ord tidlegare vore ein svært låg årleg dødelegheit, og tilsvarande ein svært høg årleg overleving. Dette forklarar sjølvsagt den dårlege kvaliteten på fisken. Om vi går ut frå at årleg rekruttering av fireåringar har vore 3, bør årleg uttak vera på minst 3 fisk, tilsvarande ein årleg dødelegheit på 5 %. Ved utfiskinga bør det som no nyttast mykje finmaska garn. Fisket med heilt finmaska garn vil ta ut yngre fisk, kanskje ned til 2 3-åringar, og mykje av garnfisket bør rettast inn mot den yngre delen av bestanden. Det er og viktig at det vert ført fangstdagbok, slik det óg er gjort til no, for å ha kontroll med både innsats og fangstutbyte. Lengde og vekt bør óg takast frå tilfeldige fangstar på kvar maskevidde som vert nytta, for å få registrert kva innverknad utfiskinga har fått på bestanden. Det er ein stor innsats som skal til for å ta rundt 3 aure frå 9
10 Botnavatn. Det vert mange netters fiske med fullt garnbruk. Kanskje det kan vera ein idé å invitera litt øvde og interesserte folk til å koma til Botnavatn og fiska med heile garnbruket A = 3 A = 5 A = 6 Antal fisk Alder Fig. 11. Modell for antal fisk i ein bestand med årleg dødelegheit frå 3 til 6 % og med 3 fireårige rekruttar inn i bestanden kvart år. Antal (ln) i prøvefiskefangsten 3 2,5 2 1,5 1,5 y = -,198x + 3,3864 R 2 =, Aldersklasse Fig. 12. Antal aure i kvar aldersklasse i den samla prøvefiskefangsten frå Botnavatn, 16. august 29. Rett line viser trenden i antal fisk med aukande alder, og stigningstalet for lina gjev estimert årleg momentan dødsrate (Z =,198)(Ricker, 1975). 1
11 Litteratur Borgstrøm, R., Relationship between annual recruitment and density in a lacustrine population of allopatric brown trout (Salmo trutta). Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences 49: Borgstrøm, R., Production in a lacustrine brown trout population with large recruitment potential and low natural mortality; implications for management. North American Journal of Fisheries Management 14: Borgstrøm, R. og A. Erlandsen, Naturlig rekruttering til aurebestander i magasiner. Fiskesymposiet EnFo Publikasjon 128: Brabrand, Å., A. G. Koestler og R. Borgstrøm, 22. Lake spawning of brown trout related to groundwater influx. Journal of Fish Biology 6: Ricker, W. E., Computation and interpretation of biological statistics of fish populations. Bulletin 191, Fisheries Research Board of Canada, Ottawa. 11
Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning
Faktaark Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang 5 * Nr. * Desember * 7 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitenskap Aurebestandane i Litlosvatn, Kollsvatn, Nedra
DetaljerF agrapport F iskeforvaltning i høgfjellet
F agrapport F iskeforvaltning i høgfjellet Å rgang 2, N r. 3 Aurebestandar i Vierslaområdet Reidar Borgstrøm, John Gunnar Dokk, Manfred Heun og Jens Thaulow Institutt for naturforvaltning, Universitetet
DetaljerF agrapport F iskeforvaltning i høgfjellet
F agrapport F iskeforvaltning i høgfjellet Å rgang 2, N r. 4 Aurebestanden i Nordvatn 29 Aurebestanden i Nordvatn 29 Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitskap
DetaljerAurebestandar i Ullensvang statsallmenning
Faktaark Aurebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang 3 * nr. 3 * Desember 2005 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) Tynningsfiske i vatn i Ullensvang statsallmenning
DetaljerAurebestandar i Ullensvang statsallmenning
Aurebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang 3 * nr. * Januar 5 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) Tette aurebestandar i Nedra-, Midtra- og Øvra Krokavatn
DetaljerFiskebestandar i Ullensvang statsallmenning. Årgang 5 * Nr 1 * Mai 2007 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitskap
Faktaark Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang 5 * Nr 1 * Mai 7 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitskap lder og vekst for aure frå Ullensvang statsallmenning
DetaljerAurebestandar i Ullensvang statsallmenning
Aurebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang * nr. 3 * Desember * Institutt for naturforvaltning * Norges landbrukshøgskole Auren i, Skavatn, og Grøndalsvatna Reidar Borgstrøm og John Gunnar Dokk
DetaljerÅrgang 1 * Nr 3 * Des 2009 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitskap. Aurebestanden i Skaupsjøen
F agrapport F iskeforvaltning i høgfjellet Årgang 1 * Nr 3 * Des 29 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitskap Aurebestanden i Skaupsjøen Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning
DetaljerÅrgang 2 * Nr 1 * April 2010 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitskap
F agrapport F iskeforvaltning i høgfjellet Årgang 2 * Nr 1 * April 21 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitskap Auren i Øvre Heimdalsvatn i femti år sterkt påverka av både
DetaljerFiskebestandar i Ullensvang statsallmenning. Årgang 2017 Nr 1 Fakultet for Miljøvitskap og Naturforvalting, NMBU, Ås
Faktaark Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang 217 Nr 1 Fakultet for Miljøvitskap og Naturforvalting, NMBU, Ås Tynningsfiske i Skavatn i juli 217 Foto: Oddvar Hilde Reidar Borgstrøm Fakultet
DetaljerF agrapport F iskeforvaltning i høgfjellet
F agrapport F iskeforvaltning i høgfjellet Å rgang 2, N r. 2 Aurebestandane rundt Litlos status etter utfisking i 25-28 Reidar Borgstrøm, John Gunnar Dokk og Jens Thaulow Institutt for naturforvaltning,
DetaljerVi kan betra fiskekvaliteten i mange overbefolka aurebestandar, men løner det seg?
Vi kan betra fiskekvaliteten i mange overbefolka aurebestandar, men løner det seg? Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning, NMBU TEFA-seminar 12. mars, Quality Hotel & Resort Kristiansand Vekst
DetaljerFagrapport Fiskeforvaltning i høgfjellet
Fagrapport Fiskeforvaltning i høgfjellet Årgang 4, Nr. 1 Sommartemperaturar, rekruttering og vekst for aure i Ullensvang statsallmenning Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning, Universitetet for
DetaljerGARNFISKERAPPORT 1999
GARFISKERAPPORT 1999 IHALD ILEIIG... 2 MATERIALE OG METODAR... 2 BEARBEIDIG AV MATERIALET... 2 UDERSØKTE VAT... 4 OVERSIKT OVER KJØTFARGE, KJØSFORDELIG OG GYTESTADIE... 4 RESULTATER... HEIMRE OG IDRE SLIRAVAT,
DetaljerAurebestandar i Ullensvang statsallmenning
Aurebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang * Nr * November * * Institutt for naturforvaltning * Norges landbrukshøgskole Aurebestandane i Kvennsjøen, Litlosvatn og Kollsvatn Reidar Borgstrøm og
DetaljerNOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004
NOTT 1, Fiskesamfunna i Vestre og ustre Grimevatn, Reidar orgstrøm Institutt for naturforvaltning, Universitetet for Miljø og iovitenskap Innledning Fiskesamfunnet i Vestre Grimevatn har en i norsk sammenheng
DetaljerEr spreiing av ørekyt i høgfjellet negativt?
Er spreiing av ørekyt i høgfjellet negativt? Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning, UMB (Foto: B.O.Johnsen) Nasjonal Vannmiljøkonferanse 2011 1 Spreiing av fiskeartar kan føra til store Ved innføring
Detaljer4.3.2 Veitastrondvatnet
.3. Veitastrondvatnet Veitastrondvatnet (innsjønummer ) ligg i Årøyvassdraget i Luster kommune (figur ). Magasinet er 7,7 km² stort, høgaste regulerte vasstand er 7 moh. og reguleringshøgda er, meter.
DetaljerFuglestadelva, Hå kommune
Fuglestadelva, Hå kommune Fuglestadelva drenerer sørlege deler av Høg-Jæren og renn ut i sjøen ved Brusand. Elva er naturleg lakseførande opp til fossen ved Åsane (,8 km). Elva er ei av dei faste overvakingselvane
DetaljerNår kan auren i sure områder friskmeldast? - Bruk av klassifiseringssystemet på overvåkingsdata frå Vikedalsvassdraget i Ryfylke*
Når kan auren i sure områder friskmeldast? - Bruk av klassifiseringssystemet på overvåkingsdata frå Vikedalsvassdraget i Ryfylke* Trygve Hesthagen, Peder Fiske, Ingeborg Helland, Randi Saksgård og Odd
DetaljerTynningsfiske i Skrevatn 2011
Faun rapport 027-2012 Tynningsfiske i Skrevatn 2011 VILTFORVALTNING FISKEFORVALTNING KONSEKVENSUTGREIING LANDBRUK OG NÆRING evar Helge Kiland Faun rapport 027-2011: Tittel: Tynningsfiske i Skrevatn 2011
DetaljerResultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn
Vår dato: 23.05.2016 Vår referanse: Arkivnr.: 443.2 Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Høgevarde Fiskeforening Stein Finstad (steinvk.finstad@gmail.com) Resultat fra
DetaljerPrøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000
Prøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Lundadalsvatnet i Skjåk kommune administreres av Skjåk almenning. Med ønske om å vurdere ørretbestanden i innsjøen, foretok
DetaljerSkjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2014 var 201 (snittvekt 0,9 kg). Det har vore ein avtakande tendens sidan årtusenskiftet, med unntak av bra fangstar i 2010
DetaljerSkjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2013 var 492 (snittvekt 5,1 kg). I 2013 vart det fanga 977 laks (snittvekt 5 kg), eit av dei aller beste resultata
DetaljerFiskeundersøkingar i Sandsavatnet i Ryfylke etter sterk nedtapping og blakking i 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1440
Fiskeundersøkingar i Sandsavatnet i Ryfylke etter sterk nedtapping og blakking i 2010 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1440 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Fiskeundersøkingar i Sandsavatnet
DetaljerSkjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2012 var 206 (snittvekt 0,9 kg). Etter eit par år med bra fangstar var det kraftig reduksjon i 2012 og 2013, då det berre vart
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata
DetaljerTynningsfiske i Skrevatn Rapport 2010
Faun rapport 026-2011 Tynningsfiske i Skrevatn Rapport 2010 VILTFORVALTNING FISKEFORVALTNING KONSEKVENSUTGREIING LANDBRUK OG NÆRING evar Helge Kiland og Lars Egil Libjå Faun rapport 026-2011: Tittel: Tynningsfiske
DetaljerPrøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005
Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen
DetaljerUllaelva, Hjelmeland- og Suldal kommune
Ullaelva, Hjelmeland- og Suldal kommune Før regulering drenerte vassdraget høgfjellsområde som strakk seg heilt inn i Bykle i Setesdal. Etter Ulla-Førreutbygginga er restvassføringa redusert til ca 17
DetaljerMILJØNOTAT NR
MILJØ-NOTAT FYLKESMANNEN I ROGALAND MILJØVERNAVDELINGEN Postadresse: Kontoradresse: Postboks 0059 Statens Hus 4001 STAVANGER Lagårdsveien 78 Tlf. 51 56 87 00 4010 STAVANGER Forfattar(e): Espen Enge og
DetaljerAurebestandar i Ullensvang statsallmenning Årsrapport for 2018
Aurebestandar i Ullensvang statsallmenning Årsrapport for 18 Litlos med Kollsvatn, 26. juli 18 Øvre Vassdalsvatn, 3. juni 18 Reidar Borgstrøm Fakultet for Miljøvitskap og Naturforvalting, NMBU, Ås 18 1
DetaljerPrøvefiske med garn og elektrisk fiskeapparat i kalka innsjøar i Rogaland 1998
Prøvefiske med garn og elektrisk fiskeapparat i kalka innsjøar i Rogaland 998 Sandnes, desember 998 RC Consultants CONSULTANTS as Luramyrveien 23 Miljøavdelingen Boks 37 N-43 SANDNES, NORWAY Tel.: + 47
DetaljerFangststatistikk figur 1 figur 1 figur 1 FIGUR 1 NB! Skjelmateriale figur 2 FIGUR 2
FANGST OG SKJELPRØVAR I SOKNA Gjennomsnittleg årsfangst i perioden 1995-2016 var 775 laks (snittvekt 2,4 kg) og 240 sjøaurar (snittvekt 0,9 kg). I 2016 vart det fanga 918 laks og 134 sjøaure, begge delar
DetaljerPrøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014
NOTAT Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 Foto: Erik Friele Lie Erik Friele Lie Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen oktober 2014 Bakgrunn Innsjøen Øyangen ligger på grensen mellom kommunene
DetaljerResultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn i Finnemarka
Vår dato: 09.06.2015 Vår referanse: 2015/3859 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Drammens Sportsfiskere Postboks 355 3001 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32 26 68 07 borgar32@gmail.com Resultat
DetaljerFiskeribiologiske undersøkingar i kalka innsjøar i Rogaland 2000
Fiskeribiologiske undersøkingar i kalka innsjøar i Rogaland 2 Stavanger, mars 21 Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Tittel: Fiskeribiologiske undersøkingar
DetaljerSkjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2014 var 506 (snittvekt 5,1 kg). I 2014 vart det fanga 1153 laks (snittvekt 5,4 kg), det nest beste resultatet som
DetaljerPrøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009
NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2015 var 516 (snittvekt 5,1 kg). I 2015 vart det fanga 967 laks (snittvekt 5,6 kg; figur 1, stolpar). Sidan 2009 har
DetaljerFiggjoelva, Gjesdal-, Sandnes-, og Klepp kommune
Figgjoelva, Gjesdal-, Sandnes-, og Klepp kommune Figgjoelva byrjar i fjellområda i Gjesdal, medan den nedre delen av elva drenerer jordbruksområde på Jæren. Vasskvaliteten i elva er prega av jordebruksaktivitet,
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA
FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2012 var 207 (snittvekt 0,9 kg). Etter eit par år med bra fangstar var det kraftig reduksjon i 2012, då det berre vart fanga
DetaljerFiskebiologiske undersøkelser i Pollvatnet og Heggebottvatnet. Stein Johnsen
Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 1/04 Fiskebiologiske undersøkelser i Pollvatnet og Heggebottvatnet Stein Johnsen Rapportnr.: FISKEBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I POLLVATNET OG HEGGEBOTTVATNET
DetaljerAurebestandane i Litlosvatn og Kollsvatn i Kvennavassdraget på Hardangervidda
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Institutt for naturforvaltning 214 ISSN: 1891-2281 INA fagrapport 28 Aurebestandane i Litlosvatn og Kollsvatn i Kvennavassdraget
DetaljerFiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 2013
. Rapport 215-2 Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 213 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 215-2 sider - 7 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 213. ISBN
DetaljerPrøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002
Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 22 Stavanger, februar 23 Ambio Miljørådgivning AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 15 kalkede
DetaljerLåg vasstand i Bordalsvatn sommaren 2006; innverknad på vekst og kvalitet hjå aure (Salmo trutta).
Låg vasstand i Bordalsvatn sommaren 2006; innverknad på vekst og kvalitet hjå aure (Salmo trutta). Effects on growth and quality of brown trout (Salmo trutta) in the reservoir Bordalsvatn due to low summer
DetaljerTETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA
TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE
DetaljerFiskeribiologiske undersøkingar i Lyngsvatnet med tilløpsbekkar
Fiskeribiologiske undersøkingar i Lyngsvatnet med tilløpsbekkar Stavanger, desember 2002 Ambio Miljørådgivning AS Godesetdalen 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no Fiskeribiologiske
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA
FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA I perioden 1986 til 2012 var gjennomsnittleg årsfangst 32 laks (snittvekt 2,9 kg) og 5 sjøaurar (snittvekt 1,5 kg). I 2012 vart det fanga 100 laks (snittvekt 3,5 kg), det
DetaljerPrøvefiske med garn i kalka innsjøar i Rogaland 1999
Prøvefiske med garn i kalka innsjøar i Rogaland 1999 Sandnes, januar 2 Luramyrveien 23 Miljøavdelingen, Boks 1137 N-4397 SANDNES, NORWAY Tel.: + 47 51 6388 Fax.:+ 47 51 63161 E-Post: post@rcc.no Tittel:
DetaljerÅrdalselva, Hjelmeland kommune
Årdalselva, Hjelmeland kommune Årdalselva ligg i Ryfylke og drenerer fjellområde i Hjelmeland. Vassdraget er prega av kraftutbygging, og 2/3 av vatnet er ført vekk frå vassdraget. Elva har i periodar vore
DetaljerRådgivende Biologer AS
Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Prøvefiske og utfisking av røye i Hopsvatnet, Masfjorden kommune FORFATTARAR: Cand. scient. Steinar Kålås & Cand. real. Harald Sægrov OPPDRAGSGJEVAR: Grunneigarar
DetaljerRådgivende Biologer AS
Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Analyse av aureskjell frå Snipsøyrvatnet FORFATTAR: Harald Sægrov og Kurt Urdal OPPDRAGSGJEVAR: Snipsøyrvatnets grunneigarlag OPPDRAGET GJEVE: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT
DetaljerRådgivende Biologer AS
Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Fiskeundersøkingar i Grøndalsvatnet, Ullensvang, i 2 FORFATTAR: Harald Sægrov, Erling Brekke og Kurt Urdal OPPDRAGSGJEVAR: Statkraft SF OPPDRAGET GJEVE: ARBEIDET
DetaljerPrøvefiske i Muruvatn og Buvatn, Sel kommune, 2000
Prøvefiske i og, Sel kommune, 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Undertegnede mottok i februar 2001 skjellprøver av ørret fra og i Sel kommune med en forespørsel om vurdering av bestandene. Øvre Heidal sameie
DetaljerPrøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07
Prøvefiske Vulusjøen Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Sverre Øksenberg, Levanger 06.09.2007 Bakgrunn for undersøkelsen Frol Bygdeallmenning arbeider
DetaljerPrøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune
Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune av Espen Lund Naturkompetanse AS, Brugata 50, 2321 Hamar Forord Gran jeger- og fiskerforening prøvefisket med garn i Vestre
DetaljerLaboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Postadresse: Boks 1172, Blindern, 0318 Oslo Besøksadresse: Zoologisk Museum, Sarsgt. 1, 0562 Oslo.
DetaljerFiskeundersøkelser i Urdavatnet, Hjelmeland kommune i 2008
Fiskeundersøkelser i Urdavatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Stavanger, juni 2009 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Fiskeundersøkelser i Urdavatnet,
DetaljerFiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008
Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Stavanger, juni 29 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51 44 64 Fax.: 51 44 64 1 E-post:
DetaljerRapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006
Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Trysil Fellesforening for jakt og fiske Fiskebekksjøen Fiskebekksjøen er et kunstig oppdemt fjellvann (818 m.o.h.) som ligger i Trysil- Knuts Fjellverden i Nordre
DetaljerFangstregistreringer i Vinstervatna
Fangstregistreringer i Vinstervatna Vinstervatna (innsjønr: 32712, 1019 m o.h., 1940 ha) er en felles betegnelse på flere innsjøer i Vinstravassdraget som dannet et sammenhengende magasin ved regulering.
DetaljerFiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012
. Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.
DetaljerBestandsstatus for auren i Sandsavatnet i 2012, to år etter utvasking av leire R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1656
Bestandsstatus for auren i Sandsavatnet i 212, to år etter utvasking av leire R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1656 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Bestandsstatus for auren i Sandsavatnet i
DetaljerKort om føresetnadene for folketalsprognosen
Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar
DetaljerFiskeundersøkingar i Viksdalsvatnet og Hestadfjorden i 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1428
Fiskeundersøkingar i Viksdalsvatnet og Hestadfjorden i 2010 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1428 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Fiskeundersøkingar i Viksdalsvatnet og Hestadfjorden i 2010
DetaljerFiskeundersøkingar for BKK i Øvre- og Nedre Dukavatn, Svartavatnet, Sotabotn, Kvitingsvatnet og Grønsdalsvatnet 2013
Fiskeundersøkingar for BKK i Øvre- og Nedre Dukavatn, Svartavatnet, Sotabotn, Kvitingsvatnet og Grønsdalsvatnet 213 Bjørnar Skår, Gunnar Bekke Lehmann og Eirik Straume Normann LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI
DetaljerEndring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden
Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden Reidar Borgstrøm og Bjørn Olav Rosseland Institutt for naturforvaltning, UMB Klar sammenheng mellom
Detaljer// Notat 2 // tapte årsverk i 2016
// Notat 2 // 2017 687 000 tapte årsverk i 2016 NAV August 2017 EIER Arbeids- og velferdsdirektoratet Postboks 5, St. Olavs plass 0130 Oslo BESTILLING OG ABONNEMENT Vår e-post adresse er: arbeid.og.velferd@nav.no
DetaljerPrøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006
Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 6 av Tomas Westly Naturkompetanse Notat 6- Område Innsjødata Navn Buvannet Nummer 58 Kommune Gjerdrum Fylke Akershus Moh 6 Areal,8 km Drenerer til Gjermåa/Leira/Nitelva/Glommavassdraget
Detaljer// Notat 1 // tapte årsverk i 2013
// Notat 1 // 214 656 tapte årsverk i 213 656 tapte årsverk i 213 Av Jorunn Furuberg og Ola Thune Samandrag I 213 gjekk 656 årsverk tapt på grunn av dårleg helse eller mangel på ordinært arbeid. Dei tapte
DetaljerRådgivende Biologer AS
Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Fiskeundersøkingar i Blåsjø i 2001 FORFATTARAR: Harald Sægrov og Steinar Kålås OPPDRAGSGJEVAR: Statkraft SF OPPDRAGET GJEVE: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: August
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA
FANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA I perioden til var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. I var fangsten laks (snittvekt, kg, som er det beste resultatet
DetaljerVurdering av minstemål på sei og høstingspotensial
1 Vurdering av minstemål på sei og høstingspotensial Det vises til brev av 30.10.09 fra Fiskeri- og kystdepartementet der Havforskningsinstituttet bes om å vurdere minstemålene for sei i norske farvann
DetaljerFisksebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999
ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 109 sebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999 av Sven-Erik Gabrielsen, Arne
DetaljerTonsåsen og Ølslykkja fiskelag -oppdatering av driftsplan
Tonsåsen og Ølslykkja fiskelag -oppdatering av driftsplan Prøvefiske i 15 lokaliteter i perioden 2006-2011 Ole Knut Steinset Prøvefiske Tonsåsen-Ølslykkja 2006-2011 Innleiing På oppdrag frå Tonsåsen og
DetaljerElvemuslingen i Dalsbøvassdraget - status per april 2010
Elvemuslingen i Dalsbøvassdraget - status per april 2010 Frå lang tid attende er det kjent at det har vore elvemusling i Dalsbøvassdraget på Stadlandet i Selje kommune, Sogn & Fjordane (Økland 1975). I
DetaljerFiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008
Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Stavanger, juni 2009 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet,
DetaljerPrøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000
Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, SørAurdal, 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet, Lulivatnet og Holmevatnet ligger
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA
FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 99- var 7 (snittvekt,9 kg. I vart det fanga 7 sjøaure (snittvekt,9 kg, det svakaste resultatet sidan 997. Etter at villaksen har
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA
FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure - var (snittvekt, kg. I vart det fanga sjøaure (snittvekt, kg, som er noko betre enn dei tre føregåande åra. Etter at villaksen
DetaljerPrøvefiske i Lygne Kristine Våge, Morten Meland & Helge Kiland. -vi jobber med natur
Faun rapport 027-2016 Oppdragsgiver: Hægebostad Kommune Prøvefiske i 2016 Kristine Våge, Morten Meland & Helge Kiland -vi jobber med natur Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Hægebostad kommune
DetaljerRapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009
Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal
DetaljerPrøvefiske og utfisking i Oppheimsvatnet i 1996
Prøvefiske og utfisking i Oppheimsvatnet i 1996 av Harald Sægrov Rapport nr. 266, februar 1997. RAPPORTENS TITTEL: Prøvefiske og utfisking i Oppheimsvatnet i 1996 FORFATTAR: Harald Sægrov OPPDRAGSGIVER:
DetaljerKommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune
29.05.2016 Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune RØYRVIK KRAFT SUS NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Dykkar ref.:
DetaljerEnergi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW)
3.4. MOKSA 3.4.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 18 km lange Moksavassdraget (Fig. 5) ligger i Øyer kommune. Store deler av det 95.5 km 2 store nedbørfeltet ligger over 800 m o. h. med høyeste punkt på 1174
DetaljerFramleis gode utsikter for torskefiskeria? Bjarte Bogstad, Havforskingsinstituttet Klippfiskseminar, Ålesund
Framleis gode utsikter for torskefiskeria? Bjarte Bogstad, Havforskingsinstituttet Klippfiskseminar, Ålesund 19.09.2019 Utsikter framover torskefiskeria Dette foredraget: Ser på torsk og sei (hyse med
Detaljeritrollheimen rapport, Rapport fra prøvefiske i Innerdalsvatnet, Sunndal kommune 2015 itrollheimen AS
itrollheimen rapport, 001-2015 Rapport fra prøvefiske i Innerdalsvatnet, Sunndal kommune 2015 itrollheimen AS i Forord Etter at grunneier hadde fisket med garn i Innerdalsvatnet i flere år ønsket han å
DetaljerSpredning av ferskvannsfisk, frå nasjonal til lokal skala. Trygve Hesthagen
Spredning av ferskvannsfisk, frå nasjonal til lokal skala Trygve Hesthagen Norge har ein artsfattig fiskefauna Norge ligg i randen av utbredelsområdet 32 arter med naturleg innvandring Mange fysiske hindringer
DetaljerElgen og klimaet. Innhald
Elgen og klimaet Ivar Herfindal Erling Solberg Bernt-Erik Sæther Reidar Andersen Innhald Klima Klimaeffektar på hjortevilt, generelt Elg og klima, globalt Elg og klima frå siste istid Elg og klima i dag
DetaljerMange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring
// Nedgang i sykepengeutbetalingene til selvstendig næringsdrivende Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring AV JORUNN FURUBERG SAMANDRAG Mange som avsluttar attføring kjem tilbake som yrkesvalhemma
DetaljerUndersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Petter Torgersen
Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 6/7 Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering Petter Torgersen Rapportnr.: Undersøkelse av fiskebestandene
DetaljerPrøvefiske i fire dammar ved Vardahaugane, Os kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1349
Prøvefiske i fire dammar ved Vardahaugane, Os kommune R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1349 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Prøvefiske i fire dammar ved Vardahaugane, Os kommune FORFATTERE:
Detaljer3)Q. Ti1N V E Pb.5091 Maj Oslo. Dyk. ref. Inger Staubo
3)Q Ti1N V E Pb.5091 Maj 0301 Oslo Dyk. ref. Inger Staubo Vedlagde høyringsuttale vedk. Øyane Kraftverk og Illvatnet pumpekraftverk vart forlagt men høyrer og til fråsegn av 29.oktober d.å sendt frå advokat
DetaljerTilbodet av arbeidskraft etter utdanning
// Tilbodet av arbeidskraft etter utdanning // Rapport Nr 2 // Tilbodet av arbeidskraft etter utdanning Av Jorunn Furuberg Samandrag Dersom dei framtidige generasjonane vel utdanning slik tilsvarande generasjonar
DetaljerRådgivende Biologer AS
Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Prøvefiske i Torfinnsvatnet, Store Piksvatnet, Volavatnet og Borgavatnet, Voss kommune i 1996 FORFATTAR: Harald Sægrov OPPDRAGSGJEVAR: Voss kommune, ved miljøvernleiar
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA
FANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA I perioden 99 til var gjennomsnittleg årsfangst 9 laks med snittvekt på, kg og 9 sjøaurar med snittvekt på, kg. I var fangsten 9 laks (snittvekt,9 kg og sjøaure (snittvekt,
DetaljerRådgivende Biologer AS
Bergen, 19. august 2016 Enkel undersøking av elvemusling i Røyrvikelva, Kvam herad Bakgrunn Steinar Kålås I august 2015 kom det inn melding til Norsk Institutt for Naturforsking (NINA) at det var sett
Detaljer