FANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA"

Transkript

1 FANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA I perioden 99 til var gjennomsnittleg årsfangst 9 laks med snittvekt på, kg og 9 sjøaurar med snittvekt på, kg. I var fangsten 9 laks (snittvekt,9 kg og sjøaure (snittvekt, kg. Ervikelva Ervikelva Antal Snittvekt (kg Antal Snittvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje/punkt av laks og sjøaure i Ervikelva i perioden 99-. Frå 99 er laksefangstane skild som tert (< kg, kvit søyle og laks (> kg, grå søyle, frå 99 er det skild mellom smålaks (< kg, kvit søyle, mellomlaks (- kg, grå søyle og storlaks (> kg, svart søyle. I perioden 999- er det samla analysert skjelprøvar av laks og sjøaurar. Andelen rømd oppdrettslaks var markert høgare dei tre første åra (snitt % enn dei tre neste (snitt, %. 9 Ervikelva Andel rømd oppdrett (% 999. Dei fleste laks- og aureungar er - år i Ervikelva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. Lengd (cm 9 Ervikelva. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter.

2 FANGST OG SKJELPRØVAR I STÅRHEIMSELVA Frå sportsfisket i perioden - er det samla analysert skjelprøvar av laks og sjøaurar. I var av laksar rømd oppdrett (9 %, dei siste to åra har det berre vore villaks mellom dei innsende skjelprøvane. Ein av dei innsende skjelprøvane av laks i viste seg å vera ein sjøaure. Stårheimselva Dei fleste laks- og aureungar er - år i elva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. 9 Stårheimselva Lengd (cm. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter.

3 FANGST OG SKJELPRØVAR I EIDSELVA Årlege laksefangstar har stort sett variert mellom og fisk, sjølv om fangstane enkeltår har vore høgare. I vart det fanga 9 laks med ei snittvekt på, kg. Fangstane av sjøaure har vore jamt aukande sidan midt på 9-talet og ligg no kring fisk per år. 9 Eidselva 9 Snittvekt (kg Eidselva Snittvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje av laks og sjøaure i Eidselva i perioden 99-. Frå 99 er laksefangstane skild som tert (< kg, kvit søyle og laks (> kg, grå søyle, frå 99 er det skild mellom smålaks (< kg, kvit søyle, mellomlaks (- kg, grå søyle og storlaks (> kg, svart søyle. I perioden 999- det samla analysert skjelprøvar av laks og sjøaurar. Etter at andelen rømd oppdrettslaks var over % dei tre første åra, har andelen minka og i var det berre, % rømd fisk i materialet. Eidselva 999. Andel rømd oppdrett (% Dei fleste laks- og aureungar i Eidselva går ut etter - år, ved ei lengd på - cm. Men over 9 % av sjøauren fanga i Eidselva har hatt eitt eller fleire år i Hornindalsvatnet før utvandring til sjø. Gjennomsnittleg smoltalder og lengd for desse fiskane er år og cm. Sjøveksten er ulik for dei to artane. Medan laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, vil sjøauren frå Eidselva veksa - cm og sjøauren frå Hornindalsvatnet berre -9 cm. Lengd (cm 9 ' frå Eidselva frå Hornindalsvatnet ' ' '. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. ' Eidselva ' ' "Hornindalssmolt" "Eidselvsmolt"

4 FANGST OG SKJELPRØVAR I LOENELVA I perioden 99- var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. Villaksen var freda i åra -. I vart det fanga 9 laks med ei snittvekt på, kg og sjøaure med snittvekt på, kg. Loenelva 9 Snittvekt (kg Loenelva Snittvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje av laks og sjøaure i Loenelva i perioden 99-. Frå 99 er laksefangstane skild som tert (< kg, kvit søyle og laks (> kg, grå søyle, frå 99 er det skild mellom smålaks (< kg, kvit søyle, mellomlaks (- kg, grå søyle og storlaks (> kg, svart søyle. Villaksen var freda -. I perioden 999- er det samla analysert skjelprøvar av laks og 9 sjøaurar. Andelen rømd oppdrettslaks har variert mellom og %. Loenelva Andel rømd oppdrett (% 999 Dei fleste laks- og aureungar er - år i Loenelva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. Lengd (cm 9 Loenelva. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter.

5 FANGST OG SKJELPRØVAR I OLDENELVA I perioden 99- var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. Villaksen var freda -. I vart det fanga laks med ei snittvekt på, kg og sjøaure med snittvekt på, kg. Oldenelva 9 Oldenelva Snittvekt (kg Snittvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje av laks og sjøaure i Oldenelva i perioden 99-. Frå 99 er laksefangstane skild som tert (< kg, kvit søyle og laks (> kg, grå søyle, frå 99 er det skild mellom smålaks (< kg, kvit søyle, mellomlaks (- kg, grå søyle og storlaks (> kg, svart søyle. Villaksen var freda -. Frå sportsfisket i perioden 999- er det samla analysert skjelprøvar av laks og sjøaurar. Andelen rømd laks i dei åra med fritt fiske har variert mellom % i 999 og % i. Oldenelva Andel rømd oppdrett (% 999 Dei fleste laks- og aureungar er - år i elva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. Lengd (cm 9 Oldenelva. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter.

6 FANGST OG SKJELPRØVAR I GLOPPENELVA Etter ein periode med avtakande laksefangstar utetter 99-talet var fangstane i - dei beste sidan 9. Dei to siste åra har fangstane gått litt ned att, men er framleis mellom dei beste sidan 9. Fangstane av sjøaure har vore relativt stabile, med fangstar mellom og fisk i av dei åra. Gloppenelva Gloppenelva Snittvekt (kg Snittvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje av laks og sjøaure i Gloppenelva i perioden 99-. Frå 99 er laksefangstane skild som tert (< kg, kvit søyle og laks (> kg, grå søyle, frå 99 er det skild mellom smålaks (< kg, kvit søyle, mellomlaks (- kg, grå søyle og storlaks (> kg, svart søyle. I perioden 999- er det samla analysert skjelprøvar av 9 laks og sjøaurar. Andelen rømd oppdrettslaks var over % tre av dei fire første åra, men dei siste to åra har andelen minka og var i nede i %. Gloppenelva Andel rømd oppdrett (% 999. Dei fleste laks- og aureungar er - år i Gloppenelva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. Lengd (cm 9 Gloppenelva. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter.

7 FANGST OG SKJELPRØVAR I RYGGELVA I perioden 99- var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg og 9 sjøaurar med snittvekt på, kg. I vart det fanga laks med ei snittvekt på, kg og sjøaure med snittvekt på, kg. Ryggelva Ryggelva 9 Snittvekt (kg Snittvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje av laks og sjøaure i Ryggelva i perioden 99-. Frå 99 er laksefangstane skild som tert (< kg, kvit søyle og laks (> kg, grå søyle, frå 99 er det skild mellom smålaks (< kg, kvit søyle, mellomlaks (- kg, grå søyle og storlaks (> kg, svart søyle. Frå sportsfisket i perioden 999- er det samla analysert skjelprøvar av laks og sjøaurar. Andelen rømd laks har variert mellom % i 999 og %, og % i. I var det % rømd oppdrettslaks i materialet. Ryggelva Andel rømd oppdrett (% 999. Dei fleste laks- og aureungar er - år i elva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. Lengd (cm 9 Ryggelva. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter.

8 FANGST OG SKJELPRØVAR I INDREHUSVASSDRAGET I perioden 99- var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. I vart det fanga laks med ei snittvekt på, kg og sjøaure med snittvekt på, kg. Indrehusvassdraget Snittvekt (kg Indrehusvassdraget Snittvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje av laks og sjøaure i Indrehusvassdraget i perioden 99-. Det er skild mellom smålaks (< kg, kvit søyle, mellomlaks (- kg, grå søyle og storlaks (> kg, svart søyle. I perioden 999- er det samla analysert skjelprøvar av 9 laks og sjøaurar. Gjennomsnittleg andel rømd oppdrettslaks i skjelmaterialet har er %, med variasjon mellom og %. 9 Indrehusvassdraget 9 Andel rømd oppdrett (% 999 Dei fleste laksungar er - år i Indrehuselva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Ein del aureungar har ein periode i Indrehusvatnet og kan vera over cm før smoltifisering. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. Lengd (cm Indrehusvassdraget. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter.

9 FANGST OG SKJELPRØVAR I OSENELVA I perioden 99- var gjennomsnittleg årsfangst 9 laks med snittvekt på, kg og 9 sjøaurar med snittvekt på, kg. I vart det fanga 9 laks med ei snittvekt på, kg og sjøaure med snittvekt på, kg. Osenelva Aure Osenelva 9 Snittvekt (kg Antal fisk Snittvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje av laks og sjøaure i Osenelva i perioden 99-. Frå 99 er laksefangstane skild som tert (< kg, kvit søyle og laks (> kg, grå søyle, frå 99 er det skild mellom smålaks (< kg, kvit søyle, mellomlaks (- kg, grå søyle og storlaks (> kg, svart søyle. Frå sportsfisket i perioden 999- er det samla analysert skjelprøvar av laks og sjøaurar. Andelen rømd laks har varier t mellom % i 999 og % i, dei fire siste åra har variasjonen vore mellom, og %. Osenelva Andel rømd oppdrett (% 999. Dei fleste laks- og aureungar er - år i elva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. Lengd (cm 9 Osenelva. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter.

10 FANGST OG SKJELPRØVAR I JØLSTRA I perioden var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. Villaksen var freda i åra 99-, i og har det vore opna for laksefiske etter lokalt fastsette kvotar. n var freda i 99-99, snittfangst dei siste 9 åra har vore sjøaure per år. I vart det fanga laks med ei snittvekt på, kg og sjøaure med snittvekt på, kg. 9 Jølstra 9 9 Jølstra Snittvekt (kg Snittvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje av laks og sjøaure i Jølstra i perioden 99-. Frå 99 er laksefangstane skild som tert (< kg, kvit søyle og laks (> kg, grå søyle, frå 99 er det skild mellom smålaks (< kg, kvit søyle, mellomlaks (- kg, grå søyle og storlaks (> kg, svart søyle. Villaksen var freda 99-, sjøauren I perioden - er det samla analysert skjelprøvar av laks og sjøaurar. Dei to siste åra har andelen rømd oppdrett vore høvesvis og %. Jølstra Andel rømd oppdrett (% Dei fleste laks- og aureungar er - år i Jølstra før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. Lengd (cm 9 Jølstra. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter.

11 FANGST OG SKJELPRØVAR I GAULA I perioden 99 til var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. I vart det fanga laks med ei snittvekt på, kg og sjøaure med snittvekt på, kg. Gaula 9 Gaula Snittvekt (kg Snittvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje av laks og sjøaure i Gaula i perioden 99-. Frå 99 er laksefangstane skild som tert (< kg, kvit søyle og laks (> kg, grå søyle, frå 99 er det skild mellom smålaks (< kg, kvit søyle, mellomlaks (- kg, grå søyle og storlaks (> kg, svart søyle. I perioden - er det samla analysert skjelprøvar av 9 laks og sjøaurar. Med unntak av i har andelen rømd oppdrettslaks vore under %. I var det heile 9 % rømd oppdrett. Gaula Andel rømd oppdrett (%. Dei fleste laksungar er - år i Gaula før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Ein del aureungar har ein periode i innsjøar i vassdraget og kan vera over cm før smoltifisering. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. Lengd (cm 9 Gaula. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter.

12 FANGST OG SKJELPRØVAR I DALSELVA I perioden 99 til var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. Frå tidleg på 99-talet har fangstane av laks vore varierande, med gode fangstar enkelte år. I vart det fanga laks, med ei snittvekt, kg. Med unntak av har det vore gode fangstar av sjøaure dei siste åra, i høve til tidlegare registreringar. I vart det fanga sjøaure, med snittvekt på, kg. Dalselva 9 Dalselva Snittvekt (kg Gjennomsnittsvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje av laks og sjøaure i Dalselva i perioden 99-. Frå 99 er laksefangstane skild som tert (< kg, kvit søyle og laks (> kg, grå søyle, frå 99 er det skild mellom smålaks (< kg, kvit søyle, mellomlaks (- kg, grå søyle og storlaks (> kg, svart søyle. I perioden 999- er det samla analysert skjelprøvar av laks og sjøaure. Berre ein av dei undersøkte laksane frå Dalselva var ein rømd oppdrettslaksvar. 9 Dalselva 999. Dei fleste laksane er - år i elva, før dei går ut i sjøen ved ei lengd på - cm. Veksten første året i sjøen er - cm, avhengig av sjøtemperaturen. Lengd (cm 9 -årssmolt -årssmolt Dalselva. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter.

13 FANGST OG SKJELPRØVAR I FLEKKEELVA I perioden 99 til var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på,9 kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. Fangstane har vore aukande for begge artar, og snittfangst dei siste åra er laks og sjøaure. I var fangsten laks (snittvekt, kg og 9 sjøaure (snittvekt, kg. 9 Flekkeelva Snittvekt (kg År FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje av laks og sjøaure i Flekkeelva i perioden 99-. Frå 99 er laksefangstane skild som tert (< kg, kvit søyle og laks (> kg, grå søyle, frå 99 er det skild mellom smålaks (< kg, kvit søyle, mellomlaks (- kg, grå søyle og storlaks (> kg, svart søyle. Flekkeelva Snittvekt (kg I perioden - er det samla analysert skjelprøvar av laks og sjøaurar. Andelen rømd oppdrettslaks har auka dei siste to åra, men det er usikkert om materialet i var representativt for totalfangsten. Flekkeelva Andel rømd oppdrett (% Dei fleste laksungar er - år i Flekkeelva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Ein del av sjøaurane har oppvekst i innsjøar i vassdraget og kan vera over cm før dei går ut i sjøen. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. Lengd (cm 9 Flekkeelva. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter.

14 FANGST OG SKJELPRØVAR I VETLEFJORDELVA Det ligg føre fangststatistikk for åra 9-. I denne perioden var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg og 9 sjøaurar med snittvekt på, kg. Fangstane av laks har variert mellom i 9 og 9 i 99, og mellomårsvariasjonen har vore stor (figur. en var freda i perioden 99-. Fangstane av sjøaure har variert sterkt, frå fisk i 9, til i 9, med både gode og svært dårlege år. n var freda i 99-, i vart det opna for eit avgrensa fiske. I var det fritt fiske av både laks og sjøaure, og i vart det fanga laks (snittvekt, kg og 9 sjøaure (snittvekt, kg. 9 Vetlefjordelva 9 Snittvekt (kg Vetlefjordelva Snittvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje av laks og sjøaure i Vetlefjordelva i perioden 9-. Frå 99 er laksefangstane skild som tert (< kg, kvit søyle og laks (> kg, grå søyle. en var freda 99-, sjøauren i åra 99-. Innsamla skjelmateriale - Frå sportsfisket i perioden - er det samla analysert skjelprøvar av laks og sjøaurar. I var av laksar rømd oppdrett, elles har det berre vore fanga villaks. 9 Vetlefjordelva Dei fleste laks- og aureungar er - år i elva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. Lengd (cm 9 Vetlefjordelva. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter.

15 FANGST OG SKJELPRØVAR I SOGNDALSELVA I perioden 99- var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. I vart det fanga laks med ei snittvekt på, kg og sjøaure med snittvekt på, kg. Sogndalselva Sogndalselva Snittvekt (kg Snittvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje av laks og sjøaure i Sogndalselva i perioden 99-. Frå 99 er laksefangstane skild som tert (< kg, kvit søyle og laks (> kg, grå søyle, frå 99 er det skild mellom smålaks (< kg, kvit søyle, mellomlaks (- kg, grå søyle og storlaks (> kg, svart søyle. Frå sportsfisket i perioden 999- er det samla analysert skjelprøvar av laks og sjøaurar. Andelen rømd laks har variert mellom % i og % i. I var det, % rømd oppdrettslaks i materialet. Sogndalselva Andel rømd oppdrett (% 999. Dei fleste laks- og aureungar er - år i elva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. Lengd (cm 9 Sogndalselva. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter.

16 FANGST OG SKJELPRØVAR I ÅRØYELVA I perioden 99- var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. I vart det fanga laks med ei snittvekt på, kg og sjøaure med snittvekt på, kg. Årøyelva Årøyelva 9 9 Snittvekt (kg 9 Snittvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje av laks og sjøaure i Årøyelva i perioden 99-. Frå 99 er laksefangstane skild som tert (< kg, kvit søyle og laks (> kg, grå søyle, frå 99 er det skild mellom smålaks (< kg, kvit søyle, mellomlaks (- kg, grå søyle og storlaks (> kg, svart søyle. Frå sportsfisket i perioden 999- er det samla analysert skjelprøvar av laks og sjøaurar. Andelen rømd laks har variert mellom 9 og %. Det vert sett ut smolt i Årøyelva, og desse kan forvekslast med oppdrettsfisk, men dei seinare åra er all utsett fisk merka ved feittfinneklipping, og dersom det vert følgd opp nøye, vil innslaget av rømd fisk vera reelt. 9 Årøyelva Andel rømd oppdrett (% 999 Dei fleste ville laks- og aureungar er - år i elva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. Lengd (cm 9 Årøyelva. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. NB! Hugs å notera på skjelkonvolutten om fisken er merka (klypt feittfinne, dette er svært viktig for å kunna skilja utsett laks frå rømd oppdrettslaks

17 FANGST OG SKJELPRØVAR I JOSTEDØLA I perioden 99- var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. Etter å ha vore freda sidan 999 vart det opna for fiske etter laks att i, men det er ikkje registrert fangst av laks dei to siste åra. Med unntak av i 99 har det vore høge fangstar av sjøaure dei siste åra, snitt for denne perioden er fisk. I vart det fanga sjøaure med snittvekt på, kg. Jostedøla 9 Jostedøla Snittvekt (kg Snittvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje/punkt av laks og sjøaure i Jostedøla i perioden 99-. Før 99 er laksefangstane skild som tert (< kg, kvit søyle og laks (> kg, grå søyle, frå 99 er det skild mellom smålaks (< kg, kvit søyle, mellomlaks (- kg, grå søyle og storlaks (> kg, svart søyle. en var freda Innsamla skjelmateriale - Frå sportsfisket i perioden - er det samla analysert skjelprøvar av 9 laks og 9 sjøaurar. Tre av laksane var rømde oppdrettslaks. Jostedøla. Dei fleste aureungar er - år i Jostedøla før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. ane hadde vore og år i elva før dei gjekk ut som smolt. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. Lengd (cm 9 Jostedøla. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter.

18 FANGST OG SKJELPRØVAR I ÅRDALSVASSDRAGET I perioden var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg, i perioden 99- har laksen vore freda. Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 99- var (snittvekt, kg. Snittfangst av sjøaure dei siste åra (99- har vore på heile fisk. I vart det fanga laks med ei snittvekt på,9 kg og sjøaure med snittvekt på, kg. Årdalsvassdraget Gjennomsnittsvekt (kg Årdalsvassdraget Gjennomsnittsvekt (kg År År FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje av laks og sjøaure i Årdalsvassdraget i perioden 99-. Frå 99 er laksefangstane skild som tert (< kg, kvit søyle og laks (> kg, grå søyle, frå 99 er det skild mellom smålaks (< kg, kvit søyle, mellomlaks (- kg, grå søyle og storlaks (> kg, svart søyle. en var freda 99-. Samla skjelmateriale 999- Frå sportsfisket i perioden 999- er det samla analysert skjelprøvar av laks og sjøaurar. I tillegg vart det analysert skjelprøvar frå sjøaurar fanga ved stamfiske i. Av dei to laksane som vart fanga i var ein rømd oppdrettslaks. Årdalsvassdraget 999 Dei fleste aureungar er år i elva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Ein del av aurane oppheld seg ei tid i Årdalsvatnet og er dermed ganske store før dei går ut i sjøen. Sjøveksten er ulik for laks og sjøaure, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. Lengd (cm 9 Årdalsvassdraget. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter.

19 FANGST OG SKJELPRØVAR I AURLANDSELVA I perioden 99 til var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg og 9 sjøaure med snittvekt på, kg. I vart det fanga 9 sjøaure (snittvekt:, kg, noko som er litt under snittet for dei siste åra (. Villaksen har vore freda sidan 99. Aurlandselva 9 Aurlandselva Snittvekt (kg Snittvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje av laks og sjøaure i Aurlandselva i perioden 99-. Frå 99 vart laksefangstane skild som tert (< kg, kvit søyle og laks (> kg, grå søyle. en har vore freda sidan 99. Skjelprøvar 999- I perioden 999- er det samla analysert skjelprøvar av sjøaurar og laks fanga i sportsfiskesesongen. Dei fleste laksane som har vorte fanga har vore skadd ved fiske og har måtta avlivast. Til saman av laksane var rømd oppdrettslaks. Aurlandselva 999. Dei fleste aureungane er - år i Aurlandselva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Dei fleste lakseungane går ut etter - år, ved ei lengd på - cm. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. Lengd (cm 9 Aurlandselva. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter.

20 FANGST OG SKJELPRØVAR I FLÅMSELVA I perioden 99 til var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. Villaksen har vore freda i perioden 99-, men det var opna for fiske etter laks att i og i vart det fanga laks med ei snittvekt på, kg og sjøaure med snittvekt på, kg. Flåmselva 9 Snittvekt (kg Flåmselva Snittvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje/punkt av laks og sjøaure i Flåmselva i perioden 99-. Frå 99 er laksefangstane skild som tert (< kg, kvit søyle og laks (> kg, grå søyle, frå 99 er det skild mellom smålaks (< kg, kvit søyle, mellomlaks (- kg, grå søyle og storlaks (> kg, svart søyle. en var freda 99-. I perioden - er det samla analysert skjelprøvar av laks og sjøaurar. Ein av laksane i var ein rømd oppdrettslaks, elles har alle vore ville. Flåmselva Dei fleste laks- og aureungar er - år i Flåmselva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. Lengd (cm 9 Flåmselva. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter.

21 FANGST OG SKJELPRØVAR I NÆRØYDALSELVA I perioden 99- var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. Villaksen var freda 99-, sjøauren var freda 99-. I vart det fanga laks med ei snittvekt på, kg og 99 sjøaure med snittvekt på, kg. Nærøyelva Snittvekt (kg Nærøyelva Snittvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje av laks og sjøaure i Nærøydalselva i perioden 99-. Frå 99 er laksefangstane skild som tert (< kg, kvit søyle og laks (> kg, grå søyle, frå 99 er det skild mellom smålaks (< kg, kvit søyle, mellomlaks (- kg, grå søyle og storlaks (> kg, svart søyle. Villaksen var freda 99-, sjøauren 99-. Innsamla skjelmateriale - I perioden - er det samla analysert skjelprøvar av laks og sjøaurar. Ein av laksar i var ein rømd oppdrettslaks, sidan er det berre registrert villaks. Nærøydalselva Dei fleste laks- og aureungar er - år i elva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. Lengd (cm 9 Nærøydalselva. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter.

22 FANGST OG SKJELPRØVAR I VIKJA I perioden 99- var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. Dei siste åra (99- har snittfangsten av laks vore. I vart det fanga laks med ei snittvekt på, kg og sjøaure med snittvekt på, kg. Vikja 9 Vikja Snittvekt (kg Snittvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje av laks og sjøaure i Vikja i perioden 99-. Frå 99 er laksefangstane skild som tert (< kg, kvit søyle og laks (> kg, grå søyle, frå 99 er det skild mellom smålaks (< kg, kvit søyle, mellomlaks (- kg, grå søyle og storlaks (> kg, svart søyle. Frå sportsfisket i perioden 999- er det samla analysert skjelprøvar av laks og sjøaurar. Andelen rømd laks har lege stabilt kring %, med ein aukande tendens. Vurderinga av rømd fisk i Vikja er vanskeleg på grunn av smoltutsettingane, men andelen er heilt sikkert høg. Vikja Andel rømd oppdrett (% 999 Dei fleste ville laks- og aureungar er - år i elva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. Lengd (cm 9 Vikja. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. NB! Hugs å notera på skjelkonvolutten om fisken er merka (klypt feittfinne, dette er svært viktig for å kunna skilja utsett laks frå rømd oppdrettslaks

FANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA

FANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA FANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA I perioden til var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. I var fangsten laks (snittvekt, kg, som er det beste resultatet

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA

FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA I perioden til var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg, og sjøaurar med snittvekt på, kg. I var fangsten laks (snittvekt, kg, om lag tre gonger så mykje som

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA

FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure - var (snittvekt, kg. I vart det fanga sjøaure (snittvekt, kg, som er noko betre enn dei tre føregåande åra. Etter at villaksen

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA

FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 99- var 7 (snittvekt,9 kg. I vart det fanga 7 sjøaure (snittvekt,9 kg, det svakaste resultatet sidan 997. Etter at villaksen har

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA

FANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA FANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA Gjennomsnittleg årsfangst i perioden 99-9 var laks med snittvekt på,9 kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. Innrapportert fangst av laks har variert mykje i Rødneelva,

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA

FANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA FANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA Gjennomsnittleg årsfangst i perioden 979-7 var 8 laks med snittvekt på,8 kg og 77 sjøaurar med snittvekt på, kg. Innrapportert fangst av laks har variert mykje i Rødneelva,

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA

FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2012 var 207 (snittvekt 0,9 kg). Etter eit par år med bra fangstar var det kraftig reduksjon i 2012, då det berre vart fanga

Detaljer

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2014 var 201 (snittvekt 0,9 kg). Det har vore ein avtakande tendens sidan årtusenskiftet, med unntak av bra fangstar i 2010

Detaljer

Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2012 var 206 (snittvekt 0,9 kg). Etter eit par år med bra fangstar var det kraftig reduksjon i 2012 og 2013, då det berre vart

Detaljer

Fangststatistikk figur 1 figur 1 figur 1 FIGUR 1 NB! Skjelmateriale figur 2 FIGUR 2

Fangststatistikk figur 1 figur 1 figur 1 FIGUR 1 NB! Skjelmateriale figur 2 FIGUR 2 FANGST OG SKJELPRØVAR I SOKNA Gjennomsnittleg årsfangst i perioden 1995-2016 var 775 laks (snittvekt 2,4 kg) og 240 sjøaurar (snittvekt 0,9 kg). I 2016 vart det fanga 918 laks og 134 sjøaure, begge delar

Detaljer

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2014 var 506 (snittvekt 5,1 kg). I 2014 vart det fanga 1153 laks (snittvekt 5,4 kg), det nest beste resultatet som

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2015 var 516 (snittvekt 5,1 kg). I 2015 vart det fanga 967 laks (snittvekt 5,6 kg; figur 1, stolpar). Sidan 2009 har

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Rådgivende Biologer AS Analysar av skjellprøvar frå sportsfiske- og kilenotfangstar i Sogn og Fjordane i FORFATTARAR: Kurt Urdal OPPDRAGSGJEVAR: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Miljøvernavdelinga

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2013 P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1892

Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2013 P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1892 A C Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2013 B D R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1892 Framside: A: Vill 1-sjøvinterlaks, 64 cm, 2,5 kg, smoltalder 3 år, smoltlengd 12,8 cm B: Rømt oppdrettslaks

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2436

Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2436 Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2436 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: FORFATTAR: Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2016. Kurt

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Analysar av skjellprøvar frå elvar i Hordaland i 999 FORFATTAR : Kurt Urdal OPPDRAGSGJEVAR: Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelinga OPPDRAGET GJEVE: ARBEIDET

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2006 R A P P O R T. Antal rømt oppdrettslaks (n) Elv Kilenot. Rådgivende Biologer AS 993

Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2006 R A P P O R T. Antal rømt oppdrettslaks (n) Elv Kilenot. Rådgivende Biologer AS 993 Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 6 R A P P O Antal rømt oppdrettslaks (n Elv Kilenot 999 6 R T Rådgivende Biologer AS 99 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Analysar av skjelprøvar

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2015 P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2237

Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2015 P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2237 A C Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2015 B D R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2237 Framside: A: Vill 1-sjøvinterlaks, 64 cm, 2,5 kg, smoltalder 3 år, smoltlengd 12,8 cm B: Rømt oppdrettslaks

Detaljer

Skjelprøvar frå Sogn og Fjordane 1999-2010. Vekstanalysar og innslag av rømt oppdrettslaks. Andel oppdrettslaks (median) Fangst av rømt oppdrettslaks

Skjelprøvar frå Sogn og Fjordane 1999-2010. Vekstanalysar og innslag av rømt oppdrettslaks. Andel oppdrettslaks (median) Fangst av rømt oppdrettslaks Skjelprøvar frå Sogn og Fjordane 1999-1. Vekstanalysar og innslag av rømt oppdrettslaks R A P P O Berekna fangst av rømt oppdrettslaks (n) 3 1 Andel oppdrettslaks (median) Fangst av rømt oppdrettslaks

Detaljer

P P O R T Rådgivende Biologer AS 1894

P P O R T Rådgivende Biologer AS 1894 A C Analysar av skjelprøvar frå Rogaland i 2013 B D R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1894 Framside: A: Vill 1-sjøvinterlaks, 64 cm, 2,5 kg, smoltalder 3 år, smoltlengd 12,8 cm B: Rømt oppdrettslaks

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2013 P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1893

Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2013 P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1893 A C Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2013 B D R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1893 Framside: A: Vill 1-sjøvinterlaks, 64 cm, 2,5 kg, smoltalder 3 år, smoltlengd 12,8 cm B: Rømt oppdrettslaks

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1561

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1561 Skjelprøvar frå Sogn og Fjordane 1999-211. Innslag av rømt oppdrettslaks, vekstanalysar og bestandsutvikling R A P P O Andel rømt oppdrettslaks (% / median) 4 4 3 3 2 2 1 1 Kilenøter (%) Kilenøter (median)

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjelprøvar frå Hordaland innslag av rømt oppdrettslaks og vekstanalysar

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjelprøvar frå Hordaland innslag av rømt oppdrettslaks og vekstanalysar Skjelprøvar frå Hordaland 211 -innslag av rømt oppdrettslaks og vekstanalysar R A P Andel rømt oppdrettslaks (%) 4 2 1 Hordaland (%) Sogn & Fj. (%) 2 22 24 2 28 21 P O R T Rådgivende Biologer AS 1 Framside:

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1207. Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Sogn og Fjordane i 2008

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1207. Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Sogn og Fjordane i 2008 Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Sogn og Fjordane i R A P P O Berekna fangst av rømt oppdrettslaks (n 3 1 % oppdrettslaks Antal oppdrettslaks 1999 1 3 7 1 1 Andel rømt oppdretslaks

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske- og kilenotfangstar i Sogn og Fjordane i 2005 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 919

Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske- og kilenotfangstar i Sogn og Fjordane i 2005 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 919 Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske- og kilenotfangstar i Sogn og Fjordane i R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 99 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske-

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Rogaland i 2005 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 917

Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Rogaland i 2005 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 917 Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Rogaland i R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 97 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Rogaland

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2434

Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2434 Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2434 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: FORFATTAR: Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2016. Kurt Urdal ARBEIDET

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Analysar av skjellprøvar frå sportsfiske- og kilenotfangstar i Sogn og Fjordane i FORFATTAR: Kurt Urdal OPPDRAGSGJEVAR: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Miljøvernavdelinga

Detaljer

P P O R T Rådgivende Biologer AS 2239

P P O R T Rådgivende Biologer AS 2239 A C Analysar av skjelprøvar frå Rogaland i 2015 B D R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2239 Framside: A: Vill 1-sjøvinterlaks, 64 cm, 2,5 kg, smoltalder 3 år, smoltlengd 12,8 cm B: Rømt oppdrettslaks

Detaljer

Analysar av skjellprøvar frå sportsfiske i 17 elvar i Hordaland i 2003 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 720

Analysar av skjellprøvar frå sportsfiske i 17 elvar i Hordaland i 2003 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 720 Analysar av skjellprøvar frå sportsfiske i 7 elvar i Hordaland i R A P P O R T 7 RAPPORTENS TITTEL: Analysar av skjellprøvar frå sportsfiske i 7 elvar i Hordaland i FORFATTERE: Kurt Urdal OPPDRAGSGIVER:

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Sogn og Fjordane 1

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Sogn og Fjordane 1 Sogn og Fjordane 1 80 Vikja 070.Z Sogn og Fjordane Vurdering: Høyt innslag Datagrunnlag: Godt Prosent oppdrettslaks 60 40 20 20.7 6.6 6.7 12.8 0 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet Årsp. supplerer i beregning

Detaljer

Forslag om tidligare fiskestart

Forslag om tidligare fiskestart Forslag om tidligare fiskestart Fram til og med sesongen 1996 åpna fisket i Eidselva 15.mai. I 1997 vart fiskestarten flytta til 1.juni, samt at fiskestopp vart flytta ut 14 dagar på hausten til 31.august

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1083. Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Sogn og Fjordane i 2007

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1083. Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Sogn og Fjordane i 2007 Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Sogn og Fjordane i 7 R A P P O Antal rømt oppdrettslaks (n Elv Kilenot 999 6 R T Rådgivende Biologer AS 8 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL:

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Rådgivende Biologer AS Analysar av skjellprøvar frå sportsfiske- og kilenotfangstar i Hordaland i FORFATTARAR: Kurt Urdal OPPDRAGSGJEVAR: Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelinga OPPDRAGET

Detaljer

Vedlegg II. Laksebestandane i Sogn og Fjordane Av Harald Sægrov, Rådgivende Biologer AS

Vedlegg II. Laksebestandane i Sogn og Fjordane Av Harald Sægrov, Rådgivende Biologer AS Vedlegg II ebestandane i Sogn og Fjordane Av Harald Sægrov, Rådgivende Biologer AS Denne oversikten er utarbeidet som grunnlag for kategorisering av vassdragene i Sogn og Fjordane. Dataene som er benyttet

Detaljer

Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014. Forskningsleder Tor F. Næsje

Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014. Forskningsleder Tor F. Næsje Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014 Forskningsleder Tor F. Næsje Meny Sportsfisket i Repparfjordelva Sportsfisket i Altaelva Høstfisket i Repparfjorelva Høstfisket i Altaelva Sportsfiske

Detaljer

Fiskeundersøkingar i Gaula i 2005 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 932

Fiskeundersøkingar i Gaula i 2005 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 932 R Fiskeundersøkingar i Gaula i 25 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 932 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkingar i Gaula i 25 FORFATTARAR: Harald Sægrov, Steinar Kålås Kurt Urdal

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Vest-Agder 1

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Vest-Agder 1 Vest-Agder 1 80 Otra 021.Z Vest Agder Vurdering: Lavt til moderat innslag Datagrunnlag: Moderat Prosent oppdrettslaks 60 40 20 0 1.5 0.0 0.4 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet Årsp. Antall 0 10 20 30 40 50

Detaljer

Gytefiskteljingar i Strynselva i 2011 og vurdering gytebestandsmål. R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1541

Gytefiskteljingar i Strynselva i 2011 og vurdering gytebestandsmål. R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1541 Gytefiskteljingar i Strynselva i 2011 og vurdering gytebestandsmål. R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1541 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Gytefiskteljingar i Strynselva i 2011 og vurdering

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2014 Foto: Lågens framtid Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Innledning...3 Metode...4 Resultater...6

Detaljer

Regulering av laksefiske i vassdrag og sjø i Sogn og Fjordane 2011 Innspel til Direktoratet for naturforvaltning

Regulering av laksefiske i vassdrag og sjø i Sogn og Fjordane 2011 Innspel til Direktoratet for naturforvaltning Sakshandsamar: Martine Bjørnhaug Vår dato Vår referanse Telefon: 57655151 29.11.2010 2010/2186-443.2 E-post: mab@fmsf.no Dykkar dato Dykkar referanse Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Hordaland i Andel rømt oppdrettslaks (%)

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Hordaland i Andel rømt oppdrettslaks (%) Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Hordaland i 7 R A P Andel rømt oppdrettslaks (% 6 5 3 1 Hordaland Sogn Fj. Hordaland utan Tysse 1999 1 3 5 6 7 P O R T Rådgivende Biologer AS 1111 Rådgivende

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå elvefiske og kilenotfiske i Sogn og Fjordane i Andel oppdrettslaks (median) Fangst av rømt oppdrettslaks

Analysar av skjelprøvar frå elvefiske og kilenotfiske i Sogn og Fjordane i Andel oppdrettslaks (median) Fangst av rømt oppdrettslaks Analysar av skjelprøvar frå elvefiske og kilenotfiske i Sogn og Fjordane i 9 R A P P O Berekna fangst av rømt oppdrettslaks (n 3 1 Andel oppdrettslaks (median Fangst av rømt oppdrettslaks 1999 1 3 7 9

Detaljer

SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 37 TITTEL: FISKEUNDERSØKINGAR I OLDENELVA I 2003. FORFATTARAR: Urdal, K., Sægrov, H. og Kålås, S.

SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 37 TITTEL: FISKEUNDERSØKINGAR I OLDENELVA I 2003. FORFATTARAR: Urdal, K., Sægrov, H. og Kålås, S. SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 37 TITTEL: FISKEUNDERSØKINGAR I OLDENELVA I 23 FORFATTARAR: Urdal, K., Sægrov, H. og Kålås, S. UTFØRANDE INSTITUSJON: Rådgivende Biologer AS. EKSTRAKT: Dei siste 4 åra har

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014. Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014. Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Innledning... 3 Metode... 4 Resultater... 6 Referanser...

Detaljer

Sør-Trøndelag Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016

Sør-Trøndelag Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016 Sør-Trøndelag Vassdragsvise grunnlagsdata I vedleggsrapportene presenterer vi det komplette datamaterialet som er brukt for vurderingen av innslaget rømt slaks i vassdragene. Vi presenterer her resultatet

Detaljer

Miljøfondet. Resultat fra overvåkning av oppdrettslaks i elv for Navn på prosjekt og elv. Antall undersøkt

Miljøfondet. Resultat fra overvåkning av oppdrettslaks i elv for Navn på prosjekt og elv. Antall undersøkt Miljøfondet Resultat fra overvåkning av oppdrettslaks i elv for 2011-2014 Navn på prosjekt og elv Antall undersøkt % innslag oppdrettsfisk før uttak av rømt fisk 2011 2012 2013 2014 2011 2012 2013 2014

Detaljer

SNA-Rapport 12/2016. Anders Lamberg og Vemund Gjertsen

SNA-Rapport 12/2016. Anders Lamberg og Vemund Gjertsen SNA-Rapport 12/2016 Anders Lamberg og Vemund Gjertsen Drivtelling av laks og sjøørret i Homla i 2016 Lamberg, A. og Gjertsen, V. 2016. Drivtelling av laks og sjøørret i Homla i 2016. SNArapport 09/2016.

Detaljer

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Laksefangstar i 2014 17,8 tonn avliva laks i Sogn og Fjordane 4,2 tonn i sjø 13,6 tonn i elv

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 KLV-notat nr 2, 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Foto: Karina Moe Sammendrag I perioden 31.mai til 18.oktober 2012 ble oppgangen

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET ~ INSTITUTE OF MARINE RESEARCH

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET ~ INSTITUTE OF MARINE RESEARCH HAVFORSKNINGSINSTITUTTET ~ INSTITUTE OF MARINE RESEARCH Skipsfj ord Utmarksiag Ringveien 4, Lanes 9130 HANSNES Att: Wiggo Ditlefsen Deres ref: Var ref: 2014/1025 Bergen 21.04.2015 Arkivnr. 330 Løpenr:

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, 2015 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Innledning... 3 Metode... 4 Resultater... 6 Forhold

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 856. Registrering av gytegroper og teljing av gytefisk i Nausta 2003

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 856. Registrering av gytegroper og teljing av gytefisk i Nausta 2003 R A Registrering av gytegroper og teljing av gytefisk i Nausta 2003 P P O R T Rådgivende Biologer AS 856 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Registrering av gytegroper og teljing av gytefisk og

Detaljer

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008 Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 8. til 9. oktober 2008 Sverre Øksenberg med hunnlaks fra stamfiske i oktober. Lamberg Bio-Marin Service Øksenberg

Detaljer

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2015

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2015 FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2015 Robin Sommerset 07.12.2015 Forsåvassdragets Elveeierlag Ballangen kommune- Nordland Sesongen 2015 ble en nær middels sesong med oppgang av laks. Kun 6 færre enn i

Detaljer

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Skjelprøvar frå Hordaland Vekstanalysar og innslag av rømt oppdrettslaks

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Skjelprøvar frå Hordaland Vekstanalysar og innslag av rømt oppdrettslaks Skjelprøvar frå Hordaland 999-. Vekstanalysar og innslag av rømt oppdrettslaks R A P Andel rømt oppdrettslaks (% Hordaland (% Sogn & Fj. (% P O R 8 T Rådgivende Biologer AS Framside: Andel rømt oppdrettslaks

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag April 2013 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Metode...3 Resultater...5 Referanser...8 Vedlegg 1. Nøkkeltall

Detaljer

Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010

Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010 Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010 Eva B. Thorstad 1, Peder Fiske 1, Frode Staldvik 2 & Finn Økland 1 1 Norsk instututt for naturforskning (NINA), 2 Kunnskapssenter for Laks

Detaljer

Miljøfondet Resultat fra utfiske av oppdrettslaks i elv for 2011-2013

Miljøfondet Resultat fra utfiske av oppdrettslaks i elv for 2011-2013 Miljøfondet Resultat fra utfiske av oppdrettslaks i elv for 2011-2013 Navn på prosjekt og elv Nordnorge Sperrevassdrag i Nordland- reultat 2011, overvåkning/uttak med felle/ruse 2011 2012 2013 2011 2012

Detaljer

Utfordringar innan skredsikring

Utfordringar innan skredsikring Utfordringar innan skredsikring Nordisk Vegforum, Tromsø mai 2011 Kjell Kvåle, Statens vegvesen Region vest Skredforvaltning i Norge Frå 2009 har NVE forvaltningsansvaret NGU, Statens vegvesen, JBV m.fl.

Detaljer

Aust- og Vest-Agder Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016

Aust- og Vest-Agder Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016 Aust- og Vest-Agder Vassdragsvise grunnlagsdata I vedleggsrapportene presenterer vi det komplette datamaterialet som er brukt for vurderingen av innslaget rømt slaks i vassdragene. Vi presenterer her resultatet

Detaljer

Fangst-statistikk 2008. Øvre Målselv Elveeierlag

Fangst-statistikk 2008. Øvre Målselv Elveeierlag Fangst-statistikk 2008 Øvre Målselv Elveeierlag Fangst i Øvre Målselv Elveeierlag sitt område Statistikken med diagrammer er utarbeidet av Øvre Målselv Elveeierlag v/ Odd-Helge Utby Målselv, 5. januar

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Driftsplan for Oldenelva FORFATTARAR: Harald Sægrov & Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGJEVAR: Olden Elveiegarlag ved Kristen Brynestad OPPDRAGET GJEVE: ARBEIDET UTFØRT:

Detaljer

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007 Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 8. til 9. oktober 2007 Lamberg Bio-Marin Service Øksenberg Bioconsult Anders Lamberg Sverre Øksenberg Ranheimsveien

Detaljer

Notat. Vurdering av laksesesongen 2013 per begynnelsen av juli 2013. - Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger

Notat. Vurdering av laksesesongen 2013 per begynnelsen av juli 2013. - Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Notat Dato: 12. juli 213 Til: Miljødirektoratet v/stig Johansson Kopi til: Fra: Peder Fiske og Arne J. Jensen, NINA Emne: Foreløpig vurdering av laksefangster i 213 Vurdering av laksesesongen 213 per begynnelsen

Detaljer

Vassdraget Osen Vestre Hyen

Vassdraget Osen Vestre Hyen Vassdraget Osen Vestre Hyen Forvaltningsrapport 2014 Elveeigarlaget Osen - Vestre Hyen (EOVH) Skrevet av Helge Anonsen for styret i EOVH, juli 2015 Sammendrag Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning har

Detaljer

NGOFA-info november 2016

NGOFA-info november 2016 NGOFA-info november 2016 Trist syn på oversiden av hjulet i soli den 10-09-16. Etter iherdig jobbing/ rapportskriving og godt samarbeid med Fiskeforvalter/Nve/Sarpsborg kommune og Grunneiere. Ser det nå

Detaljer

Ullaelva, Hjelmeland- og Suldal kommune

Ullaelva, Hjelmeland- og Suldal kommune Ullaelva, Hjelmeland- og Suldal kommune Før regulering drenerte vassdraget høgfjellsområde som strakk seg heilt inn i Bykle i Setesdal. Etter Ulla-Førreutbygginga er restvassføringa redusert til ca 17

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Biologisk delplan til driftsplan for Storelva i Arna FORFATTERE: Steinar Kålås & Geir Helge Johnsen, OPPDRAGSGIVER: Arna Sportsfiskere OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT:

Detaljer

Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2011

Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2011 Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 VFI-Rapport 13/212 Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 Anders Lamberg* Rita Strand* Sondre Bjørnbet*

Detaljer

Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden og SalMar ASA 2015

Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden og SalMar ASA 2015 Norwegian Veterinary Institute`s Report Series Veterinærinstituttets rapportserie Rapport 20 2015 Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden og SalMar ASA 2015 Bjørn Florø-Larsen Ketil Skår Vegard

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 2010 og 2011

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 2010 og 2011 KLV-notat nr 3, 212 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 21 og 211 Foto: Svein Williksen Namsos, mars 212 Karina Moe Registrering av laks og sjøørret i Nedre Fiskumfoss i

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 947. Rømt oppdrettslaks i sjø og elv; mengd og opphav. Pris kr/kg år n

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 947. Rømt oppdrettslaks i sjø og elv; mengd og opphav. Pris kr/kg år n Rømt oppdrettslaks i sjø og elv; mengd og opphav R A Fangst av rømt oppdrettslaks i seks elvar år n+1 3 25 2 15 1 5 Laksepris og fangst av rømt oppdrettslaks året etter 24 23 25 22 2 1999 y = 19,66x -

Detaljer

Gytefiskregistrering i Beiarvassdraget i 2012

Gytefiskregistrering i Beiarvassdraget i 2012 SNA-rapport 19/2012 Gytefiskregistrering i Beiarvassdraget i 2012 Resultater fra drivtellinger av laks, sjøørret og sjørøye 3.- og 4. oktober i 2012 Storlaks hann på «patrulje» i gyteområde. (Foto: S.

Detaljer

Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen

Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen Tanavassdraget Nedslagsfelt ~16 km 2 7% i Norge, 3% Finland Totalt er 12 km elvestrekning tilgjengelig for laksen

Detaljer

FORELØPIG RAPPORT FRA LAKSESESONGEN 2009

FORELØPIG RAPPORT FRA LAKSESESONGEN 2009 FORELØPIG RAPPORT FRA LAKSESESONGEN 2009 Foto: Steve Halsetrønning Trondheim, 10. september 2009 LAKSESESONGEN 2009 - SITUASJONSRAPPORT I SLUTTEN AV AUGUST Direktoratet for naturforvaltning (DN) har innhentet

Detaljer

Suldalslågen. Begroingsundersøkelser i forbindelse med nytt prøvereglement og kalkingsovervåkning i perioden 1998-2003.

Suldalslågen. Begroingsundersøkelser i forbindelse med nytt prøvereglement og kalkingsovervåkning i perioden 1998-2003. Suldalslågen Begroingsundersøkelser i forbindelse med nytt prøvereglement og kalkingsovervåkning i perioden 1998-23 Årsrapport 21 Forfattere: Stein W. Johansen og Eli-Anne Lindstrøm Medarbeider: Randi

Detaljer

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 . Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering

Detaljer

Storåna, Sandnes kommune

Storåna, Sandnes kommune Storåna, Sandnes kommune Storåna er eit låglandsvassdrag i Sandnes kommune. Vasskvaliteten er ein del påverka av jordbruk, men er god med omsyn til forsuring. Det er truleg ikkje naturleg laksebestand

Detaljer

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 Robin Sommerset 28.11.2014 Forsåvassdragets Elveeierlag Ballangen kommune- Nordland Sesongen 2014 ble en middels sesong med oppgang av laks. Høyeste antall laks siden

Detaljer

Fuglestadelva, Hå kommune

Fuglestadelva, Hå kommune Fuglestadelva, Hå kommune Fuglestadelva drenerer sørlege deler av Høg-Jæren og renn ut i sjøen ved Brusand. Elva er naturleg lakseførande opp til fossen ved Åsane (,8 km). Elva er ei av dei faste overvakingselvane

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Møre og Romsdal 1

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Møre og Romsdal 1 Møre og Romsdal 1 80 Storelva (Søre Vartdal) 095.3Z Møre og Romsdal Vurdering: Lavt til moderat innslag Datagrunnlag: Moderat Prosent oppdrettslaks 60 40 20 0 1.6 0.0 5.1 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet

Detaljer

Biologiske effekter av oppleieordningen

Biologiske effekter av oppleieordningen Biologiske effekter av oppleieordningen Foto: Rune Krogdahl Peder Fiske Nils Arne Hvidsten Agenda Vurdering basert på merkinger på Agdenes og gjenfangster fra sjø- og elvefisket Prøver å unngå å bruke

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Sandsfossen i Suldalslågen i Rogaland i 2010

Videoovervåking av laks og sjøørret i Sandsfossen i Suldalslågen i Rogaland i 2010 VFI-rapport 07/2011 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sandsfossen i Suldalslågen i Rogaland i 2010 Anders Lamberg Rita Strand Oppdrettslaks i fisketrapp syd i Sandsfossen i 2010 Vilt- og fiskeinfo

Detaljer

Nord-Trøndelag Side 1 Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b-2017

Nord-Trøndelag Side 1 Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b-2017 Nord-Trøndelag Side 1 Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b-2017 Vassdragsvise grunnlagsdata I vedleggsrapportene presenterer vi det komplette datamaterialet som er brukt for vurderingen av innslaget

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Laksen er spesiell! Peder Claussøn Friis, 1599: Om våren med første snevand

Detaljer

Vassdraget Osen Vestre Hyen

Vassdraget Osen Vestre Hyen Vassdraget Osen Vestre Hyen Forvaltningsrapport 2011 Elveeigarlaget Osen - Vestre Hyen (EOVH) Stamlaks klar for stryking, november 2011 Forfattet av Helge Anonsen for styret i EOVH, april 2012. Innhold

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Nord-Trøndelag 1

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Nord-Trøndelag 1 Nord-Trøndelag 1 80 Stjørdalselva 124.Z Nord Trøndelag Vurdering: Lavt til moderat innslag Datagrunnlag: Begrenset Prosent oppdrettslaks 60 40 20 0 0.7 3.5 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet Årsp. Antall 0

Detaljer

Sjølaksefiske i Finnmark; ressurs og potensial

Sjølaksefiske i Finnmark; ressurs og potensial Sjølaksefiske i Finnmark; ressurs og potensial Fangst og bestandssammensetning hos laks fanga på krokgarn og kilenot av 27 sjølaksefiskere i Finnmark, fra 2. mai til 31. juli 28. Martin-A. Svenning Eero

Detaljer

Gytefiskregistrering i Skjoma i Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 2. til 4. oktober 2006.

Gytefiskregistrering i Skjoma i Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 2. til 4. oktober 2006. Gytefiskregistrering i Skjoma i 2006 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 2. til 4. oktober 2006. Storlaks hann i Jagerlofsvingen i Skjoma i 2006 1 . dato: 10.11.06 Lamberg Bio-Marin Service

Detaljer

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Rapport nr 5-2004 SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Mulig plasering av kilenot ved utløpet av Salvatn (figuren er ikke målestokkriktig) Utarbeidet av Anton Rikstad

Detaljer

LFI, Unifob-Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI, Unifob-Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI, Unifob-Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 153 Utlegging av rogn som alternativ kultiveringsmetode i Vikja og Dalselva - resultater fra undersøkelser i perioden

Detaljer

Notat. Miljødirektoratet v/ Sindre Eldøy, Stig Johansson og Raoul Bierach Peder Fiske, Eli Kvingedal og Gunnbjørn Bremset, NINA Midtsesongevaluering

Notat. Miljødirektoratet v/ Sindre Eldøy, Stig Johansson og Raoul Bierach Peder Fiske, Eli Kvingedal og Gunnbjørn Bremset, NINA Midtsesongevaluering Notat Dato: 30. juni 2015 Til: Fra: Emne: Miljødirektoratet v/ Sindre Eldøy, Stig Johansson og Raoul Bierach Peder Fiske, Eli Kvingedal og Gunnbjørn Bremset, NINA Midtsesongevaluering Veileder for midtveis

Detaljer

Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden, Havbruksnæringens Miljøfond og SalMar ASA 2013

Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden, Havbruksnæringens Miljøfond og SalMar ASA 2013 Norwegian Veterinary Institute`s Report Series Veterinærinstituttets rapportserie Rapport 17 2013 Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden, Havbruksnæringens Miljøfond og SalMar ASA 2013 Bjørn

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 2005

Videoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 2005 Videoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 2005 Trondheim 02.02.2007 Anders Lamberg og Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS 1 Bakgrunn Siden 2001 har det blitt benyttet videoovervåking for å

Detaljer

Notat. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2012

Notat. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2012 Notat Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2012 1 Sammendrag Prosjekt Utmark v/ Vidar Bentsen utførte høsten 2012 drivtelling av gytefisk i flere laskeførende elver i Nordland. Bentsen

Detaljer

Kultivering. Tiltak for meir villaks i elva

Kultivering. Tiltak for meir villaks i elva Kultivering Tiltak for meir villaks i elva Status for villaksen Raudlista Grunneigar Sportsfiskar Lakseturisme Alle Alle partar må må ta ta ansvar Myndigheiter Den siste optimist går frå elva Oppdrettsbransjen

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Nordland 1

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Nordland 1 Nordland 1 80 Urvollvassdraget 144.5Z Nordland Vurdering: Lavt til moderat innslag Datagrunnlag: Begrenset Prosent oppdrettslaks 60 40 20 0 0.0 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet Årsp. 2 Antall 0 2 4 6 8 Datakvalitet:

Detaljer