Klimaendringar og framande arter fiskefaunaen blir aldri som før

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klimaendringar og framande arter fiskefaunaen blir aldri som før"

Transkript

1 Klimaendringar og framande arter fiskefaunaen blir aldri som før Anders G. Finstad, Ingerborg Palm-Helland, Trygve Hesthagen, Anders Foldvik og et al.

2 Fiskefaunaen blir aldri som før Norsk fiskefauna artsfattig Leveområde = biotisk miljø + fysisk miljø + historisk spreiing Klimaendringar forandrar både fysisk miljø og det biotiske Men, organismar har forskjellig evne til spreiing og noen får hjelp på vegen

3 Klima % endring i årsnedbørsum til Endring i årstemperatur til

4 Klima Indirekte via nedbørsfelt Direkte effektar Ferskvassmiljøet

5 Klima Indirekte via nedbørsfelt Direkte effektar Ferskvassmiljøet Korleis studere dette konglomerat av prosessar? Settes saman med ulike typar modellar

6 Nedbørsfeltmodellar Kople biotiske og abiotiske faktorar i nedbørsfelt med vatnets kjemiske samansetning Verktøy: GIS baserte «link» modellar mellom nedbørsfeltets samansetning og «ikkjebiologiske» vassparameter

7 Varmare klima, grønare nedbørsfelt, brunare vatn

8 Varmare klima, grønare nedbørsfelt, brunare vatn Varmare og våtare klima Grønare nedbørfelt Høgre temperatur og meir nedbør gir meir vegetasjon og høgre skoggrense

9 Siktedyp (m) Varmare klima, grønare nedbørsfelt, brunare vatn Varmare og våtare klima Avrenning Skog Andel av variasjon forklart Grønare nedbørfelt Myr Auka humus avrenning Brunare vatn % skog og myr i nedbørsfelt Siktedyp i Norske innsjøer vesentlig styrt av andel skog i nedbørsfelt

10 Varmare klima, grønare nedbørsfelt, brunare vatn Predikert forandring (%) i organisk karbon fra til Larsen m. fl. 2011

11 Aurefangster (g per 100 m 2 garn) + næringssalt mm - lysbegrensning av primærproduksjon Effektar av brunare vatn på produksjon av fisk Grunn innsjø Djup innsjø Karboninnhold (mg per liter)

12 Sommer temperatur ( C) Isdekke (dagar) Fysiske modellar: framtidas vær under vann Koplar klimamodellar og vassmiljø: Tominaga m.fl. (PhD avhandling UiO 2013)

13 Artssamansetning Garnfangst av aure (ln g natt -1 ) Effektar av isdekke på fisk Varmare klima Aure aleine Aure med Røye Kortare isdekke Fiskebestand Dag for isløysing Helland m.fl. 2012

14 Klimaendringar og utbreiing

15 Spreiingshinder og framtidas fiskefauna Dagens utbredelse Temp ( C) % gjedde i innsjøar Temperaturavhengig utbreiing Hein et al Diversity & Distributions

16 Spreiingshinder og framtidas fiskefauna Dagens utbredelse ingen barrierar med barrierar % gjedde i innsjøar Klimaendringar: gjedda kjem Hein et al Diversity & Distributions

17 Spreiingshinder og framtidas fiskefauna Dagens gjedde utbreiing Hein et al Diversity & Distributions

18 Spreiingshinder og framtidas fiskefauna Tilgjengelige innsjøar Vandringshinder og innsjøkonnektivet berekna med GIS verktøy Dagens gjedde utbreiing Hein et al Diversity & Distributions

19 Spreiingshinder og framtidas fiskefauna Tilgjengelige innsjøar Dagens gjedde utbreiing Utilgjengelige innsjøar Hein et al Diversity & Distributions

20 Spreiingshinder og framtidas fiskefauna Innsjøar egna i framtida Egna eller ikkje i framtida berekna via kolbingsmodellar mot klimascenario Dagens gjedde utbreiing Innsjøar ueigna i framtida Hein et al Diversity & Distributions

21 Spreiingshinder og framtidas fiskefauna Innsjøar med gjedde i framtida Innsjøar utan gjedde i framtida Hein et al Diversity & Distributions

22 Men andre arter må også med i likninga

23 Spreiing av gjedde: Trondheimsområde Førekomst i 1980 Vatn med gjedde Elv/Bekk med gradient > 6.5% Elv/Bekk med gradient < 6.5% Bilveg Førekomst i dag Ikkje mogleg med naturlig spreiing Risikofaktorar: avstand til veg og eksisterande gjeddevatn

24 Konklusjon Ferskvassfisk påverka direkte og indirekte gjennom vasstemperaturar og nedbørsfelteffektar Påverka indirekte gjennom klimapåverknad av interaksjonar med andre artar Interaksjon mellom utsetting av framande artar og klima sannsynleg den viktigaste pårekninga framover

25

Klimasensitivitet hos ørret og røye Sammendrag. Norsk institutt for naturforskning

Klimasensitivitet hos ørret og røye Sammendrag. Norsk institutt for naturforskning Klimasensitivitet hos ørret og røye Sammendrag Norsk institutt for naturforskning . Forecasting ecological effects of climate change: integrating functional and correlative models (FECIMOD) I samarbeid

Detaljer

Nils-Arne Ekerhovd. NORKLIMA forskerkonferanse Bergen, oktober, Samfunns- og Næringslivsforskning AS (SNF)

Nils-Arne Ekerhovd. NORKLIMA forskerkonferanse Bergen, oktober, Samfunns- og Næringslivsforskning AS (SNF) Klimaendringars effekt på fiskebestandar i Barentshavet - betydning for fiskeri og samfunn Expected Change in Fisheries in the Barents Sea (FishExChange) Nils-Arne Ekerhovd Samfunns- og Næringslivsforskning

Detaljer

Spredning av ferskvannsfisk, frå nasjonal til lokal skala. Trygve Hesthagen

Spredning av ferskvannsfisk, frå nasjonal til lokal skala. Trygve Hesthagen Spredning av ferskvannsfisk, frå nasjonal til lokal skala Trygve Hesthagen Norge har ein artsfattig fiskefauna Norge ligg i randen av utbredelsområdet 32 arter med naturleg innvandring Mange fysiske hindringer

Detaljer

I farne tider var landskapet vårt salsvare

I farne tider var landskapet vårt salsvare I farne tider var landskapet vårt salsvare Organisering av opprydding i spreidde bustadområde - Utfordringar og avgrensingar i varmare og våtare klima - Av Asbjørn Nagell Toft, Austrheim kommune Korleis

Detaljer

Elgen og klimaet. Innhald

Elgen og klimaet. Innhald Elgen og klimaet Ivar Herfindal Erling Solberg Bernt-Erik Sæther Reidar Andersen Innhald Klima Klimaeffektar på hjortevilt, generelt Elg og klima, globalt Elg og klima frå siste istid Elg og klima i dag

Detaljer

Noen viktige perspektiver på debatten om klimatilpasning refleksjoner med bakgrunn i NOU klimatilpasning og NORADAPT

Noen viktige perspektiver på debatten om klimatilpasning refleksjoner med bakgrunn i NOU klimatilpasning og NORADAPT Noen viktige perspektiver på debatten om klimatilpasning refleksjoner med bakgrunn i NOU klimatilpasning og NORADAPT Presentasjon på NORADAPT seminar Hembre gård, Trondheim 29-30. november 2010 Carlo Aall

Detaljer

Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem?

Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem? Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem? Rolf D. Vogt & Egil Gjessing Gruppen for Miljøkjemi, UiO Helge Liltved (NIVA) har i stor grad bidratt med materiale til foredraget

Detaljer

Fremmede fiskearter. er ikke bare utenlandsk import. Odd Terje Sandlund & Trygve Hesthagen. TEFA-seminar 9. mars 2017, SCANDIC Dyreparken

Fremmede fiskearter. er ikke bare utenlandsk import. Odd Terje Sandlund & Trygve Hesthagen. TEFA-seminar 9. mars 2017, SCANDIC Dyreparken Fremmede fiskearter er ikke bare utenlandsk import Odd Terje Sandlund & Trygve Hesthagen TEFA-seminar 9. mars 2017, SCANDIC Dyreparken odd.sandlund@nina.no Lett å se fremmede arter på land OT Sandlund

Detaljer

Brunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring?

Brunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring? Brunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring? Heleen de Wit Norsk Institutt for Vannforskning 1 Hvorfor bry seg om brunere vann? Brunfargen forårsakes av humus, altså omdannede planterester

Detaljer

Klimaendringer. Hvordan kan det påvirke vannmiljøet? Øyvind Kaste, NIVA. 2. Mai Storelva, Foto: Tormod Haraldstad, NIVA

Klimaendringer. Hvordan kan det påvirke vannmiljøet? Øyvind Kaste, NIVA. 2. Mai Storelva, Foto: Tormod Haraldstad, NIVA Klimaendringer Hvordan kan det påvirke vannmiljøet? Storelva, Foto: Tormod Haraldstad, NIVA Øyvind Kaste, NIVA 2. Mai 2019 Innhold Litt generelt om klimaeffekter på vann Eksempler på observerte hendelser/endringer

Detaljer

Klimatilpassing og naturforvaltning

Klimatilpassing og naturforvaltning Klimatilpassing og naturforvaltning Om endringar i natur og naturmiljø Utfordringar for kommunane sitt arbeid med naturforvaltning Eline Orheim, assisterande fylkesmiljøvernsjef «Klimaendringane vil kunne

Detaljer

Innsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise

Innsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise Innsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise Hovedpunkter Innsjøen som resipient Summen av alle påvirkninger både naturlige og

Detaljer

Klimaendring og vannkvalitet

Klimaendring og vannkvalitet Klimaendring og vannkvalitet Kjemisk vannkvalitet hva kan vi vente oss? Heleen de Wit Norsk Institutt for Vannforskning God vannkjemi betingelse for liv i norske innsjøer Systematisk innsamling av vannkjemiske

Detaljer

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste

Detaljer

«Marine ressurser i 2049»

«Marine ressurser i 2049» Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine

Detaljer

Klimaendringar og påverknad på spreiingsprosessar

Klimaendringar og påverknad på spreiingsprosessar Klimaendringar og påverknad på spreiingsprosessar Miljøringen sitt temamøte, 9. november 2017 Gøril Aasen Slinde, Amy Oen, Anne Kibsgaard, Unni Eidsvik (NGI) Klimaendringar og forureining ein aktuell problemstilling!

Detaljer

Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune

Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune 29.05.2016 Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune RØYRVIK KRAFT SUS NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Dykkar ref.:

Detaljer

Klimatilpassing på regionalt og lokalt nivå Erfaringar frå Sogn og Fjordane

Klimatilpassing på regionalt og lokalt nivå Erfaringar frå Sogn og Fjordane Klimatilpassing på regionalt og lokalt nivå Erfaringar frå Sogn og Fjordane Mari Severinsen Rådgjevar for samfunnstryggleik og beredskap Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fylkesmannens rolle Fylkesmannen

Detaljer

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Livet i ferskvann Biologi tiltak Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Vassdraget en fremmed verden Isolert fra verden omkring men avhengig av verden omkring Ingen fluktvei for innbyggerne Reetablering

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Bergen, 19. august 2016 Enkel undersøking av elvemusling i Røyrvikelva, Kvam herad Bakgrunn Steinar Kålås I august 2015 kom det inn melding til Norsk Institutt for Naturforsking (NINA) at det var sett

Detaljer

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW)

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW) 3.4. MOKSA 3.4.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 18 km lange Moksavassdraget (Fig. 5) ligger i Øyer kommune. Store deler av det 95.5 km 2 store nedbørfeltet ligger over 800 m o. h. med høyeste punkt på 1174

Detaljer

Ta ikkje all fisk for god fisk Om klassifisering av fiskebestandar for å avgjera økologisk tilstand

Ta ikkje all fisk for god fisk Om klassifisering av fiskebestandar for å avgjera økologisk tilstand Ta ikkje all fisk for god fisk Om klassifisering av fiskebestandar for å avgjera økologisk tilstand Trygve Hesthagen og Ola Diserud Bakgrunn Tittelen er med bakgrunn i Vanndirektivet, der økologisk tilstand

Detaljer

Når kan auren i sure områder friskmeldast? - Bruk av klassifiseringssystemet på overvåkingsdata frå Vikedalsvassdraget i Ryfylke*

Når kan auren i sure områder friskmeldast? - Bruk av klassifiseringssystemet på overvåkingsdata frå Vikedalsvassdraget i Ryfylke* Når kan auren i sure områder friskmeldast? - Bruk av klassifiseringssystemet på overvåkingsdata frå Vikedalsvassdraget i Ryfylke* Trygve Hesthagen, Peder Fiske, Ingeborg Helland, Randi Saksgård og Odd

Detaljer

Vassforskrifta flaum og overvatn. Kjersti Finholt Prosjektleiar Søre og Nordre Sunnmøre vassområde

Vassforskrifta flaum og overvatn. Kjersti Finholt Prosjektleiar Søre og Nordre Sunnmøre vassområde Vassforskrifta flaum og overvatn Kjersti Finholt Prosjektleiar Søre og Nordre Sunnmøre vassområde Lynkurs i vassforskrifta Gedigent samarbeidsprosjekt! Samarbeid mellom alle som bruker og påverker vatnet

Detaljer

Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA

Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA TILTAK I ENDRET KLIMA BAKGRUNNSAVRENNING Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA Tiltak mot forurensing og klimautslipp i jordbruket: To dagers

Detaljer

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers

Detaljer

Klassifisering på grunnlag av fiskedata

Klassifisering på grunnlag av fiskedata Klassifisering på grunnlag av fiskedata Odd Terje Sandlund Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann, Lillestrøm, 26.-27. mars 2014 Innhold Noen betraktninger om fisk som kvalitetselement Datakvalitet

Detaljer

Vannforvaltning når klimaet er i endring. Anders Iversen 11. mars 2010

Vannforvaltning når klimaet er i endring. Anders Iversen 11. mars 2010 Vannforvaltning når klimaet er i endring Anders Iversen 11. mars 2010 Konklusjoner: Vannforvaltning når klimaet er i endring 1. Fremskrivninger av klimaendringer skal brukes i vurderingen av påvirkninger

Detaljer

Miljøtilstanden for fiskesamfunnet i Hurdalssjøen

Miljøtilstanden for fiskesamfunnet i Hurdalssjøen Miljøtilstanden for fiskesamfunnet i Hurdalssjøen Åge Brabrand (UiO), Jon Museth (NINA), Atle Rustadbakken (NMBU) Lavlandssjøer Romlige fordelinger av fisk Trusselfaktorer Klassifisering Nebbenes -24.4

Detaljer

Fylkesmannen og kommunane sitt klimaoppdrag

Fylkesmannen og kommunane sitt klimaoppdrag Fylkesmannen og kommunane sitt klimaoppdrag Loen 31.10.17 Samling for landbruks- og miljøforvaltninga i kommunane Eline Orheim, assisterande fylkesmiljøvernsjef Innhald Forventningar til kommunane sitt

Detaljer

Naturen på land og i ferskvann i et endret klima

Naturen på land og i ferskvann i et endret klima Naturen på land og i ferskvann i et endret klima Else Løbersli, Direktoratet for naturforvaltning Bodø/Alta 7.-8.12.2010 Nor ACIA delutredning 3 - effekter på land/ferskvann utredet av Audun Stien og Martin

Detaljer

Cyanobakterier-et økende problem som følge av klimaendringene?

Cyanobakterier-et økende problem som følge av klimaendringene? Cyanobakterier-et økende problem som følge av klimaendringene? Sigrid Haande, Norsk institutt for vannforskning Fagtreff i Vannforeningen, 27. mai 2019 TUNEVANNET 1975 (Foto: Sarpsborg kommunale fotoarkiv)

Detaljer

ROS-analyse Detaljplanendring for 199/165 m.fl. - Hyttefelt Grunnavåg, Halsnøy. Kvinnherad kommune

ROS-analyse Detaljplanendring for 199/165 m.fl. - Hyttefelt Grunnavåg, Halsnøy. Kvinnherad kommune ROS-analyse Detaljplanendring for 199/165 m.fl. - Hyttefelt Grunnavåg, Halsnøy Kvinnherad kommune Innhaldsliste 1. FØREMÅL OG OMGREP... - 3-1.1 Føremål... - 3-1.2 Omgrep... - 3-2. VURDERING AV MOGELEGE

Detaljer

Lokal forskrift om gjødselspreiing i Vestnes kommune. Utval Møtedato Utvalssak Planutvalet /2011

Lokal forskrift om gjødselspreiing i Vestnes kommune. Utval Møtedato Utvalssak Planutvalet /2011 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: V33 Arkivsaksnr.: 2010/991 Saksbehandlar: Beate Hundnes Dato: 23.03.2011 Lokal forskrift om gjødselspreiing i Vestnes kommune Utval Møtedato Utvalssak Planutvalet 13.04.2011

Detaljer

Algevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø ( )

Algevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø ( ) Algevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø (1999-1) Gunnhild Riise, Sverre Anmarkrud, Inggard Blakar, Ståle Haaland, Nils-Otto Kitterød, Thomas

Detaljer

19.01.2012. Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: 7.000.000.000 mennesker

19.01.2012. Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: 7.000.000.000 mennesker 1 Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov Professor Bjørn Munro Jenssen Institutt for biologi, Norges Teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim. Miljøgiftkonferansen, Klif, 18

Detaljer

Vassførekomstar i Sogn og Fjordane kunnskap og overvaking

Vassførekomstar i Sogn og Fjordane kunnskap og overvaking Vassførekomstar i Sogn og Fjordane kunnskap og overvaking Foto: John A. Gladsø fylkesmiljøvernsjef Nils Erling Yndesdal Vassregionutvalet 4. oktober 2017 Har vi godt vatn? Overflatevatn Grunnvatn Sjøvatn

Detaljer

Har vannkvaliteten i indre Oslofjord blitt dårligere og hva er i så fall årsakene?

Har vannkvaliteten i indre Oslofjord blitt dårligere og hva er i så fall årsakene? NOTAT 22. september 2017 Har vannkvaliteten i indre Oslofjord blitt dårligere og hva er i så fall årsakene? Bakgrunn Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord har ansvar for miljøovervåking

Detaljer

Biologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet.

Biologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet. Biologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet. Naturfag 1 videreutdanning Oppgave 1 Innhold Bakgrunn 3 Mål for opplegget 3 En kort beskrivelse av opplegget 4 Feltarbeid 5 Etterarbeid på skolen.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SURNADAL KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING LOKAL FORSKRIFT OM SPREIING AV GJØDSELVARER M.V. AV ORGANISK OPPHAV I SURNADAL Saksbehandler: Mona Rosvold Arkivsaksnr.: 05/02177 Arkiv: V33 &00 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Fremtidens klima i Sautso- endringer i vannføring, vanntemperatur og isforhold. Knut Alfredsen, NTNU

Fremtidens klima i Sautso- endringer i vannføring, vanntemperatur og isforhold. Knut Alfredsen, NTNU Fremtidens klima i Sautso- endringer i vannføring, vanntemperatur og isforhold Knut Alfredsen, NTNU Vannføring og vanntemperatur før, i dag og fremtiden- det store bildet. Endring i flomstørrelser, vanntemperatur

Detaljer

Flaum i eit framtidig klima - korleis kan vi tilpasse oss?

Flaum i eit framtidig klima - korleis kan vi tilpasse oss? Flaum i eit framtidig klima - korleis kan vi tilpasse oss? Siss-May Edvardsen Region Vest Foto: Thomas Stratenwerth Vannforeningen, 12. juni 2012 NOU Klimatilpassing Klimaet er i endring og vi må tilpasse

Detaljer

Ålen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen

Ålen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen Ålen på Sørlandet Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen 1 Ålens livssyklus Driver med havstrømmene fra Sargassohavet til Europa En andel går opp i elvene,

Detaljer

Framtidige klimaendringer

Framtidige klimaendringer Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik tore@gfi.uib.no Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens

Detaljer

Melding om vedtak. Høyring-Regional plan for vannforvalting i vannregion Agder.

Melding om vedtak. Høyring-Regional plan for vannforvalting i vannregion Agder. Bykle kommune Rådmannsstaben ÆST Saksor.: )-ER _CT64: NE Melding om vedtak Mottatt: Vest-Agder fylkeskommune Att. Uleberg, Kristin Serviceboks 517 4605 KRISTIANSAND S Kopi: Vår ref: 2014/402-8 Sakshandsamar:

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer i kommunene

Tilpasning til klimaendringer i kommunene Tilpasning til klimaendringer i kommunene Framtidens byer verksted klimatilpasning Hege Westskog, Senter for Klimaforskning T-banen i Oslo oktober 2000 Vårt arbeid Tilpasninger til klimaendringer i Osloregionen

Detaljer

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg MULIGE SAMMENHENGER MELLOM ØKT DRIVHUSEFFEKT OG EKSTREMVÆR OBSERVERTE FORANDRINGER I EKSTREMVÆR FREMTIDIGE SCENARIER USIKKERHETER HVOR MYE HAR

Detaljer

Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar. Barents 2033 Kirkenes Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet

Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar. Barents 2033 Kirkenes Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar Barents 2033 Kirkenes 6-7.12.2012 Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet Konsekvensar av klimaendringar for fisk og fiskeri i Barentshavet Biologiske & polibske

Detaljer

Effekter av veisalt på økologi og biodiversitet i innsjøer. Thomas Correll Jensen Teknologidagene oktober, 2014

Effekter av veisalt på økologi og biodiversitet i innsjøer. Thomas Correll Jensen Teknologidagene oktober, 2014 Effekter av veisalt på økologi og biodiversitet i innsjøer Thomas Correll Jensen Teknologidagene 6. - 10. oktober, 2014 Økologiske effekter av salt i innsjøer Salt Direkte effekter (evt i kombinasjon med

Detaljer

Fra land til vann nedbørfelters påvirkning på ferskvann og kyst i et klimaperspektiv

Fra land til vann nedbørfelters påvirkning på ferskvann og kyst i et klimaperspektiv Fra land til vann nedbørfelters påvirkning på ferskvann og kyst i et klimaperspektiv Av Dag O. Hessen Dag O. Hessen er professor ved Biologisk Institutt, CEES, Universitetet i Oslo. Innlegg på seminar

Detaljer

Hva har skjedd med klimasystemet i 2049?

Hva har skjedd med klimasystemet i 2049? Hva har skjedd med klimasystemet i 2049? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2013, 7.1 milliarder Helge Drange Geofysisk

Detaljer

Viktige moment ved drenering:

Viktige moment ved drenering: Drenering Viktige moment ved drenering: Hindre vatn å kome inn på teigen Få vatnet på teigen inn i dreneringssystemet. Infiltrasjonsevna må stå i forhold til nedbørsmengda! Tette jordarter og stor nedbør

Detaljer

Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima

Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima - Tilbakeholdelse og mobilisering av giftige metaller Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Fagmøte, Urbanhydrologi 29. September 2011 Urbant overvann inneholder

Detaljer

O. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl.

O. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl. Flere gode grunner til at vi ikke ser den forventede forbedring av vannkvaliteten NFR, Miljø215 -Tvers Prosjekt 29 213 Rolf D. Vogt Universitetet i Oslo T. Andersen, R. Vogt m.fl. O. Røyseth m.fl. D. Barton

Detaljer

Hvorfor tynningsfiske i Østensjøvann? Thrond O. Haugen Institutt for Naturforvaltning 12. mars 2014

Hvorfor tynningsfiske i Østensjøvann? Thrond O. Haugen Institutt for Naturforvaltning 12. mars 2014 Hvorfor tynningsfiske i Østensjøvann? Thrond O. Haugen Institutt for Naturforvaltning 12. mars 2014 Bakgrunn Dårlig vannkvalitet (jfr Sigrids gjennomgang) PURAs mål (Anita) Tiltaksplan og mulighetsanalyse

Detaljer

Saman for vatnet. Vedlegg 1 til høyringsdokument 2: Hovudutfordringar i Nordre Nordmøre vassområde

Saman for vatnet. Vedlegg 1 til høyringsdokument 2: Hovudutfordringar i Nordre Nordmøre vassområde 28. november 2018 Saman for vatnet Oppdatering av regional vassforvaltingsplan med tilhøyrande tiltaksprogram Vedlegg 1 til høyringsdokument 2: Hovudutfordringar i Nordre Nordmøre vassområde www.vannportalen.no

Detaljer

Hydrologiens betydning for farge og DOC i boreale skogsvann

Hydrologiens betydning for farge og DOC i boreale skogsvann Hydrologiens betydning for farge og DOC i boreale skogsvann Konsekvenser : Hvorfor er farge og organisk materiale viktig i innsjøsystemer? Årsaker til økning i farge og organisk materiale: Endret nedbørskjemi

Detaljer

Kva for kunnskapsgrunnlag skal til for å friskmelde ein vassførekomst? Seniorrådgjevar Tom Dybwad og seniorrådgjevar John Anton Gladsø Fylkesmannen i

Kva for kunnskapsgrunnlag skal til for å friskmelde ein vassførekomst? Seniorrådgjevar Tom Dybwad og seniorrådgjevar John Anton Gladsø Fylkesmannen i Kva for kunnskapsgrunnlag skal til for å friskmelde ein vassførekomst? Seniorrådgjevar Tom Dybwad og seniorrådgjevar John Anton Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Miljømål for vassførekomstar Det overordna

Detaljer

KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER

KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER Indre Sogn Vassområde Gaupne 31.01.2014 Aurland kommune v/ Bjørn Sture Rosenvold 5745 Aurland KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER Me har fått opplyst at miljøproblem knytt til vassdragsutbygging

Detaljer

Det formelle grunnlaget for klassifisering ihht Vannforskriften Vedlegg V Eks. ferskvannsfisk. Steinar Sandøy y & Jo H.

Det formelle grunnlaget for klassifisering ihht Vannforskriften Vedlegg V Eks. ferskvannsfisk. Steinar Sandøy y & Jo H. Det formelle grunnlaget for klassifisering ihht Vannforskriften Vedlegg V Eks. ferskvannsfisk Steinar Sandøy y & Jo H. Halleraker DN Vedlegg V. Klassifisering og overvåking Beskriver hvilke kvalitetselementer

Detaljer

Avrenning av næringsstoff frå landbruket

Avrenning av næringsstoff frå landbruket Avrenning av næringsstoff frå landbruket Seminar: Landbruk og vasskvalitet i elvane Vik 22.03.2017 Synnøve Rivedal, NIBIO Resultat frå undersøkingar i Vik Vikja Hopra Revidering gjødselvare forskrift -kva

Detaljer

Fylkesmannen i Rogaland Forvaltningsavdelinga. Betre føre var. Oversikt over risiko i Rogaland. juni

Fylkesmannen i Rogaland Forvaltningsavdelinga. Betre føre var. Oversikt over risiko i Rogaland. juni Betre føre var Oversikt over risiko i Rogaland juni 2008 TEMA Ekstremt vêr og flaum Ras Svikt i kraftforsyninga Svikt i vassforsyninga Uønska hendingar innan helse Dyrehelse Store ulukker LEVE MED UVISSE.

Detaljer

Korleis førebyggje ureining i eit endra klima?

Korleis førebyggje ureining i eit endra klima? Korleis førebyggje ureining i eit endra klima? Erfaringar frå forskingsprosjektet TOKSKLIM Klimaomstilling 2017, Sogndal 30.august 2017 Torunn Hønsi, Vestlandsforsking Overordna mål TOKSKLIM: Auke kunnskapsgrunnlaget

Detaljer

Overvåking av radiocesium i ferskvann (fisk) ved NINA. Radioaktivt cesium i ville arter etter Tsjernobyl: resultat frå ferskvann.

Overvåking av radiocesium i ferskvann (fisk) ved NINA. Radioaktivt cesium i ville arter etter Tsjernobyl: resultat frå ferskvann. adioaktivt cesium i ville arter etter Tsjernobyl: resultat frå ferskvann Ola Ugedal Norsk institutt for naturforskning, Trondheim Overvåking av radiocesium i ferskvann (fisk) ved NIN Langtidsstudie i Høysjøen

Detaljer

Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning

Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning Faktaark Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang 5 * Nr. * Desember * 7 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitenskap Aurebestandane i Litlosvatn, Kollsvatn, Nedra

Detaljer

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Publisert 5.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Karbonlagring i terrestriske økosystemer

Karbonlagring i terrestriske økosystemer Karbonlagring i terrestriske økosystemer hvilken rolle spiller bekker og innsjøer? Heleen de Wit SIS seminar Heleen de Wit 1 Globalt karbonkretsløp Globale CO2 utslipp Hvor havner utslippene? Land Atmosfære

Detaljer

Viktige utfordringar i Stryn vassområde

Viktige utfordringar i Stryn vassområde Viktige utfordringar i Stryn vassområde Innkomne uttaler Atle Kambestad VRM Vestlandet/ Fylkesmannen i Hordaland Viktige utfordringar nemnt i høyringsdokument: Å redusere avrenninga frå landbruket og

Detaljer

Barentshavet kaldare enn i fjor. Kva betyr det? Nokre smakebitar frå rapporten Havets ressurser og miljø 2009

Barentshavet kaldare enn i fjor. Kva betyr det? Nokre smakebitar frå rapporten Havets ressurser og miljø 2009 Barentshavet kaldare enn i fjor. Kva betyr det? Nokre smakebitar frå rapporten Havets ressurser og miljø 2009 Harald Gjøsæter Nokre beintfram tankar: Er det sant? Er Barentshavet vorte kaldare? Om så er,

Detaljer

Klimaendringer i polare områder

Klimaendringer i polare områder Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)

Detaljer

FAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN - EN RISIKOVURDERING

FAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN - EN RISIKOVURDERING FAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN - EN RISIKOVURDERING Gunnhild Riise, Thomas Rohrlack Aleksandra T. Romarheim, Johnny Kristiansen, Pål Brettum og Tore Krogstad Årungen Catchment

Detaljer

Uttale til Regional plan for vassforvaltning for og Handlingsprogram for

Uttale til Regional plan for vassforvaltning for og Handlingsprogram for Hordaland fylkeskommune Postboks 7900 5020 BERGEN Arkivsakid-doknr: 18/747-11 Saksh: Gunnar Elnan Arkivkode Dykkar ref. Dato: Journalpostid: 19/4520 Telefon : 53 67 3652 K1-121, K2- M00 26.06.2019 Uttale

Detaljer

Forvaltning av store nedbørfelt oppsummering fra Miljøalliansens SIP ( )

Forvaltning av store nedbørfelt oppsummering fra Miljøalliansens SIP ( ) Forvaltning av store nedbørfelt oppsummering fra Miljøalliansens SIP (2002-06) Odd Terje Sandlund NINA Vassdragsseminaret 2007, 12.-13. november Det strategiske instituttprogrammet (SIP) Nedbørfeltorientert

Detaljer

Carlo Aall Vestlandsforsking

Carlo Aall Vestlandsforsking Metode for analyse av trippel lokal klimasårbarhet - rapport fra Grønt skifteprosjektet i Sogn og Fjordane Presentasjon på konferansen «Den nye klimapolitikken» arrangert av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 1, 2019

Kraftsituasjonen veke 1, 2019 , 2019 Mykje vind i starten av året Eit lågtrykk som fekk namnet Alfrida i Sverige og Finland bidrog til mykje vind i Norden og Tyskland i byrjinga av førre veke. Auka vindkraftproduksjon i våre naboland

Detaljer

Praktisk om nydyrking. Lars Kjetil Flesland, NLR Rogaland

Praktisk om nydyrking. Lars Kjetil Flesland, NLR Rogaland Praktisk om nydyrking Lars Kjetil Flesland, NLR Rogaland Rollefordeling Vanlegvis er dyrkingsarealet ferdig godkjent når vi kjem inn. Vi har i sjeldne tilfelle vore med å lage til søknad om få godkjent

Detaljer

1 Innledning Området Naturgrunnlag Berggrunn Løsmasser Grunnvann Hydrologi...

1 Innledning Området Naturgrunnlag Berggrunn Løsmasser Grunnvann Hydrologi... Oppdragsgiver: Gjøvik Kommune Oppdrag: 534737 Reguleringsplan Sagstugrenda II i Gjøvik Dato: 2014-07-03 Skrevet av: Petter Snilsberg Kvalitetskontroll: OVERVANN, GRUNNVANN I PLANOMRÅDET INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Lokal klimatilpasning Gjør deg klar for. fremtidens vær! Anita Verpe Dyrrdal,

Lokal klimatilpasning Gjør deg klar for. fremtidens vær! Anita Verpe Dyrrdal, Lokal klimatilpasning Gjør deg klar for fremtidens vær! Anita Verpe Dyrrdal, 28.08.2019 Norsk klimaservicesenter skal gi beslutningsgrunnlag for klimatilpasning i Norge datagrunnlag for forskning om effekter

Detaljer

Vurdering av tilstanden i alle vassdrag, fjorden og langs kysten

Vurdering av tilstanden i alle vassdrag, fjorden og langs kysten Vurdering av tilstanden i alle vassdrag, fjorden og langs kysten John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Oppstartsmøte Vassområde Ytre Sogn 11.02.11 Fylkesmannen sine oppgåver Karakterisering Klassifisering

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Stavanger, juni 29 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51 44 64 Fax.: 51 44 64 1 E-post:

Detaljer

Interkommunal plan for klimaomstilling i Sunnfjord KS sin haustkonferanse oktober 2017

Interkommunal plan for klimaomstilling i Sunnfjord KS sin haustkonferanse oktober 2017 Interkommunal plan for klimaomstilling i Sunnfjord KS sin haustkonferanse 23-24 oktober 2017 Bakgrunn Arbeidet byggjer på tidlegare interkommunal planstrategi i SiS og ein felles ROS analyse for Sunnfjord

Detaljer

Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til?

Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til? Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til? Forsker Åge Brabrand, Lab. ferskvannsøkologi og innlandsfiske. Naturhistorisk museum, UiO Fiskearter Innsjømorfometri Respons

Detaljer

Årsaker og drivkrefter til bestandsendringer hos sjøfugl. Tone Kristin Reiertsen Kjell Einar Erikstad m.fl NINA

Årsaker og drivkrefter til bestandsendringer hos sjøfugl. Tone Kristin Reiertsen Kjell Einar Erikstad m.fl NINA Årsaker og drivkrefter til bestandsendringer hos sjøfugl Tone Kristin Reiertsen Kjell Einar Erikstad m.fl NINA SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27.-28. april 2017 Vi har god kunnskap om status til

Detaljer

Regional plan for vassregion Hordaland utsending på 2. gongs avgrensa høyring

Regional plan for vassregion Hordaland utsending på 2. gongs avgrensa høyring REGIONALAVDELINGA Arkivnr: 2014/16490-70 Saksbehandlar: Sølve Dag Sondbø Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Fylkesutvalet 19.05.2015 Regional plan for vassregion Hordaland 2016-2021 utsending

Detaljer

Vegetasjonsgeografi og biogeografi. Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap Høgskolen i Hedmark

Vegetasjonsgeografi og biogeografi. Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap Høgskolen i Hedmark Vegetasjonsgeografi og biogeografi Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap Høgskolen i Hedmark Mål for de 4 timene: Time 1: Forklaringsvariable og teori bak biogeografiske mønstre Time 2: Verdens

Detaljer

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Fra temperert....til kaldt klima Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Møte i nettverk for blågrønne byer 8. november 2011 Urbant overvann

Detaljer

Norsk planteforedling i et endret klima

Norsk planteforedling i et endret klima Norsk planteforedling i et endret klima Odd Arne Rognli, Institutt for plantevitenskap, NMBU 25.03.2015 Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Biologisk

Detaljer

Framskriving i Nasjonalbudsjettet grunnlag for klimaforliket

Framskriving i Nasjonalbudsjettet grunnlag for klimaforliket Notat Fra: Miljødirektoratet Til: Klima og miljødepartementet Dato: 28.04.2016 Arkivnummer: 2016/3679 Framskriving i Nasjonalbudsjettet 2007 - grunnlag for klimaforliket Justering av framskrivinga Framskrivinga

Detaljer

Per Engene, Valenvegen 208, 3800 Bø I Telemark. 21. juni 2010. Tlf. 35 95 12 44. E-post: prengene@online.no

Per Engene, Valenvegen 208, 3800 Bø I Telemark. 21. juni 2010. Tlf. 35 95 12 44. E-post: prengene@online.no Per Engene, Valenvegen 208, 3800 Bø I Telemark. 21. juni 2010. Tlf. 35 95 12 44. E-post: prengene@online.no Gode statsminister Jens Stoltenberg, Offentleg brev til statsminister Jens Stoltenberg. Eg viser

Detaljer

Er spreiing av ørekyt i høgfjellet negativt?

Er spreiing av ørekyt i høgfjellet negativt? Er spreiing av ørekyt i høgfjellet negativt? Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning, UMB (Foto: B.O.Johnsen) Nasjonal Vannmiljøkonferanse 2011 1 Spreiing av fiskeartar kan føra til store Ved innføring

Detaljer

Rapporten Samfunnsøkonomiske virkninger av klimaendringer i Norge åtte år etter

Rapporten Samfunnsøkonomiske virkninger av klimaendringer i Norge åtte år etter Rapporten Samfunnsøkonomiske virkninger av klimaendringer i Norge åtte år etter Haakon Vennemo Oslo, 17. januar 2018 Vista i samfunnsdebatten Nyheter fra www. Andre relevante Vista-rapporter Oppgaven «Vi

Detaljer

Ressursgrunnlaget tiltak og muligheter i Troms

Ressursgrunnlaget tiltak og muligheter i Troms Ressursgrunnlaget tiltak og muligheter i Troms Innlandsfisketurisme i Troms, 10-11.10 2012, Lavangen -------------------- Hallvard Jensen Bioforsk Nord Holt Meny De viktigste artene for innlandsfisketurisme

Detaljer

Vintervèr i Eksingedalen

Vintervèr i Eksingedalen Vintervèr i Eksingedalen Innlevert av 4. og 7. ved Eksingedalen skule (Eidslandet, Hordaland) Årets Nysgjerrigper 2016 Ansvarlig veileder: Frøydis Gullbrå Antall deltagere (elever): 3 Innlevert dato: 08.03.2016

Detaljer

Vurdering av ytre miljø for deponi for rene myrmasser langs Krøgenesveien (Fossbekk)

Vurdering av ytre miljø for deponi for rene myrmasser langs Krøgenesveien (Fossbekk) Til: Fra: Anja Krohn Bjørnstad Katrine Bakke Dato 2018-08-22 Vurdering av ytre miljø for deponi for rene myrmasser langs Krøgenesveien (Fossbekk) Innledning I forbindelse med etablering av ny fylkesvei

Detaljer

Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering

Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering Elver og Innsjøer Anne Lyche Solheim, NIVA Hvilke parametere har vi klassegrenser for? Parametre Innsjøer Elver Total fosfor X X Total nitrogen X X Siktedyp

Detaljer

Elvemuslingen i Dalsbøvassdraget - status per april 2010

Elvemuslingen i Dalsbøvassdraget - status per april 2010 Elvemuslingen i Dalsbøvassdraget - status per april 2010 Frå lang tid attende er det kjent at det har vore elvemusling i Dalsbøvassdraget på Stadlandet i Selje kommune, Sogn & Fjordane (Økland 1975). I

Detaljer

Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer. Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO

Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer. Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO Jubileumsåret 2011 Der Internasjonale Kjemiåret Vise at kjemifaget er nødvendig for å møte fremtidens utfordringer

Detaljer