Depresjon og angst i svangerskap og barseltid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Depresjon og angst i svangerskap og barseltid"

Transkript

1 Depresjon og angst i svangerskap og barseltid Kari Slinning, Dr.psychol./ forsker Nasjonal kompetansenettverk for sped-og småbarns psykiske helse, R-bup Helse Øst og Sør, og Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Divisjon for psykisk helse

2 Sentrale temaer hos vordende mødre m 1995) dre (Stern, Vil jeg klare å få barnet til å overleve, vil det vokse opp? (spm( spm.. ofte knyttet til amming og redsel for krybbedød) d) Vil jeg ha nok kjærlighet å gi barnet? (..og vil barnet elske meg/er jeg verd å elske? Vil jeg klare å skape et godt støttende ttende nettverk som vil gjøre det mulig for meg å fokusere tilstrekkelig påp omsorgsoppgavene? Vil jeg klare å utvide min identitet fra å være datter til også å være mor?

3 Eksistensielle spørsm rsmål l aktiveres... hvem er jeg?, hvor kommer jeg fra?, hva vil jeg?,, hvor er jeg påp vei? Tidligere relasjonserfaringer aktualiseres og kommer til overflaten

4 Økt sårbarhets Psyken er mer åpen, mottakelig og fleksibel, dermed mer sårbar Vanlig å være mer følelsesmessig f labil, veksler mellom engstelse, sårhet og stor glede og forventning Den økte følsomheten f kan ses påp som en forberedelse til de båndene som allerede i graviditet begynner å utvikles mellom moren og barnet Faktorer som er med påp å avgjøre hvor smidig tilpasningen blir er i hvilken grad begge partene (mor og far) takler endringene Hvordan partneren tilpasser seg foreldrerollen I hvilken grad de klarer å støtte tte hverandre

5 Emosjonelle tilstander i barselperioden Barseltårer, maternity blues Forekommer hos 50-80% av alle nybakte mødrem Inntreffer i løpet l av den første f uken etter fødself 2-33 dagers varighet Årsak: hormonelle faktorer (plutselig fall i i østrogen og progestronnivået et Utmattelsesreaksjon NB! En kraftig forlenget blues kan være v tegn påp en begynnende depresjon

6 Depresjon 10-15% 15% av kvinner i fertil alder har til enhver tid symptomer påp angst og depresjon (Helse( Helse-og levekårsunders rsundersøkelsern,, 2005) Forekomsten er omtrent like høy h y i fasen forbundet med svangerskap og fødself Ca fødsler f pr.år,, dvs. at spedbarn er involvert Norske studier basert påp EPDS skår r >9: 8-10% ( Eberhard-Gran Gran,, m.fl., 2003) 10-14% 14% ( Glavin, m-fl ) 16% (Dørheim( m.fl.2008) 5 % - mer alvorlig depresjon (EPDS 12 eller mer) NB! Forekomsten varierer sterkt med sosioøkonomiske forhold (fattigdom, arbeidsledighet, lav utdanning, dårlig d boforhold)

7 Barselperioden er en risikoperiode for kvinners psykiske helse Barselpsykoser er sjeldne (1-2 2 pr.1000 fødsler), f med økt risiko, dvs ganger større risiko Tredobbel risiko for alvorlig depresjon (def.ved( innleggelse) blant førstegangsfødende (Munk-Olsen, m.fl. 2006) Bryter med forestillingen om morslykken

8 Kvinner med depresjon fanges i liten grad opp Stigmatiserende (tabu) - skam - mindreverd - blir aldri bra Skjules - dissimulering - miste jobben - barnet/a tas fra meg Svangerskapsomsorgen har vært v for ensidig rettet mot somatisk helse og lite fokus påp psykisk helse, Ingen har spurt meg om jeg har det tungt og vanskelig

9 Depresjon symptomer - nedstemt humør - redusert interesse eller glede i aktiviteter - utmattelse eller tap av energi - sove- og spiseforstyrrelser - tap av seksuell interesse - redusert evne til å tenke og konsentrere seg - følelse av håplh pløshet, ubehørig skyldsfølelse lelse eller selvkritikk - tilbakevendende tanker om døden d den eller suicidale tanker

10 Depresjon Depressive symptomer er vanlig,- hvor går g r grensen mellom normalitet og avvik? Glidende grenseoverganger Ingen symptomer Milde symptomer mange sympt. kraftige sympt Selve kjernen i en depresjon er beskrevet som en følelse f av håplh pløshet og likegyldighet som omfatter hele livssituasjonen Vansker med å knytte seg til barnet, følelse av fremmedhet Stor skam- og skyldfølelse lelse OBS!! Økt grad av uro og angst utgjør r ofte en del av symptombildet OBS!! Suicidale tanker og tanker på å skulle skade barnet

11 Angst og depresjon Høy samvariasjon mellom angst og depresjon Gjensidig forsterkende Bør r være v oppmerksom påp begge deler før f r og etter fødsel f Angstlidelser er oversett problem Angst og depresjon er like vanlig under svangerskapet som etter fødself Angst og stress under graviditet er forbundet med uheldige utfall påp barnet

12 De vanskelige følelsenef Vansker med å knytte seg til barnet Tap av identitet og lavt selvbilde Følelse av isolasjon og ensomhet Følelse av å være sviktet av partnner Generell følelse f av sinne mot alt og alle Gjennomgående ende negative tanker og følelserf Følelse av angst og panikk Ekstrem skyldfølelse lelse Lyst til å forsvinne eller død

13 Risikofaktorer (metastudier av O.Hara O.Hara & Swein,, 1996; Beck, 2001): Ingen enkeltstående ende faktor som er avgjørende, men et sett av faktorer går g igjen. Depresjon tidligere i livet Depresjon i svangerskapet Negative livshendelser Dårlig forhold til partner Hovedregel: jo flere risikofaktorer som er tilstede, jo større er risikoen for å få en depresjon Lite sosialt nettverk Førstegangsfødende Forhold ved barnet NB! Lite empirisk støtte tte for at hormonelle faktorer i vesentlig grad bidrar til å utløse en barseldepresjon (ca. 1% skjoldbruk-kjertel Kari kjertel Slinning forstyrrelse)

14 Del 2 Effekter påp barnet når n r mor er deprimert

15 Depresjon hos mødrem dre- en høyrisikofaktor h for psykopatologi hos barn Barn av foreldre med alvorlig depresjon har betydelig øket risiko for selv å utvikle depresjon sammenlignet med den generell befolkningen. En studie viste at 20-45% av barn til foreldre som var innlagt for depresjon selv hadde en klinisk depresjon (Hammen, 2003) Økt risiko for en rekke problemer: oppmerksomhetsproblemer, hyperaktivitet, sosio- emosjonelle,, språkforsinkelser og kognitive vansker (prospektive studier) angstlidelser og rusavhengighet Avgjørende betydning å komme inn med hjelp og støtte tidlig

16 Negative effekter på barnet utvikles over tid og tar ulik form på forskjellige tidspunkter i barnets liv Spedbarnsalder: uro og irritabilitet Utviklingsforsinkelser Vanskelig temperament Utrygg/desorganisert tilknytning Tidlig småbarnsalder: Selvreguleringsvansker (atferd, emosjoner) Lav stresstoleranse Vansker i samspill med andre Skolealder: Lære-og atferdsvansker (lavere IQ) Oppmerksomhetsvansker Dårlig sosial kompetanse Lav selvfølelse

17 Hvilke aspekter ved mors depresjon påvirker barnets utvikling? Hva er de virksomme mekanismene? -arv/gener -nevrofysiologi/nevrobiologi -alvorlighetsgrad av mors depresjon -sensitivitet og responsivitet i mor-barn samspill

18 Nevrofysiologi; Prenatal angst/stress, depresjon og svangerskapsutfall økt risiko for prematur fødsel f lav fødselsvektf SGA - spesielt utslagsgivende ved stress i siste trimester SGA mulig årsak: forstyrrelser i blodstrømmen til barnet gjennom forringet sirkulasjon). Reguleringsvansker hos barnet

19 Hva er de virksomme mekanismene? HPA systemet ( the( hypothalamic-pituitary pituitary- adrenocortical (HPA) system ) HPA-aksen er et nevro-endokrint endokrint system som blir regulert gjennom signaler fra amygdala til hypothalamus, som i sin tur regulerer produksjonen og utskillelsen av stresshormoner i blodet En hypotese er at stresshormoner hos mor går g r over i blodet påp fosteret slik at fosteret også får r unormalt høye verdier som er vedvarende. Barnet vil således s ha en reaktivitet til stress

20 Prenatal stress og reguleringsvansker i sped-og småbarnsalderen Unnvikende blikkontakt Forstyrret søvnrytmes Lett irritabel Svak evne til å roe seg ved egen hjelp høyt aktivitetsnivå problemer med tilpasning til nye situasjoner og personer Nedsatt oppmerksomhet-og og konsentrasjonsevne (Di Pietro et al., 1996; Gutterling et al., 2002; Glover & O Connor,, 2002; Huizink, 2000).

21 Depresjonens vesen Alvorlighetsgrad Varighet Mors sensitivitet vedrørende Barnets behov Komorbiditet (eks. rusavhengighet og personlighetsfortyrrelse) Barnets alder NB! I hvilken grad depresjonen påvirker p sensitiviteten overfor barnet.. omsorgsstil preget av tilbaketrekning og påtrengning (Campbell, 2004)

22 Nederlandsk studie (von Ikke alle deprimerte mødre m er like insensitive: beskyttelsefaktorer mot insensitivitet: Mødres utdanningsnivå Følelse av å være kompetent foreldre Familiens samlede inntekt (von Doesum,, 2007) 2 undergrupper var spesielt insensitive: Unge mødre m med spes. høye h depresjons-sk skårer Mødre med lav inntekt som følte f seg usikre påp sin foreldrekompetanse Konklusjon: måm alltid observere mor-barn samspill med fokus på mødres sensitivitet overfor barnets signaler for å vurdere risikoen for barnet

23 Mødres sensitivitet Kan observeres direkte i samspill med barnet Kan kartlegges gjennom samtale med mor; mentalisering, reflective functioning (P.Fonagy), maternal insightfuness (D.Openheim) Både kognitive og affektive komponenter: se ting fra barnets perspektiv, innsikt i barnets motiver (hvorfor gjør r barnet det det gjør ) Ha et emosjonelt komplekst syn påp barnet (ha en åpenhet, kunne la seg overraske over nye sider ved barnet ) Akseptering av barnets ulike egenskaper

24 Metoder for å utrede maternal insightfulness Filme mor og barn i ulike samspillssituasjoner (lek, mating, stell) Plukke ut noen sekvenser; utforske Hva foregår r inne i Ole s hode nå? n? Hva tenker han her? Hva føler f han, tro? Er den atferden vi ser her typisk for Ole? Forteller det noe spesielt om gutten din? Mødrekategorier: Positiv innsikt, nyanserte svar Svak innsikt, ensidig forståelse, fastlåste ste holdninger til hvem barnet er Uengasjert, emosjonelt uinvolvert, korte og begrensede svar, lite snakk om følelser, f tomme beskrivelser

25 Aspekter ved mor-barn samspillet En deprimert mor kjennetegnes ved at hun overser mange signaler hos spedbarnet og hun er ofte langsom/forsinket i sine reaksjoner ( non( non-kontingent ) ) påp barnets signaler- en dialog kommer ikke riktig i gang, de er i utakt. Timingen (den kontingente responsen) i svar-reaksjonene reaksjonene er svært viktige i dette tidlige samspillet som under normale betingelser kjennetegnes ved en utpreget følelsesmessig f beredskap hos foreldre og som viser seg ved et finstemt samspill mellom foreldre og barn (eks. stillface- eksperimentene). Kontingent stimulering vil ha en stabiliserende effekt påp barnets emosjonelle tilstander og fremme emosjons-og og atferdsreguleringen, dvs selvreguleringen hos barnet (Field, 1994).

26 forts. Forhold ved depresjonen som har betydning for utfallet En deprimert mor har en tendens til å være oversensitiv overfor barnets negative signaler og atferd (kognitive selv-skjema skjema) responderer oftere og mer kontingent påp negative signaler (irritasjon, engstelse), mens hun er mindre oppmerksom og kan overse barnets positive signaler og initiativ Barnet reagerer påp den behandling det får, f og snart har det dannet seg et mønster m som har utgangspunkt i morens indre forestillinger om barnet og ikke i barnet selv

27

28 Deprimerte mødrem Generelt vansker med emosjonell inntoning, både b opp- regulering og nedregulering Typisk at positive affekter hos barnet nedreguleres Mestrer ofte første f fase med tilstandsregulering, mens fasene med intersubjektivitet er svært vanskelige

29 Tilbaketrekningsatferd hos spedbarn Dårlig blikkontakt Lite variasjon i emosjons-uttrykk Lite mimikk, dvs,, færre f interesserte og nysgjerrige ansiktsuttrykk Langsomme responser påp stimulering viser oftere tegn påp kjedsomhet (resignasjon/tretthet) og tristhet mindre eksplorerende atferd, mer overfor ting enn overfor mennesker selvstimulering ofte utrygge tilknytningsmønstre nstre

30 Viktig å være obs påp tilbaketrekningsatferd Uro og gråt t utløser handling og reaksjoner hos omsorgsgiver, mens tilbaketrekning ikke utløser noe som helst,- ingen tilknytningsatferd Lett for at oppmerksomheten vår v r glir over til noe annet enn barnet Tilbaketrekning er uheldig: Barnet lærer l ikke noe Selvbeskyttende atferd; mister mye emosjonell kontakt og relasjonserfaring Det ikke å klare og relatere seg til nær n r omsorgsperson gir økt risiko for Atferdsforstyrrelser Depresjon

31 Tilbaketrekningsatferd hos spedbarn; En av flere innfallsporter for å oppdage depresjon hos spedbarnsmødre dre Tilbaketrekning hos spedbarn kan ha sammenheng med tidligere og ikke bare samtidig depresjon hos mødre m (Bookless Matthew et al., 2005) Bookless,, 2004;

32 Del 3 Støtte tte og behandling

33 PRINSIPPER FOR BEHANDLING: Lettere grader Psykososiale intervensjoner Psykoterapi Medikamentell behandling Svært alvorlige ECT

34 Medikamentell behandling under svangerskap Risiko måm alltid veies opp mot risiko for ikke å behandle Antidepressiva: : blant SSRI er fluoxetin det sikreste mtp teratogenitet Benzodiazepiner bør r unngås Paroxetin bør unngås-mulig hjertemisdannelser

35 Behandling under svangerskapet Adekvat dosering-må ofte økes mot slutten av svangerskapet pga fysiologiske forandringer Evt. Seponering-gradvis gradvis Eksponerte nyfødte bør b r observeres over tid

36 Indirekte effekter av ubehandlet angst og depresjon i graviditet Svekket egenomsorg/pleie eks. under-el el.. overspising, feilernæring ring økt bruk av tobakk, alkohol og/eller andre rusmidler Dette er atferd som gir økt skyldfølelse lelse og manglende oppfølging av svangerskapskontroller Følelsesmessig avstengning og dermed forsinket tilknytning til barnet i magen Samlet vil dette kunne fåf negative konsekvenser for fosteret og barnets videre utviklingsmuligheter.

37 Sentrale aspekter å ha i mente med tanke på tiltak Utvikling hos barn er et resultat av et komplekst samvirke mellom egenskaper hos barnet, hos foreldrene og det sosiokulturelle miljø det lever i over tid

38 To sårbare s parter Spedbarn med et reaktivt nervesystem Tidlige reguleringsvansker Mor med angst, stress og/eller depresjon Om ubehandlet i graviditet er det sannsynlig at mor fortsatt opplever stress, angst og også depresjon etter fødsel

39 Betydningen av å intervenere tidlig i graviditet Tilknytning mellom mor og barn (foreldre og barn) starter i graviditet, og har betydning for en positiv tilknytningsprosess også etter fødsel f Flere studier viser likeens til at kvinner som av ulike grunner ikke forholder seg følelsesmessig f til barnet i magen bruker vesentlig lenger tid påp å utvikle en følelsemessig f tilhørighet med sitt barn etter fødsel f Mindre følelsesmessig f beredskap og tilhørighetsf righetsfølelse overfor spedbarnet innebærer lavere grad av sensitivitet overfor spedbarnet Dette innebærer en risiko for en forstyrret mor-barn interaksjon, vanskelig tilknytning, svak evne til selvregulering og negativ selvoppfatning

40 Mødres egen tilknytningshistorie En viktig bidragsfaktor til hvordan en mor tar hånd h om sitt barn er hvordan hun selv ble tatt hånd h om som liten. Forskning over generasjoner har demonstrert signifikante samsvar mellom mødres arbeidsmodeller av deres egne relasjoner og deres barns tilknytningsmønster nster (Fonagy( et al., 1994).

41 Psykoterapi med den gravide barnet i fokus Hovedmål l er å hjelpe mor til å etablere en relasjon til barnet i magen Arbeider med den prenatale tilknytningen (mamma( mamma n får r et barn og barnet får f r en mor) Reflekterende funksjon og mentalisering Spør r med affekt, og man får f r affektive svar Begynner å skape bilder i hodet av barnet, fantasier Barnet i magen er alltid til stede i rommet,- en person Ren informasjon om barnet ved 20, 25, 30 uker osv Tilskriver barnet intensjonalitet i magen, slik får f r det en individualitet

42 Fordeler ved å gi terapeutisk tilbud til gravide Forberedelse til fødsel; f FåF et godt første f møte m med barnet Redusere depresjon, angst og stress under graviditet Betydning for barnets Fødselsvekt Reguleringsevne i neonatalperioden Videre utvikling

43 Tilbud til sped-og småbarnsfamilier Babies can t wait (Selma Fraiberg (1980) Sentral målsetting: m styrking av følelsesmessig f tilgjengelighet og foreldre-kompetanse Eksempler påp hjelpetiltak påp ulike nivå: Hjemmebaserte intervensjoner med bl.a. NBO Homestart (paraprofesjonelle hjelpere, sosial støtte) tte) Barselgrupper ledet av helsesøster/klinisk ster/klinisk sosionom/psykolog Marte Meo (samspillsbehandling) Wait, watch and Wonder (Psykoterapi med barnet i sentrum) Samspillsbehandling med familier i grupper Foreldre-barn psykoterapi Psykoterapi med mor eller far alene

44 Resultater fra nederlandsk intervensjonsstudie (van Doesum,, 2007) Målsetting: øke mors sensitivitet overfor barnet ved samspillsbehandling, modell-læring, kognitiv restrukturering, praktisk pedagogisk støtte tte Økt sensitivitet hos mor Øket barnets responsivitet overfor mor Effekten holdt seg 6 mnd Øket barnets involvering med mor etter avsluttet behandling Høyere grad av trygg tilknytning Bedre sosio-emosjonell kompetanse hos barnet... Mødre M med høyt h livsstress profiterte minst påp behandlingen NB! Behandlingen bedret ikke mødrenes m depresjonsnivå mer enn det man fant i kontrollgruppen (tilsvarende funn fra Sør-Afrika, S Cooper og Murray, m.fl.). Mødre måm få spesifikk behandling rettet mot depresjonen Nødvendig med tverrfaglig behandlingsteam

45 Målsetting: fange opp kvinner med stress og psykiske belastninger tidlig i graviditeten redusere den psykiske smerten og det psykiske stresset de opplever hjelpe kvinnen til å forholde seg følelsesmessig til barnet i magen og opparbeide et positivt forhold til det kommende barnet Fedre bør r trekkes inn i det terapeutiske arbeidet både b når parforholdet er vanskelig og skaper stress, men også for å styrke farens følelsesmessige f tilknytning til det kommende barnet om sjansene er store for at han vil være v den primære re omsorgspersonen den første tiden etter fødself

46 Konklusjon Det er i de første f leveårene at det finnes størst muligheter for å rette opp en begynnende skjevutvikling Formbarheten hos barn i den første f levetiden er stor og hjernens utvikling er til å begynne med i høy h y grad modifiserbar Nettopp fordi barnets utvikling de første f leveårene er sås rask og modifiserbar, kan man ta utgangspunkt i, og løfte l frem, barnets positive utviklings-potensiale og benytte det som en viktig faktor i det terapeutiske arbeidet Foreldre er også spesielt åpne, mottakelige og motiverte for hjelp når n r barnet er lite og de selv er i en start-fase

47 Forts.konklusjon Selv om spedbarnsalderen er en særlig s sårbar s periode representerer også denne tiden et mulighetenes vindu,- It is a little bit like having God on your side (Selma Fraiberg,, 1980)

Depresjon og angst i forbindelse med svangerskap, fødsel og barseltid

Depresjon og angst i forbindelse med svangerskap, fødsel og barseltid Depresjon og angst i forbindelse med svangerskap, fødsel og barseltid Kari Slinning, Dr.psychol./ forsker Nasjonal kompetansenettverk for sped-og småbarns psykiske helse, R-bup Helse Øst og Sør, og Nasjonalt

Detaljer

Betydningen av tidlig intervensjon for utsatte spedbarnsfamilier

Betydningen av tidlig intervensjon for utsatte spedbarnsfamilier Betydningen av tidlig intervensjon for utsatte spedbarnsfamilier Kari Slinning, Dr.psychol/ forsker Nasjonal kompetansenettverk for sped-og småbarns psykiske helse, R-bup Helse Øst og Sør, og Nasjonalt

Detaljer

Barns utviklingsbetingelser

Barns utviklingsbetingelser 1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin

Detaljer

Reguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Reguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Reguleringsvansker Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Definisjon; Distinkte mønstre av atypisk atferd som er koblet sammen med

Detaljer

Mamma Mia Et webprogram for gravide og nybakte foreldre. V/Elin O. Kallevik Spedbarnsnettverket, RBUP

Mamma Mia Et webprogram for gravide og nybakte foreldre. V/Elin O. Kallevik Spedbarnsnettverket, RBUP Mamma Mia Et webprogram for gravide og nybakte foreldre V/Elin O. Kallevik Spedbarnsnettverket, RBUP Internett er en effektiv kanal: DIGITAL MEDIA WEB, MOBILE PHONES, DIGITAL TV Tilgjengelighet Anonymitet

Detaljer

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal Screening av gravide - et forsøksprosjekt i fire kommuner Ole K Hjemdal Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen: Vi anbefaler foreløpig ikke jordmor eller lege å bruke screeningverktøy for å

Detaljer

Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13

Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13 Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge Voksen- Barn relasjoner Nyere utviklingsteori? Plan for dagen modelllæring VIDEO Tidlig samspill som utgangspunkt for barnets utvikling Donald D. Winnicot

Detaljer

Hvem skal trøste knøttet?

Hvem skal trøste knøttet? Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv

Detaljer

Gravideenheten. ved Rogaland A-senter

Gravideenheten. ved Rogaland A-senter Gravideenheten ved Rogaland A-senter 127.11.2014 Statistikk 2014 15 pasienter pr 30.11.4 (17 innleggelser) 11 innleggelser på frivillig grunnlag 5 innleggelser mot pasientens samtykke (Helse- og omsorgstjenesteloven

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

Sped- og småbarn i familier med rusproblemer- hvorfor er tidlig intervensjon sås

Sped- og småbarn i familier med rusproblemer- hvorfor er tidlig intervensjon sås Sped- og småbarn i familier med rusproblemer- hvorfor er tidlig intervensjon sås viktig? v/ Dr. Psychol Vibeke Moe, Forsker ved kompetansenettverk for sped ed- og småbarns psykiske helse, R.BUP Øst og

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Vibeke Moe, Førsteamanuensis/Psykologspesialist Klinikk for barn og familier, Psykologisk institutt, UiO

Detaljer

Det tidlige affektive samspillet - hvilken betydning har det for barns utvikling?

Det tidlige affektive samspillet - hvilken betydning har det for barns utvikling? Det tidlige affektive samspillet - hvilken betydning har det for barns utvikling? Vibeke Moe, Dr.Psychol/Psykologspesialist Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, R.BUP Øst

Detaljer

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R

Detaljer

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Foreldres håndtering av barns følelsesliv Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres

Detaljer

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne

Detaljer

starter lenge før fødsel

starter lenge før fødsel 29 Foreldreskap tidlig i livet: Å bli mamma starter lenge før fødsel I et svangerskap gjennomgår kvinnen en reorganisering av psyken, som gjør henne bedre forberedt til å ta ansvar for barnet ved fødselen.

Detaljer

Tilknytning i barnehagen

Tilknytning i barnehagen Tilknytning i barnehagen May Britt Drugli Professor RKBU/NTNU og RBUP øst-sør Småbarnsdagene i Gausdal - 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Å være forankret i en tilknytningsrelasjon

Detaljer

ADBB Alarm Distress Baby Scale

ADBB Alarm Distress Baby Scale ADBB Alarm Distress Baby Scale Et verktøy for å bedømme tilbaketrekningsatferd hos små barn Hvordan dette kan være et nyttig samarbeidsverktøy mellom kommunehelsetjenesten og BUP i samarbeidet om de aller

Detaljer

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre?

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Heidi Jacobsen Psykolog Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og Sør. Helsesøsterkongressen,

Detaljer

Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid

Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid D A G 3 EPDS og utvikling av samtaleferdigheter Dag 3 side 1 Program for dag 3 Psykiske reaksjoner i forbindelse med svangerskap og barseltid Innføring i

Detaljer

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Filmklipp far og sønn i butikken Refleksjon Hva tenker jeg om det som skjer? Hvilke tanker og følelser

Detaljer

Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes

Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre

Detaljer

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Trine Klette 2010 Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Erfaringer fra åvokse opp med syke foreldre; Opplevelse av at få/ingen

Detaljer

Vold og Rus skader på barnet. Marthe Bjørnnes og Lene Langseth Hesselberg

Vold og Rus skader på barnet. Marthe Bjørnnes og Lene Langseth Hesselberg Vold og Rus skader på barnet Marthe Bjørnnes og Lene Langseth Hesselberg Omsorgssvikt bredt spekter av ikke god nok omsorgsutøvelse, generelt Forsømmelse og vanskjøtsel, ikke ivaretakelse av barnets grunnleggende

Detaljer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:

Detaljer

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Karakteristika som man finner hos foreldre til barn utsettes for omsorgssvikt:

Detaljer

Rusmisbruk isolert og i kontekst

Rusmisbruk isolert og i kontekst Rusmisbruk isolert og i kontekst Rusmisbruk berører mange flere enn rusmisbrukeren ( Barn av - problematikken, traumatiserte foreldre til ungdommer med rusproblemer osv.) Yngre barn påvirkes mest av familien

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Seminar 10.09.15 psykologspesialist Trine Iversen Depressive lidelser Hva er det?

Detaljer

Barnet i barnehagen Relasjoners betydning for tidlig utvikling

Barnet i barnehagen Relasjoners betydning for tidlig utvikling Barnet i barnehagen Relasjoners betydning for tidlig utvikling FAGDAGER I ALTA, Stiftelsen Betania 1. Og 2. april 2008 Førsteamanuensis Ingunn Størksen Senter for atferdsforskning 1 Det er vanskelig å

Detaljer

Liten og trygg i barnehagen

Liten og trygg i barnehagen Liten og trygg i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Bergen, 7/5-2013 Referanser finnes i OG: Broberg, Hagström & Broberg (2012): Anknytning i förskolan Utgangspunkt Når barn ikke fungerer

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med.

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. RBUP Vest Oppgaveteksten Fant lite forskning på oppdagelse i skolen Barn

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD

KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD MILJØTERAPI VED DEPRESJON KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD Depresjon hos eldre Vanlig Underdiagnostisert Underbehandlet Varer lenger Stor

Detaljer

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn. Tilknytning kan defineres som det sterke emosjonelle båndet som oppstår mellom spedbarn og primær omsorgsgiver. Definisjonen fremhever at tilknytning har en emosjonell komponent i form av det faktiske

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Rusbrukens innvirkning på barnet

Rusbrukens innvirkning på barnet Rusbrukens innvirkning på barnet Stiftelsen Bergensklinikkene Gerd Helene Irgens Bergensklinikkene I alt arbeid er begynnelsen viktigst, særlig når man har med noe ungt og sart å gjøre. ( Sokrates 469-399

Detaljer

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,

Detaljer

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? May Britt Drugli Professor, RKBU Midt, NTNU Tromsø, 1. februar 2013 Barnehage og ettåringen Å begynne i barnehage innebærer Separasjon fra foreldre

Detaljer

Barn av kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Barn av kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Barn av kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Hvordan foregår den kognitive og sosiale utviklingen over tid? Carolien Konijnenberg* og Annika Melinder EKUP konferanse 2015 *E-post: caroliko@psykologi.uio.no

Detaljer

Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon

Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon Jane M.A. Hellerud, spes. Vernepleier Langesund, 10. 09. 2015 Jane M.A. Hellerud Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning / autisme Regional psykiatrisk

Detaljer

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Hvordan tror du jeg har hatt det? Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis

Detaljer

«Spedbarnet i 360 graders visning oppdatert kunnskap om tidleg utvikling»

«Spedbarnet i 360 graders visning oppdatert kunnskap om tidleg utvikling» «Spedbarnet i 360 graders visning oppdatert kunnskap om tidleg» Småbarnsdagene i Førde 2014 Psykolog og forsker Hanne C Braarud RKBU Vest, RBUP Øst og Sør Spedbarnet i 360 graders visning???? 1 Spedbarnet

Detaljer

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013 Liten i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU, NTNU Stavanger, 23/5-2013 Referanser i: Tidlig start i barnehage 80% av norske ettåringer er nå i barnehagen Noen foreldre ønsker det slik Noen foreldre

Detaljer

Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom

Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Kompetanseheving vedr. omsorgsvikt og seksuelle overgrep 1.samling Bergen 23.09.2011 Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Fosterhjemstjenesten

Detaljer

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Oversikt kl.14.00 17.00

Oversikt kl.14.00 17.00 DEL I: SPED- OG SMÅBARN I RISIKO SAMSPILL OG MENTALISERING - UTFORDRINGER OG MULIGHETER NORDDALSAKADEMIET, 16.02.2011 BUP: Elisabeth Abrahamsen & Kerstin Söderström Oversikt kl.14.00 17.00 Intro: Sped-

Detaljer

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Vergens rolle «En rolle er summen av de normer og forventninger som knytter seg til en bestemt stilling i samfunnet» Ivareta interessene til

Detaljer

Tilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Tilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Tilknytning som forståelse for barns behov Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre enn 20 ord Alltid: fremstå

Detaljer

Voksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring. May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015

Voksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring. May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015 Voksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015 2 Nyere norsk barnehageforskning Flere nye norske, større studier (bla. Solheim, 2013, Zachrisson et al.,

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel

Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel Innledning: Det er en glidende overgang mellom normalbruk og problemfylt bruk av rusmidler. Folkehelseperspektivet kan være utgangspunktet for å

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Inger Pauline Landsem, Alta, september 2012 Prosjektets idé Kan sensitivitetstrening

Detaljer

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet Kjennetegn = Diagnose Autisme er definert i diagnosemanualene ICD-10 og DSM-V

Detaljer

HVORDAN HA DET GODT SOM LITEN I BARNEHAGEN?

HVORDAN HA DET GODT SOM LITEN I BARNEHAGEN? HVORDAN HA DET GODT SOM LITEN I BARNEHAGEN? May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Toddler-konferansen Bergen, 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Må på plass først Basis

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

STYRKET BARNEHAGETILBUD

STYRKET BARNEHAGETILBUD STYRKET BARNEHAGETILBUD Hovedoppgaven er å medvirke til at barn får et tilrettelagt tilbud i barnehagene i Sandnes. Dette gjøres ved å gi spesialpedagogisk hjelp til barn i førskolealder og ved å gi støttetimer

Detaljer

Utviklingstraumer og reguleringsvansker

Utviklingstraumer og reguleringsvansker Utviklingstraumer og reguleringsvansker CACTUS nettverkets kunnskapsgrunnlag Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest Først er relasjonen Reguleringsstøtte Reguleringsstøtte Støtte til å gjenetablere komfort

Detaljer

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak 1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder

Detaljer

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 Velkommen til opplæringsdager Barn i rusfamilier- Tidlig intervensjon Maren Løvås Korus

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Disposisjon Utgangspunkt Barn som bor hjemme Belastet omsorgssituasjon Motstandsdyktighet Relasjonskompetanse Barnehage

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Psykiske aspekter ved CFS/ME

Psykiske aspekter ved CFS/ME Psykiske aspekter ved CFS/ME Elin Strand PhD, psykologspesialist, Helsepersonell kurs, Oslo 7. og 8. november 2013, ME/CFS-Senteret, OUS Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME, OUS. Hvordan kan psyken

Detaljer

Autismespekterlidelser og lovbrudd

Autismespekterlidelser og lovbrudd Autismespekterlidelser og lovbrudd -Forekomst og særtrekk s ved personer som begår r alvorlige lovbrudd Siv Anita Aasnes Tsakem Sentral fagenhet for tvungen omsorg Kort om autisme Vanlige funksjonsutfall

Detaljer

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen? Intervju med barn om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Mary C. Zanarini 2003: Childhood Interview for DSM-IV Borderline Personality Disorder (CI-BPD)). Navn Dato Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel

Detaljer

Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015

Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015 Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015 Forebyggende psykisk helse for barn og unge i Lørenskog kommune; Jeg datt ut av videregående

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Svangerskapsomsorg og forebygging av depresjon

Svangerskapsomsorg og forebygging av depresjon Fra praksis Svangerskapsomsorg og forebygging av depresjon Barseldepresjoner rammer hardt fordi det vekker skam og skyldfølelse når gleden og morsfølelsen uteblir. Disse vanskelige følelsene deles sjelden,

Detaljer

Behandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015

Behandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015 Behandling - en følelsesmessig mulighet Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015 Emosjonell kompetanse Å gjenkjenne følelser Å kommunisere følelser Å tåle følelser Følelser en historie Gamle Hellas Middelalderen

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.

Detaljer

Vold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring

Vold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Vold i nære relasjoner Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Mål for dagen Forståelse av vold nære relasjoner Hva karakteriserer menn/kvinner

Detaljer

Betydningen av tidlig intervensjon... Noen implikasjoner av den foreliggende kunnskapen om barns behov og utvikling i spedbarns- og småbarnsalder...

Betydningen av tidlig intervensjon... Noen implikasjoner av den foreliggende kunnskapen om barns behov og utvikling i spedbarns- og småbarnsalder... Innhold Forord... Forord til 2. utgave... 5 9 Innhold... Kapittel 1 Om betydningen av tidlige erfaringer... Kontinuitet - diskontinuitet av viktige miljøfaktorer... Uheldige erfaringer som utløser og forsterker

Detaljer

Utredning med Scid 2

Utredning med Scid 2 Utredning med Scid 2 Avhengighet av andre mennesker er en naturlig del av det å være et menneske. Motpolen er ikke uavhengighet, men autonomi Innenfor tilknytningsteori er et følelsesmessig bånd til omsorgspersonen

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

MÅ DET EN DIAGNOSE TIL FOR AT VI TAR SORG PÅ ALVOR?

MÅ DET EN DIAGNOSE TIL FOR AT VI TAR SORG PÅ ALVOR? MÅ DET EN DIAGNOSE TIL FOR AT VI TAR SORG PÅ ALVOR? Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Faglig leder, Senter for Krisepsykologi Fortunen 7, 5013 Bergen atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no

Detaljer

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land?

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Familie fra Eritrea som har vært i Norge i tre år, bosatte flyktninger. De har en jente på 5 mnd. og en gutt på 3 år. Far snakker

Detaljer