Depresjon og angst i forbindelse med svangerskap, fødsel og barseltid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Depresjon og angst i forbindelse med svangerskap, fødsel og barseltid"

Transkript

1 Depresjon og angst i forbindelse med svangerskap, fødsel og barseltid Kari Slinning, Dr.psychol./ forsker Nasjonal kompetansenettverk for sped-og småbarns psykiske helse, R-bup Helse Øst og Sør, og Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Divisjon for psykisk helse

2 Tabu og stigmatisering Depresjon og andre psykiske lidelser, samt rusproblemer er fortsatt vår v r tids tabuer. De er forbundet med mye Skam Mindreverdsfølelse Redsel; for aldri å bli bra for å skade barnet både b følelsesmessig f og fysisk for å bli fratatt barnet NB! Det kreves takt og empati å komme i dialog om disse vanskene

3 Tidlig intervensjon Tidlig intervensjon innebærer 1) å identifisere risikobarna/familiene og 2) å starte håndteringen h av et helseproblem påp et sås tidlig stadium at problemer ikke utvikler seg, og heller begrenses med relativt liten innsats Identifisering innebærer at vi klarer å gjenkjenne den aktuelle tilstanden påp et tidlig stadium Forutsetter kunnskap om symptomer og risikofaktorer Kunnskap og tidlig identifikasjon blir dermed en nødvendig n forutsetning for tidlig intervensjon. En annen forutsetning er at det finnes tiltak og at behandlingskompetanse er lett tilgjengelig!

4 Plan for dagen Psykisk helse i forbindelse med svangerskap, fødsel og barseltid Konsekvenser for barnet Mor-barn samspill Støtte tte og behandling The Edinburgh Postnatal Depresession Scale

5 Graviditet og fødsel- en sentral overgangsfase i livet Graviditeten og det første f barnet betraktes som en naturlig og gledelig begivenhet Å bli mor er forbundet med selvrealisering og fremtidshåp Både ytre og indre forandringer Et nytt barn vokser i mors liv og kommer til verden Et foreldrepar dannes fra å være noens barn til også å være noens foreldre En familie etableres Parforholdet utvides og utfordres fra å være kjærester (dyade) til også å være foreldre; gi plass til en tredjeperson (triade) for meg er du en god kjæreste, men vil du også bli en god pappa for barnet vårt? v rt? likestilling; idealer og virkelighet

6 Sentrale temaer hos vordende mødre m 1995) dre (Stern, Vil jeg klare å få barnet til å overleve, vil det vokse opp? (spm( spm.. ofte knyttet til amming og redsel for krybbedød) d) Vil jeg ha nok kjærlighet å gi barnet? (..og vil barnet elske meg/er jeg verd å elske? Vil jeg klare å skape et godt støttende ttende nettverk som vil gjøre det mulig for meg å fokusere tilstrekkelig påp omsorgsoppgavene? Vil jeg klare å utvide min identitet fra å være datter til også å være mor?

7 Eksistensielle spørsm rsmål l aktiveres... hvem er jeg?, hvor kommer jeg fra?, hva vil jeg?,, hvor er jeg påp vei? Tidligere erfaringer aktualiseres og kommer til overflaten

8 Øket sårbarhets Psyken er mer åpen, mottakelig og fleksibel, dermed mer sårbar Vanlig å være mer følelsesmessig f labil, veksler mellom engstelse, sårhet og stor glede og forventning Den økte følsomheten f kan ses påp som en forberedelse til de båndene som allerede i graviditet begynner å utvikles mellom moren og barnet Faktorer som er med påp å avgjøre hvor smidig tilpasningen blir er i hvilken grad begge partene (mor og far) takler endringene Hvordan partneren tilpasser seg foreldrerollen I hvilken grad de klarer å støtte tte hverandre

9 Emosjonelle tilstander i barselperioden Barseltårer, maternity blues Forekommer hos 50-80% av alle nybakte mødrem Inntreffer i løpet l av den første f uken etter fødself 2-33 dagers varighet Årsak: hormonelle faktorer (plutselig fall i i østrogen og progestronnivået et Utmattelsesreaksjon NB! En kraftig forlenget blues kan være v tegn påp en begynnende depresjon

10 Depresjon 10-15% 15% av kvinner i fertil alder har til enhver tid symptomer påp angst og depresjon (Helse( Helse-og levekårsunders rsundersøkelsern,, 2005) Forekomsten er omtrent like høy h y i fasen forbundet med svangerskap og fødself Ca fødsler f pr.år,, dvs. at spedbarn er involvert Norsk studie (Eberhard-Gran, m.fl., 2003) 8-10% 10%-depressive plager (EPDS 10 el.mer) 5 % - mer alvorlig depresjon (EPDS 12 eller mer) NB! Forekomsten varierer sterkt med sosioøkonomiske forhold (fattigdom, arbeidsledighet, lav utdanning, dårlig d boforhold)

11 Barselperioden er en risikoperiode for kvinners psykiske helse Barselpsykoser er sjeldne (1-2 2 pr.1000 fødsler), f med økt risiko, dvs ganger større risiko Tredobbel risiko for alvorlig depresjon (def.ved( innleggelse) blant førstegangsfødende (Munk-Olsen, m.fl. 2006) Bryter med forestillingen om morslykken

12 Kvinner med depresjon fanges i liten grad opp Stigmatiserende (tabu) - skam - mindreverd - blir aldri bra Skjules - dissimulering - miste jobben - barnet/a tas fra meg Svangerskapsomsorgen har vært v for ensidig rettet mot somatisk helse og lite fokus påp psykisk helse, Ingen har spurt meg om jeg har det tungt og vanskelig Filmklipp

13 Depresjon symptomer - nedstemt humør - redusert interesse eller glede i aktiviteter - utmattelse eller tap av energi - sove- og spiseforstyrrelser - tap av seksuell interesse - redusert evne til å tenke og konsentrere seg - følelse av håplh pløshet, ubehørig skyldsfølelse lelse eller selvkritikk - tilbakevendende tanker om døden d den eller suicidale tanker

14 Depresjon Depressive symptomer er vanlig,- hvor går g r grensen mellom normalitet og avvik? Glidende grenseoverganger Ingen symptomer Milde symptomer mange sympt. kraftige sympt Selve kjernen i en depresjon er beskrevet som en følelse f av håplh pløshet og likegyldighet som omfatter hele livssituasjonen Vansker med å knytte seg til barnet, følelse av fremmedhet Stor skam- og skyldfølelse lelse OBS!! Økt grad av uro og angst utgjør r ofte en del av symptombildet OBS!! Suicidale tanker og tanker på å skulle skade barnet

15 Angst og depresjon Høy samvariasjon mellom angst og depresjon Gjensidig forsterkende Bør r være v oppmerksom påp begge deler før f r og etter fødsel f Angstlidelser er oversett problem Angst og depresjon er like vanlig under svangerskapet som etter fødself Angst og stress under graviditet er forbundet med uheldige utfall påp barnet

16 De vanskelige følelsenef Vansker med å knytte seg til barnet Tap av identitet og lavt selvbilde Følelse av isolasjon og ensomhet Følelse av å være sviktet av partnner Generell følelse f av sinne mot alt og alle Gjennomgående ende negative tanker og følelserf Følelse av angst og panikk Ekstrem skyldfølelse lelse Lyst til å forsvinne eller død

17 Risikofaktorer (metastudier av O.Hara O.Hara & Swein,, 1996; Beck, 2001): Ingen enkeltstående ende faktor som er avgjørende, men et sett av faktorer går g igjen. Depresjon tidligere i livet Depresjon i svangerskapet Negative livshendelser Dårlig forhold til partner Hovedregel: jo flere risikofaktorer som er tilstede, jo større er risikoen for å få en depresjon Lite sosialt nettverk Førstegangsfødende Forhold ved barnet NB! Lite empirisk støtte tte for at hormonelle faktorer i vesentlig grad bidrar til å utløse en barseldepresjon (ca. 1% skjoldbruk-kjertel Kari kjertel Slinning forstyrrelse)

18 Del 2 Effekter påp barnet når n r mor er deprimert

19 Depresjon hos mødrem dre- en høyrisikofaktor h for psykopatologi hos barn Barn av foreldre med alvorlig depresjon har betydelig øket risiko for selv å utvikle depresjon sammenlignet med den generell befolkningen. En studie viste at 20-45% av barn til foreldre som var innlagt for depresjon selv hadde en klinisk depresjon (Hammen, 2003) Økt risiko for en rekke problemer: oppmerksomhetsproblemer, hyperaktivitet, sosio- emosjonelle,, språkforsinkelser og kognitive vansker (prospektive studier) angstlidelser og rusavhengighet Avgjørende betydning å komme inn med hjelp og støtte tidlig

20 Negative effekter på barnet utvikles over tid og tar ulik form på forskjellige tidspunkter i barnets liv Spedbarnsalder: uro og irritabilitet Utviklingsforsinkelser Vanskelig temperament Utrygg/desorganisert tilknytning Tidlig småbarnsalder: Selvreguleringsvansker (atferd, emosjoner) Lav stresstoleranse Vansker i samspill med andre Skolealder: Lære-og atferdsvansker (lavere IQ) Oppmerksomhetsvansker Dårlig sosial kompetanse Lav selvfølelse

21 Hvilke aspekter ved mors depresjon påvirker barnets utvikling? Hva er de virksomme mekanismene? -arv/gener -nevrofysiologi/nevrobiologi -alvorlighetsgrad av mors depresjon -sensitivitet og responsivitet i mor-barn samspill

22 Nevrofysiologi; Prenatal angst/stress, depresjon og svangerskapsutfall økt risiko for prematur fødsel f lav fødselsvektf SGA - spesielt utslagsgivende ved stress i siste trimester SGA mulig årsak: forstyrrelser i blodstrømmen til barnet gjennom forringet sirkulasjon). Reguleringsvansker hos barnet

23 Hva er de virksomme mekanismene? HPA systemet ( the( hypothalamic-pituitary pituitary- adrenocortical (HPA) system ) HPA-aksen er et nevro-endokrint endokrint system som blir regulert gjennom signaler fra amygdala til hypothalamus, som i sin tur regulerer produksjonen og utskillelsen av stresshormoner i blodet En hypotese er at stresshormoner hos mor går g r over i blodet påp fosteret slik at fosteret også får r unormalt høye verdier som er vedvarende. Barnet vil således s ha en reaktivitet til stress

24 Prenatal stress og reguleringsvansker i sped-og småbarnsalderen Unnvikende blikkontakt Forstyrret søvnrytmes Lett irritabel Svak evne til å roe seg ved egen hjelp høyt aktivitetsnivå problemer med tilpasning til nye situasjoner og personer Nedsatt oppmerksomhet-og og konsentrasjonsevne (Di Pietro et al., 1996; Gutterling et al., 2002; Glover & O Connor,, 2002; Huizink, 2000).

25 Depresjonens vesen Alvorlighetsgrad Varighet Mors sensitivitet vedrørende Barnets behov Komorbiditet (eks. rusavhengighet og personlighetsfortyrrelse) Barnets alder NB! I hvilken grad depresjonen påvirker p sensitiviteten overfor barnet.. omsorgsstil preget av tilbaketrekning og påtrengning (Campbell, 2004)

26 Nederlands studie (von (von Doesum,, 2007) Ikke alle deprimerte mødre m er like insensitive: beskyttelsefaktorer mot insensitivitet: Mødres utdanningsnivå Følelse av å være kompetent foreldre Familiens samlede inntekt 2 undergrupper var spesielt insensitive: Unge mødre m med spes. høye h depresjons-sk skårer Mødre med lav inntekt som følte f seg usikre påp sin foreldrekompetanse Konklusjon: måm alltid observere mor-barn samspill med fokus på mødres sensitivitet overfor barnets signaler for å vurdere risikoen for barnet

27 Mødres sensitivitet Kan observeres direkte i samspill med barnet Kan kartlegges gjennom samtale med mor; mentalisering, reflective functioning (P.Fonagy), maternal insightfuness (D.Openheim) Både kognitive og affektive komponenter: se ting fra barnets perspektiv, innsikt i barnets motiver (hvorfor gjør r barnet det det gjør ) Ha et emosjonelt komplekst syn påp barnet (ha en åpenhet, kunne la seg overraske over nye sider ved barnet ) Akseptering av barnets ulike egenskaper

28 Metoder for å utrede maternal insightfulness Filme mor og barn i ulike samspillssituasjoner (lek, mating, stell) Plukke ut noen sekvenser; utforske Hva pågår p r i ole s hode nå? n? Hva tenker han her? Hva føler han, tro? Er den atferden vi ser her typisk for Ole? Forteller det noe spesielt om gutten din? Mødrekategorier: Positiv innsikt, nyanserte svar Svak innsikt, ensidig forståelse, fastlåste ste holdninger til hvem barnet er Uengasjert, emosjonelt uinvolvert, korte og begrensede svar, lite snakk om følelser, f tomme beskrivelser

29 Aspekter ved mor-barn samspillet En deprimert mor kjennetegnes ved at hun overser mange signaler hos spedbarnet og hun er ofte langsom/forsinket i sine reaksjoner ( non( non-kontingent ) ) påp barnets signaler- en dialog kommer ikke riktig i gang, de er i utakt. Timingen (den kontingente responsen) i svar-reaksjonene reaksjonene er svært viktige i dette tidlige samspillet som under normale betingelser kjennetegnes ved en utpreget følelsesmessig f beredskap hos foreldre og som viser seg ved et finstemt samspill mellom foreldre og barn (eks. stillface- eksperimentene). Kontingent stimulering vil ha en stabiliserende effekt påp barnets emosjonelle tilstander og fremme emosjons-og og atferdsreguleringen, dvs selvreguleringen hos barnet (Field, 1994).

30 forts. Forhold ved depresjonen som har betydning for utfallet En deprimert mor har en tendens til å være oversensitiv overfor barnets negative signaler og atferd (kognitive selv-skjema skjema) responderer oftere og mer kontingent påp negative signaler (irritasjon, engstelse), mens hun er mindre oppmerksom og kan overse barnets positive signaler og initiativ Barnet reagerer påp den behandling det får, f og snart har det dannet seg et mønster m som har utgangspunkt i morens indre forestillinger om barnet og ikke i barnet selv

31

32 Deprimerte mødrem Generelt vansker med emosjonell inntoning, både b opp- regulering og nedregulering Typisk at positive affekter hos barnet nedreguleres Mestrer ofte første f fase med tilstandsregulering, mens fasene med intersubjektivitet er svært vanskelige

33 Tilbaketrekningsatferd hos spedbarn Dårlig blikkontakt Lite variasjon i emosjons-uttrykk Lite mimikk, dvs,, færre f interesserte og nysgjerrige ansiktsuttrykk Langsomme responser påp stimulering viser oftere tegn påp kjedsomhet (resignasjon/tretthet) og tristhet mindre eksplorerende atferd, mer overfor ting enn overfor mennesker selvstimulering ofte utrygge tilknytningsmønstre nstre

34 Viktig å være obs påp tilbaketrekningsatferd Hvorfor ikke gråt/uro? Gråt t utløser handling og reaksjoner hos omsorgsgiver, mens tilbaketrekning ikke utløser noe som helst,- ingen tilknytningsatferd Lett for at vår v r oppmerksomheten glir over til noe annet enn barnet Tilbaketrekning er uheldig: Barnet lærer l ikke noe Selvbeskyttende atferd; mister mye emosjonell kontakt og relasjonserfaring Det ikke å klare og relatere seg til nær n r omsorgsperson gir økt risiko for Atferdsforstyrrelser Depresjon

35 Tilbaketrekningsatferd hos spedbarn; En av flere innfallsporter for å oppdage depresjon hos spedbarnsmødre dre Tilbaketrekning hos spedbarn kan ha sammenheng med tidligere og ikke bare samtidig depresjon hos mødre m (Bookless Matthew et al., 2005) Bookless,, 2004;

36 Del 3 Støtte tte og behandling

37 PRINSIPPER FOR BEHANDLING: Lettere grader Psykososiale intervensjoner Psykoterapi Medikamentell behandling Svært alvorlige ECT

38 Indirekte effekter av ubehandlet angst og depresjon i graviditet Svekket egenomsorg/pleie eks. under-el el.. overspising, feilernæring ring økt bruk av tobakk, alkohol og/eller andre rusmidler Dette er atferd som gir økt skyldfølelse lelse og manglende oppfølging av svangerskapskontroller Følelsesmessig avstengning og dermed forsinket tilknytning til barnet i magen Samlet vil dette kunne fåf negative konsekvenser for fosteret og barnets videre utviklingsmuligheter.

39 Sentrale aspekter å ha i mente med tanke på tiltak Utvikling hos barn er et resultat av et komplekst samvirke mellom egenskaper hos barnet, hos foreldrene og det sosiokulturelle miljø det lever i over tid

40 To sårbare s parter Spedbarn med et reaktivt nervesystem Tidlige reguleringsvansker Mor med angst, stress og/eller depresjon Om ubehandlet i graviditet er det sannsynlig at mor fortsatt opplever stress, angst og også depresjon etter fødsel

41 Betydningen av å intervenere tidlig i graviditet Tilknytning mellom mor og barn (foreldre og barn) starter i graviditet, og har betydning for en positiv tilknytningsprosess også etter fødsel f Flere studier viser likeens til at kvinner som av ulike grunner ikke forholder seg følelsesmessig f til barnet i magen bruker vesentlig lenger tid påp å utvikle en følelsemessig f tilhørighet med sitt barn etter fødsel f Mindre følelsesmessig f beredskap og tilhørighetsf righetsfølelse overfor spedbarnet innebærer lavere grad av sensitivitet overfor spedbarnet Dette innebærer en risiko for en forstyrret mor-barn interaksjon, vanskelig tilknytning, svak evne til selvregulering og negativ selvoppfatning

42 Mødres egen tilknytningshistorie En viktig bidragsfaktor til hvordan en mor tar hånd h om sitt barn er hvordan hun selv ble tatt hånd h om som liten. Forskning over generasjoner har demonstrert signifikante samsvar mellom mødres arbeidsmodeller av deres egne relasjoner og deres barns tilknytningsmønster nster (Fonagy( et al., 1994).

43 Psykoterapi med den gravide barnet i fokus Hovedmål l er å hjelpe mor til å etablere en relasjon til barnet i magen Arbeider med den prenatale tilknytningen (mamma( mamma n får r et barn og barnet får f r en mor) Reflekterende funksjon og mentalisering Spør r med affekt, og man får f r affektive svar Begynner å skape bilder i hodet av barnet, fantasier Barnet i magen er alltid til stede i rommet,- en person Ren informasjon om barnet ved 20, 25, 30 uker osv Tilskriver barnet intensjonalitet i magen, slik får f r det en individualitet

44 Fordeler ved å gi terapeutisk tilbud til gravide Forberedelse til fødsel; f FåF et godt første f møte m med barnet Redusere depresjon, angst og stress under graviditet Betydning for barnets Fødselsvekt Reguleringsevne i neonatalperioden Videre utvikling

45 Tilbud til sped-og småbarnsfamilier Babies can t wait (Selma Fraiberg (1980) Sentral målsetting: m styrking av følelsesmessig f tilgjengelighet og foreldre-kompetanse Eksempler påp hjelpetiltak påp ulike nivå: Homestart (paraprofesjonelle hjelpere, sosial støtte) tte) Barselgrupper ledet av helsesøster/klinisk ster/klinisk sosionom/psykolog Marte Meo (samspillsbehandling) Wait, watch and Wonder (Psykoterapi med barnet i sentrum) Samspillsbehandling med familier i grupper Foreldre-barn psykoterapi Psykoterapi med mor eller far alene

46 Resultater fra nederlandsk intervensjonsstudie (van Doesum,, 2007) Målsetting: øke mors sensitivitet overfor barnet ved samspillsbehandling, modell-læring, kognitiv restrukturering, praktisk pedagogisk støtte tte Økt sensitivitet hos mor Øket barnets responsivitet overfor mor Effekten holdt seg 6 mnd Øket barnets involvering med mor etter avsluttet behandling Høyere grad av trygg tilknytning Bedre sosio-emosjonell kompetanse hos barnet... Mødre M med høyt h livsstress profiterte minst påp behandlingen NB! Behandlingen bedret ikke mødrenes m depresjonsnivå mer enn det man fant i kontrollgruppen (tilsvarende funn fra Sør-Afrika, S Cooper og Murray, m.fl.). Mødre måm få spesifikk behandling rettet mot depresjonen Nødvendig med tverrfaglig behandlingsteam

47 Målsetting: fange opp kvinner med stress og psykiske belastninger tidlig i graviditeten redusere den psykiske smerten og det psykiske stresset de opplever hjelpe kvinnen til å forholde seg følelsesmessig til barnet i magen og opparbeide et positivt forhold til det kommende barnet Fedre bør r trekkes inn i det terapeutiske arbeidet både b når parforholdet er vanskelig og skaper stress, men også for å styrke farens følelsesmessige f tilknytning til det kommende barnet om sjansene er store for at han vil være v den primære re omsorgspersonen den første tiden etter fødself

48 Konklusjon Det er i de første f leveårene at det finnes størst muligheter for å rette opp en begynnende skjevutvikling Formbarheten hos barn i den første f levetiden er stor og hjernens utvikling er til å begynne med i høy h y grad modifiserbar Nettopp fordi barnets utvikling de første f leveårene er sås rask og modifiserbar, kan man ta utgangspunkt i, og løfte l frem, barnets positive utviklings-potensiale og benytte det som en viktig faktor i det terapeutiske arbeidet Foreldre er også spesielt åpne, mottakelige og motiverte for hjelp når n r barnet er lite og de selv er i en start-fase

49 Forts.konklusjon Selv om spedbarnsalderen er en særlig s sårbar s periode representerer også denne tiden et mulighetenes vindu,- It is a little bit like having God on your side (Selma Fraiberg,, 1980)

50 Del 4. The Edinburgh Postnatal Depression Scale EPDS, Cox et al., 1987

51 The Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS, Cox et al., 1987) Screeninginstrument, Depresjonsskala spesielt laget for å oppdage depressive symptomer hos kvinner som nettopp har fått f barn Skalaen inneholder ikke noen kroppslige symptomer som naturlig kan k være v relatert til fødsel f og spedbarnsomsorg (eks. tretthet, lite energi, forandringer r i søvn, appetitt og seksuell lyst) Kort skjema med 10 spørsm rsmål/påstander om kvinnens følelsesmessige f tilstand siste 7 dager Svarene rangeres påp skala fra 0-3, 0 max skåre 30 Høy y skåre er indikasjon påp depresjon Tilfredsstiller psykometriske egenskaper: God sensitivitet: godt egnet til å identifisere klinisk depresjon God spesifisitet: gir fåf falske positive (dvs( dvs,, fåf friske blir feilklassifisert som syke)

52 EPDS, oversatt til norsk av Malin Eberhardt-Gran 1. Har du siste 7 dager kunnet le og se det komiske i en situasjon? 2. Har du siste 7 dager gledet deg til ting som skulle skje? 3. Har du siste 7 dager bebreidet deg selv uten grunn når r noe gikk galt? 4. Har du siste 7 dager værtv nervøs s eller bekymret uten grunn? 5. Har du siste 7 dager vært v redd eller fått f panikk uten grunn? Like mye som vanlig Ikke riktig sås mye som jeg pleier Klart mindre enn jeg pleier Ikke i det hele tatt Like mye som vanlig Noe mindre enn jeg pleier Klart mindre enn jeg pleier Nesten ikke i det hele tatt Ja, nesten hele tiden Ja, av og til Ikke særlig s ofte Nei, aldri Nei, slett ikke Nesten aldri Ja, i blant Ja, veldig ofte Ja, svært ofte Ja, noen ganger Sjelden Nei, aldri

53 EPDS 6. Har du siste 7 dager føltf at det har blitt for mye for deg? 7. Har du siste 7 dager vært v sås ulykkelig at du har hatt vanskelig med å sove? 8. Har du siste 7 dager føltf deg nedfor eller ulykkelig? 9. Har du siste 7 dager værtv så ulykkelig at du har grått? Ja, jeg har stort sett ikke fungert i det hele tatt Ja, iblant har jeg ikke klart å fungere som jeg pleier Nei, for det meste har jeg klart meg bra Nei, jeg har klart meg like bra som vanlig Ja, for det meste Ja, i blant Ikke særlig s ofte Nei, ikke i det hele tatt Ja, det meste av tiden Ja, ganske ofte Ikke særlig s ofte Nei, ikke i det hele tatt Ja, nesten hele tiden Ja, veldig ofte Ja, det har skjedd i blant Nei, aldri 10. Har tanken påp å skade deg Ja, nokså ofte selv streifet deg de siste Ja, av og til 7 dagene? Ja, sås vidt Aldri

54 EPDS Oversatt til 25 språk, også norsk Kan også brukes til andre grupper; gravide, småbarnsforeldre, fedre

55 WHO om screening Formålet med screening: å oppdage en sykdom på et tidlig stadium. WHO s def.: masseundersøkelse av tilsynelatende symptomfrie mennesker, samt sortering av individer i to grupper etter om de har lav eller høy h y risiko for å bli eller være v syk. Individer med høy h y risiko må undersøkes nærmere før r man sikkert kan si om de har en sykdom.

56 Noen forutsetninger for å starte med populasjonsbasert screening av en sykdom (jmf WHO): jmf. Utbredelsen av helseproblemet skal være v av en viss størrelse. Det skal finnes dokumentert effektiv behandling av sykdommen. Her inngår r også en kost nytte nytte-vurdering av behandling versus ikke-behandling. Så sant det er mulig, skal det benyttes hurtigtester som kan utføres påp kontrollstedet. Den som tester positivt, skal umiddelbart fåf behandling og deretter oppfølging.

57 Det stilles også visse krav til screeninginstrumentet som brukes: Det skal ha gode måleegenskaper. m Testen skal ikke medføre unødvendig ubehag. Anerkjente prosedyrer for videre diagnostikk skal foreligge.

58 Ut fra WHO s retningslinjer skulle det være v grunnlag for screening av depresjon i forbindelse med svangerskap og barsel 1. Depressive tilstander er vanlige i denne perioden 2. Det finnes effektive behandlingsmetoder for depresjon 3. Det finnes et egnet screeningsinstrument (Buist( mfl. 2002). 4. Flertallet av kvinnene som har fylt ut skjemaet, har ikke rapportert om noe ubehag i den sammenheng (Buist( mfl. 2006).

59 Til tross for gode muligheter... Den tette kontakten med helsestasjonen i tiden etter barnets fødsel f innebærer en god mulighet til å oppdage kvinner i risikosonen. Forskning har imidlertid vist at selv om kontaktene er mange, blir bare et fåtall f kvinner med tegn påp depresjon fanget opp (Hearn( mfl. 1998; Johanson mfl. 2000).

60 «The scale is only as good as the person using it» (Seeley 2001). Metoden blir brukt feil hvis den ikke settes inn i en større sammenheng (Elliot 1994). Dette kan skje hvis helsepersonellet ikke har fått f opplæring i hvordan skjemaet skal benyttes, og leverer skjemaet til moren uten videre introduksjon og oppfølgingssamtale Visse forutsetninger bør b r ligge til grunn for bruk: opplæring av helsestasjonspersonalet regelmessig veiledning av psykolog etablert kontakt med allmennlege og psykiater Lett tilgjengelig og differensiert tiltak/behandlingsskjede.

61 Mål l for satsingen En friskere mor Et friskt barn En god opplevelse

62 Medikamentell behandling under svangerskap Risiko måm alltid veies opp mot risiko for ikke å behandle Antidepressiva: : blant SSRI er fluoxetin det sikreste mtp teratogenitet Benzodiazepiner bør r unngås Paroxetin bør unngås-mulig hjertemisdannelser

63 Behandling under svangerskapet Adekvat dosering-må ofte økes mot slutten av svangerskapet pga fysiologiske forandringer Evt. Seponering-gradvis gradvis Eksponerte nyfødte bør b r observeres over tid

Depresjon og angst i svangerskap og barseltid

Depresjon og angst i svangerskap og barseltid Depresjon og angst i svangerskap og barseltid Kari Slinning, Dr.psychol./ forsker Nasjonal kompetansenettverk for sped-og småbarns psykiske helse, R-bup Helse Øst og Sør, og Nasjonalt Folkehelseinstitutt,

Detaljer

Betydningen av tidlig intervensjon for utsatte spedbarnsfamilier

Betydningen av tidlig intervensjon for utsatte spedbarnsfamilier Betydningen av tidlig intervensjon for utsatte spedbarnsfamilier Kari Slinning, Dr.psychol/ forsker Nasjonal kompetansenettverk for sped-og småbarns psykiske helse, R-bup Helse Øst og Sør, og Nasjonalt

Detaljer

Reguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Reguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Reguleringsvansker Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Definisjon; Distinkte mønstre av atypisk atferd som er koblet sammen med

Detaljer

Barns utviklingsbetingelser

Barns utviklingsbetingelser 1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin

Detaljer

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal Screening av gravide - et forsøksprosjekt i fire kommuner Ole K Hjemdal Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen: Vi anbefaler foreløpig ikke jordmor eller lege å bruke screeningverktøy for å

Detaljer

Mamma Mia Et webprogram for gravide og nybakte foreldre. V/Elin O. Kallevik Spedbarnsnettverket, RBUP

Mamma Mia Et webprogram for gravide og nybakte foreldre. V/Elin O. Kallevik Spedbarnsnettverket, RBUP Mamma Mia Et webprogram for gravide og nybakte foreldre V/Elin O. Kallevik Spedbarnsnettverket, RBUP Internett er en effektiv kanal: DIGITAL MEDIA WEB, MOBILE PHONES, DIGITAL TV Tilgjengelighet Anonymitet

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Vibeke Moe, Førsteamanuensis/Psykologspesialist Klinikk for barn og familier, Psykologisk institutt, UiO

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

Hvem skal trøste knøttet?

Hvem skal trøste knøttet? Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Seminar 10.09.15 psykologspesialist Trine Iversen Depressive lidelser Hva er det?

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Gravideenheten. ved Rogaland A-senter

Gravideenheten. ved Rogaland A-senter Gravideenheten ved Rogaland A-senter 127.11.2014 Statistikk 2014 15 pasienter pr 30.11.4 (17 innleggelser) 11 innleggelser på frivillig grunnlag 5 innleggelser mot pasientens samtykke (Helse- og omsorgstjenesteloven

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

starter lenge før fødsel

starter lenge før fødsel 29 Foreldreskap tidlig i livet: Å bli mamma starter lenge før fødsel I et svangerskap gjennomgår kvinnen en reorganisering av psyken, som gjør henne bedre forberedt til å ta ansvar for barnet ved fødselen.

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Foreldres håndtering av barns følelsesliv Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13

Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13 Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge Voksen- Barn relasjoner Nyere utviklingsteori? Plan for dagen modelllæring VIDEO Tidlig samspill som utgangspunkt for barnets utvikling Donald D. Winnicot

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid

Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid D A G 3 EPDS og utvikling av samtaleferdigheter Dag 3 side 1 Program for dag 3 Psykiske reaksjoner i forbindelse med svangerskap og barseltid Innføring i

Detaljer

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R

Detaljer

Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid

Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid D A G 3 EPDS og utvikling av samtaleferdigheter Dag 3 side 1 Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, R.BUP Øst og Sør Hovedmålsettinger:

Detaljer

Sped- og småbarn i familier med rusproblemer- hvorfor er tidlig intervensjon sås

Sped- og småbarn i familier med rusproblemer- hvorfor er tidlig intervensjon sås Sped- og småbarn i familier med rusproblemer- hvorfor er tidlig intervensjon sås viktig? v/ Dr. Psychol Vibeke Moe, Forsker ved kompetansenettverk for sped ed- og småbarns psykiske helse, R.BUP Øst og

Detaljer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:

Detaljer

ADBB Alarm Distress Baby Scale

ADBB Alarm Distress Baby Scale ADBB Alarm Distress Baby Scale Et verktøy for å bedømme tilbaketrekningsatferd hos små barn Hvordan dette kan være et nyttig samarbeidsverktøy mellom kommunehelsetjenesten og BUP i samarbeidet om de aller

Detaljer

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre?

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Heidi Jacobsen Psykolog Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og Sør. Helsesøsterkongressen,

Detaljer

nye PPT-mal barselkvinner

nye PPT-mal barselkvinner Seksjon for primærhelsetjenesten Screening Kunnskapsesenterets for depresjon barselkvinner nye PPT-mal Liv Merete Reinar, forskningsleder Spørsmålet Ulike screeningtester nøyaktighet for å identifisere

Detaljer

Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid

Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid EPDS og utvikling av samtaleferdigheter DAG DEL EN Dag 3 del en side 1 Program for første del av dagen Psykiske reaksjoner i forbindelse med svangerskap og

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke

Detaljer

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.

Detaljer

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Filmklipp far og sønn i butikken Refleksjon Hva tenker jeg om det som skjer? Hvilke tanker og følelser

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Det tidlige affektive samspillet - hvilken betydning har det for barns utvikling?

Det tidlige affektive samspillet - hvilken betydning har det for barns utvikling? Det tidlige affektive samspillet - hvilken betydning har det for barns utvikling? Vibeke Moe, Dr.Psychol/Psykologspesialist Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, R.BUP Øst

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Rusmisbruk isolert og i kontekst

Rusmisbruk isolert og i kontekst Rusmisbruk isolert og i kontekst Rusmisbruk berører mange flere enn rusmisbrukeren ( Barn av - problematikken, traumatiserte foreldre til ungdommer med rusproblemer osv.) Yngre barn påvirkes mest av familien

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med.

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. RBUP Vest Oppgaveteksten Fant lite forskning på oppdagelse i skolen Barn

Detaljer

Tilknytning i barnehagen

Tilknytning i barnehagen Tilknytning i barnehagen May Britt Drugli Professor RKBU/NTNU og RBUP øst-sør Småbarnsdagene i Gausdal - 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Å være forankret i en tilknytningsrelasjon

Detaljer

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Trine Klette 2010 Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Erfaringer fra åvokse opp med syke foreldre; Opplevelse av at få/ingen

Detaljer

BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer

BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer GRUPPEPROGRAMMET COPP: TRIMBOS INSTITUTT Nederlandsk gruppeprogram gjøre og snakkegrupper

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT APPENDIX I SPØRRESKJEMA FOR PASIENT August 2006 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Sykmeldt Uføretrygdet Attføring Arbeidsledig

Detaljer

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Karakteristika som man finner hos foreldre til barn utsettes for omsorgssvikt:

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Behandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015

Behandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015 Behandling - en følelsesmessig mulighet Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015 Emosjonell kompetanse Å gjenkjenne følelser Å kommunisere følelser Å tåle følelser Følelser en historie Gamle Hellas Middelalderen

Detaljer

Svangerskapsomsorg og forebygging av depresjon

Svangerskapsomsorg og forebygging av depresjon Fra praksis Svangerskapsomsorg og forebygging av depresjon Barseldepresjoner rammer hardt fordi det vekker skam og skyldfølelse når gleden og morsfølelsen uteblir. Disse vanskelige følelsene deles sjelden,

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD

KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD MILJØTERAPI VED DEPRESJON KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD Depresjon hos eldre Vanlig Underdiagnostisert Underbehandlet Varer lenger Stor

Detaljer

Gravide kvinners røykevaner

Gravide kvinners røykevaner Ville det Ønske det Men gjøre det! Gravide kvinners røykevaner Ellen Margrethe Carlsen Seniorrådgiver folkehelsedivisjonen Fagdag 12.3.12 kvinner og tobakk - Gravides røykevaner 1 Bakgrunn og formål 7,4

Detaljer

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no

Detaljer

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? ..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? Erfaringer fra samarbeid rundt barn av psykisk syke foreldre i kommune og spesialisthelsetjeneste v / psyk. sykepleiere Ragnhild Smistad og Nina

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Vold og Rus skader på barnet. Marthe Bjørnnes og Lene Langseth Hesselberg

Vold og Rus skader på barnet. Marthe Bjørnnes og Lene Langseth Hesselberg Vold og Rus skader på barnet Marthe Bjørnnes og Lene Langseth Hesselberg Omsorgssvikt bredt spekter av ikke god nok omsorgsutøvelse, generelt Forsømmelse og vanskjøtsel, ikke ivaretakelse av barnets grunnleggende

Detaljer

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Vergens rolle «En rolle er summen av de normer og forventninger som knytter seg til en bestemt stilling i samfunnet» Ivareta interessene til

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens

Detaljer

Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel

Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel Innledning: Det er en glidende overgang mellom normalbruk og problemfylt bruk av rusmidler. Folkehelseperspektivet kan være utgangspunktet for å

Detaljer

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt

Detaljer

Rusbrukens innvirkning på barnet

Rusbrukens innvirkning på barnet Rusbrukens innvirkning på barnet Stiftelsen Bergensklinikkene Gerd Helene Irgens Bergensklinikkene I alt arbeid er begynnelsen viktigst, særlig når man har med noe ungt og sart å gjøre. ( Sokrates 469-399

Detaljer

Barnet i barnehagen Relasjoners betydning for tidlig utvikling

Barnet i barnehagen Relasjoners betydning for tidlig utvikling Barnet i barnehagen Relasjoners betydning for tidlig utvikling FAGDAGER I ALTA, Stiftelsen Betania 1. Og 2. april 2008 Førsteamanuensis Ingunn Størksen Senter for atferdsforskning 1 Det er vanskelig å

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens

Detaljer

Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes

Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre

Detaljer

Autismespekterlidelser og lovbrudd

Autismespekterlidelser og lovbrudd Autismespekterlidelser og lovbrudd -Forekomst og særtrekk s ved personer som begår r alvorlige lovbrudd Siv Anita Aasnes Tsakem Sentral fagenhet for tvungen omsorg Kort om autisme Vanlige funksjonsutfall

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive

Detaljer

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,

Detaljer

MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE

MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE MADRS Skåringsveiledning til MADRS (Montgomery and Åsberg Depression Rating Scale) MADRS er et godt instrument til å vurdere omfanget og intensiteten

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Liten og trygg i barnehagen

Liten og trygg i barnehagen Liten og trygg i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Bergen, 7/5-2013 Referanser finnes i OG: Broberg, Hagström & Broberg (2012): Anknytning i förskolan Utgangspunkt Når barn ikke fungerer

Detaljer

Kan det være psykose?

Kan det være psykose? Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 Velkommen til opplæringsdager Barn i rusfamilier- Tidlig intervensjon Maren Løvås Korus

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Inger Pauline Landsem, Alta, september 2012 Prosjektets idé Kan sensitivitetstrening

Detaljer

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land?

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Familie fra Eritrea som har vært i Norge i tre år, bosatte flyktninger. De har en jente på 5 mnd. og en gutt på 3 år. Far snakker

Detaljer

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn. Tilknytning kan defineres som det sterke emosjonelle båndet som oppstår mellom spedbarn og primær omsorgsgiver. Definisjonen fremhever at tilknytning har en emosjonell komponent i form av det faktiske

Detaljer

En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning

En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning Finnes det emosjonelt sårbare barn og unge? Det biologiske

Detaljer

Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon

Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon Jane M.A. Hellerud, spes. Vernepleier Langesund, 10. 09. 2015 Jane M.A. Hellerud Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning / autisme Regional psykiatrisk

Detaljer