Hensikt med forelesning

Transkript

1 Hensikt med forelesning Vise og snakke om ting og artefakter Fundere på vår skapende virksomhet Den har variasjonsbredde Den er dynamisk og krever kontinuerlig tilpasning og læring Den er drevet av en noen grunnleggende designprinsipper Gi noen hint om hva sosiologi handler om Presentere fem begrep det kan være noe i Tillit Norm Makt Identitet Hverdagssituasjon 1

2 Skapende virksomheter Noen hovedtyper Læring De tre virksomhetene kan understøtte hverandre (samvirke positivt), Men også undergrave hverandre (samvirke negativt) Arbeid Leik 2

3 Hva er design? Design is the human capability to shape and make our environment in ways without precedent in nature, to serve our needs and give meaning to our lives. (Heskett 2005, s.5) (Design er den menneskelige evne til å forme og skape våre omgivelser på måter som det ikke finnes fortilfeller av i naturen for å oppfylle våre behov og gi mening til våre liv) 3

4 Det designende menneske Skiller oss fra andre dyr ved at vi tenker ut unike problemløsninger og tar i bruk nyskapende materialer og avansert teknologi. Framviser et nærmest ubegrenset mangfold av løsninger og tilpasninger både ved å utvide spekteret av produkter og ved å skape et utall nye varianter innen en eksisterende produktgruppe. Evne til kritisk å reflektere over de videre konsekvensene av, vurdere om det er behov for eller mening med det som utvikles 4

5 Designets objektsider Stoff, materialer, hardware, tre, metaller, stein, plast og komposi9materialer, teks8ler, papir, skinn og lær osv. Kra$kilder og energi, damp, vann og vindkra$, brenselsdrivstoff, solceller kjernekra$, elektrisitet, elektromagne8sme, ba9erier osv. Mekaniske løsninger, overføringer (transmisjoner), hjul, tannhjul, aksler og stag, skruer og sammenføyninger, kulelager osv. Elektroniske løsninger, IT, databrikken, so$ware osv. 5

6 Produksjonsregimer Håndverksbasert produksjon i småskala med enkelt ikke-mekanisk verktøy, hovedsakelig lokale råvarer og produksjon for lokale/nasjonale markeder. Via rasjonalisert masseproduksjon og konsum basert på byråkratisk organisering og ekspertstyring/teknokrati (Taylorisme/Fordisme) Til mer fleksibel og skreddersydd produksjon organisert i prosjekter og med sterkere involvering av kunder og brukere 6

7 Tingenes uendelige variasjon To- beinte, håndlagde rissemål S8$emaskiner 7

8 Hva er forbindelsen? 8

9 Hobbyvirksomhet kan være både en form for leik, en form for læring og en form for arbeid 9

10 Det nye og de vanskelige overgangene Designerens krea8vitet, fores8llinger om brukeren og bakenforliggende mo8v Ei opplærings-, formidlings- og begrunnelsesbro mellom den som lager og den som bruker. Ikke bare et snakk om å lære en teknikk, men å 8legne seg nye verdier. Brukerens kunnskaper, erfaringer, vaner og verdier 10

11 Denne lille saken forandrer verden. Den gir nye retninger til og nye mønstre for sosial handling. Den forandrer brukerne og skaper mobilmennesket som skiller seg vesentlig fra førmobilmennesket 11

12 Moderne produktfilosofi: Kamp mot plassmangel Kan en ha det i lomma? 12

13 Moderne produktfilosofi: Kampen mot tidsnød Kan en spare tid ved å anskaffe og bruke produktet? 13

14 Japansk pusshøvel

15 Motorsaga djevelsk effektiv

16 Kopiromsstiftemaskiner

17 Eksempel: Flerbrukerstiftemaskinen 17

18 Allmenningens tragedie 18

19 Stiftemaskin med bruksanvisning 19

20 Hva handler sosiologien om? Samhandlingens vilkår og virkninger Hvordan vi ordner oss når mye er ordnet på forhånd 20

21 Identitet Hva er svaret på spørsmål som: Hvor kommer jeg fra og hvor hører jeg hjemme ( tilhørighet )? Hvem er jeg ( selvforståelse )? Hvem ønsker jeg å være eller bli ( ambisjon / livsprosjekt )? Hvordan vil jeg bli oppfattet av min omverden ( image )? 21

22 Ett av svarene til Norman om hvorfor vi elsker eller hater ting er om tingene spiller med eller stritter mot vårt selvbilde og vårt image. 22

23 Tastafon Telemark (1984) Er dette en ting som prøver å uttrykke norskhet? 23

24 På øya Reunion (øst for Madagaskar) er de veldig glad i og tar godt vare på dampveivalser er det en del av deres felles 8ngiden8tet? 24

25 Tillit En stabil, men forbeholden antakelse om at andre har gode hensikter. Tillit er en holdning, men den er basert på prak8sk erfaring og den har prak8ske konsekvenser. Makt og 8llit forutse9er hverandre, men en kan ikke enkelt og re9 fram bruke makt for å lage 8llit. Det er visse *ng her i livet en bare kan oppnå ved ikke å strebe e6er det (Sejersted, 2000) 25

26 Hva kan vi ha tillit til? Andre mennesker: De vi kjenner familie og nære venner Ukjente Halvkjente (venner på Facebook) Det er noe som heter styrken i de svake bånd (Mark Granovetter) Institusjoner Politikere og byråkrater Rettsvesenet Massemedia Ting og teknologi (lever vi i en tid der vi forventer mer av teknologi enn av (med)mennesker Turckle)? 26

27 Norm(er) Aubert: Når visse forventninger regelmessig blir utløst i en bestemt type av situasjoner, er det et tegn på at det foreligger en norm. Eksempel på hverdagsnorm: Ved kollek8vtransport bør pås8gende passasjerer vente 8l de som skal av har kommet ut før de sjøl går på. (Jfr. Ruters oppdragelseskampanje 27

28 En norm som også begrunnes med henvisning til nytte 28

29 Makt Evnen til å få andre til å gjøre noe de ellers ikke ville ha gjort.og det de gjør under påvirkning av makt må ikke nødvendigvis være i strid med deres interesser, behov eller identitet 29

30 30

31 31

32 ..det er et problem hvis designere ikke tenker seg produktet i en hverdagssituasjon, eller møter mennesker i praksis som skal bruke produktene.. 32

33 Hva er en hverdagssituasjon? Bestemte, konkrete konstellasjoner av en enkelt person/flere personer/folk i grupper/ masser; (som utfører) oppgaver, gjøremål eller virksomheter (som har) behov, interesser, verdier og identiteter (som eventuelt) samarbeider under bestemte fysiske, sosiale og kulturelle forutsetninger (og som er) i en bestemt fysisk, kulturell og sosial kontekst (hverdagssituasjoner kan være ordinære og rutiniserte eller ha form av unntakstilstand) 33

34 Oppmerksomhetstesten (å ha et reflektert forhold til tingene) Det er lett å overse noe du ikke ser etter! Når du er involvert deltaker ser og skjønner du noe, Når du er distansert outsider ser og skjønner du noe annet Det å ha eller ikke ha mobiltelefon betyr systematisk ulike hverdagssituasjoner og gir deg ulike blikk på livet og samfunnet 34

35 Omsorg for tingene? (normen om å bruke vs. forbruke) Har vi omsorg for tingene? Hvordan viser vi det? Bruke og kaste, bruke og kaste, bruke og kaste..holde vekstsamfunnet gående Bruke, bruke, bruke, vedlikeholde, bruke, bruke, reparere, vedlikeholde, bruke Hva er det som knytter oss tingene i dag? 35

36 Oppsummering: Begrepsapparat Tillit Normer Hverdagssituasjon Identitet Makt 36

37 Hva er tingene i bruk? (Hva er det tingene gjør?) Løser en oppgave eller dekker et behov Markerer en identitet tingen symboliserer meg Forbedrer samfunn flergangsbæreposen Pranger, vise fram en posisjon, gir ære og prestisje Gir makt eller formidler avmakt Gir estetisk nytelse - noe å betrakte og beundre Setter i gang refleksjon, ettertenksomhet Lærer opp og bygger ei bru til nye praksiser 37

38 Ettertanker om (sluttprodukt) Hvilke forutsetninger om tillitsrelasjoner er knyttet til? Innebærer anskaffelse og bruk av noe som angår sosiale normer? Kan holdningen til være påvirket av brukernes forsøk på å skape eller forsvare en bestemt identitet? Kan det tenkes at har med maktrelasjoner å gjøre? Hvilke forestillinger har dere om hvordan kan innpasses i brukernes hverdagssituasjon? 38