Barn og unges medvirkning - fra teori 3l gjennomføring

Transkript

1 Barn og unges medvirkning - fra teori 3l gjennomføring Thomas Wriggleswort, seniorrådgiver Barneombudet thomas@barneombudet.no

2 Alle unge har RETT til å si sin mening og bli hørt.

3 «I have found the best way to give advice to children is to find out what they want and then advice them to do it» Harry S. Truman

4 Innbyggerne inviteres.l å delta i u4ormingen av poli.kk, ordninger og tjenester Statens kommunikasjonspoli3kk

5

6 Vi vil høre fra dere! Hva trenger dere i nabolaget? Gi oss en 2lbakemelding her

7 enne produsenten lar ungdom esigne produktet sitt

8 er er en kaffeprodusent om satser mye på innspill fra publikum

9 nges meninger er nødvendig

10 Litt om Barneombudet

11 Anne er barneombud. Hun er barnelege intervjuet og valgt av et barne- og ungdomspanele 6 år Hun skal være Barneombud i seks år (åremål).

12 Barneombudet skal: Ivareta barns interesser Foreslå tiltak som kan styrke barns rettssikkerhet Informasjon om barns rettigheter Følge opp Barnekonvensjonen

13 Barneombudet skal være barn og unges talsperson

14 Store lokaler midt i Oslo

15

16 Møteplasser for voksne, ungdom og barn

17 Vi har egen utrykningssykkel

18 På barneombudets kontor jobber det 18 personer

19 Rådgivere som Ane jobber med en rekke viktige tema som gjelder barn og unge

20 Vi tar i mot råd og innspill: Ungdomspanel Forskning og rapporter Ekspertgrupper Organisasjoner og enkelthenvendelser Ekspertmøter Barneombudets syn Sosiale medier

21 Så sier vi fra på forskjellige måter Brev 2l myndighetene Notater 2l Storinget Innspill 2l utvalg etc Møter med regjering, poli2kere og andre Høringer Barneombudets syn Medier (Radio, TV, aviser, etc)

22 (Generelle) Endringer i måten Barneombudet jobber på: Vi skal besky@e barn Vi skal besky@e og høre barn

23 Jeg vil snakke kort om 1. Medvirkning og Barnekonvensjonen 2. teori 3. Noen modeller for medvirkning 4. Prak3sk noen erfaringer og oppfordringer

24 Ar3kkel 12 - Barn har rep 2l å si sin mening i saker som vedrører det. Barns meninger skal 3llegges vekt.

25 Fakta om Barnekonvensjonen: Vedtatt i 1989 (FNs land ble enige om den) Ratifisert i 1991 (Norge bestemmer seg for å følge den) Norsk lov siden 2003 (den blir det samme som norsk lov) Gir barn konkrete rettigheter Ser barn på en ny måte Selvkraftig

26 NB! Lurt å den opp printe denne å hen! ge

27

28 (..)fjerne alle juridiske, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle hindringer som står i veien for at barn skal få medvirke(..)

29 (...)utfordre gamle forestillinger om barns evner og kapasitet(..)

30

31

32

33 teori..

34 Fra human becomings 3l human beings?

35 Anerkjennelse

36 Ungdoms deltakelse i lys av makt og anerkjennelse Axel Honneths anerkjennelsesteori Willig sin kri3kk av Honneth (Bente Hasle, Norsk senter for barneforskning)

37 Om å anerkjenne ungdoms deltakelse I «..skal ikke bare anerkjennes som en refghet, men ak3vt anerkjennes gjennom handlinger som gjør at unge fak3sk erfarer det som anerkjennelse..»

38 Om å anerkjenne ungdoms deltakelse II «Det ikke at det de (ungdom) foreslår nødvendigvis blir realisert, men det er nødvendig at det blir realitetsbehandlet.»

39 Tre sfærer for anerkjennelse (Honneth) Kjærlighet i familiesfæren Refgheter i den juridiske sfæren Solidaritet i det større sosiale fellesskapet I følge Honneth er anerkjennelse gjennom erfaring av kjærlighet en forutsetning.

40 Willigs kri3kk «E3sk vold» Behovet for anerkjennelse kan være 3l hinder for frigjøring Unge kan begynne å 3lpasse sine synspunkt og deltakelse 3l det som gir 3lgang på anerkjennelse

41 Nega3v medvirkningsspiral

42 om modeller for deltakelse

43 Deltakelsess3gen (Hart)

44 Grader av deltakelse (Treseder)

45 Deltakelseshjulet (Davidson)

46 Deltakselsesveien (Shier)

47 Hear by Right (Storbritannia) by- right/standards- and- indicators

48 Hovedtrekk Konsulterende deltakelse Unge deltar med eksper3se Deltakelse gjennom samarbeid Unge og voksne bidrar i prosessen Barne- og ungdomsledet deltakelse

49 Prak3sk Deltakende metoder og barneombudets erfaringer med eksperter eksperter

50

51 Eksperter? Ekspertmøter - korte engangsmøter Ekspertgrupper - Jobber med et tema over 3d

52 Et eksempel Skolehelsetjenesten Helsen 3l barn på flukt Vold og overgrep Barn på sykehus Ekspertmøter ga grunnlag For alle kapitlene

53 Barn på sykehus De minste barna og de eldste Hvordan høre for 3dlig fødte barn? Ungdom på sykehus Ekspertmøte med ungdom med erfaring fra sykehus Ungdomsrådet på Ahus Spørreundersøkelse / sosiale medier

54

55 Ingen grenser for tema Helsetjenester Skole By- og bygdeutvikling Drio Plan- og bygg Etc

56 Lærer vs prosessleder Lærer: på fasiten selv Kjører et fast opplegg Har en mer autoritær holdning overfor elevene Forelesning Prosessleder: Har ingen fasit, målet er å få deltakerne 3l å reflektere over tema og få frem deres erfaringer Fleksibel, 3lpasser opplegget 3l gruppa hvert Deltakende metoder

57 Eks på metode: «Drømmelandet» Hvordan ser unge for seg bygden i frem3den? La dem tegne, male og drømme

58

59 Flere metoder og verktøy i eksperthåndboken - Bli kjent- øvelser - Innhen3ng av informasjon - Enkle evalueringsmetoder + Tips 3l hvordan du skal oppføre deg

60 Eksempel på opplegg med 4 møter Uke 1: Bli kjent og definere hovedproblemstillinger Uke 2: Fokusere og utdype hovedproblemstillingene Uke 3: Hvordan løse problemene som ble definert i forrige møte? Uke 4: Videre arbeid og oppsummering

61 Men kan også være at dere trenger å snakke med flere? - Hold flere ekspertmøter

62 Noen 3ps når du skal lage ekspertmøter og ekspertgrupper: - Begynn i det små - Lag en plan A og plan B - Respekter deltakernes 3d - Gi 3lbakemeldinger

63 Deltakerne må/bør: - Forstå intensjonen med prosjektet - Vite hvem som ønsker at de skulle delta, og hvorfor - Ha en meningsfylt (og ikke- dekora3v) oppgave - Ha bli@ med frivillig e@er at prosjektet ble forklart fordem

64 Diskuter på bordet Hvordan kan dere involvere barn og unge i å lage en bedre skolehelsetjeneste?

65 Takk for meg! Følg Barneombudet på facebook, youtube og instagram