Kommunikasjonsstrategi for Barneombudet

Transkript

1 Kommunikasjonsstrategi for Barneombudet

2 Innhold Innledning...3 Hvem er vi?...3 Visjon Hovedmål...3 Barneombudets verdier...3 Vår organisasjonskultur...4 Statlig informasjonspolitikk...4 Barneombudets målgrupper...4 Kommunikasjon med barn...5 Ekstern kommunikasjon...6 Nettsider...6 Sosiale medier...6 Media...6 Presentasjoner og foredrag...7 Kommunikasjon med interessenter...7 Myndighetskontakt...8 Arenaer for påvirkning og nettverksbygging...8 Kommunikasjon ved intern krise...8 Internkommunikasjon...9 2

3 Innledning Alle som arbeider hos Barneombudet skal bidra til at vi kommuniserer ut vår visjon, våre verdier og våre faglige innspill om barns rettigheter. Gjennom god kommunikasjon med våre hovedmålgrupper oppnår vi godt omdømme og gjennomslag for sakene vi arbeider for. Barneombudet har to veldig forskjellige målgrupper, barn og beslutningstakere. Dette stiller store krav til vår evne til å tilpasse budskapet slik at det blir tatt på alvor av dem det gjelder. Kommunikasjonsarbeidet vårt skal preges av denne dualiteten, og gjør det både spennende og utfordrende å lage en kommunikasjonsstrategi. I Barneombudet ønsker vi en organisasjonskultur som er inkluderende og ivaretakende, samtidig som vi ønsker å bryne oss på hverandre og utveksle ulike synspunkter. Vår internkommunikasjon skal være inkluderende, åpen og respektfull. Vi vil være en trivelig og familievennlig arbeidsplass, og samtidig produsere arbeid med høy faglig kvalitet. Denne kommunikasjonsstrategien gjelder for perioden , som er Anne Lindboes åremål som ombud. Hvem er vi? Barneombudet er barn og unges talsperson. Vi jobber for barns rettigheter. Vi har ansvar for at barn og unges meninger blir hørt, og at deres rettigheter blir fulgt. Vår viktigste oppgave er å overvåke at Norge følger barnekonvensjonen. Barneombudet er uavhengig. Vi kan ikke instrueres. Visjon Barn kjenner sine rettigheter og kan benytte seg av dem 2. Barn i utsatte situasjoner får best mulig hjelp 3. Barnekonvensjonen brukes aktivt av ansatte i stat, fylke og kommune som jobber med områder som berører barn. Hovedmål Barneombudet skal: ivareta barns interesser i samband med planlegging og utredning på alle felter, følge med i at lovgivning til vern om barns interesser blir fulgt, og om norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelser Norge har etter FNs konvensjon om barnets rettigheter, foreslå tiltak som kan styrke barns rettssikkerhet, fremme forslag til tiltak som kan løse eller forebygge konflikter mellom barn og samfunn, følge med på at det gis tilstrekkelig informasjon til det offentlige og private om barns rettigheter, og tiltak de har behov for. Barneombudets verdier tydelig- modige og tydelige på barns vegne troverdig- høy fagkompetanse om barns rettigheter 3

4 inkluderende- involvere barn og unge i vårt arbeid veiledende- gi barn handlingskompetanse Vår organisasjonskultur Vi skal holde høy faglig kvalitet og ha et arbeidsmiljø som ivaretar de ansatte. Barneombudets kontor skal være preget av flerfaglighet og delingskultur. Statlig informasjonspolitikk Vi følger statens informasjonspolitikk. De sentrale prinsippene i kommunikasjonspolitikken er åpenhet, medvirkning og nå alle-prinsippet. Målene for den statlige kommunikasjonspolitikken er at innbyggerne skal: få korrekt og klar informasjon om sine rettigheter, plikter og muligheter ha tilgang til informasjon om statens virksomhet inviteres til å delta i utformingen av politikk, ordninger og tjenester Barneombudets målgrupper For å kunne treffe med vår kommunikasjons er det viktig å ha klart definerte målgrupper, og å ha kjennskap til hva de er opptatt av. Våre hovedmålgrupper er: barn beslutningstakere Målgruppe Utdypet Hvorfor er de viktige? Barn informasjon fra barn er viktig for å kunne gjøre en god jobb for dem barn skal vite om oss fordi vi er deres talsperson vi skal ha direkte kontakt med dem for å gi dem informasjon Foreldre Foreldre henvender seg ofte til Barneombudet på vegne av sine barn. Derfor blir det også viktig for oss å gi foreldre mulighet til å hjelpe sine barn. Beslutningstakere Politikere på Stortinget Tar beslutninger om barns rettigheter. Familie-, og kulturkomiteen, Justiskomiteen, Kirke, utdannings-, og forskningskomiteen, helse-, og omsorgskomiteen er viktigst for oss Politisk ledelse i ulike departement 4 å nå. De viktigste politiske beslutningene tas i politisk ledelse i Justisdepartementet, Barne-, likestillings og

5 integreringsdepartementet, Helse og Kunnskapsdepartementet Embetsverk Er viktige premissleverandør for politisk ledelse Forvaltning Legger premisser for politikernes beslutninger Kontrollerer at vedtak følges opp. Kjennetegnes av regulering og kontroll. Særlig viktig for oss er fylkesmenn og direktoratsnivå. Andre ombud og tilsyn kan også være relevante Lokale beslutningstakere Kommuneledelse særskilt innenfor skole, helse og barnevern Påvirkere Forskere Viktige for å gi faglig dokumentasjon for våre standpunkt og som mulige støttespillere Frivillige organisasjoner Viktige støttespillere og videreformidlere av våre budskap Internasjonale organisasjoner Viktige for å formidle barns rettigheter internasjonalt Kommunikasjon med barn Barn skal kjenne sine rettigheter, og kunne bruke dem Barn skal vite hva Barneombudet er og hva vi kan gjøre for dem Barn er Barneombudets viktigste målgruppe. Hoveddelen av vår kommunikasjon med barn foregår på nettsider og utvalgte sosiale medier. Denne kommunikasjonen handler først og fremst om å gi barn informasjon om rettigheter. Men vi får også mye informasjon inn, som vi må bruke på egnet måte. Barn er eksperter på det å være barn. Det er derfor viktig for oss å innhente informasjon fra barn i ulike situasjoner. Dette gjør vi gjennom ekspertmøter, ekspertgrupper og vårt eget ungdomspanel. Se mer om dette på våre nettsider. Vi skal synliggjøre barns stemmer i alle deler av vårt arbeid, det være seg presse, brev til myndigheter, rapporter og foredrag. Vi ønsker å spisse kommunikasjonen vår med barn enda mer. Gjennom vår turné «barneombussen» når vi mange barn i hele landet. Men vi skal også fremover tenke nye måter å nå flere barn på. Vi vil ta i mot flere barn på kontoret, dra barn mer med i våre prosjekter og drive mer utadrettet informasjonsvirksomhet mot barn. 5

6 Ekstern kommunikasjon Nettsider Barneombudets nettsted skal gi informasjon om barns rettigheter og hjelp til å få rettighetene oppfylt. Nettsiden skal også gi informasjon om Barneombudets arbeid for barns rettigheter. Barneombudets nettsted barneombudet.no er en av de mest sentrale kanalene vi har for spredning av informasjon. Barneombudets nettsted er i 2013 primært rettet mot barn og unge fra 8-18 år. Nettsiden skal i liten grad bære preg av nyheter, men presentere faglig oppdatert statisk informasjon. Spørretjenesten «Spør Barneombudet» på nettsiden skal være sentral, og skal være en innfallsport til informasjon på resten av nettsiden. Sosiale medier Barneombudet skal være aktiv på de største sosiale mediene med aktuelle saker fra oss. Gjennom å delta i sosiale medier ønsker vi å påvirke og engasjere. Sosiale medier er en viktig arena for å styrke dialogen med ungdomsbefolkningen. Gjennom sosiale medier kan vi ikke bare ha enveiskommunikasjon mot barn, men aktiv dialog om temaer vi ønsker å belyse. Hovedkanaler er Facebook og instagram. Gjennom sosiale medier når vi effektivt målgrupper som journalister, politikere, aktuelle interessenter og samfunnsdebattanter. Barneombudet kommenterer sjelden andres saker, men bruker sosiale medier som nyhetsformidler. Kommunikasjonen skal i hovedsak handle om relevante saker for kontoret knyttet til vår virksomhetsplan. Det bør lenkes til dokumenter vi selv har produsert. Hovedkanal er twitter. Vi skal både gi informasjon og gå inn i aktiv kommunikasjon med andre på twitter. Kommunikasjonsavdelingen har det overordnede ansvaret for publisering og kommentarer i sosiale medier, men henter inn ekspertise fra fagrådgiverne ved behov. Media Barneombudet skal være synlige i media med saker av betydning for barn i Norge. Vi skal framstå som troverdige, tydelige og inkluderende i vårt budskap. Barneombudet har som mål å være den instansen media kontakter først i alle spørsmål om barns rettigheter. Omtale i mediene skal bidra til å styrke vårt omdømme og vår troverdighet. 6

7 Alle mediehenvendelser går primært via mediekontakten ved kontoret. Dersom andre ved kontoret mottar henvendelser direkte har den enkelte et ansvar for at saken blir håndtert av rette vedkommende. Dette er primært en i ledergruppen eller mediekontakten. Uttalelser i de største mediene skal primært besvares av Anne Lindboe. Andre i Barneombudet kan også gi uttalelser innenfor sitt fagfelt i samråd med kommunikasjonsavdelingen eller ledelsen. Der det er hensiktsmessig, arbeider vi for å få med andre interessenter på utspill i media, enten i samarbeid eller ved å tipse journalister om fagpersoner de kan ta kontakt med. Det er et mål at alle journalister skal få en god behandling og rask respons på sine henvendelser. Presentasjoner og foredrag Barneombudet skal nå dem som skal ta beslutninger om barn med vårt budskap. Vi skal påvirke både beslutningstakere direkte og indirekte gjennom overbevisende og godt faglig funderte foredrag. Foredrag er en viktig del av Barneombudet informasjonsarbeid og utadrettede virksomhet. Det er derfor viktig at vi bruker tid på vurdering av hvilke forespørsler vi sier ja til. Vi skal prioritere foredrag som er i tråd med virksomhetsplanen vår og prosjekter vi jobber med. Vi skal være ensrettet i vår kommunikasjon. Det betyr at vi ønsker en lik utforming på foredrag, og at en del av foredraget handler om barneombudet som institusjon og barnekonvensjonen som verktøy for oss, og for dem som hører på. Kommunikasjon med interessenter Fange oppmerksomheten til dem som kan støtte oss i våre synspunkter Samle inn relevant informasjon Barneombudet har mulighet for kontakt med mange fagpersoner. Vi har mange møter med ulike organisasjoner i løpet av et år, og får viktige innspill til vårt arbeid. Det er avgjørende for oss å få god kunnskap om ulike barns livssituasjon. De fleste som ønsker å ha møte med oss ønsker å presentere sin sak og få støtte fra oss. Vi prioriterer møter om saksfelt som vi har for lite kunnskap om, som står på virksomhetsplanen eller prosjektmøter. Møtepolicy: Vi møter interessenter med et åpent sinn, men binder oss ikke til samarbeid eller ulike felles utspill uten drøfting med ledelsen ved kontoret Kommunikasjonsavdelingen skal være informert om alle eksterne møter Vi skriver referat fra møter og følger opp i etterkant Vi vurderer videre oppfølging etter møtet. Dette diskuteres med ledelsen ved kontoret 7

8 Myndighetskontakt Gjennomslag for Barneombudets forslag som styrker barns rettigheter i samfunnet. Få inn saker på den politiske dagsordenen Barneombudet vil ha en god dialog med offentlige myndigheter som kan bidra til endringer vi anser som viktige. Vi skal ta initiativ til dialog med ulike myndigheter for å få fram vårt budskap, og delta aktivt på ulike arenaer der vi kan bygge nettverk. Barns rettigheter forsvinner ofte på den politiske arena. Det er ofte bred politisk enighet om at barn skal ha det best mulig. Derfor kan det være utfordrende å drive fram prosesser som fører til reell endring for barn. Det er viktig å komme inn i den politiske prosessen på riktig tidspunkt. Barneombudet skal ha gode strategier og verktøy for politisk påvirkning. Vi skal utøve politisk påvirkning ut fra vårt mandat. Det betyr at vi er partipolitisk nøytral og uavhengig. Barneombudet leverer i dag en rekke høringssvar på foreslåtte endringer i lovverk. I tillegg ønsker å komme tidlig inn i politiske beslutningsprosesser, og gjør derfor en aktiv innsats for å nå politisk nedsatte utvalg som skal reformere politikk. Arenaer for påvirkning og nettverksbygging Barneombudet skal være en synlig aktør i samfunnsdebatten. Barneombudet har i dag flere aktuelle møteplasser der vi kan argumentere for våre synspunkter. Vi deltar på Arendalsuka, vi holder foredrag nasjonalt og internasjonalt, vi deltar på seminarer og møter. Det er likevel rom for å etablere flere arenaer der vi kan ha faglige gode diskusjoner og utveksle erfaringer med relevante fagmiljø. Vi arrangerer også 6. mars på Høyskolen i Oslo og Akershus, der vi legger fram og overleverer resultatet av forrige års fokusprosjekt til relevante ministre i regjeringen. Barneombudet ønsker å etablere «Barnerettsdagen» hvert år, lagt til barnekonvensjonens bursdag den 20. november. Vi ønsker et samarbeid med ulike fagmiljø som er interessert i barns rettigheter. Kommunikasjon ved intern krise Ansatte er prioritert gruppe for informasjon når en intern krise oppstår Målgrupper og pressen blir løpende informert om situasjonen og saken Vi fremstår som troverdige og profesjonelle 8

9 Vi må først vurdere om krisen kan defineres som «vår» krise eller om den tilhører en annen etat. I en intern krisesituasjon må det settes ned en arbeidsgruppe som består av en fra ledelsen og personer i kommunikasjonsenheten. Andre ansatte kan involveres ved behov. Ansatte skal forløpende og helst samlet bli informert om saken og hendelsesforløpet. De skal også kontinuerlig holdes oppdatert på strategier og informasjon som går ut fra kontoret. Ved en intern krise skal kommunikasjonsenhet i samråd med ledelsen holde aktuelle målgrupper og pressen informert om situasjonen og saken dersom det er relevant for vårt omdømme. Ved en intern krise, skal kommunikasjonsgruppa overvåke mediebildet slik at vi kan avkrefte/bekrefte eventuelle rykter vi ikke har kontroll over. Målgruppene styrer hvilke kommunikasjonskanaler vi benytter. Det er viktig å bruke sosiale medier umiddelbart for å få ut budskapet og følge opp med oppdatering på nett. Dersom saken blir for omfattende bør vi vurdere å samarbeide med andre relevante etater, eventuelt be om ekstern og profesjonell hjelp. Internkommunikasjon God og effektiv informasjonsflyt og åpen meningsutveksling internt i Barneombudet For å skape en god organisasjonskultur, er det viktig med en felles intern forståelse av Barneombudets rolle, mandat og faglige prioriteringer. Det skaper tillit til ledelsen når faglige spørsmål diskuteres internt før de kommuniseres ut. Barneombudet har en tung fagstab som har viktige og relevante innspill til faglige uttalelser. Alle Barneombudets ansatte skal kjenne til de ulike prosessene barneombudet er involvert i. Dette skaper trygghet for alle, særlig i møte med eksterne aktører som er uenige med oss. Intern kommunikasjon ivaretas ved: Møter Allmøte hver mandag som bidrar til at alle ansatte får informasjon om uka som kommer samtidig. Gruppemøter: Kommunikasjonsgruppa, administrasjonsgruppa og faggruppa har ukentlige planleggingsmøter. Ledermøte hver fredag med gjennomgang av kontorets virksomhet og kommunikasjon med tillitsvalgte Informasjonsflyt ellers Barneombudsnytt sendes ut i begynnelsen av hver uke til alle og gir informasjon fra alle gruppemøtene uka før. Intranettet brukes mest til statisk informasjon som det skal være lett å finne 9

10 fram til, personalhåndbok, HMS-dokumenter, regelverk, maler osv. Intranettet gir oversikt over alle ansattes arbeidsoppgaver og kontaktdetaljer. E-post brukes som første interne kommunikasjonskanal. Alle ansatte har ansvar for å vurdere bruken av e-post; til hvem, når og hvordan? Virksomhetsdager Involverer alle ansatte og gir rammene for året som kommer. Virksomhetsdager bidrar til å skape felles organisasjonskultur og de ansatte blir bedre kjent med hverandre. Uformelle møteplasser Er viktige for å skape godt miljø. Uformelle møteplasser gir også god informasjonsutveksling, men skal ikke være den primære kilden til informasjon. Det skal være rom for prat ved kaffemaskinen! 10