Verdal kommune. BUDSJETTSITUASJONEN pr

Transkript

1 Verdal kommune BUDSJETTSITUASJONEN pr

2 Innhold: 1. INNLEDNING OG RÅDMANNENS KOMMENTAR OPPSUMMERING AV ØKONOMISK SITUASJON PR DRIFT UTVIKLING I INNTEKTENE SKATT OG RAMMETILSKUDD MOMSKOMPENSASJONEN UTVIKLING I UTGIFTENE RENTER OG AVDRAG LØNNSOPPGJØRET FOR SYKEFRAVÆR GJENNOMGANG AV VIRKSOMHETSOMRÅDENE STØTTEENHET VUKU, GARNES OG VOLDEN OPPVEKSTOMRÅDE STIKLESTAD OG LEKSDAL OPPVEKSTOMRÅDE ØRMELEN OG VERDALSØRA OPPVEKSTOMRÅDE VERDALSØRA UNGDOMSSKOLE VINNE OG NESS OPPVEKSTOMRÅDE KULTURTJENESTEN RESSURSSENTER OPPVEKST VINNE OG VUKU PLEIE- OG OMOSRGSDISTRIKT ØRA PLEIE- OG OMSORGSDISTRIKT NAV - FLYKTNINGTJENESTE NAV - SOSIALTJENESTE RESSURSSENTER HELSE- OMSORG- VELFERD TEKNISK DRIFT BRANN OG BEREDSKAP INNHERRED SAMKOMMUNE STATUS PÅ STYRINGSKORT ENHETENES RESULTATMÅL

3 1. Innledning og rådmannens kommentar. 3. kvartalsrapport avlegges i henhold til økonomireglement for Verdal kommune. et pr. 30.september er vurdert mot årets. Basert på erfaringstall er et fordelt på fire kvartal for best mulig å kunne vurdere hva resultatet kan bli for hele året, evt. avvik med behov for regulering. Gjennomgang av enhetene viser regnskapstall ved utgangen av 3. kvartal, sammenlignet med periodisert 3.kvartal og års. er beregnet ut fra erfaringstall tidligere år og etter en skjønnsmessig vurdering gjort i fellesskap av enhetene og økonomiavdelingen. Imidlertid kan det likevel være avvik mellom regnskap og pr. utgang 3. kvartal som kan karakteriseres som periodiseringsavvik. Det er lagt vekt på at alle enheter skal gjøre en vurdering av hva forventet regnskap for hele året blir, målt mot årset. På oppvekstsektoren var merforbruket 2. kvartal anslått til 1,2 mill. kr. Dette er i 3. kvartal redusert til kr ,-. Imildertid vil det påløpe en foreløpig ukjent kostnad som følge av etterbetalinger til lærere etter lokalt lønnoppgjør Denne kostnaden vil ikke være mulig å dekke innenfor oppvekstområdenes rammer. Støtteenheten hadde i 2. kvartal er merforbruk på kr ,- som har økt til ,- etter 3. kvartal. Ressurssenter helse, omsorg og velferd har redusert sitt merforbruk fra i 2. kvartal til kr ,- etter 3. kvartal. I tillegg har teknisk drift gått fra balanse i 2. kvartal til et et merforbruk på ca ,- i 3. kvartal. Enkelte av virksomhetsområdene forventer også et mindreforbruk etter 3. kvartal. Dette gjelder Vinne og Vuku omsorg- og velferdsdistrikt som forventer en innsparing på kr ,-, NAV-flykning forventer en innsparing på 1 mill. kr. og NAV-sosial, rus, psykiatri en innsparing på kr ,-. Det er etter 3. kvartal samlet sett anslått et merforbruk pr på ca. 1 mill. kr. Men merforbruket vil bli høyere som følge av etterbetaling til lærere etter lokale lønnsforhandlinger Etterbetalingen er ikke tatt med fordi endelig virkning ikke er klar enda. En vet imidlertid at det dreier seg om flere hundre tusen kr. På tross av dette viser 3. kvartalsrapport et forventet resultat som er bedre enn anslaget etter 2. kvartal på ca. 2,5 mill. kr. Totalt anslås det etter 3. kvartal, ut fra virksomhetsområdenes rapporter, et merforbruk i driften pr på i underkant av 1 mill. kr., med tillegg av et ukjent beløp som følge av etterbetalinger til lærere etter lønnsoppgjør Dette er en positiv utvikling i forhold til 2. kvartal. I et for er det avsatt 8,5 mill. kroner til lønnsoppgjøret i. Lønnsoppgjøret innebar en betydelig høyere vekst enn forutsatt, og de totale utgiftene ved lønnsoppgjøret er beregnet til 13 mill. kroner, dvs. 4,5 mill. kroner mer enn avsatt i et. 3

4 Dette ble i 2. kvartalsrapport vedtatt dekket ved innsparing som følge av at kommunen går over til å betale minimumsavdrag allerede fra. Sykefraværet har gått ned fra 7,5 i 1. kvartal og 7,2 2. kvartal til 7,0 i 3. kvartal.. Fraværet er høyere enn i 3. kvartal i 2006 da det var 5,5, og det er fortsatt høyere enn landsgjennomsnittet. Det arbeides fortsatt mye med å redusere og forebygge sykefraværet i kommunen, både i virksomhetsområdene og på rådmannsnivå. Dette arbeidet må videreføres med samme intensitet som før. 2. Oppsummering av økonomisk situasjon pr Drift Oversikten nedenfor viser regnskapstall ved utgangen av 3. kvartal, sammenlignet med tall for hele året. Det er store forskjeller mellom de ulike områdene i det prosentvise forbruket. Samlet for alle områdene er det ved utgangen av 3. kvartal brukt 64,6 av årets. Etter 3. kvartal 2006 var det samlede forbruket noe høyere med 68. per.budsj Forbruk Virksomhetsområde i 110 Rådmann , , Vuku, Garnes og Volden oppv , , Stiklestad og Leksdal oppv , , Ørmelen og Verdalsøra oppv , , Verdalsøra U-skole , , Vinne og Ness oppv , , Kultur , , Ressurssenter oppvekst , , Flyktningetjenesten , , Vuku og Vinne distrikt , , Øra distrikt , , NAV - Sosialtjenesten , , Ressurssenter helse, omsorg,velferd , , Virksomhetsleder Plan / Miljø , Teknisk drift , , Brann og beredskap , , DELSUM , ,

5 Under vises enhetenes vurdering av forventet resultat ved årets slutt. Det er riktig å bemerke at det fortsatt er en del usikkerhetsfaktorer. Virksomhetsområde Øk.status 1. kv. Øk.status 2. kv. Øk.status 3. kv. Kommentarer: Støtteenhet Kontingent KS er høyere enn. Tillitsmannsordningen får et merforbruk på kr. pga. at posten er underert og at stillingsstørrelsene for fagforeningene er økt i løpet av året. Vuku, Garnes og Balanse Volden oppvekst Stiklestad og Leksdal Balanse Balanse Balanse oppvekst Ørmelen og Verdalsøra oppvekst Sannsynlig merforbruk Midlertidig tilflytting av 2 elever. Økt behov for spesialpedagogisk hjelp i barnehagene. Økt behov for spesialundervisning og ivaretakelse av det psykososiale arbeidsmiljøet til elevene i skolen For høyt driftsnivå i forhold til ved Verdalsøra barneskole. Verdalsøra Balanse Balanse ungdomsskole Vinne og Ness oppvekst Fare for merforbruk Kulturtjenesten Balanse Balanse Ressurssenter Balanse Balanse Balanse oppvekst Vinne og Vuku omsorg- og velferdsdistrikt Økt bemanning rundt funksjonshemmet elev ved Vinne. Rektor ved Vinne skole er tilsatt som virksomhetsleder, innebærer styrking av administrasjonen ved Vinne skole på 17 lærerstilling. Økt behov for spesialundervisning i Ness. Økning i antallet funksjonshemmede elever i SFO og skole på Vinne gir ekstra bemanning. Forlenget læretid lærling. Balanse Skyldes tilskudd ressurskrevende brukere og nøktern drift. Øra omsorg- og Balanse Balanse velferdsdistrikt NAV - flyktning Balanse Balanse NAV sosial, psykiatri, Balanse Balanse rus og Ressurssenter helse, omsorg og velferd Merforbruk på daglegevakt på medisinsk forbruksmateriell, merutgifter vikarlege, merutgifter i forhold til 5

6 Teknisk drift Finansiert Balanse Brann og beredskap Balanse Balanse Balanse Merforbruk Mindreforbruk Sum 3. kvartal husleie og andre driftsutgifter, underering av en 20 stilling som fysioterapeut Svært stramt uten rom for uforutsette hendelser og dårlig vær på slutten av året. Anslått merforbruk 0-1 mill.kr. Det er etter 3. kvartal samlet sett anslått et merforbruk pr på i underkant av 1 mill. kr. Men merforbruket vil bli høyere som følge av etterbetaling til lærere etter lokale lønnsforhandlinger Etterbetalingen er ikke tatt med fordi endelig virkning ikke er klar enda. En vet imidlertid at det dreier seg et meget stort beløp, anslagsvis mellom 2 og 3 mill. kroner. 3. Utvikling i inntektene. 3.1 Skatt og rammetilskudd. Tall fra SSB viser at kommunesektorens skatter ved utgangen av september har kommet opp i mill kroner. Dette er en økning med 4,3 prosent mer enn skattenivået på samme tidspunkt i fjor. Kommunene vil få beholde merinntekt fra skatt i. Denne merinntekten vil imidlertid ikke bli videreført i På bakgrunn av anslag på skattevekst i er det kjørt nye prognoser for skatt og rammetilskudd. For Verdal kommune betyr det nye anslaget på skatt og rammetilskudd en merinntekt på ca. 3,5 mill. kroner i. Rådmannen foreslår at et endres med dette beløpet. Når det gjelder eiendomskatten er taksering ferdig og det totale utfakturerte beløp for ble på ca. 14,8 mill. kroner. Utgiftene ved taksering m.m. er på ca. 1 mill. kroner. Det erte beløp på 13,5 mill. kroner for vil således bli nådd. 3.2 Momskompensasjonen. I et for var det opprinnelig ert med en inntekt fra momskompensasjon på 13,9 mill. kroner. Av dette beløpet var 7 mill. kroner relatert til investeringer. Ved utgangen av september var det inntektsført til sammen ca. 5,1 mill. kroner fra investeringer. Momsrefusjonen fra investeringer er noe lavere enn forutsatt. 6

7 4. Utvikling i utgiftene. 4.1 Renter og avdrag. Det er ert med en netto renteutgift på ordinære lån i på 20,5 mill. kroner. Rentene har økt noe raskere enn det som var forutsatt ved arbeidet. Økningen i rentenivået innebærer også høyere inntekter på innskudd enn beregnet. Det forventes at disse dekker opp mesteparten av økningen i renteutgiftene. Ved behandlingen av kvartalsrapporten for 1. halvår ble det vedtatt å redusere avdragsutgiftene med 7,5 mill. kroner. Dette innebærer innføring av minimumsavdrag fra. Av reduksjonen ble 4,5 mill. kroner avsatt til reserverte bevilgninger for å dekke antatt merutgift ved lønnsoppgjøret i. erende beløp ble avsatt til disposisjonsfond. 4.2 Lønnsoppgjøret for. I et for ble det avsatt 8,5 mill. kroner til lønnsoppgjøret i. Dette skulle dekke virkningen av de lokale forhandlinger i fjor høst oppgjør pr. 1. mai i år hvor den enkelte ansatt skulle få et tillegg på kroner. Det var forutsatt at det ikke ble gitt ytterligere tillegg ved årets lønnsoppgjør. Lønnsoppgjøret innebar en betydelig høyere vekst, i gjennomsnitt fikk den enkelte ansatt et tillegg utover 7500 kroner på 1,4 prosent. Videre ble det ved de lokale forhandlingene i høst knyttet til kapittel 3 og 5 gitt tillegg på i gjennomsnitt 5,5 prosent. De totale utgiftene ved lønnsoppgjøret er ut fra dette ca. 13 mill. kroner, dvs. 4,5 mill. kroner over opprinnelig for. De avsetninger som ble gjort i forbindelse med halvårsrapporten dekker disse merutgiftene. Det vises til punkt 4.2 ovenfor. 7

8 5. Sykefravær. Nedenfor vises utviklingen i sykefraværet fra 1. kvartal 2005 til 3. kvartal. Tallene viser det samlede prosentvise sykefraværet for det enkelte virksomhetsområdet og samlet for kommunen. ENHET Kvartal 2005 Kvartal 2006 Kvartal Driftssjef 2,9 1,8 3,2 0,4 0,2 0,1 1,0 1,0 1,1 0,8 1,3 120 Virksomhetsleder Vuku 7,5 7,0 4,1 5,5 5,5 4,0 2,5 6,0 7,7 6,7 6,5 121 Virksomhetsleder Stiklestad 2,2 1,5 4,0 8,6 7,8 6,6 4,5 7,7 10,7 8,1 5,8 122 Virksomhetsleder Ørmelen 8,2 6,5 4,7 4,9 5,8 4,5 3,4 5,8 7,4 6,6 4,9 123 Virksomhetsleder Verdalsøra u. 8,6 8,4 3,0 4,3 6,1 6,4 0,9 3,2 4,9 2,7 3,6 124 Virksomhetsleder Vinne 7,9 5,7 6,3 8,1 7,9 7,4 4,4 7,4 7,7 10,6 8,9 125 Virksomhetsleder Kultur 1,8 3,8 1,7 1,3 1,7 1,6 0,0 3,2 1,4 0,3 0,7 130 Virksomhetsleder ressurssenter oppvekst 3,3 6,6 3,8 6,6 131 Flyktningetjenesten 9,4 11,2 1,2 6,7 11,9 5,3 2,9 4,7 13,0 11,7 13,0 132,134 Virksomhetsleder Vinne og Vuku omsorg og velferdsdistrikt 11,4 8,0 7,7 7,8 12,5 11,3 8,1 8,1 7,4 9,5 7,7 133 Virksomhetsleder Øra omsorg og velferdsdistrikt 11,6 9,4 7,9 9,9 13,2 13,4 10,4 10,0 7,5 6,8 8,6 135 Virksomhetsleder NAV, Sosialtjenesten 6,5 6,6 4,0 4,3 4,4 6,1 12,5 6,2 3,3 1,7 3,6 136 Virksomhetsleder ressurssenter helse, omsorg og velferd 7,0 9,2 11,1 9,4 141 Virksomhetsleder teknisk drift 9,4 5,6 3,7 6,9 6,8 8,0 5,5 11,9 11,1 12,3 11,6 142 Virksomhetsleder brann og beredskap 0,9 0,0 0,0 4,6 1,2 1,9 0,0 0,0 0,0 3,2 0,0 Totalt Verdal kommune 8,5 7,0 5,4 6,9 8,4 7,8 5,5 7,0 7,5 7,2 7,0 Landsgjennomsnitt 7,1 6,3 6,6 6,7 7,4 6,6 6,8 6,8 7,3 6,5 Sykefraværet er redusert fra 7,5 i 1. kvartal og 7,2 i 2. kvartal til 7,0 i 3. kvartal. Til sammenligning var sykefraværet i 3. kvartal i 2006 på 5,5 og på 5,4 i 3. kvartal

9 6. Gjennomgang av virksomhetsområdene. Det er i kvartalsrapporten satt inn tall for periodisert. Men det er vanskelig å sette rett nivå på periodiserte utgifter og inntekter, da sammenlignbare tall for tidligere år kan være påvirket av en del tilfeldigheter som ikke slår inn i år. Det vi derfor uansett være vurderingen opp mot resultat som er viktigst. 6.1 Støtteenhet 1. Økonomi 11 Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykepengeref , , T o t a l t , , Avvik mellom og regnskap pr Hovedgrunnen til den store differansen mellom periodisert og regnskap er av ren regnskapsmessig art. Det er imidlertid to områder hvor utgiftene er betydelig høyere enn ert. Dette gjelder: Kontigent KS, som viser et merforbruk på ca kroner. Her er hele årets regninger betalt og overforbruket vil bli dette beløpet totalt for året. Tillitsmannsordningen ligger an til et merforbruk på ca kroner ved årets slutt. Dette skyldes både at posten er underert og at stillingsstørrelsene for fagforeningene er økt i løpet av året. Utenom lønnsutgiftene er utgiftene innenfor dette området i hovedsak bundne utgifter som det vil være lite å gjøre med gjennom året. En vil holde igjen på ordinære driftsposter resten av året for derigjennom å dekke opp så mye som mulig av merforbruket. 3. Sykefravær: ,2 0 1,0 1,0 1,1 0,8 1,3 Sykefraværet innen området er og har over lang tid ligget svært lavt. Fraværet dreier seg kun om fravær av svært kort varighet. Det er ikke satt i verk spesielle tiltak. 9

10 6.2 Vuku, Garnes og Volden oppvekstområde 1. Økonomi 11 Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykepengerefusjon , , T o t a l t , , Avvik mellom og regnskap pr Virksomhetsområdet, spesielt Vuku oppvekstsenter, har hatt flere langtidssykemeldinger dette året. Dette gir utslag i høyt vikarforbruk på lønnset. Sykelønnsrefusjoner ser ut til å dekke dette. Videre har Vuku oppvektsenter et høyt overforbruk på posten Vikarutgifter opplæring. Dette skyldes i stor grad kunnskapsløftet og de mange kurs vi føler oss forpliktet til å delta på for oppdatering. Ingen ekstra inntekter er tilført området for å dekke dette. Videre ventes ikke bokførte refusjoner som bl.a. statlig refusjon og privat refusjon for leirskoleopphold inn i regnskapet. Dette gir et negativt utslag på periodisert forbruk. Barnehagen i Vuku har et merforbruk på lønn som dekkes opp av økte inntekter. Videre vil husleien gå opp i løpet av året. Dette dekkes også inn av større inntekter enn ert. Årsak er at barnehagen har utvidet med antall barn og areal slik at både inntekter og utgifter blir større. Barnehagen i Garnes går også bedre enn ert. Likevel er det et lite overforbruk på skole i Garnes og i Volden. Ved Vuku oppvekstsenter og Garnes oppvekstsenter sto et vikariat på til sammen ca. 100 stilling som miljøarbeider/assistent/barne- og ungdomsarbeider vakant. Deler av stillingen er nå besatt. Det har vær store vanskeligheter med å få inn fagarbeider i denne stillingen til tross for utlysing flere ganger, noe som har ført til en liten innsparing i høst. Fra lokale forhandlinger i 2002 må Verdal kommune etterbetale store lønnsutgifter helt tilbake til mai Ved utgangen av september er ekstrautbetalinger som følge av dette på anslagsvis kr, og det ser ut til at dette beløpet kan dobles før årets slutt. Lønnsutgiftene pr vil dermed overstige et, og oppvekstområdet ser seg ikke i stand til å dekke denne merutgiften. Lønnsutgiftene pr er forøvrig i samsvar med totalt sett. Området har pr en positiv margin (mindre forbruk) på 4,8 i forhold til periodisert, en forbedring på 4,05 siden rapportering etter første halvår. Dette skyldes en større inntektsside med tanke på sykepengerefusjon, og at penger som tidligere var avsatt på fond nå er inne i reviderte er. Store ekstrautbetalinger i siste kvartal gjør likevel at denne marginen spises opp pr. 31/

11 3. Sykefravær: ,5 4,0 2,5 6,0 7,7 6,7 6,5 Tiltak for å redusere sykefraværet: Sykefraværet har gått noe ned i 3. kvartal selv om det ligger høyt ennå. I området er det pr. dato 7 ansatte (ca. 520 stilling) som er helt eller delvis ute i langtidssykemelding. Langtidsfraværet utgjør dermed 6,1 og korttidsfraværet 0,4 av det samlede fraværet. Alle sykemeldte følges nå opp med oppfølgingssamtaler, tilrettelegging, gradvis tilbakeføring, aktiv sykemelding, dialogmøter og oppfølging opp mot NAV, lege osv. Alle ansatte i området skal se og oppleve at de blir tatt vare på når de havner ut i sykemelding. Et fåtall av sykemeldingene kan ses å ha sammenheng med dagens arbeidsforhold eller arbeidsplass, men noen av sykemeldingene, for renholdspersonalet, lærere og assistenter, skyldes for hard arbeidsbelastning over tid. Likevel er alle i området opptatt av å gjøre grep for å hindre nye sykemeldinger. Det viktigste nå er å holde motet og humøret oppe. Derfor vil hele området bruke HMS midler og midler avsatt i et til trivselstiltak som går direkte opp mot hver enkelt ansatt. Alle skal ha en eller annen form for felles samlinger og gjøre noe i lag. Området tar nå bemanningstallene opp til vurdering for å kunne se hva som kan gjøres. En stadig og fortsatt reduksjon av antall årsverk for få og regnskap i havn vil kunne føre til enda høyere sykemeldingstall. 6.3 Stiklestad og Leksdal oppvekstområde. 1. Økonomi 11 Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykepengerefusjon , , T o t a l t , , Avvik mellom og regnskap pr Totalt i virksomhetsområdet er det et positivt avvik mellom regnskap og periodisert. Dette skyldes som i 2. kvartal større inntekter i barnehage enn ert, og noe høyere sykelønnsrefusjon enn ert hittil i år. Personaltettheten i barnehage er økt litt i løpet av året på grunn av økte barnetall. Forbregd-Lein barnehage har økt drift og lønnsutgifter p.g.a. oppretting av midlertidige plasser i påvente av bygging av Reinsholm barnehage. Det er også økt antall årsverk på grunn av utvidet behov for funksjonshemmede barn. Også i Leksdal barnehage er det økt antall årsverk p.g.a. økt barnetall. Økte lønnsutgifter dekkes opp av økte inntekter (statstilskudd og foreldrebetaling). Enhetens årsverk i skole og SFO er i samsvar med erte årsverk. 11

12 Det forventes ikke avvik mellom og regnskap pr ut over de endringer som er beskrevet under avsnitt lønnsutgifter. 3. Sykefravær: ,8 6,6 4,5 7,7 10,7 6,7 5,8 Tiltak for å redusere sykefraværet: Fortsatt tett oppfølging av langtidssykemeldte og øvrig fravær Sosiale trivselstiltak for ansatte Tilpassning av arbeidsoppgaver HMS- arbeid i følge enhetenes og områdets planer Sykefravær er tema på alle ledermøter 6.4 Ørmelen og Verdalsøra oppvekstområde 1. Økonomi 11 Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykepengerefusjon , , T o t a l t , , Avvik mellom og regnskap pr Driftsnivået ved skolene har vært høyere enn periodisert etter 1.halvår. Driftsnivået ved Ørmelen skole ble justert fra og med 1.august. Verdalsøra barneskole har ikke justert driftsnivået. Skolen rapporterer om blant annet økte inntekter i forhold til (betydelig refusjonsgrunnlag fra en annen kommune). Det er fremdeles behov for justering av driftsnivået og skolen har rapportert at skolen iverksetter ytterligere tiltak høsten Der vil komme etterbetalinger på lønn i forbindelse med lokaloppgjøret i Utbetalingene skjer i oktober og november. Vikarutgiftene er blitt høyere enn forventet grunnet gjennomføring av kurs og høyt korttidsfravær. Det forventes at utgifter til vikarer for innføring av Kunnskapsløftet dekkes av avsatte midler sentralt. 12

13 Reinsholm barnehage ble opprettet i midlertidige lokaler fra og med Det ble avsatt kr ,- til drift av Reinsholm barnehage høsten. Midlene ligger ikke inn som grunnlag for regnskapet etter 1. halvår. På Ørmelen barnehage mangler inntekter i form av ulike refusjoner som enda ikke er kommet. Dette utgjør ca. kr ,-. Totalt sett rapporterer barnehagene om balanse pr Prognose er likevel en overskridelse på ca. kr ,- som skyldes: - Midlertidig tilflytting av elev fører til overskridelse (jfr. sak /4955). Opplæringsansvaret er tillagt Verdal kommune. - Økt behov for spesialpedagogisk hjelp i barnehagene. - Økt behov for spesialundervisning og ivaretakelse av det psykososiale arbeidsmiljøet til elevene i skolen (jfr. 9 a i Opplæringslova). - For høyt driftsnivå i forhold til ved Verdalsøra barneskole. For å sikre balanse mellom og regnskap pr er følgende tiltak iverksatt: - Justering av driftsnivået ved Verdalsøra barneskole. Ytterligere oppfølging foretas kontinuerlig. - Kontinuerlig gjennomgang og sikring av refusjoner ved alle enheter. - Fylle opp eventuelle ledige plasser og vurdere mulighetene for økt inntak i barnehagene. - justering må foretas som følge av opprettelse av Reinsholm barnehage. - Kontinuerlig oppfølging og kontroll av lønnsutbetalingene ved alle enheter. Sparetiltakene medfører store utfordringer i forhold til å kunne imøtekomme økt behov for spesialundervisning ved skolene og spesialpedagogisk hjelp i barnehagene. Det er også utfordringer knyttet til ivaretakelse av det psykososiale arbeidsmiljøet til elevene ved skolene. Dette gjør det svært vanskelig å foreta reduksjoner. Andre konsekvensene av reduksjonene vil være: - Generelt kvalitativt dårligere tjenestetilbud. - Pedagogisk psykologisk tjeneste tilrår økt behov for spesialpedagogisk hjelp i Ørmelen barnehage. Tiltak vurderes kontinuerlig. - Økt arbeidspress for ansatte som i dag utfører et svært godt arbeid for barn og unge i oppvekstområdet. Ytterligere reduksjoner kan medføre brudd på Opplæringslova. Verdalsøra barneskole ligger over erte lønnsutgifter. Oppfølging er iverksatt. Etterbetalinger i forbindelse med lokaloppgjør 2002 vil medføre at de totale lønnsutgifter i området vil overstige. Området ser seg ikke i stand til å dekke denne merutgiften. 3. Sykefravær: ,7 4,5 3,4 5,8 7,3 6,6 4,9 Tiltak for å redusere sykefraværet: - HMS plan ved enhetene følges opp og gjennomføres i henhold til planlagte tiltak. - Oppfølging av førstehjelpskurs ved enkelte enheter. - Tilretteleggingstiltak for arbeidstakere i henhold til IA avtalen. - Bruk av tilretteleggingstilskudd for å hindre ytterligere sykefravær. 13

14 - Sosiale aktiviteter internt ved enhetene. - Arbeid med kompetanseutvikling fortsetter. - Benyttelse av treningsavtaler. - Medarbeidersamtaler/ trinn-/ teamsamtaler gjennomføres fortløpende. - Vernerunder ved enhetene. - Arbeid med og fokus på team og teamutvikling. - Aktiv organisasjonsutvikling ved enheter i oppvekstområdet. 6.5 Verdalsøra ungdomsskole 1. Økonomi 11 Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykepengerefusjon , , T o t a l t , , Avvik mellom og regnskap pr Enhetens årsverk er i samsvar med erte lønnsutgifter. Uventede etterbetalinger i forbindelse med lokalt lønnsoppgjør 2002 er ikke lagt inn i enhetens. Det forutsettes at rådmannen dekker dette. Vikarutgiftene synes høye. Dette skyldes i stor grad Kunnskapsløftets behov for kursing. Virksomhetsområdet lyser ut vikariat for avdelingsleder på 9. trinn. Det forventes ikke avvik mellom og regnskap pr Sykefravær: ,1 6,4 0,9 3,2 4,9 2,7 3,5 Tiltak for å redusere sykefraværet: Vi har vært, og er fortsatt opptatt trivsel i hverdagen. Sykefraværet har steget noe fra 2. til 3. kvartal. Dette skyldes langtidssykmeldinger skolen ikke rår over. Sykefraværet ved enheten er fortsatt meget lavt. Tiltak ved Verdalsøra ungdomsskole: Fokus på det psykososiale arbeidsmiljøet. Medbestemmelse/innflytelse/tilrettelegging av arbeidsoppgaver. Oppfølging gjennom medarbeidersamtaler. Benyttelse av treningsavtaler 14

15 6.6 Vinne og Ness oppvekstområde. 1. Økonomi 11 Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykepengerefusjon , , T o t a l t , , Avvik mellom og regnskap pr Avvik skyldes i hovedsak to faktorer. Behov for mer spesialundervisning ved Ness oppvekstsenter, samt SFO-tilbud for funksjonshemmede elever ved Vinne skole. Som skissert i andre kvartal ble det et forventet et avvik på mellom og Avviket skyldtes i all hovedsak økte behov hos noen brukere. I tillegg har Vinne skole og Ness oppvekstsenter fått uforutsette lønnsutgifter med bakgrunn i etterbetaling av lokale lønnstillegg av 2002 (ca ). Totalt medfører dette fare for en overskridelse på mellom Noe av dette kan muligens hentes inn gjennom økte inntekter (statstilskudd og foreldrebetaling). Men det er pr. dato vanskelig å anslå hvor mye. Overforbruket minskes også dersom enhetene ikke belastes for etterbetaling av lokale lønnstillegg. Når det gjelder lønnsutgifter ligger Vinne barnehage på korrekt nivå per dato. Kanutten barnehage ligger noe for høyt, men dette skyldes økt bemanning med bakgrunn i at flere unger er tatt opp. Utgiften balaseres dermed gjennom økt foreldrebetaling og statstilskudd. Vinne skole og Ness oppvekstsenter ligger noe over. For å redusere avviket, praktiserer virksomhetsområdet fremdeles så lite vikarinnleie som mulig. Det vil kunne medføre noe innsparing, men det ser også ut til å holde sykefravær høyt. Som sparetiltak er det derfor vanskelig å tallfeste. Barnehagene har fylt opp plassene sine, og ligger på bemanningsnormen. Det er derfor ikke mulig å ta inn flere barn for å øke inntektene. Dersom det skal skjæres ned på bemanning i barnehagene vil det medføre at gjeldende bemanningsnorm ikke overholdes, og at voksentettheten svekkes. Med bakgrunn i ressurssituasjonen ved både Vinne skole og Ness oppvekstsenter er det per dato ikke noe handlingsrom som kan hentes inn (det er kun timer til spesialundervisning og grunntimer som foreligger). Et eventuelt kutt i lærerstillinger eller assistentstillinger vil derfor medføre brudd på Opplæringsloven (Det må da foretas klassesammenslåinger, eller enkeltvedtak må omgjøres). Det må da fast gjennomføres undervisning i grupper på over 30 elever. Enda mindre leie av vikarer vil mest sannsynlig øke sykefraværet. 3. Sykefravær: ,9 7,4 4,4 7,4 7,6 10,6 8,9 15

16 Tiltak for å redusere sykefraværet: - Arbeidet med tilrettelegging gjennom praktisering av IA-avtalen fortsetter. - Arbeidet med kompetanseutvikling og sosiale tiltak fortsetter. - HMS plan ved enhetene følges opp og gjennomføres i henhold til planlagte tiltak. - Arbeid med kompetanseutvikling fortsetter. - Medarbeidersamtaler gjennomføres fortløpende. - Vernerunder ved enhetene. - Arbeid med og fokus på team og teamutvikling. 6.7 Kulturtjenesten. 1. Økonomi 11 Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykep.ref , , T o t a l t , , Avvik mellom og regnskap pr Det er usikkert om erte utgifter til Verdalshallen vil dekke kostnader. Krav fra fylkeskommunen kommer ikke før ved årsslutt, men kravet for 2006 var ca høyere enn erte utgifter for. Det holdes igjen på andre mulige utgifter for å kompensere for overforbruk på denne posten. Noen kulturskolelærere har blitt lønnet for lavt i forhold til Hovedtariffavtalen. Saken er ennå ikke ferdig avklart men justering vil sannsynligvis utgjøre ca. kr for. 3. Sykefravær: ,7 1,6-3,2 1,4 0,3 0,7 Tiltak for å redusere sykefraværet: Ingen spesielle tiltak. 16

17 6.8 Ressurssenter oppvekst 1. Økonomi 11 Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykepengerefusjon , , T o t a l t , , Avvik mellom og regnskap pr Virksomhetsområdet ligger fremdeles litt under periodisert forbruk når det gjelder netto lønn. Det skyldes at kostnadene/lønnsutgiftene i forbindelse med forebyggingset ikke er begynt å løpe før fra 1.august. I løpet av det neste kvartalet vil disse utgiftene øke, og forbruket vil være på linje med et ved årets slutt. Øvrige kostnader er høyere enn ert, dette er de rom for på grunn av økte inntekter i form av økt statstilskudd (skjønnsmidler) til barnehagene. 3. Sykefravær: ,3 6,6 3,8 6,5 Sykefraværet har økt i barnevernet. Dette skyldes sannsynligvis økt arbeidspress på grunn av den store økningen i antall saker, og de fristoverskridelsene som dette har medført innenfor tjenesten. Det er forsøkt å få satt inn vikar raskt, men det er vanskelig å skaffe vikarer til denne tjenesten pga. arbeidets spesielle karakter. Sykefraværet medfører dermed økt belastning på de som er igjen på jobb. Tiltak for å redusere sykefraværet: Det er i samarbeid med IT sett på muligheten for snarest mulig å gå over til å bruke headsett for de ansatte i barnevernet for å redusere belastningene på nakke/skulder. Bruk av denne teknologien kan også gi en effektiviseringsgevinst. Det legges også opp til felles aktiviteter som kinobesøk/andre trivselstiltak. Ventilasjonsanlegget i 2. etg. er sjekket, noe som forhåpentligvis vil medføre et bedre arbeidsmiljø og mindre belastninger på de som jobber i etasjen. 17

18 6.9 Vinne og Vuku Pleie- og omosrgsdistrikt. 1. Økonomi. Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsref , , Netto forbruk , , Avvik mellom og regnskap pr Med utgangspunkt i nedenforliggende beskrivelser og en videreføring av dagens drift ut året, vil Vinne, Vuku omsorg og velferd gå med et underforbruk på ca kr. Det taes forbehold i forhold til nye ressurskrevende brukere eller andre uforutsette utgifter. Følgende hovedutfordringer og tiltak ligger til grunn for rapporteringen: Ny presisering i forhold til forskrift gjør at det ikke kan tas betaling for trygghetsalarm der trygghetsalarm gies i stedet for tjenester som f.eks. tilsyn fra hjemmesykepleien. Hjemmesykepleie er gratis, og en vil da ikke kunne ta betaling for trygghetsalarmen. Dette vil på årsbasis bety en svikt i inntekt på kr. Ved sykeavdelingen ved Ørmelen bo- og helsetun har det vært behov for ekstra innleie på ca. 4 t hver kveld fra januar, på grunn av ressurskrevende brukere. Dette fører til en merutgift på ca. på på årsbasis inkludert sosiale utgifter. Tidligere års restriktive innleie- og tildelingspolitikk videreføres. Dette vurderes opp mot ansattes krav til et forsvarlig arbeidsmiljø. Det er spesielt spart på hjemmehjelp og merkantil. Tilsvarer ca kr. Ressurskrevende brukere: Refusjon for ressurskrevende brukere er over Det er generelt en liten svikt i inntekt på selvbetalende. Dette gjelder både institusjonsplasser og hjemmehjelp. Lønnsutgifter er i samsvar med erte lønnsutgifter med unntak av 50 aktivitør som lønnes av gavemidler. 3. Sykefravær: ,50 11,30 8,10 8,10 7,43 9,53 7,70 Tiltak for å redusere sykefraværet: Medarbeidersamtaler Aktivt IA arbeid: Det arbeides spesielt med at ansatte skal være i en tidlig dialog med leder om tilrettelegging for evt å hindre uheldig belastninger og sykmeldinger der det er mulig. Det er mottatt tilretteleggingstilskudd fra NAV på flere personer. 18

19 Fokus på tilrettelegging av arbeidssituasjonen i det enkelt hjem. Fokus på HMS arbeid og vernetjenesten gjennom informasjon og HMS planens tiltak, sosiale tiltak, turer, treff, medarbeiderskap og en god porsjon humor. Skiftet ut alt renholdsutstyr da det er gammeldags og tungt å bruke, i forhold til dagens standard.. Det er holdt praktisk kurs i hvordan håndtere utagerende atferd/vold fra brukere, for ansatte ved alderspsykiatrisk post ved ØBH. Det er psykiatrisk avdeling ved sykehuset Levanger som holder kurset. Ergoterapeut og yrkeshygieniker har vært og kontrollert arbeidsmiljøet i vaskeri. Det ventes rapport. Ansatte ved Fredheim har laget møteplass for sykmeldte. Prosjekt skulder ved skulder - dataopplæring for å hindre utstøtning fra arbeidslivet på grunn av datavegring Øra pleie- og omsorgsdistrikt. 1. Økonomi. Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsref , , Netto forbruk , , Avvik mellom og regnskap pr Øra pleie- og omsorgsdistrikt har et merforbruk på kr ,- etter 3. kvartal. Dette ut fra en periodisering på 72,7 pr Årsaker er: Inntektsvikt ved kjøkkentjenesten på grunn av ny forskrift gjeldende fra er beskrevet i 1.kvartalsrapport. Økte salgsinntekter ved kjøkkenet vil kompensere for deler av dette. Merutgifter i forhold til anslåes til kr inkl. tilbakebetaling til brukere som skal ha redusert egenandel på mat. Behovet for brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og praktisk bistand i eget hjem har økt kraftig og nye brukere søker om ordningen. Det ser ikke ut til å bli overforbruk på fastlønn ved årets slutt, men vikarutgifter, overtid og utgifter til opplæring samt økte utgifter til omsorgslønn vil være med å forårsake en merutgift i forhold til ved årsslutt på kr ,-. Dette har vært nødvendig for å dekke opp blant annet ubekvemme vakter og ved sykdom i sommer (beordring til doble vakter). Endring i tildelingskriterier for etablerte brukere samt nye brukere godkjent for tildeling, gir en merinntekt på i overkant av kr ,- i forhold til. Dette kompenserer delvis for merforbruk. Det er i kommet til 7 nye BPA-brukere, totalt antall pr dato er 16 brukere. dette tilsvarer ca 14 årsverk på årsbasis. Ved Verdal bo- og helsetun har begge avdelingene, som omtalt i rapporten for 1. halvår, i perioder hatt ressursskrevende brukere. Dette har medført merforbruk på vikarer og ekstravakter i forhold til. Merutgifter anslås til ved årets slutt å utgjøre i overkant av 1 mill. kr. 19

20 Inntektene er imidlertid noe høyere enn ert, anslått til ca kr ,- ved årets slutt, og vil kompensere for noe av merforbruket. Når det gjelder avlastningsbolig, er det her økt behov for tilbud og flere nye brukere er tatt inn. Etter 3. kvartal balanserer regnskap på Ringveien Nord inkludert barnebolig og boligene som er tilknyttet. Usikkerheten ligger i hvor stort merbehov for avlastning som kommer opp mot slutten av året. ARKEN viser merforbruk i forhold til. Antall brukere av dagtilbudet har økt kraftig siden åpningen, og dette avlaster Ringveien Nord og hjemmetjeneste tiltak funksjonshemmede. Stillinger er derfor overført til Arken fra disse enhetene med 1 årsverk fra Lysgård og 0,8 årsverk fra Ringveien Nord for å kunne ha tilbud åpent for alle som har behov. Overforbruk på lønn på Arken er forårsaket av dette, og kompenseres ved mindre forbruk på de andre avdelingene. Merutgifter ved Arken anslås til ca kr ,- ved årsskiftet. Merinntekt i forhold til på dagtilbudet, blant annet grunnet økt antall brukere, anslås til ca ,- og kompenserer for noe av merutgiftene. Mangler fortsatt refusjoner fra NAV knyttet til fadderordning (ca kr ,-). Hjemmetjenestene Lysgård: I henhold til sosialtjenesteloven er det kommunens ansvar å gi praktisk bistand til renhold. For at nødvendig renhold skal opprettholdes som en del av tjenestetilbudet er det anslått et merforbruk ca. 30 (ca kr) for høsthalvåret. Hjemmetjenesten er fortsatt under sterkt press. Tilflytting gjør at det stadig tilflyter nye brukere. Det er ember 293 brukere av hjemmehjelp/ hjemmesykepleie. Erfaringstall de siste årene har vært ca 200 brukere i snitt. Dette bildet viser at folk flytter sentrumsnært og trenger hjelp der de bor, enten det er i omsorgsbolig eller i annet hjem. Det store antall brukere medfører økte utgifter som anslås til en merutgift på 2.3 mill. kr ved årets slutt. På inntektssiden beregnes en merinntekt i forhold til på ca 1 mill kr. 75 av erte psykiatrimidler utgjør ca 1.6 mill i tillegg pr. dato. Tilsammen dekker dette merutgiftene. Anslaget inkluderer tjenesten ved Kvisla/Reinsholm. I henhold til Sosialtjenesteloven skal det ikke betales for trygghetsalarm som tildeles som alternativ til tilsyn, da hjemmesykepleie er gratis. Dette vil gi en inntektsvikt på kr for Øra distrikt. Boligene for rusmisbrukere i rehabilitering på Reinsholm har av ulike årsaker ikke vært belagt fullt ut. Pr. i dag er 4 av 5 leiligheter bebodd, og et miljøteam yter tjeneste til brukerne. Det må drøftes hvordan disse boligene skal brukes i framtida. Ressurskrevende brukere: Verdal kommune har nå 9 brukere rapportert for Årets tilskudd til Verdal kommune utgjør kr. totalt for begge distriktene. Dette innebærer en merinntekt på ca. 1,6 mill kroner for Øra Distrikt. Som tidligere er lønnsrammene i et redusert uten at hjemlene fjernet fullt ut. Dette viser for enkelte avdelinger naturlig nok overforbruk på fastlønn, noe som i løpet av året skal kompenseres med mindre bruk av vikarer. Aktivitør (50 ) lønnes fortsatt av gavemidler. Konklusjon: På grunnlag av regnskapet pr ser det ut til at tildelt ramme for Øra omsorg- og velferdsdistrikt inkludert ekstra inntekter vil balansere for. 20

21 3. Sykefravær: ,20 13,30 10,40 10,00 7,46 6,77 8,60 Det er stor reduksjon i sykefraværet i år sammenlignet med Mindre langtidsfravær har som konsekvens inntektsvikt i forhold til ert sykepengerefusjoner. Korttidsfravær genererer større utgifter til sykevikarer da grunnbemanningen i mindre grad gjør det mulig å unngå innleie ved sykdom. Tiltak for å redusere sykefraværet: Som forebyggingsstrategi har virksomhetsområdet i blant annet gjennomført gruppetrening med 8 ansatte under veiledning av fysioterapeut. Dette er personer som i arbeidstid har trent 1 time pr. uke og hatt egne treningsprogram i mellom fellestrening. Tiltaket rapporteres å ha stor nytte for deltakerne som har vært plaget med ryggsmerter og lignende. Etter anbefaling fra kiropraktor har flere medarbeidere fått tilskudd til anskaffelse av MASAI helsesko. Dette blant annet for å stabilisere rygg. Det arbeides med tilrettelegging på medikamentrom for å gi bedre ergonomisk arbeidsplass ved medisinopplegging. Dette kan bidra til å forebygge rygg/ nakkeplager. Forøvrig drives det utstrakt tilrettelegging for personer som trenger dette for å kunne fungere i jobb NAV - flyktningtjeneste 1. Økonomi: Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsref , , Netto forbruk , , Avvik mellom og regnskap pr Flyktningtjenesten ble fra overført til NAV, og rapport er derfor utarbeidet fra NAV. Mindreforbruk pr. 3. kvartal er ca. kr Dette gir ikke et helt riktig bilde av situasjonen, da vestentlige deler av den årlige inntekten i form av statstilskudd til voksenopplæring allerede er inntektsført. Pr medfører dette et regnskapsført underforbruk på ca. kr Dette vil ved årets slutt gå ut i null. Det øvrige avviket relaterer seg til underforbruk av introduksjonsstønad, da det er færre brukere som har vært i Introduksjonsprogrammet enn ert. Dette har ført til noe overforbruk i forhold til når det gjelder utbetaling av økonomisk sosialhjelp, men samlet så er det underforbruk på disse postene. Det er nå satt i gang en offensiv for å få flere over i Introduksjonsprogram eller annen aktivitet. Når det gjelder utgifter forøvrig så er disse i henhold til. 21

22 Tjenestens årsverk er i henhold til og lønnsutgifter er derfor også i henhold til. Ut fra det som fremkommer ovenfor så vil tjenesten ved årets slutt kunne få et underforbruk i forhold til på ca. kr ,-. 3. Sykefravær: ,1 6,4 0,9 3,2 4,9 11,7 13,0 Tiltak for å redusere sykefraværet: Tjenesten hadde en del sykefravær i sommer og første del av høsten. De som var sykmeldt av de som flyttet over til NAV er nå tilbake i jobb igjen. Det jobbes forøvrig kontinuerlig i NAV med inkludering i en felles tjeneste, der arbeidsmiljø og trivsel har høy prioritet NAV - sosialtjeneste 1. Økonomi Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsref , , Netto forbruk , , Avvik mellom og regnskap pr et pr viser et underforbruk i forhold til på kr ,-. Dette gir ikke et helt riktig bilde av situasjonen da følgende forhold ikke fremkommer i regnskapet: Ikke utgiftsført overføring til staten i forbindelse med tiltaksutgifter for deltakere i Arbeid i Sikte i 2006 kr ,- Ikke utgiftsført driftsutgifter til felles kontordrift med staten i NAV Verdal. Den statlige delen av NAV Verdal har tatt en større andel av felles driftsutgifter enn det den kommunale delen har tatt. Endelig beregning ikke foretatt, men anslagsvis en ekstrautgift på ca. kr ,- Tjenesten har hatt mer bruk av lokale behandlingstiltak på rus enn det som fremkommer i regnskapet. En antatt tilleggsutgift på ca. kr ,-. Tjenesten har mange driftsoppgaver som finansieres av øremerkede midler for psykiatri. Ved utgangen av 3. kvartal mangler det inntektsføring av en del av dette. Antatt merinntekt til tjenesten på ca. kr Oppsummert vil dette gi et underforbruk ved utgangen av 3. kvartal med ca kr. Hovedårsaken til dette underforbruket er at det reelle forbruket av økonomisk sosialhjelp har gått ned med kr. sammenlignet med forbruk ved utgangen av 3. kvartal

23 Mye av dette skyldes fortsatt gode konjunkturer for næringslivet og at flere brukere har mulighet for å komme i arbeid. Den samordnede innsatsen gjennom NAV-satsingen er også med på å gjøre dette mulig. Det foreligger noe underforbruk også på lønn, da det til tider har vært vakanser i stillinger. Tjenesten er nå imidlertid fullt bemannet og det forventes ikke noe avvik ved årets slutt når det gjelder lønnsutgifter. Avhengig av utviklingen i utbetaling av økonomisk sosialhjelp, så forventer tjenesten et underforbruk i forhold til ved årets slutt på ca. kr Sykefravær: ,40 6,10 12,50 6,20 3,34 1,66 3,58 Tiltak for å redusere sykefraværet: Tjenesten har hele tiden fokus på et godt arbeidsmiljø, og det er ikke satt i verk spesielle tiltak i forhold til sykefravær, da tjenesten føler at dette er under kontroll Ressurssenter helse- omsorg- velferd 1. Økonomi. Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsref , , Netto forbruk , , Avvik mellom og regnskap pr Ressursenter for helse, omsorg og velferd viser pr et merforbruk i forhold til periodisert på kr. Avvikene etter 3. kvartal finner vi på følgende områder: Merforbruk i forhold til daglegevakt: merforbruk på kr. Dette er utgifter som kommer i tillegg til tilskuddet til den Interkommunale legevakta. Merforbruk ved Stekket legesenter på kr. Merforbruk på medisinsk forbruksmateriell, samt avvik på utbetalt basistilskudd i forhold til husleie for en driftsavvtalelege ved sentret. Merforbruk ved Vuku legesenter på kr. Skyldes merutgifter knyttet til vikarlege. Merforbruk ved Ørmelen legesenter på kr. Skyldes merutgifter i forhold til husleie og andre driftsutgifter. 23

24 Merforbruk Ergo- og fysioterpitjenesten på kr. Skyldes underering av en 20 stilling som fysioterapeut. Mindreforbruk på administrasjon på kr. Skyldes salg av merkantile tjenester (inntekt) til Interkommunal legevakt og Helse-Rehab. Levanger kommune. Mindreforbruk på sosial rådgiving og veiledning på kr. Psykologstilling som ikke er benyttet fullt ut. Stillingen er finansiert ved statlige psykiatrimidler. Fengselshelsetjenesten (2414) og Rusprosjektet Rinnleiret (2431) er i all hovedsak finansiert med statlige midler, og rammene her ser ut til å holde bra for. Dersom man framskriver dagens merforbruk, så vil en for få et samlet merforbruk for enheten på ca kr. Svært mye av utgiftene i enheten er knyttet opp mot faste ansettelser og avtaler opp mot privatpraktiserende leger og fysioterapeuter, så muligheten for sparing for resten av året vil være minimal. 3. Sykefravær: ,98 9,24 11,06 9,40 Tiltak for å redusere sykefraværet: Sykefraværet er i stor grad ved legesentrene/legetjenesten. Hybridmodellen hvor kommunen har arbeidsgiveransvaret meds legene har arbeidsinstruksansvar er komplisert. Målet er å samarbeide med legene om den enkelte medarbeider på en bedre i sykefraværsoppfølgingen. Allmennlegeutvalget vil være en viktig arena å starte denne prosessen i. Utover dette der det lavt sykefravær ved Ressurssenter for helse, omsorg og velferd Teknisk drift. 1. Økonomi 11 Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykepengerefusjon , , T o t a l t , , Avvik mellom og regnskap pr Virksomhetsområdet sliter med knappe rammer til kjøp av varer og tjenester Kommunale bygg og Kommunale veger. Dersom det skal være mulig å holde vedtatt, kan ingen uforutsette ting oppstå samt at det må føres en meget streng linje for innkjøp av varer og tjenester. 24

25 Store deler av et medgår i dag til faste serviceavtaler, reparasjoner etter hærverk mm. I maimøtet i kommunestyret, K-sak 32/07, ble det tilleggsbevilget 1,0 mill.kr til styrking av vedlikeholdsmidlene til kommunale bygg/veger. Med denne tilleggsbevilgningen ser regnskapet for disse funksjonene på nåværende tidspunkt ut til å holde, dersom vi fører en streng disiplin på slutten av året. I henhold til kommunestyrevedtak er det inngått en festeavtale mellom Verdal kommune og 2 grunneiere på Ørin Sør som det ikke er ert med. Dette gir enheten en merkostnad på ca.kr ,-. Merutgiften er i kommunestyresaken vedtatt dekket opp over disposisjonsfondet. Det er solgt ca. 20 eneboligtomter i. Utgifter til oppmåling er utgiftsført på driftset funksjon Dette har medført en utgiftssprekk på denne funksjon på ca. kr ,-. Lønnsutgiftene ser ut til å ligge på ert nivå. Konklusjon: Prognosene pr. dato ser ut til at sluttregnskapet vil ligge fra over ved årets slutt. Dette avhengig av vær samt uforutsette hendelser på slutten av året. 3. Sykefravær: ,8 8,0 5,5 11,9 11,1 12,3 11,6 Tiltak for å redusere sykefraværet: Enheten har for tiden mange langtidssjukmeldte. Enheten vil følge opp de sjukmeldte i henhold til regelverk og IA-avtale 6.15 Brann og beredskap 1. Økonomi 11 Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykepengerefusjon , , T o t a l t , , Avvik mellom og regnskap pr Lønnsutgifter: Enhetens årsverk er i samsvar med erte lønnsutgifter. er pr 3. kvartal i henhold til, og det ser ikke ut til å bli noe avvik pr