Verdal kommune. BUDSJETTSITUASJONEN pr

Transkript

1 Verdal kommune BUDSJETTSITUASJONEN pr. Verdal 14. august

2 2 Innhold: 1. Innledning og rådmannens kommentar Oppsummering av den økonomiske situasjonen pr Drift Investeringer 7 3. Utvikling i inntektene Skatt og rammetilskudd Momskompensasjonen Psykiatritilskudd 9 4. Utvikling i utgiftene Renter og avdrag Lønnsoppgjøret Sykefravær Gjennomgang av virksomhetsområdene Rådmannens fellesområde Vuku, Garnes, Volden Oppvekstområde Stiklestad og Leksdal oppvekstområde Ørmelen og Verdalsøra oppvekstområde Verdalsøra ungdomsskole Vinne og Næss oppvekstområde Kultur Ressurssenter oppvekst Vinne og Vuku omsorgsdistrikt Øra omsorgsdistrikt NAV Ressurssenter Helse, omsorg og velferd Teknisk drift Brann og beredskap Innherred samkommune 27

3 3 1. Innledning og rådmannens kommentar. 2. kvartalsrapport avlegges i henhold til økonomireglement for Verdal kommune. et pr. 30.juni er vurdert mot årets. Basert på erfaringstall er et fordelt på fire kvartal for best mulig å kunne vurdere hva resultatet kan bli for hele året, evt. avvik med behov for regulering. Gjennomgang av enhetene viser regnskapstall ved utgangen av 2. kvartal, sammenlignet med periodisert 2. kvartal, års og regnskapsresultat pr.. er beregnet ut fra erfaringstall tidligere år og etter en skjønnsmessig vurdering gjort i fellesskap av enhetene og økonomiavdelingen. Imidlertid kan det likevel være avvik mellom regnskap og pr. utgang 2. kvartal som kan karakteriseres som periodiseringsavvik. Det er lagt vekt på at alle enheter skal gjøre en vurdering av hva forventet regnskap for hele året blir, målt opp mot årset. Innenfor oppvekstsektoren rapporterer de fleste virksomhetsområder at de regner med å holde rammene ved utgangen av. Unntaket er da Verdalsøra ungdomsskole, som rapporterer om et forventet avvik på ca kr ved årets slutt. Det er imidlertid understreket fra flere av virksomhetslederne for oppvekst, at en forutsetning for å kunne holde rammene er at lønnsoppgjøret for blir kompensert fullt ut.. Når det gjelder kulturtjenesten så ligger virksomheten relativt høyt i netto forbruk med 64,0 %, Dette skyldes at både driftstilskuddet til Stiklestad Nasjonale Kultursenter og tilskuddet til Kirkelig fellesråd er utbetalt for 3 kvartaler pr Virksomhetsleder for kultur rapporterer at ramma for kultur skal holde. Vinne-Vuku Omsorgs- og velferdsdistrikt ligger godt an etter 1. halvår, og rapporterer at ramme for skal kunne holdes. Det tas da forbehold om at distriktet ikke får nye ressurskrevende brukere i løpet av. Øra Omsorgs- og velferdsdistrikt ligger regnskapsmessig an med et netto forbruk på 45 % etter 1. halvår, tilsvarende et merforbruk på ca. 2,0 mill kroner ved årets slutt. Dette skyldes i første rekke en etablering av et tiltak for en enkeltbruker i Øra distrikt, med en bemanning på 4,5 årsverk. Etableringen av tiltaket skjedde den Her viser en til sak i Formannskapet den 19.juni, hvor det ble innstilt på å bevilge 1,1 mill kroner til det ekstraordinære tiltaket. Kommunestyret får denne saken til behandling høsten. I tillegg er det et svært høyt press, og tilsvarende høyt forbruk på hjemmetjenesten i Øra distrikt som gjør at man vil få overskridelser på denne tjenesten på ca. 1,5 mill kroner ved årets slutt.. På inntektssida regner virksomheten likevel med også med en merinntekt på tilskudd for ressurskrevende brukere på ca. 1 mill kroner. Virksomhetsleder forventer dermed et netto merforbruk i på ca. 1 mill korner ved årets slutt.. Ressurssenter helse, omsorg og velferd rapporterer et merforbruk etter 1. halvår på ca kr. Det er særlig på legetjenesten det ligger an til overskridelser. Det gjelder forventet merforbruk på medisinske forbruksvarer, ny stilling som helsesekretær (80%) ved Stekke legesenter

4 4 og utgifter til vikarlege ved Vuku legekontor. Forventet netto merforbruk ved virksomheten ved årets utgang er ca kr. Teknisk drift ligger meget godt an regnskapsmessig etter 1. halvår 08, med en merinntekt på ca. 4,1 mill kroner. Dette skyldes at det er inntektsført kommunale avgifter for 2 av 3 terminer pr.. Det er her inntektsført 26,2 mill kroner mot ert 34,8 mill kroner. Ellers sliter virksomheten med knappe rammer for kjøp av varer og tjenester til kommunale bygg og kommunale veier. Brann- og beredskap ligger også regnskapsmessig godt an etter 1. halvår, med et netto forbruk på 31,0 %. også her er det utfakturert og inntektsført 2 av 3 terminer med feieravgift pr , noe som medfører at inntektssida ligger svært høyt etter 1. halvår 08. Det er avsatt 10,0 mill. kroner i kommunens til inndekning av årets lønnsoppgjør, Resultatet av årets lønnsoppgjør kom ut med en samlet lønnsramme på 6,3 %. Siste beregning som er foretatt av økonomiavdelingen, viser at årets lønnsoppgjør vil koste 16,5 17,0 mill kroner for Verdal kommune. En har da en underdekning i et i forhold til avsatte bevilgninger til lønnsoppgjøret på ca. 7 mill kroner.. Når det gjelder de frie inntekter i form av rammetilskudd og skatteinntekter, så ser dette foreløpig rimelig bra ut med en samlet inntekt på 49 % etter 1. halvår. For postene renter og avdrag på lån, forventer man noe høyere utgifter til lånerenter, mens avdragposten skal holde i forhold til ert beløp. Forventede merutgifter på renteutgifter vil være ca. 3 mill kroner, noe som vil kompensert med merinntekter renter på bankinnskudd med tilvarende beløp. Verdal kommune har med bistand fra Sparebank 1 valgt å plassere 30 millioner kroner i obligasjoner som gir en noe høyere avkastning enn vanlige bankinnskudd. Denne plasseringen skjedde i juli. Når det gjelder momskompensasjon refusjon på drift og investering, så er det pr. inntektsført 3,1 mill kroner på investering og 4,7 mill kroner på drift, men på grunn av forsinket oppstart av nybygg/ restaurering ved Vuku skole forventer en å få en inntektssvikt på momskompensasjon på investering på ca. 2 mill kroner. Totalsituasjonen for Verdal kommune. etter 1. halvår, er at kommunen mangler ca. 7 mill. kroner til inndekning av lønnsoppgjøret for, et inntektstap på momskompensasjon på 2 mill. kroner, et rapportert merforbruk ved Øra omsorgs og velferdsdistrikt på ca. 1 mill kroner,et forventet merforbruk på Ressurssenter Helse-Omsorg på ca kr og et forventet merforbruk ved Verdalsøra ungdomsskole.. Tar man med en forventet merinntekt på eiendomsskatt på kr i, så vil det samlede merforbruket/ inntektstapet utgjøre ca. 10,5 mill. kroner. Rådmannen ser det som viktig at virksomhetsområdene får kompensert økte lønnskostnader som følge av lønnsoppgjøret fullt ut. I tillegg er det nødvendig å foreta justeringer på virksomheter med store økonomiske/driftsmessige utfordringer. Omfanget av denne justeringen er pr. i dag uklart. Rådmannen ber derfor om en fullmakt til å foreta nødvendige justering etter en nærmere

5 5 gjennomgang med den enkelte virksomhet. I tillegg bør et justeres for forventet reduksjon i momskompensasjon på investeringer. For å finansiere disse økte utgiftene/reduserte inntektene er det behov for at hvert enkelt virksomhetsområde (inkludert enheter i Innherred samkommune) må effektivisere driften. Det foreslås derfor at det til hvert enkelt område stilles et effektiviseringskrav tilsvarende 1% av netto lønns. Dette vil for tilsvare en effektivisering på 4,0 millioner kroner. Det er også varslet at kommunene får beholde en eventuell økt skatteinngang i. For Verdal kommune anslås en merinntekt på området for skatt/rammetilskudd/eiendomsskatt på omlag 3,0 millioner kroner inneværende år. Resterende finansieringsbehov foreslås dekket av bruk av disposisjonsfond. Med denne bakgrunnen foreslås følgende endringer i Verdal kommunes for : Økte utgifter/reduserte inntekter: Økt reserve lønnsoppgjør 7,0 millioner kroner Redusert momsrefusjon 2,0 millioner kroner Økte rammer virksomheter ca. 1,0 million kroner Finansiering: Økt skatt, eiendomsskatt 3,0 millioner kroner Effektivisering virksomheter 4,0 millioner kroner Bruk av disposisjonsfond ca. 3,0 millioner kroner Sykefravær Sykefraværet for 2. kvartal ligger på 9,2 %, som utgjør en nedgang på 1,1 % fra 1. kvartal. Sammenlignet med 2. kvartal i 2007 viser fraværsprosenten en økning fra 7,2 % til 9,2 %.. Langtidsfraværet ligger på 7,2 % mens korttidsfraværet ligger på 2,0 %. Fraværet ligger spesielt høyt i Vuku-Garnes og Volden oppvekstområde, Vinne og Vuku pleieog omsorgsdistrikt og Øra omsorgs- og velferdsdistrikt. Det er arbeidet mye med å redusere sykefraværet i kommunen, både i virksomhetsområdene på rådmannsnivå. Arbeidet må fortsatt pågå med samme intensitet som før.

6 6 2. Oppsummering av den økonomiske situasjonen pr Drift Oversikten nedenfor viser regnskapstall ved utgangen av 2. kvartal, sammenlignet med tall for hele året. Det er store forskjeller mellom de ulike områdene i det prosentvise forbruket. Samlet for alle virksomhetsområdene er det ved utgangen av 2. kvartal brukt 38,3 % av årets. Alle enheter 30. juni Budsjett inkl. endr Rådmannen % Vuku, Garnes og Volden oppvekstområde % Stiklestad og Leksdal oppvekstområde % Ørmelen og Verdalsøra oppvekstområde % Verdalsøra U-skole % Vinne og Ness oppvekstområde % Kulturtjenesten % Ressurssenter oppvekst % Vinne og Vuku omsorgsog velferdsdistrikt % Øra omsorgs- og velferdsdistrikt % NAV (Sosial- og Flyktningetjenesten) % Ressurssenter helse, Omsorg og velferd % Teknisk drift % Brann og beredskap % Delsummer ,3 %

7 7 Nedenfor vises en tabell, basert på enhetenes vurdering, for hvordan resultatet ved årets slutt kan forventes å bli. Det er riktig å bemerke at det fortsatt er en del usikkerhetsfaktorer, blant annet i forhold til inndekning av lønnsoppgjøret og pensjonsutgifter for. Virksomhetsområde Prognose på status pr : Kommentarer: Rådmannens fellesområde Balanse. Vuku, Garnes og Volden oppvekst Balanse Stiklestad og Leksdal oppvekst Balanse Ørmelen og Verdalsøra oppvekst Balanse Verdalsøra ungdomsskole kr Økte ressurser til spesialundervisning, leie av ekstra lokaler, samt merutgifter til etterbetaling lønnsoppgjør fra Vinne og Ness oppvekst Balanse Kulturtjenesten Balanse Ressurssenter oppvekst Balanse Vinne- og Vuku omsorgs- og velferds- Balanse distrikt Øra omsorgs- og velferdsdistrikt kr Merutgifter i forbindelse med etablering av ny barnebolig, samt merforbruk på hjemmetjenesten.. NAV (Sosial- og flyktningetjenesten) Balanse Ressurssenter helse- omsorg og velferd kr Forventet merutgift på legetjenesten. Ny stilling som legesekretær (80 %) ved Stekket legesenter, merutgifter på medisinske forbruksvarer og innleie av vikarlege ved Vuku legekontor. Teknisk drift Balanse Brann- og beredskap Balanse Totalt kr Det er samlet sett anslått et merforbruk på ca kr for, fordelt på områdene Øra omsorgsdistrikt med kr og ved Ressurssenter for Helse-omsorg-velferd med kr og Verdalsøra ungdomsskole med kr. 2.2 Investeringer Reinsholm barnehage For tiden er kommunen nå helt i avslutningsfasen med bygging av nye Reinsholm barnehage. Sluttregningene foreligger ikke enda, slik at man har ikke 100% oversikt over sluttregnskap. Prosjektet har gått forholdsvis greit, noe som tilsier at man ikke skal få større økonomiske overraskelser for prosjektet. Pr.dato ser det ut til at prosjektet havner noenlunde på. Sikrere prognose vil bli gitt ved neste kvartalsrapport.

8 8 Idretts og kulturanlegg Det er et merforbruk her i forhold til erte midler pr Dette skyldes i hovedsak at kunstgressbanen ved Stiklestad skole ble dyrere enn forutsatt på grunn av dårlige grunnforhold. Merforbruk under dette formål forelås dekket neste år ved bruk av lånemidler avsatt i økonomiplanen for Ellers ser resterende tiltak til å ligge innenfor erte rammer. 3. Utvikling i inntektene. 3.1 Skatt og rammetilskudd. De endelige befolkningstallene pr. 1. januar foreligger nå for Verdal kommune med innbyggere, en økning på 0,9 % sammenlignet med samme tidspunkt i På landsbasis økte folketallet med 1,2 %. De nye folketallene innebærer at Verdal kommune i utgangspunktet vil få ca.3 mill. kroner mindre i rammetilskudd og skatt i forhold til for. I revidert stats er det lagt til grunn en høyere skatteinntekt i kommunene enn opprinnelig forutsatt. Kommunene vil allikevel beholde disse merinntektene i. Denne forutsetningen er lagt inn i KS sin prognosemodell, og tall fra denne prognosemodellen viser at merinntektene på skatt vil dekke opp inntektstapet på rammetilskudd.. Når det gjelder eiendomsskatten så er den ert med 14,8 mill kroner i. Etter at 2 terminer med eiendomsskatt er kjørt ut, har det kommet inn 10,1 mill kroner. En vil her kunne forvente en merinntekt på ca kr på eiendomsskatt på verker og bruk og på annen fast eiendom i. 3.2 Momskompensasjonen. I et for er det ert med en samlet inntekt på momskompensasjon på 14,8 mill kroner. Av dette beløpet er 7 mill. kroner relatert til investeringer, og 7,8 mill kroner relatert til drift.. Etter 1. halvår er det inntektsført til sammen ca. 3,1 mill kroner i momskompensasjon investering og 4,7 mill kroner i momskompensasjon drift. For Reinsholm barnehage vel en kunne forvente å få inn ytterligere 1,5 mill kroner i momskompensasjon for 2. halvår. Da en la et for, var det forutsatt byggestart ved Vuku skole i løpet av august, men en vil ikke komme i gang med byggestart ved Vuku skole før i november. Dette vil kunne medføre et inntektstap på momskompensasjon investering på ca. 2 mill kroner.

9 9 3.3 Psykiatritilskudd Verdal kommune er for tildelt kr i øremerket statstilskudd til psykisk helsevern i kommunen. Utbetaling for 1. termin, som utgjør 40 % av det samlede tilskuddet, er utbetalt fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag i løpet av juni måned. Dette beløpet utgjør kr, og er fordelt ut på ulike virksomhetsområder i samsvar med vedtatt opptrappingsplan for psykisk helsevern i Verdal kommune.. De erte inntektene på 10,3 mill kroner på psykiatritilskudd for er sikre inntekter. Av det totale tilskuddbeløpet er det kr av psykiatrimidlene er ennå ikke fordelt ut på virksomhetsområdene. 4. Utvikling i utgiftene. 4.1 Renter og avdrag. Det er for ert med en renteutgift på ordinære lån i på 30,1 mill kroner, og en avdragsutgift på 14,6 mill. kroner, til sammen 44,7 mill kroner. Pr. er det utgiftsført 16,8 mill kroner i renter og 6,1 mill kroner, noe som tilsvarer 51,3 % av ert beløp. Det ligger med andre ord an til et merforbruk på ca. 3 mill kroner i renteutgifter på lån, mens posten på avdrag forventes å holde. På en annen side så ligger posten renteinntekter av bankinnskudd svært godt an etter 1. halvår 08, med en med en renteinntekt på 3,7 mill. korner mot ert 4,0 mill kroner. Her kan det ligge an til en merinntekt på ca. 3 mill kroner. Ut i fra regnskapstallene pr, ser det ut som merutgifter på renteutgifter på 3 mill kroner, kan balanseres opp mot tilsvarende merinntekter på renter av bankinnskudd. 4.2 Lønnsoppgjøret. Det er avsatt ca. 10,0 mill. kroner i kommunens som reservert bevilgning til årets lønnsoppgjør, Nye beregninger viser at årets lønnsoppgjør kom ut med en samlet lønnsramme på 6,3 %. Siste beregning som er foretatt av økonomiavdelingen, viser at årets lønnsoppgjør vil koste 16,5 17,0 mill kroner for Verdal kommune. En har da en underdekning i et i forhold til reserverte bevilgninger til lønnsoppgjøret for på ca. 7 mill kroner.

10 10 5. Sykefravær. Nedenfor vises utviklingen i sykefraværet fra 1. kvartal 2006 til 2. kvartal. Tallene viser det samlede prosentvise sykefraværet for det enkelte virksomhetsområdet og samlet for kommunen. Enhet kv. 2. kv. 3.kv. 4.kv 1. kv. 2. kv. 3. kv 4.kv. 1. kv. 2. kv. Driftssjef 0,2 0,1 1,0 1,0 1,1 0,8 1,3 2,3 0,9 4,0 Vuku, Garnes og Volden oppvekst 5,5 4,0 2,5 6,0 7,7 6,7 6,5 8,9 9,1 12,6 Stiklestad og Leksdal oppvekstområde 7,8 6,6 4,5 7,7 10,7 8,1 5,8 9,0 8,6 9,1 Ørmelen og Verdalsøra oppvekstområde 5,8 4,5 3,4 5,8 7,4 6,6 4,9 6,7 7,9 6,1 Verdalsøra ungdomsskole 6,1 6,4 0,9 3,2 4,9 2,7 3,6 10,7 7,5 4,5 Vinne og Ness oppvekstområde 7,9 7,4 4,4 7,4 7,7 10,6 8,9 11,9 11,3 8,3 Kulturtjenesten 1,7 1,6 2,2 3,2 1,4 0,3 0,7 8,4 7,0 8,3 Ressurssenter oppvekst 3,3 6,6 3,8 6,6 8,6 8,7 5,6 Flyktningtjenesten 11,9 5,3 2,9 4, ,7 13,0 23,2 Vinne og Vuku omsorg -og velferdsdistrikt 12,5 11,3 8,1 9,1 7,4 9,5 7,7 8,8 11,6 12,7 Øra omsorg- og velferdsdistrikt 13,2 13,4 10,4 10,0 7,5 6,8 8,6 13,3 14,7 11,2 Ressussenter helse, omsorg og velferd 7,0 9,2 11,1 9,4 13,9 12,7 10,4 NAV 4,4 6,1 12,5 6,1 3,3 1,7 3,6 9,3 6,8 7,0 Teknisk drift 6,8 8,0 5,5 11,9 12,3 11,6 12,1 11,0 11,6 10,2 Brann og beredskap 1,2 1,9 0 3,2 3,3 0,3 Verdal kommune 8,4 7,8 5,5 7,1 7,5 7,2 7, ,3 9,2 Landsgjennomsnitt 7,1 6,3 6,6 6,7 7,3 6,5 6,8 6,9 7,4 Sammenlignet med 2. kvartal i 2007 viser fraværsprosenten en økning fra 7,2 % til 9,2 %. Langtidsfraværet (over 16 ) ligger på 7,2 % og korttidsfraværet (1 16 ) på 2,0 %. Sykefraværet for Verdal for 1. kvartal lå høyt i forhold til landsgjennomsnittet.. Sykefraværstall for 2. kvartal 08 for hele landet foreligger ikke på nåværende tidspunkt.

11 11 6. Gjennomgang av virksomhetsområdene. Det er i denne kvartalsrapporten satt inn tall for periodisert. Det er vanskelig å sette riktig nivå på periodiserte utgifter og inntekter, da sammenlignbare tall for tidligere år kan være påvirket av en del tilfeldigheter, og at inntekter blir regnskapsført på ulike tidspunkter 6.1 Rådmannens fellesområde. 1. Økonomi. Hovedgruppe (110) Rev. pr. 11 Netto lønn % Øvrige kostnader % Inntekter eks. sykepengerefusjon % T o t a l t % Hovedgruppe (180) Rev. pr. 11 Netto lønn Øvrige kostnader % Inntekter eks. sykepengerefusjon % T o t a l t % Avvik mellom og regnskap pr Under hovedgruppe 110 ligger rådmannen og hans stab ert, i tillegg til en god del fellesutgifter som bedriftshelsetjeneste, opplæringsmidler, kjøp av konsulenttjenester, andel utgifter til revisjonen, kontingent KS, tilskudd til Verdal Vekst og reserverte midler til lønnsoppgjøret. På ansvar 1100 er det utgiftsført kr til lønn tillitsvalgte, som ikke er ert for. Her vil det kunne bli et merforbruk ved årets slutt på ca kr Når det gjelder ansvar 1110, så ligger regnskapet her svært godt an etter 1. halvår med kun 28 % av totalet for. Det lave prosentforbruket skyldes posten reserverte bevilgninger til lønnsoppgjøret på 10,0 mill. kroner som ennå ikke er fordelt ut på virksomhetsområdene. Dette blir gjort etter at lokaloppgjøret er gjennomført høsten. Samtidig er det et mindreforbruk på lønn faste stillinger på ca kr. Dette balanserer merforbruket på tillitsvalgte. På hovedgruppe 180 ligger personforsikringer, renter og avdrag på lån, rammetilskudd fra staten, skatt på inntekter og formue, eiendomsskatt og renter på bankinnskudd. Totalt ligger dette kapitlet med en nettoinntekt på 49 % av ert beløp på 420,5 mill kroner. Dette gir en inntektssvikt på 2,4 mill kroner totalt. Det forventes en merutgift på renter på lån i på ca. 3 mill kroner. Det erte beløpet på avdrag på lån på 14,6 mill kroner forventes å holde. Merutgiftene på renteutgifter på 3 mill

12 12 kroner, vil kunne balanseres opp med merinntekter på renteinntekter bankinnskudd med tilsvarende beløp. Det vil ikke bli iverksatt spesielle sparetiltak på rådmannens fellesområder. Merutgiftene til lønn tillitsvalgte forutsettes å kunne dekkes opp av sparing på lønn faste stillinger under rådmannens stab. Ut fra en totalvurdering ser det ut som om hovedgruppe 110 skal kunne holde ramme ved utgangen av. Lønnsutgifter: Enhetens årsverk med rådmannen og rådmannens stab er ert i samsvar med de eksisterende stillingshjemler. Det er som tidligere nevnt ikke ert med lønn til tillitsvalgte under ansvar ,1 0,8 1,3 2,3 0,9 1,80 2,10 Tiltak for å redusere sykefraværet: Sykefraværet ved rådmannens stab ligger lavt med til sammen 3,9 %. Det er ikke igangsatt spesielle tiltak i forhold til sykefraværet. 6.2 Vuku, Garnes, Volden Oppvekstområde. 1. Økonomi Hovedgruppe Rev. pr. 11 Netto lønn Øvrige kostnader Inntekter eks. sykepengerefusjon T o t a l t Avvik mellom og regnskap pr Det foreligger ikke vesentlig avvik mellom periodisert og regnskap etter 2. kvartal. Området har flere langtidssykemeldte, og dermed blir lønnskostnadene ganske store i forhold til. Dette rettes opp med vesentlig større inntekter på sykepengerefusjon. Videre ligger øvrige kostnader ganske høyt. Dette skyldes at store lærebokinnkjøp og leirskole for 8. trinn er betalt slik at periodisert ikke stemmer etter 2. kvartal. Videre skyldes det innkjøp av inventar og møbler til nyrestaurerte lokaler i barneskolen som ikke er tatt som investeringer i forbindelse med byggetrinn 2 ved Vuku oppvekstsenter.

13 13 Slik det ser ut pr. 2. kvartal forventes det ikke store avvik ved årets slutt. Dette forutsetter at enheten får justeringer på plass når det gjelder lønnsoppgjør, overføringer i forbindelse med økt timetall i barneskolen og overføringer av avsatte midler til kontaktlærerfunksjoner i ungdomsskolen og lese/skrivekurs i barneskolen. Lønnsutgifter: Antall årsverk i enheten er i bra samsvar med erte lønnsutgifter ,7 6,7 6,5 8,9 2,2 6,3 1,30 11,30 Tiltak for å redusere sykefraværet: Korttidsfraværet i området er lavt. Når det gjelder langtidsfravær ligger dette høyt og skyldes selvfølgelig langtidssykemeldinger. De fleste av disse har arbeidsgiver ingen kontroll over. Likevel følges disse tett opp av lederne sine med oppfølgingssamtaler og dialogmøter med lege og NAV. Det foreligger plan for det forebyggende arbeidet i området for blant annet å forebygge flere sykemeldinger. 6.3 Stiklestad og Leksdal oppvekstområde. 1. Økonomi Hovedgruppe Rev. pr. 11 Netto lønn Øvrige kostnader Inntekter eks. sykepengerefusjon T o t a l t Avvik mellom og regnskap pr Det foreligger ikke vesentlige avvik mellom regnskap og periodisert 2. kvartal.. Barnehager og SFO har noe høyere inntekt enn ert. Dette skyldes merinntak av barn i løpet av året. Dette vil bli brukt til økte lønnsutgifter og nødvendige investeringer. Det forventes per dags dato ikke avvik mellom og regnskap pr Dette forutsetter at virksomheten får justeringer på plass når det gjelder lønnsoppgjør, overføringer i forbindelse med økt timetall i barneskolen og overføringer av avsatte midler til lese/skrivekurs i barneskolen.

14 14 Lønnsutgifter: Det foreligger ikke vesentlige avvik mellom enhetens årsverk og erte årsverk. I barnehagene vil det alltid være behov for endring etter søkermasse. Dette finansieres ved tilsvarende endring i inntekter ,7 6,7 5,8 9,0 2,9 5,7 2,4 7,0 Tiltak for å redusere sykefraværet: Tett oppfølging av langtidssykemeldte og øvrig fravær Tilpassning av arbeidsoppgaver HMS-arbeid i følge enhetens og områdets planer Samarbeid med IHMS i enkeltsaker som forebyggende tiltak Tett oppfølging av arbeidsmiljø på enhetene Fokus på god planlegging, organisering og evaluering Plan for nødvendige utbedringer av bygg 6.4 Ørmelen og Verdalsøra oppvekstområde. 1. Økonomi Hovedgruppe Rev. pr. 11 Netto lønn Øvrige kostnader Inntekter eks. sykepengerefusjon T o t a l t Avvik mellom og regnskap pr Det et marginalt avvik mellom regnskap og periodisert 2. kvartal. Det mangler følgende inntekter: Refusjonskrav for øvingslærere og fosterheimsplasserte elever ved skolene (fra andre kommuner). Refusjonsbeløpet for øvingslærer for 1. halvår 08 utgjør kr. Frikjøp til Utdanningsforbundet og Fagforbundet. Det forventes pr. dato ikke avvik ved utgangen av året forutsatt at virksomhetsområdet får justeringer når det gjelder lønnsoppgjør, overføringer i forbindelse med økt timetall i barneskolen og overføringer av avsatte midler til lese/skrive- og mattekurs i barneskolen.

15 15 Flere enheter har svært store behov for å iverksette nye og forsterke eksisterende sosial- og spesialpedagogiske tiltak. Dette medfører økt press på den økonomiske rammen. I tillegg har Verdalsøra barneskole hatt store utgifter knyttet til leie av brakker våren. For å oppnå balanse ved utgangen av året må disse utgiftene dekkes inn. Lønnsutgifter: Lønnsutgiftene er i hovedsak i samsvar med. Lønnsutgiftene følges kontinuerlig ved alle enheter. Det er også foretatt utbetalinger i som følge av lokalt lønnsoppgjør i Reinsholm barnehage åpner i nye lokaler medio august, noe som medfører både økte lønnsutgifter og økte inntekter ,3 6,6 4,9 6,7 2,9 5,0 1,90 4,20 Tiltak for å redusere sykefraværet: Tett oppfølging av fravær og langtidssykemeldte spesielt. Bruk av tilretteleggingstilskudd vurderes kontinuerlig ved enhetene. HMS - arbeid i tråd med enhetenes aktivitetsplaner. Samarbeid med IHMS i enkeltsaker. Vernerunder ved enhetene. Arbeid med og fokus på team- og teamutvikling. 6.5 Verdalsøra ungdomsskole 1. Økonomi Hovedgruppe Rev. pr. 11 Netto lønn Øvrige kostnader Inntekter eks. sykepengerefusjon T o t a l t Avvik mellom og regnskap pr Virksomhetsområdet ligger i overkant av periodisert og regnskap. Dette skyldes store utfordringer vedr. spesialundervisning. Utfordringenes omfang øker fra høsten -08. Sakkyndig

16 16 vurdering tilsier økte ressurser opp mot spesialundervisning. For å imøtekomme utfordringene har skolen måttet engasjere ekstra pedagog. Verdalsøra ungdomsskole vil fra høsten -08 ha behov for ekstra klasserom. Dette er løst ved at skolen har tatt over brakkene ved siden av Høkneshuset. Denne utgiftsposten er ikke lagt inn i skolens. Videre har området ettervirkninger fra tidligere lønnsoppgjør som ikke er ert. Skolen har også måttet gå til relativt store lærebokinnkjøp da lærebøkene er gamle og utslitte. Verdalsøra ungdomsskole vil dette året slite med å komme i balanse. Et avvik på ca kr vil ved utgangen av året anslås som sannsynlig. En del refusjoner vil likevel virke positivt på regnskapsbalansen. Skolen er fra før hardt presset. Man vil hele tiden ha et våkent øye opp mot tiltak som vil virke positivt i forhold til balanse. Situasjonen har vært slik at økt bemanning har vært sterkt nødvendig. Sykmelding av personell vil føre til ustabilitet og dermed mindre læringsutbytte. Lønnsutgifter: Som tidligere nevnt har vi vært nødt til å øke bemanningen med ett lærerårsverk ,9 2,7 3,5 10,7 1,8 5,7 1,60 2,80 Tiltak for å redusere sykefraværet: Fokus på det psykososiale arbeidsmiljøet. Aktiv bruk av oppfølgingsplaner. Medbestemmelse/innflytelse/tilrettelegging av arbeidsoppgaver. Trivselstiltak Oppfølging gjennom medarbeidersamtaler. Benyttelse av treningsavtaler 6.6 Vinne og Næss oppvekstområde. 1. Økonomi Hovedgruppe Rev. pr. 11 Netto lønn Øvrige kostnader Inntekter eks. sykepengerefusjon T o t a l t Avvik mellom og regnskap pr

17 17 Som etter første kvartal er det fremdeles et marginalt avvik mellom regnskap og periodisert (2. kvartal). Det mangler fortsatt noen inntekter med bakgrunn i at refusjonskrav for øvingslærere og frikjøp til Utdanningsforbundet og Fagforbundet er sendt, men ennå ikke inntektsført. Det forventes per dato ikke avvik ved utgangen av året. Dette forutsetter at man får justeringer på plass når det gjelder lønnsoppgjør, overføringer i forbindelse med økt timetall i barneskolen og overføringer av avsatte midler til lese/skrivekurs i barneskolen. Lønnsutgifter: Lønnsutgiftene er i hovedsak i samsvar med. Vinne skole ligger fremdeles litt i overkant pr. dato, dette skyldes som tidligere rapportert i hovedsak ekstra utbetaling også i som følge av lokaloppgjør fra 2002 med etterbetaling fra 1/ ,65 10,57 8,87 11,90 1,9 9,4 1,80 6,80 Tiltak for å redusere sykefraværet: Tett oppfølging av langtidssykemeldte og øvrig fravær Bruk av tilretteleggingstilskudd HMS - arbeid i tråd med enhetenes planer Samarbeid med IHMS i enkeltsaker Vernerunder ved enhetene. Arbeid med og fokus på team og teamutvikling. 6.7 Kultur. 1. Økonomi Hovedgruppe Rev. pr. 11 Netto lønn Øvrige kostnader Inntekter eks. sykepengerefusjon T o t a l t Avvik mellom og regnskap pr et er som beregnet i forhold til, og etter andre kvartal er det ingen signaler eller uforutsette hendelser som medfører avvik i drift på årsbasis. Den forholdsvis høye forbruksprosenten av årset på 64 %, skyldes at det er utbetalt driftstilskudd til både Stiklestad Nasjonale kultursenter og Kirkelig fellesråd for 3. kvartal i løpet av juni måned.

18 18 Det er imidlertid ei utfordring i forhold til vedlikehold av kulturskolens lokaler i Tindved kulturhage. I henhold til leiekontrakt skal kommunen stå for indre vedlikehold i det leide arealet. Etter to års bruk av lokalene dukker nå behovet opp for løpende vedlikehold og mindre utbedringer, mens det ikke er ert med utgifter til dette. I tillegg til materialutgifter, må det kjøpes tjenester for å få utført oppgavene. Ressursbehov er anslått til kr. Lønnsutgifter: Enhetens årsverk er i samsvar med erte lønnsutgifter. Men det er usikkerhet rundt konsekvenser av lønnsoppgjøret ,4 0,3 0,7 8,4 0,2 6,8 1,70 8,70 Tiltak for å redusere sykefraværet: Oppfølging i henhold til IA-avtale på langtidssykmelding. HMS-tiltak i henhold til årsplan for virksomhetsområdet. 6.8 Ressurssenter oppvekst. 1. Økonomi Hovedgruppe Rev. pr. 11 Netto lønn Øvrige kostnader Inntekter eks. sykepengerefusjon T o t a l t Avvik mellom og regnskap pr Avvikene mellom regnskap og periodisert er små på alle områder. Når det gjelder inntekter eks sykepengerefusjon har kommunen allerede mottatt 78% av forventet tilskudd i. Det skyldes at Ressurssenteret som barnehagemyndighet forvalter de statlige skjønnsmidlene til barnehagene i kommunen. Dette er midler som skal fordeles til både kommunal og privat barnehagedrift i kommunen. De tildelte midlene som kommunen har fått overført fra staten er betydelig større enn det erte beløp. Dette er øremerkede midler, og dersom de ikke blir brukt opp i må de avsettes på fond og disponeres til barnehageformål i senere år. Ressurssenteret står overfor utfordringer på flere områder; PPT hadde 10 % flere individsaker skoleåret 07/08 enn det forrige, Barnevernet har økende utfordringer jfr kommunestyresak 074/08 og Helsestasjon har økt belastning bl.a. pga den økende mengden gjestearbeidere, økt antall kompliserte saker i skolehelsetjenesten og økt pågang på vaksinekontoret.

19 19 Ressurssenteret har også fått/tatt et stort ansvar i fht utviklingen av de helhetlige oppvekstplanen og gjennomføringen av de tiltakene som blir foreslått der. Pga den økte arbeidsbelastningen vil det være svært vanskelig å opprettholde det samme nivået på de tjenestene som vi yter innenfor dagens. Det må derfor forventes et noe lavere tjenestenivå høsten. Lønnsutgifter: Som det framgår av oversikten har vi pr et underforbruk på lønnsmidler. Det er to hovedgrunner til det: 1. Vakanser det første halvåret, noe av dette vil bli kompensert med en økt satsning høsten. 2. I noen vikariater er det engasjert nyutdannede på et lavere lønnsnivå enn de som de vikarierer for. Dette vil være med på å dekke opp de ekstra lønnsutgiftene som virksomhetsområdet må dekke for å kunne øke bemanningen i barnevernet jfr vedtak i kommunestyresak 074/08. Virksomhetsområdet er avhengig av å få kompensert de økte kostnadene som følge av lønnsoppgjøret for å kunne være sikre på å holde seg innenfor de tildelte rammene ,6 3,8 6,5 8,6 2,6 6,1 2,20 3,60 Vi er godt fornøyd med utviklingen i sykefraværet ved Ressurssenteret, dette er en utvikling som blant annet har naturlige svingninger. Alle ansatte har deltatt i Medarbeiderskap og som et resultat av det arrangeres det felles trim og det arbeides med å skape en arena for samhandling internt, vi skal ha felles med dette som tema i Sandvika den september i år. Vi har gjennomført personalmøte med IHMS der arbeidsmiljø har vært tema og vi vil arbeide videre med dette temaet i året som kommer. 6.9 Vinne og Vuku omsorgsdistrikt 1. Økonomi pr. Per. bud % Budsjett inkl. endr. i % Nettoresultat pr Netto lønn % % Øvrige kostnader % % Inntekter eks. sykepengerefusjon % % T o t a l t % % Avvik mellom og regnskap pr Distrikt Vinne-Vuku har et samlet mindreforbruk på ca kr etter 1. halvår.

20 20 En videreføring av drifta vil medføre at rammen for skal holde ved årets slutt. Dette forutsetter da at det ikke kommer nye ressurskrevende brukere, stor økning av antall brukere eller andre uforutsette utgifter. Lønnsutgifter: Enhetens årsverk er samsvar med med unntak av 1 stilling som er overført distriktet. Dette tilsvarer på årsbasis kr ,43 9,53 7,70 8, ,6 8,8 2,8 10,0 Tiltak for å redusere sykefraværet: Langtidsfraværet er høyt. Dette kommer blant annet av at vi har en del ansatte med slitasjeskader og sykdommer etter et langt arbeidsliv. En del har kroniske sykdommer. I tillegg kommer andre ikke arbeidsrelaterte sykdommer og hendelser på fritid som fører til sykmelding. Alle har oppfølgingsplan, og der det er mulig er den ansatte i arbeidsrelatert aktivitet. Aktivt IA arbeid: Det arbeides spesielt med at ansatte skal være i en tidlig dialog med leder om tilrettelegging for evt å hindre uheldig belastninger og sykmeldinger. Fokus på tilrettelegging av arbeidssituasjonen i hjemmetjenesten. Fokus på HMS arbeid og vernetjenesten gjennom informasjon og HMS planens tiltak, sosiale tiltak, turer, treff, medarbeiderskap og en god porsjon humor. Prosjekt skulder ved skulder - dataopplæring for å hindre utstøtning fra arbeidslivet på grunn av datavegring. Kulturbygging gjennom blant annet opprettelse av lederteam og møter med tillitsvalgte / verneombud. Skal i gang med refleksjonsgrupper i 3 avd. Frukt på kantine de 3 første mnd av året. Faste møter 1 gang hver mnd. med NAV om sykmeldte 6.10 Øra omsorgsdistrikt. 1. Økonomi Hovedgruppe Rev. i prosent: 11 Netto lønn Øvrige kostnader Inntekter eks. sykepengerefusjon T o t a l t Avvik mellom og regnskap pr

21 21 Det er beregnet en periodisering på 43 % pr. Totalt sett ligger virksomhetsområdet på 45 % forbruk etter 2. kvartal. Dette innebærer et samlet merforbuk etter 1. halvår på kr. BPA-ordningen (brukerstyrt personlig assistanse) har etablert tiltak for enkeltbruker som ikke er ert i, jfr kvartalsrapport pr samt sak 53/08 i Driftskomiteen. Fylkets videregående skoler krever refusjon for timer som brukes til pleie og omsorg i skolen. For første halvår utgjør dette kr ,-. Det er ikke ert med denne utgiften, som på årsbasis anslås til å bli kr ,- i merforbruk. Det er også kontinuerlig en meget nøye vurdering av tildelingspraksis. Ved Kvisla bofellesskap er det fra et reelt merforbruk på 1,1 årsverk knyttet til opprettelse av BPA-tjeneste til en beboer, totalbehovet BPA tilknyttet denne beboeren er 2,3 årsverk. Fram til avklaring av hvordan miljøteamet ved Reinsholm skal brukes, utnyttes denne ressursen til BPA-formål. Resterende behov leies inn ved Kvisla. Merforbruket ift i beregnes til kr ,- inkl sos.utg ( ) dersom situasjonen ikke endrer seg. Verdal bo- og helsetun beregner økt aktivitet dersom de stengte plassene i 2. etasje reåpnes, noe som ikke kan skje innenfor virksomhetsområdets inneværende år.. Tiltak funksjonshemmede: Hjemmetjenesten Lysgård har et merforbruk som skyldes innleie i forbindelse med høyt sykefravær. Resten av driften innenfor tiltak funksjonshemmede er i samsvar med et. En ser imidlertid utfordringer ved evt. reduksjon av tilbudet ved ASVO, noe som vil medføre økt behov for tjenesteytelser ved Dagtilbudet Arken. Hjemmetjenesten ved Øra forbruker fortsatt 1,2 årsverk mer enn ert for å imøtekomme et kontinuerlig høyt/stigende antall brukere, stadig mer pleietrengende hjemmeboende brukere.på grunn av mangel på sykehjemsplasser og høyt sykefravær. Utgifter til leasing av biler og drivstoffutgifter blir også høyere enn ert, både på grunn av en dyrere leasingavtale enn tidligere og langt høyere drivstoffpriser Totalt sett ser det etter første halvår ut til at Øra distrikt vil ha et merforbruk på ca 2 mill kr i. Det forutsettes også at merutgiftene i forhold til årets lønnsoppgjør dekkes av sentral post for reserverte bevilgninger.. På inntektssiden synes det allerede klart at Øra distrikt vil få ca. 1. mill kroner mer i statstilskudd for ressurskrevende tjenester enn det som er ert for.. Etter 1. halvår vil da prognosen være et netto merforbruk for Øra omsorgsdistrikt på anslagsvis 1 mill kroner for.. Lønnsutgifter: Ved hjemmetjenesten forbrukes jevnlig 1,2 årsverk over, se forrige punkt. Gjennomgående for alle enheter gjelder at de beskrevne antatte overskridelser i forrige punkt i stor grad er knyttet til lønnsutgifter ,46 6,77 8,60 13,30

22 22 3,3 11,4 3,00 8,40 Tiltak for å redusere sykefraværet: Det meste av sykefraværet er fortsatt langtidsfravær. Iverksatte og planlagte tiltak er beskrevet i rapport 1. kvartal. I tillegg iversettes nå et prosjekt ved Verdal bo- og helsetun, 2. etg. for å øke stillingsstørrelser, noe som vil gi økt grunnbemanning i prosjektperioden fram til Virksomhetsleder håper at dette skal virke positivt inn på sykefraværet i avdelingen NAV 1. Økonomi Hovedgruppe Rev. pr. 11 Netto lønn Øvrige kostnader Inntekter eks. sykepengerefusjon T o t a l t Avvik mellom og regnskap pr Kapittelområde 1350 (økonomisk sosialhjelp, psykisk helsetjeneste, kvalifiseringsordningen, komunale sysselsettingstiltak og drift) ligger ved utgangen av 2. kvartal med et forbruk på 50 % av års. Det er med bakgrunn i dette ingen avvik fra. Innenfor området er det imidlertid noen variasjoner sett i lys av del. Utgifter til rustiltak er regnskapsført med 12 % av års. Prognose i dag tilsier at posten vil være oppbrukt ved årets slutt. Utgifter til økonomisk sosialhjelp har et overforbruk på rundt kr, men her er det usikkerhet knyttet til om en del flyktninger belastes korrekt. Driftsposten har et underforbruk, mens utgifter til psykiatritiltak tilsvarende har et lite overforbruk. Utgifter knyttet til NAV-direktoratets nye kvalifiseringsordning også omtalt som regjeringens fattigdomssatsning (sosialtjenestelovens kap. 5A) forventes å øke utover høsten. Antall deltakere er pr. i dag 22. Ved årets slutt er det en målsetting at tiltaket skal ha 33 deltakere. 2. delutbetaling av direktoratets tilsagn på midler til tiltaket forventes derfor brukt til denne satsingen. Det kan knyttes bekymring til utviklingen i gjeldssituasjonen til en del brukere av tjenestene. Mange sliter allerede og flere vil etter hvert få problemer med å beholde hus og heim. Det er derfor grunn til å være oppmerksom på denne problematikken. Kapittelområde 1351 (flyktninger og innvandrere) har ved utgangen av 2. kvartal et mindreforbruk i forhold til. Konkret dreier det seg om mindreforbruk av økonomisk sosialhjelp og introduksjonsstønad overfor gruppen. Totalt er det ved utgangen av 2. kvartal forbrukt 32 % av samlet.

23 23 Det er flere årsaker til dette. Et svært godt arbeidsmarked og aktiv jobbing fra mange innen støtteapparatet har bidratt til at mange i gruppen er i arbeid eller aktivitet. Dette bidrar til at de kommunale utgiftene er redusert. Av et vedtatt mottaksantall på 60 personer for perioden 2007 og er det bosatt 32 flyktninger i kommunen. Det reduserte antallet fører også til lavere utgifter til gruppen. I løpet av skal kommunen bosette inntil 28 nye flyktninger. Utgiftene overfor gruppen forventes derfor å stige i takt med bosettingshastigheten. I tillegg kommer at det hersker noe usikkerhet til om utgifter knyttet til disse brukerne kan være feilpostert under økonomisk sosialhjelp på kapittelområde Dette vil bli sjekket og være justert ved neste kvartalsrapport. Lønnsutgifter: De samlede lønnsutgiftene for kapitlene 1350 og 1351 er lavere enn ert. Årsaker ligger i noen vakanser i 1.halvår og overførte ubenyttede midler knyttet til kvalifiseringsordningen for Prognose for 2. halvår tilsier at innsparte midler for 1.halvår vil bli benyttet i 2. halvår. Avslutningsvis så skal det for begge kapittelområdene kommenteres at den statlige delen av NAV i 1. halvår har forskuttert deler av de kommunale driftsutgiftene i kontoret. Disse utgiftene vil nå bli beregnet ihht. egen nyinngått driftsavtale og avvregnet så fort tallmaterialet er klart. En samlet vurdering kapittelområdene sett under ett tilsier at tjenesten skal klare seg godt innenfor den rammen som er gitt for. I denne vurderingen så er det også hensyntatt utgifter knyttet til kommunal andel av utbyggingen ved NAV. (innbo,utstyr m.m.) ,34 1,66 3,58 9,30 1,0 5,5 0,10 7,10 Tiltak for å redusere sykefraværet: Tjenesten har hatt langtidsfravær. Individuell oppfølging av den enkelte sykmeldte, bruk av bedriftshelsetjeneste og tilrettelegging av arbeidssituasjon har bidratt til at tjenesten pr. idag har lavt sykefravær. Medarbeiderundersøkelser kjøres halvårlig og vedtatte tiltaksplaner følges opp. Alle ansatte ved NAV Verdal skal i løpet av 2. halvår gjennomføre programmet Medarbeiderskap Ressurssenter Helse, omsorg og velferd 1. Økonomi Hovedgruppe Rev. pr. 11 Netto lønn Øvrige kostnader

24 24 13 Inntekter eks. sykepengerefusjon T o t a l t Halvårsregnskapet viser et samlet merforbruk på ca kr i forhold til periodisert. Merforbruket er i sin helhet under ulike deler av legetjenesten: et viser at posten Medisinsk forbruksmateriell er for lavt ert ved alle fire legesentrene. Et samlet avvik på kr.. Ny husleieavtale ved Ørmelen legesenter gir et merforbruk på kr. Denne økningen var ikke kjent da et ble lagt høsten Merkostnader til utgifter til vikarlege ved Vuku legesenter kr Økte satser for driftstilskudd for privatpraktiserende fysioterapeuter fra kr. De øvrige avdelingene Samfunnsmedisin, Fysio- og ergoterapitjenesten, Fengselshelsetjenesten Bo-oppfølgingstjenesten, Kontakten og Arbeids og sysselsettingsgruppa, Prosjekt Koordinering av boligsosialt arbeid ligger i rute i forhold til. Flere av avdelingene har redusert aktivitet på grunn av den økonomiske situasjonen ved enheten totalt sett. Forventet avvik mellom og regnskap pr Virksomhetsområdet vil ha vansker med å holde rammen for Det er i første rekke legetjenesten hvor enheten sliter med å holde ramma, og det er forventet følgende avvik ved utgangen av : Medisinsk forbuksmateriell ved legekontorene merforbruk på kr. Nyopprettet 80 % helsesekretærstilling ved Stekke legesenter fra , lønnsutgiftene for denne stillingen vil utgjøre ca kr. Satsene for driftstilskudd til privatpraktiserende fysioterapeuter er økt med 8,1 % fra og med 1. juli 08, og merutgiftene for 2. halvår vil utgjøre kr. Høyere husleie Ørmelen legesenter grunnet ny husleieavtale kr. Vikarutgifter ved Vuku legesenter ca kr. Ikke mottak av turnuslege nr. 2 høsten. Her sparer avdelingen lønn i 4,5 måned, men taper også inntekter i form av egenandeler, fastlønnstilskudd og refusjoner fra NAV. Netto inntektssvikt ca kr. Samlet forventet merforbruk på legetjenesten og økte driftstilskudd for privatpraktiserende fysioterapeuter utgjør ca kr. Med noen skisserte sparetiltak ved virksomheten for 2. halvår, vil netto merforbruk ved årets slutt ligge på ca kr. 3. Lønnsutgifter: Avvik på lønnsutgifter ved nyopprettet 80 % stilling helsesekretær ved Stekke legesenter uten at avdelingen er tildelt ekstra midler i. Forøvrig er lønnset i samsvar med opprettede stillingshjemler. Tiltak og konsekvenser for å redusere merforbruket:

25 25 Reduksjon i innleie av vikarer ved sykdom. Dette kan føre til merbelastning på ansatte og gi et høyere sykefravær. Kommunelege 1 funksjonen vil stå delvis vakant fra og 6 måneder frem i tid på grunn av permisjon. Dette vil gi en sparing på lønnset på ca kr. Dette vil føre til at vi vil stå uten medisinsk faglig rådgivende lege i saker som trenger oppfølging, saksbehandling og planarbeide innenfor blant annet områdene miljørettet helsevern og sosial og helsemessig beredskap. Vi søker å dekke opp et minimum i forhold til smittevern og tutorfunksjonen. Drift av virksomhetsområdet vil være på et minimumsnivå. En vil så langt det er mulig forsøke å spare på de øvrige avdelingen som går i balanse eller har underforbruk etter 1. halvår. Nødvendig og erte opplæringstiltak vil bli redusert ,24 11,06 9,40 13,9 2,0 10,7 1,30 9,90 Tiltak for å redusere sykefraværet: Virksomhetsområdet har en del langtidsfravær som ikke er arbeidsrelatert. Det er nødvendig med avklaringer omkring legesentrenes fremtidige rolle. Samarbeid med IHMS i enkeltsaker som forebyggende tiltak. IHMS har bistått virksomhetsområde med arbeidsmiljøundersøkelse og samarbeider tett med tjenesteområdet. Tettere oppfølging av langtidssykemeldte og øvrig fravær med tilpasning av arbeidsoppgaver. Oppstart av medarbeiderskap høsten Teknisk drift 1. Økonomi Hovedgruppe Rev. pr. 11 Netto lønn Øvrige kostnader Inntekter eks. sykepengerefusjon T o t a l t Avvik mellom og regnskap pr smessig så ligger teknisk drift godt an etter 1. halvår. Det er regnskapsført 2 av 3 terminer av kommunale avgifter (vann- og kloakkavgift) pr , med til sammen 26,2 mill kroner, tilsvarende 75 % av ert beløp. Tredje termin for kommunale avgifter vil bli regnskapsført i september måned.

26 26 Ellers så sliter virksomheten med knappe rammer til kjøp av varer og tjenester Kommunale bygg og Kommunale veger. Dersom vi skal ha mulighet til å holde vedtatt kan ingen uforutsette ting oppstå samt at det må føres en meget streng linje for innkjøp av varer og tjenester. Store deler av et medgår i dag til faste serviceavtaler, reparasjoner etter hærverk mm. Lønnsutgifter: Lønnsutgiftene ser ut til å ligge innenfor ert nivå ,1 12,3 11,6 12,0 2,8 8,8 2,20 8,10 Tiltak for å redusere sykefraværet: Enheten har i den senere tid hatt mange langtidssjukmeldte. Enheten vil følge opp de sjukmeldte i henhold til regelverk og IA-avtale Brann og beredskap 1. Økonomi Rev. pr. Hovedgruppe 11 Netto lønn Øvrige kostnader Inntekter eks. sykepengerefusjon T o t a l t Avvik mellom og regnskap pr er pr 2. kvartal ligger godt an etter 1. halvår. Årsaken til den lave totale forbruksprosenten, og tilvarende høye inntektssida, er at det er regnskapsført 2 av totalt 3 terminer med feieravgift pr.. Tredje termin vil bli inntektsført i løpet av september måned. En forventer ikke at det vil bli noe avvik på brann og beredskap pr Lønnsutgifter: Enhetens årsverk er i samsvar med erte lønnsutgifter ,2 0 0