Verdal kommune. BUDSJETTSITUASJONEN pr

Transkript

1 Verdal kommune BUDSJETTSITUASJONEN pr. Verdal 28. oktober

2 2 Innhold: 1. Innledning og rådmannens kommentar Oppsummering av den økonomiske situasjonen pr Drift Investeringer 3 3. Utvikling i inntektene Skatt og rammetilskudd Momskompensasjonen Psykiatritilskudd 3 4. Utvikling i utgiftene Renter og avdrag Lønnsoppgjøret Sykefravær Gjennomgang av virksomhetsområdene Rådmannens fellesområde Vuku, Garnes, Volden oppvekst Stiklestad og Leksdal oppvekst Ørmelen og Verdalsøra Verdalsøra ungdomsskole Vinne og Ness oppvekstområde Ressurssenter oppvekst Kultur Vinne og Vuku omsorgsdistrikt Øra omsorgsdistrikt NAV Ressurssenter Helse, omsorg og velferd Teknisk drift Brann og beredskap Innherred samkommune 3

3 3 1. Innledning og rådmannens kommentar. 3. kvartalsrapport avlegges i henhold til økonomireglement for Verdal kommune. et pr. 30. september er vurdert mot årets. Basert på erfaringstall er et fordelt på fire kvartal for best mulig å kunne vurdere hva resultatet er pr., og hva prognosen for regnskapet er ved utgangen av året.. Gjennomgang av enhetene viser regnskapstall pr., periodisert, forbruk i prosent, opprinnelig, revidert kvartal, forbruk i prosent av revidert samt regnskap pr Periodisert er beregnet ut fra erfaringstall tidligere år og etter en skjønnsmessig vurdering gjort i fellesskap av virksomhetene og økonomiavdelingen. Det er lagt vekt på at alle enheter skal gjøre en vurdering av hva forventet regnskap blir ved årets slutt, med bakgrunn i regnskapstall pr De aller fleste virksomhetsområdene melder om positive regnskapstall pr Den eneste virksomhet som melder om et negativ resultat ved årets slutt, er Ressurssenter for Helse- Omsorg og Velferd, som vil få et forventet merforbruk på kr i forhold til ramma. Forventet merforbruk ligger på drifta av Verdal legesenter, Ørmelen legesenter og Vuku legesenter. På disse områdene er det svært vanskelig å sette i gang sparetiltak, da både lønnsutgifter og andre driftsutgifter er styrt gjennom inngåtte avtaler med legene. Ørmelen og Verdalsøra oppvekst skriver i sin kvartalsrapport at det kan gå mot et merforbruk ved årets slutt, uten at dette er tall-festet. Det er spesielt 1 % reduksjon av ramma (jfr. vedtak i Kommunestyre ), som skaper problemer for Ørmelen og Verdalsøra. Når det gjelder Øra omsorgs- og velferdsdistrikt, så har enheten nå et bedre resultat enn ved forrige kvartalsrapport, noe som skyldes at enheten nå er tilført 1,1 mill kroner av disposisjonsfondet til drift av ny barnebolig fra og ut året. Men fortsatt er det et relativt stort merforbruk på hjemmetjenesten i Øra distrikt, men som oppveies av mindreforbruk på en del andre avdelinger. For virksomhetsområde NAV (Sosial- og psykiatritjenesten) er regnskapsresultatet svært godt etter 3. kvartal 08, med et regnskapsmessig mindreforbruk på kr. Dette skyldes mindreforbruk av tiltak overfor flyktningegruppen. I tillegg har det vært en del vakanser på personalsida. Virksomhetsleder melder her at NAV vil holde seg godt under ramma ved årets slutt, uten at dette er tallfestet.. Når det gjelder inntekter på skatt og rammetilskudd fra staten, så ligger begge disse inntektspostene bra an pr., med 75 % inntektsført på skattinntekter og 76 % på rammetilskuddet. For posten eiendomsskatt på fast eiendom og verker og bruk er det pr. inntektsført kr mot erte 15 mill kroner. Inntektene på eiendomsskatt er nå inntektsført for hele, ved at eiendomsskatten var fordelt på 1. og 2. termin av kommunale avgifter..

4 4 For postene renter og avdrag på lån, forventer man noe høyere utgifter til lånerenter, mens avdragposten skal holde i forhold til ert beløp. Forventede merutgifter på renteutgifter vil være ca. 3 mill kroner, noe som vil kompensert med merinntekter renter på bankinnskudd med tilvarende beløp. Verdal kommune har med bistand fra Sparebank 1 valgt å plassere 30 millioner kroner i obligasjoner som gir en noe høyere avkastning enn vanlige bankinnskudd. Denne plasseringen skjedde i juli. Lønnsoppgjøret for ble vesentlig dyrere enn opprinnelig forutsatt. Det var opprinnelig ert med 10 mill kroner, mens nye beregninger viser at lønnsoppgjøret for Verdal kommune vil koste mill korner. Det ble tilleggsbevilget 7 mill kroner ekstra til lønnsoppgjøret i forbindelse med behandlingen av halvårsrapporten (K-sak 82/). Rådmannen ser det som viktig at alle virksomhetsområder får kompensert årets lønnsoppgjør fullt ut, slik at man slipper å starte innsparingsrunder som følge av manglende kompensasjon av lønnsoppgjøret. Det sentrale lønnsoppgjøret er allerede kompensert ut på virksomhetene, mens lokaloppgjøret vil bli kompensert i løpet av november måned. Når det gjelder momskompensasjon refusjon på drift og investering, så er det pr. inntektsført 6,0 mill kroner på investering og 6,5 mill kroner på drift. Med de justeringene som ble foretatt på momsrefusjon etter 1. halvår 08, hvor momsrefusjon investering ble redusert med 2 mill kroner, ser det ut som om inntektsanslagene på disse postene skal holde. Når det gjelder sparekravet på 1 % av lønnsene, tilsvarerende 4 mill kroner, så er tilbakemeldingene fra virksomhetslederne at det er heftet stor grad av usikkerhet i forhold til dette sparekravet. 7 av virksomhetsområdene melder om at de vil klare å hente inn sparekravet på 1 %, enten ved hjelp av tilfeldige vakanser, sparing på enkeltposter eller merinntekt på inntektsposter. 3 av virksomhetsområdene rapporterer tilbake at de ikke klarer eller det er høyst usikkert om de klarer sparekravet på 1 %, mens 4 virksomhetsområder ikke har rapportert om sparekravet i sine kvartalsrapporter. Tendensen i kvartalsrapportene fra virksomhetslederne er at er får eller ingen som har lagt inn sparing som gir en varig spareeffekt inn i 2009 og videre utover. Dette pålegget om sparing ser ut til å bli oppfattet som litt for upliktende fra virksomhetsledernes side. De fleste tar ut spareeffekten gjennom tilfeldige vakanser eller merinntekter, og ikke som en styrt sparing som kan gi langtidseffekt. ssituasjonen for Verdal kommune pr ser likevel rimelig bra ut. En eller flere virksomhetsområder vil nok komme ut med noe merforbruk, mens andre virksomheter sannsynligvis vil komme ut med mindreforbruk ved utgangen av. En må her ta forbehold om at virksomhetslederne har gjort en god nok prognosebergning i forhold til de innlagte sparekravene på 1 %.

5 5 2. Oppsummering av den økonomiske situasjonen pr Drift Oversikten nedenfor viser regnskapstall ved utgangen av 3. kvartal, sammenlignet med tall for hele året. Det er store forskjeller mellom de ulike områdene i det prosentvise forbruket. Alle enheter 30. sept Budsjett inkl. endr. Forbruk i % Rådmannen % Vuku, Garnes og Volden oppvekstområde % Stiklestad og Leksdal oppvekstområde % Ørmelen og Verdalsøra oppvekstområde % Verdalsøra U-skole % Vinne og Ness oppvekstområde % Kulturtjenesten % Ressurssenter oppvekst % Vinne og Vuku omsorgsog velferdsdistrikt % Øra omsorgs- og velferdsdistrikt % NAV (Sosial- og Flyktningetjenesten) % Ressurssenter helse, Omsorg og velferd % Teknisk drift % Brann og beredskap % Rådmannen % Delsummer

6 6 Nedenfor vises en tabell, basert på enhetenes vurdering, for hvordan resultatet ved årets slutt kan forventes å bli. Det er riktig å bemerke at det fortsatt er en del usikkerhetsfaktorer i forhold til denne regnskapsvurderingen, blant annet ved visse inntekter kommer på ulike tidspunkter fra det ene året til det andre. Dette stiller større krav til periodiseringen ved hver enkelt virksomhet.. Virksomhetsområde Prognose på status Kommentarer: pr : Rådmannens fellesområde Balanse. Vuku, Garnes og Volden oppvekst Stiklestad og Leksdal oppvekst Ørmelen og Verdalsøra oppvekst Verdalsøra ungdomsskole Vinne og Ness oppvekst Kulturtjenesten Ressurssenter oppvekst Vinne- og Vuku omsorgs- og velferds- Distrikt Øra omsorgs- og velferdsdistrikt NAV (Sosial- og flyktningetjenesten) Ressurssenter helse- omsorg og velferd Teknisk drift Brann- og beredskap Totalt Balanse Balanse Balanse Balanse Balanse Balanse Balanse Balanse Balanse Balanse kr Det forventes merforbruk ved Verdal legesenter, Vuku legesenter og Ørmelen legesenter ved årets slutt. Balanse Balanse kr Det er samlet sett anslått et merforbruk på ca kr for. Det prognoserte merforbruket ligger på Ressurssenter for Helse-omsorg-velferd med kr, og er knyttet til merforbruk på Verdal legesenter, Vuku legesenter og Ørmelen legesenter. En del andre virksomheter melder om mulig merforbruk ved årets slutt, mens andre forventer et mindre overskudd, uten at dette er tallfestet i delrapportene. 2.2 Investeringer Reinsholm barnehage Verdal kommune har nå avsluttet byggingen av Reinsholm barnehage. Sluttregnskapet for Reinsholm barnehage foreligger ikke helt ennå, men i følge driftssjefen skal bevilgningen på 22,5 mill kroner holde. Endelig regnskap for Reinsholm vil foreligge ved årets slutt. Idretts- og kulturanlegg Det er et merforbruk her i forhold til erte midler pr Dette skyldes i hovedsak at kunstgressbanen ved Stiklestad skole ble dyrere enn forutsatt på grunn av dårlige grunnforhold.

7 7 Merforbruk under dette formål forelås dekket neste år ved bruk av lånemidler avsatt i økonomiplanen for Vuku oppvekstsenter. Verdal kommunestyre har nå vedtatt fullføring av utbyggingen ved Vuku oppvekstsenter med en investering på 57 mill kroner., fordelt på 20 mill kroner i og 32 mill kroner i Investeringskostnaden på 57 mill kroner er i samsvar med seirende anbud i anbudskonkurransen.. 3. Utvikling i inntektene. 3.1 Skatt og rammetilskudd. Når det gjelder rammetilskuddet fra staten så ligger denne inntektsposten bra i rute med 149,4 mill kroner inntektsført pr. Dette er akkurat på prognosert inntekt pr. på 75 %. Også posten skatt på inntekt og formue ligger godt an pr , med en regnskapsført inntekt på 164,8 mill korner, tilsvarende 76 % av ert beløp. I revidert stats er det lagt til grunn en høyere skatteinntekt i kommunene enn opprinnelig forutsatt. Kommunene vil allikevel beholde disse merinntektene i. Denne forutsetningen er lagt inn i KS sin prognosemodell, og tall fra denne prognosemodellen viser at merinntektene på skatt vil dekke opp inntektstapet på rammetilskudd. Når det gjelder eiendomsskatten så er den ert med 15,0 millioner kroner i. Pr er eiendomsskatten for inntektsført i sin helhet, og det er nå regnskapsført kr på fast eiendom og verker og bruk. Dette gir en samlet merinntekt på eiendomsskatt på kr i. 3.2 Momskompensasjonen. I et for er det ert med en samlet inntekt på momskompensasjon på 14,8 mill kroner. Av dette beløpet er 7 mill. kroner relatert til investeringer, og 7,8 mill kroner relatert til drift. Etter behandlingen av regnskapet pr , ble momskompensasjon for investering redusert fra 7 mill kroner til 5 mill kroner. Ut fra inngangen så langt vil det nye anslaget for moms på investeringer nås. 3.3 Psykiatritilskudd Verdal kommune er for tildelt kr i øremerket statstilskudd til psykisk helsevern i kommunen. Utbetaling for 1. termin, som utgjør 40 % av det samlede tilskuddet, er utbetalt fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag i løpet av juni måned. Dette beløpet utgjør kr, og er fordelt ut på ulike virksomhetsområder i samsvar med vedtatt opptrappingsplan for psykisk helsevern i Verdal kommune. Utbetaling av psykiatritilskuddet for 2. termin på kr er ennå ikke utbetalt fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, men forventes utbetalt i løpet av november måned. Denne sene utbetalingen av 2. termin av psykiatritilskuddet, gjør at man må ta hensyn til dette gjennom periodiseringen av inntekter på de virksomhetsområder som har psykiatrimidler i sine er.

8 8 4. Utvikling i utgiftene. 4.1 Renter og avdrag. Det er for ert med en renteutgift på ordinære lån i på 30,1 mill kroner, og en avdragsutgift på 14,6 mill. kroner, til sammen 44,7 mill kroner. Pr. er det utgiftsført 23,7 mill kroner i renter og 6,8 mill kroner i avdrag, noe som tilsvarer 68 % av de ert beløp for renter og avdrag. Det ligger med andre ord an til et merforbruk på ca. 3 mill kroner i renteutgifter på lån, mens posten på avdrag forventes å holde. På en annen side så ligger posten renteinntekter av bankinnskudd svært godt an etter 1. halvår 08, med en med en renteinntekt på 7,9 mill. kroner mot ert 4,0 mill kroner. Her kan det ligge an til en merinntekt på 4-5 mill kroner i løpet av. Ut i fra regnskapstallene pr, ser det ut som merutgifter på renteutgifter på 3 mill kroner kan balanseres opp mot tilsvarende merinntekter på renter av bankinnskudd. 4.2 Lønnsoppgjøret. Det var opprinnelig avsatt ca. 10 mill kroner til årets lønnsoppgjør. Nye beregninger viser at årets lønnsoppgjør kom ut med en samlet lønnsramme på 6,3 %. Siste beregning som er foretatt av økonomiavdelingen, viser at årets lønnsoppgjør vil koste Verdal kommune ca. 17 mill kroner. I forbindelse med kvartalsrapporteringen pr , ble det vedtatt å styrke posten reserverte bevilgninger til lønnsoppgjøret med 7 mill kroner. Forsatt mangler fordelingen av det lokale lønnsoppgjøret men det forutsettes at avsetnigne til lønnsoppgjøret vil holde..

9 9 5. Sykefravær. Nedenfor vises utviklingen i sykefraværet fra 1. kvartal 2006 til 3. kvartal. Tallene viser det samlede prosentvise sykefraværet for det enkelte virksomhetsområdet og samlet for kommunen. Enhet kv. 2. kv. 3.kv. 4.kv 1. kv. 2. kv. 3. kv 4.kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. Driftssjef 0,2 0,1 1,0 1,0 1,1 0,8 1,3 2,3 0,9 4,0 2,6 Vuku, Garnes og Volden oppvekst 5,5 4,0 2,5 6,0 7,7 6,7 6,5 8,9 9,1 12,6 9,9 Stiklestad og Leksdal oppvekstområde 7,8 6,6 4,5 7,7 10,7 8,1 5,8 9,0 8,6 9,1 6,0 Ørmelen og Verdalsøra oppvekstområde 5,8 4,5 3,4 5,8 7,4 6,6 4,9 6,7 7,9 6,1 4,4 Verdalsøra ungdomsskole 6,1 6,4 0,9 3,2 4,9 2,7 3,6 10,7 7,5 4,5 3,4 Vinne og Ness oppvekstområde 7,9 7,4 4,4 7,4 7,7 10,6 8,9 11,9 11,3 8,3 4,5 Kulturtjenesten 1,7 1,6 2,2 3,2 1,4 0,3 0,7 8,4 7,0 8,3 8,7 Ressurssenter oppvekst 3,3 6,6 3,8 6,6 8,6 8,7 5,6 4,1 Flyktningtjenesten 11,9 5,3 2,9 4, ,7 13,0 23,2 Vinne og Vuku omsorg -og velferdsdistrikt 12,5 11,3 8,1 9,1 7,4 9,5 7,7 8,8 11,6 12,7 9,9 Øra omsorg- og velferdsdistrikt 13,2 13,4 10,4 10,0 7,5 6,8 8,6 13,3 14,7 11,2 8,5 Ressussenter helse, omsorg og velferd 7,0 9,2 11,1 9,4 13,9 12,7 10,4 6,8 NAV 4,4 6,1 12,5 6,1 3,3 1,7 3,6 9,3 6,8 7,0 1,0 Teknisk drift 6,8 8,0 5,5 11,9 12,3 11,6 12,1 11,0 11,6 10,2 8,3 Brann og beredskap 1,2 1,9 0 3,2 3,3 0,3 8,9 Verdal kommune 8,4 7,8 5,5 7,1 7,5 7,2 7, ,3 9,2 6,7 Landsgjennomsnitt 7,1 6,3 6,6 6,7 7,3 6,5 6,8 6,9 7,4 Sammenlignet med 2. kvartal i, viser sykefraværet i 3. kvartal en samlet nedgang fra 9,2 % til 6,7 %, mens sammenlignet med sykefraværet i 3. kvartal 2007 viser fraværet en nedgang fra 7,0 % til 6,7 %. Langtidsfraværet (over 16 ) ligger på 5,2 % og korttidsfraværet (1 16 ) på 1,5 %.

10 10 6. Gjennomgang av virksomhetsområdene. Det er i denne kvartalsrapporten satt inn tall for periodisert. Det er vanskelig å sette riktig nivå på periodiserte utgifter og inntekter, da sammenlignbare tall for tidligere år kan være påvirket av en del tilfeldigheter, og at inntekter blir regnskapsført på ulike tidspunkter 6.1 Rådmannens fellesområde. 1. Økonomi. Hovedgruppe (110) Periodisert Forbruk i % Rev. Forbruk pr Netto lønn % % Øvrige kostnader % % Inntekter eks. sykepengerefusjon % % T o t a l t % % Hovedgruppe (180) Periodisert Forbruk i % Rev. Forbruk pr Netto lønn Øvrige kostnader % % Inntekter eks. sykepengerefusjon % % T o t a l t % % Avvik mellom og regnskap pr Under hovedgruppe 110 ligger rådmannen og hans stab ert, i tillegg til en god del fellesutgifter som bedriftshelsetjeneste, opplæringsmidler, kjøp av konsulenttjenester, andel utgifter til revisjonen, kontingent KS, tilskudd til Verdal Vekst og reserverte bevilgninger til årets lønnsoppgjør.. På ansvar 1100 er det utgiftsført kr til lønn tillitsvalgte, som ikke er ert for. Her vil det kunne bli et merforbruk ved årets slutt på ca kr Når det gjelder ansvar 1110, så ligger regnskapet her svært godt an etter 1. halvår med kun 50 % av totalet for. Det lave prosentforbruket skyldes posten reserverte bevilgninger til lønnsoppgjøret på 8,2 mill kroner som ennå ikke er fordelt ut. Utgifter til det sentrale lønnsoppgjøret er fordelt ut, men det gjenstår fordeling av lokaloppgjøret, samt lønnsoppgjør etter kap. 3 og kap 5. Videre er det ennå ikke utbetalt tilskudd til Levanger Vekst på kr.. Under hovedgruppe 180 ligger personforsikringer, renter og avdrag på lån, rammetilskudd fra staten, skatt på inntekter og formue, eiendomsskatt og renter på bankinnskudd. Totalt ligger dette kapitlet med en nettoinntekt på 75 % av ert beløp på 429,8 mill kroner. Dette gir en merinntekt pr på ca kr.

11 11 Det forventes en merutgift på renter på lån i på ca. 3 mill kroner. Det erte beløpet på avdrag på lån på 14,6 mill kroner forventes å holde. Når det gjelder posten renter av bankinnskudd så har det pr. kommet inn 7,9 mill kroner som er er 3,9 mill kroner mer enn ert beløp på 4,0 mill kroner. Merutgiftene på renteutgifter på lån på 3 mill kroner, vil dermed kunne kompenseres med merinntekter på renteinntekter av bankinnskudd.. Når det gjelder posten skatt på inntekter og formue, så ligger skatteinntektene pr. på 76 % av ert beløp. Når det gjelder eiendomskatten, så skal nå alt være inntektsført for, og kommunen har inntektsført 15,3 kr mot ert 15,0 mill kroner. Det vil ikke bli iverksatt spesielle sparetiltak på rådmannens fellesområder. Merutgiftene til lønn tillitsvalgte forutsettes å kunne dekkes opp av sparing på lønn faste stillinger under rådmannens stab. Ut fra en totalvurdering ser det ut som om hovedgruppe 110 og hovedgruppe 180 skal kunne holde rammen ved utgangen av. Lønnsutgifter: Enhetens årsverk med rådmannen og rådmannens stab er ert i samsvar med de eksisterende stillingshjemler. Det er som tidligere nevnt ikke ert med lønn til tillitsvalgte under ansvar Sykefravær: 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal ,1 0,8 1,3 2,3 0, , , , ,7 Tiltak for å redusere sykefraværet: Sykefraværet ved rådmannens stab ligger lavt med til sammen 3,9 %. Det er ikke igangsatt spesielle tiltak i forhold til sykefraværet. 6.2 Vuku, Garnes, Volden oppvekst 1. Økonomi Opprinnel. Budsjett Rev. Hovedgruppe Periodisert Forbruk i % Forbruk pr Netto lønn Øvrige kostnader Inntekter eks. sykelønnsrefusjon T o t a l t

12 12 2. Avvik mellom og regnskap pr Øvrige kostnader ligger forholdsvis høyt i det periodiserte regnskapet, noe som hovedsaklig skyldes 2 hovedpunkter: Skolebøker læremidler. Det er gjort store innkjøp som følge av ny læreplan. Godt over hele årets blir brukt innen utgangen av september. Husleie for alle lokaler som leies er på dette tidspunkt betalt for hele året bortsett fra barnehagen i Vuku. Videre ser det ut som at prisveksten har vørt større enn ert for med tanke på kontormateriell, rengjøringsmidler og andre såkalte driftsutgifter. Det følges nøye med på denne utgiftssiden, og det vurderes evt. innkjøpsstopp mot slutten av året. Det forventes ikke avvik mellom og regnskap pr Det er mulig enheten klarer å styre mot et lite overskudd i området. på 1-1,5 %. Lønnsutgifter: Området har god kontroll på lønnsutgiftene. Det er kommet inn store inntektsbeløp, og langt over på sykelønnsrefusjon. Dette skyldes lavt korttidsfravær, men høyt langtidsfravær i området. Barnehagene har lønnsutgifter langt over et, men dette tas igjen av økte statlige overføringer pga merinntak av barn i begge barnehagene. Det siste punktet forklarer hvordan det tas inn 1 % på driften fra august og ut året. På hovedpostene lønn pedagogisk personell- har alle enhetene god kontroll, og ligger noe under periodisert. Dette gir positivt utslag i regnskapene. 3. Budsjettendringer: Endringer i et har bestått i : økt timetall på småtrinnet i barneskolen, økte ressurser til å beholde 2 kontaktlærere pr. klasse på ungdomstrinnet, og til lese, skrive, engelsk og matematikkurs for barneskoleelever samt tilførte midler etter vårens lønnsoppgjør. 4. Sykefravær: 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal ,7 6,7 6,5 8,9 2,2 6,3 1,30 11,30 1,1 8,8 Tiltak for å redusere sykefraværet: Det jobbes tett opp mot IHMS ved Vuku oppvekstsenter angående oppfølging av intern medarbeiderundersøkelse våren. Her beskrives tiltak som enheten må jobbe med. Dette går

13 13 f.eks på medbestemmelse og organisering, og ned til tiltak som sier at det skal smile mer og si hei til hverandre. Det skrives og jobbes tett opp mot NAV for å beholde og få tilbake arbeidskraft som er ute i sykemelding. Området har et veldig lavt korttidsfravær, noe som er svært positivt. Enheten har likevel et forholdsvis høyt langtids-sykefravær. Det jobbes tett opp mot hver enkelt arbeidstaker selv om det skal sies at dette er svært ressurskrevende. Enheten prøver likevel å finne gode individuelle løsninger for alle med langtidsfravær med tanke på at det skal være en god IA bedrift. Samarbeidsinstanser her er NAV Verdal, IHMS og ulike fastleger. Det skal likevel sies at for de fleste med langtidsfravær så skyldes dette forhold som ikke har noe med arbeidsplassen å gjøre, dvs at årsaken ikke er å finne her. Belastningsskader hos bl.a. renholdspersonell ser ut til å ha hatt betydning for de langtidsfravær en nå ser. Dette prøves nå å gjøre noe med for de som er igjen i yrket. Det arrangeres kurs i samarbeid med IHMS med tanke på å forebygge belastningsskader på lang sikt. 6.3 Stiklestad og Leksdal oppvekst 1. Økonomi Opprinnel. Budsjett Forbruk pr. Hovedgruppe Periodisert Forbruk i % Rev Netto lønn Øvrige kostnader Inntekter eks. sykelønnsrefusjon T o t a l t Avvik mellom og regnskap pr Avvik: o Det foreligger et positivt avvik mellom regnskap og periodisert 3.kvartal. Dette skyldes merinntak av barn på SFO og barnehager, og derav økte inntekter. Enheten avventer med større investeringer til slutten av året, hvis det da viser seg å være rom for. o Det forventes ikke avvik mellom og regnskap pr Lønnsutgifter: Enhetens årsverk har økt noe i forhold til erte lønnsmidler. Dette dekkes inn i form av økte inntekter og refusjon. I forhold til sparekravet på 1 % av lønnset, har enheten har hatt flere langtids sykemeldinger, og vikarer vi har brukt har lavere lønn enn de fast ansatte. Reduksjon av vikarutleie ble gjennomført kun i en kort periode. Resten av sparekravet kan enheten styre i forhold til redusert forbruk av inventar og utstyr.

14 14 3. Budsjettendringer: o Budsjettendring reduksjon med 1 % av lønnset.. o Budsjettendring - økt timetall på skolene. o Budsjettendring - økt ressurs på skoler til lese- og matematikkurs. o Budsjettendring økte midler etter årets sendtrale lønnsoppgjør. 4. Sykefravær: 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal ,7 8,1 5,8 9,0 2,9 5,7 2,4 7,0 0,5 5,5 Tiltak for å redusere sykefraværet: * Tett oppfølging av langtidssykemeldte og øvrig fravær * Tilpassning av arbeidsoppgaver * HMS-arbeid i følge enhetens og områdets planer * Samarbeid med IHMS i enkeltsaker som forebyggende tiltak * Tett oppfølging av sykefravær på enhetene * Plan for nødvendige utbedringer av bygg * Diverse trivselstiltak * Fokus på medvirkning 6.4 Ørmelen og Verdalsøra 1. Økonomi Opprinnel. Budsjett Rev. Hovedgruppe Periodisert Forbruk i % Forbruk pr Netto lønn Øvrige kostnader Inntekter eks. sykelønnsrefusjon T o t a l t

15 15 2. Avvik mellom og regnskap pr Det er et marginalt avvik mellom regnskap og periodisert 3. kvartal. Det mangler følgende inntekter: 1. Refusjonskrav for øvingslærere og fosterheimsplasserte elever ved skolene (fra andre kommuner) 2. Frikjøp til Utdanningsforbundet og Fagforbundet. Det forventes pr. dato ikke avvik ved utgangen av året. Det er imidlertid flere enheter som har svært store behov for å iverksette nye og forsterke eksisterende spesialpedagogiske tiltak. Dette medfører økt press på den økonomiske rammen. I tillegg har Verdalsøra barneskole hatt store utgifter knyttet til leie av brakker våren. For å oppnå balanse ved utgangen av året må disse utgiftene dekkes inn. Lønnsutgifter: Lønnsutgiftene er i hovedsak i samsvar med. Enhetslederne følger opp lønnsutgiftene kontinuerlig ved alle enheter. Det er behov for å kvalitetssikre tallene ved Verdalsøra barneskole, da lønnsutgiftene er fortsatt høyere enn forventet. Det er også foretatt utbetalinger i som følge av lokalt lønnsoppgjør i Reinsholm barnehage åpnet i nye lokaler medio august, noe som medførte både økte lønnsutgifter og inntekter (foreldrebetalinger). 3. Budsjettendringer: * Med reduksjon på 1 % i ramma kan det gå mot et overforbruk. * Økt timetall på småtrinnet i barneskolen har medført en endring som har gitt positiv effekt i regnskapet. * Økte ressurser til lese- og matematikkurs for elevene i skolene har gitt positiv effekt i regnskapet. * Tilførte midler etter vårens lønnsoppgjør har gitt positiv effekt i regnskapet. 4. Sykefravær: 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal ,3 6,6 4,9 6,7 2,9 5,0 1,90 4,20 1,4 3 Tiltak for å redusere sykefraværet:

16 16 * Tett oppfølging av fravær og langtidssykemeldte spesielt. * Bruk av tilretteleggingstilskudd vurderes kontinuerlig ved enhetene. * HMS - arbeid i tråd med enhetenes aktivitetsplaner. * Samarbeid med IHMS i enkeltsaker. * Vernerunder ved enhetene. * Arbeid med og fokus på team- og teamutvikling. 6.5 Verdalsøra ungdomsskole 1. Økonomi Opprinnel. Budsjett Rev. Hovedgruppe Periodisert Forbruk i % Forbruk pr Netto lønn Øvrige kostnader Inntekter eks. sykelønnsrefusjon T o t a l t Avvik mellom og regnskap pr Med de justeringer som ble foretatt etter 2. kvartal, ligger virksomhetsområdet an til å komme ut i henhold til. Lønnsutgifter: I forbindelse med lønnsutgifter har enheten høsten 08 hatt 40 enkeltvedtak (elever som har rett til spesialundervisning), noe som, ved siden av at klasseantallet har økt med en klasse, har medvirket til bemanningsøkning fra 2. kvartal på 3 årsverk. 3. Budsjettendringer: Budsjettet ble oppjustert med etter 2. kvartals rapportering. 4. Sykefravær: 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal

17 ,9 2,7 3,5 10,7 1,8 5,7 1,60 2,80 0,7 2,7 Tiltak for å redusere sykefraværet: * Fokus på det psykososiale arbeidsmiljøet. * Aktiv bruk av oppfølgingsplaner. * Medbestemmelse/innflytelse/tilrettelegging av arbeidsoppgaver. * Trivselstiltak * Oppfølging gjennom medarbeidersamtaler. * Benyttelse av treningsavtaler 6.6 Vinne og Ness oppvekstområde 1. Økonomi Opprinnel. Budsjett Forbruk pr. Hovedgruppe Periodisert Forbruk i % Rev Netto lønn Øvrige kostnader Inntekter eks. sykelønnsrefusjon T o t a l t Avvik mellom og regnskap pr Etter tredje kvartal er fremdeles området i balanse. Med bakgrunn i endringen hvor ramma ble redusert med 1 % kan det gå mot et overforbruk på 1 % på lønn. Dette er det imidlertid usikkerhet rundt. Det kan synes som om en skal komme i mål innen rammen. Usikkerheten kan ikke reduseres gjennom redusert bemanning, for effekten av eventuelle oppsigelser vil ikke komme før etter nyttår. I tillegg ligger alle enheter med et minimums, og reduksjon i driftsnivået på skolene vil dessuten være brudd på Opplæringsloven (elevene vil da få tilbud under minimumskravet de har). Driftspostene er dessuten belastet med ¾, så her er det heller ikke mye å hente.

18 18 Lønnsutgifter: Lønnsutgiftene er i hovedsak i samsvar med. Vinne skole ligger fremdeles litt i overkant pr. dato, men dette skyldes som tidligere rapportert i hovedsak ekstra utbetaling også i som følge av lokaloppgjør fra 2002 med etterbetaling fra 1/ Budsjettendringer: * Reduksjon på 1 % i ramma. * Økt timetall på småtrinnet i barneskolen. * Økte ressurser til lese- og matematikkurs for barneskoleelever. * Tilførte midler etter vårens lønnsoppgjør. 4. Sykefravær: 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal ,65 10,57 8,87 11,90 1,9 9,4 1,80 6,80 1,2 3,3 Tiltak for å redusere sykefraværet: * Tett oppfølging av langtidssykemeldte og øvrig fravær * Bruk av tilretteleggingstilskudd * HMS - arbeid i tråd med enhetenes planer * Samarbeid med IHMS i enkeltsaker * Vernerunder ved enhetene. * Arbeid med og fokus på team og teamutvikling. 6.7 Ressurssenter oppvekst 1. Økonomi Hovedgruppe Periodisert Forbruk i % Opprinnel. Budsjett Rev. Forbruk pr Netto lønn Øvrige kostnader Inntekter eks. sykelønnsrefusjon

19 19 T o t a l t Avvik mellom og regnskap pr Avvik: Avvik mellom regnskap og periodisert skyldes økning i inntekter (skjønnsmidler til barnehagene), manglende overføring av midler til forebyggings satsning og situasjonen ved barneverntjenesten som ikke er vesentlig endret siden k-sak Antall nye meldinger er jevnt høy og enheten er fortsatt ikke i stand til overholde fristene til tross for noe økt bemanning de siste månedene. Den største endringen inneværende år er det store antallet bekymringsmeldinger i forhold til unge nybakte mødre. Frem til d.d. har enheten jobbet med 16 barn under 2 år. Flere av disse har barneverntjenesten/helsesøster og jordmor vært involvert i allerede fra før fødsel. Våren og forsommeren er det kjøpt 4 plasser ved Aglo familiesenter for utredning. Alle utredningene konkluderer med massive hjelpetiltak. Barneverntjenesten bruker derfor mye ressurser, både hva gjelder saksbehandlerne og miljøterapeutene. Omsorgssituasjonen for mange av barna er marginal. Mødrene er unge og umodne, og flere av dem har selv vokst opp under forhold som ikke har vært tilfredsstillende. De vil derfor ha behov for bistand fra det offentlige i mange år fremover hvis omsorgen for barna skal ivaretas på en forsvarlig måte. I noen tilfeller må likevel barneverntjenesten plassere barnet i fosterhjem. Det har vært en slik sak i høst, og mulighetene for flere er til stede. Det er meldt nye gravide unge mødre som vil ha behov for bistand fra barneverntjenesten framover. Som følge av dette øker posten øvrige kostnader, og det gir også utfordringer i Nettopp det at enheten kommer inn på et tidlig tidspunkt overfor barn og foreldre, viser at en er på riktig vei med den forebyggende satsningen. Dette vil føre til reduserte kostnader både økonomisk og menneskelig i årene som kommer. Dette er arbeidskrevende saker som krever mye av enhetens tjenester og som bl.a. fører til at det ordinære arbeidet på helsestasjon forskyves. Lønnsutgifter: Samlede lønnsutgifter vil totalt sett være i fht, men det vil være overskridelser på noen ansvarsområder og underforbruk på andre, jfr. k. sak 74-08, der det ble varslet om omdisponering på eget for å løse utfordringer innen barnevernet. Dette har vært mulig pga. at høyt lønnede ansatte er ute i permisjon, mens vikarene er nyutdannede og dermed lavere lønnet. Enheten vil klare å redusere lønnsutgiften med 1 %, jfr vedtaket om at det har vært vakanser i noen stillinger i løpet av året hos ungdomskontakt og i PPT. 3. Budsjettendringer:

20 20 Det har ikke blitt gjort andre endringer enn de som er beskrevet over, 4. Sykefravær: 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal ,6 3,8 6,6 8,6 2,6 6,1 2,20 3,60 1,2 2,9 Tiltak for å redusere sykefraværet: Enheten har gjennomført et personalseminar for hele Ressurssenteret i begynnelsen av September som har påvirket arbeidsmiljøet positivt. Dette personalseminaret er et resultat av medarbeiderskapsarbeidet på Ros. De søker om tilretteleggingstilskudd for 2 ansatte som har vært delvis sykemeldt i en lang periode for å gi dem en lettere hverdag. Enheten vil bruke tilretteleggingstilskuddet til å lønne vikarer, som kan avlaste de det gjelder. I 4. kvartal vil enheten oppleve at sykefraværet i Ros vil øke, mange ansatte er fortiden helt eller delvis sykemeldt og det er vanskelig å skaffe vikarer, dette medfører økt belastning på de som er igjen. Noen av disse sykemeldingene tror enheten er jobb relatert bl.a pga stort arbeidspress. 6.8 Kultur. 1. Økonomi Hovedgruppe Periodisert Forbruk i % Opprinnel. Budsjett Rev. Forbruk pr Netto lønn Øvrige kostnader Inntekter eks. sykepengerefusjon T o t a l t Avvik mellom og regnskap pr

21 21 er som beregnet i forhold til, og etter tredje kvartal er det ingen signaler eller uforutsette hendelser som skal medføre avvik i drift på årsbasis. Det er imidlertid ei utfordring i forhold til vedlikehold av kulturskolens lokaler i Tindved kulturhage. I henhold til leiekontrakt skal kommunen stå for indre vedlikehold i det leide arealet. Etter to års bruk av lokalene dukker nå behovet opp for løpende vedlikehold og mindre utbedringer, mens det ikke er ert med utgifter til dette. I tillegg til materialutgifter må det kjøpes tjenester for å få utført oppgavene. Ressursbehov: kr. Enhetens årsverk er i samsvar med erte lønnsutgifter. Det er usikkerhet rundt konsekvenser av lønnsoppgjøret. 3. Budsjettendringer: Det er ingen vesentlige endinger bortsett fra justeringer i forbindelse med lønnsoppgjøret. 4. Sykefravær: 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal ,4 0,3 0,7 8,4 0,2 6,8 1,70 8,70 0,90 7,80 Oppfølging i h.h.t. IA-avtale på langtidssykmelding. HMS-tiltak i h.h.t. årsplan for virksomhetsområdet. 6.9 Vinne og Vuku omsorgsdistrikt 1. Økonomi Hovedgruppe Periodisert Forbruk i % Opprinnel. Budsjett Rev. Forbruk pr Netto lønn Øvrige kostnader Inntekter eks. sykelønnsrefusjon T o t a l t

22 22 2. Avvik mellom og regnskap pr Pr dags dato ser regnskapet for virksomhetsområdet bra ut, med et samlet underforbuk ca kr.. Det er holdt trykk igjennom hele året for å holde forbruket nede. Dette gjelder både i forholdt til innkjøp og innleie. Forbruket blir hele tiden vurdert opp mot virkningen på ansattes arbeidsmiljø og brukernes rett til tjenester. Distriktet har fått tildelt ,- mer i statstilskudd for ressurskrevende brukere enn det som var opprinnelig ert. Dette er da lagt inn gjennom en regulering i august, med en økning av posten statstilskudd på kr og en tilsvarende økning av lønnsposter på utgiftssida på ansvar Det er store belastninger på hjemmesykepleien da tilgangen til institusjonsplasser er liten. Dette betyr at flere pasienter fra sykehusene kommer direkte hjem og færre hjemmeboende får plass på kortidsopphold og avlastning. Beboere i trygghetsboligene får etter hvert større behov og det må i perioder settes inn høyere bemanning for å gi forsvarlig tilbud. Dette gjelder blant annet i forhold til urolige demente brukere som ikke får plass i institusjon pga manglende institusjonsplasser. Dette kan gi store utgifter siste kvartal. På bakgrunn av dette er det vanskelig å antyde hvordan forholdet mellom og regnskap vil utvikle seg siste kvartal. Etter 3. kvartal ligger distriktet an til et underforbruk på ca ,-. Virksomhetsleder ved Vinne- Vuku distrikt regner med å ramma for skal holde ved årets slutt. Lønnsutgifter: Virksomhetens årsverk er bra i samsvar med erte lønnsutgifter pr Når det gjelder sparekravet på 1 % av lønnset, så kan dette spares i år på lønnsutgifter i forhold til en ressurskrevende bruker, som har falt fra i løpet av året.. I tillegg så har det kommet inn noe mer sykelønnsrefusjon enn ert. En ser samtidig at enheten vil ha store problemer med å videreføre denne sparingen for En sparing tilsvarende 1 % utgjør ca kr, som igjen tilsvarer en reduksjon av antall årsverk med 1,5 årsverk. 3. Budsjettendringer: Budsjettendring 1: Postene lønn faste stillinger og tilleggslønn er økt i samsvar med det sentrale lønnsoppgjøret pr Budsjettendring 2: Lønnsene for det enkelte virksomhetsområder er justert ned med 1 % jfr. vedtak i Kommunestyret i sak 082/08. Dette tilsvarer kr ,- for Vinne; Vuku omsorg og velferdsdistrikt. Budsjettendring nr 3: Posten statstilskudd ressurskrevende brukere (ansvar 1322) er økt med kr, og med en tilsvarende økning lønn faste stillinger, tilleggslønn + sosiale utgifter. 4. Sykefravær: 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal ,43 9,53 7,70 8,80

23 ,80 8, ,80 10, ,90 8,00 Tiltak for å redusere sykefraværet: Langtidsfraværet er høyt. Dette kommer blant annet av at vi har en del ansatte med slitasjeskader og sykdommer etter et langt arbeidsliv. En del har kroniske sykdommer. I tillegg kommer andre ikke arbeidsrelaterte sykdommer og hendelser på fritid som fører til sykmelding. Alle har oppfølgingsplan og der det er mulig er den ansatte i arbeidsrelatert aktivitet. Aktivt IA-arbeid: Det arbeides spesielt med at ansatte skal være i en tidlig dialog med leder om tilrettelegging for evt å hindre uheldig belastninger og sykmeldinger. Fokus på tilrettelegging av arbeidssituasjonen i hjemmetjenesten. Det arbeides spesielt med arbeidsmiljøproblematikk i enkelte avdelinger. HMS plan og nært samarbeid med bedriftshelsetjenesten. Refleksjonsgrupper Øra omsorgsdistrikt. 1. Økonomi Hovedgruppe Periodisert Forbruk i % Opprinnel. Budsjett Rev. Forbruk pr Netto lønn Øvrige kostnader Inntekter eks. sykelønnsrefusjon T o t a l t Avvik mellom og regnskap pr Det er beregnet en periodisering på 72 % pr. Totalt sett ligger virksomhetsområdet på 74 % forbruk etter 3. kvartal, som gir et merforbruk på kr. Korrigerer vi dette for manglende inntektsføring på psykiatritilskuddet, statstilskudd til undervisningssykehjemmet, og andel av disposisjonsfondet på Arken, så, så ligger distrikt Øra brukbart an med et mindreforbruk på ca kr pr Felles for flere avdelinger er at utgifter til leasing av biler er langt høyere enn ert. Det samme gjelder drivstoffutgiftene, noe som skyldes økte drivstoffpriser. Hjemmetjenesten med sju biler er spesielt berørt av dette avviket i regnskapet. Ved Kvisla bofellesskap er det fra mai et reelt merforbruk på 1.1 årsverk knyttet til opprettelse av BPA-tjeneste til en beboer se halvårsrapport. Som oppgitt der brukes miljøteamet og noe

24 24 ekstra innleie til dette pr dato. Det tas i bruk ordinær BPA-tjeneste fra nov-08, miljøteamet brukes fra da ift eksisterende bruker på Reinsholm, samt planlegging av mottak nye brukere der. Verdal bo- og helsetun: begge institusjonsavdelinger ligger i balanse pr dato. En beregner økt aktivitet dersom de stengte plassene i 2. etasje reåpnes, noe vi avventer politisk behandling på. Kjøkkentjenesten antas å gå i balanse. Tiltak funksjonshemmede: Hjemmetjenesten Lysgård har et merforbruk som skyldes innleie i forbindelse med høyt sykefravær, også beskrevet i første kvartalsrapport og halvårsrapport. Se også beskrivelse av endringer nedenfor refusjon ressurskrevende brukere. Refusjon for utgifter til opphold ved Conrad Svendsens Senter (ca 1 mill kr) er fra i år lagt i kommunens ramme, og kommer ikke til enheten som har utgiften. Resten av driften innenfor tiltak funksjonshemmede er i tråd med med mindre avvik ift periodisering. BPA-ordningen (brukerstyrt personlig assistanse) har etablert barnebolig som i er finansiert med 1.1 mill kr fra disp.fond, jfr sak 83/08 i kommunestyret. Refusjonskrav fra videregående skoler anslås til å bli kr ,- i forbruk som ikke er ert se halvårsrapport. Dette er kr ,- mindre enn antatt i halvårsrapporten. I tillegg var det ert med stimuleringstilskudd fra RO på kr ,- Det viser seg at vi ikke får på alle brukerne det var søkt for, tilskuddet ble på kr ,- - en inntektsvikt på kr ,- Noe av dette kompenseres ved at de pålagte ,- pr pers til utgifter kurs ikke blir brukt. Utgifter (ikke erte) til videregående skoler blir ca kr ,- Hjemmetjenesten ved Øra forbruker fortsatt 1,2 årsverk mer enn ert i tillegg til ekstra innleie og overtidsbruk for å imøtekomme et kontinuerlig høyt antall tungt pleietrengende hjemmeboende brukere (hovedsaklig som følge av manglende sykehjemsplasser) og et høyt sykefravær. Situasjonen er beskrevet i tidligere kvartalsrapporter, samt i tekstdokument til forslag og Totalt sett ser det etter tredje kvartal ut til at Øra distrikt vil ha et merforbruk på i overkant av ca. 1,6 mill kroner. Merforbruket vil kompenseres gjennom merinntekter på statstilskudd på ressurskrevende tjenester på 1,68 mill kroner. Ut i fra dette så ser det ut som om rammen for Øra distrikt skal holde ved årets slutt, forutsatt at det ikke kommer noen negative overraskelser på pensjonspremie eller andre uforutsette utgifter.. Lønnsutgifter: Ved hjemmetjenesten forbruker enheten jevnlig 1.2 årsverk over, og forbruket på BPA-ordningen ligger også over med ca kr pr.. Når det gjelder sparekravet på 1 % av lønnset, så ser enheten ingen mulighet til å spare dette beløpet tilsvarende kr. Det som enheten kontinuerlig gjør, er å vurdere innleie av vikarer ved sykdom og annet fravær, der dette er mulig. Annen sparing på driftsposter gjennom den daglige driften gjennomføres, men kan vanskelig prosentfastsettes. 3. Budsjettendringer: Budsjettendring 1 Posten lønn faste stillinger og tilleggslønn er kompensert i forhold til det sentrale lønnsoppgjøret pr Budsjettendring 2 Det er lagt inn tilsvarende 1,1 mill kroner til ny barnebolig. merutgiftene er finansiert ved bruk av disposisjonsfondet. Budsjettendring 3 Inntektsposten Statstilskudd ressurskrevende tjenester er økt med

25 kr. Budsjettpostene lønn faste stillinger, tilleggslønn, pensjonspremie og arbeidsgiveravgift på hjemmetjenesten Lysgård (1336) er økt med tilsvarende beløp.. 4. Sykefravær: 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal ,46 6,77 8,60 13, ,30 11, ,00 Tiltak for å redusere sykefraværet: 8, ,50 6,0 Det er iverksatt en del tiltak beskrevet i halvårsrapport. I tillegg startes i november et arbeid med oppfølging av medarbeiderskap for alle ansatte ved Øra distrikt. Vi har stor tro på at dette skal virke positivt inn på arbeidsmiljøet. Dette vil fortsette i NAV 1. Økonomi Hovedgruppe Periodisert Forbruk i % Opprinnel. Budsjett Rev. Forbruk pr Netto lønn Øvrige kostnader Inntekter eks. sykelønnsrefusjon T o t a l t Avvik mellom og regnskap pr Avvik: NAV ligger pr med et samlet underforbruk på kr, og en ren framskriving av dette beløpet skulle tilsi et samlet underforbruk på ca kr ved årets slutt. Det er imidlertid en del forhold som gjør at resultatet pr ikke vil utvikle seg slik. Aktiviteten i forhold til deltakere inn i kvalifiseringsprogrammet er trappet opp utover høsten, og dette vil medføre større utbetalinger til kvalifiseringsstønad som disse deltakerne har krav på. Dette vil på sikt ha en positiv effekt i forhold til økonomisk sosialhjelp, men i oppstarten vil man ha en merutgift på den enkelte deltaker.

26 26 Det har også i høst blitt bosatte mange flyktninger, bl.a. gjennom flere store familiegjenforeninger. Dette medfører økte utgifter i forhold til etablering, boutgifter og livsopphold. Det er også øket antall deltaker på introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger og innvandrere. Dette medfører også økte utbetalinger av introduksjonsstønad. På personalsiden hadde man en del vakanser i første halvår. Det er nå full bemanning, og dette tilsier at utbetaling til lønn vil være en god del høyere siste halvår enn første halvår. Hvis man ser isolert på posten netto lønn ovenfor, så ser det ut som at tjenesten har et veldig stort underforbruk på lønn. Det gjøres derfor oppmerksom på at posten lønn her ikke bare gjelder lønn til fast ansatte, men gjenspeiler også underforbruk på kvalifiseringsstønad og introduksjonsstønad som nevnt ovenfor. Disse stønadene defineres også som lønn. Videre så er det gjennom året vært meget nøkternt uttak av midler til andre driftsutgifter, da tjenesten vil ha behov for en god del midler til innkjøp av kontorutstyr i forbindelse med utvidelsen av kontorareal gjennom den sammenbyggingen av Kinogården og Fokusgården som pågår i disse. Dette vil som den øvrige driften av NAV-kontoret være et spleiselag mellom staten og kommunen. Dette skjer i form av en årlig avregning i slutten av hvert år. Det er også i år slik at staten har forskuttert det meste av driftsutgiftene, slik at kommunen må refundere en del til staten for å dekke felles driftsutgifter. For å dekke de ekstra utgiftene kommunen får som følge av kvalifiseringsprogrammet, så får kommunen øremerkede tilskudd fra staten. Dette medfører at tjenesten får tilført en inntekt på ca. kr som blir innteksført i 4. kvartal. Dette er med på å dekke en del av utgiftene det er redegjort for ovenfor. Det er vanskelig å si helt eksakt hva det endelige resultatet vil bli, men prognosen synes å være at virksomheten vil holde seg godt innenfor ramma ved årets slutt. Lønnsutgifter. Enhetens årsverk er bra i samsvar med de erte årsverk i NAV. I forhold til sparekravet på 1 % av lønnset, så har det vært en del vakanser på personalsida i løpet av 1. halvår, så enheten mener å kunne ta ut denne spareeffekten med god margin for. 3. Budsjettendringer: - Budsjettendring 1: Det er foretatt endinger på postene lønn faste stillinger, pensjonspremie og arbeidsgiveravgift i samsvar med lønnsoppgjøret pr Budsjettendring 2: Det er foretatt endring ved at stillingen som flyktningeguidekoordinator er flyttet fra NAV til Ressurssenter oppvekst. 4. Sykefravær: 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal ,34 1,66 3,58 9,28

27 ,30 5, ,10 7, ,30 0,70 Tiltak for å redusere sykefraværet: Tjenesten har hatt langtidsfravær. Individuell oppfølging av den enkelte sykmeldte, bruk av bedriftshelsetjeneste og tilrettelegging av arbeidssituasjon har bidratt til at tjenesten pr. idag har lavt sykefravær. Medarbeiderundersøkelser kjøres halvårlig og vedtatte tiltaksplaner følges opp. Alle ansatte ved NAV Verdal skal i løpet av 2. halvår gjennomføre programmet Medarbeiderskap Ressurssenter Helse, omsorg og velferd 1. Økonomi Opprinnel. Budsjett Rev. Periodisert Forbruk Forbruk pr. Hovedgruppe i % Netto lønn Øvrige kostnader Inntekter eks. sykelønnsrefusjon T o t a l t Avvik mellom og regnskap pr Avvik: o Ressurssentret har et negativt avvik på ca kr ved utgangen av 3. kvartal. Det er et merforbruk på kr ,- innen legetjenesten som i hovedsak skyldes økte utgifter til vikarinntak og manglende refusjoner i forhold til periodisert. Ved de andre tjensteområdene er forbruket i rute eller litt under periodisert pr.. o Det forventes et merforbruk ved årets slutt på ca kr. Lønnsutgifter: Er enhetens årsverk i samsvar med erte lønnsutgifter? Kommunestyret vedtok å opprette 0,8 årsverk hjelpepersonell ved Stekke legesenter uten at virksomhetsområdet ble tildelt lønnsmidler. Kr ,4 årsverk ved booppfølgingstjenesten ble flyttet fra Øra omsorg og velferd Ressurssenter helse, omsorg og velferd har hatt lønnsutgiften uten at lønnsmidlene er blitt overført. Dette utgjør kr på årsbasis.