Verdal kommune. BUDSJETTSITUASJONEN pr

Transkript

1 Verdal kommune BUDSJETTSITUASJONEN pr

2 Innhold: 1. INNLEDNING OG RÅDMANNENS KOMMENTAR OPPSUMMERING AV ØKONOMISK SITUASJON PR DRIFT INVESTERING UTVIKLING I INNTEKTENE SKATT OG RAMMETILSKUDD MOMSKOMPENSASJONEN UTVIKLING I UTGIFTENE RENTER OG AVDRAG LØNNSOPPGJØRET FOR SYKEFRAVÆR GJENNOMGANG AV VIRKSOMHETSOMRÅDENE STØTTEENHET VUKU, GARNES OG VOLDEN OPPVEKSTOMRÅDE STIKLESTAD OG LEKSDAL OPPVEKSTOMRÅDE ØRMELEN OG VERDALSØRA OPPVEKSTOMRÅDE VERDALSØRA UNGDOMSSKOLE VINNE OG NESS OPPVEKSTOMRÅDE KULTURTJENESTEN RESSURSSENTER OPPVEKST FLYKTNINGTJENESTEN TEKNISK DRIFT BRANN OG BEREDSKAP INNHERRED SAMKOMMUNE STATUS PÅ STYRINGSKORT ENHETENES RESULTATMÅL FORSLAG TIL BUDSJETTENDRINGER

3 1. Innledning og rådmannens kommentar. 2. kvartalsrapport avlegges i henhold til økonomireglement for Verdal kommune. Regnskapet pr. 30.juni er vurdert mot årets budsjett. Basert på erfaringstall er budsjettet fordelt på fire kvartal for best mulig å kunne vurdere hva resultatet kan bli for hele året, evt. avvik med behov for budsjettregulering. Gjennomgang av enhetene viser regnskapstall ved utgangen av 2. kvartal, sammenlignet med periodisert budsjett 2.kvartal og årsbudsjett. Periodisert budsjett er beregnet ut fra erfaringstall tidligere år og etter en skjønnsmessig vurdering gjort i fellesskap av enhetene og økonomiavdelingen. Imidlertid kan det likevel være avvik mellom regnskap og budsjett pr. utgang 2. kvartal som kan karakteriseres som periodiseringsavvik. Det er lagt vekt på at alle enheter skal gjøre en vurdering av hva forventet regnskap for hele året blir, målt mot årsbudsjettet. På oppvekstsektoren var merforbruket 1. kvartal anslått til kr pluss et ikke-tallgitt merforbruk på to områder. Etter 2. kvartal er det samlede merforbruket for alle oppvekstområdene anslått til 1,2 mill. kr. Støtteenheten hadde i 1. kvartal er merforbruk på kr ,- som har økt til ,- etter 2. kvartal. Kulturtjenestens anslåtte merforbruk etter 1. kvartal på kr ,- er nå endret til balanse. Ressurssenter helse, omsorg og velferd har redusert sitt merforbruk fra i 1. kvartal til kr ,- etter 2. kvartal. Øra omsorg- og velferdsdistrikt har endret sitt anslag pr fra et merforbruk på kr ,- til balanse, og Vinne og Vuku omsorg- og velferdsdistrikt forventer å ha et mindreforbruk pr på kr ,-. Totalt anslås det etter andre kvartal, ut fra virksomhetsområdenes rapporter, et merforbruk i driften pr på ca. 2 mill. kr. Dette er en reduksjon på ca. 1 mill. kr. fra første kvartal. I budsjettet for 2007 er det avsatt 8,5 mill. kroner til lønnsoppgjøret i Lønnsoppgjøret innebar en betydelig høyere vekst enn forutsatt, og de totale utgiftene ved lønnsoppgjøret er beregnet til 12,8 mill. kroner, dvs. 4,3 mill. kroner mer enn avsatt i budsjettet. Rådmannen ser ingen mulighet til at virksomhetsområdene kan dekke inn dette innenfor de vedtatte rammer. Det er budsjettert med 22 mill. kroner i avdrag på lån i Minimumsavdrag på hele lånemassen fra og med 2007 er beregnet til 14,5 mill. kroner, dvs. 7,5 mill. kroner lavere enn budsjettert. Rådmannen foreslår at kommunen går over til å betale minimumsavdrag allerede fra året 2007 og at deler av denne besparelsen går til å dekke merutgifter knyttet til lønnsoppgjøret for beløpet foreslås avsatt til driftsfond. Sykefraværet gikk ned fra 7,5 i 1. kvartal 2007 til 7,2 2. kvartal Sammenlignet med 2. kvartal i 2006 viser fraværsprosenten en nedgang fra 7,8 til 7,2. Fraværet er noe høyere enn i 2. kvartal 2005, da det var på 7. Det er arbeidet mye med å redusere sykefraværet i kommunen, både i virksomhetsområdene på rådmannsnivå. Arbeidet må fortsatt pågå med samme intensitet som før. 3

4 2. Oppsummering av økonomisk situasjon pr Drift Oversikten nedenfor viser regnskapstall ved utgangen av 2. kvartal, sammenlignet med budsjetttall for hele året. Det er store forskjeller mellom de ulike områdene i det prosentvise forbruket. Samlet for alle områdene er det ved utgangen av 2. kvartal brukt 42,6,1 prosent av årets budsjett. Etter 2. kvartal 2006 var det samlede forbruket noe høyere med 44,5. Grp. ansvar Regnskap juni 2007 Per. Budsjett Budsjett 2007 inkl. endr. Forbr. Regnskap juni 2006 Regnskap Rådmann , , ,8 120 Vuku, Garnes og Volden oppv , , ,8 121 Stiklestad og Leksdal oppv , , ,5 122 Ørmelen og Verdalsøra oppv , , ,6 123 Verdalsøra U-skole , , ,2 124 Vinne og Ness oppv , , ,7 125 Kultur , , ,7 130 Ressurssenter oppvekst , , ,1 131 Flyktningetjenesten , , ,2 132 Vuku og Vinne distrikt , , ,4 133 Øra distrikt , , ,1 135 NAV - Sosialtjenesten , , ,3 136 Ressurssenter helse, omsorg og velferd , , ,0 141 Teknisk drift , , ,9 142 Brann og beredskap , , ,6 DELSUM , , ,5 Forbr

5 Under vises enhetenes vurdering av forventet resultat ved årets slutt. Det er riktig å bemerke at det fortsatt er en del usikkerhetsfaktorer. Virksomhetsområde Øk.status 1. kv. Øk.status 2. kv. Kommentarer: Støtteenhet Kontingent KS er høyere enn budsjett. Tillitsmannsordningen vil få et merforbruk på kr. pga. at posten er underbudsjettert og at stillingsstørrelsene for fagforeningene er økt i løpet av året. Vuku, Garnes og Volden oppvekst nye elever fra andre kommuner. Omorganisering ledelse Vuku oppv.senter. Stiklestad og Leksdal oppvekst Balanse Balanse Ørmelen og Verdalsøra oppvekst Sannsynlig merforbruk Midlertidig tilflytting av 2 elever. Økt behov for spesialpedagogisk hjelp i barnehagene. Økt behov for spesial-undervisning og ivaretakelse av det psykososiale arbeidsmiljøet til elevene i skolen. Verdalsøra ungdomsskole Balanse Vinne og Ness oppvekst Fare for merforbruk Kulturtjenesten Balanse Ressurssenter oppvekst Balanse Balanse Flyktningtjenesten Balanse Balanse Vinne og Vuku omsorg- og Balanse velferdsdistrikt Øra omsorg- og velferdsdistrikt Balanse NAV Balanse Balanse Ressurssenter helse, omsorg og velferd Teknisk drift Balanse Finansiert Brann og beredskap Balanse Balanse Merforbruk Mindreforbruk Sum 2. kvartal Økt bemanning rundt funksjonshemmet elev ved Vinne. Rektor ved Vinne skole er tilsatt som virksomhetsleder, innebærer styrking av administrasjonen ved Vinne skole på 17 lærerstilling. Økt behov for spesialundervisning i Ness. Økning i antallet funksjonshemmede elever i SFO og skole på Vinne gir ekstra bemanning. Forlenget læretid lærling Merutgifter turnuslege nr. 2 Stekket, vikarlege Vuku, legeavtale Stekket og interkommunal legevakt Det er etter 2. kvartal samlet sett anslått et merforbruk pr på ca. 2,5 mill. kr. Dette er en reduksjon i forhold til anslaget etter 1. kvartal som var på ca. 3 mill. kr. 5

6 2.2 Investering Påløpne investeringer i første halvår er på 39,4 mill. kroner av et budsjett for 2007 på 82,5 mill. kroner, dvs. 48. Men for prosjekter som ikke følger kalenderåret, men går over flere år, blir ikke forbruk 2007 riktig i forhold til samlet budsjett for tiltaket. Dette blir rapportert ved avleggelsen av årsregnskapet. Virksomhetsleder for teknisk drift opplyser at det for 6 investeringstiltak er avvik. Disse er vist under. For tiltak med merforbruk vil det bli lagt fram egne saker til kommunestyret. På ett tiltak har det vært et lavere forbruk enn budsjettert. Når det gjelder IKT-investeringer er forbruket på halvår. Enhetsleder IKT opplyser at det som skal posteres som investering, er ført hit. Det forutsettes at investeringene resten av året holdes innenfor budsjettert beløp. Investeringstiltak som har avvik fra budsjett: Tiltak Budsjett 2007 Regnskap 2007 Forbruk Administrasjonsbygninger Utbygging boligfelt Ørin Nord Status Blir et lite merforbruk. Planlagt finansiert med investeringsmidler Merforbuk i forhold til vedtak i k.st. pga. at det pga. stor etterspørsel har vært nødvendig å opparbeide flere boligtomter i Forbregd-Lein. Også foretatt opprydding på to tomter på Trones med relativt høy kostn. Egen sak til kommunestyret i høst. Merforbruk. Egen sak til 5164 Omsorgsboliger Vuku Oms.boliger ØBH trinn II midler på , Fritidssentret kommunest. Merforbruk på ,-. Egen sak til kommunestyret. Merforbruk ,-. Salg av Noas Ark til lavere pris enn forutsatt. Oppussing dyrere enn antatt. Egen sak til kommunestyret. 3. Utvikling i inntektene. 3.1 Skatt og rammetilskudd. Tall fra SSB viser at kommunesektorens skatter ved utgangen av juni 2007 har kommet opp i mill kr. Dette er en økning med 4,2 mer enn skattenivået på samme tidspunkt i fjor. Så langt ligger veksten over den forventede økningen på årsbasis angitt av Finansdepartementet i Revidert Nasjonalbudsjett 2007 til kun 0,1. 6

7 Verdal kommune har en skattevekst på 4,4 prosent for samme tidspunkt, dvs. svakt over landsgjennomsnittet. Nå gjenstår de skattetunge høstmånedene september og november samt resultater fra ligning/avregning for Først når dette faller på plass kan vi mer nøyaktig si om inngangen blir som forventet. Rådmannen vil på denne bakgrunn ikke foreslå endringer i skatt og rammetilskudd nå. Når det gjelder eiendomskatten er taksering ferdig og det totale utfakturerte beløp for 2007 vil bli på ca ,5 mill. kroner. Til fratrekk fra dette kommer utgifter til taksering m.m. I budsjettet er eiendomsskatten satt til 13,5 mill. kroner. En forventer at dette nås. 3.2 Momskompensasjonen. I budsjettet for 2007 er det budsjettert med en inntekt fra momskompensasjon på 13,9 mill. kroner. Av dette beløpet er 7 mill. kroner relatert til investeringer. Ved utgangen av juni er det inntektsført til sammen ca. 6,8 mill. kroner, hvorav 2,6 mill. kroner fra investeringer og 4,2 mill. kroner fra drift. Momsrefusjonen fra investeringer er noe lavere enn forutsatt. Dette skyldes at enkelte større byggeprosjekt, eksempelvis Reinsholm barnehage, er forsinket i forhold til hva som ble forutsatt ved budsjettarbeidet. Byggeaktiviteten utover høsten vil avgjøre om en når det budsjetterte beløp. 4. Utvikling i utgiftene. 4.1 Renter og avdrag. Det er budsjettert med en netto renteutgift på ordinære lån i 2007 på 20,5 mill. kroner. Rentene har økt noe raskere enn det som var forutsatt ved budsjettarbeidet. En prognose basert på en fortsatt svak økning i rentenivået resten av året indikerer en renteutgift som ligger noe over det budsjetterte beløp. Økningen i rentenivået innebærer også høyere inntekter på innskudd enn beregnet. Det forventes at disse dekker opp mesteparten av økningen i renteutgiftene. Det er budsjettert med 22 mill. kroner i avdrag på lån i I forbindelse med utarbeidelse av økonomiplan for perioden har rådmannen foretatt beregning av minimumsavdrag på hele lånemassen fra og med Minimumsavdraget for 2007 er beregnet til 14,5 mill. kroner, dvs. 7,5 mill. kroner lavere enn budsjettert. Rådmannen vil foreslå at kommunen går over til å betale minimumsavdrag allerede fra året Deler av denne besparelsen foreslås å dekke merutgifter knyttet til lønnsoppgjøret for Det vises til punkt 4.2 nedenfor. beløpet foreslås avsatt til driftsfond. 4.2 Lønnsoppgjøret for I budsjettet for 2007 er det avsatt 8,5 mill. kroner til lønnsoppgjøret i Dette skulle dekke virkningen av de lokale forhandlinger i fjor høst og et oppgjør pr. 1. mai i år hvor den enkelte ansatt skulle få et tillegg på kroner. Det var forutsatt at det ikke ble gitt ytterligere tillegg ved årets lønnsoppgjør. Lønnsoppgjøret innebar en betydelig høyere vekst, i gjennomsnitt fikk den enkelte ansatt et tillegg utover 7500 kroner på 1,4 prosent. 7

8 De totale utgiftene ved lønnsoppgjøret er ut fra dette beregnet til 12,8 mill. kroner, dvs. 4,3 mill. kroner mer enn avsatt i budsjettet. Rådmannen ser ingen mulighet til at virksomhetsområdene kan dekke inn dette innenfor de vedtatte rammer. Rådmannen vil derfor foreslå at dette dekkes opp gjennom reduksjonen i avdragsutgifter beskrevet i punkt Sykefravær. Nedenfor vises utviklingen i sykefraværet fra 1. kvartal 2005 til 2. kvartal Tallene viser det samlede prosentvise sykefraværet for det enkelte virksomhetsområdet og samlet for kommunen. Enhet kv. 2. kv. 3.kv. 4.kv 1. kv. 2. kv. 3. kv 4.kv. 1. kv. 2.kv. Stab/støtteenhet 2,9 1,8 3,2 0,4 0,2 0, ,1 0,8 Vuku, Garnes og Volden oppvekst 7,4 7 4,1 5,5 5,5 4 2,5 6 7,7 6,7 Stiklestad og Leksdal oppvekst 2,2 1,5 4 8,6 7,8 6,6 4,4 7,7 10,7 8,1 Ørmelen og Verdalsøra oppvekst 8,2 6,5 4,7 4,9 5,7 4,5 3,4 5,8 7,4 6,6 Verdalsøra ungdomsskole 8,6 8,4 3 4,3 6,1 6,4 0,9 3,2 4,9 2,7 Vinne og Ness oppvekst 6,3 5,7 6,3 8,1 7,9 7,4 4,4 7,4 7,6 10,6 Kulturtjenesten 1,8 3,8 1,7 1,3 1,7 1,6 0 3,2 1,4 0,3 Ressurssenter oppvekst 0 6,6 3,8 Flyktningetjenesten 9,4 11,2 1,1 6,7 11,9 5,3 2,9 4, ,7 Vinne og Vuku omsorg og velferd 7,4 9,5 Vinne 10,4 8 7,7 7,8 12,5 11,3 8,1 8,1 7,3 Vuku 13,6 14,2 4,7 7,1 3,3 3,5 4,2 2,3 7,9 Øra omsorg- og velferd 11,6 9,4 7,9 9,9 13,2 13,4 10,4 9,99 7,5 6,8 Ressussenter helse, omsorg og velferd 7 9,2 11,1 NAV Sosialtjenesten 6,5 6,6 4 4,3 4,4 6,1 12,5 6,2 3,3 1,7 Teknisk drift 9,4 5,6 3,6 6,8 6,8 8 5,5 11,9 11,1 12,3 Brann og beredskap 0, ,6 1,2 1, ,2 Verdal kommune 7,6 7 5,4 6,9 8,4 7,8 5,5 7 7,5 7,2 Landsgjennomsnitt 7,1 6,3 6,6 6,7 7,4 6,6 6,8 6,8 7,3 Sammenlignet med 2. kvartal i 2006 viser fraværsprosenten en nedgang fra 7,8 til 7,2. Fraværet er noe høyere enn i 2. kvartal 2005, da det var på 7. 8

9 6. Gjennomgang av virksomhetsområdene. Det er i denne kvartalsrapporten satt inn tall for periodisert budsjett. Men det er vanskelig å sette rett nivå på periodiserte utgifter og inntekter, da sammenlignbare tall for tidligere år kan være påvirket av en del tilfeldigheter som ikke slår inn i år. Det vi derfor uansett være vurderingen opp mot resultat som er viktigst. 6.1 Støtteenhet Per. Årsbudsjett Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsref , , Netto forbruk , , Hovedgrunnen til den store differansen mellom periodisert budsjett og regnskap er av ren regnskapsmessig art. Det er imidlertid to områder hvor utgiftene er betydelig høyere enn budsjettert. Dette gjelder: Kontigent KS, som viser et merforbruk på ca kroner. Her er hele årets regninger betalt og overforbruket vil bli dette beløpet totalt for året. Tillitsmannsordningen ligger an til et merforbruk på ca kroner ved årets slutt. Dette skyldes både at posten er underbudsjettert og at stillingsstørrelsene for fagforeningene er økt i løpet av året. Utenom lønnsutgiftene er utgiftene innenfor dette området i hovedsak bundne utgifter som det vil være lite å gjøre med gjennom året. En vil holde igjen på ordinære driftsposter resten av året for derigjennom å dekke opp så mye som mulig av merforbruket ,2 0 1,0 1, ,1 0,8 Sykefraværet innen området er og har over lang tid ligget svært lavt. Fraværet dreier seg kun om fravær av svært kort varighet. Det er ikke satt i verk spesielle tiltak. 9

10 6.2 Vuku, Garnes og Volden oppvekstområde Per. Årsbudsjett Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsref , , Netto forbruk , , Virksomhetsområdet, spesielt Vuku oppvekstsenter, har hatt flere langtidssykemeldinger dette halvåret. Dette gir utslag i høyt vikarforbruk på lønnsbudsjettet. Sykelønnsrefusjoner ser ut til å dekke dette. Videre har Vuku oppvektsenter et høyt overforbruk på posten Vikarutgifter opplæring. Dette skyldes i stor grad kunnskapsløftet og de mange kurs som enheten føler seg forpliktet til å delta på for oppdatering. Refusjon høgskoler, budsjettendring læremidler og statlig refusjon og privat refusjon for leirskoleopphold ventes inn i regnskapet, men er ennå ikke bokført. Dette gir et negativt utslag på periodisert forbruk. Det er også noen fondsavsetninger som er beregnet tatt i bruk dette skole/barnehageåret, men som ennå ikke er lagt inn som budsjettendringer. Totalt sett har ikke virksomhetsområdet avvik i forhold til budsjett det første halvåret. Virksomhetsområdet øker sine barnetall i begge barnehagene det siste halvåret. Med dette forventes en økning i inntektene. Det er beregnet at dette dekker opp en økning i antall ansatte i begge barnehagene. Området får inn 2 nye elever som ikke var beregnet da budsjettet ble lagt. Dette er elever fra andre kommuner, slik at dette er nye kostnader som forventes å ligge på ca kr. Vuku oppvekstsenter omorganiserer ledelsen i et forsøksprosjekt over 2 år denne høsten, noe som medfører en kostnadsøkning på rundt for dette på årsbasis. Derfor forventes et negativt avvik på pr. 31/ Det forventes at vikarutgiftene går ned denne høsten da flere langtidssykemeldinger nå er overstått. Videre forventes det at ledelsesmodellen som innføres ved Vuku oppvekstsenter skal gi innsparing på litt lengre sikt, og spesielt på vikarutgiftene. Regnskap vs budsjett vil følges nøye opp denne høsten for å sikre at utgiftene ikke øker i forhold til budsjett selv om antall årsverk øker noe denne høsten. Konsekvenser av sparetiltak vil være: 1. Sparetiltak går ut over voksentettheten, spesielt for de svake elevene med egne oppfølgingsplaner. Det ser likevel ut som at oppvekstområdet skal klare de utfordringer en står over for hvis det ses bort fra de tidligere nevnte ekstraordinære utgiftene. 2. Flere barn per voksen i barnehagene. 3. Stillinger etter stillingsreduksjoner på grunn av permisjoner eller AFP/avgang for aldersgrense vil stå vakante, eller trekkes inn. 10

11 Lønnsutgifter: Lønnsutgiftene er i samsvar med budsjett totalt sett. Noen interne avvik er det, og dette må justeres. Noen justeringer må også fortas på grunn av feilføringer i regnskapet (Feil kontering) ,5 4,0 2,5 6, ,7 6,7 Tiltak for å redusere sykefraværet: Sykefraværet har gått ned siste kvartal. Dette skyldes tilbakeføring av langtidssykemeldte gjennom oppfølgingsplaner. Sykefraværet er likevel veldig høyt. Dette skyldes i stor grad langtidssykemeldte. Disse følges opp nøye gjennom egne oppfølgingsplaner og møter. I oppfølgingsplanene jobbes det med tilrettelegging av egen jobb, den sykemeldte kan få hjelp av andre slik at de gjennom tilretteleggingstilskudd kan jobbe sammen med en annen i en tilbakeføringsperiode. Andre sykemeldinger er utenfor arbeidsgivers kontroll, slik som f.eks benbrudd, og kan vanskelig gjøres noe med. Oppfølgingsplaner også i slike tilfeller. Andre tiltak: Teambuilding. Skolene skal nå stase på ekstra på dette med å jobbe i team denne høsten. Det forventes at dette også vil gi utslag i mindre korttidsfravær. Velferdstiltak. Oppvekstområdet skal denne høsten sette inn ulike tiltak med tanke på velferdstiltak mot de ansatte. Det er budsjettert med dette i årsbudsjettet, men ingen tiltak er ennå iverksatt. Videreutvikling av oppfølgingsordingen gjennom IA ordningene. Omorganisering av ledelsen ved Vuku oppvekstsenter gir forhåpentlig en gevinst i at personalleder kommer nærmere hver enkelt medarbeider, og kan gjennom dette tidligere fange og følge opp hver enkelt ansatt slik at man unngår langtidssykemeldinger. 6.3 Stiklestad og Leksdal oppvekstområde. Per. Årsbudsjett Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsref , , Netto forbruk , , Totalt i virksomhetsområdet er det positivt avvik mellom regnskap og periodisert budsjett. Dette skyldes stort sett større inntekter enn budsjettert på barnehage og noe større sykelønnsrefusjon hittil i år. Økt antall plasser i barnehage medfører økt antall årsverk. 11

12 Det forventes ikke avvik mellom budsjett og regnskap pr ut over de endringer som er beskrevet under avsnitt lønnsutgifter. Lønnsutgifter: Enhetens årsverk er i samsvar med budsjetterte årsverk i skole og SFO. Forbregd-Lein barnehage: Økt drift p.g.a. oppretting av avdeling Mastu i påvente av bygging av Reinsholm barnehage og utvidet behov for funksjonshemmede barn. Leksdal barnehage: Økt drift p.g.a. økning av antall barnehageplasser. Økte utgifter dekkes opp av økte inntekter (statstilskudd og forelderbetaling). Høye utgifter til sykevikarer, men refusjoner følger de fleste ,8 6,6 4,5 7, ,7 6,7 Tiltak for å redusere sykefraværet: Fortsatt tett oppfølging av langtidssykemeldte og annet fravær. Sosiale trivselstiltak for ansatte. Tilpasning av arbeidsoppgaver. HMS arbeid i følge enhetenes og områdets planer. Sykefravær er tema på alle ledermøter. Det er flere ansatte som sliter med muskel- og skjelettlidelser. Noe av dette er kroniske lidelser. Behandlinger, operasjoner m.m. er nødvendig for at de skal kunne være fullt arbeidsføre. 6.4 Ørmelen og Verdalsøra oppvekstområde Per. Årsbudsjett Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsref , , Netto forbruk , , Driftsnivået ved skolene har vært høyere enn periodisert budsjett etter 1.halvår. Det må i 2. halvår arbeides målrettet for å justere ned driftsnivået ved Verdalsøra barneskole. Dette innebærer nye løsninger bl.a. på forebyggende tiltak for barn med spesielle behov, og medfører sannsynligvis at antall grupper må reduseres. Vikarutgiftene er blitt høyere enn forventet grunnet gjennomføring av kurs og høyt korttidsfravær. Det forventes at utgifter til vikarer for innføring av Kunnskapsløftet, dekkes av avsatte midler sentralt. 12

13 Reinsholm barnehage opprettes i midlertidige lokaler fra og med Det er avsatt kr ,- for drift av Reinsholm barnehage høsten Midlene ligger ikke inn som grunnlag for regnskapet etter 1. halvår. Det må foretas en budsjettjustering. Det kan allikevel gå mot en overskridelse på ca. kr ,- pr Dette skyldes: Midlertidig tilflytting av elev fører til budsjettoverskridelse (jfr. sak 2007/4955). Opplæringsansvaret er tillagt Verdal kommune. Økt behov for spesialpedagogisk hjelp i barnehagene. Økt behov for spesialundervisning og ivaretakelse av det psykososiale arbeidsmiljøet til elevene i skolen (jfr. 9 a i Opplæringslova). Høyt driftsnivå i forhold til budsjett på Verdalsøra barneskole. Aktuelle sparetiltak: Justering av driftsnivået ved skolene. Fylle opp ledige plasser og vurdere mulighetene for økt inntak i barnehagene. Gjennomgang og sikring av refusjoner ved alle enheter. Budsjettjustering som følge av opprettelse av Reinsholm barnehage. Kontinuerlig oppfølging og kontroll av lønnsutbetalingene ved alle enheter. Sparetiltakene vil medføre store utfordringer i å imøtekomme økt behov for spesialundervisning ved skolene og spesialpedagogisk hjelp i barnehagene. Det er også utfordringer knyttet til ivaretakelse av det psykososiale arbeidsmiljøet til elevene ved skolene (jfr. Opplæringslova 9 a). Dette gjør det svært vanskelig å foreta reduksjoner. Andre konsekvensene av reduksjonene vil være Generelt kvalitativt dårligere tjenestetilbud. Pedagogisk psykologisk tjeneste tilrår økt behov for spesialpedagogisk hjelp i Ørmelen. barnehage. Dette medfører behov for økt bemanning og må drøftes før eventuell iverksetting. Økt arbeidspress på ansatte som i dag utfører et svært godt arbeid for barn og unge i oppvekstområdet. Ytterligere reduksjoner kan medføre brudd på Opplæringslova. Lønnsutgifter: Lønnsutbetalinger på ligger noe høyere enn budsjett. Justering foretas før 2. halvår ,7 4,5 3,4 5, ,3 6,6 Tiltak for å redusere sykefraværet: HMS plan ved enhetene følges opp og gjennomføres i henhold til planlagte tiltak. Oppfølging av førstehjelpskurs ved enkelte enheter. Tilretteleggingstiltak for arbeidstakere i henhold til IA avtalen. Bruk av tilretteleggingstilskudd for å hindre ytterligere sykefravær. Sosiale aktiviteter internt ved enhetene. Arbeid med kompetanseutvikling fortsetter. Benyttelse av treningsavtaler. 13

14 Medarbeidersamtaler gjennomføres fortløpende. Vernerunder ved enhetene. Arbeid med og fokus på team og teamutvikling. Aktiv organisasjonsutvikling ved enheter i oppvekstområdet. 6.5 Verdalsøra ungdomsskole. Per. Årsbudsjett Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsref , , Netto forbruk , , Det forventes ikke avvik mellom budsjett og regnskap. Lønnsutgifter: Enhetens årsverk er i samsvar med budsjetterte lønnsutgifter. Fra høsten 07 vil lønnsutgiftene stige, da vi har en ekstra elevgruppe, noe som medfører en tilvekst på 2 lærerstillinger. En assistentstilling på 65 går ut. Dette er i samsvar med budsjett ,1 6,4 0,9 3, ,9 2,7 Tiltak for å redusere sykefraværet: Virksomhetsområdet har vært, og er fortsatt opptatt av trivsel i hverdagen. Verdalsøra ungdomsskole har gjennom året hatt kommunikasjon og psykososialt arbeidsmiljø på dagsorden. Sykefraværet på 2,7 i andre kvartal må sies å være meget lavt. Området driver forebyggende arbeid gjennom: Fokus på det psykososiale arbeidsmiljøet. Medbestemmelse/innflytelse/tilrettelegging av arbeidsoppgaver. Oppfølging gjennom medarbeidersamtaler. Benyttelse av treningsavtaler 14

15 6.6 Vinne og Ness oppvekstområde. Per. Årsbudsjett Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsref , , Netto forbruk , , Lønnsutgiftene ved Vinne skole og Ness oppvekstsenter har blitt høyere i 2. kvartal. Ved Vinne skole skyldes dette at funksjonshemmet elev opplevde en kraftig forverring i helsetilstand. Dette medførte behov for å øke bemanningen, samt noe kompetansepåfyll, som ga et uventet overforbruk på 80 stilling i 4 måneder (ca ). Fra høsten vil behovet rundt denne eleven være like stort, og det innebærer et merforbruk på ca En funksjonshemmet elev på mellomtrinnet søkte SFO-plass for våren, og det medførte behov for økt bemanning. Økt antall funksjonshemmede elever i SFO ved Vinne skole 3 elever på mellomtrinnet, krever ekstra bemanning, samt 2 nye funksjonshemmede på 1. trinn totalt 5 elever. De utløser et behov for bemanning på 1,74 assistentstilling. Det er ikke budsjettert med så mye assistent fra høsten. Dersom alle skal innvilges SFO-plass, vil det medføre en merutgift på mellom og Ved Ness oppvekstsenter skyldes de økte lønnsutgiftene behov for mer spesialundervisning (økte utfordringer i elevmassen). Dette vil fra høsten innebære et overforbruk på 42,3 assistent - ca , noe som gjør at det ikke blir mulig å gjennomføre sparetiltaket foreslått i første kvartalsrapport (redusere med 50 assistent ved Ness skole til høsten). Rektor ved Vinne skole er tilsatt fast som virksomhetsleder. I den sammenheng er det innvilget en styrking av administrasjonen ved Vinne skole på 17 lærerstilling. Det innebærer en merutgift på ca En lærling har fått forlenget sin læretid i med 2 måneder. Det innebærer økte lønnsutgifter for Vinne skole (kun budsjettert med forventet læretid) ca Det mangler refusjon høgskoler, frikjøp tillitsvalgte og utgifter inn mot kurs/kompetanseheving på mellom og kr. Disse refusjonene ventes inn i regnskapet, men gir et negativt utslag på periodisert forbruk. Totalt er det pr fare for en overskridelse på mellom Noe av dette kan muligens hentes inn gjennom økte inntekter (Statstilskudd og foreldrebetaling), men det er per dato vanskelig å anslå hvor mye. Overskridelsen skyldes i all hovedsak økte behov for oppfølging/tjenestetilbud for noen få barn/elever. Sparetiltak for å sikre balanse mellom budsjett og regnskap: I hele virksomhetsområdet praktiseres det så lite leie av vikarer som mulig. Det vil kunne medføre noe innsparing, men det ser også ut til å kunne resultere i større sykefravær. Som sparetiltak er det derfor vanskelig å tallfeste. 15

16 Barnehagene har fylt opp plassene sine, og ligger på bemanningsnormen. Det er derfor ikke mulig å ta inn flere barn for å øke inntektene. Dersom det skal skjæres ned på bemanning i barnehagene vil det medføre at gjeldende bemanningsnorm ikke overholdes, og at voksentettheten svekkes. Med bakgrunn i ressurssituasjonen ved både Vinne skole og Ness oppvekstsenter er det per dato ikke noe handlingsrom som kan hentes inn (det er kun timer til spesialundervisning og grunntimer som foreligger). Et eventuelt kutt i lærerstillinger eller assistentstillinger vil derfor medføre brudd på Opplæringsloven da det må foretas klassesammenslåinger. Ved å ikke innvilge SFO-plasser for barn med ekstra behov i Vinne, kan det spares på virksomhetsområdets budsjett totalt 1,74 stilling. Men disse barna vil da få behov for andre kommunale tjenester (avlastning/bolig), og det vil derfor ikke frigjøre midler for Verdal kommune totalt sett. Konsekvenser for tjenestetilbudet som eventuelle sparetiltak gir: Reduksjon i lærerstillinger vil medføre brudd på Opplæringsloven. Det må da gjennomføres undervisning i grupper på over 30 elever fast. Ved å ikke innvilge plasser i SFO for barn med ekstra behov, vil tilbudet til dem måtte gis av en annen kommunal tjeneste. Enda mindre leie av vikarer vil mest sannsynlig øke sykefraværet. Lønnsutgifter: Vinne skole og Vinne barnehage ligger på korrekt nivå per dato, mens Ness oppvekstsenter og Kanutten barnehage fortsatt ligger noe høyere (som i 1. kvartal) ,9 7,4 4,4 7, ,6 10,6 Sykefraværet har øket bekymringsfullt. Dette har med stor sannsynlighet sammenheng med at det over tid har vært praktisert så lite leie som mulig, noe som skaper slitasje i arbeidsmiljøet. Tiltak for å redusere sykefraværet: - Arbeidet med tilrettelegging gjennom praktisering av IA-avtalen fortsetter. - Arbeidet med kompetanseutvikling og sosiale tiltak fortsetter. - IA-plasser er ønsket opprettet i området. 6.7 Kulturtjenesten. Per. Årsbudsjett Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsref , , Netto forbruk , ,

17 Høyt forbruk på kulturbudsjettet har en regnskapsteknisk forklaring. Driftstilskudd til SNK utbetales i to terminer (januar og juni), og periodisering av budsjett er ikke tilpasset dette. Forøvrig justeres driftsnivået i h.h.t. de gitte økonomiske rammene. Lønnsutgifter: Enhetens årsverk er i samsvar med budsjetterte lønnsutgifter ,7 1,6-3, ,4 0,3 Tiltak for å redusere sykefraværet: Ingen spesielle tiltak. 6.8 Ressurssenter oppvekst Per. Årsbudsjett Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsref , , Netto forbruk , , Som det framgår av regnskapet pr så har enheten et lite underforbruk på lønn etter 1. halvår. Det skyldes bl.a. at ressurssentret var uten virksomhetsleder de første månedene, og at noe permisjon er avviklet uten at det er satt inn vikar. På øvrige kostnader har vi et lite overforbruk etter 1. halvår, men det kompenseres av underforbruket på lønn. Ut fra rapportene er det ingen grunn til å tro at det vil bli et avvik mellom budsjett og regnskap pr Også etter 2. kvartal opplevde vi at vi ikke var i stand til å overholde fristene i forhold til saksbehandlingstid i barnevernet, noe som igjen vil medføre påtale fra fylkesmannen. Eventuelle sparetiltak vil medføre et svekket tilbud til barn og unge i Verdal, økte ventelister hos PPT, barnevern og helsestasjon og med det ytterligere fristoverskridelser. Lønnsutgifter: Ved årets slutt vil det være samsvar mellom budsjett og regnskap når det gjelder lønn , ,6 3,8 17

18 Det reduserte sykefraværet i ressurssenter oppvekst skyldes ikke noe enkelt tiltak som er gjennomført i ressurssenteret. Det er mer et resultat av naturlige variasjoner. Tiltak for å redusere sykefraværet: 1. Det er etablert en sosialgruppe som har ansvar for å gjennomføre sosiale aktiviteter for ansatte i ressurssenteret. 2. Vi har hatt et samarbeid med BHT i forhold til ergonomisk gjennomgang av arbeidsplassen til den enkelte arbeidstaker. 3. Vi har gjennomført en felles sommer avslutning. 4. Vi vil starte med felles trim en gang pr uke fom. høsten Flyktningtjenesten. Per. Årsbudsjett Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsref , , Netto forbruk , , Flyktningtjenesten er inne i en omorganiseringsperiode. Innvandrerundervisninga er administrativt lagt til Verdal videregående skole fra årsskiftet Det tas forbehold om eventuelle refusjonskrav fra videregående skole som ikke er mottatt og regnskapsført pr. dd. I henhold til nytt inntektssystem for Innvandrerundervisninga vil utslag av nye tildelingskriterier være utslagsgivende pr Retningslinjene tilsier ca 30 inntektsreduksjon. For inneværende budsjettår er både overgangsordning og nyordning virksom, så det forventes ikke stor divergens i forhold til budsjettering. Det foreligger signaler fra arbeids- og inkluderingsdepartementet om gjennomgang av tilskuddsordningen for å unngå at kommuner må legge ned/ redusere opplæringstilbudet. Flyktningkoordinering legges inn i NAV, hvor det pågår en inkluderingsprosess. Forholdet mellom introduksjonsstønad og økonomisk sosialhjelp må sees i sammenheng med hvilke personsammensetninger som bosettes. De to siste årene har det vært hovedtyngde på familier. Det medfører færre vedtak på introduksjonsstønad og flere på økonomisk sosialhjelp. Viktig blir det også med tolker/assistenter/morsmålslærere i barnehage og skole. Barn, unge og voksne med minoritetsspråklig bakgrunn pr. juni -07: 31 barn i barnehagealder, 67 barn i grunnskolealder, 9 unge i videregående opplæring og 52 voksne med opplæring i norsk med samfunnskunnskap derav ca 25 i introduksjonsprogram. 18

19 Tidligere øremerkede tilskudd til opplæring i norsk som andrespråk og morsmålsundervisning for grunnskolen er lagt inn i kommunens rammetilskudd. Det er stort behov for økte tilskudd til barnehage og skole i henhold til antall elever og barn i barnehage. Samlet for innvandrerundervisninga og flyktningkoordinering forventes det balanse mellom budsjett og regnskap. Flg. sparetiltak er aktuelle om avvik oppstår: Økt gruppestørrelse på innvandrerundervisninga i snitt 12 elever pr. gruppe. Reduserte tiltak og ressurser til inkluderingstiltak i lokalsamfunnet. Reduserte tiltak lagt inn i introduksjonsprogrammet. Ved positive avvik: En dreining av ressurser mot et helhetlig oppvekstmiljø og tilskudd til frivillige organisasjoner som inkluderer barn/unge med innvandrerbakgrunn. Stort behov for skolehelsetjeneste og helsetjenester/informasjon på innvandrerundervisninga. Lønnsutgifter: Enhetens årsverk er i samsvar med budsjetterte lønnsutgifter. Det har vært vakanse i stilling som sosionom, men tilsetting er gjort i samarbeid mellom NAV og virksomhetsleder for flyktningtjenesten. Videre har det vært vakanse i stillingen som flyktningguidekoordinator. I samarbeid med NAV har tjenesten lønnstilskudd for en person som ivaretar disse oppgaver i et avgrenset tidsrom. Videre er det tenkt at flyktningguidekoordinatoren skal ha kontor på Arken, slik at det gis muligheter for nært samarbeid med frivillighetssentralen og Arken ,1 6,4 0,9 3, ,9 11,7 Tiltak for å redusere sykefraværet: Personalet gis tilbud om debriefing gjennom IHMS ved behov. Dette sett i forhold til et utfordrende arbeidsfelt. Personalet gis kompetansehevende kurs/seminarer for faglig oppdatering, samt deltakelse i ulike nettverksgrupper både internt og eksternt. Tett samarbeid innenfor flyktningkoordinering for fagutveksling, kunnskapsoppdatering, felles vurdering og debriefing i forhold til utfordrende oppgaver opp mot tjenestemottakere. Vektlegging av sosiale sammenkomster. Sykefraværet omfatter både Innvandrerundervisninga og flyktningkoordinering. 19

20 6.10 Vinne/ Vuku pleie- og omsorgsdistrikt. Per. Årsbudsjett Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsref , , Netto forbruk , , Med utgangspunkt i nedenforliggende beskrivelser og en videreføring av dagens drift ut året vil Vinne, Vuku omsorg og velferd gå med et overskudd på ca kr. Det taes forbehold i forhold til nye ressurskrevende brukere eller andre uforutsette utgifter. Følgende hovedutfordringer og tiltak ligger til grunn for rapporteringen: Ny presisering i forhold til forskrift gjør at det ikke kan tas betaling for trygghetsalarm der trygghetsalarm gies i stedet for tjenester, som f.eks tilsyn fra hjemmesykepleien. Hjemmesykepleie er gratis og vi vil da ikke kunne ta betaling for trygghetsalarmen. Dette vil på årsbasis bety en svikt i inntekt på kr. Ved sykeavdelingen ved Ørmelen bo og helsetun har det vært behov for ekstra innleie på kveld på ca 4 t hver kveld fra januar, på grunn av ressurskrevende brukere. Dette fører til en merutgift på ca på kr på årsbasis inkludert sosiale utgifter. Nedgang i langtids sykefravær har som konsekvens inntektssvikt i forhold til sykepengerefusjon. Dette gir også selvfølgelig store positive gevinster i forhold til kontinuitet og tilgang til kompetanse. Tidligere års restriktive innleie- og tildelingspolitikk videreføres. Dette vurderes opp mot ansattes krav til et forsvarlig arbeidsmiljø. Det er spesielt spart på hjemmehjelp og på merkantil. Tilsvarer ca kr Det blir også nøye vurdert øvrige kostnader ut over lønn. En videreføring av dagens forbruk vil gi ca kr i underforbruk av øvrige kostnader ved årets slutt. Ressurskrevende brukere: Det er signaler fra Sosial- og helsedirektoratet om at tilskuddet for ressurskrevende brukere vil være betydelig høyere enn budsjettert for Det er generelt en liten svikt i inntekt på selvbetalende. Dette gjelder både institusjonsplasser og hjemmehjelp. Lønnsutgifter: Enhetens årsverk er i samsvar med budsjetterte lønnsutgifter med unntak av 50 aktivitør som lønnes av gavemidler. 20

21 Sykefravær: Vuku ,5 Sykefravær: Vinne ,5 Tiltak for å redusere sykefraværet: Medarbeidersamtaler Aktivt IA arbeid: Det arbeides spesielt med at ansatte skal være i en tidlig dialog med leder om tilrettelegging for evt å hindre uheldig belastninger og sykmeldinger der det er mulig. Enheten har fått tilretteleggingstilskudd fra NAV på flere personer. Fokus på tilrettelegging av arbeidssituasjonen i det enkelt hjem. Fokus på HMS arbeid og vernetjenesten gjennom informasjon og HMS planens tiltak, sosiale tiltak, turer, treff, medarbeiderskap og en god porsjon humor. Enheten er i gang med å skifte ut alt renholdsutstyr da det er gammeldags og tungt å bruke, i forhold til dagens. Det skal holdes praktisk kurs i hvordan håndtere utagerende atferd/vold fra brukere, for ansatte ved alderspsykiatrisk post ved ØBH. Det er psykiatrisk avdeling ved sykehuset Levanger som holder kurset Øra pleie- og omsorgsdistrikt. Per. Årsbudsjett Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsref , , Netto forbruk , , Øra pleie- og omsorgsdistrikt ligger an med et merforbruk på kr etter 1. halvår 2007, dette ut fra en periodisering på 44,5 etter 1. halvår Kjøkkendrifta vil få en inntektsvikt på grunn av ny forskrift gjeldende fra beskrevet i 1.kvartalsrapport. Dette vil gi en inntektsvikt i størrelse kr for de brukerne som i dag er i systemet. Økte salgsinntekter ved kjøkkenet vil kompensere for deler av dette. Netto merutgifter i forhold til budsjett anslåes til kr. 21

22 Brukerstyrt personlig assistanse og praktisk bistand i eget hjem. Her øker behovet fortsatt med flere nye brukere. Større behov på ubekvemme vakter tilsier at vi her får et overforbruk ved årets slutt på ca kr. Overforbruk på fastlønn utgjør ca kr. Endring i tildelingskriterier for etablerte brukere og 7 nye brukere, godkjent for tildeling, gir en merinntekt på kr i forhold til budsjett. Dette kompenserer for overforbruket. Ved Verdal bo- og helsetun har begge avdelingene hatt resursskrevende brukere som har krevd ekstra oppfølging i perioder, noe som har gjort at vi har brukt mer ekstravakter enn budsjettert. Merutgifter utover budsjett avhenger av hvor stort behov det blir for ekstravakter resten av året. Når det gjelder avlastningsbolig, er det her økt behov for tilbud og flere nye brukere er tatt inn. Etter 2. kvartal balanserer regnskap på Ringveien Nord inkludert barnebolig og boligene. Usikkerheten ligger i hvor stort merbehov for avlastning som kommer opp i løpet av året. ARKEN viser merforbruk i forhold til budsjett. Mangler refusjoner fra NAV knyttet til fadderordning. Dette utgjør ca kr. ARKEN må sees i sammenheng med Ringvn. Nord, da vi bruker personell over grensene for i det hele å få dagtilbudet til å fungere. Hjemmetjenestene Lysgård: Her er det brukere som tradisjonelt har leid private renholdere. I forhold til sosialtjenestelovens intensjoner, er dette vårt ansvar. Det betyr at vi må sette inn noe mer resursser for at nødvendig renhold skal opprettholdes som en del av tjenestetilbudet. Det anslåes merforbruk ca. 30 (ca kr) for høsthalvåret, men noe av dette vil kunne taes ut innen eksisterende ressurser. Hjemmetjenesten er fortsatt under sterkt press. Tilflytting gjør at det stadig tilflyter nye brukere. Vi har pr. juni 280 brukere av hjemmehjelp/hjemmesykepleie. Erfaringstall de siste årene har vært ca 200 brukere i snitt. Dette bildet viser at omsorgsboliger eller ikke, folk flytter sentrumsnært og trenger hjelp der de bor. Fordelen er at det ikke i så stor grad som tidligere blir brukt like mye tid på bilkjøring. Presisering av sosialtjenesteloven ang. trygghetsalarmer jfr. også matombringing. Det skal ikke betales for trygghetsalarmer som tildeles som alternativ til tilsyn, da hjemmesykepleie er gratis. Dette vil gi en inntektsvikt på kr for Øra distrikt. Som kjent har boligene for rusmisbrukere på Reinsholm av ulike årsaker ikke vært belagt fullt ut. Vi har diskutert hvordan disse bør brukes til de som trenger de mest. Pr. i dag er 4 av 5 leiligheter bebodd. Driftskomiteen får i august informasjon om den forsterkede personalressursen (miljøteamet) vi har satt inn i boligene for å veilede de som bor her slik at boligene kan brukes slik de er tenkt. Resursskrevende brukere: Verdal kommune har nå 9 brukere rapportert for 2006 (6 rapportert for 2005) som vil utløse tilskudd. Årets tilskudd til Verdal kommune utgjør kr totalt for begge distriktene. Dette innebærer en merinntekt på ca. 1,6 mill kroner for Øra Distrikt. Det er stor reduksjon i sykefraværet i år sammenlignet med Mindre langtidsfravær har som konsekvens inntektsvikt i forhold til budsjettert sykepengerefusjoner. Korttidsfravær genererer større utgifter til sykevikarer da grunnbemanningen i mindre grad gjør det mulig å unngå innleie ved sykdom. Konklusjon: Inntektsvikt på mat/ og trygghetsalarm jfr. ny forskrift : Merinntekt mat i forhold til budsjett Inntektsvikt trygghetsalarm: Merutgift BPA kr kr kr kr 22

23 Merinntekt BPA Merinntekt resursskrevende brukere kr - 1, 6 mill. kroner På grunnlag av merforbruket etter 1. halvår 2007, avvik på enkeltposter som er beskrevet, samt betydelig merinnekter på stattilskudd til ressurskrevende brukere, så ser det så langt ut som budsjettrammen for Distrikt Øra skal kunne holde i Lønnsutgifter: Som tidligere er lønnsrammene i budsjettet redusert uten at hjemlene fjernet fullt ut. Dette viser for enkelte avdelinger naturlig nok overforbruk på fastlønn, noe som i løpet av året skal kompenseres med mindre bruk av vikarer. Aktivitør (50 ) lønnes fortsatt av gavemidler ,2 13,3 10,4 10, ,5 6,8 Tiltak for å redusere sykefraværet: Som forebyggingsstrategi har vi våren 2007 bl.a. gjennomført prosjekt gruppetrening med 8 ansatte med veiledning av fysioterapeut. Dette er personer som i arbeidstid har trent 1 time pr. uke og hatt egne treningsprogram i mellom fellestrening. Dette er iflg. deltagerne et kjempetiltak og som en sa: Dette har forhindret sykmelding for meg. Dette vil vi følge opp for flere utsatte ansatte etter ferien. NAV har gått inn med tilretteleggingstilskudd for tiltaket. Flere personer er, etter anbefaling fra kiropraktor, blitt sponset for å kunne anskaffe seg MASAI helsesko som er dyr i innkjøp. Dette bla.for å stabilisere ryggen. Det arbeides med tilrettelegging på medikamentrom for å gi bedre ergonomisk arbeidsplass ved medisinopplegging, bl.a.for å forebygge rygg/nakkeplager. Forøvrig drives det utstrakt tilrettelegging for personer som trenger dette for å kunne fungere i jobb NAV. Per. Årsbudsjett Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsref , , Netto forbruk , , Virksomhetsområdet NAV ligger an til et underforbruk på til sammen kr etter 1. halvår 2007, som da fordeler seg på følgende funksjonsområder: 23

24 Sosial rådgiving og veiledning: Kapitlet ligger med et underforbruk på kr etter 1. halvår Dette skyldes ca kr i vakanser ved avdelingen, Dette utgjør da lønn faste stillinger inkl. pensjons- og arbeidsgiveravgift. Tilbud til personer med rusproblemer: Kapitlet ligger med et underforbruk på til sammen kr etter 1. halvår Også her er det et mindre underforbruk på lønn faste stillinger på kr. I tillegg er det et underforbruk på opphold i rusinstitusjoner på ca kr etter 1. halvår Psykisk helsevern (psykiatriske sykepleiere): Kapitlet ligger med et overforbruk på kr etter 1. halvår Dette skyldes noe overforbruk på lønn faste stillinger og på reise-og diettutgifter for de ansatte. Grønn omsorg: Her ligger det med et underforbruk på Grønn omsorg ligger med kr etter 1. halvår Det kan tenkes at det her ligger noe etterslep på utsending av regninger fra gårdene som deltar i Grønn omsorg-prosjektet. Budsjettposten synes å være under kontroll. Økonomisk sosialhjelp: Kapitlet økonomisk sosialhjelp ligger bra i balanse etter 1. halvår 2007, med et samlet underforbruk på kr. Bidragsposten ligger på 51 etter 1. halvår, mens en på inntektspostene refusjon fra staten og avdrag på sosiallån ligger an til merinntekter. En har da innkalkulert kr som tilskudd til staten, som 50 av det samlede tilskuddet på kr for Virksomhetsleder har ingen signaler som skulle tilsi vesentlige endringer i forhold til utbetalinger av økonomisk sosialhjelp for 2. halvår Konklusjon: Ut i fra regnskapssituasjonen pr , ser det ut som om at den samlede budsjettramma for NAV i 2007 skal holde. En forutsetter da noenlunde samme nivå på utbetalinger av økonomisk sosialhjelp for 2. halvår som i 1. halvår Lønnsutgifter: Enhetens årsverk er i samsvar med budsjetterte lønnsutgifter ,4 6,1 12,5 6, ,3 1,7 Tiltak for å redusere sykefraværet: Virksomhetsområdet har konstant fokus på HMS-arbeid, og har hatt en positiv utvikling i sykefraværet til tross for at virksomhetsområdet har hatt store utfordringer i forhold til omstilling og kompetanseutvikling for alle ansatte. 24