Verdal kommune. BUDSJETTSITUASJONEN pr

Transkript

1 Verdal kommune BUDSJETTSITUASJONEN pr Verdal, 17. april 2007

2 Innhold: 1. Innledning og rådmannens kommentar Oppsummering av økonomisk situasjon pr Utvikling i inntektene Skatt og rammetilskudd Momskompensasjonen Utvikling i utgiftene Renter og avdrag Avskrivninger Sykefravær Gjennomgang av virksomhetsområdene Støtteenhet Vuku, Garnes og Volden oppvekstområde Stiklestad og Leksdal oppvekstområde Ørmelen og Verdalsøra oppvekstområde Verdalsøra ungdomsskole Vinne og Ness oppvekstområde Kulturtjenesten Ressurssenter oppvekst Flyktningtjenesten Vinne og Vuku omsorg- og velferdsdistrikt Øra pleie omsorg- og velferdsdistrikt NAV Ressurssenter helse, omsorg og velferd Teknisk drift Brann og beredskap Innherred samkommune Status på styringskort enhetenes resultatmål 25

3 1. Innledning og rådmannens kommentar. 1. kvartalsrapport avlegges i henhold til økonomireglement for Verdal kommune. Regnskapet pr. 31.mars er vurdert mot årets budsjett. Basert på erfaringstall er budsjettet fordelt på fire kvartal for best mulig å kunne vurdere hva resultatet kan bli for hele året, evt. avvik med behov for budsjettregulering. Gjennomgang av enhetene viser regnskapstall ved utgangen av 1. kvartal, sammenlignet med periodisert budsjett 1.kvartal og årsbudsjett. Periodisert budsjett er beregnet ut fra erfaringstall tidligere år og etter en skjønnsmessig vurdering gjort i fellesskap av enhetene og økonomiavdelingen. Imidlertid kan det likevel være avvik mellom regnskap og budsjett pr. utgang 1.kvartal som kan karakteriseres som periodiseringsavvik. Det er lagt vekt på at alle enheter skal gjøre en vurdering av hva forventet regnskap for hele året blir, målt mot årsbudsjettet. Etter første kvartal anslås det, ut fra rapporter fra virksomhetsområdene, et merforbruk på virksomhetene på mer enn 3 mill. kr. I tillegg kommer uavklarte forhold på noen enheter. Innenfor oppvekstsektoren har to enheter beskrevet et merforbruk på til sammen kr ,- mens ytterligere to enheter forventer merforbruk uten at de i dag kan anslå beløp. Det forventes også merforbruk på støtteenheten, på kulturtjenesten, på Øra velferd og omsorg og på ressurssenter helse, omsorg og velferd. På oppvekstenhetene er økt behov for spesialundervisning, klasseøkning på Verdalsøra ungdomsskole fra høsten og underbudsjettering på administrasjon på Vuku, Garnes og Volden oppvekst som er de viktigste utfordringene. Øra omsorg og velferdsdistrikt har en inntektssvikt på kr ,- som følge av at ny forskrift medfører at brukere som ikke klarer å ordne seg mat selv og som hadde hatt behov for hjelp/hjemmehjelp til dette, kun skal betale selvkostpris for tilbrakt mat. Presisering av sosialtjenesteloven vedrørende trygghetsalarmer og matombringing gir en inntektssvikt på ca ,- da det ikke skal betales for trygghetsalarmen som tildeles som alternativ til tilsyn. Behovet for brukerstyrt personlig assistanse og praktisk bistand i eget hjem øker, ressurskrevende brukere har hatt behov for ekstra oppfølging i perioder, og enheten har større trykk enn vanlig når det gjelder psykiatriske pasienter som følge av at Betania er under oppgradering. Det er også uavklarte forhold når det gjelder økt behov på avlastningsbolig, renhold Lystgård og rusboliger Reinsholm. Hjemmetjenesten er fortsatt under sterkt press. Tilflytting gjør at det stadig kommer nye brukere. Men enheten har også en del uforutsette inntekter på som tar ned merforbruket noe. På støtteenheten er det budsjettert med for lite midler til tillitsmannsordningen, og på kulturtjenesten har tilskuddet til SNK blitt noe høyere enn budsjettert.

4 Ressurssenter helse, omsorg og velferd rapporterer også om et merforbruk. Dette som følge av merutgifter til turnuslege nr. 2 ved Stekket legesenter, vikarlege ved Vuku legekontor, legeavtale ved Stekket legesenter og til merutgifter i forhold til interkommunal legevakt. Teknisk drift sliter med knappe rammer til kjøp av varer og tjenester Kommunale bygg. Det er ikke rom for noe uforutsett og store deler av budsjettet medgår i dag til faste serviceavtaler, reparasjoner etter hærverk mm. Utover dette behandles merforbruk som følge av festeavtale mellom Verdal kommune og grunneier på Ørin Sør, og distriktsandeler vedrørende de reparasjonsarbeider som nå utføres i Verdalsvassdraget som følge av flommen, som egne saker i kommunestyret. Under del 3, utvikling i inntektene, redegjøres det for et betydelig negativt avvik for de frie inntekter, først og fremst som følge av at de nye kriteriedataene/befolkningsutviklingen slår svært negativt ut, men også som følge av justeringer i skatteanslag. Totalt forventes reduksjon i inntekter på ca. 3,8 mill. kr. Situasjonen er fortsatt å betrakte som usikker, og rådmannen vil ikke ved dette kvartalsskiftet foreslå budsjettreguleringer. Men både inntektsutviklingen og enhetenes evne til å overholde budsjettrammer, vil bli fulgt nøye framover. Sykefraværet økte fra 7 i 4. kvartal 2006 til 7,5 1. kvartal Sammenlignet med 1. kvartal i 2006 viser fraværsprosenten en nedgang fra 8,4 til 7,5. Fraværet er også lavere enn i 1. kvartal 2005, da det var på 7,6. Det er spesielt på Vinne og Vuku velferd og omsorgsdistrikt, dvs. på Vuku, og på Ressurssenter oppvekst fraværet har økt. Det er arbeidet mye med å redusere sykefraværet i kommunen, både i virksomhetsområdene på rådmannsnivå. Arbeidet må fortsatt pågå med samme intensitet som før.

5 2. Oppsummering av økonomisk situasjon pr Oversikten nedenfor viser regnskapstall ved utgangen av 1. kvartal, sammenlignet med budsjetttall for hele året. Det er store forskjeller mellom de ulike områdene i det prosentvise forbruket. Samlet for alle områdene er det ved utgangen av 1. kvartal brukt 23,1 prosent av årets budsjett. Alle enheter Regnskap 31.mars 2007 Periodisert budsjett Budsjett 2007 inkl. endr. Forbruk i 110 Rådmann , , Vuku, Garnes og Volden oppvekstområde , , Stiklestad og Leksdal oppvekstområde , , Ørmelen og Verdalsøra oppvekstområde , , Verdalsøra U-skole , , Vinne og Ness oppvekstområde , , Kulturtjenesten , , Ressurssenter oppvekst , , Flyktningetjenesten , , Vinne og Vuku omsorgog velferdsdistrikt , , Øra omsorg og velferdsdistrikt , , NAV , , Ressurssenter helse, omsorg og velferd , , teknisk drift , , brann og beredskap , , Delsum , , Nedenfor vises en tabell, basert på enhetenes vurdering, for hvordan resultatet ved årets slutt kan forventes å bli. Det er riktig å bemerke at det fortsatt er en del usikkerhetsfaktorer. Virksomhetsområde Økonomisk status Kommentarer: Støtteenhet For lavt budsjett på tillitsmannsordningen Vuku, Garnes og Volden oppvekst For lavt budsjett på administrasjon Stiklestad og Leksdal oppvekst Balanse Ørmelen og Verdalsøra oppvekst Sannsynlig merforbruk Høyt lønnsnivå. Sannsynlig med merforbruk, for tidlig å anslå beløp. Verdalsøra ungdomsskole En ekstra 8.klassegruppe høsten 07. Vinne og Ness oppvekst Fare for merforbruk Høyt lønnsnivå Ness oppvekstsenter og

6 Kanutten barnehage. Økt behov for spesialundervisning på Vinne skole og Ness Oppvekstsenter. Kulturtjenesten Økning i tilskudd SNK Ressurssenter oppvekst Balanse Flyktningtjenesten Balanse Vinne og Vuku omsorg- og Balanse velferdsdistrikt Øra omsorg- og velferdsdistrikt I tillegg uavklarte forhold: Avlastningsbolig, renhold Lystgård og rusboliger Reinsholm. NAV Ressurssenter helse, omsorg og velferd Teknisk drift Balanse Merutgifter turnuslege nr. 2 Stekket, vikarlege Vuku, legeavtale Stekket og interkommunal legevakt Brann og beredskap Balanse Totalt K.sak - Festeavtale mellom Verdal kommune og grunneier på Ørin Sør: Dekning over disposisjonsfond K.saker - distriktsandeler vedrørende de reparasjonsarbeider som nå utføres i Verdalsvassdraget er foreslått dekket over overskudd Det er samlet sett anslått et merforbruk på ca. 3 mill. kr. utover forhold på teknisk drift hvor finansiering behandles som egne saker i kommunestyret. I tillegg er det beskrevet et sannsynlig merforbruk både på Vinne og Ness oppvekstområde og Ørmelen og Verdalsøra oppvekstområde og en del uavklarte forhold på Øra omsorg og velferdsdistrikt. 3. Utvikling i inntektene. 3.1 Skatt og rammetilskudd. De endelige befolkningstallene pr. 1. januar 2007 foreligger nå. For Verdal kommune innebar disse en økning på 0,4 prosent sammenlignet med samme tidspunkt i På landsbasis økte folketallet med 0,9 prosent. De nye folketallene innebærer at Verdal kommune får ca. 2 mill. kroner mindre i rammetilskudd(inkl. inntektsutjevning) enn forventet i fjor høst. Også skatteinntektene er justert på bakgrunn av folketall og gjennom at en nå kjenner de endelige fordelingen av skatteinntektene for Dette innebærer et skatteanslag som ligger 1,8 mill. kroner lavere enn i budsjettet. Det samlede resultatet for de frie inntektene for 2007 blir etter dette på kroner. I budsjettet er tilsvarende tall ,- kroner, dvs. en svikt i inntektene på ca. 3,8 mill. kroner. Utviklingen i skatt og rammetilskudd vil bli fulgt nøye. Rådmannen vil ikke foreslå endringer nå, men vil komme tilbake til forholdet etter 1. halvår.

7 En tabell oppsatt av Fylkesmannen viser hvordan dette slår ut for de største N-T kommuner. Når det gjelder eiendomskatten, er det enda for tidlig å beregne inntekten av denne. Det arbeides fortsatt med taksering og beregning av skattegrunnlaget. I løpet av 2.kvartal vil dette være klart om en oppnår inntektsanslaget på 13,5 mill. kroner. 3.2 Momskompensasjonen. I budsjettet for 2007 er det budsjettert med en inntekt fra momskompensasjon på 13,9 mill. kroner. Av dette beløpet er 7 mill. kroner relatert til investeringer. Ved utgangen av mars er det inntektsført til sammen ca. 3,2 mill. kroner, hvorav 1,3 mill. kroner fra investeringer og 1,9 mill. kroner fra drift. Sammenlignet med samme tidspunkt i fjor er momsrefusjonen fra investeringer omtrent uendret. Dette er i samsvar med forutsetningen i budsjettet. Det forventes fortsatt at budsjettet for momsrefusjon nås. 4. Utvikling i utgiftene. 4.1 Renter og avdrag. Det er budsjettert med en netto renteutgift på ordinære lån i 2007 på 22,5 mill. kroner. En prognose basert på forventningene om en svak økning i rentenivået utover året, indikerer en renteutgift som ligger noe over dette tallet. Det ble i 2005 foretatt en gjennomgang av låneporteføljen hvor det ble beregnet minimumsavdrag på hele lånemassen fra og med Kommunen valgte å legge seg på et noe høyere nivå i 2006 enn hva en som et minimum skulle dekke av avdrag. Samme forutsetning ble gjort i budsjettet for 2007, hvor det ble lagt inn at det skal nedbetales 23 mill. kroner. Det forutsettes at et høyere renteutgifter dekkes gjennom noe lavere avdrag enn budsjettert. Summen av renter og avdrag skal ikke overstige det budsjetterte beløp for Avskrivninger. Det er ikke budsjettert med avskrivninger i budsjettet for Det vil bli gjort beregninger for disse for Dette vil komme fram som utgift på det enkelte ansvar i regnskapet, men det føres en tilsvarende inntekt i regnskapet. Netto virkning for resultatet er således null. Det er likevel ønskelig å foreta en budsjettrevisjon, uten dette vil budsjett og regnskap vise dette som et stort avvik. Rådmannen ber om fullmakt til å foreta de tekniske endringer.

8 5. Sykefravær. Nedenfor vises utviklingen i sykefraværet fra 1. kvartal 2005 til 1. kvartal Tallene viser det samlede prosentvise sykefraværet for det enkelte virksomhetsområdet og samlet for kommunen. Enhet kv. 2. kv. 3.kv. 4.kv 1. kv. 2. kv. 3. kv 4.kv. 1. kv. Stab/støtteenhet 2,9 1,8 3,2 0,4 0,2 0,1 1 1 Vuku, Garnes og Volden oppvekstområde 7,4 7 4,1 5,5 5,5 4 2,5 6 7,7 Stiklestad og Leksdal oppvekstområde 2,2 1,5 4 8,6 7,8 6,6 4,4 7,7 Ørmelen og Verdalsøra oppvekstområde 8,2 6,5 4,7 4,9 5,7 4,5 3,4 5,8 Verdalsøra ungdomsskole 8,6 8,4 3 4,3 6,1 6,4 0,9 3,2 4,9 Vinne og Ness oppvekstområde 6,3 5,7 6,3 8,1 7,9 7,4 4,4 7,4 7,6 Kulturtjenesten 1,8 3,8 1,7 1,3 1,7 1,6 0 3,2 1,4 Ressurssenter oppvekst 0 6,6 Flyktningetjenesten 9,4 11,2 1,1 6,7 11,9 5,3 2,9 4,7 4,9 Vinne og Vuku omsorg -og velferdsdistrikt Vinne 10,4 8 7,7 7,8 12,5 11,3 8,1 8,1 7,3 Vuku 13,6 14,2 4,7 7,1 3,3 3,5 4,2 2,3 7,9 Øra omsorg- og velferdsdistrikt 11,6 9,4 7,9 9,9 13,2 13,4 10,4 9,99 Sosialtjenesten 6,5 6,6 4 4,3 4,4 6,1 12,5 6,2 Ressussenter helse, omsorg og velferd 7 NAV Teknisk drift 9,4 5,6 3,6 6,8 6,8 8 5,5 11,9 11,1 Brann og beredskap 0, ,6 1,2 1, Verdal kommune 7,6 7 5,4 6,9 8,4 7,8 5,5 7 7,5 Landsgjennomsnitt 7,1 6,3 6,6 6,7 7,4 6,6 6,8 6,8 Sammenlignet med 1. kvartal i 2006 viser fraværsprosenten en nedgang fra 8,4 til 7,5. Fraværet er også lavere enn i 1. kvartal 2005, da det var på 7,6. 6. Gjennomgang av virksomhetsområdene. Det er i denne kvartalsrapporten satt inn tall for periodisert budsjett. Men det er vanskelig å sette rett nivå på periodiserte utgifter og inntekter, da sammenlignbare tall for tidligere år kan være påvirket av en del tilfeldigheter som ikke slår inn i år. Det vi derfor uansett være vurderingen opp mot resultat som er viktigst.

9 6.1 Støtteenhet Per. Årsbudsjett Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsref , , Netto forbruk , , Avvik mellom budsjett og regnskap pr Det er et merforbruk innen lønn ved utgangen av 1. kvartal. Deler av det registrerte merforbruket skyldes feilposteringer, men innenfor tillitsmannsordningen er det et reelt merforbruk. Innenfor dette området er det en underbudsjettering når en sammenligner med regnskapsresultatet for Totalt kan det her ligge an til et merforbruk på mellom kroner ved årets slutt. Forøvrig er det godt samsvar mellom budsjett og regnskap. Det vil være vanskelig å dekke inn merutgiftene på tillitsmannsordningen innen andre områder. Rådmannen vil legge til grunn at det føres en streng budsjettdisiplin og at det søkes å foreta besparelser innen hele området ,2 0 1,0 1, ,1 Sykefraværet innen enhet er svært lavt. Det har således ikke vært vurdert som aktuelt å iverksatt spesielle tiltak. 6.2 Vuku, Garnes og Volden oppvekstområde Per. Årsbudsjett Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsref , , Netto forbruk , , Avvik mellom budsjett og regnskap pr Vuku, Garnes og Volden oppvekstområde ligger samlet sett på riktig driftsnivå pr. 31/3-07. I følge de siste regnskapsrapporter ligger enheten noen prosent under periodisert budsjett. Dette er et nivå enheten minst bør ligge på med tanke på å ha en liten buffer.

10 Enkelte poster går med underskudd. Spesielt er det bekymring for sykefraværet, og dermed kostnadstallene på sykefraværsposter. Dette gjelder på alle enheter bortsett fra Garnes. Vuku oppvekstsenter kjører med underbemanning på administrasjonssiden dette skoleåret. Dette må rettes opp til høsten. Dette betyr at det må tilføres noen ekstra midler i forbindelse med et nytt skoleår. Videre forutsettes det at det til høsten foretas budsjettjusteringer som følge av at området tar over elever fra andre oppvekstområder og fra private barnehager som krever ekstra oppfølging og dermed kostnader. Videre brukes det mye mer penger enn vi har budsjettert med på vikarutgifter opplæring (Vuku oppvekstsenter spesielt). Dette skyldes i hovedsak det nye kunnskapsløftet, hvor det er brukt 171 vikartimer for å dekke opp lærere på kurs. Dette har koster ca ,- til nå. Det betyr at nye kurstilbud og etterutdanning resten av dette året må begrenses. Det er avsatt alt for lite penger til formålet, og det er veldig usikkert hvor mye av dette som dekkes opp av eksterne midler (Midler fra Kunnskapsløftet eller andre). Lønnsutgifter: Enhetenes årsverk samsvarer med budsjetterte lønnsutgifter. Det kan se ut som enheten ligger litt høyt, men med de senere budsjettjusteringer med tanke på lønnsoppgjør ligger enheten der den skal være. Dette fordi administrasjonsressursen er kraftig redusert skoleåret 2006/2007. For å rette opp dette er det behov for ca kr ekstra i lønnsmidler fra og med høsten Sykefravær: ,5 4,0 2,5 6, ,7 Ledere har oppfølgingssamtaler med alle langtidssykmeldte. Området har i vinter hatt delvis 6 langtidssykmeldte. Flere av disse med skader etter ytre påvirkning, dvs. benbrudd, operasjoner ol. 3 av de langtidssykmeldte er tilbake i jobb, og vi regner dermed med at sykefraværsprosenten vil synke neste kvartal. Vi har likevel i vinter hatt perioder med mange korttidsfravær pga av influensa ol. Har inntrykk av at dette har vært tilstanden også i andre områder, og det er lite vi får gjort noe med. Har i ledergruppen tatt opp dette med fravær, og lagt frem tall på at de var dramatisk høye. Har signalisert tiltak. Signalet så også ut til å hjelpe en del, uten at vi har bevis for dette. Men, konklusjonen er at det er de langtidssykmeldte som utgjør den store prosenten, og de får full oppfølging i følge HMS-planer i samkommunen. 6.3 Stiklestad og Leksdal oppvekstområde. Per. Årsbudsjett Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsref , , Netto forbruk , ,

11 2. Avvik mellom budsjett og regnskap pr Barnehagene har fått overført statstilskudd for 7 måneder, derav lavt totalforbruk. Virksomhetsområdet har hatt store utgifter til sykelønn. Mange langtidssykemeldinger p.g.a. operasjoner og påfølgende sykemeldinger. Influensaen har også rammet mange. Det forventes ikke avvik mellom budsjett og regnskap pr ut over de endringer som er beskrevet under avsnitt lønnsutgifter. Utgifter til sykevikarer følges opp. Lønnsutgifter: Enhetens årsverk er i samsvar med budsjetterte lønnsutgifter på skoler og SFO. Forbregd Lein barnehage: Økt drift p.g.a. oppretting av avdeling Mastu i påvente av bygging av Reinsholm barnehage. Leksdal barnehage: Større barnegruppe (fra 29 barn pr til 37 pr. d.d.) Økte barnegrupper har gjort det nødvendig å øke antall ansatte og derav administrasjonsressurs. Økte utgifter dekkes opp av økte inntekter (statstilskudd og foreldrebetaling). Høye utgifter til sykevikarer ,8 6,6 4,5 7, ,7 Fortsatt tett oppfølging av langtidssykemeldte og annet fravær. Sosiale trivselstiltak for ansatte. Tilpassning av arbeidsoppgaver. HMS-arbeid i følge enhetenes og områdets planer. Sykefravær følges opp på alle ledermøter. Det er flere ansatte som sliter med muskel- og skjelettlidelser, noe av dette er kroniske lidelser. Flere ansatte har gjennomgått operasjoner og trenger tid til å bli helt arbeidsfør. 6.4 Ørmelen og Verdalsøra oppvekstområde Per. Årsbudsjett Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsref , , Netto forbruk , , Avvik mellom budsjett og regnskap pr Det er behov for å se på og følge opp regnskapet for skolene, spesielt Verdalsøra barneskole. Det kan gå mot en overskridelse av budsjett med bakgrunn i for høyt driftsnivå.

12 Konsekvensene av å eventuelt måtte redusere driftsnivået til høsten vil være et kvalitativt dårligere tilbud for alle elever, og spesielt elever med behov for spesialundervisning. Barnehagene må også se på mulighetene for økt inntak av barn i barnehagene. Dette fører til økt arbeidspress da barnehagene allerede har lav bemanning. Økt behov for spesialundervisning og ytterligere nødvendige tiltak for å ivareta det psykososiale arbeidsmiljøet til elevene, er utfordringer ved skolene. Behovet for nødvendig oppfølging av spesialundervisningen neste skoleår vil ha stor innvirkning på fortsettelsen. Sakkyndige uttalelser fra PPT om behovet for spesialundervisning ved skolene kommende skoleår vil først foreligge i mai måned. Virksomhetslederen vil følge opp dette kontinuerlig. Vikarutgiftene har blitt høyere enn forventet grunnet gjennomføring av kurs, og høyt korttids sykefravær. Det er avsatt for lite penger i budsjettet til enhetene til gjennomføring av kurs i henhold til Kunnskapsløftet. Det forventes at disse utgiftene dekkes av avsatte midler sentralt. Det mangler inntekter for øvingslærere og frikjøp til Fagorganisasjonene. Refusjonskrav sendes to ganger årlig. Det er svært vanskelig å iverksette sparetiltak nå, men en streng budsjettdisiplin ved alle enheter må opprettholdes. Nødvendig med en kontinuerlig oppfølging og kontroll av lønnsutbetalingene ved alle enheter. Lønnsutgifter: Skolene ligger noe høyere enn de skal ,7 4,5 3,4 5, ,3 - HMS plan ved enhetene følges opp og gjennomføres i henhold til planlagte tiltak. - Oppfølging av førstehjelpskurs ved enkelte enheter.. - Tilretteleggingstiltak for arbeidstakere i henhold til IA avtalen. - Søknad om tilretteleggingstilskudd for å hindre ytterligere sykefravær. - Sosiale aktiviteter internt ved enhetene. - Arbeid med kompetanseutvikling fortsetter. - Benyttelse av treningsavtaler. - Medarbeidersamtaler gjennomføres fortløpende. - Vernerunder ved enhetene, forslag til nye interne tiltak skal utarbeides.

13 6.5 Verdalsøra ungdomsskole. Per. Årsbudsjett Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsref , , Netto forbruk , , Avvik mellom budsjett og regnskap pr Fra høsten 07 vil enheten få en ekstra 8.klassegruppe. Lønnsmidlene ligger i budsjettet, men er ikke tatt hensyn til under periodiseringen. Enheten ligger derfor lavt i forbruk i henhold til periodisering, men er i rute i forhold til budsjett. Elevtallet ved Verdalsøra ungdomsskole vil fra høsten 07 gi grunnlag for en ekstra gruppe på 10. trinn. Dette er ikke lagt inn i budsjettet, og vil kreve budsjettjusteringer fra I kommentarene til Opplæringslovens 8 Organisering av elevane i grupper, er det uttrykt: Klassedelingstallet skal ligge til grunn for ressurstildeling også etter at bestemmelsene om klassedelingstall er opphevet. Ekstra gruppe på 8. trinn utløste for høsthalvåret, kr Enheten vil kunne være mer presis omkring denne problemstillingen i 2. kvartal. Høsten 06 hadde skolen 346 elever. Høsten 07 vil skolen få 372 elever en utfordring i seg selv, i forhold til fysiske rammebetingelser. Lønnsutgifter: Enhetens årsverk er i samsvar med budsjetterte lønnsutgifter ,1 6,4 0,9 3, ,9 I forhold til skoleåret registreres en tendens til at sykefraværet øker jo lenger ut i arbeidsåret man kommer. Likevel har Verdalsøra ungdomsskole et lavt sykefravær i 1. kvartal. Vi har vært, og er fortsatt opptatt av forebyggende arbeid gjennom: Fokus på det psykososiale arbeidsmiljøet. Medbestemmelse/innflytelse/tilrettelegging av arbeidsoppgaver. Oppfølging gjennom medarbeidersamtaler Benyttelse av treningsavtaler

14 6.6 Vinne og Ness oppvekstområde. Per. Årsbudsjett Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsref , , Netto forbruk , , Avvik mellom budsjett og regnskap pr Samlet forbruk er lavt på grunn av at barnehager har fått utbetalt statstilskudd for 1. halvår. Per dato er driftsnivået samlet sett greit, men det er ekstra fokus på lønnsnivået hos Ness Oppvekstsenter og Kanutten barnehage. Det kan gå mot en overskridelse der med bakgrunn i litt for høyt driftsnivå per dato. Dette eventuelle avviket kan justeres ved å redusere med 50 assistent ved Ness skole til høsten, mens for Kanutten vil det tas inn så mange barn som mulig for å få inn mest mulig brukerbetaling og statstilskudd. Konsekvensene av å redusere driftsnivået på Ness til høsten vil være et kvalitativt dårligere tilbud for elever med spesialundervisning, mens det å ta inn så mange barn som mulig i Kanutten medfører økt arbeidspress. Grunnet økt behov for spesialundervisning på Vinne skole og Ness Oppvekstsenter kan det foreligge en fare for budsjettoverskridelser fra høsten av. Det vil være vanskelig per dato å iverksette sparetiltak for å innhente et eventuelt avvik, men det vil holdes streng budsjettdisiplin i vår for å øke handlingsrommet til høsten. Vikarutgiftene har på enkelte enheter blitt noe høyere enn forventet med bakgrunn i kommunale kurs. Det kan innebære at nye kurstilbud og etterutdanning må begrenses resten av dette året. Det er avsatt for lite penger til formålet i budsjettene, og det er usikkert hvor mye av dette som dekkes opp av eksterne midler. Det mangler noen inntekter med bakgrunn i at det ikke er sendt refusjonskrav for øvingslærere og frikjøp til Utdanningsforbundet og Fagforbundet (gjøres 2 ganger årlig). Lønnsutgifter: Vinne skole og Vinne barnehage ligger på korrekt nivå, mens Ness oppvekstsenter og Kanutten barnehage ligger noe høyere ,9 7,4 4,4 7, ,6 - Arbeidet med tilrettelegging gjennom praktiseringa av IA-avtalen fortsetter. - Arbeidet med kompetanseutvikling og sosiale tiltak fortsetter.

15 6.7 Kulturtjenesten. Per. Årsbudsjett Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsref , , Netto forbruk , , Avvik mellom budsjett og regnskap pr Utbetalt tilskudd til Stiklestad Nasjonale Kultursenter er kr høyere enn budsjettert. Kommunalt tilskudd beregnes ut fra fordelingsnøkkel i h.h.t. knutepunktavtalen. Drift av konsolidert museum (Stjørdal, Levanger, Steinkjer, Verdal) ligger inn i dette, og tilskudd fra kommunen betales i h.h.t. en fordelingsnøkkel mellom disse. Tilskuddet medfører overforbruk på kulturbudsjettet. Tiltak Kulturfag i ungdomsskolen er videreført, og utgiftene belastes kulturskolen. Dette er ikke lagt inn i ordinært budsjett. I 2006 ble det finansiert av de avsatte midlene til forebyggende tiltak. Utgift for drift av tiltaket på årsbasis er kr Tiltaket må finansieres på lignende måte også i 2007, alternativt må det avvikles. Lønnsutgifter: Enhetens årsverk er i samsvar med budsjetterte lønnsutgifter ,7 1,6-3, ,4 Ingen spesielle tiltak. 6.8 Ressurssenter oppvekst Per. Årsbudsjett budsjett inkl. endr. forbruk Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsref , , Netto forbruk , ,

16 2. Avvik mellom budsjett og regnskap pr Avviket som framkommer i nettolønn skyldes at flere stillingshjemler har stått vakant disse første månedene i 2007, bl.a. virksomhetslederstillingen. Noe av disse innsparte midlene vil bli tatt i bruk for å dekke opp for et annet og mer alvorlig avvik som vil framkomme hos ressurssenteret, at det vil komme påtale av fylkesmannen pga fristoverskridelser i barnevernet. Enheten har fått dobbelt så mange meldinger i 1. kvartal 2007 som i 1. kvartal Det har også vært tre saker til fylkesnemnda med påfølgende omsorgsovertagelse. Dette er saker som er veldig ressurskrevende og som medfører at saksbehandlerne må bruke mye tid til å jobbe med disse enkeltsakene, noe som går på bekostning av å holde frister. Dette kan over tid bare løses med å øke ressursene til barnevernet med 1 2 stillinger. Lønnsutgifter: På lønn skyldes deler av underforbruket at Virksomhetsleder ikke ble ansatt før 1. mars og at noen andre stillinger/stillingsbrøker har stått vakante. Ved årets slutt vil vi være i balanse i fht budsjett. Sammenligningsgrunnlag mangler fordi Ressurssenteret ble opprettet fom , ,6 Vi velger verneombud den 23. april og vil etter det sette i gang med arbeidet med å lage HMSplan. Møter med tillitsvalgte er allerede avholdt, og ønsker om nødvendige bygningsmessige endringer er oversendt teknisk. 6.9 Flyktningtjenesten. Per. Årsbudsjett Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsref , , Netto forbruk , , Avvik mellom budsjett og regnskap pr Statstilskudd for voksenopplæringer ikke tildelt på dette tidspunkt. Avvik er noe uforutsigbart i forhold til hvilke grupper som bosettes. Barn/unge som skal i barnehage eller skole, eller personer som skal tilbys et introduksjonsprogram. Dette påvirker utgiftene mellom økonomisk sosialhjelp og introduksjonsstønad. Det er automatikk i at alle starter opp i barnehage, skole eller introduksjonsprogram raskes mulig etter bosetting. Voksenopplæring for innvandrere: I følge KS sin beregningsmodell i henhold til nytt inntektssystem vil kommunen få en inntektsreduksjon på ca 30 for et deltakerantall på

17 størrelse med Møllegt.12, d.v.s. en reduksjon på ca kr hvis vi går ut fra 2006 inntektene på ca 3.1 mill. Nytt tildelingssystem vil gi noe utslag i 2007, men størst virkning i For tiden er en inne i en overgangsordning og nyordning. Det er budsjettert med kr ,- fra integreringstilskuddet til voksenopplæring. Dette bør sees på med tanke på opplæring og økonomisk investering i bedrift og tilskudd til bedrift ved ulike fadderordninger og opplæringsmuligheter. Det tas sikte på bredere satsning på integreringstiltak i lokalsamfunnet. Lønnsutgifter: Enhetens årsverk er i samsvar med budsjetterte lønnsutgifter. For tiden er det vakanse i stilling som sosionom/saksbehandler etter sosialtjenesteloven. En stilling som har tett samarbeid med programrådgiver for introduksjonsloven. Sparetiltak/konsekvenser for tjenestetilbudet: Økt gruppestørrelse på innvandrerundervisninga. Redusert satsning på integreringstiltak. Behov er en dreining av ressurser mot et helhetlig oppvekstmiljø, økte ressurser til tolker/assistenter i barnehage og skole, samt tilskudd til frivillig barne- og ungdomsarbeid hvor barn/ungdom med innvandrerbakgrunn inkluderes ,1 6,4 0,9 3, ,9 Debrifing - i forhold til utfordrende tjenestemottakergruppe gis det tilbud om debrifing gjennom IHMS. Korte oppsummeringer ved endt arbeidsdag for å drøfte igjennom ting som har skjedd i løpet av arbeidsdagen, kollegamedvirkning. Gjensidig informasjon og dialog mellom ansatte i forhold til arbeidsoppgaver og møte med tjenestemottaker for å gi et felles bilde/holdninger av tjenesten opp mot bruker. Ulike trivselstiltak samt informert om kommunens personalpolitiske tiltak. Kontinuerlig oppdatering ved behov i forhold til fysisk utstyr. Kompetanseheving gjennom deltakelse på kurs og seminarer arrangert av UDI, IMDi og KS, samt kontakt med faggrupper i andre kommuner. Variasjon i hverdagen ved deltagelse i turer og ekskursjoner gjennom introduksjonsprogrammet.

18 6.10 Vinne og Vuku omsorg- og velferdsdistrikt Per. Årsbudsjett Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsref , , Netto forbruk , , Avvik mellom budsjett og regnskap pr Ny presisering i forhold til forskrift gjør at det ikke kan tas betaling for trygghetsalarm der trygghetsalarm gies i stedet for tjenester som f.eks tilsyn fra hjemmesykepleien. Hjemmesykepleie er gratis, og vil da ikke kunne ta betaling for trygghetsalarmen. Dette vil på årsbasis bety en svikt i inntekt på kr. Hjemmetjenesten Prost Brants vei: Her er det brukere som tradisjonelt har leid egen renholder. I forhold til sosialtjenestelovens intensjoner, er nok dette vårt ansvar. Dette betyr at det må settes inn noe mer ressurser for at nødvendig renhold skal gies som en del av tjenestetilbudet. Det arbeides med å se på om dette kan løses innenfor tilgjengelige ressurser. Omgangssyke og influensa har ført til høyt korttids fravær. Dette har gått hardt utover kontoer for vikarinnleie. Mange personer i samme avdelingen har vært syke samtidig slik at det har vært liten vikartilgang som igjen har ført bruk av overtid. Ved normal aktivitet resten av året ser det ut til at distriktet vil kunne gå kr i overforbruk. For å sikre balanse mellom budsjett og regnskap blir det holdt trykk på innleie og innkjøp samtidig som en ser dette opp i mot belastningen på ansatte. Lønnsutgifter: Enhetens årsverk er i samsvar med budsjett med unntak av 50 aktivitørstilling på arbeidsstua. Denne lønnes midlertidig av gavemidler. 3. Sykefravær Vuku Vinne Vinne/Vuku ,4 Det er valgt ved denne rapporteringen av sykefravær å se de to tidligere virksomhetsområdene for seg, for å kunne ha et sammenligningsgrunnlag i forhold til utvikling.

19 Medarbeidersamtaler, aktivt IA arbeid, fokus på tilrettelegging av arbeidssituasjonen i det enkelt hjem, fokus på HMS arbeid og vernetjenesten gjennom informasjon og HMS planens tiltak, sosiale tiltak, turer, treff, medarbeiderskap og en god porsjon humor Øra pleie omsorg- og velferdsdistrikt Per. budsjett Årsbudsjett Nettoresultat Regnskap inkl. endr. forbruk Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsref , , Netto forbruk , , Avvik mellom budsjett og regnskap pr Kjøkkendrifta får en inntektsvikt på ca ,- for dagens brukere pga. ny forskrift gjeldende fra Presiseringen kom i mellomjula, og var derfor ikke tatt med i budsjettet. Den betyr bl.a. at brukere som ikke klarer å ordne seg mat selv og som hadde hatt behov for hjelp/ hjemmehjelp til dette, kun skal betale selvkostpris for tilbrakt mat. Behovet for brukerstyrt personlig assistanse og praktisk bistand i eget hjem øker fortsatt. Større behov på ubekvemme vakter gir overforbruk ved årets slutt. Fra RO-senteret er det mottatt beskjed om at det for brukere som har hatt tjenesten i 3 år, kan påregnes tilskudd også for det 4. året. I tillegg har nye brukere som er tatt inn fått aksept. Dette gir en samlet merinntekt i forhold til budsjett på minst ,- som vil kompensere mye av overforbruket. 11 senger er redusert fra 1. mars. Det planlegges oppgradering av posten mens den er stengt. Dette har aktualisert seg etter at Verdal bo- og helsetun fikk status som undervisningssykehjem i Nord- Trøndelag, noe som gir store muligheter for utvikling og framtidsretting av plassene etter åpning. Begge avdelingene har hatt resursskrevende brukere med behov for ekstra oppfølging i perioder. Dette har medført mer ekstravakter enn budsjettert. Helseforetaket har nå kun akuttplasser å tilby psykiatriske pasienter da Betania er under oppgradering. Dette betyr at vi i større grad enn tidligere selv må løse situasjoner som er spesialisthelsetjenesten sitt ansvar. Dette krever personell. På avlastningsbolig er det økt behov for tilbud, og flere nye brukere er tatt inn. Usikkerheten ligger i hvor stort merbehov som kommer opp i løpet av året. Etter 1. kvartal balanserer regnskapet på Ringveien Nord inkludert barnebolig og boligene. NOAS ark sitt regnskap viser et merforbruk i forhold til budsjett, men dette kompenseres av refusjonskrav til NAV på ca ,-. Hjemmetjenestene Lysgård har brukere som tradisjonelt har leid egne renholdere. Jfr. sosialtjenestelovens intensjoner, er dette kommunens ansvar. Dette betyr at det må settes inn mer ressurser for at nødvendig renhold skal opprettholdes som en del av tjenestetilbudet. Med dagens brukere utgjør dette ca. 50 stilling. Det diskuteres hvordan dette skal kunne løses innenfor de ressurser enheten har, uten at saken er avklart enda.

20 Hjemmetjenesten er fortsatt under sterkt press. Tilflytting gjør at det stadig kommer nye brukere. Pr. mars er det 275 brukere av hjemmehjelp/hjemmesykepleie. Erfaringstall de siste årene har vært ca 200 brukere i snitt. Uavhengig av omsorgsboliger, flytter folk sentrumsnært og trenger hjelp der de bor. Fordelen er at det går mindre tid til kjøring. Lønn til hjemmehjelperne er over budsjett pga. at 3 hjemmehjelpere har tatt fagbrev og lønnes som fagarbeidere. Presisering av sosialtjenesteloven ang. trygghetsalarmer jfr. også matombringing: Det skal ikke betales for trygghetsalarmen som tildeles som alternativ til tilsyn, da hjemmesykepleie er gratis. Dette vil gi en inntektsvikt på ,- for Øra distrikt. Boligene for rusmisbrukere på Reinsholm har av ulike årsaker ikke vært belagt fullt ut. Det er diskutert hvordan disse bør brukes til de som trenger det mest. En av konklusjonene er at husleia bør reduseres jfr. erfaring fra Vektertunet. I tillegg må bemanning/tilsyn forsterkes dersom boligene skal fungere etter intensjonen. Merkostnad er fortsatt uavklart. Verdal kommune har nå 9 resursskrevende brukere rapportert for 2006 (6 for 2005) som vil utløse tilskudd. For Øra vil dette kunne gi en merinntekt på ,- avhengig av den prosentsatsen tildeling skjer etter. Dette gir for Øra omsorg og velferdsdistrikt et merforbruk i forhold til budsjett på kr ,- ved årets slutt. I tillegg kommer de punktene hvor merforbruk så langt ikke kan antydes. Sparetiltak som vil bli iverksatt/har blitt igangsatt: Enheten har restriktiv innleie av personell. Etter hvert er dette strammet til, og det er vanskelig å se hvilken effekt som oppnås med ytterligere innskjerping. Sykefraværet 1. kvartal ser bedre ut enn fraværet 2006, som bla. skyldes en del avklaringer av personell som har gått langtidssykmeldt. Samtidig har korttidsfravær økt noe pga. influensa. Dette har ført til mye bruk av vikarer, og forholdsvis lite sykepengeinntekter. Lønnsutgifter: Som tidligere er lønnsrammene i budsjettet redusert uten at hjemlene er fjernet fullt ut. Dette viser for enkelte avdelinger naturlig nok overforbruk på fastlønn, noe som i løpet av året skal kompenseres med mindre bruk av vikarer ,2 13,3 10,4 10, ,5 Formalisert samarbeid med NAV og Innherred HMS. Rygg/ nakkeskole. Individuell oppfølging. Sosiale aktiviteter og målrettet bruk av velferdsmidlene.

21 6.12 NAV Per. Årsbudsjett Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsref , , Netto forbruk , , Avvik mellom budsjett og regnskap pr Iflg. tabellen ovenfor, ligger tjenesten pr an til å ha et underforbruk i forhold til budsjett på kr ,-. Hovedårsaken er underforbruk på lønn og utgifter til økonomisk sosialhjelp. For økonomisk sosialhjelp så er det regnskapsmessige underforbruket pr på ca. kr ,-. Men tallet gir ikke et riktig bilde av situasjonen, pga. endringer vedr. livsoppholdsytelser til deltakere i prosjektet Arbeid i Sikte. Disse hadde tom dagpenger i hht. egen forskrift om livsoppholdsytelse. Som gjenytelse til staten for at de tok utgiftene til livsopphold til deltakerne, skal tjenesten betale kostnadene med arbeidsmarkedstiltakene for denne gruppen. Betalingen skjer etterskuddsvis en gang i året. Kommunen skal refundere til staten ca. kr ,- for Kravet vil sannsynligvis bli betalt neste kvartal. Den spesielle dagpengeforskriften som vi hadde ble ikke forlenget inn i 2007, og deltakerne i prosjektet må derfor få sine livsoppholdsytelser fra økonomisk sosialhjelp. For minst mulig byråkrati og uoversiktlighet for disse brukerne, så har tjenesten inngått en avtale med NAV Forvalting om at hele ytelsen til livsopphold utbetales av kommunen, og at eventuelle rettigheter på statlige ytelser som disse har refunderes fra NAV Forvaltning til kommunen. Det er oversendt et refusjonskrav for januar og februar på ca. kr ,-. Det vil også bli oversendt et krav for mars som er på ca. samme beløp som de foregående månedene. Det er da en påløpt inntekt for 1. kvartal på vel kr ,- som ikke er regnskapsført ennå. Når det gjelder utgifter til lokale behandlingstiltak i forhold til rus, så er det påløpt utgifter på ca. kr ,- som ikke fremkommer i regnskapet pr For øvrige driftsutgifter har tjenesten et lite underforbruk. Dette skyldes bl.a. felles hushold med den statlige delen av NAV, og en god del utgifter til dette blir bestilt og betalt av staten. Når den endelige driftsavtalen mellom staten og kommunen foreligger, vil det bli foretatt en avregning i forhold til disse utgiftene. Dette vil uansett ikke dreie seg om noen vesentlige beløp. Oppsummert så ligger tjenesten ajour i forhold til budsjett, og vi kan ikke se at det foreligger noe som tilsier at man med det driftsnivået man har i dag vil få noen vesentlige avvik ved årets slutt. Usikkerhetsmomentet for tjenesten er som alltid tilstrømming av nye brukere. Dette avhenger av mange utenforliggende momenter som man ikke har oversikt over og kontroll på. Her kan nevnes forhold som økning i boutgifter som følge av renteoppgang, økning i strømpriser, husleieøkninger etc, eller andre konjunktursvigninger som medfører problemer for den enkelte.

22 Lønnsutgifter: Tjenesten har underforbruk på ca. kr ,- i lønnsutgifter. Dette skyldes vakanser i stillinger og sykefravær uten inntak av vikarer. Tjenesten er nå i ferd med å ansette i vakante stillinger, slik at vi med dagens driftsnivå beregner at vi ved årets slutt vil ha en lønnsutgift i henhold til budsjett. Sammen med den statlige delen av NAV, så klarer tjenesten å få søkere til tjenesten som ikke står langt fra arbeidslivet forholdsvis raskt over i annen selvbergning gjennom arbeid og lignende. Det har vært sterkt fokus på dette i hele NAV-kontoret det siste året, noe som har ført til at færre blir avhengig av økonomisk sosialhjelp. Det som er utfordringen, er at det er en økning i antallet personer som tar kontakt og som har psykiske problemer, noen ganger kombinert med rusproblematikk. Disse står ganske langt unna arbeidslivet, og trenger et vesentlig lengre løp for å komme dit. Tjenesten merker at det her er en stor manko på oppfølgingsressurser. Mankoen gjør at det ikke blir satt inn rett oppfølgingsressurs i rett tid. Dette medfører ofte at brukerne blir i systemet alt for lenge. Dess lengre de blir i systemet, jo tyngre blir veien til arbeidslivet for disse, med de kostnadene dette medfører for samfunnet. Tjenesten ser liten mulighet for å bedre tilbudet til disse innenfor dagens økonomiske rammer ,4 6,1 12,5 6, ,3 Fra og med 2007 så har antall kommunalt ansatte i NAV økt i og med at den tidligere sosial- og psykiatritjenesten er overført fra ISK. I løpet av året vil også Flyktningetjenesten bli overført til NAV. Dette gjør at sammenligningen i sykefravær med tallene for 2006 kan bli noe misvisende. Det at tjenesten har en nedgang i sykefravær skyldes bl.a. at en ansatt som har vært langtidssykemeldt ble innvilget uførepensjon i januar For å forebygge sykefravær så er det foretatt investeringer i forhold til fysisk tilpasning av noen arbeidsplasser. Vi har også et konstant fokus på arbeidsmiljø for å forebygge sykefravær, men tjenesten har en utfordring spesielt i forbindelse med økt tjenesteetterspørsel i forhold til rus og psykiatri og da spesielt psykiatri, uten at det finnes ekstra ressurser for å møte den økte etterspørselen. Det er derfor en frykt for at vi på grunn av dette kan få økt sykefravær fremover Ressurssenter helse, omsorg og velferd Per. Årsbudsjett Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsref , , Netto forbruk , ,

23 1. Avvik mellom budsjett og regnskap pr Ressursenter for helse, omsorg og velferd viser pr et merforbruk i forhold til periodisert budsjett på kr. Avvikene finnes på 4 områder: Merutgifter til turnuslege nr. 2, som ikke var budsjettert for Dette gjelder lønn til turnuslegen samt lønn til veileder for turnuslege. Merutgifter i forhold til vikarlege ved Vuku legekontor i forhold til transportutgifter, bokostnader og diverse andre utgifter. Merutgifter i forhold til legeavtale ved Stekket legesenter. Gjelder basistilskudd og husleie. Ekstrautgifter i forhold til den interkommunale legevakta, hvor kommunene i 2007 vil få regning for 13 måneder, mot 11 måneder i Dette hadde sammenheng med oppstarten av legevakta den 1. desember 2006, hvor man da ikke rakk å sende ut regninger for desember måned til kommunene innen fristen den 10. jan 07. Desember ble da fakturert sammen med 1. kvartal Forventet avvik pr : Merutgifter til turnuslege nr. 2 ved Stekket legesenter: kr Merutgifter i forhold til vikarlege Vuku legekontor: ca kr Merutgifter i forhold til legeavtale Stekket legesenter: kr Merutgifter i forhold til interkommunal legevakt: ca kr Sum forventet merforbruk ved årets slutt: kr Sparetiltak som må iverksettes dersom en skal sikre balanse mellom budsjett og regnskap. Merinntekter i forbindelse med turnuslelge nr. 2 (egenandeler + refusjon NAV) = kr Merinntekter salg av merkantile tjenester Interkommunal legevakt = kr Virksomhetsområdet ser det vanskelig å iverksette sparetiltak på grunn av at det utover legetjenesten, dreier seg om tjenester som drives av ulike typer av tilskuddsmidler. Konsekvensen av innsparinger her vil føre til at vi risikerer å måtte tilbakebetale innsparte midler. Lønnsutgifter: Enhetens årsverk er i hovedsak i samsvar med budsjetterte lønnsposter. Unntaket er turnuslege nr. 2, som kommunen ble pålagt for 1. halvår Her får en merutgifter i forhold til lønn turnuslege + lønn veileder for turnuslege på ca kr , ,2

24 Virksomhetsområdet valgte verneombud den og en vil arbeide sammen for å redusere fraværet Teknisk drift. Per. Årsbudsjett Netto lønn , , Øvrige kostnader , , Inntekter eks. sykelønnsref , , Netto forbruk , , Avvik mellom budsjett og regnskap pr Enheten sliter med knappe rammer til kjøp av varer og tjenester Kommunale bygg. Dersom det skal være mulig å holde vedtatt budsjett, kan ingen uforutsette ting oppstå samt at det må føres en meget streng linje for innkjøp av varer og tjenester. Store deler av budsjettet medgår i dag til faste serviceavtaler, reparasjoner etter hærverk mm. I løpet av 2007 vil vi ha en skikkelig gjennomgang av serviceavtalene for å avdekke total kostnad for disse tjenestene. Det er sterkt ønskelig å styrke vedlikeholdet på kommunale bygg. Dersom dette skal gjøres må budsjettet for vedlikehold kommunale bygg styrkes også for inneværende år. I henhold til kommunestyrevedtak er det inngått en festeavtale mellom Verdal kommune og grunneier på Ørin Sør som det ikke er budsjettert med. Dette medfører enheten en merkostnad på ca.kr ,-. Merutgiften er i kommunestyresaken vedtatt dekket over disposisjonsfondet. Det kommer fremdeles inn krav om distriktsandeler vedrørende de reparasjonsarbeider som nå utføres i Verdalsvassdraget. Dette på grunn av flommen januar/februar Ut fra opplysninger fra NVE vil totale utgifter komme seg på ca.0.5 mill.kroner i løpet av Dette er det ikke budsjettert med. To av distriktsvedtakssakene på grunn av reparasjonsarbeider i elva er nå til behandling i kommunestyret. I rådmannens forslag til vedtak forslås det at overforbruk til distriktstilskudd dekkes ved bruk av overskudd fra regnskapsåret Lønnsutgifter: Lønnsutgiftene ser ut til å ligge på budsjettert nivå ,8 8,0 5,5 11, ,1 Enheten vil følge opp de sjukmeldte i henhold til regelverk og IA-avtale.