FUNKSJONS- OG ROMPROGRAM NYE LILAND SKOLE

Transkript

1 FUNKSJONS- OG ROMPROGRAM NYE LILAND SKOLE ARKITEKTFORMIDLING

2 GENERELLE MÅL 4 FØRINGER 5 RAMMEBETINGELSER 6 VEDTAK OG FORUTSETNINGER 7 DELTAKELSE 8 DIMENSJONERINGSTALL 9 GENERELLE LÆRINGSAREAL 10 SPESIALUTSTYRTE AREAL 13 FELLES LÆRINGSAREAL 15 ADMINISTRASJON 18 UNGDOMSHELSETJENESTEN 19 STØTTEAREAL /BIAREAL 20 UTOMHUS 21 ROMPROGRAM

3 GENERELLE MÅL Skoleanleggets levetid er betydelig lengre enn læreplanens. Bygningsmessig generalitet og fleksibilitet er derfor vesentlig. Undervisningsarealene skal kunne tilpasses ulik organisering av skolen, som vil være i endring over tid. Ved etablering av nytt og oppgradert skoleanlegg for Evenes, ønskes det derfor særlig å tilrettelegge for følgende forhold: Et tidsmessig skoleanlegg, til å løse utfordringene i læreplanen over tid. Areal for varierte elevtall, organisasjonsformer, undervisningsopplegg og arbeidsmåter. Fleksible areal integrert undervisning for elever med ulike behov som del av den ordinære undervisningen. En skole som et kultursentrum for elever, ansatte og kommunens innbyggere forøvrig. Et oversiktlig, trygt og inspirerende læringsmiljø. De ytre rammer standardiseres for fleksibel innredning. Dagslys, utsyn og logistikk skal ivaretas på en god måte ved ulik rominndeling. Interne lettvegger skal kunne fjernes eller endres uten at dette medfører omfattende ombygging. Ventilasjon og øvrige tekniske anlegg ønskes fleksible, slik at de interne veggene kan endres uavhengig av dette. Som en overordnet føring vektlegges løsninger som gir god anledning til innsyn og utsyn. Et transparent bygg med bruk av glass internt i bygget vil være miljøskapende. Det vil gi god mulighet til oversiktlighet og virke dempende på negativ atferd. Å synliggjøre de ulike aktivitetene i en skole vil også kunne fremme fagenes likeverd og gi en opplevelse av å være en del av et aktivt og variert læringsmiljø. Skolen skal gjennom universell utforming tilrettelegges for at barn med særskilte behov skal ha en reell mulighet for likebehandling og inkludering

4 FØRINGER Ved utforming av nye elevareal for Liland skole gjelder følgende føringer: Etablering av nye hjemmeområder for alle trinn på skolen som erstatning for eksisterende, er prioritert for oppgradert skoleanlegg. Hjemmeområdene skal utformes som fleksible areal i forhold til elevtallsvariasjon og undervisning på tvers av trinnene. Hjemmeområdet skal inneholder generelle og varierte undervisningsareal for alle skolens elever, samt tilhørende bifunksjoner. IKT er del av den generelle undervisning i hjemmeområdene og det avsettes derfor ikke egne undervisningsareal for dette. 1-7 trinn organiseres som en samlet enhet, men med mulighet for noe avgrensning av arealene for 1-4 årstrinn fra arealene til 5-7. Ungdomstrinnet avgrenset som egen enhet, men også her skal det tilrettelegges for fleksibilitet og sambruk med skolens øvrige generelle undervisningsareal. Som «hjerte» i nybygget og fellesareal for skolen, etableres samlingsareal /trapp som sentralt areal i det nye hjemmeområdet. Dette arealet er ment å ha en vesentlig funksjon innen skolens satsing innen musikk. Videre skal også sentralt fellesareal kunne benyttes for bespisning og som felles samlingsareal ifm. lunsj. Egne kjøkkenfasiliteter etableres som utvidet areal til samlingsareal. Det skal også legges tilrette for at et av skolens store klasserom kan åpnes for å inkluderes som utvidet del av samlingsarealet. Overdekket uteareal skal også fungere som utvidet samlingsareal. Eksisterende sentralbygg med administrasjon og spesialutstyrte areal videreføres som dette, med mindre tilpasninger og justeringer i forhold til påkobling til ny bebyggelse. Grep som muliggjør nytt effektivt sentralbygg på et senere tidspunkt etterspørres. Lærerarbeidsplassene beholdes sentralt og samlet ved skolens hovedadministrasjon. Administrasjonen skal være lett tilgjengelig for besøkende, ansatte og elever. Alle spesialutstyrte areal skal være lett tilgjengelige i den generelle undervisningen. Skolen skal her tilby varierte arenaer for sosialisering, felles undervisning og opplevelse. Alle rom skal ha en mest mulig generell og fleksibel bruk for elever, ansatte og eksterne brukere. God tilgjengelighet og funksjonalitet skal sikres for alle brukere (universell tilgjengelighet). Det skal planlegges for eget bygg med ny flerbrukshall og opplæringsbasseng som erstatning for dagens gymsal og svømmehall. Dette evt. som et senere byggetrinn i påvente av finansiering. Skolens uteområde inkluderes som undervisningsareal og nærmiljøarena. Det er forutsatt at eksisterende opparbeidet utomhus skal kunne omarbeides for ny situasjon. Den fysiske utformingen av skoleanlegg, skal ha løsninger som gjør det lettere å oppfylle læreplanens krav om:

5 Tilpasset opplæring Kontaktlærernes oppfølging av elevgrupper Variasjon i arbeidsmåter i forhold til evner og anlegg Flere muligheter for differensiering Større tilgjengelighet på læremidler Utforskende og eksperimentell læring lære ved å gjøre /praktisk undervisning Felles aktivitetsområder Verksteder Aldersblandet læring muliggjøres God inkludering av skolebibliotek og IKT i undervisningen Samarbeid mellom lærer- og elevgrupper God utnytting av skolens ressurser Aktivitet og utfoldelse RAMMEBETINGELSER Kommunestyrevedtak mm:?2014 Vedtak om å bygge en ny, felles skole..?2014 Vedtak om oppstart og framdrift for nytt skoleareal..?2014 vedtak om å fullføre forprosjektet inkl folkebibliotek

6 DELTAKELSE I forbindelse med utarbeidelse av funksjonsanalyse og romprogram for nytt skoleareal har Evenes kommune etablert en arbeidsgruppe bestående av: Steinar Sørensen, Rådmann og prosjektleder Evenes kommune Kjersti Markusson, rektor Liland skole Petter Paulsen, varaordfører Evenes kommune Hermod Iversen, arb.rep. UDF Lynn Anita Ravn, arb.rep. UDF Evy Kirkhaug, brukerrepresentant andre ansatte William Sørensen, elevrepresentant Nina Fosslund, brukerrepresentant FAU Arbeidet har vært ledet av sivilarkitekt MNAL Astrid Reikvam, Arkitektformidling. Arbeidsperioden er satt fra til med 2 brukermøter i mai og juni

7 DIMENSJONERINGSTALL Gjeldende prognoser tilsier en nedgang i elevtallet fra dagens ca. 160 i perioden frem til 2040 til ca avhengig av tilflytting. I snitt gir dette ca. 15 elever pr. trinn, med det kan være variasjoner fra år til år. Med mulighet for variasjoner på opptil 25 elever på enkelte trinn samt rom for å kunne ta imot noen flere elever enn det gjeldende prognose tilsier, settes dimensjoneringstallet for ny Liland skole 200 elever (som grunnlag for arealberegninger). Skolens hovedstruktur knyttes til barnetrinnet (1-4), mellomtrinnet (5-7) og ungdomstrinnet (8-10). For å skape en tryggest mulig ramme rundt den enkelte elev, men samtidig begrense et oppdelt anlegg, beregnes 3 hjemmeområder /generelle læringsarealareal i samsvar med dette. For 1-7 trinn skal imidlertid arealene kobles tett for mulig sambruk og fleksibilitet. Antall lærere bergenes med 1 lærer pr. 13 elever, fulltidsstilling. Avrundet settes beregnes det med bakgrunn i dette lærerarbeidsplasser for inntil 18 ansatte. Utover dette tilrettelegges areal for administrasjon, driftspersonell og helsesøster. GENERELLE LÆRINGSAREAL Det er forutsatt at generelle læringsareal tilpasses i nybygg som erstatter tilsvarende areal som rives. God påkobling til eksisterende areal som vurderes beholdt og evt. senere utbygging forutsettes. Hjemmeområdet er der elevene oppholder seg mest og har sin primære tilhørighet. Det består av generelle rom av ulik størrelse og for ulike situasjoner; undervisningsareal, grupperom, toalett og garderober. Skolen skal ha tre definerte hjemmeområder. En slik underdeling av hjemmeområdet er nødvendig for å skape trygghet og ro; særlig i forbindelse med adkomst- og garderobesituasjonen. Hjemmeområdet gir elevene en større referansegruppe enn bare en klasse på eget årstrinn. Lærerne får bedre muligheter til å arbeide i team, organisere undervisningen sammen, trekke på hverandres ulike kompetanse og lære av hverandre. Alle elever skal få tilpasset opplæring. Ulike læringsmetoder og dermed varierte læringsarenaer skal kunne benyttes. Hjemmeområdet skal ha lukkede rom for formidling og samtaler, og åpnere arealer for selvstudium, egenaktivitet og fellesaktiviteter. Arealene skal gi muligheter for formidling, samtaler og veiledning samt fordypning og refleksjon

8 Hjemmeområdets utforming skal gi muligheter for en underdeling i elevgrupper av forskjellig størrelse. For å ivareta årskullsvariasjoner skal det være mulighet for kapasitetsmessig generalitet i og mellom hjemmeområdene. I hjemmeområdet skal elevene kunne møte sin kontaktlærer og øvrige lærere til veiledning og oppfølging både individuelt og i grupper. Hjemmeområdet skal være fleksibelt og robust ved at det med enkle grep kan tilpasses ulike organiseringsformer og gruppestørrelser. Hjemmeområdet skal inneholde velegnede rom både for elevgrupper på 5, 10, 20, og 25 elever. I elevenes hjemmeområdet etableres 3 enheter med varierte og fleksible undervisningsrom. 10 rom defineres som klasserom, med mulighet for inntil 25 elever i de største rommene og 20 i de mindre. For mellomtrinnet og ungdomstrinnet plasseres 2 av de største klasserommene, slik at disse kan åpnes mot hverandre og gi mulighet for samling av inntil 50 elever for felles undervisning. For de mindre klasserommene plasseres likeledes 2 av rommene tilknyttet henholdsvis småtrinnet og ungdomstrinnet med mulighet for å åpnes imellom for inntil 40 elever. Mindre undervisningsrom legges mellom store undervisningsrom med god kobling mot felles kommunikasjonsareal. 2 av de største grupperommene tilkyttet ungdomstrinnet er forutsatt å kunne kobles sammen til et større grupperom. Det er ønskelig med dagslys til de fleste grupperommene. Eksempel på aktivisering av trafikkareal, Tangenåsen skole Nesodden Trafikkareal aktiviseres som uformelle møteplasser, men holdes atskilt fra undervisningsareal for å hindre støy og forstyrrende aktivitet i undervisningen. Nærlager med evt. print /kopimulighet fordeles på de 3 hjemmeområdene. Den enkelte elev har primært tilhørighet til et hjemmeområdet, men arealene er sambruksareal på den måten at alle elevene ved skolen kan benytte disse. Hjemmeområdene vil også kunne benyttes av eksterne brukere ved behov. Romstrukturen på hjemmeområdene skal gjøre det mulig å gi hver elev sin egen, faste plass. Samtidig skal

9 en størst mulig grad av fleksibilitet beholdes med ulike kombinasjonsmuligheter for små og store undervisningsrom. ELEVGARDEROBER Elevgarderobene plasseres i en åpen gjennomgangssone for sosial kontroll. Dette for å hindre mobbing, tyveri og hærverk. Elevgarderobene utformes slik at ikke trengsel, uro og stress i garderobesituasjonen skapes. Det etableres tre adskilte garderober i samsvar med elevenes hjemmeområder. Garderobearealene for 1-7 trinn skal todeles men ha en felles inngang og kobles tett for sosial kontroll trinn skal ha adskilt inngang og garderobe fra de øvrige trinnene. Elevene skal kunne henge av seg yttertøy og skifte til innesko, slik at ikke skitt dras inn i bygget. Elevene skal ha låsbare skap som plasseres i garderoben for klær og bøker. Vask samt egnete sitteplasser for sosialisering tilpasses ved utforming av garderobeanlegget. TOALETTER Toaletter skal være desentralisert, men hovedsakelig være lagt til garderobearealene. Det skal tilrettelegges for at ansatte både skal ha egne toaletter ved administrasjonen, men også benytte samme toaletter som elevene for sosial kontroll og forebygging av mobbing. FELLES LÆRINGSAREAL Felles læringsareal tilpasses i nybygg som «hjerte» i generelle læringsareal. God påkobling til øvrige areal forutsettes. Fellesareal som samlende elevareal plasseres sentralt i skoleanleggets hjemmeområdet. Disse arealene er både sentrale som felles læringsarena, men også som samlingsareal for kommunen og nærmiljøet forøvrig. Elevene skal ikke benytte disse arealene som adkomst til sine hjemmeområder. SAMLINGSSAL Alle skolens elever og lærere skal kunne møtes og kunne sosialiseres i felles samlingsareal /trapp som sentralt «hjerte» i nytt hjemmeområde. Arealet vil være vesentlig element i skolens satsing på musikkfaget. Arealet skal også kunne benyttes til foreldremøter og øvrige kulturarrangement. Overdekket uteareal skal kunne inkluderes som utvidet oppholdsareal for samlingssal. Bruk av arealet som samlende møteplass for skolen til lunsj og annen felles servering ønskes det tilrettelagt for

10 Arealet vil være skolens nye samlende areal utad, som introduksjon til skolens øvrige nye funksjonsareal. Rommet skal ha dobbel etasjehøyde og det skal etableres scene plass for fremvisninger og 150 sitteplasser i amfi /trapp /galleri. Adkomst til sitteplassene skal være både i forkant (nederst) og i bakkant (øverst). Tilstøtende areal skal ved behov kunne møbleres med ytterligere løse stoler. Det er forutsatt at et av skolens større klasserom skal kunne åpnes som utvidet samlingsareal ved behov. Det vil være behov for styring av lyd og lys. Lite teknisk rom i bakkant inkluderes som del av salens areal. Skolens musikkrom er forutsatt i eksisterende sentralbygg men kobles tette for sambruk av areal og teknikk i den grad det er mulig. Backstage areal inkluderes i b/n faktor for lagerkapasitet (stoler og rekvisitta) og sambruk/fleksibilitet. FELLESKJØKKEN Det etableres 1 kjøkken tilknyttet felles samlingsareal. Arealene skal kunne nyttes som elevkantine eller for andre felles samlinger med behov for kjøkkenfasiliteter. Elevenes spisesone skal kunne foregå i åpne fellesareal tilknyttet dette. SKOLEMELK OG FRUKT Kjølerom til skolemelk og frukt legges sentralt ved felleskjøkken og samlingssal nært koblet til hjemmeområdene

11 SPESIALUTSTYRTE AREAL Det er forutsatt at spesialutstyrte areal beholdes i eksisterende bygg og tilpasses for en ny helhetlig situasjon. Grep for senere nybygg for spesialutstyrte areal etableres. Spesialutstyrte arealer krever ekstra installasjoner som er forbundet med støy, gift eller fare. Dette gjelder særlig arealer til aktiviteter knyttet til natur- og miljøfag, kunst og håndverk, mat og helse samt musikk. Utformingen skal fremme fagenes egenart. Deler av undervisningen i disse fagene skal også kunne gjennomføres i elevenes hjemmeområde. Sammenhengen mellom teori og praktisk arbeid muliggjøres i større grad der det er tatt hensyn til tett kobling mellom hjemmeområdene og spesialutstyrte areal. Overlapp av funksjoner og sambruk av areal er arealeffektivt og legger tilrette for høyere bruksintensitet. For mat og helse samt musikk vil sambruk mot øvrige sentrale fellesareal være særlig viktige. SKOLEBIBLIOTEK Biblioteket står sentralt både som læringsverktøy og som sosial møteplass. Samarbeid mellom skolebibliotek og folkebibliotek kan gi synergieffekt mellom disse. I skolens bibliotek skal både elever og lærere hente inspirasjon og kunnskap gjennom litteratur og oppslagsverk, audiovisuelle og elektroniske medier. Her skal elevene kunne søke etter kilder til fagarbeid eller lesestoff til fritidslesing og få hjelp og veiledning underveis. Biblioteket skal tilrettelegges for selvstudier, gruppearbeid og prosjektarbeid. Arealene skal kunne innredes fleksibelt for varierte arbeidssituasjoner. Fremtidens bibliotek er: møtested og sosial arena kunnskaps- og læringsarena litteratur og kulturformidler Biblioteket som møteplass og læringsarena er en nettverksbyggende institusjon for livslang læring. Et bibliotek som er åpent også på kveldstid gir synergieffekter generelt og kan gi barn og ungdom et attraktivt sted å være også på kveldstid. Et felles bibliotek på skolen vil gi elever og lærere enkel og rask tilgang til en betydelig større mediesamling, tilpasset den enkeltes behov. Biblioteket vil være en ressurs i prosjektarbeid, ha litteraturorienteringer, brukeropplæring og informasjonskompetanse. Biblioteket sonedeles for ulike aldersgrupper og aktiviteter. Varierte volum og gode akustiske forhold er viktig. Aktiviteter som gir og tåler et høyere lydnivå plasseres nærmest inngang

12 eller i åpen forbindelse med skolens øvrige fellesarealer. Aktiviteter som krever mer ro og fordypning legges til indre sone. NATUR- OG MILJØFAG Areal til gjennomføring av eksperimenter og forsøk har særlige krav til avtrekk og behandling av giftstoffer mm. Utformingen skal ta hensyn til behovet for oversiktlighet, demonstrasjoner og elevaktivitet. Både inne og ute vil dyrking av vekster kunne gi positive bidrag til faget. Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratoriet og i naturen med ulike problemstillinger er nødvendig for å få erfaring og utvikling av kunnskap om naturvitenskapens metoder og tenkemåter. Arealene ønskes både koblet effektivt mot bakkeplan for god tilgang til områdets uteareal og for mulig stjernehimmel observasjoner (nordslys osv). Byggets takflate kan benyttes som en ressurs for naturfagundervisningen i det som omhandler universet og stjernehimmelen. Elevbord må plasseres slik at det er god plass til rømning ved brann. Det skal være god tilgang til utslagsvasker. I tillegg til to undervisningsrom for inntil 25 elever skal det være et forberedelsesrom for lærer samt lagerplass

13 KUNST OG HÅNDVERK De spesialutstyrte arealene skal fremme motivasjon og skaperglede. Varierte materialer og hjelpemidler gjøres lett tilgjengelig. Arealet vil også kunne være egnet som utleieareal. Det skal skilles mellom støyende og mindre støyende aktiviteter og ta hensyn til lydkrav og behandling av skitt, støv og annen forurensning. Gulv og vegger skal være lett å rengjøre og tilstrekkelig med vasker og sluk etableres. Aktivitetene har gjerne behov for ekstra takhøyde og god tilgang på lagerplass. Det skal generelt i skolen tilrettelegges for utstillinger både av elevarbeider og andre inspirasjonskilder knyttet til kunst og håndverksfaget. Verksted for trearbeid og leire: Arbeidsplasser tilrettelagt for henholdsvis leire- og trearbeid samt ulike maskiner sonedeles. Plass til maskiner som båndsag, sirkelsag, høvel, dreiebenk mm samt nødvendig avtrekk (avløp) til disse. Eget maskinrom avsettes for sag i forhold til HMS krav. Plass til skap for oppbevaring av verktøy og utstyr og lagerareal med plass til oppbevaring av elevarbeider. Verksted for teknologi, design, tekstil og tegning: Arbeidsplasser som er tilrettelagt for symaskiner, tegning og maling. Digital tavle til bruk i undervisningen og generelt godt tilrettelagt for arbeid med digitale verktøy. Plass til skap og reoler for elevarbeid og utstyr. Lager og biareal: Det skal være enkel tilgang for materialleveranser fra bakkeplan. Keramikkovn skal plasseres i et eget rom ved keramikkverkstedet. MUSIKK Det er forutsatt at areal for musikkundervisning etableres i eksisterende SFO areal for å begrense ombyggingsbehovet i eksisterende sentralbygg når dette bygget beholdes. For skolen er faget musikk prioritert som satsingsfag. Musikkrommet skal ha godt med gulvplass og egnet gulvbelegg til bevegelse og dans for inntil 20 elever (maks 25 elever for roligere aktivitet /teoriundervisning). Ekstra takhøyde, god lydgjengivelse og dansegulv ønskes. Det skal etableres en speilvegg i rommet for danseaktiviteten. Musikkrommet med grupperom /øverom plasseres nær samlingsareall for mest mulig sambruk. Det tilrettelegges for øvingsrom som kan benyttes til lytting, øving og produksjon, både individuelt og i gruppe. Et lite lydstudio vurderes i tilknytning til disse. God lydisolering må sikres mellom musikkrommene og mot øvrige undervisningsareal. Det avsettes areal til flere lager for oppbevaring av musikkinstrumenter og materiell i tilknytning musikkundervisningen samt eksterne brukere i kulturskolen og korps /band mm

14 Det tilrettelegges for bruk av musikkrom på kveldstid som øvringslokalet for elever og nærmiljøet for øvrig. Lokalene er også forutsatt å kunne benyttes som ungdomsklubb. MAT OG HELSE Det etableres kjøkken for undervisning i mat- og helsefaget. Her undervises inntil 20 elever samtidig. 5 grupper på inntil 4 elever deler en arbeidsenhet /kjøkkenøy. Separat kjøkkenøy legges godt plassert for undervisning /demonstrasjon. I den grad det er mulig legges elevenes spisesone mest mulig åpent, knyttet mot skolens øvrige kommunikasjonsareal. Lager til tørrvarer, kjøle- og fryserom samt vaske- /strykerom inkluderes som del av areal til mat og helse. AREAL FOR ELEVER MED SÆRSKILTE BEHOV Innenfor sone til spesialutstyrte areal vil det kunne være aktuelt å tilpasse areal for elever med særskilte behov. Dette er imidlertid ikke programareal, men forhold som er aktuelt å vurdere over tid i forhold til byggets fleksibilitet /generalitet. ADMINISTRASJON Det er forutsatt at skolens administrasjon beholdes i eksisterende bygg, med de justeringer dette måtte kreve. LÆRERARBEIDSPLASSEN Nye læreplaner og arbeidsformer setter krav til et nært samarbeid blant de ansatte, mellom de ansatte og elevene, samt mellom skole og hjem. Skolen skal organisere undervisningen i grupper etter behov og på en slik måte at tilpasset opplæring ivaretas på en best mulig måte. Dette medfører at ansatte sammen har ansvaret for en større elevgruppe. Nært samarbeid om planlegging og gjennomføring av undervisningen kreves. Arbeidstidsavtalen for lærerne legger opp til større grad av tilstedeværelsesplikt for de ansatte. Det er viktig å legge til rette for en attraktiv arbeidsplass der det gis anledning til individuelt arbeid som krever konsentrasjon samt gode møteplasser og områder for felles materiell. Det regnes inntil en lærerarbeidsplass pr. 13 elever og avsettes samlet 6 kvm pr. lærerarbeidsplass

15 4 kvm til individuell arbeidsplasser 2 kvm til formelle og uformelle møter koblet tett mot individuelle arbeidsplasser Det dimensjoneres for inntil 18 individuelle arbeidsplasser på skolen, organisert i enheter tilsvarende elevenes 3 hjemmeområde. Møteareal for lærerarbeidsplassene tilpasses i forhold til individuelle arbeidsplasser, administrasjonens møterom samt grupperom ved hjemmeområdene. Arbeidsplassbehov for lærerne: sentralt samlet ved administrasjonen men koblet tett mot elevenes hjemmeområde individuell arbeidsplass til for- og etterarbeid i forbindelse med undervisning tilgang til et større arbeidsbord skjermet areal for konfidensielle samtaler og møter arena for faglige diskusjoner oppbevaring av eget og felles undervisningsmateriell Ved lærernes arbeidsplasser skal det være individuelle låsbare skap for vesker og konfidensielle dokumenter. Det skal avsettes veggplass for skohyller og kroker for yttertøy ved lærerarbeidsplassene, da det forventes at lærerene i mindre grad vil benytte fellesgarderobe som primærgarderobe. ADMINISTRASJON, LEDELSE OG ANDRE ANSATTE Skolens administrasjon og ledelse skal ligge sentralt i anlegget og være tilgjengelig for så vel interne brukere som for gjester. Det er viktig at alle som henvender seg lett finner fram og at det kan ytes den service som er nødvendig. En informasjons skranke legges i utkanten av administrasjonens arbeidsplassområde. Skjermet arbeidsplass for administrativ støtte inkluderes ved informasjons skranke. Det vil være aktuelt å kunne ta imot og holde oppsyn med elever og ansatte som er syke eller har skadet seg i administrasjonen. Det skal legges tilrette for et hyggelig sted å vente og orientere seg i aktuell informasjon fra skolen for besøkende. Det er også viktig at informasjon når fram i tide til dem det gjelder internt i skolen. Det skal derfor avsettes informasjonstavle, posthyller og evt. monitorer for informasjon og formidling av beskjeder. Administrasjonen skal ha tilgang til telefon, skriver, kopimaskin mm. Det vil være nødvendig med egne rom til støyende maskiner, arkiv og materiell. Møterom for inntil 10 personer knyttes til administrasjonen sentralt. 4 tilrettelagte kontor etableres for skolens administrasjon. Arbeidet vil preges av kombinasjonen av individuelt arbeid, samarbeid mellom de ansatte og møter /samtaler med interne og eksterne. Arbeidsplassene skal organiseres i adskilte kontor med mulighet for enkel møteplass

16 Kontor for rektor og assisterende rektor planlegges litt større enn de øvrige kontorene i administrasjonen, for mulighet til enkelte mindre møter på kontorene. PERSONALROMSFUNKSJON Personalrommet skal fungere som møteplass, pauseareal og lunsjsted for alle ansatte ved skolen. Det avsettes areal inkl. minikjøkken som gir tilstrekkelig plass for at inntil 20 personer kan spise her samtidig (ca 1,3 kvm pr. person, men tettere møblering noen flere plasser). For fleksibel bruk av arealene skal personalrommet kunne nyttes som møterom internt /eksternt. ELEVRÅDET, FAU, TILLITSVALGTE, VERNEOMBUD Eget kontor til elevrådet, FAU, tillitsvalgte og verneombud avsettes ikke. Arealet benyttes i sambruk med skolens øvrige areal. HELSETJENESTE Det er forutsatt at det tilrettelegges i eksisterende sentralbygg for skolens helsetjeneste med nødvendige tilpasninger for dette. Det skal tilrettelegges helhetlig for helsetjenester ved skolen og kommunen forøvrig. Tjenesten skal inngå som ressurs for skolen, der både sosiallærer, rådgivere og andre veilednings- og hjelpetjenester kan inngå. Det skal tilrettelegge for skjermet adkomst til helsetjenesten, slik at elever ikke må gå til denne via skolens administrasjon eller andre aktive elevareal. Lokalet skal ha eget skjermet venteareal og toalett. Skolen vil ha behov for areal til andre funksjoner som rådgiver fra PPT, logoped, prest eller lignende i perioder. Det legges da opp til mulig sambruk med skolehelsetjenesten og skolens areal forøvrig. STØTTEAREAL /BIAREAL Det er forutsatt at skolens driftsareal beholdes i eksisterende bygg eller tilpasses ny situasjon etter behov

17 IKT SERVICE Med økende bruk av IKT-utstyr i skolens generelle undervisningsareal, vil behovet for tilrettelegging, vedlikehold og oppgradering øke. Det avsettes sentralt IKT serverrom. PERSONALGARDEROBER To garderobeanlegg med dusj og toalett etableres sentralt. Det dimensjonert med låsbare skap for henholdsvis 10 kvinner og 10 menn. DRIFT Lager og verkstedstilgang for driftsleder /vaktmester plasseres sentralt nær teknisk rom. Det avsettes særlig tilstrekkelig med verkstedsareal /driftsareal /lager i forbindelse med nytt idrettsbygg samt utebod for redskaper og maskiner tilpasset ny situasjon. På samme måte som for driftsleder avsettes separat areal for rengjøring og personell. Skolen skal ha nødvendige rom og innredning for et rasjonelt renhold av bygget på alle plan. For å kunne sikre at skoleanlegget blir tatt godt vare på, vil det være hensiktsmessig at driftspersonell og renholdere kan organiseres som et team og ha et nært samarbeid. Deres arealer skal tilrettelegges slik at en unngår unødvendige belastninger og kunne sikre et godt samarbeid om oppgavene. LAGER Undervisningsarealer og spesialutstyrte arealer skal utstyres med nødvendig nærlager. En forutsetning for at skolen skal kunne tenke langsiktig økonomisk er at det også er lagerplass sentralt for større varekjøp. I tillegg er det behov for fjernlager til undervisningsmateriell, elevpulter mm. AVFALL Plass for kildesortering plasseres lokalt med god logistikk sentralt for lagring og henting er forutsatt

18 IDRETTSBYGGET Det er forutsatt nytt separat idrettsbygg som erstatter eksisterende. God plassering for logistikk mellom idrettsbygget i eksisterende og ny situasjon og skolens øvrige innvendige og utvendige areal forutsettes. FLERBRUKSHALL Arealet skal ha en utforming som gir mulighet til allsidig og variert bruk som utfordrer hele mennesket. Det skal ivareta ulike former for idrett og ballspill, dans og annen fysisk aktivitet. Mye av den aktiviteten som foregår vil stille krav til god lagerkapasitet. Det er viktig at det legges tilrette for god tilgang til ulike hjelpemidler for både skolen og eksterne brukere. Det skal være god tilgang til garderober, både for lærere og elever. Det skal planlegges for 2 ordinære garderober samt 2 lærergarderobe som også skal kunne nyttes av elever med særskilte behov. Garderobeanlegget er forutsatt som sambruksareal med svømmehall. Krav til flerbrukshallen er: - takhøyde og størrelse som tilfredsstiller gjeldende krav for spillemidler til flerbrukshall - gulvflate spilleflate på 23 X 44 m - treningsrom /styrkerom 70 kvm - god lagerkapasitet - vestibyle m /kiosk - enkel tribunekapasitet evt. over garderobedel - god tilgang til treningsareal ute

19 Treningsrom /styrkerom inkluderes for å avlaste og tilrettelegge for mest mulig fleksibel bruk av selve flerbrukshallen. Mulighet for mobilt sceneareal implementeres. Klatrevegg som integrert del av flerbrukshallen forutsettes ivaretatt. Likeledes forutsettes fleksibel innredning for å tilrettelegge for bueskyting som del av flerbruksaktivitet i hallen. Eksisterende gymsal og svømmehall på Liland skole. SVØMMEHALL Ny svømmehall med banelengde 12,5 meter, tilsvarende eksisterende situasjon etableres. Det er forutsatt fleksibel bunn for bruk som opplæringsbasseng. En slik bunn vil også kunne heves som lokk på bassengdelen og dermed begrense energitapet i bassenget når det ikke er i bruk. Bassenget skal kunne varmes opp til 34 grader for bruk som terapibasseng. Flerbrukshallens garderobeanlegg og vestibyleareal skal fungere som sambruksareal for svømmehallen. SKYTEBANE Det skal tilrettelegges for separat skytebane som del av idrettsbygget. Arealet er satt til 10x20 meter og skal tilfredsstille tekniske krav som stilles for denne typen anlegg

20 UTOMHUS Generelt skal det tilrettelegges for et egnet uteareal tilpasset lokalt vær og klima på dette stedet. Det er forutsatt at eksisterende utomhus kan endres og tilpasses ny situasjon når skolen oppgraderes. Skolens uteareal er læringsarenaer, både formelt og uformelt. De hensynene som skal ivaretas inne, skal derfor også vurderes ved planlegging av uteområdene. Skolens uteareal skal dekke tre hovedfunksjoner: areal for idrett, sosial kontakt og rekreasjon læringsarena som supplement til ordinære undervisningsareal møtested for nærmiljøet Skolegården skal være oversiktlig, men også ha avskjermede områder og sitteplasser der man kan være sammen i mindre grupper. Tak, levegger og vegetasjon kan benyttes. 17. mai plass og festplass med uteamfi hvor hele skolen skal kunne samles integreres. Særlig overdekket uteareal som utvidet del av samlingssal prioriteres. Utarealet skal kunne benyttes i undervisningen i ulike faglige sammenhenger. Vegetasjon og vann kan være en del av en økologisk profil. Det skal tilrettelegges for ulike former for fysiske aktivitet. Utvikling av ferdighet i ulike aktiviteter bør stimuleres. Tilstøtende grønne områder skal om mulig kunne benyttes til opphold og undervisning

21 Skolens uteareal er et av de viktigste møtesteder for barn også etter skoletid. Uteområdet utformes derfor slik at barn, voksne og eldre aktivt kan bruke dette arealet utenom skolens åpningstid. Parkering i sambruk med flerbrukshall tilpasses adkomstvei. Det skal tilrettelegges for inntil 3 busser som ankommer morgen og med avgang ettermiddag. De fleste elevene kommer med skolebuss og blir dermed ikke kjørt av foreldre til skolen. Det skal her også settes av noen plasser til sykkel-, og mopedparkering. Trafikkarealer skilles fra oppholdsarealer og gang- og sykkelvei legges adskilt fra varekjøring og varemottak. Det skal være plasser tilrettelagt for bevegelseshemmede nær hovedinngang. Sykkelparkering legges primært tett ved elevinnganger. Avfallscontainere skjermes som del av helhetlig opparbeidelse av skolen og dens uteoppholdsareal

22