NY UNGDOMSSKOLE I OMRÅDET VORMSUND

Transkript

1 HØRINGSDOKUMENT NY UNGDOMSSKOLE I OMRÅDET VORMSUND Offentlig høring Høringsfrist Nes kommune

2

3 FORORD Kommunestyret fattet i møte , sak 13/32, vedtak om fremtidig skole- og barnehagestruktur i Nes På grunnlag av dette vedtaket har rådmannen startet arbeidet med planlegging av ny ungdomsskole i Vormsundområdet. Planleggingsarbeidet har administrativt vært organisert som et prosjekt med rådmannens ledergruppe som styringsgruppe, og en prosjektgruppe bestående av skolefaglig rådgiver Sven-Erik Dølvik, rektor ved Vormsund ungdomsskole Kjell Øygard, leder for pedagogisk tjeneste Mona Andersen, kommunalsjef samfunnsutvikling og kultur Arild Skogholt, barn og unges talsperson Lars Roald Johansen, fagrådgiver Hege Holth og budsjettsjef Sigmund Engdal. I planleggingens innledende fase har det vært viktig å belyse og vurdere: hvordan ulike skolefaglige og folkehelsemessige krav/hensyn bør ivaretas om bygget bør inneholde andre funksjoner/ivareta andre formål enn skole skolen som møteplass i nærmiljøet På grunnlag av disse vurderingene er det gjort et anslag for hvilket arealbehov en ny ungdomsskole i Vormsundområdet vil ha. Det er her lagt til grunn at idrettsflatebehovet løses gjennom en flerbrukshall med fullverdig håndballbane og en treningsbane for fotball. Dette vil bidra til utnyttelse av skoleanlegget også utenfor skoletid, samtidig som idrettens store behov for flere idrettsflater ivaretas. Det antas også at dette vil bidra til å styrke skolens plass i nærmiljøet, og at det kan ha en folkehelsemessig gevinst. Med basis i anslått arealbehov er det sett på ulike lokaliseringsalternativer for den nye skolen. Det er valgt en utvidet tilnærming til Vormsundområdet. Dette har sammenheng med at egnede tomter for en ny ungdomsskole er relativt få, og ved denne tilnærmingen får en frem de lokaliseringsalternativene på vestsiden av Glomma som synes mest egnet til formålet. De ulike tomtealternativene er så beskrevet og vurdert opp mot: overordnede føringer for samordnet arealpolitikk mål og føringer i forslaget til kommuneplanens samfunnsdel tomtearealets tilretteleggingsbehov som følge av grunnforhold og topografi opptaksområdet for skolen, herunder eventuelle konsekvenser for skolestørrelse og utbyggingsbehov sett opp mot kapasitetsutnyttelse ved Runni ungdomsskole behov for teknisk infrastruktur, herunder skolevei behov for skoleskyss mulig fremdrift, herunder behov for reguleringsprosesser økonomi, med vekt på ulikheter i investerings- og driftsutgifter for de ulike alternativene Basert på ovenstående beskrivelser og vurderinger fremmes anbefalinger om hovedføringer for det videre planleggingsarbeidet og lokalisering av den nye ungdomsskolen. Bygging av en ny ungdomsskole er et omfattende prosjekt som berører mange innbyggere i Nes. For å sikre en åpen og grundig prosess, legges dokumentet ut på offentlig høring i fire uker før politisk behandling i november Innspill og merknader til «Høringsdokument ny ungdomsskole i området Vormsund» sendes: Nes kommune, postboks 114, 2151 Årnes E-post: postmottak@nes-ak.kommune.no Frist settes til Forsidebilder: Microsoft Office utklipp Ny ungdomsskole i området Vormsund Høringsdokument september 2013 Side 1

4 INNHOLD 1 SKOLEN SOM MØTEPLASS OG NÆRMILJØSENTER NÆRSKOLEPRINSIPPET UTFORMING AV SKOLEANLEGGET AREALBEHOV Krav til utearealer Annet uteareal INNEAREALER Generelle læringsarealer / elevenes klasseromsområder Felles læringsareal/spesialutstyrte arealer Kunst og håndverk Naturfag Musikk Kroppsøving Mat og helse Skolebiblioteket Allrom Personalet Administrasjon og ledelse IKT-ansvarlig Vaktmester og renholdere Personalrom Lærerarbeidsplassen Sosiallærere og rådgivere Skolehelsetjenesten Informasjon STØTTEAREAL Personalgarderober Elevgarderober Toaletter Lager Vaktmesterrom Avfallsrom Ny ungdomsskole i området Vormsund Høringsdokument september 2013 Side 2

5 6.7 Rengjøringsrom og bøttekott Tekniske rom TOMTEALTERNATIVER Kriterier for vurdering av alternativene Opaker/Bjertnes Fenstad/Kampå Vormsund nullalternativet (dagens skoletomt(er)) Vormsund ved Nes kirke Kvernberget Neskollen Samlet vurdering Ny ungdomsskole i området Vormsund Høringsdokument september 2013 Side 3

6 1 SKOLEN SOM MØTEPLASS OG NÆRMILJØSENTER Folkehelse er et gjennomgående tema i kommuneplanen Gode møteplasser og muligheter for en meningsfull og aktiv fritid, er positive faktorer for å bedre folkehelsen. I tankegangen om å legge til rette og planlegge for god folkehelse i alt kommunen gjør, er det viktig å planlegge for at skolen kan fylle flere funksjoner enn å være skole på dagtid. Utvikling av skoleanlegget som et nærmiljøsenter vil være en god strategi for å arbeide målrettet med kommunens folkehelseutfordringer og mot hovedmålet for folkehelse som er «friske og mestrende nesbuer». I begrepet nærmiljøsenter ligger at anlegget bør utvikles som et senter for nærmiljøets innbyggere i alle aldre et senter for læring, kultur-, fritids- og idrettsutfoldelse. Et nærmiljøsenter kan bidra til å gi beboere, lag og foreninger i nærmiljøet gode møteplasser, samt lokaler og uteområder tilrettelagt for mange ulike aktiviteter. Det bør tas høyde for å utvikle lavterskeltilbud til innbyggere i alle aldre, f. eks babykafe, eldrekafe, fritidsklubb osv., i tillegg til organiserte aktiviteter i regi av lag og foreninger. Nærmiljøsenteret vil kunne ivareta funksjoner som tilligger grendehus, samfunnshus og saler andre steder. I tillegg vil idrettsflatene og uteområdene spille en viktig rolle i et slikt konsept. 2 NÆRSKOLEPRINSIPPET Gå-/sykkelavstand til skole og fritidsaktiviteter kan virke positivt på folkehelsen, både i form av at innbyggerne beveger seg mer, men også fordi det bidrar til inkluderende og trivelige nærmiljøer. Videre er det hensiktsmessig i et miljøperspektiv da bruk av gang- og sykkelveier ikke forurenser miljøet rundt oss, samt at det reduserer risikoen for alvorlige trafikkulykker. Dette er viktige hensyn i planleggingen og i tråd målsettingen om bærekraftig utvikling og samordnet areal- og transportplanlegging, der formålet er å redusere klimagassutslippene. Det bør derfor være et viktig prinsipp at skolebygg skal ligge så tett som mulig opp til der flertallet av elevene bor, slik at flest mulig kan gå og/eller sykle til skolen. Skolebygg skal også kunne benyttes på ettermiddag og kveldstid av befolkningen, noe som tilsier at behovet for transport til og fra bør begrenses. Dagens skoleskyssordning baserer seg på at alle elever har rett til å gå ved den skolen som er nærmest deres bosted (dør til dør avstand), det såkalte nærskoleprinsippet. Dette kan endres gjennom å innføre en forskrift om kretsgrenser. En innføring av kretsgrenser vil kunne øke skysskostnadene for kommunen, samtidig som flere blir forhindret fra å gå eller sykle til skole og fritidsaktiviteter, dersom skolen ligger for langt unna bostedet. Nærskoleprinsippet er lagt til grunn i vurderingene av lokaliseringsalternativene. 3 UTFORMING AV SKOLEANLEGGET Utformingen av skoleanlegget er en vesentlig ramme ved implementering av nye pedagogiske ideer. Skoleanlegget omfatter både bygningsmasse og uteområder, som sammen skal bidra til å gi best mulige forhold for skole og undervisning. Folkehelsemessig er det viktig at skoleanlegget innbyr til aktivitet, har gode møteplasser og at flest mulig trygt kan gå eller sykle til anlegget. Mye av grunnlaget for god helse legges i barne- og ungdomsårene. Skolen er en sentral arena i arbeidet med å utvikle holdninger og utjevne sosiale forskjeller i levevaner og helse. Ny ungdomsskole i området Vormsund Høringsdokument september 2013 Side 4

7 Et godt læringsmiljø bidrar til gode skolefaglige prestasjoner og sosial kompetanse, som igjen påvirker den enkelte elevs helse. Utdanning er helt sentralt for utjevning av sosiale forskjeller i helse. Alle elever har rett til et inkluderende læringsmiljø og et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skoleanlegget skal tilfredsstille krav til læringsmiljø, arbeidsmiljø, miljøvennlighet og økonomisk areal- og ressursbruk. Dette vil utdypes punktvis i det følgende. Alle elever skal oppleve et tilpasset og inkluderende læringsmiljø som stimulerer til motivasjon og læring. Derfor skal skoleanlegget utformes på en slik måte at det fremmer elevenes læring det legges til rette for bruk av varierte læringsstrategier og arbeidsmetoder arealene dimensjoneres slik at de er egnet til flere typer aktiviteter og muliggjør ommøbleringer og omgruppering på en enkel måte det være en kombinasjon av lukkede rom og åpne fleksible læringsarealer spesialutstyrte arealer utformes og plasseres slik at de også kan benyttes til andre aktiviteter det være avsatt egnet areal til elev - lærersamtale det være god tilgang til fellesmateriell utearealet utformes slik at det er en del av læringsarealet skoleanlegget utformes slik at det gir tilhørighet for elevene samtidig som det tilrettelegger for fellesskap og disiplin Skoleanlegget skal være utformet på en slik måte at nye reformer/arbeidsmåter kan implementeres uten vesentlige bygningsmessige endringer. Derfor skal det være vurdert hvordan bygget kan utvides, alternativt reduseres/oppdeles dersom arealbehovene skulle endres anlegget uten større ombygging kunne takle endrede skoleslag, nye fag etc. samtidig som det skal kunne tåle nye elevgrupper. Eventuelle enkle ombygginger skal på kort tid kunne utføres uten store investeringer det bygges/innredes med tanke på omfattende bruk av digitalt verktøy Skoleanlegget skal ha en universell utforming. Derfor skal hele skoleanlegget inkludert uteområdene og planlegges i forhold til prinsippet om universell utforming større prosjekter legges frem for rådgiver utpekt av «Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne» brukere med spesialkompetanse delta i planleggingen av tilrettelagte avdelinger Alle elever skal delta i kunst- og kulturaktiviteter som bidrar til deres helhetlige kompetanse Derfor skal det avsettes areal til kunst- og kulturaktiviteter/formidlinger være mulig å samle større grupper til fellesopplevelser være tilrettelagt for utstillinger Ny ungdomsskole i området Vormsund Høringsdokument september 2013 Side 5

8 Skoleanlegget skal ha fysiske rammer som bidrar til positive opplevelser, inspirerer til kreativitet og samfunnsdeltagelse. Derfor skal anleggene gis en inspirerende, levende og identitetsskapende arkitektur gjennom form, konstruksjoner og materialvalg med bevisst fargebruk og innredning skoleanlegget fremtre tydelig og med høy grad av arkitektonisk kvalitet som forholder seg til omgivelsenes kulturhistorie på en positiv måte det velges materialer og løsninger som har varig estetisk verdi det vektlegges kunstnerisk utsmykking ved nye skoleanlegg Elever og lærlinger skal oppleve et godt arbeidsmiljø fritt for mobbing, vold og rasisme. Derfor skal det velges transparente løsninger som gir dagslys, innsyn, utsyn og oversiktlighet utearealet være oversiktlig, men også gi muligheter for sosialisering i mindre grupper i avskjermede soner utearealet stimulere og inspirere til fysisk aktivitet garderobearealer være oversiktlige toalettene desentraliseres Lærerarbeidsplassene bør plasseres i nærheten av undervisningsarealene. Skoleanlegget skal bidra til et godt arbeidsmiljø. Arealet skal gi alle ansatte gode muligheter til å utføre sitt arbeid til beste for elevenes læring, egenutvikling og trivsel. Derfor skal det avsettes areal til individuelt arbeid praktisk tilrettelegging og forberedelse av undervisning formelle og konfidensielle (telefon)samtaler og møter fellesmateriell og fagbibliotek uformelle samtaler/pauseareal Skoleanlegget skal være et nærmiljøsenter og skal bidra til å styrke lokalmiljøet. Det skal utformes på en slik måte at det enkelt kan benyttes til virksomheter utover skolens kjernevirksomhet. Derfor skal det legges til rette for oversiktlighet og sikring det legges til rette for gode møteplasser mellom ulike mennesker det legges til rette for lokaler som er egnet til kursvirksomhet, møter, seremonier, presentasjoner og kulturopplevelser det legges til rette for kontorplass for lag og foreninger det finnes lagringskapasitet for eksterne låntakere som idrettslag og korps, samt egnede akustiske rom for øvelser uteområdet legges godt synlig med god belysning og utformes slik til at nærmiljøet kan bruke dette utenfor skoletid det legges til rette for en flerbrukshall som kan benyttes både på dagtid og kveldstid Ny ungdomsskole i området Vormsund Høringsdokument september 2013 Side 6

9 Skoleanlegget skal stimulere til et godt samarbeid mellom skole og hjem. Derfor skal det legges til rette for gode møtesteder som fremmer samspill Arealbruken skal effektiviseres og begrenses gjennom sambruk og flerbruk. Derfor skal det tilrettelegges for sambruk gjennom en soneinndeling av bygget flerbruksareal velges fremfor spesialisert bruk, og arealer planlegges med generalitet lokalsamfunnet og eksterne brukere kunne inviteres inn i bygget, og skolen skal kunne samarbeide med lokale foreninger innen idrett, kultur og næringsliv Skoleanlegget skal planlegges ut fra mål om en bærekraftig utvikling. Derfor skal skoleanlegget ha demonstrasjons- og opplæringseffekt som fremmer miljøbevisst adferd og undervisning det utarbeides miljøprogram løsningsvalg baseres på livssyklusberegninger det velges løsninger som gir energieffektivitet og energifleksibilitet det planlegges for en miljøbevisst materialbruk, herunder reparasjon fremfor utskifting, økt gjenvinning/ombruk og mindre avfall til deponi bygningene ha lavest mulig netto-/bruttofaktor det legges vekt på arealeffektivitet og lavt m2 forbruk per elev uten at det går på bekostning av funksjonalitet det stilles krav til miljøkompetanse og miljøstyringssystem hos rådgivere og entreprenører og miljøhensyn skal vektlegges ved evaluering av tilbydere Skoleanlegget skal planlegges og bygges med utgangspunkt i føre-var-prinsippet for å redusere helsemessig og økonomisk risiko. Derfor skal et føre-var-prinsipp legges til grunn ved organisering av skoleanlegget, tekniske løsninger og materialbruk velfungerende løsninger og materialer som krever minimalt vedlikehold foretrekkes 4 AREALBEHOV Definisjon av uteareal: Skolens utearealer er tilgjengelig bruksareal innenfor tomtegrensen når bygninger, parkeringsplasser og annet biltrafikkareal er trukket fra. Her inngår de bruksarealene elevene har til rådighet, inkludert beplantning, bevart natur og lignende. Skolens utearealer skal betjene ulike aktiviteter, organiserte og uorganiserte, både innenfor og utenfor skoletid. Uteområdet må innby til fysisk aktivitet og læring hele året. Skolens uteområder vil ofte være en del av nærmiljøets aktivitetstilbud, både med tanke på sport, lek og forskjellige arrangementer. Uteanlegget med møblering og utstyr skal være tilgjengelig og brukbart for alle. Den komplekse bruken vil sette krav til funksjonell utforming, samtidig som helheten må ivaretas på en god måte. Universell utforming skal tidlig inn i planleggingsprosessen. Ny ungdomsskole i området Vormsund Høringsdokument september 2013 Side 7

10 Uteareal: Minimumsareal ved store skoler (flere enn 300 elever): ca m². For hver elev over 300 kommer et tillegg på 25 m². For nye skoleanlegg må minstekravene være tilfredsstilt, og arealene bør normalt være samlet innenfor skolens uteareal. Arealbehov 350 elever 450 elever Minimums uteareal m² m² Per elev over 300 (350 elever) m² 3750 m² Parkeringsområde: 40 plasser m² 1500 m² estimat Tilførselsveger m² 1500 m² estimat Flerbrukshall m² 2000 m² Skolebygg m² 5400 m² 12 m²/elev Sum minimumsareal m² m² Fotballbane m² 7000 m² Sum anbefalt areal m² m² 1 En fotballbane (treningsfelt) på skolens område vil være et godt bidrag i folkehelsearbeidet både i og utenfor skoletiden. I utviklingen av skoleanlegget som et nærmiljøsenter vil fotballbanen være en viktig arena i nærområdet etter skoletid. Arealbehovet for en ny ungdomsskole er etter dette anslagsvis rundt 35 daa. For mer detaljer om arealbehov i skoleanlegget, se: Krav til utearealer Opplæringslova: 9a-1: Generelle krav Alle elever i grunnskolen og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. 9a-2: Det fysiske miljøet Skolene skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at det blir tatt hensyn til trygghet, helsen, trivselen og læringen til elevene. Det fysiske miljøet i skolen skal være i samsvar med de faglige normene som fagmyndighetene til enhver tid anbefaler.. Innholdskravene baseres på funksjonskrav. Utearealene skal: gi rom for utøvelse av allsidig fysisk aktivitet gi rom for ulike typer sosial aktivitet gi trygghet og være trivselsskapende gi mulighet for endringer av det fysiske miljøet gi rom for å tilegne seg ny kunnskap og utøve virkelighetsnær læring gi rom for spenning og uforutsigbarhet og skape lokalt identitet gi god oversikt over hele utearealet (forebygge og stoppe uønskede hendelser) Ny ungdomsskole i området Vormsund Høringsdokument september 2013 Side 8

11 Andre krav til de fysiske omgivelsene: sikre best mulige solforhold skjerme mot de mest ubehagelige vindene unngå forurensede områder og områder med kald luft trafikksikre omgivelser i en radius på 200 meter fra skolen universell utforming vedlikeholdsfrie uteområder i form av asfalt, steinbelegging, gress og trær (ikke blomster, bed som må lukes etc.) Enkeltelementer i anlegget som bør vurderes (muligheter for fysisk aktivitet): Åpent område for ballspill (fotball, håndball, basket, sandvolleyball) Oppmerket område for friidrettsøvelser Vannkum (for skøytebane) Leskur Benker (sitteområder) Sykkelparkering Skatebane Utebord for bordtennis Hinderbane Mosjonsapparater Tilrettelegging for unge med nedsatt funksjonsevne Støyskjerming Skjerming av avfallsbeholdere o.l. 4.2 Annet uteareal Det må avsettes plass til tilstrekkelig med parkeringsmuligheter. Det må legges opp til en god og sikker skolebussavvikling. 5 INNEAREALER Det må foretas en grundig drøfting av hva som er den mest hensiktsmessige løsning med tanke på IKT. Det må tas standpunkt til om det skal etableres egne datarom, eller om skolen skal baseres på bruk av bærbare maskiner. Det må sikres tilstrekkelig strømtilførsel i alle rom. Det må gjøres en nøye planlegging for å sikre tilstrekkelig datauttak, samt at disse plasseres riktig. Alle dører utstyres med nøkkelkort. Utgangsdører må kunne stilles inn i forhold til automatisk åpnings- og lukketid, samt at det må være mulig å stille inn for stenging i ferier etc.. Bygget bør ikke ha gardiner. Derfor må det sørges for nødvendig solavskjerming. Dette kan enten være markiser, vindusfilm eller lignende. Hele skolen skal bygges i varig materiell. 5.1 Generelle læringsarealer / elevenes klasseromsområder Klasserommene er rommene der elevene oppholder seg mest og har tilhørighet. Hvert trinn bør ha sine klasserom i samme område. Dette vil innebære at elevene får en større referansegruppe enn bare sin egen klasse på elever. Likevel vil ikke området bli større enn at elevene kan forholde seg til egen klasse. Samtidig vil lærerne få bedre muligheter til å arbeide i team, organisere undervisningen sammen, trekke på hverandres ulike kompetanse/ Ny ungdomsskole i området Vormsund Høringsdokument september 2013 Side 9

12 styrker og lære av hverandre. Det er viktig at det tas tilstrekkelig hensyn ved utformingen av arealene, slik at alle elever kan gis tilpasset opplæring og få tilfredsstilt sine behov for varierte læringsmetoder og varierte læringsarenaer. Arealene skal gi muligheter for formidling, avskjerming av kurs og diskusjoner i mindre grupper, samtaler og veiledning samt fordypning og refleksjon. For å ivareta årskullsvariasjoner, bør det være mulighet for kapasitetsmessig fleksibilitet mellom klasserommene. To av klasserommene skal kunne slås sammen til et større rom. Klasserommene krever direkte dagslys og utsyn. I de fleste tilfeller vil klasserommene også være det stedet der elevene spiser til vanlig. I tillegg til klasserommene skal det være mindre rom for gruppearbeid, spesialundervisning, til skjerming av elever med konsentrasjonsvansker etc.. Disse skal ligge til et trafikkareal eller et større rom, ha god visuell kontakt til øvrige rom og som minimum ha indirekte dagslys. Klasserommene plasseres hensiktsmessig i forhold til spesialutstyrte arealer slik at sammenhengen mellom teori og praktisk arbeid understøttes. Det skal planlegges og innredes slik at forflytning mellom de ulike rommene kan foregå uten at arbeidet forstyrres. Klasserommene vil normalt ikke være de mest aktuelle rommene til bruk for eksterne leietakere. Dette fordi elevenes arbeider vil prege læringsmiljøet der. Likevel vil enkelte egnede formidlingsrom kunne leies ut hvis disse er anlagt på en slik måte at de er lett å komme til for eksterne leietakere. I tillegg til utleie, må det tas hensyn til sambruk av rom med kommunens kulturskole. 5.2 Felles læringsareal/spesialutstyrte arealer Fellesarealenes plassering og utforming skal sees i sammenheng med det øvrige arealet. Med en gjennomtenkt modell for overlapp av funksjoner og sambruk av disse arealene, ligger det muligheter til å få til et velfungerende og samtidig arealeffektivt bygg. Spesialutstyrte arealer betegner arealer som krever ekstra installasjoner som er forbundet med støy, gift eller fare. Dette gjelder særlig arealer til aktiviteter knyttet til naturfag, kunst og håndverk, mat og helse, musikk og kroppsøving. Utformingen skal fremme fagenes egenart. Det er hensiktsmessig at de spesialutstyrte arealene legges lett tilgjengelig for det alderstrinnet som benytter disse mest. De skal benyttes som sambruksarealer og trafikken til og fra skal organiseres på en slik måte at den ikke virker forstyrrende på arbeidet ellers i anlegget. Det skal gis godt innsyn til arealene, slik at aktiviteten er med på å skape et miljø som bærer preg av mangfold og likeverd Kunst og håndverk Aktiviteter knyttet til kunst- og håndverksfag bør gjennomføres i spesielt tilrettelagte arealer. Det er viktig at miljøet virker inspirerende slik at det fremmer motivasjon og skaperglede. De ulike metodene som benyttes, bør sees i en helhet slik at varierte materialer og hjelpemidler gjøres lett tilgjengelig. Området skal skille mellom støyende og mindre støyende aktiviteter og ta hensyn til behandling av støv og annen forurensning. Det må tilrettelegges for utstillinger både av elevarbeider og andre inspirasjonskilder. Arealet skal være godt egnet til kulturskoleundervisning (visuelle kunstfag, design, håndverk, teknologi) og til utleie. Aktivitetene krever god tilgang på lagerplass. Minst en elevplass i hvert verksted skal tilrettelegges for rullestolbruker. Ny ungdomsskole i området Vormsund Høringsdokument september 2013 Side 10

13 Verksted trearbeid: Arbeidsplass til totalt 20 elever. Plass til skap for oppbevaring av verktøy. Lagerareal med plass til oppbevaring av elevarbeider. Maskinrom: Plass til maskiner som båndsag, sirkelsag, høvel, dreiebenk osv. Ha nødvendig avtrekk over/til maskinene. Plass til skap for nødvendig utstyr/verktøy. Glassvegg ut mot verksted, for å skape oversikt. Materiallager: Det skal være enkel tilgang for materialleveranser og god lagerplass for dette. Verksted for arbeid med leire/maling: Arbeidsplass til totalt 6 elever. Plass til liten dreieskive. Plass til arbeidsbenker. Spesialskap for oppbevaring av maling, samt avtrekk. Nødvendig lagerplass og plass til oppbevaring av elevarbeid. Gulv og vegger skal være lett å rengjøre. Ha avløp som er tilpasset rommets funksjon. Keramikkovn skal plasseres i et eget rom ved verkstedet. Verksted for teknologi og design: Arbeidsplass til totalt 20 elever. Arealet kan sambrukes noe med naturfag. (Se også kapittel om naturfag). Mulighet for sambruk ved fremtidige tilbud i kulturskolen Tilrettelagt for arbeid med digitale verktøy. Plass til skap og reoler for elevarbeid og utstyr. Verksted for tekstil/tegning: Arbeidsplasser for 20 elever, som er tilrettelagt for tegning, maling og tekstilforming. Plass til skap og reoler for elevarbeid og utstyr Naturfag Til gjennomføring av eksperimenter og forsøk skal det avsettes egne rom som er spesialtilpasset formålet. Disse arealene har særlige krav til avtrekk og behandling av giftstoffer m.m. Utformingen av arealet skal ta hensyn til behovet for oversiktlighet, demonstrasjoner og elevaktivitet. Enklere forsøk kan gjerne gjennomføres i andre egnede områder, som for eksempel i klasserom eller andre spesialrom. Selv om naturvitenskapen er delt opp i ulike fagdisipliner, er målet at skolefaget naturfag, både teoretisk og praktisk, fremstår som et helhetlig fag. Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratoriet og i naturen med ulike problemstillinger er nødvendig for å få erfaring med utvikling av kunnskap om naturvitenskapens metoder og tenkemåter. Elevbord må plasseres slik at det er god plass til rømning ved brann. Til teknologi og design kreves areal med stort bord for bygging av modeller. Fagområdet krever også tilgang til datamaskiner. Arealet sambrukes med kunst og håndverk. I tillegg til undervisningsrom skal det være et forberedelsesrom med plass til to lærere. Dette arealet har særlige krav til avtrekk og behandling av giftstoffer. Forberedelsesrommet bør ha direkte tilgang både til naturfagrom og rom for teknologi og design. Ny ungdomsskole i området Vormsund Høringsdokument september 2013 Side 11

14 Vegg mellom naturfagrom og rom for teknologi og design skal enkelt kunne flyttes, for på denne måten å kunne tilpasses til skolens valgte organisering av elevene. Dette innebærer at naturfagrom og rom for teknologi og design skal kunne romme til sammen ca. 50 elever Musikk På alle skolene skal det tilrettelegges for at musikk kan inngå som en integrert del av arbeidet, men også som en mer spesialisert del av undervisningen. Hovedrommet skal ha godt med gulvplass til bevegelse, drama og dans. Det vil også foregå teoriundervisning i rommet. Det skal legges til rette for øvingsrom som kan benyttes til både lytting, komposisjon, øving og produksjon både individuelt og i gruppe. Det tas hensyn til akustiske tilpasninger i de ulike rom. Det avsettes areal til lager for oppbevaring av musikkinstrumenter og materiell i tilknytning til musikkrommet for skolen. Lagerplass for interne brukere som f. eks kulturskolen, samt korps/eksterne brukere, tilstrebes. Arealet til musikk bør ligge i nærheten av, eller sammen med, allrommet. Musikkarealet skal også kunne benyttes av kulturskolen og til aktiviteter etter skoletid Kroppsøving Kroppsøving setter krav til arealet både ute og inne. Faget har fått styrket plass i grunnskolen og er svært viktig for store elevgrupper. Arealet skal ha en utforming som gir mulighet til allsidig og variert bruk som utfordrer hele mennesket. Det skal ivareta ulike former for lek, idrett, dans, drama/musikal og annen fysisk aktivitet. Arealet skal tilrettelegges for flerbruk. Mye av den aktiviteten som foregår i et slikt areal, vil stille store krav til lagerkapasitet. Det er viktig at det her legges til rette for god tilgang til de ulike hjelpemidlene. Kroppsøvingssalen skal ha tilliggende garderober, både for lærere og elever. I tillegg vil det være et viktig areal for utleie til aktører i lokalsamfunnet og det bør tilrettelegges for lagerplass for disse. Det skal etableres en flerbrukshall på størrelse med en håndballbane med mobil tribune, og denne skal kunne deles opp i minst to separate enheter (gymsaler). Det skal i tillegg til kroppsøvingssaler settes av areal til et treningsrom. I tillegg til å gi økt kapasitet, skal dette gi bedre muligheter for tilpasset opplæring Mat og helse Det skal avsettes areal for etablering av kjøkken for undervisning i faget mat og helse. Arealet skal deles i arbeidssone og spisesone. I lukket spisesone kan det også gjennomføres teoriundervisning. I dette faget er teori og praksis nært knyttet sammen. I tillegg til arbeidssone og spisesone avsettes areal for tørrvarelager, samt kjøle- og fryseskap. Det skal også være et vaske- og strykerom. Det avsettes areal til en liten elevgarderobe med vask og knagger for forkle og eventuelt yttertøy. For å sikre elevgarderoben, bør den kunne låses innenfra. Arealet for mat og helse må sees i sammenheng med skolens allrom for å legge til rette for entreprenørskap i skolen og elevbedrifter med salg av mat. Skolen skal i tillegg til mat- og helsekjøkken ha et oppvarmingskjøkken i sambruk med kantine. Oppvarmingskjøkkenet skal legges inntil allrom. Ny ungdomsskole i området Vormsund Høringsdokument september 2013 Side 12

15 5.2.6 Skolebiblioteket Biblioteket står sentralt både som læringsverktøy og sosial møteplass. I skolens bibliotek skal elever og lærere hente inspirasjon og kunnskap gjennom litteratur og oppslagsverk, audiovisuelle og elektroniske medier. Her skal elevene kunne søke etter kilder til fagarbeid, lesestoff til fritidslesing, samt gjøre det mulig og få hjelp og veiledning underveis. Biblioteket skal tilrettelegges for selvstudier, gruppearbeid og prosjektarbeid. Det skal kunne benyttes til lesing av aviser og tidsskrifter og til å kunne lytte til lydbøker. Biblioteket er også en ressurs i forhold til nærmiljø. Det bør være et åpent tilbud, gjerne med f.eks. internettkafé. Biblioteket bør kunne huse eksterne foredragsholdere. Det skal være plass til utstillinger og presentasjon av nyheter. Gode akustiske forhold er viktig og biblioteket bør sonedeles. Aktiviteter som gir og tåler et høyere lydnivå, plasseres nærmest inngang eller i åpen forbindelse med skolens fellesarealer. Aktiviteter som krever mer ro og fordypning, bør legges til indre sone. Det bør være grupperom i tilknytning til biblioteket (audiovisuell bruk) og låsbart skap til for eksempel materiell og utstyr. Det skal tilrettelegges for at biblioteket kan være bemannet. Biblioteket bør kunne benyttes av elever også utover ordinær skoletid. Biblioteket skal ligge sentralt i skoleanlegget. I tillegg er det ønskelig at biblioteket plasseres i nær tilknytning til klasserommene og lærernes arbeidsplasser. Det skal være tilgang til biblioteket fra hovedinngang og vestibyle for å muliggjøre samarbeid om folkebibliotek og å gjøre det lett tilgjengelig for nærmiljøet. Fagbibliotek for lærerne inngår i lærernes arbeidsareal. Til biblioteket og lærernes arbeidsplasser legges det flere møterom Allrom Ved planlegging av skoleanlegget skal det ligge en intensjon om at det skal være mulig å samle en større gruppe av skolens elever og ansatte til samlingsstund, presentasjon eller seremonier og kulturarrangement. Viktige formål med allrommet er gjennomføring av foreldremøter, samlinger av større elevgrupper og aktiviteter knyttet til presentasjoner av faglig innhold i de ulike fag og fagområder. Areal til allrommet skal i hovedsak fremkomme ved at funksjoner i anlegget samlokaliseres. Innlemmes flere arealer gjennom bruk av skyvedører, overlapp, eller amfiarrangementer etc., kan vestibylen utvikles til å bli skolens sentrale møtested. Sentralt i allrommet er et trappeamfi, kunnskapstrappen, som vil gi sitteplasser til mange. Allrommet må ha tekniske hjelpemidler med god kapasitet. Det må være muligheter for blending av rommet under arrangementer i regi av Akershus fylke (Den kulturelle skolesekken), Rikskonserter og teaterproduksjoner. Vestibylen kan brukes som et utgangspunkt for samlingssal/allrom. Vestibylen er ansiktet utad, en introduksjon til skolen, og skal skape oversikt. Den skal vise vei til skolens ledelse, spesialutstyrte arealer og klasserom (digitale oversiktstavler). Vestibylen ligger sentralt i skoleanlegget. Skolebiblioteket vil ha en selvfølgelig plass sentralt i anlegget og det lokaliseres inntil allrommet for å bidra med sambruksareal. Elevrådet bør få areal og mulighet til å profilere seg i vestibylearealet. Vestibylen er også et egnet sted til informasjon og utstillinger. Det er i tillegg behov for kantine for elevene. Normalt bør også dette arealet sees i sammenheng med vestibylen og slik bidra med sambruksareal. Ny ungdomsskole i området Vormsund Høringsdokument september 2013 Side 13

16 5.3 Personalet Skoleanlegget skal i sin utforming bidra til et godt arbeidsmiljø. Arealet skal gi alle ansatte gode muligheter for å utføre sitt arbeid til beste for elevenes læring og egen utvikling og trivsel Administrasjon og ledelse Skolens administrasjon og ledelse skal ligge sentralt plassert i anlegget og være tilgjengelig for så vel interne brukere som for gjester. Det er viktig at alle som henvender seg, elever, ansatte og andre, lett finner fram og kan ytes den service som er nødvendig. Det skal derfor legges til rette for et hyggelig sted å vente og et sted å orientere seg i viktig informasjon. En informasjonsskranke anlegges i utkanten av administrasjonens arbeidsplassområde, eller som det stedet den besøkende først møter. De ansatte i administrasjonen har behov for tilrettelagte kontorplasser og møterom. Arbeidet vil preges av kombinasjonen av individuelt arbeid, samarbeid mellom de ansatte og møter/ samtaler med interne og eksterne, også konfidensielle. Arbeidsplassene organiseres som egne kontorer. Det er viktig at det avsettes tilstrekkelig plass til møter. Slikt areal skal fristilles fra eventuelle lukkede kontorer. Det vil være aktuelt å kunne ta imot og holde oppsyn med elever og ansatte som er syke eller har skadet seg. Det skal derfor sørges for at det finnes et areal for hvile og ro i nær tilknytning til kontorpersonalet. Til administrasjonen vil det være nødvendig med areal til arkiv og materiell. Støyende maskiner, som kopimaskiner og skrivere, settes i egne rom for dette. Hvis administrasjonen ikke legges i tilknytning til øvrig personalareal, skal det legges til rette for et minikjøkken for tilrettelegging av enkel servering kaffe/te ved møter og lignende IKT-ansvarlig Med økende bruk av IKT-utstyr i skolen vil behovet for vedlikehold og oppgradering øke. Det bør avsettes plass til slikt reparasjons- og vedlikeholdsarbeid Vaktmester og renholdere For å kunne sikre at skoleanlegget blir tatt godt vare på, vil det være hensiktsmessig at renholdere og vaktmester kan organiseres som et team, og ha et nært samarbeid. Deres arealer skal tilrettelegges slik at en unngår unødvendige belastninger og kunne sikre et godt samarbeid om oppgavene Personalrom De ansatte skal ha et område for bespisning med tilhørende kjøkkenfunksjoner. Personalrommet skal dimensjoneres for møter og sammenkomster for hele personalet. Rommet skal ha være tilrettelagt for digital informasjon Lærerarbeidsplassen Nye læreplaner og arbeidsformer setter krav til et nært samarbeid blant de ansatte, mellom de ansatte og elevene og mellom de ansatte og hjemmene. Skolen skal organisere undervisningen i grupper etter behov og på en slik måte at tilpasset opplæring ivaretas på en best mulig måte. Dette medfører at de voksne som sammen har ansvaret for en elevgruppe, vil være i nært samarbeid om planlegging og gjennomføring av undervisningen. Ny ungdomsskole i området Vormsund Høringsdokument september 2013 Side 14

17 Arbeidsavtalen for lærerne har vært og er i endring. Nye avtaler legger opp til større grad av tilstedeværelsesplikt for de ansatte. En lærers for- og etterarbeid består både av arbeid alene og i grupper/team og av arbeid av teoretisk og praktisk art. Det er viktig å legge til rette for en attraktiv arbeidsplass der det gis anledning til individuelt arbeid som krever konsentrasjon, gode møteplasser og områder for felles materiell. Generell minstenorm for størrelse på lærerarbeidsplassen er 6 kvm pr plass, hensyntatt alle funksjoner, samtidighet og sambruk. Det dimensjoneres en lærerarbeidsplass pr 11 elever. Det avsettes 6 kvm pr lærerarbeidsplass. o 3,5-5 kvm per person til individuell kontorplass. o 1-2,5 kvm til samarbeidsrom for formelle og uformelle møter (teammøter, tverrfaglige møter, veiledningsmøter), telefonrom og stillerom/studiecelle for ekstra konsentrasjonskrevende arbeid. Arbeidsbenker skal være cm brede. Fordeling av arbeidsplassareal må ta hensyn til følgende punkter: Lærere trenger en individuell arbeidsplass til for- og etterarbeid til undervisning. Lærere trenger tilgang til et større arbeidsbord. Lærere trenger tilgang til skjerming for konfidensielle telefonsamtaler. Lærere trenger tilgang til skjerming for konfidensielle møter/elevsamtaler. Lærere trenger tilgang til arena for faglige diskusjoner. Lærere trenger plass for oppbevaring av eget og felles undervisningsmateriell. Lærere trenger å være tilgjengelige for elever. Kulturskolelærere som underviser i bygget trenger tilgang til en arbeidsplass Sosiallærere og rådgivere Det skal i tillegg avsettes areal til sosiallærer og rådgivertjeneste slik at disse kan være lett tilgjengelige for ansatte, elever og besøkende. Disse skal kunne disponere rom til konfidensielle samtaler med enkeltpersoner eller grupper. De vil ha mye kommunikasjon med foresatte og andre eksterne tjenester. Arealene for sosiallærer og rådgivertjeneste legges med nærhet til skolehelsetjenesten Skolehelsetjenesten Hver skole skal ha en skolehelsetjeneste rettet mot forebyggende helsearbeid. Skolehelsetjenesten vil være aktiv og ha et nært samarbeid med skolens personale. Skolen vil ha behov for areal til andre funksjoner i perioder. Dette kan være rådgivere fra PPT, institusjoner, m.fl. Det legges i slike perioder opp til sambruk av egnede kontorer og gruppe-/ møterom Informasjon Det er viktig at informasjon når fram i tide til dem det gjelder. Det skal derfor avsettes et område til informasjonstavler, posthyller og evt. monitorer for formidling av beskjeder og annen informasjon. I tillegg skal de ansatte ha tilgang til telefon, skriver, kopimaskin m.m.. Ny ungdomsskole i området Vormsund Høringsdokument september 2013 Side 15

18 6 STØTTEAREAL 6.1 Personalgarderober Bygget skal ha garderobeanlegg med dusj dimensjonert for personalgruppen. 6.2 Elevgarderober Det skal være elevgarderober med tilhørende toaletter. 6.3 Toaletter Toaletter skal være desentralisert i skoleanlegget, hovedsakelig lagt til klasserommene. I tillegg til toalettene tilknyttet klasseromområdene, skal det være toaletter sentralt i bygget. Disse skal både ivareta behov for toaletter lett tilgjengelig fra utearealene, toaletter tilgjengelige ved utlån/utleie av lokaler utenom skoletiden og toaletter reservert de ansatte, sistnevnte lagt til personalgarderober. 6.4 Lager Undervisningsarealer og spesialutstyrte arealer skal utstyres med nødvendig nærlager. En forutsetning for at skolen skal kunne tenke langsiktig økonomisk er at det er lagerplass for større varekjøp. I tillegg er det behov for fjernlager til undervisningsmateriell, elevpulter etc. Det er behov for eget lagerrom og nødvendige skap til kulturskolens utstyr. Det bør avsettes lagerkapasitet til lag/foreninger. Det bør være utebod til lagring av materiell til uteaktiviteter og uteskole. Lagrene må være sentralt plassert i forhold til hovedinngangen til skolen. 6.5 Vaktmesterrom Vaktmesterrom bør plasseres sentralt i vestibyle. Det bør legges opp til et eget lagerrom for maskiner og annet utstyr. 6.6 Avfallsrom Avfallsrom med plass for kildesortering plasseres fortrinnsvis i eget bygg og i forhold til sikker henting med bil. 6.7 Rengjøringsrom og bøttekott Skolen skal ha de nødvendige rom og innredning for et rasjonelt renhold av bygget. Dette skal samsvare med behov iht renholdsplan. 6.8 Tekniske rom Det skal settes av nødvendig plass til tekniske rom. Ny ungdomsskole i området Vormsund Høringsdokument september 2013 Side 16

19 7 TOMTEALTERNATIVER 7.1 Kriterier for vurdering av alternativene Arealbehovet som er anslått, (omlag 35 daa), danner grunnlaget for vurdering av ulike lokaliseringsalternativer for den nye ungdomsskolen. I utredningen av alternative plasseringer, er størrelsen på arealet første kriteriet som er lagt til grunn. Videre er mål og føringer i forslag til kommuneplanens samfunnsdel vektlagt, herunder folkehelsemessige hensyn og overordnede føringer for samordnet areal- og transportplanlegging. De ulike tomtearealenes tilretteleggingsbehov, som følge av grunnforhold og topografi og behov for teknisk infrastruktur, herunder skolevei, vurderes. Et annet viktig kriterium alternativene vurderes mot er opptaksområdet for skolen, herunder eventuelle konsekvenser for skolestørrelse og utbyggingsbehov sett opp mot kapasitetsutnyttelse ved Runni ungdomsskole, samt behov for skoleskyss. Fremskriving av elevtallet på ungdomstrinnet viser at dersom det bygges en ny 5 parallell ungdomsskole, vil kommunen kapasitetsmessig kunne ha to ungdomsskoler som er holdbare frem til 2032, se tabell Høy nasjonal vekst Middels nasjonal vekst Tabell 7.1. Fremskrevet elevtall ungdomstrinn Nes kommune. Kilde: Det gjøres også vurderinger i forhold til mulig fremdrift, herunder behov for videre undersøkelser, tiltak og reguleringsprosesser. Videre foretas det en generell økonomisk vurdering med vekt på ulikheter i investerings- og driftsutgifter for de forskjellige alternativene. Momentene som vurderes er først og fremst ulikheter knyttet til om arealene er kommunalt eid, tilretteleggingsbehov og kostnader til skoleskyss. Det er valgt en utvidet tilnærming til ordlyden «området Vormsund» fra kommunestyrets vedtak av , sak 13/32. Dette har sammenheng med at egnede tomter for ny ungdomsskole er relativt få, basert på kriteriene som er lagt til grunn. Ved denne tilnærmingen får en frem alle plasseringsalternativene på vestsiden av Glomma som synes mest egnet for en ungdomsskole. Dette innebærer at sju ulike lokaliseringsalternativer er vurdert. Eksisterende skoletomt(er) i Vormsund er vurdert som et «nullalternativ». Med dette menes at dagens plassering er med som et utgangspunkt i tettstedet Vormsund. Et annet alternativ i Vormsund er en tomt ved Nes kirke. Nord for Vormsund er Opaker/Bjertnes og Fenstad/Kampå vurdert, og sør for Vormsund er en tomt ved Kvernberget og to alternative plasseringer på Neskollen med i vurderingene. Kartet i figur 7.1 på neste side viser de ulike tomtealternativene med rød markering. Ny ungdomsskole i området Vormsund Høringsdokument september 2013 Side 17

20 Fig. 7.1 Kart over eksisterende skoler og alternativer for plassering av ny ungdomsskole. 7.2 Opaker/Bjertnes En mulig plassering av ny ungdomsskole i Vormsundområdet kan være i området Opaker/ Bjertnes. Her vil en skole ligge nært til utbyggingsområdene på Bjertnes, samt i forhold til noe etablert infrastruktur, med gang- og sykkelveg mellom Opakermoen og Bjertnes. Dette alternativet anbefales allikevel ikke på grunn av nærskoleprinsippet. Dersom det etableres ny skole her vil den ikke favne om de større elevkonsentrasjonene i kommunen. Elever fra Neskollen, Tomteråsen, deler av Fenstad, Auli, Framtun, Fjellfoten, Østgård og Årnes vil ha Runni som sin nærskole. En ny ungdomsskole i området Opaker/Bjertnes vil bli en 3 parallell skole, og mindre enn eksisterende Vormsund ungdomsskole. Dette vil resultere i stor forskjell i elevtall mellom skolene, hvor det blir en stor ungdomsskole på Årnes og en liten ungdomsskole på Opaker. Dette er ikke ønskelig utfra skolefaglige hensyn. Samtidig vil Runni ungdomsskole måtte utvides ved plassering av en liten ungdomsskole i dette området. Alternativet er på dette grunnlag ikke vurdert nærmere i forhold til de andre kriteriene. 7.3 Fenstad/Kampå Et annet alternativ på denne siden av Vormsund er Fenstad/Kampå. Som ved en etablering på Opaker/Bjertnes, vil dette alternativet gi et lavt elevgrunnlag for etablering av en ny ungdomsskole. En ungdomsskole i Fenstad vil i hovedsak trekke elever fra Fenstad, Brårud og Skogbyda og dette gir et elevgrunnlag for maksimalt en 3 parallell skole. Ny ungdomsskole i området Vormsund Høringsdokument september 2013 Side 18

21 Dette alternativet vil dermed resultere i en stor skole på Årnes og en liten skole i Fenstad, noe som ikke er ønskelig ut fra skolefaglige hensyn. Runni ungdomsskole vil også måtte bygges ut for å gi plass til de elever som rettmessig sokner hit. I tillegg vil skoleskysskostnadene ved å skysse elever til Runni og Fenstad (Kampå) være betydelige. Alternativet er på dette grunnlag ikke vurdert nærmere i forhold til de andre kriteriene. 7.4 Vormsund nullalternativet (dagens skoletomt(er)) Arealet for de tre eiendommene som omfatter dagens skolearealer (barneskole og ungdomsskole), er totalt på ca 58,5 daa. I dette inngår det mye uhensiktsmessig terreng for etablering av skolebygg og idrettsflater. De arealer som anses å være utbyggbare begrenser seg til ca 26,5 daa. Dette tilgjengelige arealet er i minste laget for en etablering av ny ungdomsskole i henhold til dagnes normer for uteoppholdsarealer, idrettsflater og skolebygg. I tillegg er disse flatere partiene på 26,5 daa beliggende i to adskilte områder, fordi barneskolen ligger på et høyere terrengnivå enn ungdomsskolen. Områdene i kommunalt eie er markert med rødt i kartet i figur 7.2 Fig. 7.2 Dagens skoleområder på Vormsund er fordelt over tre eiendommer, her markert med rød strek. Vormsundområdet er et område med flere definerte områder med kvikkleire. Dagens skoleområder grenser i sør og øst inn mot et slikt område, se figur 7.3 på neste side. Å foreta terrenginngrep for å utøke arealene for utbygging kan medføre fare for utglidning/ kvikkleireskred. Å stabilisere området vil trolig medføre store kostnader ved geotekniske tiltak. Grunnforholdene ved nullalternativet, gjør det derfor til et mindre egnet alternativ. Ny ungdomsskole i området Vormsund Høringsdokument september 2013 Side 19

22 Figur 7.3 Definerte kvikkleiresoner i Vormsundområdet. Kvikkleira er vist i tre faregrader, hvor mørkest farge angir høyest faregrad. Dagens skoletomt ligger nært knyttet til Eidsvollvegen (fv 177) og E16, og krysset mellom disse. Dette gir bra tilgjengelighet med kjøretøy til skoleområdet. Infrastrukturen er forholdsvis godt opparbeidet ved nullalternativet. Det er etablert gang- og sykkelveg fra Kulmoen og til skoleområdet. Dette med egen trafikksikker løsning over Vormsund bru, og trafikksikker kryssing av E16 ved bruendene, golfbanen og Vingersdalen. Østover fra skoleområdet er det gang- og sykkelvegforbindelse til området vest for Nes kirke via Vingersdalen. Langs Eidsvollvegen er det en enkel gangveg langs golfbanen til Ringsbyvegen. Teknisk infrastruktur er også eksisterende mot dagens skoleområde (fiber, vann/avløp osv.). I forhold til overordnede føringer er en videreføring av dagens skolested ikke å anbefale. En slik plassering er ikke i henhold til overordnede føringer for samordnet areal- og transportplanlegging og prinsippet om bærekraftig arealforvaltning. Den vil heller ikke være i tråd med strategien om å søke å samordne boligbygging med skoletilbudet og muligheten for helsefremmende og miljøvennlig transport i forslaget til kommuneplanens samfunnsdel I et folkehelseperspektiv er nåværende skoletomt også negativt. Dette i forhold til den lave andelen av elever som kan sykle eller gå til skolen, og som kan benytte fritidstilbud på kvelds- og helgetid. For flerbruk av skoleområdet, som nærmiljøsenter utenfor skoletiden, bidrar skolens beliggenhet til at den ikke er velegnet. Det er få innbyggere som kan gå eller sykle til organiserte/uorganiserte fritidsaktiviteter som kan avholdes i og ved skolens arealer. Slik aktivitet vil da være avhengig av at brukerne kjøres til og fra anlegget. Når det gjelder elevgrunnlaget i skolens nærområde, så er dette lavt for eksisterende skoletomt i Vormsund. Det er i dag mindre enn 30 ungdomsskoleelever som bor i en slik avstand at de kan gå eller sykle til skolen. Dette innebærer at ca. 300 elever skysses hver dag. Etablering av en ny ungdomsskole her vil medføre økt press på Runni da framtidig elevgrunnlag i Vormsund ikke vil være stort nok til en 5 parallell skole, selv om dette bygges. Dette betyr at det blir forskjell i elevtallene mellom skolene, og utfra skolefaglige hensyn er det ikke ønskelig med en stor og en liten ungdomsskole. Ny ungdomsskole i området Vormsund Høringsdokument september 2013 Side 20

23 Å bygge ny skole på dagens skoleområde vil medføre ulemper for skoledriften i utbyggingsperioden. Om eksisterende skole skal rives, må skoledriften etableres i midlertidige lokaler. Skal skoledriften opprettholdes i eksisterende skolebygg under byggeperioden, vil dette legge beslag på utbyggingsarealer. Skolearealene er i utgangspunktet små. En utbygging samtidig med opprettholdelse av skole, vil skape ulemper med hensyn til støy, støv og generell HMS rundt skoledrift og utbygging. Det vil også være forstyrrende for læringsmiljøet. Alternativet er det eneste arealet som er i kommunens eie og det er eksisterende teknisk infrastruktur. Til tross for at det ikke vil påløpe kostnader til tomtekjøp, er det liten tvil om at det vil bli mer kostnadskrevende først å rive dagens ungdomsskolebygg, for så å bygge nytt. I tillegg medfører grunnforholdene høy grad av usikkerhet i forhold økonomiske konsekvenser. Nullalternativet er også kostnadskrevende i forhold til skoleskyss. Sett fra et økonomisk perspektiv er alternativet ikke å anbefale. Realiteten ved dagens skoletomter i Vormsund er i tillegg at arealenes størrelser og topografi gjør det svært vanskelig å bygge en ny ungdomsskole her. Alternativet anbefales ikke. 7.5 Vormsund ved Nes kirke For del av eiendommen 84/1 er det til revidering av kommuneplanens arealdel innkommet forslag om å avsette et areal beliggende nord for Nes kirke til framtidig boligområde. Alternativt kan deler av området være aktuelt som skoletomt. Se figur 7.4, hvor området er markert med rød sirkel. Området er forholdsvis flat skogsmark, men grensende til raviner i nord og vest. Arealet grenser ikke direkte inntil område som er vist med kvikkleire, men kan være et potensielt område for kvikkleir. Grunnundersøkelser og eventuelle avbøtende tiltak må gjennomføres. Figur 7.4 Alternativ plassering nord for Nes kirke vist med rød sirkel. Ny ungdomsskole i området Vormsund Høringsdokument september 2013 Side 21