Plan- og designkonkurranse Liland skole i le for vær og vind. Basket Hovedprinsipper og arkitektonisk grep. Adkomst diagram for nytt skoleanlegg 100

Transkript

1 Avfalls stasjon Lærer Drop-off Adkomstgård Balansehage Akebakke Samlingssal Eventyrskog Ungdomstrinn Tuntræ med benk PERSPEKTIV I SKOLEGÅRD Overdekket uteamfi Landskapsamfi Ungdoms plassen er Barnetrinn & Mellomtrinn Klatring Festplass P-lomme for henting og avlevering Basket Hovedprinsipper og arkitektonisk grep Landskapsbenk flerbrukshall Parkour Skolegård Eksisterende trær P Grusbane /Skøytebane Varelevering til flerbrukshall Landskapstribune P-lomme for henting og avlevering Ballbinge Førdrøynings basseng SITUASJONPLAN 1:5 Følgende hovedgrep / ambisjoner er lagt til grunn: Utnytte tomtens særegne kvaliteter Utformingen av det nye skolebygget skal bidra til tydeligere og mer varierte kvaliteter i uterom. Den nye skolen skal kobles til administrasjonsbygget på best mulig måte, uavhengig av om det blir et byggetrinn 3. en bør sammen med skolen danne et helhetlig bygningsmiljø som hegner om skolegården og utearealene. Trampoliner Adkomst diagram for nytt skoleanlegg 1 Bussoppstilling Den nye skolen er plassert i forlengelse av det eksisterende administrasjonsbygget. Bygningen definerer skolegården og skaper to sider med ulik karakter. En beskyttet skolegård og en mer offentlig adkomstgård. Den nye skolebygningen er koblet mot administrasjonsbygningen med fellesprogrammet/ samlingssalen. Den lager en luftig megler mellom den nye og den eksisterende delen, og blir et naturlig senterpunkt for hele skolen. Det er lett å ankomme til samlingsrommet som elev, lærer eller som ekstern bruker. Den nye skolens organisering bygger videre på administrasjonsbygget med en sentralsirkulasjon. Samlingssalen kobler med et spennende romlig forløp og skaper visuelle gløtt mellom den nye og det eksisterende. en har et stort volum og skyves inn i terrenget mot vest for å danne et mer balansert volumpar sammen med skolen, samtidig vil den fremstå mindre mot vest og møte skalaen til eneboligene her på en god måte. ens kafe og adkomst er lagt til hjørnet mot festplassen for å skape bedre muligheter for sambruk med skolen ved store arrangement. Transformasjon av eksisterende administrasjonsbygg Fugleperspektiv av BTR 1 og BTR sett fra sydøst Den nye skolen og flerbrukshallen danner en beskyttet skolegård med gunstig mikroklima Mot syd skapes en solfylld skolegård og mot nord en adkomstgård. Disse er koblet både visuellt og programmatisk gjennom samlingssalen Samlingssalen kobler med et spennende romlig forløp og skaper visuelle gløtt mellom den nye og det eksisterende. Det foreligger allerede planer om å transformere det eksisterende SFO-området til folkebibliotek og det eksisterende biblioteket i andre etg. til musikkrom. Disse ønskene er innarbeidet i vårt forslag på følgende måte: For å lage et mest mulig utadrettet og sentralt beliggende folkebibliotek foreslår vi at skoleadministrasjonen og folkebiblioteket bytter plass. Gjennom dette oppnås en sentral plassering for folkebiblioteket som da kan knytte seg sammen med den nye samlingsarealet, og skape et nytt hjerte i skolen. Med dette grepet får biblioteket en mer utadvent plassering med ideelle besøksforhold for både elever lærere, lokalsamfunnet og andre gjester. et er utformet slik at det enkelt kan avgrenses og dermed også brukes utenfor skolens åpningstider. en er på sin nye plass fortsatt lett tilgjengelig med god arbeidsro og kan lettere ta imot nødvendige, diskrete henvendelser utenfra. Helsesøster/sosiallærer er plassert mellom administrasjon og bibliotek. Her har enheten en god plassering med en lav terskel for besøk, siden elevene ikke trenger å gå inn i administrasjon for besøke den. rommet i andre etasje i administrasjonsbygget er visuelt koblet til samlingsrommet og kan ha en del som fungerer som AV-rom for samlingsrommet. Uteområden Mot syd, der tomten er størst, skapes en beskyttet og solfyllt skolegård med ulike soner for lek, aktivitet, opphold, varierte arrangementer og fest. Den nye skolebygningens vinklede form gir en skolegård som er beskyttet mot den kalde østavinden om vinteren, og skaper et lunt og solfylt uterom mellom skolen og flerbrukshallen. Dette er hjertet av skolegården festplassen- med vrimmel og lek, og kort avstand til alle skolens funksjoner. Festplassen med tilhørende landskapstrapp kan enkelt brukes ved arrangement som krever større areal når været tillater det. Uteamfiet som ligger i forlengingen av samlingssalen er delvis overdekket. Grusplanen flyttes mot sør for få et optimalt samspill med flerbrukshallen. Denne kan brukes som skøytebane om vinteren. Her plasseres også en mindre ballbinge. En landskapstrapp fungerer som tribune, og kobler flerbrukshallens adkomstplatå med grusplanen. Lengst mot øst, nær inngangssonen for ungdomstrinnet, ligger et eget område for ungdommene, med streetbasket og ulike hangout-soner. Mot vest etableres en eventyrskog og en balansehage. Adkomster og Mot nord ligger adkomst for lærere, varelevering og gjester. Adkomsttrafikk inn på tomten konsentreres her for å skape en trygg skolegård. For å oppnå dette anbefaler vi at adkomstveien til skolen kobler seg på Ostadbakken. På denne siden av bygget finner man den eksisterende læreren. Her plasseres innkjøring, drop-off, -, avfallsstasjon og varelevering. Elevinngangene til ungdomstrinnet er også plassert på nordsiden, men lengere mot øst, separert fra trafikk og øvrige adkomstfunksjoner. Her har de eldre elevene et eget område med sittebenker, streetbasket og kort vei til ballbanene. Elevinngangene til barne- og mellomtrinnet ligger på vestsiden av nybygget, med kort avstand fra utelek til garderober og klasserom. Fra administrasjonen har man oversikt og adkomst til både skolegården og adkomstgården mot nord. Bussene kan fortsette å ha sin der den er i dag. Det legges opp til en gangvei mellom grusbanen og ballbingen som kobler elevinngangene med bussen. Drop-off lommer for foreldre som henter og leverer til både skole og flerbrukshall er foreslått langs Bjellgamveien. Ved store arrangement i flerbrukshallen kan grusbanen brukes til gjeste, med innkjøring via bussen. Grusplassen har kapasitet til biler.

2 3 Alt. 3 m² 1 31 m² Verksted Tekstik/forming 7 m² Keramikk 3 m² b m² Mørkerom 9 m² 3 m² Trapperom m² 5 Damer Naturfag m² 3 3 m² Skolekjøkken 1 1 Vaskerom m² m² med Kopirom og lager TR3 1 m² Klasserom TR b 5 m² m² m² PERSPEKTIV I SAMLINGSSAL Elevinngang trinn med 7 13 m 1 m² Klasserom TR PLAN 1 1: Klasserom TR 5 m² 1 b m² 7 m² Den første fasen «den nye skolen» kan bygges uten å rive eksisterende. Det er en fordel da situasjonen allerede er presset pga. den nedbrente skoleavdelingen. Neste fase, «den nye flerbrukshallen», bygges på samme plass som den eksisterende hallen. Her har den best tilgjengelighet og skaper de beste forholdene rundt seg. Den nås lett både for skolens egne brukere, gjester og andre idrettslag som kan bruke snuplassen til oppstilling av buss. Den tredje fasen, «nytt administrasjonsbygg», er relativt usikker, og forslaget legger opp til at man kan bruke det eksisterende, oppgraderte administrasjonsbygget lenge. Kanskje vil det ikke være nødvendig å bygge et nytt administrasjonsbygg, kun en fremtidig utvidelse ved behov. PERSPEKTIV SNITT 1:1 Eksisterene situaasjon Byggetrinn 1 - nytt skolebygg m² Byggetrinn - Byggetrinn 3 - Utvidelse av administrasjonsbygg m² 1 Klasserom TR b 5 m² 1 b m² m² Pedagogisk potensial Vi vet ikke hvilke former undervisningen vil ta i fremtiden, men med en statistisk tilbakeblikk på åpne og klassiske romutforminger i skoler er klasserommet eller teorirommet en relativt bestandig enhet. I tillegg trengs rom for mindre inndelinger av grupper nært teorirommene eller mulighet for prosjektarbeid i større konstellasjoner. I dag tas lesebrett-undervisning i bruk som en integrert del av undervisningen. Klasserommene, grupperommene og samlingssalen vil sammen med bibliotekets selvstudieplasser kunne svare på de fleste romlige behovene for dette. Multimedia skjermer og tilstrekkelig mengde ladestasjoner for lesebrett kan enkelt innplasseres i alle rom. Alle teorirom og grupperom har inngang fra sirkulasjonsarealer og kan dermed brukes fritt etter trinnenes størrelse. TR3 13 m 1 m² Klasserom TR Klasserom TR 5 m² 1 b m² Skolebygget.etg TR Plan under samlingstrapp 1: Skolemelk og frukt Utvikling over tid - Faser med Kopirom og lager TR1 Elevinngang trinn Elevinngang trinn med 1:1 TR Skolebygget.etg Elevinngang trinn TR1 /serveringsareal b m² 1 IKT m² 1 Sprinkelsentral 1 13 m Tavlerom 1 1 PLAN 1 1 1:

3 Publikums Grupperom Hjemmeområde.-1. trinn Treningshall 1 m² 1 SNITT A-A 1 1: Messanin 3 m² Fast Tribune 1 m² m² m² m² FASADE NORD 1 1: PLAN FLERBRUKSHALL 1: m² Publikums PLAN FLERBRUKSHALL 1: FASADE NORD 1 1: 1 en.etg Drift/Vaktmester Hvilerom/Førstehjelp Kiosk og kafe 1 m² Kiosk SNITT FLERBRUKSHALL 1 1: Bøttekott FASADE SYD 1 1: 1 m² m² 1 m² FASADE 1 1: FASADEVEST VEST 1 1: m² 3 m² PLAN FLERBRUKSHALL 1: 1 FASADE ØST 1 1: en 1.etg

4 3 Alt. 3 m² 1 31 m² Verksted Tekstik/forming 7 m² Keramikk 3 m² b m² Mørkerom 9 m² 3 m² Trapperom m² 5 Damer Naturfag m² 3 3 m² Skolekjøkken 1 1 Vaskerom m² m² med Kopirom og lager TR3 1 m² Klasserom TR b 5 m² m² m² PERSPEKTIV I SAMLINGSSAL Elevinngang trinn med 7 13 m 1 m² Klasserom TR PLAN 1 1: Klasserom TR 5 m² 1 b m² 7 m² Den første fasen «den nye skolen» kan bygges uten å rive eksisterende. Det er en fordel da situasjonen allerede er presset pga. den nedbrente skoleavdelingen. Neste fase, «den nye flerbrukshallen», bygges på samme plass som den eksisterende hallen. Her har den best tilgjengelighet og skaper de beste forholdene rundt seg. Den nås lett både for skolens egne brukere, gjester og andre idrettslag som kan bruke snuplassen til oppstilling av buss. Den tredje fasen, «nytt administrasjonsbygg», er relativt usikker, og forslaget legger opp til at man kan bruke det eksisterende, oppgraderte administrasjonsbygget lenge. Kanskje vil det ikke være nødvendig å bygge et nytt administrasjonsbygg, kun en fremtidig utvidelse ved behov. PERSPEKTIV SNITT 1:1 Eksisterene situaasjon Byggetrinn 1 - nytt skolebygg m² Byggetrinn - Byggetrinn 3 - Utvidelse av administrasjonsbygg m² 1 Klasserom TR b 5 m² 1 b m² m² Pedagogisk potensial Vi vet ikke hvilke former undervisningen vil ta i fremtiden, men med en statistisk tilbakeblikk på åpne og klassiske romutforminger i skoler er klasserommet eller teorirommet en relativt bestandig enhet. I tillegg trengs rom for mindre inndelinger av grupper nært teorirommene eller mulighet for prosjektarbeid i større konstellasjoner. I dag tas lesebrett-undervisning i bruk som en integrert del av undervisningen. Klasserommene, grupperommene og samlingssalen vil sammen med bibliotekets selvstudieplasser kunne svare på de fleste romlige behovene for dette. Multimedia skjermer og tilstrekkelig mengde ladestasjoner for lesebrett kan enkelt innplasseres i alle rom. Alle teorirom og grupperom har inngang fra sirkulasjonsarealer og kan dermed brukes fritt etter trinnenes størrelse. TR3 13 m 1 m² Klasserom TR Klasserom TR 5 m² 1 b m² Skolebygget.etg TR Plan under samlingstrapp 1: Skolemelk og frukt Utvikling over tid - Faser med Kopirom og lager TR1 Elevinngang trinn Elevinngang trinn med 1:1 TR Skolebygget.etg Elevinngang trinn TR1 /serveringsareal b m² 1 IKT m² 1 Sprinkelsentral 1 13 m Tavlerom 1 1 PLAN 1 1 1:

5 Publikums Grupperom Hjemmeområde.-1. trinn Treningshall 1 m² 1 SNITT A-A 1 1: Messanin 3 m² Fast Tribune 1 m² m² m² m² FASADE NORD 1 1: PLAN FLERBRUKSHALL 1: m² Publikums PLAN FLERBRUKSHALL 1: FASADE NORD 1 1: 1 en.etg Drift/Vaktmester Hvilerom/Førstehjelp Kiosk og kafe 1 m² Kiosk SNITT FLERBRUKSHALL 1 1: Bøttekott FASADE SYD 1 1: 1 m² m² 1 m² FASADE 1 1: FASADEVEST VEST 1 1: m² 3 m² PLAN FLERBRUKSHALL 1: 1 FASADE ØST 1 1: en 1.etg