funksjonsanalyse og romprogram rygge ungdomsskole

Transkript

1 funksjonsanalyse og romprogram rygge ungdomsskole Arkitektformidling

2 2

3 generelle MÅl 4 retningslinjer 5 generelle RAMMEFAKTORER OG KRAV 6 VEDTAK OG forutsetninger 7 deltakelse 8 dimensjoneringstall 9 generelle LÆringsareal 10 spesialutstyrte AREAL 13 felles læringsareal 15 administrasjon 18 ungdomshelsestasjon 19 støtteareal /BIAREAL 20 utomhus 21 romprogram 25 3

4 Generelle mål Skoleanleggets levetid er betydelig lengre enn læreplanens. Bygningsmessig generalitet og fleksibilitet er derfor vesentlig. Undervisningsarealene skal kunne tilpasses ønsket organisering av skolen, som vil være i endring over tid. Det vil derfor være viktig å legge tilrette for følgende forhold ved etablering av nytt skoleanlegg i Rygge: Et tidsmessig skoleanlegg, til å løse utfordringene i læreplanen over tid. Areal for varierte organisasjonsformer, undervisningsopplegg og arbeidsmåter. Integrert undervisning for elever med ulike behov som del av den ordinære undervisningen. En skole som et kultursentrum for elever, ansatte og kommunen. Et oversiktlig, trygt og inspirerende miljø. De ytre rammer standardiseres for fleksibel innredning. Dagslys, utsyn og logistikk skal ivaretas på en god måte ved ulik rominndeling. Interne lettvegger skal kunne fjernes eller endres uten at dette medfører omfattende ombygging. Ventilasjon og øvrige tekniske anlegg ønskes fleksible, slik at de interne veggene kan endres uavhengig av dette. Som en overordnet føring vektlegges løsninger som gir god anledning til innsyn og utsyn. Et transparent bygg med bruk av glass internt i bygget vil være miljøskapende. Det vil gi god mulighet til oversiktlighet og virke dempende på negativ atferd. Å synliggjøre de ulike aktivitetene i en skole vil også kunne fremme fagenes likeverd og gi en opplevelse av å være en del av et aktivt og variert læringsmiljø. Skolen skal gjennom universell utforming tilrettelegges for at barn med særskilte behov skal ha en reell mulighet for inkludering. 4

5 Retningslinjer For generell utforming av skolebygg på ungdomstrinnet gjelder følgende retningslinjer for Rygge: Alle trinn skal ha sitt primærområde, et hjemmeområde som inneholder garderober, generelle og varierte arbeidsplasser for elever og lærere samt tilhørende bifunksjoner. Alle spesialutstyrte areal skal være lett tilgjengelige i den generelle undervisningen. IKT etableres ikke som spesialutstyrte areal men inkluderes i alle undervisningsarealene. Administrasjonen skal være lett tilgjengelig for besøkende, ansatte og elever. Skolen skal tilby varierte arenaer for sosialisering, felles undervisning og opplevelse. Alle rom skal ha en mest mulig generell og fleksibel bruk for elever, ansatte og eksterne brukere. God tilgjengelighet og funksjonalitet skal sikres for alle brukere (universell tilgjengelighet). Skolens uteområde inkluderes som undervisningsareal og nærmiljøarena. 5

6 Generelle rammefaktorer og krav Den fysiske utformingen av skoleanlegg, skal ha løsninger som gjør det lettere å oppfylle læreplanens krav om: Tilpasset opplæring Kontaktlærerenes oppfølging av elevgrupper Variasjon i arbeidsmåter i forhold til evner og anlegg Flere muligheter for differensiering Større tilgjengelighet på læremidler Utforskende og eksperimentell læring lære ved å gjøre Felles aktivitetsområder og verksteder Aldersblandet læring God inkludering av skolebibliotek og IKT i undervisningen Samarbeid mellom lærer- og elevgrupper God utnytting av skolens ressurser Aktivitet og utfoldelse 6

7 Vedtak og forutsetninger vedtok kommunestyret i Rygge å bygge en ny ungdomsskole vedtok kommunestyret oppstart og framdrift for ny ungdomsskole i Rygge. I kommunestyresaken heter det da også at: Parallelt med oppstart av prosjektet bør det utredes hvorvidt det er fornuftig å legge nytt bibliotek til den nye ungdomsskolen. Det vil kunne åpne for spennende samvirke mellom de to institusjonene. Imidlertid må både pedagogiske, bibliotekfaglige og økonomiske sider ved en slik tanke utredes før rådmannen kan gi noen anbefaling vedtok kommunestyret videreføring av utredningsarbeidet for den framtidige ungdomsskolen fattet Kommunestyret følgende vedtak: 1. Utredningen, slik den fremgår av rapporten Videre utredning av ungdomsskolestrukturen våren 2012, datert , tas til etterretning. 2. Forprosjektet for en ny felles ungdomsskole fortsetter. 3. Lokaler til Rygge bibliotek kan integreres i Nye Rygge ungdomsskole og tas med i romog funksjonsprogrammet. 4. Skoleprosjektet legges fram med og uten planer om integrering av biblioteket. 5. Kommunestyret tar endelig stilling til bygging av skolen når forprosjektet med endelig kostnadsoverslag foreligger. Som vedtatt i kommunestyremøtet er endelig vedtak om bygging basert på at kommunens økonomiske situasjon tilsier det. 6. Prosjektet gjennomføres som en variant av totalentreprise. Det skal utredes alternativt som et OPS-prosjekt. Rådmannen legger fram forslag om entrepriseform. 7. HOK oppnevner en referansegruppe i det videre arbeidet. Med bakgrunn i vedtakets punkt 2, 3 og 4 har rådmannen satt i gang arbeidet med rom- og funksjonsprogram. I planen for gjennomføring av prosjektet skal programmet fremmes til politisk behandling høsten 2012 med endelig vedtak i kommunestyret 1. november. 7

8 Deltakelse I forbindelse med utarbeidelse av funksjonsanalyse og romprogram for ny ungdomsskole har Rygge kommune etablert en arbeidsgruppe bestående av: Stein-Harald Lorentzen, prosjektleder Rygge kommune Marianne Dagfinrud, rektor Halmstad barne- og ungdomsskole Line Andersen, rektor Ekholt 1-10 skole Elisabeth Dyhre, rektor Øreåsen barne- og ungdomsskole Tommy Christensen, lokallagsleder UDF Rygge og vara HTV Merete Kristiansen, hovedverneombud Rygge kommune Arbeidet har vært ledet av sivilarkitekt MNAL Astrid Reikvam, Arkitektformidling. Arbeidsperioden er satt fra til med 4 brukermøter i juni og 3 i august/september samt befaring av referanseskolene, Nøkkeland (Moss), Rommen (Oslo), Ringstadbekk (Bærum), Marienlyst (Drammen), Tangenten (Nesodden). Brukere og ansatte utover nedsatt arbeidsgruppe er inkludert i prosessen, i møter med enkelte underveis og deretter med høringsrunde fra 17. september til 8. oktober. Gjeldende prognoser tilsier fra 619 til 682 elever på ungdomstrinnet i Rygge i perioden frem til

9 Dimensjoneringstall I snitt gir dette 217 elever pr. trinn, med det kan være store variasjoner fra år til år. Med mulighet for variasjoner på opptil 240 elever pr. trinn blir dimensjoneringstallet for ny ungdomsskole i Rygge 720 elever (tilsvarende en 8 parallell ungdomsskole med opptil 30 elever pr. klasse). Skolens hovedstruktur knyttes til de 3 årstrinnene. For å skape en tryggest mulig ramme rundt den enkelte elev, men samtidig begrense et oppdelt anlegg, beregnes 2 hjemmeområder /generelle læringsarealareal pr. trinn (totalt 6 for skolen). 9

10 GENERELLE LÆRINGSAREAL Hjemmeområdet er der elevene oppholder seg mest og har sin primære tilhørighet. Det består av generelle rom av ulik størrelse og for ulike situasjoner; undervisningsareal, grupperom, lærerarbeidsplasser, toalett og garderober. Hvert trinn skal ha to definerte hjemmeområder. En slik underdeling av hjemmeområdet på hvert trinn er nødvendig for å skape trygghet og ro; særlig i forbindelse med adkomst- og garderobesituasjonen. Hjemmeområde gir elevene en større referansegruppe enn bare en klasse på Lærerne får bedre muligheter til å arbeide i team, organisere undervisningen sammen, trekke på hverandres ulike kompetanse og lære av hverandre. Alle elever skal få tilpasset opplæring. Ulike læringsmetoder og dermed varierte læringsarenaer skal kunne benyttes. Hjemmeområdet skal ha lukkede rom for formidling og samtaler, og åpnere arealer for selvstudium, egenaktivitet og fellesaktiviteter. Arealene skal gi muligheter for formidling, samtaler og veiledning samt fordypning og refleksjon. Hjemmeområdets utforming skal gi muligheter for en underdeling i elevgrupper av forskjellig størrelse. For å ivareta årskullsvariasjoner skal det være mulighet for kapasitetsmessig generalitet i og mellom hjemmeområdene. I hjemmeområdet skal elevene kunne møte sin kontaktlærer og øvrige lærere til veiledning og oppfølging både individuelt og i grupper. Hjemmeområdet for 120 elever skal være fleksibelt og robust ved at det med enkle grep kan tilpasses ulike organiseringsformer og gruppestørrelser. Hjemmeområdet skal inneholde velegnede rom både for elevgrupper på 15, 30 og 60, så vel som elevgrupper på 10, 20 og 40 elever. Hjemmeområdene skal kunne deles inn i tre faste undervisningsrom med plass til inntil 30 elever. Undervisningsrommene dimensjoneres romslig (utover det tradisjonelle klasserommet på 60 kvm) for variert møblering, oppbevaring og hylleløsninger. To grupperom legges mellom 2 undervisningsrom med god kommunikasjon (dør og innvendig glass) mellom og mot fellesareal. Disse grupperommene skal kunne åpnes mot hverandre med fleksibel vegg og samlet nyttes av grupper på inntil 20 elever. Øvrige mindre grupperom for inntil 6 elever plasseres sentralt i hjemmeområdet. Disse skal også kunne nyttes som møterom for lærere. Det er dagslyskrav til noen av disse grupperommene. torget tangenåsen SKOLE nesodden, EKSEMPEL hjemmeområdets senter Trafikkareal aktiviseres som uformelle møteplasser, men holdes atskilt fra undervisningsareal for å hindre støy og forstyrrende aktivitet i undervisningen. Som sentral møteplass, pauseareal og uformelt undervisningsareal prioriteres et åpent torg som det enkelte hjemmeområde sitt treffpunkt, da korridorer gir arealbegrensninger for dette. Det etableres bokskap for elever tilhørende hjemmeområdets torg. Vask samt egnete sitteplasser for sosialisering tilpasses ved utforming av møteplasser. Lyddemping og sosial kontroll vektlegges generelt i åpne fellesareal og kommunikasjonsareal. 10

11 Tilstrekkelig nærlager, kopirom og plass for tekniske hjelpemidler skal integreres i hjemmeområdet. Arbeidsplasser/pulter eller auditoriumplasser er ikke øremerket enkeltelever men skal benyttes fleksibelt. Den enkelte elev har primært tilhørighet til et hjemmeområdet, men arealene er sambruksareal på den måten at alle elevene ved skolen kan benytte disse. Hjemmeområdene vil også kunne benyttes av eksterne brukere ved behov. auditorium For å samle en større gruppe elever etableres et auditorium pr. trinn med faste sitteplasser. For størst mulig fleksibilitet skal to auditorium utformes for inntil 60 elever og ett auditorium for 90 elever. Auditoriene skal utformes som black box, men det åpnes for mulighet for tilgang til noe dagslys som ved behov kan blendes. Rommet innredes med fast skrått gulv, stoler med faste skriveplater og adkomst via midtgang. De tre auditoriene skal utformes slik at foreleserne har god kontakt med alle tilhørerne (lengdebreddeforhold i rommet). Auditoriet skal ha ekstra takhøyde, men ikke etableres over to plan. AUDITORIUM marienlyst SKOLE I drammen EKSEMPEL adkomst via midtgang Lærerarbeidsplassen Nye læreplaner og arbeidsformer setter krav til et nært samarbeid blant de ansatte, mellom de ansatte og elevene, samt mellom skolen og hjemmene. Skolen skal organisere undervisningen i grupper etter behov og på en slik måte at tilpasset opplæring ivaretas på en best mulig måte. Dette medfører at ansatte sammen har ansvaret for en større elevgruppe. Nært samarbeid om planlegging og gjennomføring av undervisningen kreves. Arbeidstidsavtalen for lærerne legger opp til større grad av tilstedeværelsesplikt for de ansatte. Det er viktig å legge til rette for en attraktiv arbeidsplass der det gis anledning til individuelt arbeid som krever konsentrasjon samt gode møteplasser og områder for felles materiell. Det regnes en lærerarbeidsplass pr. 11 elever og avsettes 6 kvm pr. lærerarbeidsplass. 4 kvm til individuell kontorplass 2 kvm til samarbeidsrom for formelle og uformelle møter 11

12 Det dimensjoneres for inntil 24 arbeidsplasser på trinnet, samlet men organisert i to enheter tilsvarende elevenes hjemmeområde. Et felles møterom for inntil 12 lærere knyttes til trinnets lærerarbeidsplasser. Mulighet for å åpne dette arealet mot tilstøtende skjermet gang /korridor ved lærerarbeidsplassene slik at inntil 24 lærere på trinnet kan samles, gir fleksibilitet. To små telefonrom /stillerom for ekstra konsentrasjonskrevende arbeid og telefonsamtaler, legges som eksklusive areal ved individuelle arbeidsplasser. Ytterligere møterom kombineres med mindre grupperom for elevene. Arbeidsplassbehov for lærerne: koblet tett mot elevenes hjemmeområde individuell arbeidsplass til for- og etterarbeid i forbindelse med undervisning tilgang til et større arbeidsbord skjermet areal for konfidensielle samtaler og møter arena for faglige diskusjoner oppbevaring av eget og felles undervisningsmateriell Ved lærernes arbeidsplasser skal det være individuelle låsbare skap for vesker og konfidensielle dokumenter. Det skal avsettes veggplass for skohyller og kroker for yttertøy ved lærerarbeidsplassene, da det forventes at lærerene i mindre grad vil benytte sentral fellesgarderobe som primærgarderobe. Elevgarderober Elevgarderobene plasseres i en åpen gjennomgangssone for sosial kontroll. Dette for å hindre mobbing, tyveri og hærverk. Elevgarderobene utformes slik at ikke trengsel, uro og stress i garderobesituasjonen skapes. Det etableres to adskilte garderober pr. trinn, da mange elever på ungdomstrinnet fortsatt vil ha behov for en mer avgrenset situasjon, tilsvarende barnetrinnet. Elevene skal kunne henge av seg yttertøy og skifte til innesko, slik at ikke skitt dras inn i bygget. Elevene skal ha låsbare skap som plasseres i garderoben. Toaletter Toaletter skal være desentralisert i hele skoleanlegget men hovedsakelig lagt til hjemmeområdene. Det skal tilrettelegges for at ansatte både skal ha egne toaletter og kunne benytte samme toaletter som elevene, for sosial kontroll og forebygging av mobbing. fellestoalett ansatte og elever EKSEMPEL NØKKELAND MOSS gjennomgangssone i åpen garderobe EKSEMPEL tangenåsen nesodden 12

13 SPESIALUTSTYRTE AREAL Spesialutstyrte arealer krever ekstra installasjoner som er forbundet med støy, gift eller fare. Dette gjelder særlig arealer til aktiviteter knyttet til natur- og miljøfag, kunst og håndverk, mat og helse samt musikk. Utformingen skal fremme fagenes egenart. Deler av undervisningen i disse fagene skal også kunne gjennomføres i elevenes hjemmeområde. Sammenhengen mellom teori og praktisk arbeid muliggjøres i større grad der det er tatt hensyn til tett kobling mellom hjemmeområdene og spesialutstyrte areal. Overlapp av funksjoner og sambruk av areal er arealeffektivt og legger tilrette for høyere bruksintensitet. For mat og helse samt musikk vil sambruk mot øvrige sentrale fellesareal være særlig viktige. Natur- og MILJØFAG Areal til gjennomføring av eksperimenter og forsøk har særlige krav til avtrekk og behandling av giftstoffer mm. Utformingen skal ta hensyn til behovet for oversiktlighet, demonstrasjoner og elevaktivitet. Både inne og ute vil dyrking av vekster kunne gi positive bidrag til faget. Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratoriet og i naturen med ulike problemstillinger er nødvendig for å få erfaring med utvikling av kunnskap om naturvitenskapens metoder og tenkemåter. Arealene ønskes på bakkeplan for god tilgang til områdets uteareal. Elevbord må plasseres slik at det er god plass til rømning ved brann. I tillegg til to undervisningsrom for inntil 30 elever skal det være et forberedelsesrom for to lærere og lagerplass mellom undervisningsrommene. Kunst og håndverk De spesialutstyrte arealene skal fremme motivasjon og skaperglede. Varierte materialer og hjelpemidler gjøres lett tilgjengelig. Arealet vil også kunne være egnet som utleieareal. Det skal skilles mellom støyende og mindre støyende aktiviteter og ta hensyn til lydkrav og behandling av skitt, støv og annen forurensning. Gulv og vegger skal være lett å rengjøre og tilstrekkelig med vasker og sluk etableres. Aktivitetene krever ekstra takhøyde og god tilgang på lagerplass. Det skal generelt i skolen tilrettelegges for utstillinger både av elevarbeider og andre inspirasjonskilder knyttet til kunst og håndverksfaget. tett visuell kobling mellom spesialutstyrte areal EKSEMPEL tangenåsen nesodden og NØKKELAND SKOLE I MOSS 13

14 Verksted for trearbeid og leire: Arbeidsplasser som er tilrettelagt for leire- trearbeid sonedelt. Plass til maskiner som båndsag, sirkelsag, høvel, dreiebenk mm samt nødvendig avtrekk (avløp) til disse. Eget maskinrom avsettes for sag i forhold til HMS krav. Plass til skap for oppbevaring av verktøy og utstyr. Lagerareal med plass til oppbevaring av elevarbeider. Verksted for teknologi, design, tekstil og tegning: Arbeidsplasser som er tilrettelagt for tegning og maling. Digital tavle til bruk i undervisningen. Tilrettelagt for arbeid med digitale verktøy. Plass til skap og reoler for elevarbeid og utstyr. Arealet skal kunne sambrukes med naturfag. Lager og biareal: Det skal være enkel tilgang for materialleveranser på bakkeplan. Keramikkovn skal plasseres i et eget rom ved verkstedet. Musikk Musikkrommet skal ha godt med gulvplass og egnet gulvbelegg til bevegelse og dans for inntil 20 elever (maks 30 elever for roligere aktivitet /teoriundervisning). Ekstra takhøyde, god lydgjengivelse og dansegulv etableres. Det skal etableres en speilvegg i rommet for danseaktiviteten. Musikkrommet med grupperom / øverom plasseres ved fellesareal /store auditorium og kultursal for mest mulig sambruk. Det skal legges tilrette for to grupperom øvingsrom som kan benyttes til lytting, øving og produksjon, både individuelt og i gruppe. Et lite lydstudio legges i tilknytning til disse. God lydisolering må sikres mellom musikkrommene og mot øvrige undervisningsaeral. Det avsettes areal til flere lager for oppbevaring av musikkinstrumenter og materiell i tilknytning musikkundervisningen samt eksterne brukere som musikkskolen og korps /band. Mat og helse Det etableres 2 kjøkken for undervisning i mat- og helsefaget som arbeidssone. I et kjøkken undervises inntil 20 elever samtidig. 5 grupper på inntil 4 elever deler en arbeidsenhet /kjøkkenøy. En kjøkkenøy legges godt plassert for undervisning /demonstrasjon. Elevenes spisesone legges som separat areal fra de to kjøkkenarealene og skal kunne åpnes mot felles kantineareal (benyttes som utvidet kantineareal). Lager til tørrvarer, kjøle- og fryserom samt et vaske- og strykerom inkluderes. Lager for skolemelk og frukt inkluderes. areal for elever med særskilte behov Tre rom av ulik størrelse med egen garderobeinngang tilsvarende et mindre hjemmeområde, planlegges for elevgrupper med særlige behov, eller som generelt reserveareal. Arealet legges i overgangen mellom spesialutstyrte areal og et hjemmeområde. Ved behov for ytterligere kapasitetsøkning tenkes dette arealet også benyttet som bufferareal for å ivareta fleksibilitet. 14

15 Felles Læringsareal Fellesareal og publikumsareal plasseres sentralt i skoleanlegget ved hovedinngang. Disse arealene er både sentrale som felles læringsareal, men også for kommunen og nærmiljøet forøvrig. Elevene skal imidlertid ikke benytte disse arealene som adkomst til sine hjemmeområder. Kantine /kafè Alle skolens elever og lærere skal kunne møtes daglig i felles kantine /kafè (nntil 240 samtidig). Arealet skal også kunne benyttes til foreldremøter og øvrige kulturarrangement. Utearealet inkluderes som utvidet oppholdsareal. Kombinasjonen av felles kantine /kafè og vestibyle/hovedadkomst gir høy bruksintensitet. Store auditorium /kultursal, bibliotek, flerbrukshall, mat og helse, og musikk knyttes tett opp mot kombinert kantine /kafè og hovedadkomst. Arealet vil være skolens ansikt utad, som introduksjon til skolens øvrige funksjoner. åpen kantine /kafè ut og nivåforskjell med trapper marienlyst skole I drammen åpen adkomst kombinert med kantine /kafè Ringstadbekk skole I bærum store auditorium /Kultursal Skolens elever skal kunne samles trinnvis i felles samlingssal. Arealet skal også kunne benyttes til foreldremøter, som kommunestyresal og til øvrige kulturarrangementer. Rommet skal ha dobbel etasjehøyde og det skal etableres flatt gulv egnet for dans og 240 sitteplasser i flyttbart amfi. Adkomst til sitteplassene skal være både i forkant, via midtgang, samt i bakkant via galleri. Salen skal ved behov kunne møbleres med ytterligere 80 løse stoler fremst mot scenearealet. Det vil være behov for styring av lyd og lys til kultursalen. Liite teknisk rom i bakkant inkluderes som del av salens areal. Skolens musikkrom kobles tette mot store auditorium /kultursal for sambruk av areal og teknikk. Backstage areal inkluderes for lagerkapasitet (stoler og rekvisitta) og sambruk/fleksibilitet. Del av store auditorium /kultursal som ikke inkluderes i skyveamfi skal kunne stenges som separat rom eller inkluderes som del av kultursal alternativt kantine- /kafèareal ved behov (foldevegger). 15

16 Skolebibliotek /Folkebibliotek Biblioteket står sentralt både som læringsverktøy og som sosial møteplass. Kombinasjonen av skolebibliotek og folkebibliotek planlegges i Rygge med en forventning om synergieffekt mellom disse. På planstadiet skal det likvel utredes muligheter for en utbygging som alternativt ikke inkluderer folkebiblioteket som del av det nye skoleanlegget og skolebiblioteket. I skolens bibliotek skal både elever og lærere hente inspirasjon og kunnskap gjennom litteratur og oppslagsverk, audiovisuelle og elektroniske medier. Her skal elevene kunne søke etter kilder til fagarbeid eller lesestoff til fritidslesning og få hjelp og veiledning underveis. Biblioteket skal tilrettelegges for selvstudier, gruppearbeid og prosjektarbeid. Arealene skal kunne innredes fleksibelt for varierte arbeidssituasjoner. Dette gjelder for både skole- og folkebiblioteket. Biblioteket skal være en ressurs for innbyggerne i Rygge. Foruten utlån av bøker skal det kunne benyttes til lesing av aviser og tidsskrifter og til å kunne lytte til lydbøker og musikk. Det skal være et åpent tilbud, knyttet opp mot skolens kantine /kafé. Biblioteket skal kunne huse eksterne foredragsholdere til for eksempel arrangering av fortellerstunder. Skolens øvrige areal skal da også kunne benyttes fleksibelt. Gode akustiske forhold er viktig og biblioteket sonedeles. Aktiviteter som gir og tåler et høyere lydnivå plasseres nærmest inngang eller i åpen forbindelse med skolens øvrige fellesarealer. Aktiviteter som krever mer ro og fordypning legges til indre sone. Det skal være varierte grupperom i tilknytning til biblioteket (audiovisuell bruk mm) og låsbart bokmagasin til spesiell litteratur og audiovisuelt materiell og utstyr. Det skal tilrettelegges for at biblioteket kan være bemannet også utover ordinær skoletid. folkebibliotek og skolebibliotek som felles arena for læring eksempel tangenten nesodden 16

17 Flerbrukshall Arealet skal ha en utforming som gir mulighet til allsidig og variert bruk som utfordrer hele mennesket. Det skal ivareta ulike former for idrett og ballspill, dans og annen fysisk aktivitet. Mye av den aktiviteten som foregår vil stille store krav til lagerkapasitet. Det er viktig at det legges tilrette for god tilgang til ulike hjelpemidler for både skolen og eksterne brukere. Det skal være god tilgang til garderober, både for lærere og elever. Det skal planlegges for 4 ordinære garderober samt 2 lærergarderober og en egen for elever med særskilte behov. Krav til flerbrukshallen er: - takhøyde og størrelse som tilfredsstiller gjeldende krav for spillemidler til flerbrukshall - gulvflate spilleflate på 23 X 44 m. - treningsareal som kan kombineres som tribunekapasitet - treningsrom - god tilgang til treningsareal ute Treningsrom inkluderes for å avlaste og tilrettelegge for mest mulig fleksibel bruk av selve flerbrukshallen. flerbrukshall som del av nærmiljøanlegg EKSEMPEL Rommen skole i Oslo 17

18 Administrasjon Administrasjon, ledelse og andre ansatte Skolens administrasjon og ledelse skal ligge sentralt i anlegget og være tilgjengelig for så vel interne brukere som for gjester. Det er viktig at alle som henvender seg lett finner fram og at det kan ytes den service som er nødvendig. En informasjonsskranke legges i utkanten av administrasjonens arbeidsplassområde. Det skal legges tilrette for et hyggelig sted å vente og orientere seg i aktuell informasjon fra skolen for besøkende. Det er viktig at informasjon når fram i tide til dem det gjelder internt i skolen. Det skal derfor avsettes et område til informasjonstavler, posthyller og evt. monitorer for formidling av beskjeder og annen informasjon. Administrasjonen skal ha tilgang til telefon, skriver, kopimaskin mm. Det vil være nødvendig med egne rom til støyende maskiner, arkiv og materiell. Det vil være aktuelt å kunne ta imot og holde oppsyn med elever og ansatte som er syke eller har skadet seg. Et møterom i nær tilknytning til merkantilt personell benyttes til dette. De ansatte i administrasjonen har behov for tilrettelagte kontorplasser og møterom. Arbeidet vil preges av kombinasjonen av individuelt arbeid, samarbeid mellom de ansatte og møter /samtaler med interne og eksterne. Arbeidsplassene skal organiseres primært i lukkede kontorer med mulighet for enkel møteplass på kontoret. Kontor for rektor og assisterende rektor avsettes sentralt. Kontorene planlegges litt større enn de øvrige kontorene i administrasjonen, for mulighet til enkelte mindre møter på kontorene. Det skal avsettes areal til sosiallærer og rådgivertjeneste, slik at disse kan være lett tilgjengelige for både ansatte, elever og besøkende. Disse skal kunne disponere rom til konfidensielle samtaler med enkeltpersoner eller grupper. De vil ha mye kommunikasjon med foresatte, barnevern og andre eksterne tjenester. Arealene for sosiallærer og rådgivertjeneste legges nær skolehelsetjenesten. Personalromsfunksjon Personalrommet skal ikke dimensjoneres for møter for hele personalet. Arealet skal fungere som møteplass, pauseareal og lunsjsted for alle ansatte ved skolen. Det avsettes areal inkl. minikjøkken som gir tilstrekkelig plass for at 60 personer kan spise her samtidig (ca 1,3 kvm pr. person). Arealet ønskes i forlengelse av øvrig kantine /kafè (glass for avgrensing men visuelt åpent). For fleksibel bruk av arealene skal personalrommet kunne åpnes opp mot skolens øvrige kantine /kafè. Arealet tilpasses variert og fleksibel møblering. elevrådet, FAU, TilLitsvalgte, verneombud Eget kontor til elevrådet avsettes i skolens administrasjon. Arealet benyttes i sambruk med skolens FAU. Tillitsvalgte for organisasjonene og vernetjenesten vil tidvis ha behov for et skjermet areal for konfidensielle samtaler og materiell. Det avsettes et eget kontor for dette. 18

19 ungdomshelsestasjon Det skal tilrettelegges helhetlig for ungdomshelsestasjon i forbindelse med skolen. Skolehelsetjenesten vil generelt være i aktivt og nært samarbeid med øvrig personale ved skolen. Skolehelsetjenesten skal inngå i et ressurssenter, der både sosiallærer, rådgivere og andre veilednings- og hjelpetjenester inngår. Skolen vil ha behov for areal til andre funksjoner som rådgiver fra PPT, logoped, prest eller lignende i perioder. Det legges da opp til sambruk av egnede kontorer og gruppe-/møterom med skolens administrasjon generelt og skolehelsetjenesten forøvrig. Det skal tilrettelegge for skjermet adkomst til skolehelsetjenesten, slik at elever som oppsøker denne ikke må gå via skolens administrasjon eller andre aktive elevareal. Helsestasjonen skal inkludere to kontor for helsepersonell og et for lege kombinert med fysioterapeut. Legekontoret må ha plass til undersøkelsesbenk, gjerne i et avlukke da dette kontoret blir et flerbrukskontor. Lokalet skal ha eget skjermet venteareal og toalett universelt utformet. helsebringende Fysisk aktivitet også i ungdomsskolen EKSEMPEL øreåsen 1-10 SKOLE I 19

20 Støtteareal /biareal IKT SERVICE Med økende bruk av IKT-utstyr i skolens generelle undervisning, vil behovet for tilrettelegging, vedlikehold og oppgradering øke. Det avsettes sentralt IKT service areal for både elever og ansatte SENTRALT IKT SERVICE SENTER EKSEMPEL Rommen skole i Oslo Personalgarderober To garderobeanlegg med dusj og toalett etableres sentralt. Det dimensjonert med låsbare skap for henholdsvis 20 kvinner og 20 menn (redusert kapasitet i forhold til alle ansatte ved skolen, da arbeidsplasser på trinnet ivaretar enkle garderobeforhold for ansatte - som mange primært vil benytte). DRIFT Driftsleder plasseres sentralt med egen inngang nær teknisk rom og med lager og verkstedstilgang. Det avsettes tilstrekkelig med verkstedsareal og lager samt utebod for redskaper og maskiner. På samme måte som for driftleder avsettes separat kontor for rengjøringspersonell. For å kunne sikre at skoleanlegget blir tatt godt vare på, vil det være hensiktsmessig at driftspersonell og renholdere kan organiseres som et team og ha et nært samarbeid. Deres arealer skal tilrettelegges slik at en unngår unødvendige belastninger og kunne sikre et godt samarbeid om oppgavene. Skolen skal ha nødvendige rom og innredning for et rasjonelt renhold av bygget på alle plan. Lager Undervisningsarealer og spesialutstyrte arealer skal utstyres med nødvendig nærlager. En forutsetning for at skolen skal kunne tenke langsiktig økonomisk er at det også er lagerplass sentralt for større varekjøp. I tillegg er det behov for fjernlager til undervisningsmateriell, elevpulter mm. Avfall Plass for kildesortering plasseres lokalt. 20

21 Utomhus Skolegården og skolehagen er læringsarenaer, både formelt og uformelt. De hensynene som skal ivaretas inne, skal derfor også vurderes ved planlegging av uteområdene. Skolens uteareal skal dekke tre hovedfunksjoner: areal for idrett, sosial kontakt og rekreasjon læringsarena som supplement til ordinære undervisningsareal møtested for nærmiljøet Skolegården skal være oversiktlig, men også ha avskjermede områder og sitteplasser der man kan være sammen i mindre grupper. Tak, levegger og vegetasjon kan benyttes. Festplass hvor hele skolen skal kunne samles integreres. Utarealet skal kunne benyttes i undervisningen i ulike faglige sammenhenger. Vegetasjon og vann kan være en del av en økologisk profil. Det skal tilrettelegges for ulike former for fysiske aktivitet. Utvikling av ferdighet i ulike aktiviteter bør stimuleres. Tilstøtende grønne områder skal om mulig kunne benyttes til opphold og undervisning. Skolens uteareal er et av de viktigste møtesteder for barn også etter skoletid. Uteområdet utformes derfor slik at barn, voksne og eldre aktivt kan bruke dette arealet utenom skolens åpningstid. Parkering i sambruk med kommunens administrasjonsbygg, folkebibliotek og flerbrukshall tilpasses ved hovedvei. Det skal her også settes av plasser til sykkel-, og mopedparkering. Trafikkarealer skilles fra oppholdsarealer og gang- og sykkelvei legges adskilt fra varekjøring og varemottak. Det skal være plasser tilrettelagt for bevegelseshemmede ved hovedinngang. Sykkelparkering legges primært tett ved elevinnganger. Avfallscontainere skjermes som del av helhetlig opparbeidelse av skolen og dens uteoppholdsareal. utomhus EKSEMPEL rommen skole 21

22 22

23 23

24 24

25 romprogram RYGGE UNGDOMSSKOLE SUM VEILEDENDE BRUTTOAREAL (brutto/nettofaktor 1,5) inkl. Folkebibliotek SUM VEILEDENDE NETTOAREAL inkl. Folkebibliotek 600 kvm NETTO PROGRAMAREAL ANTALL ROM PERSONBELASTNING SUM NETTO AREAL 6 HJEMMEOMRÅDER 3 TRINN Hj.områder pr. trinn gen. gode lyd- og dagslyskrav 1.1 Undervisningsrom 2 hj.omr glass /dagslys dør til 2 gr.rom 2 hj.omr. samlet ja fleks. møbl. al l e el evgrupper 1.2 Auditorium m/fast skrått amfi /90 80 blackbox /noe glass nei fast innredn. mellom 2 hj.omr. ja takh.+/midtg./skr.pl./et større 1.3 Gr.rom 1 mellom underv.rom glass 2 åpnes til 1 stort undervisningsrom ja fleksibel innredning 1.4 Grupperom 2 frittliggende glass /noe dagslys ja også for lærermøter mm 1.5 Fel l es torg pr. hjemmeområde åpent sentralt pr. hj.o. ja, møteplass pause /bokskap /vann 1.6 Garderobe pr. hj. omr åpent gj.gangsareal sentral t 0,4 kvm pr. elev /2 pr. trinn 1.7 Toaletter (inkl. HCWC /b.kott) nei nei garderobe felles elev /lærer toalettsone 1.8 Lager pr. hj.området inkl. kopir nei nei arb. lærere ved lærerarbeidsplassene 1.9 Arbeidsplasser for lærere glass /dagslys nei saml et for tri nnet nei 4 kvm pr. pl. + 6 kvm gard Stillerom for lærere glass nei 2 pr. arb.pl.enhet nei for konsentrert arbeid og tlf Møterom glass fel l esgang lærer arb. lærere ja inkl. gangareal møter. 24p. SPESIALUTSTYRET AREAL Natur- og miljøfag glass /dagslys nei bruk av uteareal matte /forsker el evbenker, vasker, avtrekk 2.2 Lager og forberedel sesrom nei mellom 2 n & m adkomst natur- og miljørom 2.3 K&H Verksted tre inkl.maskinr glass /dagslys nei teknologi /design teknologi /design takhøyde+ /egnede arb.benker 2.4 Lager tremateri al er/varel ev trearb. /maskinr. takhøyde+ /varemottak ut 2.5 K&H Kerami kkverksted glass trearb. /maskinr. trearb. /maskinr. sluk i gulvet, vasker, vann 2.6 Keramikkovn etter løsning keramikkverksted 2.7 K&H Verksted tekn./desi gn glass /dagslys nei trearb. /maskinr. trearb. /maskinr. sluk i gulvet, vasker, vann, IKT 2.8 Lager tekn./desi gn teksti l mm teknologi /design 2.9 Musikkrom glass nei kantine /kultursal kultursk. /korps lydkr. /dans /speil /takhøyde Grupperom musikk/bandrom etter løsning nei v/ musikkrom kultursk. /korps lydkrav 2.11 Lydstudio kun innkikk nei v/ musikkrom kultursk. /korps lydkrav 2.12 Lager musi kkrom nei v/ musikkrom kultursk. /korps 2.13 Mat og helse glass bespisningsareal kantine /kultursal eksternt 2.14 Bespisningsareal mot kantine glass kantine kantine /kultursal eksternt mellom 2 kj. åpnes til kantine 2.15 Vaske /strykerom etter løsning nei sluk 2.16 Lager /kjøl mat og helse mat og helse 2.17 Lager skolemel k og frukt adm. /varel ever. alle vask 2.18 Undervisning særskilte behov glass /dagslys nei 3 rom kvm 2.19 Toalett (inkl. HCWC /b.kott) nei nei garderobe felles med spes.utstyrte areal 2.20 Garderobe særskil te behov gj. gangsareal egen inng. v/ spes. utst areal FELLES LÆRINGSAREAL Kanti ne /kafè og vesti byle åpent inkl. ut kultursal sentral t alle v/kultursal /hall /takhøyde+ 3.2 Store auditorium /kultursal amfidel blackbox nei sentral t gard. felles fl.hall 250 kvm til amfi /dobbelhøyt 3.3 Lager /back stage auditorium Skolebibliotek åpent nei sentral t Folkebib.600 kvm stengbar /gj.2 plan /takhøyde+ 3.5 Flerbrukshall m/lager tribune fra kantine kantine /kultursal kantine 23 X 44 spillefl. = 1012 kvm 3.6 Treningsrom gjerne u/tribune (treningstrapp) 3.7 Vestibyle kiosk egen inngang flerbrukshall 3.8 Gard. /dusj flerbrukshall nei nei fl.br.hall /vestib. alle inkl. for fellesareal ADMINISTRASJON Merkanti l t personel l åpent i nfo. /venteareal adm.kontorene nei ved hovedadkomst 4.2 Informasjon /venteareal åpent IKT infotavle 4.3 Kopirom /nærarkiv i nkl. eget saferom 4.4 Møterom glass innvendig nei adm.kontorene alle ansatte lydkrav 4.5 Rektor og ass. rektor glass innvendig fel l esa.og skranke adm.kontorene nei lydkrav 4.6 Inspektører +1 disp. kontor glass innvendig fel l esa.og skranke adm.kontorene nei lydkrav 4.7 Rådgiver /sosiallærer +1 disp glass innvendig fel l esa.og skranke adm.kontorene nei v/ u.helsetasjon /lydkrav 4.8 Personal rom med kjøkken glass innvendig nei felles kantine ja åpnes til felles kantine 4.9 El evrådet /FAU glass innvendig nei adm.kontorene ja 4.10 Tilitsvalte /verneombud glass innvendig nei adm.kontorene ja UNGDOMSHELSESTASJON Hel sepersonel l nei nei nær adm. nei v/sosiallærer 5.2 Lege /fysioterapeut nei nei v /helsesøster nei 5.3 Venteareal egen inng. mulig 5.4 Toaletter (inkl. HCWC /b.kott) STØTTEAREAL /BIAREAL IKT ansatte service og lager sentral t sentralt servicetilbud for alle 6.2 Personal garderober m/toal ett nei nei adm.kontorene nei 1 kvm pr. 40 /ved adm. 6.3 Kontor drift /rengj glass nei adm.kontorene adm.kontorene 6.4 Verksted drift etter løsning nei ved sløyd ute delvis utelager 6.5 Rengjøringssentral nei nei sentral t 6.6 Lager ulike læremidler møbler nei nei adm.kontorene nei 25 INNSYN ÅPNES TIL ANNET ROM NÆRHETSKRAV SAMBRUK MERKNADER