Rom- og funksjonsprogram

Transkript

1 Hammerfest kommune Rom- og funksjonsprogram Baksalen skole

2 Rev. Dato: Beskrivelse Rom og funksjonsprogram Baksalen skole Utarbeidet: Beate Aske Løtveit Fagkontroll: Endre Ljones Godkjent: BAL Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Postboks. 1199, NO-5811 Bergen Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen 2

3 Innhold 1 Prosjektinformasjon Prosjektbakgrunn Prosess Dimensjoneringsgrunnlag 6 2 Lover og forskrifter Opplæringsloven Kunnskapsløftet Plan og bygningsloven Universell utforming Arbeidsmiljøloven Folkehelseloven Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v 10 3 Generelle krav Planløsning Generalitet, elastisitet og fleksibilitet Arkitektonisk uttrykk Krav til tekniske løsninger 13 4 Overordnede prinsipper for utforming 15 5 Pedagogiske føringer En framtidsrettet skole i et kunnskapssamfunn Motiverende læringsmiljø En organisasjon for læring Profesjonelt lederskap Kort oppsummert 21 6 Ord og uttrykk 23 7 Inngangsparti og «skolens hjerte» 24 8 Spesialisert læringsareal Bibliotek Musikk Mat og helse Verkstedsavdeling for kunst og håndverk, samt naturfag 29 9 Trinnområde Generell utforming 33 3

4 9.2 Hva skjer i trinnområdene? Nærlager Innføringsklassen Base for alternativ opplæring Elevgarderober og toaletter Skolefritidsordning - SFO Generell utforming Administrasjon, ledelse og personal Administrasjon og ledelse Personal- og møterom Personalgarderobe Teamrom og lærerarbeidsplasser Støttefunksjoner Skolehelsetjenesten Drifts- og støtteareal Drift Lagerareal Skolefrukt og melk Renhold Avfallshåndtering Tekniske rom Varemottak Arealprogram og funksjonsbeskrivelse for idrettshall arealprogram generell Utforming og tekniske løsninger Mål på aktivitetsflate Takhøyde Vegger Halldeling og faste installasjoner Gulv Lyskilde Multimedia og informasjonssystemer Rømningsveier Korridor Garderober Lærer/dommer garderober Materialrom Sambruk med funksjoner i skolen 56 4

5 17.16 Tilskueranlegg Rom for betjening, drift og renhold Aktivitetsareal ute Generelt om uteområdet Stedlig identitet og naturkvaliteter Vegetasjon Materialbruk Universell utforming i uteareal Aktivitets- og oppholdsareal Utearealet som læringsarena Lagerrom bod ute Driftsfunksjoner utomhus Trafikk og parkering Nærhetsmatrise 69 5

6 1 Prosjektinformasjon 1.1 PROSJEKTBAKGRUNN Hammerfest kommune har vedtatt at Baksalen 1-7 skole skal bygges ny, gjennomført i et samspillsprosjekt. Dette areal- og funksjonsprogrammet med nærhetsmatrise, skal inngå i dokumentgrunnlaget for prosjektet. Eksisterende skolebygg skal benyttes i byggefasen og mulig omdisponeres til barnehage. 1.2 PROSESS Rom- og funksjonsprogrammet har blitt utarbeidet gjennom en prosess med brukermedvirkning. Prosessen ble igangsatt våren Programmeringsarbeidet har vært organisert med forankring i styringsgruppen, og en brukerprosess med interne og eksterne brukere fra Elvetun og Baksalen skole. Arbeidet har vært ledet av eksterne konsulenter, Beate Aske Løtveit og arkitekter ved SPINN Arkitekter AS. Dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS. 1.3 DIMENSJONERINGSGRUNNLAG Skolen skal planlegges og dimensjoneres for inntil 400 elever fordelt på 7 trinn. Skoleanlegget skal videre romme en innføringsklasse for inntil 20 elever og en base for alternativ opplæring for mellom 3-5 elever. Videre skal det bygges en idrettshall i basketballstørrelse (kamparena). 6

7 Tabellene under beskriver dimensjoneringsgrunnlaget for skolen: Skole Personer Antall Årsverk Kommentarer Elever 400 Inntil 60 elever per trinn Elever i innføringsklassen Elever i basen for alternativ opplæring Pedagoger Ledelse og administrasjon 4 4 Støttefunksjoner 2 0,5 Rektor, inspektør, SFO-leder, kontorleder Skolehelsetjeneste og sosialpedagog Fagarbeider/Assistenter Skole og SFO 7

8 2 Lover og forskrifter Det viktigste regelverket for å ivareta skolen og skolemiljøet i driftsfasen er særlig knyttet til fem lover, med tilhørende myndigheter: Opplæringsloven av 17. juli 1998 (Kommunens skoleavdeling) o Kunnskapsløftet vedtatt juni 2004, trådte i kraft 2006 Plan- og bygningsloven av 1. juni 2010 (Kommunens bygningsmyndighet). Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 20. juni 2008 (Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne). Arbeidsmiljøloven av 4. februar 1977 (Arbeidstilsynet) Folkehelseloven (Helse- og omsorgsdepartementet)1. januar o Forskrift om miljøretta helsevern (Kommunehelsetjenesten) 9. mars OPPLÆRINGSLOVEN Barn i skolepliktig alder har, ifølge opplæringslovens 9a, rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Dette er blant annet spesifisert i opplæringslovens 9a-2: Det fysiske miljøet. Skolene skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at det blir tatt hensyn til tryggheten, helsen, trivselen og læringen til barna, samt i 9a-3: Det psykososiale miljøet. Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet. 2.2 KUNNSKAPSLØFTET Kunnskapsløftet er reformen i grunnopplæringen som trådte i kraft i Reformen førte til en rekke endringer i skolens innhold, struktur og organisering. Et overordnet mål for reformen er at alle elever i norsk skole skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse, slik at de kan delta aktivt i kunnskapssamfunnet. Prinsipper for opplæring tydeliggjøres i læringsplakaten. Her fremkommer det blant annet at skolen skal gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og sitt talent individuelt og i samarbeid med 8

9 andre, og at skolen skal fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter. Dette betinger at skolebyggene tilrettelegges og bygges på en slik måte at det muliggjør varierte læringsformer etter intensjonene i kunnskapsløftet. 2.3 PLAN OG BYGNINGSLOVEN Plan og bygningsloven med tilhørende byggeforskrift inneholder omfattende krav til det fysiske miljøet. Ny plan og bygningslov trådte i kraft 1.juli Lovverket kommer spesielt til anvendelse i sammenheng med planlegging og oppføring av nye skolebygg og omfattende rehabilitering av eksisterende bygg. Loven gir og sterke føringer for universell utforming. 2.4 UNIVERSELL UTFORMING Ifølge opplæringsloven har alle elever "rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar" (Opplæringslova 9a-2). Universell utforming er en strategi for planlegging og utforming av produkter og omgivelser for å oppnå et inkluderende samfunn med full likestilling og deltakelse for alle. Prinsippet om universell utforming er lovfestet i Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, som trådte i kraft 1. januar Ifølge loven skal offentlig virksomhet og privat virksomhet som er rettet mot allmennheten, arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Loven omfatter skolens plikter til å sikre universell utforming i tråd med loven. Når det gjelder spesifisering av krav til universell utforming av bygg og utearealer skal NS legges til grunn. For øvrig vises til: og «Prosjekteringsverktøy for universell utforming av publikumsbygg», DIBK ARBEIDSMILJØLOVEN De ansatte sine miljøkrav er ivaretatt gjennom Arbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynet fører tilsyn med at loven etterfølges. Ved bygging av nye skoleanlegg er det viktig at en legger til grunn de retningslinjer som loven og tilhørende forskrifter legger opp til. Dette gjelder blant annet kontorarbeidsplasser for lærere, forholdene for administrasjonen, samt alle personalfasiliteter i anlegget. 2.6 FOLKEHELSELOVEN Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven av 24. juni 2011 nr. 29) trådte i kraft 1. januar Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer 9

10 folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid., derfor skal «Helse i alt vi gjør» være gjennomgående prinsipp for utforming av skoleanlegget inn- og utomhus. Særlig med tanke på skolens uteområde skal man planlegger for allsidig fysisk aktivitet for alle aldersgrupper. Det være seg arealer for lek og utfoldelse, eller tilrettelegging for sykkel- og gangstier, eller tiltak for å begrense motorisert trafikk. 2.7 FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGER OG SKOLER M.V Forskriften trådte i kraft og blir ofte kalt for barnas arbeidsmiljølov. Forskriften inneholder krav til det fysiske og sosiale miljøet, og stiller krav til bl.a. ansvarsforhold, internkontroll, plikt til opplysning og informasjon, tilsyn, sanksjoner og klage. Formålet med forskriften er å bidra til at miljøet i barnehager og skoler fremmer helse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Forskriften forutsetter at det enkelte skoleanlegg skal godkjennes. Dette gjelder også nye skoler. Forskriften er hjemlet i Folkehelseloven. 10

11 3 Generelle krav 3.1 PLANLØSNING Det skal søkes å finne løsninger som gir en funksjonell og mest mulig optimal intern kommunikasjon og sammenheng i bygningsmassen, og fornuftig disponering av uteområdet til ulike aktiviteter. Det nye anlegget skal ha en høy arealeffektivitet med lite rent trafikkareal, stort bruksareal og en gunstig brutto/netto-faktor, men uten at det går utover det funksjonelle eller legger store begrensinger på mulighetene for å legge til rette for gode dagslysforhold og utsikt. Bygget skal utformes slik at en kan bevege seg tørrskodd mellom ulike funksjoner i skolebygget. Hele bygget skal være universelt utformet. Plassering av innganger og garderober for avdelingene/trinnområdene og idrettshall bør være slik at det oppnås klart skille mellom sone for utesko og sone for innesko. Fra hovedinngang og vestibyle skal det være enkelt å orientere seg frem til administrasjonen og utlån-/utleielokaler. Planløsningen må være slik at det legges til rette for sambruk av funksjoner i anlegget, mellom ulike brukere av anlegget både internt og eksternt. Samtidig må det være mulig å skjerme arealer som ikke skal sambrukes. Utforming av de ulike rom må være slik at møblerbarheten og bruksegenskapene blir gode. Eksempelvis er lange og smale undervisningsrom med vinduer på kun en kortvegg ikke akseptabelt. Skolen skal i tillegg til skolefunksjonen også dekke en nærmiljøfunksjon. Skolebygget må utformes slik at det er lett tilgang til utleiearealer og slik at resten av skolen kan låses av på en enkel måte. Innganger til utleieareal bør ha lett og naturlig atkomst fra parkering. 11

12 Bygget skal ha en tydelig sonedeling slik at bestemte soner kan låses av, mens andre er tilgjengelige for ulike brukere. Følgende soner skal etableres, og kunne låses av, samtidig som andre er tilgjengelige: o o o o o o o Administrasjons- og personalarealer Personalrom og enkelte møterom. Generelle læringsarealer (elevenes trinnområder). Det presiseres at de ulike avdelingene med trinnområdene (1.-2.-trinn, trinn og trinn) skal være i egne soner. Spesialiserte læringsarealer (kunst- og håndverk, naturfag). Sentralrom med samlingsarena, kjøkkenfunksjon og musikkrom. Det understrekes at hvert av disse rommene skal kunne låses av enkeltvis i tillegg. Alle rom tilknyttet drift og renhold må kunne låses. 3.2 GENERALITET, ELASTISITET OG FLEKSIBILITET I anleggets levetid må det påregnes nye undervisnings- og arbeidsformer, noe som stiller store krav til fleksibiliteten i bygget. Anlegget må over tid kunne tilpasses nye krav og nye brukere. Om elevtallet i framtiden vil øke, må det være tilrettelagt for en utvidelse av anlegget. Dersom elevtallet skulle gå vesentlig tilbake, må en kunne ta deler av anlegget i bruk til andre formål. Arkitekten må skissere grovt hvordan en mulig fremtidig utvidelse for omkring 100 elever ekstra kan løses. 3.3 ARKITEKTONISK UTTRYKK Arkitekturen skal manifestere skoleanlegget som et moderne og framtidsrettet anlegg. Anlegget skal fungere effektivt og rasjonelt, og stå fram som tydelig og med et uttrykk som speiler god kvalitet. Bygget skal være inspirerende og kreativt. Bygget skal fremstå som et miljøvennlig læringsbygg, med fremtidsrettede energiløsninger Skolen skal bygges med robuste og slitesterke materialer. 12

13 3.4 KRAV TIL TEKNISKE LØSNINGER Anleggets utforming og de valgte tekniske løsningene skal tilfredsstille alle relevante krav i TEK10. I tillegg skal følgende spesifikke krav stilles til de tekniske løsningene: Systemene for blant annet ventilasjon, låser og alarm skal kunne styres separat for hver sone. Dette for å være tilpasset utleie utenom skoletiden. Interne kommunikasjonslinjer må planlegges slik at transport fra varemottak til funksjoner i anlegget blir effektiv. Anleggets avfallshåndtering skal tilpasses kildesortering. Det skal tilrettelegges for bruk av digitale hjelpemidler (pc, brett, digitale tavler o.l.) i alle rom for opplæring og møter. Den digitale infrastrukturen skal integreres i bygget og kunne tilpasses framtidige behov. I hele bygget skal det være god tilgang til trådløst nett som dimensjoneres for at den enkelte bruker benytter flere enheter med behov for nettilgang. Det skal også være kablet nettverk. Dette gjelder alle kontorer, møterom og undervisningsrom. I alle læringsareal og møterom må utformingen ta hensyn til plassering og bruk av digitale tavler. Det må tas hensyn til behov for å lade elektronisk utstyr. Rom og arealer for varig opphold skal ha gode dagslysforhold og utsikt. Dagslysfaktor i rom for varig opphold skal være minimum 2,5 %. Viser til SINTEF Byggforskrift, detaljblad for beregningsmåte av gjennomsnittlig dagslysfaktor. Akustikk og lydgjennomgang skal tilpasses bruk og funksjon i alle rom og arealer. Spesielt kan følgende utheves: o I administrasjon/kontorer, møterom, rom for skolehelsetjenesten og teamrom med lærerarbeidsplasser skal det være mulig å føre konfidensielle samtaler. Dette gir høyere krav til lydskjerming enn standard. o Trinnområdene skal ha en akustikk som også egner seg for hørselshemmede elever, uten at det må gjøres særskilte tilpasninger. Elektrisk lys skal planlegges slik at ingen digitale tavler eller lignende får dårligere bildekvalitet pga. taklys og lignende. Lys i et rom må derfor kunne styres slik at elever og andre får lys til å skrive eller lese, samtidig som lys mot digitale tavler kan slås av. 13

14 For nærmere beskrivelse av krav til bygning og tekniske anlegg vises til øvrig konkurransegrunnlag. 14

15 4 Overordnede prinsipper for utforming Baksalen barneskole skal i første rekke tilrettelegges for skoleformål, men i tillegg skal anlegget brukes av andre i nærmiljøet utenom skoletiden. Det skal legges til rette for god kommunikasjon og samarbeid mellom aktører i skolen, og mellom skolen og eksterne aktører. Bevegelsesmønstre, flyt, logistikk, sambruk og flerbruk bør legge føringer for utforming av arealer. Variasjon og fleksibilitet er derfor viktige prinsipp. Anlegget skal også fremstå som tydelig og kommunisere godt med omgivelsene. Det skal være innsyn og utsikt. Lyst, åpent og luftig kan være andre stikkord for utforming av arealer. Løsninger med glass i vegger og dører skaper oversikt og lys, samtidig som det gir opplevelsen av adskilte rom og arealer. Dette prinsippet skal ligge til grunn for utformingen av alle arealer i skolen. Samtidig skal det være veggplass til hyller, skap, tavler og oppheng av utsmykning, kunst og elevarbeider. 15

16 5 Pedagogiske føringer Dette kapittelet beskriver organisering og pedagogisk tenkning i Hammerfestskolen. Her beskrives kommunens elevsyn, læringssyn, kunnskapssyn og syn på lærer og lederrollen. Det gis også føringer for hvordan skolen skal organiseres. Formålet er å gi arkitekter og prosjekterende kjennskap til den pedagogiske virksomheten som er tenkt inn i bygget, slik at det blir et samsvar mellom ønsket pedagogisk praksis og funksjonalitet. De pedagogiske føringene danner dermed grunnlaget for hvordan en ønsker skolen utformet bygningsmessig og arkitektonisk. 5.1 EN FRAMTIDSRETTET SKOLE I ET KUNNSKAPSSAMFUNN Baksalen 1-7 skole skal være en framtidsrettet skole. En framtidsrettet skole må ta kunnskapssamfunnets rammebetingelser og behov på alvor. I kunnskapssamfunnet skjer produksjon av resultater og verdier gjennom samhandling og kommunikasjon mellom mennesker med ulik erfaring og kompetanse. Hammerfestskolen skal derfor kjennetegnes ved å være en inkluderende og lærende organisasjon preget av samhandling, delingskultur, utvikling og innovasjon på alle nivå. I et kunnskapssamfunn er det behov for selvstendige og ansvarlige aktører med kompetanse for det 21. århundret (Ludvigsen Utvalget, 2015): Fagkompetanse IKT-kompetanse Kommunikasjon og samarbeid Kreativitet og innovasjon Kritisk tenkning og problemløsning Metakognisjon og å lære å lære Personlig og sosialt ansvar etisk og emosjonell bevissthet Kulturell bevissthet og kompetanse 16

17 Liv og karriere/jobbkompetanse Borgerskap lokalt og globalt En ønsket utvikling er derfor at skolene i Hammerfest videreutvikler sine pedagogiske modeller for ledersamarbeid og trinn-team-organisering av lærere og elever. I den nye skolen skal ingen pedagoger oppleve å fungere som privatpraktiserende lærere med faste elevgrupper i lukkede klasserom. I praksis betyr det: 1. Etablering av lederteam. Lederteamet, bestående av rektor og inspektører, skal gjennom tett samarbeid lede personalet, ha ansvar for planlegging, organisering og gjennomføring av læringsvirksomheten, drive pedagogisk utviklingsarbeid og løse administrative oppgaver. 2. Trinnorganisering av elever med et team av lærere som i samarbeid planlegger og gjennomfører læringsaktiviteter for «våre elever». En modell med trinnteam innebærer en bevegelse fra: Den privatpraktiserende lærer til faglig og sosialt fellesskap Mine elever til våre elever Samordning til samhandling Stabil gruppeinndeling av elever til fleksibel organisering av elever Både organisatorisk og bygningsmessig er det et mål å bevege seg bort fra tradisjonelle administrasjonsarealer med cellekontor, store sentraliserte arbeidsrom for lærere og lukkede klasserom for elevene, atskilt av brede korridorer. I stedet skal det arbeides for å etablere kontorfellesskap for ledere og teamrom for lærere som samarbeider på samme trinn. Elevene skal organiseres i sammenhengende trinnarealer bestående av rom i ulik størrelse og varierte læringsmiljøer. En slik organisering av ledere, lærere og elever kan kvalitetssikre skolens kjernevirksomhet herunder faglige resultater, læringsmiljø og skolehjem samarbeid gjennom: Samhandling, dialog og faglig fellesskap på alle nivå i skolen Ledelse som er «tett-på» både i elev- og voksenmiljøet en tilbakemeldingskultur. Skolen nyttiggjør seg av den enkeltes kompetanse og kvaliteter. Lederteam som sikrer rett kompetanse, til rett tid og på rett sted. Målrettet styring av skolens pedagogiske utviklingsarbeid Helhetlig personalledelse 17

18 Læringsfellesskap med endringsvillige og utviklingsorienterte medarbeidere som arbeider evidensbasert og stadig søker økt kompetanse, deler erfaringer og i fellesskap reflekterer over praksis. Mulighet for et mangfold av pedagogiske metoder og læringsaktiviteter. Bedre tilpasset opplæring og tilrettelegging for spesialpedagogiske tiltak innenfor fellesskapet. Alle aktører i skolen er synlige. Det fordrer også at den enkelte må «walk the talk» - altså gjøre det vi sier. God økonomistyring Oppfølging av skolens HMS mål og rutiner for elever og voksne. Forsvarlig drift i h.h.t. gjeldende lover og forskrifter, sentrale og lokale føringer. Åpent og inkluderende miljø internt og mot foresatte eller andre eksterne aktører. 5.2 MOTIVERENDE LÆRINGSMILJØ Det overordnede målet for Hammerfestskolen er å utvikle læringsmiljøer som inkluderer og bidrar til økt læringsutbytte. Alle elever skal oppleve tilhørighet og meningsfull deltakelse i de fellesskapene de er en del av. Det er både faglige og politiske begrunnelser for å redusere omfanget av segregerende tiltak i barnehage og skole. Ingen barn skal oppleve at de ikke passer inn der de sosialt sett hører til. Tilgang på ny kunnskap om effekter av inkluderende deltakelse i læringsfellesskap for barn som strever skal påvirke den pedagogiske virksomheten i skolen. Skolebygget på Baksalen skal støtte opp om en pedagogisk praksis der fleksibilitet og variasjon av læringsformer og læringsaktiviteter skal råde. Lærere skal i samarbeid organisere elever og tilrettelegge for tilpasset opplæring innenfor trinnfellesskapet. Skolens primæroppgave er å gi elevene de beste betingelser for læring og utvikling. Barn og unge er individer med et stort læringspotensial, og de lærer ved å ta i bruk alle sansene i sitt læringsarbeid. Det må derfor være plass til å utfolde seg, og å være aktive i læringsprosessen. Samtidig krever læring konsentrasjon og fokus. Undervisningsformer, valg av læringsaktiviteter og gode læringsarealer skal gi mulighet for både individuelt arbeid med stille fordypning og samarbeid med andre. Elever lærer best når de trives og føler seg inkludert i læringsfelleskapet både med hensyn til byggets eller rommenes utforming, og med hensyn til kommunikasjonen med sine medelever og det voksne personalet. Skolen bør derfor utstråle en positiv stemning, være åpen og inviterende. Synlig læring, og at den enkelte skal bli sett, er viktig stikkord. 18

19 Det gjelder både elever og voksne. Læringsarealer og pedagogisk praksis skal skape motivasjon for læring, lek og arbeid. Alle barn er like verdifulle og skal ha de samme mulighetene for utvikling og læring. Tross ulike forutsetninger skal den enkelte elev få utvikle sitt potensiale optimalt, og i Hammerfestskolen skal det i størst mulig grad skje i læringsfelleskaper og i minst mulig grad i form av segregerende tiltak som en-til-en-undervisning i grupperom. Det finnes omfattende teori og forskningsmateriell som beskriver hvordan læring skjer, og viktige rammebetingelser for læring. En kort sammenfatning er formulert i punktene nedenfor. Vi lærer best i et læringsmiljø som kjennetegnes av: Tilhørighet og gode relasjoner til lærere og andre elever. Den enkelte elev opplever seg sett. Tydelige målformuleringer og arbeidsinstruksjoner. Positive forventninger og læringstrykk Tilbakemeldinger som forteller om kvaliteten på arbeidet, og råd om hvordan de kan forbedre seg i det daglige læringsarbeidet. Kommunikasjon og samhandling Involvering og aktiv deltakelse i eget læringsarbeid med blant annet planlegging og vurdering av eget arbeid og egen faglig utvikling. Rom for å lære på ulike måter slik at den enkelte får ta ut sitt potensiale. Mulighet for å bruke hele kroppen - alle sansene - i læringsprosessen Hensyn til at vi har ulike forutsetninger for å lære og å forstå Vekt på ivaretakelse av grunnleggende behov for mestring, autonomi og tilhørighet for å skape motivasjon for læring og legge grunnlag for elevenes trivsel. Det betyr at gode relasjoner, tydelige mål og arbeidsinstruksjoner, tilbakemelding og framovermeldinger, involvering og medbestemmelse har stor betydning for den enkeltes faglige og sosiale utvikling og trivsel. Det er avgjørende å utvikle lærings- og arbeidsprosesser som ivaretar dette. Videre er tett oppfølging og jevnlig veiledning fra lærere og medelever vesentlig for læring. Hyppig dialog underveis i læringsarbeidet vil gi elevene gode muligheter til å utvikle seg faglig. Det er viktig at de fysiske rammene gir rom for at læreren kan gi veiledning til enkeltelever eller små grupper, samtidig som man har oversikt over resten av 19

20 elevgruppen. Ulike gruppesammensetninger og tilpassede undervisningsopplegg gjør at den enkelte elev kan møtes der han eller hun er i sin læringsprosess. Det er store utfordringer i å skape omgivelser som kan gi rom for alt dette. Ved å bygge gode læringsmiljøer gjennom sosiale og arkitektoniske strukturer kan en møte elevenes mangfoldighet og ulike behov. Målet er at alle elever skal kunne lære og å få utvikle seg innenfor fellesskapet. 5.3 EN ORGANISASJON FOR LÆRING Et viktig stikkord for å lykkes med skoleutvikling er å bygge kollektiv kapasitet (Fullan, 2012). Capacity Building -paradigmet forutsetter et tett samspill mellom alle aktører i skolen (elever-lærere-ledere-skoleeier-foresatte-politikere-kompetansemiljøer). «Lærende organisasjon» er et begrep som beskriver en skole som legger til rette for felles kompetansebygging. I en lærende skole er alle, både elever og voksne, aktivt medvirkende i egen og andres læringsprosess. Man forsker kontinuerlig på egen praksis gjennom å øke sin kompetanse, prøve ut, dele erfaringer og utvikle ny praksis i fellesskap. Det forutsetter samarbeidsvilje og evne til stadig å være i endring og utvikling. Baksalen skal være en lærende organisasjon der alle er aktivt medvirkende i både planlegging, gjennomføring og vurdering av egen og andres læringsprosess. Lærere og elever skal sammen jobbe for å oppnå et positivt læringsmiljø og et godt læringsutbytte for alle. Et slikt inkluderende læringssyn innebærer tett dialog og samhandling mellom ulike aktører. Dette skal ligge til grunn for den pedagogiske praksisen i Hammerfestskolen og tas høyde for når et nytt skolebygg skal utformes. Den enkelte lærers kompetanse og relasjon til elevene vil alltid være helt avgjørende for et godt læringsmiljø og et godt læringsutbytte for elevene. Mye forskning trekker nettopp frem læreren som den viktigste faktoren for å lykkes med en god skole. Gjennom støttende personalledelse og god personalutvikling må læreren gis gode rammer å arbeide innenfor, slik at forutsetningene for og lykkes blir best mulige. Utstrakt samarbeid og samhandling på leder- og lærernivå, samt mellom disse, er vesentlig, og bør være overordnede prinsipper i en modell som skal ivareta elevenes varierte læringsbehov. På en skole der det voksne personalet samarbeider tett om elevenes læring, vil man bedre kunne utnytte den enkelte leders eller lærers spesielle evner og ressurser. Man vil også kunne oppnå en tettere oppfølging av elever som 20

21 trenger det, i tillegg til at man vil være flere som sammen har ansvar for god læringsledelse og å skape gode læringsbetingelser for elevene. Lærende organisasjoner kjennetegnes dessuten ved et profesjonelt lederskap som arbeider i lederteam. Å dra veksler på hverandres lederkompetanse, og å utnytte forskjellene, slik at det skapes en synergi i lederteamet gjør ledere i stand til å sikre skolens pedagogiske virke og å utnytte det handlingsrommet som finnes. For å sikre et slikt lederskap, kreves det nødvendig forståelse og kompetanse og et skolebygg er i seg selv ingen garanti for kvalitet i lederskapet, men arkitektur og utforming kan legge til rette for at slike robuste ledelsesmiljø kan utvikles i skolen. 5.4 PROFESJONELT LEDERSKAP Hammerfestskolen er i gang med å utvikle en organisasjonsstruktur med lederteam som sammen leder skolens personale, tar ansvar for planlegging, organisering og gjennomføring av læringsvirksomheten, driver pedagogisk utviklingsarbeid og løser administrative oppgaver. Videre er lærerne organisert i team, og skal gjennom samhandling og felles læringsledelse sikre at alle elevene på trinnet får gode betingelser for læring. Det innebærer et skifte fra «meg og mine» til «vi og våre». En naturlig følge av dette er at elever organiseres i større enheter enn det den tradisjonelle klassedelingen legger opp til, og i det daglige deles inn i ulike gruppekonstellasjoner basert på valg av læringsmål, innhold, undervisningsform- og læringsaktivitet, samt elevens forutsetninger og behov. På den måten kan teamets og trinnets totale ressurser, når det gjelder tid, kompetanse osv., benyttes mer fleksibelt, effektivt og målrettet. 5.5 KORT OPPSUMMERT Det er et overordnet mål at elevenes behov for variasjon og tilpasning i læringsarbeidet skal løses innenfor fellesskapet, og ikke i form av segregerende tiltak. Pedagogisk praksis og et fleksibelt og variert læringsmiljø skal gi lærerne et størst mulig handlingsrom for å lykkes i det arbeidet. Arkitektonisk utforming av rom og læringsarealer skal bidra til videreutvikling av en lærende organisasjon der alt vi gjør er synlig, og den enkelte opplever seg sett. Slik kan alle i skolen dele erfaringer og kompetanse, og lære av hverandre. Bygget skal legge til rette for samarbeid i lederteam, og for at lærere og andre voksne skal kunne samarbeide 21

22 tett om elevenes læring både i planleggingsfasen og i selve gjennomføringen av undervisning og i organisering av elevenes læringsaktiviteter. 22

23 6 Ord og uttrykk Listen under gir en avklaring på de begreper som brukes i funksjonsbeskrivelsen. Trinn Elevgruppe Team Avdeling Trinnområde Hjemmeområde Fellesområde Spesialiserte arealer Sambruk Formidling Brukstid Undervisningsøkt Elevgruppen på samme årstrinn. En gruppe elever fra samme trinn. Antall elever i en elevgruppe kan variere med aktiviteten. De lærerne som har ansvar for undervisning av elever på samme trinn, eller i samme avdeling. 1. til 2. trinn, SFO og base for alternativ opplæring utgjør en avdeling 3. til 4. trinn og innføringsklassen utgjør en avdeling 5. til 7. trinn utgjør en avdeling Arealet som tilhører et bestemt årstrinn. Alle elever har fast tilhørighet til et slikt trinnområde. Undervisningsrom for en elevgruppe. Areal og rom i anlegget som er tilgjengelig for flere trinn samtidig. Dette kan kantine - «skolens hjerte», bibliotek eller andre mer uformelle møteplasser. Arealer som er spesielt tilrettelagt for bestemte fagområder. Arealene kan benyttes av alle trinnene. Bruken vil som oftest være timeplanlagt, slik at de ulike trinnene har rommene disponible til faste tider. Eksempler kan være rom for mat og helse, kunst og håndverk/verksted/forskerrom og musikkrom. Når et areal brukes av flere, for eksempel SFO og skole, skole og nærmiljø eller kultur og så videre. Situasjon der lærer eller andre gjennomgår fagstoff, forklarer, forteller eller lignende for en elevgruppe. Brukstid er den tiden ulike rom og funksjoner benyttes. Lengden på en undervisningsøkt bestemmes av aktiviteten og vil derfor variere. 23

24 7 Inngangsparti og «skolens hjerte» Inngangsparti Anlegget skal ha en tydelig hovedinngang til en foaje hvor det, i form av tydelig skilting og digital informasjonsskjerm, vises vei til ulike funksjoner i bygget. Besøkende skal oppleve seg velkommen og at de er kommet til en barneskole. Skolen skal oppleves som varm og leken. I det daglige skal elevene benytte inngangene til avdelingen de hører til når de ankommer og forlater skolen. Det skal etableres tre avdelinger med egne innganger, for trinn, trinn og 5.-7.trinn. Fra hovedinngang skal besøkende enkelt finne administrasjonen og en rekke fellesfunksjoner, som bibliotek, musikk og kjøkkenfunksjon og idrettshall. Det er ønskelig med smarte løsninger for utstillinger av elevarbeider nær inngangspartiet, eventuelt kan elevarbeider stilles ut i andre fellesarealer hvor elever og besøkende beveger seg. Bygget skal ha en tydelig soneinndeling som gjør utleie av ulike funksjoner mulig, samtidig som andre deler av skolen er avstengt. Tillatelse og begrensing av tilgang må være fleksibelt, slik at ulike deler er tilgjengelig for ulike leietakere. Dette må løses med et system for adgangskontroll. Skolens hjerte Det er ønskelig at det etableres en arena i skolen for samlinger av faglig, sosial og kulturell karakter. Når store deler av skolen skal samles benyttes idrettshallen. Det er imidlertid ønskelig at også «skolens hjerte» skal fungere som en samlingsarena og scene for mindre arrangementer. Det er ønskelig å se for eksempel musikkrom og kjøkkenfunksjon i sammenheng med en slik samlingsarena. For å legge til rette for å samle publikum ved ulike tilstelninger skal det etableres et trappeamfi. Materialvalget må være robust og legge til rette for utstrakt bruk, samtidig som det er behagelig å sitte på 24

25 Uavhengig av løsning for å samle deler av skolen til fellesarrangementer som forestillinger, musikaler, informasjonsmøter og lignende, er det avgjørende at alle kan se og høre godt. Videre skal et sceneområde kunne lyssettes på ulike måter, og det må være fleksible muligheter for oppheng av både lys og lyd. Her må også være digitale løsninger som muliggjør at man kan vise presentasjoner med og uten lyd, stillbilde og film. Det må tilrettelegges for rikelig med strømuttak til instrumenter, forsterkere, mikrofoner ol. Det skal også være strømuttak og mulighet for å koble til utstyr som kan styre lyd og lys på en hensiktsmessig måte. Nærhet til kjøkkenfunksjonen gjør servering og salg av mat og drikke enkelt. Det er ønskelig med sitteplasser/bord for bespising i trafikkareal utenfor kjøkkenfunksjonen. Blant annet skal SFO ha sine måltider her. Skolens fellesområde/»hjerte» må være lyst og trivelig, gjerne noe høyere under taket enn andre rom. Det må være tilgjengelige toalett/hc-toalett ved større arrangementer. Dersom administrasjonen ligger nær samlingsarena kan HC-toalett for administrasjon/personal plasseres slik at dette kan benyttes. 25

26 8 Spesialisert læringsareal 8.1 BIBLIOTEK Et moderne skolebibliotek fungerer som et pedagogisk servicesenter. Her har elever, lærere, og andre brukere, tilgang til bøker og digitale ressurser. Biblioteket er et samlingspunkt, og en arena for samhandling og læring. Her kan man oppsøke informasjon, møte ulike medier og bli inspirert til lesing. En sentral plassering sikrer at biblioteket kan brukes spontant av alle skolens aktører. Biblioteket skal være lyst og imøtekommende, og skal brukes av alle skolens elever. Biblioteket skal være et rolig sted, samtidig som det er et sted for aktivt læringsarbeid. Biblioteket må oppleves som åpent og tilgjengelig, Det skal være ulike typer behagelige lesemøbler, små huler, hengekøye eller ne hammock kan være en idé. Det må også være plass til arbeidsbord. Alle bokhyller skal ha hjul. De må ikke være for høye og bøker skal synes. Det bør være plass til presentasjon og utstilling av bøker. I biblioteket er det avsatt areal til en selvbetjent utlåns-/ innleveringsstasjon. Det skal være en arbeidsplass til en person med ansvar for biblioteket. 8.2 MUSIKK Musikkrommet skal benyttes til sang, musikk, dans, drama, komponering og teoriundervisning. Sitteplasser må være egnet for musikkutøving og teoriundervisning. Lagring av instrumenter og annet utstyr skal skje på funksjonelle måter som både gjør dem tilgjengelige og viser at vi nå er i et musikkrom. Lagringsplassen kan for eksempel løses som integrerte skap og må kunne låses av. Lagerfunksjonen må være utformet på en estetisk og funksjonell måte. I musikkrommet skal det være mulig å dimme for lys, og omkringliggende funksjoner må skjermes for lyd fra musikkrommet. 26

27 Det er ønskelig at musikkrommet plasseres slik at det kan fungere som scene ved å åpne det opp mot fellesareal, eventuelt et trappeamfi. Musikkrommet må ha en dør som er plassert slik at det er mulig å komme inn på scenen uten å bli sett fra amfiet. Det må være mulig å henge opp sceneteppe i forkant og bakkant av scenen. 8.3 MAT OG HELSE Skolen skal ha et kjøkken, plassert nær kantine (skolens hjerte). Kjøkkenet skal fungere som et opplæringsrom i undervisningsfaget «mat og helse», samt brukes til tilbereding av mat til SFO. Tabellen viser bruk av kjøkkenfunksjonen: Elever samtidig Pedagoger Brukstid Plassering i forhold til andre funksjoner Soner/funksjoner Utforming Innredning og utstyr elever. 1 2 pedagoger 12 timer i uken for undervisning. SFO skal tilberede varmmat og spise i kantinen. Arrangementer eller utleie på kveldstid. Nær kantine. Om mulig: nær SFO. Sone for matlaging og demonstrasjon, kjøleskap, fryseskap, lager og oppbevaring, stell av tøy. Sone for formidling/teori og bespisning. Ulike soner (koke, anretning og oppvask). Vask, komfyr, anretning for fire arbeidsstasjoner. Oppvaskmaskiner, kjøleskap, fryseskap og matlager i kjøkkenrommet. Vaskemaskin i kjøkkenrommet for stell av tøy. Tørkestativ. Spiseplass med bord og stoler. Lydforhold Lysforhold Gode dagslysforhold i undervisningssoner (dagslysfaktor 2,5 %, se for øvrig kapittel 3.4) Som praktisk fag skal opplæringen i mat og helse stimulere elevene til å lage mat, få gode arbeidsvaner og oppleve arbeidsglede. Kjøkkenet skal dekke inn funksjonene for 27

28 produksjon av mat og må utformes i tråd med gjeldende krav til hygiene for produksjon av mat. Elevene skal ofte arbeide i grupper på 4-5 elever som sammen tilbereder et måltid, og rommet må utformes hensiktsmessig i forhold til dette. Det skal være arbeidsstasjoner for fire grupper. Hver gruppe skal ha tilgang til bestemt sone for å koke/steke, anretning og oppvask. De ulike gruppenes koke-/stekesone (stekeovn og -plater) skal imidlertid samles i ett område/på en kjøkkenøy, slik at det også er funksjonelt for matlaging til SFO eller ved ulike arrangementer. Denne kjøkkenøyen kan også brukes til demonstrasjon. Det skal være godt avtrekk over stekesonene, helst av typen «storkjøkkenavtrekk». En av arbeidsstasjonene må være universelt utformet. Det vil si at arbeidsbenker må kunne stilles i korrekt høyde for rullestolbrukere. Det må vurderes om denne arbeidsstasjonen må ha en egen stekesone eller om en av de fire stekesonene som ligger samlet kan gjøres universelt utformet. Dersom det må etableres en egen stekesone som er universelt utformet bør denne komme i tillegg til de fire på kjøkkenøya. Elever skal på egen hånd klare å hente fram råstoffer/matvarer og kopper og kar som skal brukes til matlagingen, elever skal i størst mulig grad få lov til å være selvhjulpne. I kjøkkenrommet skal det være plass til to oppvaskmaskiner av typen industrioppvaskmaskin (ikke steamer), to store kjøleskap, fryseskap og en vaskemaskin for tøy, samt lager til tørrvarer og nødvendig utstyr. Disse funksjonene skal være i sambruk med SFO, men må være såpass romslige at SFO kan ha sine egne skaphyller for utstyr og servise til 80 elever. Lager kan løses som integrerte låsbare skapløsninger. Det skal være plass for vask og stell av tøy i kjøkkenrommet. Tøy skal tørkes på stativ. SFO skal også benytte dette. I arealet må det også avsettes plass til digitale hjelpemidler for presentasjoner og nettsøk. Det skal være plass til bespisning for 20 personer og dette arealet skal også kunne benyttes til teoriundervisning. I tilknytning til kjøkkenet skal det være en løsning for oppstilling og utlevering av mat. Denne skal brukes i forbindelse med servering av mat til elever i SFO, arrangementer i skolen, som 17. mai, teaterforestillinger, skoleavslutninger og lignende. Det skal være plass til bord/stoler/benker for bespising i området utenfor kjøkkenet, som også kan brukes av SFO. 28

29 Det skal være en transparent løsning ut mot kantine/trafikkareal og mulighet for å åpne opp med dør med dørautomatikk, slik at traller med mat og dekketøy enkelt kan fraktes ut og inn. 8.4 VERKSTEDSAVDELING FOR KUNST OG HÅNDVERK, SAMT NATURFAG Skolen skal ha en verkstedsavdeling for undervisning i kunst og håndverk og naturfag. For å få en best mulig utnyttelse av spesialrommene, legges det opp til samlokalisering av disse funksjonene. Elever samtidig Pedagoger 2-3 Brukstid Plassering i forhold til andre funksjoner Soner/funksjoner elever Daglig i skoletiden + utleie om kvelden. Lett tilkomst fra varemottak. Finverksted. Grovverksted. Maskinrom med lager for trevirke, eller sikring av maskiner slik at elever ikke kan bruke dem (styring av strømtilgang). Multifunksjonsrom for naturfag og leire. Rom for keramikkovn. Utforming Innredning og utstyr Sikkerhetskrav Lydforhold Lysforhold Ønskelig med noe transparens mellom ulike soner og rom. Støvete og skitne arealer skjermes fra rene. Se omtalen av de ulike funksjonene. Sikre elektriske maskiner fra utilsiktet bruk. Gode dagslysforhold i undervisningssoner (dagslysfaktor 2,5 %, se for øvrig kapittel 3.4) Aktivitetene i kunst og håndverk omfatter bl.a. arbeid med tre, leire, tekstiler, tegning, maling og digitale hjelpemidler. De ulike metodene som benyttes må ses i en helhet, slik at varierte materialer og hjelpemidler blir lett tilgjengelig. I naturfag er det behov for å gjøre enkle eksperimenter og forsøk. Kunst og håndverk er en del av den kunstneriske og kreative delen av skolebygget, noe som skal gjenspeiles i utformingen av arealene. Miljøet må virke inspirerende slik at det fremmer motivasjon og skaperglede. I avdelingen skal det være areal og inventar for utstilling av elevarbeider og andre inspirasjonskilder. 29

30 I avdelingen skal det etableres areal og rom for følgende funksjoner: Arbeid med tekstil/tegning/maling/digitale hjelpemidler Arbeid med støvete aktiviteter, som treforming. Arbeid med sølete aktiviteter, som leireforming og maling Utføre naturfagsforsøk som innebærer aktiviteter med vann, varme, ild, røyk og gass. Eventuelt eget maskinrom med lager for trevirke, her skal det være plass til å lagre og arbeide med lange materialer. Lager for materiell og elevarbeider til aktiviteter i både forming og naturfag. Avdelingen skal bestå av tre rom og eventuelt et maskinrom: Finverksted for tekstil, tegning, maling og design Grovverksted for tre og støvete aktiviteter. Multifunksjonsrom for naturfagsforsøk og arbeid med leire og andre sølete aktiviteter. Her må også være et avtrekk, slik at man kan gjøre demonstrasjonsforsøk med ild og gasser. Maskinrom eller egnet løsning for sikring av maskiner, slik at elever ikke kan slå på maskinene selv, eller benytte dem uten tilsyn/assistanse av voksen. Finverksted for tekstil, tegning, maling, bruk av PC og symaskiner med plass til 25 arbeidsplasser. Det skal tilrettelegges for bruk av digitale verktøy. Det må være god tilgang til nett og strøm for bruk av symaskiner og PC. I rommet må det avsettes veggplass til, og kables for, digitale tavler. I arealet skal det være integrerte løsninger for oppbevaring av elevarbeid og utstyr. De integrerte løsningene skal bestå av en kombinasjon av skuffer, skap og hyller til arbeider i ulike formater og være av god kvalitet. Flere skap skal ha dører i glass slik at utstyr, stoffer og garn kan inspirere og gi rommet karakter. Grovverksted skal ha rom for inntil 20 arbeidsplasser. Det må være plass til 8 høvelbenker for 8 personer, gjerne utformet og satt sammen slik at de også kan brukes som arbeidsbord men med løsninger for å feste trevirke. I tillegg skal det være noen arbeidsstasjoner med bord eller benker. I arealet må det være plass til skap for oppbevaring av verktøy og lagerareal med plass til oppbevaring av elevarbeider. Dette 30

31 skal også løses i form av integrerte og robuste løsninger. Det må være en kraftig støvsuger i grovverksted/maskinrom for effektiv rengjøring av arealene. Dersom det etableres maskinrommet må ligge nær grovverkstedet. En lærer som arbeider i maskinrommet må kunne se elevene som arbeider i grovverkstedet. Maskinrommet skal ha plass til maskiner som båndsag, sirkelsag o.l. Det er nødvendig avtrekk over/til maskinene. Rommet har plass til skap for nødvendig utstyr, verktøy og reol og hylleplass til lagring av materialer som lange planker. Det er normalt sett bare læreren som bruker dette rommet, i tillegg til eventuelle brukere på kveldstid. Trevirke og materiell til bruk i grovverkstedet skal lagres her. Rommet skal ha en form som gjør at man kan håndtere og lagre lange planker, og langveggen bør være minst fire meter. I multifunksjonsrommet skal det være mulig å gjøre enkle realfagforsøk, hente inn naturmaterialer til formingsaktiviteter eller gjennomføre undersøkelser. Selv om mye av naturfagundervisningen kan foregå i trinnområdene, er det også behov for å utforske og å gjøre praktiske øvelser. Rommet skal også kunne brukes til sølete aktiviteter som leireforming og maling, og må utrustes med følgende funksjoner: Direkte tilkomst til utearealet Overflater som tåler hard bruk Benker med ståhøyde Tilgang til vann og avløp, sluk i gulv. Det må være mulig å spyle innredning og gulv. Plass for oppbevaring av enklere materiell Plass for øyedusj Behovet for lagringsplass i forbindelse med naturfagsfunksjonen plasseres i tilknytning til finverkstedet og skal løses slik at utstyr og modeller er synlig og lett tilgjengelig for bruk. Et eget rom med plass til keramikkovn og for tørking av keramikkarbeider må ligge i tilknytning til forskerrommet. Dette rommet må ha god ventilasjon og gode forhold for tørking av keramikk. Det må tas hensyn til at tresløyd og leire har behov for lager hvor man enkelt kan trille inn tyngre materialer. Lagerarealet må derfor ha en enkel tilkomst utenfra gjennom store dører/porter. 31

32 Det må være rikelig med utslagsvasker/vaskerenner i kunst- og håndverk- /naturfagavdelingen. Det er ønskelig med utgang ut, slik at en enkelt kan ta med seg arbeid ut på et dekke som egner seg. Det er derfor ønskelig at avdelingen ligger på bakkenivå.. 32

33 9 Trinnområde 9.1 GENERELL UTFORMING Avdeling De rom og funksjoner som hvert trinn har til disposisjon skal være samlet i et trinnområde. Samtidig skal flere trinnområder tilhøre en avdeling. Ved Baksalen skole skal det være tre avdelinger: avdeling + SFO + base for alternativ opplæring, avdeling + innføringsklassen og avdeling. Størrelsen på elevgruppene på hvert trinn er inntil 60 elever, Avdelingene skal bestå av ulike typer læringsmiljøer og ha rom av ulik størrelse. Disponeres hele skoledagen. Brukes av SFO etter skoletid. Gode dagslysforhold i undervisningssoner (dagslysfaktor 2,5 %, se for øvrig kapittel 3.4) Trinnområde I hver avdeling skal det kunne etableres et trinnområde som elevene og det pedagogiske personalet på hvert årstrinn disponerer. Det skal etableres 7 trinnarealer. Dette bryter med tradisjonell klasseromstenkning hvor en ville tenkt «2 parallellers skole med inntil 14 klasser, og dermed 14 klasserom» - i den forstand at man her tenker sammenhengende arealfunksjoner for hele årstrinnet og bruker trinnet - ikke klassen - som organiserende prinsipp og utgangspunkt for programmeringen. Trinnområdet skal altså ikke kun inneholde tradisjonelle klasserom, men utformes med rom av ulik størrelse, til ulike formål og ulike grupperinger av elevene på trinnet. Rom og arealer i trinnområdene må utformes slik at læreren har oversikt over større områder (flere rom og funksjoner). Møbleringen skal bidra til variasjon i læringsmiljøet. 33

34 For de minste elevene vil det være naturlig å bruke trinnområdet og aktivitetsrommet for skole og SFO til de fleste formål, mens de litt eldre elevene i økende grav vil benytte seg av spesialrom også. Elevene skal oppleve at de vokser med bygget, og at de fysiske rammene endres i form og funksjon. Yngre barn ligger like gjerne på et gulv med læringsmateriell som på ved et bord, eldre elever har kanskje større behov for den uformelle møteplassen og arbeidsplasser? Arealene skal innby til at elevene finner «sitt sted». I trinnarealet skal elevene på trinnet kunne oppbevare utstyr og materiell som bøker og annet. Det må tilrettelegges for hylleplass til alle elevene på trinnet. Hvert trinnområde skal anses som ett læringsareal. Det skal være mulig å åpne opp mellom rom i trinnområdet. Rolige og litt mer bråkete aktiviteter, samt formidling må kunne foregå til samme tid i en avdeling. Vegger og dører i trinnarealene skal ha innslag av glass for å sikre en viss transparens, samtidig som rom skal utgjøre egne soner. I alle avdelinger skal det være flere vaskerenner i tilpasset høyde, eksempelvis med kraner i 70 cm høyde for trinn, og 90 cm for trinn. Det må legges til rette for utstilling av elevarbeider og utsmykning i bygget. Dette gjelder både i trinnarealene og i fellesarealene. Derfor må det sikres at det er veggplass og egnede steder for montere eller lignende. Alle rom og læringsarealer hvor det skal foregå undervisning skal ha gode dagslysforhold og ha utsyn tilpasset elevenes alder/høyde. Det skal tas hensyn til at lys skal kunne komme inn i arealer lengre inn i bygget, og hvordan lyd forplanter seg i eller mellom rom. Det må velges løsninger som gir god lydskjerming mellom rom HVA SKJER I TRINNOMRÅDENE? Trinnområdet er de læringsarealene hvor elevene oppholder seg mest, og får opplæring i fag hvor det ikke er behov for vesentlig tilrettelegging med hensyn til utforming og utstyr. Opplæringen i trinnområdene varierer mellom formidling, kreative og praktiske læringsaktiviteter, arbeid individuelt og i grupper, lese, skrive, digitalt arbeid, refleksjon og samtale, veiledning og oppfølging. Arealene skal stimulere til læring, samhandling og samarbeid. Det vil være flere lærere, og gjerne andre voksne, til stede i trinnområdet samtidig. 34

35 I alle rom som skal brukes til formidling må det legges til rette for digital tavle, og annet relevant utstyr. Det må planlegges for at den enkelte bruker har flere digitale kommunikasjonsmidler som er på nett samtidig (pc, mobiltelefon, nettbrett ol). Plasseringen av digitale tavler må nøye vurderes ut fra lyd- og lysforholdene i arealet, og det må sikres at alle elever kan se og høre godt med den valgte plasseringen. Taklys skal planlegges slik at eventuelle lysarmaturer foran tavler skal kunne slås av separat. Fellesøkter for trinnet I hver avdeling skal det være mulig å samle et helt trinn for kortere informasjons- eller fellesøkter. I slike anledninger vil det ikke være nødvendig at alle elevene sitter ved et bord, og det skal derfor velges en løsning med benker, trappeamfi eller lignende som egner seg til samlinger. Det er viktig at løsningen er fast installert slik at lærerne ikke må rigge til noe når de vil samle elevene. Slike samlinger vil skje hyppig, gjerne flere ganger for dagen. Varierte organiseringsformer Etter en felles formidlingssituasjon vil det ofte være naturlig at elevene skal jobbe sammen i grupper eller individuelt. Elevene skal kunne deles i like store grupper og i skjevdelte grupper. Ulike læringsaktiviteter Det skal kunne drives stasjons- og verkstedsundervisning i alle trinnområder. Det innebærer ofte at elevene deles inn i grupper som forflytter seg mellom ulike aktiviteter. Noen leser, noen skriver, noen bruker PC, noen gjør praktiske oppgaver og noen har fagsamtaler med læreren. Møbleringen i trinnområdet må være variert og fleksibel, og det må være enkelt å forflytte seg mellom rommene. De fem grunnleggende ferdighetene (lese, skrive, muntlig, regne og digital) kan være utgangspunkt for utforming av arealer, og hvordan man tilrettelegger for ulike funksjoner. Det kan for eksempel bety at man etablerer et areal for å lese og lytte, gjerne med mulighet for et lite trinnbibliotek og bokutstilling. De voksne som arbeider i arealene skal ha nærhet og oversikt over elevene uten å måtte forflytte seg vesentlig. Behov for avgrensing og skjerming skal løses, men det skal ikke 35

36 etableres unødige hjørner og kroker som hindrer oversikt. Alle materialer og alt inventar må være av robust kvalitet. 9.3 NÆRLAGER Aktive barn lærer best enten det gjelder fysisk eller mental aktivitet. Derfor skal materiell og konkretiseringsmidler som fremmer læringen være lett tilgjengelig uten at hovedinntrykket av rommet blir rotete og forstyrrende. Hvert trinnområde skal derfor ha rikelig med lagerplass. Elevene skal enkelt kunne finne frem til materiell selv, når det er ønskelig. Lagerløsninger skal utformes som nisjer i vegg med skyvedører, slik at løsningen oppleves som integrert i bygget, og man slipper å gå inn i et rom med hyller på hver side. I en avdeling må det være ulike steder for å lagre bøker, læringsmateriell, konkreter, utstyr o.l. Elevene skal ha sine integrerte hylleløsninger i klasserommene. Det må legges til rette for utstilling av elevarbeider og utsmykning i bygget. Dette gjelder både i trinnområdene og i fellesarealene. Derfor må det sikres at det er veggplass og egnede steder for montere eller lignende. 36

37 10 Innføringsklassen Innføringsklassen består av inntil 20 minoritetsspråklige elever som nylig har ankommet landet, og som i inntil to år får intensiv språk og fagopplæring. Enkelte elever deltar deler av dagen, eller i perioder, i undervisningen til medelever på samme årstrinn for øvrig, men i hovedsak har de tilhørighet i Innføringsklassen. Det er avsatt eget areal til denne funksjonen, men rommene skal være en integrert del av en av avdelingene. Det er stor variasjon i alder og læringsbehov i denne gruppen. Det kan derfor være behov for å dele gruppen. Arealet kan for eksempel fordeles i et stort formidlingsrom og et mindre grupperom. I formidlingsrommet skal det være et veggintegrert lager på minst 1 m 2. 37

38 11 Base for alternativ opplæring Skolen skal ha en mindre avdeling for å ta imot elever 3-5 elever med særskilte behov. Disse elevene trenger spesielt tilrettelagt undervisning, og har ofte behov for pleie- og omsorgsfunksjoner. Avdeling har egen garderobe hvor det også er plass til lagring av rullestoler og andre hjelpemidler elevene trenger i det daglige. Ved garderoben er et stellerom med hev-senkbenk, skinner i taket, dusj og handicaptoalett med vask, samt en vaskemaskin for tøy. Det er sluk i gulv og plass til å oppbevare skiftetøy, forbruksvarer og utstyr. I garderoben skal det være en knaggrekke for å henge personalets utetøy. Elevene har behov for sanseopplevelser, hvile, spesialundervisning o.l. Det skal derfor utformes et aktivitetsrom for læring og hverdagsaktiviteter, og et mindre rom som skal kunne benyttes til individuelt arbeid, hvile- eller sanseopplevelser. Begge rom skal ha gode dagslysforhold. I aktivitetsrommet, som er det største rommet skal det være en kjøkkenkrok med komfyr, stekeovn, kjøleskap, oppvaskmaskin, dobbelvask og skapplass. Her er benkeplass slik at en voksen og en elev kan tilberede mat sammen. I tillegg skal det være bord for måltider og aktivitet, sofakrok og arbeidsplasser for elevene. Elevene her er ofte rullestolbrukere, og kan gjerne ligge på gulv for å trene, leke eller hvile. Vinduer som går til gulvet, slik at elevene kan oppleve vær og vind eller se medelever utenfor, er fint. Elevene i denne avdelingen skal være aktive og synlige aktører i skolebildet, og avdelingen skal ha en sentral plassering nær en inngang som gjør hentebringe-situasjonen enkel. De fleste elevene i denne gruppen kommer til skolen i taxi, og avstanden mellom inngang og avsettingsplass må være så kort som mulig. Elevene kan benytte hovedinngang, dersom det er den mest funksjonelle løsningen, selv om de da i løpet av skoledagen benytter en annen inngangsdør. Hele denne avdelingen skal ha varme i gulv og god ventilasjon. 38

39 12 Elevgarderober og toaletter Det skal være desentraliserte innganger til hver av de tre avdelingene, slik at elevene kommer direkte til sine garderober når de kommer til skolen. Elever i Innføringsklassen har garderobeplass sammen med sine medelever på det aktuelle trinnet. Elever i den særlig tilrettelagte avdelingen skal ha egen garderobe. Garderoben må være oversiktlig og synlig fra øvrig trinnområde, og det skal ikke være noen skjulte mobbesoner. Elever skal ikke måtte krysse andres avdelinger i løpet av skoledagen. Garderobene med toaletter skal være tilpasset elevenes alder: Avdeling for trinn: Elever på disse trinnene har behov for ekstra gulvplass i forbindelse med skifte av regntøy og utedresser, og de skal ha sitteplass ved garderobeplassen sin årstrinn skal ha felles garderobe for skole og SFO. Arealet til garderobe for de minste må være noe romsligere enn for de eldre elevene. Her skal være plass til sko og støvler, yttertøy og vinterdresser, byttetøy og innesko. Avdeling for 3.-4.trinn: Elever på disse trinnene har behov for ekstra gulvplass i forbindelse med skifte av regntøy og utedresser årstrinn skal ha felles garderobe for skole og SFO. De skal ha plass til sko og støvler, yttertøy og vinterdresser, byttetøy og innesko trinn må, i tillegg til sko for ute og innebruk, samt yttertøy, ha plass til byttetøy og at elevene kan henge fra seg bag/veske til gymtøy. Garderobene må ha tilstrekkelig med hyller tilpasset elevenes alder og oppbevaringsbehov, og ha både hyller og knagger i en slik høyde at alle klær henger over gulvet. Hyller skal romme sko, lue og votter og oppbevaring av skiftetøy. I tillegg til klær og sko, skal det være en god løsning for å henge fra seg skolesekker og gymtøy i garderobeområdet. 39

40 Av inventar skal det planlegges for løsninger som gir enkelt renhold og god lufting for sko og klær. Det skal for eksempel være metallrist i hyller for sko og støvler, vegghengte hyller og lignende. Materialvalget må bidra til minst mulig støy i garderoben. Dette gjelder både valg av gulv og inventar. Det skal tilrettelegges for bruk av innesko. Garderobene skal ha god ventilasjon og gode tørkeforhold. I gulv må det være varme, sluk og avløp slik at vann enkelt kan svabres bort og tørkes opp. Garderoben skal fungere som skille mellom rene, tørre arealer inne og vått, skittent areal ute. Alle innganger må utformes slik at smuss og skitt ikke kommer inn i skoleanlegget, og det skal velges løsninger som gjør det enkelt å holde rent. I praksis innebærer dette at det er gode løsninger for rist-skrap-tørk og gode bevegelseslinjer for å sikre at smuss i minst mulig grad kommer inn i garderoben. Det skal være vannuttak for spyleslange og sluk utenfor inngang til 1.-2 trinn/sfo. Eventuelle trapper fra uteområde til avdelinger og garderober skal være skitten sone, og ikke være de samme trappene som benyttes når man er inne i skolebygget og beveger seg mellom etasjer. Det skal planlegges for minst ett toalett per 20 elever i trinnområdet. Ett av toalettene i hver avdeling skal være tilrettelagt for handicappede. Dersom skolen har flere etasjer må det være HC-toalett i hver etasje. Toalettene skal utføres som separate rom. Det skal ikke benyttes spanskdører. I garderobene skal det være minst ett toalett tilgjengelig fra uteområdet uten at en trenger å gå via ren sone i bygget. Det er ønskelig med direkte utgang fra avdelingene, med overbygg og hardt dekke. I alle garderober skal det være ekstra knagger til yttertøy/utedresser for voksne (6-7 knagger) 40

41 13 Skolefritidsordning - SFO SFO skal være en integrert del av avdelingen for 1-2 trinn. Det er avsatt noe eget areal til denne funksjonen i en SFO-Base. SFO skal i tillegg disponere rom og funksjoner i trinnområdene, og må ha tilgang til spesialrom og fellesarealer i resten av skoleanlegget. SFO skal gi rom for opplevelser, læring, lek og aktivitet. I fremtidens skole vil barna trolig i større grad veksle mellom skole og fritid, organisert læring, friere aktiviteter, måltid og fysisk aktivitet. Utformingen av avdelingene for 1.-2.trinn og 3.-4.trinn og SFO-Basen må være tilrettelagt for det GENERELL UTFORMING Innenfor avsatt areal i arealprogrammet er følgende funksjoner løst: Aktivitetsrom med kjøkkenkrok Lagerplass Grupperom Aktivitetsrom med kjøkken I avdeling for trinn skal det være en SFO-base med kjøkkenkrok. Rommet må kunne benyttes som en del av trinnenes læringsareal i skoletiden. Samtidig skal rommet benyttes av elever som er på SFO, uten at øvrig undervisning forstyrres. I SFO-basen skal ulike aktiviteter som håndarbeid, tegne, male, forme, spille og leke foregå. Bord som brukes til fritidsaktiviteter (lage, leke, spille) kan også brukes til bespising. Rommet skal utformes slik at det tåler arbeid med våte og sølete materialer. Rommet bør også ha en sofakrok eller lignende til lesing/avslapping. SFO-basen skal romme en åpen kjøkkenkrok for enkel matlaging. Varmmat skal tilberedes på skolekjøkkenet. men enklere servering av oppskåren frukt og brødmat skal kunne skje i SFO-basen. 41

42 Kjøkkenkroken skal inneholde: Oppvaskmaskin Kjøleskap Stekeplater og -ovn Benkeplate med dobbeltvask Skap over og under kjøkkenbenk Avsatt plass til kildesortering av søppel Vaskerenne til håndvask og drikkevann Det er ønskelig at SFO-basen ligger i nærheten av skolekjøkkenet, siden dette skal brukes til tilbereding av varmmat og bespisning. Aktivitetsrommet skal om mulig også ha nærhet/kort avstand til avdelingen for 3-4 trinn. Rommet skal ligge mot yttervegg og har gode lysforhold Lager SFO skal ha rikelig med skapplass i form av integrerte løsninger. I skapene oppbevares spill, formingsmateriell og produkter elevene holder på å jobbe med. Skapløsning skal plasseres i SFO-Basen. SFO skal i hovedsak ha lagringsplass til mat og servise i kjøkkenfunksjonen for Mat og helse. SFO skal disponere et lager for uteleker. Dette er omtalt i funksjonsbeskrivelsen av uteområdet Sambruk mellom skole og SFO Sambruk mellom skole og SFO gir bedre utnyttelse av samlet areal i SFO og resten av rom og funksjoner i avdelingene for trinn og trinn. For eksempel skal SFObasens areal kunne benyttes til undervisning når SFO ikke er åpen. Arealer og rom i trinnområdene må også kunne benyttes av SFO. Det samme gjelder spesialisert læringsareal og idrettshall. Elevene skal benytte garderobene i trinnområdene også i SFO-tiden. Det skal være et handicaptoalett med dusj i nærheten av aktivitetsrommet. De voksne skal ha felles garderobe med resten av personalet, men det skal settes av plass i elevgarderobene til oppbevaring av utedresser til de voksne. 42

43 14 Administrasjon, ledelse og personal Lokalene til personalet skal ligge sentralt plassert i skoleanlegget. Noen funksjoner skal kunne sambrukes. Enkelte rom vil likevel være av mer privat karakter, og ha behov for skjerming/låsing. Det er viktig at alle hensyn til konfidensialitet ivaretas ADMINISTRASJON OG LEDELSE Lokalene til skolens ledelse skal plasseres med enkel tilgang fra hovedinngang. Her skal være resepsjon med kontor i bakkant til merkantilansatt og kontorer til rektor, inspektører, sosialpedagog og SFO-leder. Kontorene skal ikke benyttes som møterom, men det skal være plass til et par stoler til besøkende. Resepsjon med forkontor må utformes slik at man slipper å rydde unna konfidensielt materiale når elever eller andre er i nærheten. Ved resepsjonen bør det være mulighet for at besøkende kan sette seg ned mens de venter. I tilknytning til kontorene skal det være to møterom av ulik størrelse med muligheter for oppkobling av PC, digital tavle mm. Et av møterommene bør ha plass til ti personer. I tillegg skal Skolehelsetjenesten plasseres nær administrasjonen (se for øvrig egne kapitler). I administrasjonen skal det være rom for skriver og lager. Lagerbehov kan løses som egne rom eller integrerte skap, eventuelt en kombinasjon. Arkivskap etc. bør kunne låses. Det er ønskelig med transparente løsninger som gir et åpent, luftig inntrykk og godt lys til rom som ikke vender mot yttervegg. Alle kontor og arbeidsplasser skal ha gode dagslysforhold med minimum dagslysfaktor 2,5 %, viser til kapittel 3.4. Det skal være mulig å føre konfidensielle samtaler i alle kontorer og møterom, samt rom for skolehelsetjenesten. Dette gjelder også teamkontor for lærerarbeidsplasser. 43

44 Avstand til personalrom og personalgarderober bør være kort. Det må være veggplass til oppslag og posthyller for de ansatte i forbindelse med garderobe eller personalrom. Disse må plasseres skjermet, slik at uvedkommende ikke får tilgang PERSONAL- OG MØTEROM Anlegget skal ha et personalrom med kjøkkenkrok lokalisert i nærheten av skoleledelsen. Kjøkkenkroken skal romme kjøkkenbenk, vask, kjøleskap, oppvaskmaskin, mikrobølgeovn, kaffetrakter/-maskin, vannkoker, samt over og underskap til oppbevaring av servise etc. Personalrommet skal, i tillegg til å fungere som pauserom for personalet på skolen, også kunne fungere som møterom PERSONALGARDEROBE Skolen skal ha en garderobeløsning for de ansatte, sentralt plassert i forhold til personalrommet. Garderoben skal bestå av en felles funksjon for oppheng av ytterklær etc., og flere toalett. Det skal være noen låsbare skap i garderoben for ansatte uten kontorarbeidsplass og andre som kan ha behov for det. Men det skal ikke være låsbare skap til hele personalet. Verdisaker skal kunne låses inn på arbeidsrommet. Personalet skal benytte dusj i lærergarderobene ved idrettshallen. Det bør være et HC-toalett i nærheten av administrasjonen, eventuelt kan de to toalettene tilknyttet garderoben utføres som HC-toaletter. SFO-personalet skal i tillegg ha en knagger til arbeidsklær (vinterdresser, støvler og lignende), i tilknytning til SFO, basen, gjerne i elevgarderober. Også i de øvrige garderobene skal det være plass for de voksne til å henge noe yttertøy TEAMROM OG LÆRERARBEIDSPLASSER En organisering som bygger på samhandling og felles ansvar for elevenes læring krever at lærerne på det enkelte trinn samarbeider tett. Både menneskelige og materielle ressurser vil kunne utnyttes bedre dersom man lykkes med en slik organisering. Alle lærere skal ha hver sin faste arbeidsplass, med muligheter for å gjøre for- og etterarbeid. Lærernes arbeidsplasser kan plasseres i landskap med tilhørende samtaleog møterom, eller i adskilte teamrom, med plass til lærere som underviser på samme trinn. Lærerarbeidsplassene skal sentraliseres og plasseres nær administrasjonen. 44

45 Det skal tilrettelegges for gode arbeidsplasser for alle lærerne. Arbeidsplassene skal ha plass til stol, bord, hyller, skuffer og skap. Det skal også være tilrettelagt for bruk av bærbar PC og telefon. Det skal også avsettes noe areal arbeidsplasser for andre ansatte (assistenter, miljøarbeider, morsmålslærere) eller personer med liten stillingsprosent. Disse arbeidsplassene må også være tilrettelagt for bruk av PC. Fra den enkelte arbeidsplass skal det være kort avstand til kopi-/produksjonsrom. Lærere vil ha behov for møterom, stillerom og telefonrom. Noe av arealet som er avsatt til lærerarbeidsplasser kan benyttes til et ekstra møterom for teamene. Videre skal det søkes å finne gode sambruksmuligheter med elevenes læringsarealer (grupperom og lignende). Alle arbeidsplasser skal ha gode dagslysforhold med minimum dagslysfaktor 2,5 %. 45

46 15 Støttefunksjoner 15.1 SKOLEHELSETJENESTEN Skolehelsetjenesten skal ha et eget kontor som er lett tilgjengelig for elevene. Det bør være en skjermet venteplass utenfor kontoret. Funksjonen skal ligge nær administrasjonen, men avskjermet fra hovedinngangen. Ved å plassere skolehelsetjenesten nær administrasjonen, trenger den ikke egne toalettfasiliteter. Helsetjenesten skal ha plass til bord, stoler og låsbare skap, samt vask/liten laboratoriebenk, plass til et mindre kjøleskap for vaksiner, plass til synstester (speil vil redusere krav til avstand som er 5 meter) og plass til en behandlingsbenk, eventuelt en matte elever kan legge seg ned på etter vaksinasjon eller ved skade. Kontoret skal ha gode dagslysforhold med minimum dagslysfaktor 2,5 % og god lydisolasjon slik at det kan føre konfidensielle samtaler. Skolehelsetjenesten har behov for tilgang til et møterom. Dette skal sambrukes med skolen for øvrig. 46

47 16 Drifts- og støtteareal 16.1 DRIFT Driftsleder har behov for en kontorarbeidsplass med plass til oppbevaring av bygginformasjon og noe verktøy, og hvor fra det er mulig å styre tekniske systemer. Kontorarbeidsplassen kan ligge i varemottak, nær renholdsentral og lagerareal. Her skal også leder for renhold kunne benytte pc for bestilling av varer, lage vaktlister o.l LAGERAREAL Skolen skal ha et sentrallager med plass til å oppbevare noe inventar som stoler og bord samt diverse annet materiell. Tilkomsten skal være utformet med brede dører. Lagerarealet skal ha ventilasjon/varme som gjør at lagret materiale ikke blir ødelagt av fukt og råte. Renhold vil ha behov for å ha lager for papir, vaskemidler etc. Dette kan lagres i sentrallageret dersom det er plassert slik at slik lagring er hensiktsmessig (enkelt å komme til, kort vei fra varelevering), eller i eget lager nær renholdsentralen. I elevenes trinnområder, i spesialrom, i SFO, administrasjon og teamrom er det behov for lagringsplass for ulike formål - undervisningsmateriell, bøker, utstyr, elevutstyr, elevarbeider og lignende. Lagerbehov er omtalt under den enkelte funksjon, men generelt gjelder at lagerbehov skal søkes løst med integrerte og smarte løsninger som er tilpasset rommet og lagerets funksjon. Integrerte skyvedørsskap i rom og gangareal er eksempel på ønskede løsninger, skuffer og skap som også kan fungere som arbeidsbord/produksjonsbord er andre eksempler. Noen ganger skal innholdet være synlig og glasskap kan være en løsning, andre ganger skal noe lagres lett tilgjengelig som for eksempel gitarer på en vegg. Skolen har behov for et stort lager, eller utebod, for leker, sykler, ski, skøyter, akebrett osv. Lagerrom, eller utebod må være ca. 20 m2. 47

48 16.3 SKOLEFRUKT OG MELK Det skal være gode og trafikksikre løsninger for varelevering, lagring og utdeling av skolefrukt og melk. Det er ikke et krav at denne kjøleskap for melk og frukt må ligge ved kjøkkenet, men det kan være praktisk at den ligger i tilknytning til fellesarealene sentralt i skoleanlegget. Elevene må uansett plassering, kunne hente frukt og melk selv. Skapene bør plasseres i en nisje, eller slik at de ikke virker forstyrrende, visuelt eller i form av støy RENHOLD Renholdsentralen skal ha plass til vaskemaskin, tørketrommel utslagsvasker og gulvvaskemaskin/highspeed maskiner, støvsuger, skuremaskin og vannsuger. Av hensyn til varme, fuktighet og avgasser ved opplading av maskiner må renholdsentralen ha godt avtrekk. Rommet må også ha sluk i gulv. Renholdsentralen er plassert nær varelevering og med lett tilkomst til heis. Avstand fra renholdsentralen til idrettshall må være kort, eventuelt må det være en egen renholdsentral i idrettshallen. Renholdsrom. På hvert plan i anlegget er det renholdsrom med plass til utslagsvask, kaldt og varmt vanntilførsel, liten lagerreol, støvsuger og vasketralle. Renholdsrommet har også sluk i gulv. Utformingen av rommene/kottene, og plasseringen av utslagsvasker og reoler, må være slik at alle funksjoner er tilgjengelig når maskiner og vaskertaller er lagret i rommet. Lagerbehov. Det er behov for egnet areal for lagring av blant annet papir og vaskemidler. Dette kan ikke lagres i renholdsentralen på grunn av fukt. Se for øvrig omtale under 16.2 Lagerareal AVFALLSHÅNDTERING Avfallsrom for kildesortering må være plassert med omtanke for trygg og trafikksikker tilkomst med bil. Rommet skal ha kjøling og enkelt tilkomst for renovasjonsselskap som henter avfallet. Løsningen må være funksjonell, samtidig som den er estetisk TEKNISKE ROM Det programmeres ikke areal til tekniske rom. Arealbehovet gis ut fra de valgte tekniske løsninger. Utformingen av rommene må ta hensyn til tilkomstmulighet og plassbehovet ved utførelse av nødvendig vedlikehold. 48

49 16.7 VAREMOTTAK Skolen skal ha en trygg tilkomst for varelevering. Vareleveringen må fungere logisk i forhold til lager for skolen, og rom for drift og renhold. Adkomst må være enkelt for motoriserte traller/vogner, og dører dimensjonert for å ta i mot høy og bred last. Via varemottaket skal skolen motta paller med papir-, renholds- og formingsmateriell. Skolemelk/frukt leveres via hovedinngang. Det gjelder også materiale til tresløyd. Det må også være mulig å få inn lift i bygget ved behov for vedlikehold og annen drift. 49

50 17 Arealprogram og funksjonsbeskrivelse for idrettshall Det skal bygges en idrettshall i basketballstørrelse i tilknytning til skolen. Denne skal benyttes til undervisning i kroppsøving, av elever i basen for alternativ opplæring og av elever i SFO-tiden. Ettermiddag og kveld skal den være tilgjengelig for idrettslag og nærmiljø. Idrettshallen skal først og fremst være tilrettelagt for fysisk aktivitet for flest mulig, men den skal også fungere som arena for fellessamlinger eller kulturelle aktiviteter i regi av skolen eller eksterne brukere. Arealene bør ideelt sett derfor ses i sammenheng med samlingsarena i skolen, med skolekjøkken og kantine, dersom plassering av idrettshallen gjør det mulig. Noen definisjoner: Idrettshall defineres som en hall som kan brukes vekselvis til ulike idrettsaktiviteter uten tidskrevende klargjøring eller omgjøring, det vil si at hallen kan ha løpende vekselbruk mellom idretter. Aktivitetsflaten er spilleflate pluss sikkerhetssone. Garderobesett er to garderober med dusjrom AREALPROGRAM IDRETTSHALL Antall rom Areal BASKETBALL Aktivitetsflate inkl sikkerhetssone 24 x 32 m Apparatlager 2 70 Lager 3 30 Garderober med toalett og dusj (to sett) Lærer-/dommergarderobe med toalett 2 30 Tribune 1 48 Inngangsparti 5 40 Renhold 1 10 SUM NETTOAREAL IDRETTSHALL Brutto/nettofaktor idrettshall 1,3 SUM BRUTTOAREAL IDRETTSHALL

51 17.2 GENERELL UTFORMING OG TEKNISKE LØSNINGER Takkonstruksjon av god kvalitet. Det skal være egnet som uteområde for elever og tåle vekt av tunge kjøretøy for snørydding. Fri tilgang rundt bygget med tanke på rydding av snø og lift. Det skal være automatiserte låseanlegg i idrettshallen med kortleser. Det skal skilles mellom de ulike sonene av bruk. Låseanlegget skal være kompatibelt med samme typer system/kort som kommunens standardsystem og andre kommunale bygg. Hallen skal ha en fri gulvflate uten innvendige hindringer. Leverandør skal i plantegning vise at krav til fri gulvflate oppfylles. Hall skal være bygget av tålige materialer av høy kvalitet. Alle veggmaterialer må tåle ballspill og annen tøff bruk samt dimensjoneres for vegghengt utstyr, samtidig skal hallen fremstå som et bygg av høy materialkvalitet. Det skal være enkel adkomst fra alle garderober til hallen, disse skal være tilbaketrukne fra innvendige vegger i hall og med ståldører. Tablåer, styringsmekanismer skal ha hensiktsmessig plassering, slik at man har oversikt over styringsmekanismer og hall samtidig. Dette skal ikke være tilgjengelig for publikum. Det gjelder styring av for eksempel lerret, tavler, lyd, skillevegg. Hallen skal ha god akustisk demping for både sportsbruk og sammenkomstbruk med min 500 deltakere, med PA-anlegg, det skal monteres akustiske elementer med demping i klasse A med tålige overflater av høy kvalitet og samstemt med øvrig materialbruk i hall. Gode akustiske tiltak skal dokumenteres i en akustikkrapport for bygget av leverandør. Solide skyvedører til materiallager MÅL PÅ AKTIVITETSFLATE Idrettshallen skal ha aktivitetsflate på 24 x 32 m. Aktivitetsflaten inkluderer spilleflaten for godkjent kamparena for basketball og sikkerhetssone. De angitte mål gjelder netto bruksrom, ingen konstruksjonsdeler eller fast utstyr må begrense netto rommål. Det skal gis plass til følgende innendørsaktiviteter: 51

52 1 kamparena for basketball 2 fullverdige baner for volleyball 2 saler for undervisning, aerobics eller lignende 6 fullverdige badmintonbaner God hall for turnaktiviteter 2 saler for trening i basketball, aerobic og som gymsaler 17.4 TAKHØYDE Hallen skal ha fri innvendig høyde på minimum 7m. Der det skal henge utstyr fra taket skal dette henge ovenfor fri høyde i hall. Leverandør må vise med et lengdesnitt av hall at krav om fri høyde oppfylles. Taket skal gi gode akustiske forhold og etterklangstiden (absorpsjon) bør ikke være større enn 1,5 sekunder. Det skal ikke være lysåpninger, og lysrefleksjonsfaktoren skal følge gjeldende anbefalinger. Innvendig himling i hall og garderober skal være av med materialer som tåler de fysiske påkjenningene i hallen uten at overflater skades eller reduseres nevneverdig i kvalitet VEGGER Innvendige overflater på vegg skal kles med materialer som tåler de fysiske påkjenningene i hallen uten at overflater skades eller reduseres nevneverdig i kvalitet. En av veggene i hallen skal kunne gi feste (og plass) for ribbevegg med min. 8 ribber. Fargene på veggene skal helst være ensfargede og matte. Refleksjonsfaktoren (ro) skal være lavere enn 0,5. Hallen skal ikke eksponeres for direkte sollys HALLDELING OG FASTE INSTALLASJONER Hallen skal kunne deles opp i 2 deler/spilleflater med Heisevegger. Delingen skal ikke forringe rommene eller akustikken i de tre delene av hallen. Delingen skal ikke påvirke rømningskonsept eller maks antall personer i hall og på eventuell tribune. Mobile nettvegger må være solide og det skal være tett duk på de nederste 3 meterne. Soliditet gjelder både veggmaterialet og de mekaniske elementene. Veggene skal være motordrevet med styring som ikke er tilgjengelig bare for personer som er gitt adgang til systemet. Det skal være mulig å bevege seg mellom de ulike saldelene når veggen er 52

53 nede. En av delene i hallen tilrettelegges for turnaktiviteter og gruppebaserte styrketreningsøvelser. Her skal være faste installasjoner som: 8 Ribbevegger Tau Bom Av andre faste installasjoner skal det være: Fastmonterte mål Fastmonterte basketkurver hvor høyden er regulerbar slik at både voksne og yngre elever kan spille basketball. Det skal være mulig å spille basketball på hele spilleflaten, samt når spilleflaten deles i to. I tillegg skal det være opplegg for lyd og lys, samt fastmontert motorisert lerret. Dette skal planlegges slik at utstyr ikke kan bli ødelagt ved normal aktivitet i idrettshallen, og slik at dette kan ses godt fra teleskoptribunen. Det skal planlegges for et sceneområde hvor publikum sitter i teleskoptribunen og på gulv foran. Alle skal kunne se det som skjer på scenen godt. Det må etableres gode løsninger for scenetepper (foran, bak, sidene). Her skal være flere kontaktpunkter for strøm til instrumenter, mikrofoner, forsterkere o.l. Det skal også være funksjonell løsning for å lyssette sceneområdet. Opplegg for turnaktiviteter nevnt ovenfor og andre faste installasjoner, som basketballkurver, volleyballnett, lysrigg, lerret, sceneteppe og lignende planlegges i samspillsfaser fram til forprosjektet GULV Gulvet i hallen skal være sportsgulv av type flateelastisk gulv med parkett overflate med alle markeringer som er brukbare i en hall av den størrelsen. Se henvisninger i «Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2014» (Kirke og kulturdepartementet 2014). Oppmerkingen må gi kontrast, både mellom gulvets egen farge og linjene, og mellom de forskjellige linjene. For øvrig må merkeplanen følge de lokale behov. Dette avklares i senere faser. 53

54 Det skal være fester i gulv for løst og fast utstyr om gulvvalgt løsninger er valgt, festene skal være anpasset levert utstyr og gulvoppbygging. Alternativt kan utstyr monteres på vegg der det er mulig. Vegger skal dimensjoneres for vegghengt utstyr. Dersom hallen skal brukes til messer og andre arrangementer i regi av skolen eller nærmiljøet, skal det etableres en løsning med alternativt gulv (festgulv). Det skal etablerers egnet lagringsmulighet for festgulv LYSKILDE Belysning i hall skal være anpasset til alle typer idrett som skal foregå i hallen. Leverandør må følge NS-EN 12193:2007, Idrettsbelysning og veilederen (Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet ) for nærmere detaljer. Det skal være festepunkt for lysrigg til scene i vegg/tak. Det skal kunne differensiere på trenings- og konkurranselys. Løsningen må utformes på en slik måte at konkurranselyset ikke brukes unødig. Lysarmatur skal være innfelt i tak (garderober) eller mellom eventuelle bjelker (aktivitetsflaten inkludert sikkerhetssone) MULTIMEDIA OG INFORMASJONSSYSTEMER Hallen skal tilrettelegges for tidsriktig multimedia-anlegg og digitale informasjonssystemer. Løsningene skal være tilgjengelige og funksjonelle. Det skal være mulig å bruke digitale kilder for å vise presentasjoner, film og annet. Det skal derfor etableres en løsning for dette som skjult i det daglige. For eksempel motorisert, stort lerret og takhengt projektor. Projektoren skal plasseres slik at den ikke begrenser den frie takhøyden på 7 meter og heller ikke kan bli ødelagt av normal aktivitet i salen RØMNINGSVEIER Det skal legges ekstra hensyn til rømning fra hall da hall også skal kunne brukes til større samlinger med minimum 600 deltakere. Rømningsveier skal dimensjoneres for dette og oppfylle gjeldende krav. En av rømningsveiene skal også fungere som dør hvor større redskaper eller materiell skal kunne transporteres inn i hallen, som for eksempel instrumenter, lift til renhold og lignende. 54

55 17.11 KORRIDOR Materiale i korridor skal være av høy kvalitet og mest mulig tålig mot hærverk. Korridorer skal være godt opplyst. Om mulig skal det være oversikt over all korridorareal fra andre rom/arealer for å hindre mobbesoner. Korridor skal ha robust himling GARDEROBER Det skal være to sett garderober, totalt fire garderober med hvert sitt dusjrom og tilhørende toaletter. Hver garderobe skal dimensjoneres for 20 voksne eller 25 barn. Fra den enkelte garderobe skal det være enkel tilgang til begge sal-enheter. Elever skal ikke måtte gå i en lang korridor for å komme fra sal til garderobe. Utforming av garderober og dusjer må ta hensyn til samtidig bruk av begge kjønn i alle sal-enheter. Det skal tilrettelegges at den enkelte skal dusje skjermet. Det skal ikke være egne garderober for uteanlegg, men alle garderobene skal ha enkel adkomst til uteareal. Alle garderober skal ligge samlet. I hele garderobeanlegget skal det anvendes gulv som er slitesterke, enkelt å rengjøre, og som ikke tar opp i seg lukt eller urenheter. Garderober og dusj skal løses på en rasjonell måte og alle inngangs og utgangsdører fra garderober skal ha sluser som hindrer innsyn. Garderober skal være universelt utformet og skal ha plass med kroker til 25 personer. Det skal i plantegning vises av leverandør at krav til garderobe oppfylles. Alle innvendige vegger i garderober skal oppføres av uorganiske materialer helt igjennom. Alle innvendige vegger skal leveres med slagtålig overflate. Alle vegger i dusj og WC samt de vegger som grenser til dusj-sone skal dekkes med flis av høy kvalitet. Utvendige hjørner skal ha list i metall, ikke plast. Øvrige flater skal tåle både slag og evt. vannsprut og være fuktbestandige. Det skal leveres fast himling i alle garderober. Himling skal være slagtålig og av uorganiske materialer. Felter av himling skal leveres med akustisk dempende elementer med dempingsklasse A. Disse skal også være slagtålige og fuktbestandige samt om mulig fuktighetsregulerende. Alle gulv i garderobe og dusj skal være sklisikre og skal kunne trykkspyles, de skal ha overflate flis av høy kvalitet. Garderober skal ha benk og 3 kroker pr omkledningsplass til 25 personer. Det er ønskelig med plassbygde faste benker utført i robuste. Alt av utstyr generelt skal monteres på vegg løftet opp fra gulv (skal ikke hindre trykkspyling). Dusj 55

56 Det er behov for 8 dusjsoner per garderobe. Det skal være skillevegger mellom dusjer med svingdører inn til hver bås/avlukke. Skillevegger/svingdører må lages i et material som tåler all type hærverk, for eksempel rustfritt stål. Skilleveggene skal ha sideavstiver festet til perpendikulær vegg. Svingdørene skal ha spesialhengsler som tåler belastning på 150kg. En av dusjene i hver garderobe må være universelt utformet. WC garderobe Alle WC skal være med vinylbelegg på gulv med hulkil og oppvik langs vegg samt flis på vegg. Alt sanitærutstyr skal leveres i porselen av god kvalitet som tåler robust bruk. Alle WC skal være vegghengte med utvendig sisterne. Servant armaturer skal være berøringsfrie LÆRER/DOMMER GARDEROBER Det skal være egen inngangsdør til hver av disse garderobene. Garderobene skal ha egen dusj og toalett. Det skal være plass hyller og skap, førstehjelpsskrin eller låsbart medisinskap. Vegg mot dusj og dusj samt WC skal ha keramikkfliser av høy kvalitet på vegger. Dusj skal også ha fliser på gulv. Det skal være låsbare skap for minimum 4 personer i hver garderobe MATERIALROM I tilknytning til idrettshallen skal det være materialrom. Disse skal plasseres på langveggen og utformes slik at utstyr enkelt kan fraktes ut og inn på store vogner/traller. I alt skal det være 3 materialrom, som alle kan låses av og har store skyvedører. Lager må ha en dybde på 3,0-5,0 m. Lager skal ha port med åpning på minimum 2,20 m bredde, men helst full bredde, min høyde på dør er 2m. Innvendig høyde lager skal minimum være 2,75 m, gulv skal være i plan med hallen, uten terskel. Et av lagrene skal være 30 m² med en dybde på minimum 5 m. Dette rommet er beregnet på tungt utstyr som benyttes i turn og friidrettstrening og må derfor ligge i den delen av hallen som er beregnet for dette SAMBRUK MED FUNKSJONER I SKOLEN Det er et ønske at idrettshallen skal være en integrert del av skolen, og elever og lærere skal kunne bevege seg tørrskodd mellom skole og idrettshall. Samtidig skal idrettshallen med garderober planlegges som en egen sone og kunne benyttes til utleie, slik at hallen 56

57 kan brukes samtidig som øvrig skole er avstengt. Videre skal idrettshallen også kunne benyttes sammen med skolekjøkken og kantine i skolen. En tydelig sonedeling i hele anlegget skal gjøre det enkelt å stenge av hele skolen, samtidig som idrettshallen er i bruk, eller deler av skolebygget dersom hovedinngang og skolekjøkken/kantine er tilgjengelige fra idrettshallen TILSKUERANLEGG Hallen skal fungere som kamparena for basketball. Samtidig skal skolen eller nærmiljø benytte hallen til fellessamlinger og kulturelle aktiviteter. Det skal derfor være en løsning med en teleskoptribune/uttrekkstribune av god kvalitet med plass til ca personer. Når tribunene er trukket ut er det akseptabelt at den dekker aktivitetsflaten/spilleflaten. Tribunen skal orienteres mot et sceneområde. Publikum skal ikke sitte for langt fra scenen, men slik at de kan se ansiktsuttrykk og andre detaljer i det som vises på lerret eller live. Ved slike fellesarrangementer, eller forestillinger skal deler av gulvet også benyttes til å sitte på. Det skal altså være mulig å vise forestillinger av ulike art (konserter, teaterforestillinger o.l.). Samtidig skal det etableres en løsning for framvisning av digitale presentasjoner med lyd og bilde for andre typer arrangementer/fellessamlinger. Etablering av tilskueranlegg skal følge norsk standard NS-EN13200 som omhandler utforming av tilskueranlegg og servicearealer. Den mobile tribunen må ha elektrisk styringsanordning slik at den er enkel å betjene. Det er ønskelig at tribunen har tilkomst både fra sidene. Tribunen skal være brattest mulig, gjerne helling. 57