Allmøte med studentene på Handelshøyskolen i Trondheim,

Transkript

1 Allmøte med studentene på Handelshøyskolen i Trondheim, Campusdirektør, Dekan og ansatte fra den interne prosjekteringsgruppen (IPG) ved Handelshøyskolen i Trondheim var til stede for å svare på spørsmål fra studentene angående flytting til nye lokaler på Elgeseter. Innledning fra Dekan: Setter pris på engasjementet, og spørsmålene fra studentene. Ansatte og studentrepresentanter fra Handelshøyskolen i Trondheim har gjennom et funksjonsprogram stilt detaljerte krav til funksjonalitet i det nye bygget. Funksjonsprogrammet ble sist revidert i mars 2012, og det er kravene i denne som er førende. Den interne prosjektgruppa (IPG) følger opp om kravene i funksjonsprogrammet av kravene som er stilt, og er derfor til stede i dag for å følge hva studentene etterspør av informasjon. Vil master få egne kontorer til oppgaveskriving, da dette har vært standard for foregående kull? Og hvorfor er det ikke flere lukkede grupperom/låsbare masteroppgaverom på master? Hvor mange åpne og lukkede rom blir det på master, og totalt antall sitteplasser innenfor disse to kategoriene? I funksjonsprogrammet er det stilt krav om 30 grupperom på master. Per i dag vises ikke dette på tegningene det er tilkjennegitt for arkitektene at kravet ikke er overholdt, og bedt om nye tegninger innen 24. april. Arealet er tegnet inn på plan 4, og det jobbes med hvordan det skal settes opp vegger for å få på plass grupperom i henhold til kravet. Funksjonsprogram krever 10 kvm per rom grupperommene som er tegnet inn er litt større på grunn av kravene til universell utforming. Oppdaterte plantegninger distribueres til studentrepresentantene når de er på plass. Blir det eget minikjøkken for Master? Ja. Det blir utformet eget minikjøkken for master på bekostning av et mindre stillerom. Kjøkkenet ligger innenfor studentsonen på plan 4. Fagansatte har et eget minikjøkken på samme etasje. Hvorfor er det så mange åpne løsninger på grupperom for bachelor? Hvor mange rom, og sitteplasser er planlagt, åpne og lukkede? Skolen skal huse over 1000 elever, på dagens tegninger er det langt i fra plass til så mange. Kapasiteten er allerede sprengt på Moholt, en reduksjon på den nye skolen er uholdbart. Kravet som er stilt for Bachelor er 40 grupperom. De eneste begrensningene her for fortetting er branngangene som går på langs gjennom bygget. Det jobbes med å få inn det antall grupperom som er kravstilt i funksjonsprogrammet. Totalt er planlagt kapasitet på grupperom større enn på Moholt i dag. Hvor mye av 5. etasje disponeres av Handelshøyskolen, og hvor mye av dette blir satt av til studentene? 5. etasje disponeres per i dag ikke av Handelshøyskolen. Etasjen er tegnet til å ha en kapasitet på 200 personer, 35 kontorer, 3 undervisningslokaler samt møterom. Som det fremgår av høgskolestyrevedtaket om at HiST leier 5. etasje, vil det mest nærliggende være å fremleie 5. etasje til eksterne i en 3-5 årsperiode. Dersom lokalene ikke leies ut må HiST ta stilling til hvordan lokalene skal benyttes, men de er lagt opp som et mulig ekspansjonsareal. Dekan ved Handelshøyskolen har

2 signalisert tydelig interesse for at lokalene kan benyttes som ekspensjonsareal for Handelshøyskolen på sikt. Ikke tegnet inn noen datasal, hva er grunnen til dette? Skal det ikke gå an å skrive ut på skolen, uten å gjøre det fra sin egen pc/mac? Hvordan skal undervisning som på Moholt foregår på datasalen foregå på det nye bygget? Det er ikke dedikert et eget rom som kun kan benyttes som datasal. Handelshøyskolen har ved notat av , stilt krav til at ett rom skal ha funksjonalitet på linje med en datasal (men ikke dedikert datasal). Ett undervisningsrom bestykkes dermed med tilstrekkelig stikkontakter og nettilgang for å oppfylle kravet, men det er også fleksibelt slik at det primært skal benyttes som undervisningsrom. HiST jobber med å åpne alle undervisningsrom slik at studenter kan benytte rommene når de ikke er reservert for undervisning. Dette er gjennomført som en pilot på Øya og Rotvoll. På Kalvskinnet er alle undervisningsrom åpnet for studentene fra Sammen med HiSTs IKT-program hvor det skal utredes om HiST skal støtte bruk av egne student-pcer er dette også en del av kabalen når det avgjøres hvordan dette med datasaler løses. Til informasjon har alle dere tilgjengelige lokaler (lesesal og grupperom) på Øya og Kalvskinnet som dere har adgang til med studentkortet deres. Blir det datamaskiner (faste) på rommet? Antallet faste maskiner på rommet er enda ikke fastsatt, og vil bli behovsprøvd før det tas en avgjørelse. Dere er i den heldige situasjon at Avdeling for helse- og sosialfag tester ut samme løsning når de flytter nå til sommeren. De har akkurat samme funksjonalitetskrav til datasal som Handelshøyskolen, og erfaringene herfra vil inngå i den endelige vurderingen. Per i dag finnes det høyskoler hvor det forutsettes at studenter tar med egne maskiner, men skolene er forpliktet til å påkoste påkrevd programvare som har lisenskostnader. For Handelshøyskolen kommende semester er det ikke forutsatt at studenter tar med egne maskiner. Er det ikke lesesalsplasser nok til alle studenter i det nye bygget? Vil det være mulig for studenter fra andre avdelinger å benytte lokalene på Handelshøyskolen? Det er en forutsetning i planleggingen av nybygget, at undervisningsrom skal kunne benyttes til leseplasser når det ikke foregår undervisning der. Dette handler om en total utnyttelse av lokaler på HiST rene lesesaler er kostbare areal i den grad de ikke blir brukt, og må hele tiden vurderes opp mot hva man får igjen av undervisningsrom som også kan brukes som lesesal i ledige perioder. Og ja, det vil være mulig for andre avdelinger å benytte lokalene på Handelshøyskolen. Dette handler om å utnytte den totale kapasiteten på HiST, og det gjør vi allerede. Som et eksempel ble det avholdt flere eksamener for helse- og sosialfag nå sist jul, i ledige lokaler på Moholt som ikke ble brukt til undervisning eller lesesalsplasser. Totalt med åpne og lukkede rom er lesesalskapasiteten i det nye bygget større enn på Moholt i dag. Får vi låsbare bokskap, og hvor mange? Det blir satt opp bokskap på plan 1 bak det store auditoriet. I tillegg er det kommet opp forslag om å sette opp bokskap utenfor undervisningsrommene på plan 3. Antallet skap er ikke definert i funksjonsprogrammet og vil beregnes løpende ut fra behovene. På Moholt har løpende vurdering av

3 bruken ført til en reduksjon fra cirka 600 til cirka 300. Det er også omtrent 300 bokskap på Øya og Kalvskinnet i dag, som har tilsvarende antall studenter på campus. Får masterstudenter som skriver oppgave alene egne, låsbare kontor? Det bli mulighet for å låse alle grupperom dersom det er ønskelig. Bruken av dem og hvorvidt kapasiteten på grupperom skal reserveres for noen få er beslutninger og prinsipper om bruk som dekan og studieleder må avgjøre. (Dekan var ikke til stede da spørsmålet ble stilt). Campusdirektør jobber for at kravene til antall grupperom blir innfridd, prinsippene rundt fordeling av disse er det avdelingsledelsens som beslutter. Hva slags teknologi er valgt for studenter med "usynlige funksjonshemninger? Når det gjelder hørselshemming er alle undervisningsrom utstyrt med teleslynger. For øvrig er usynlige funksjonshemninger sentralt i de nyeste kravene til universell utforming, men det er en stadig utfordring å følge med oppdaterte krav hvor lista for tilrettelegging skal legges. Rømningsteknologi for synshemming er generelt en utfordring. Likevel er standarden på innfrielse av kravene av høyeste prioritet for HiST. På prosjektet her har det jobbet en arkitekt som er utdannet spesielt innen universell utforming, det er samarbeid med NTNU sin ansvarlige for universell utforming, det har vært ekstern kvalitetssikring på innfrielse av kravene, og prosjektet vil involvere en masterstudent fra audiograf for å kvalitetssikre prosjekteringsforutsetningene. Hvor mange stikk-kontakter blir det i undervisningsrommene? I auditoriene er det lagt inn en rad med stikkkontakter langs hver tredje rekke. I de flate undervisningsrommene er det elkontakter langs veggene, i tillegg til flyttbare el-staver som ivaretar kapasitet samtidig som møblering og bruk av rommene er fleksible. Kan dere begrunne hvorfor man har valgt den planløsningen man har valgt, med mye åpne områder, og svært få lukkede arealer til blant annet grupperom og lesesal? Planløsningen er for det første definert av rammene for tomta. Det har også vært fokus på å effektivisere arealet. Det totale arealet er mer effektivt utnyttet enn på Moholt (ca 20% mer kapasitet), på grunn av bortfall av korridorer og ganger. Vrimla er 50% større enn dagens vrimla. Det jobbes nå aktivt hvordan vrimla som et stort fellesareal skal kunne brukes effektivt av studentene. Uten sammenligning for øvrig, men som eksempel så benytter BI Nydalen fellesarealer til leseplasser og sosial sone. Totalt er bygget dimensjonert for 1200 sitteplasser i fellesarealene - inkludert vrimla og kantine (som sosiale soner). Dette burde dekke for dagens rundt 1150 studenter. Studentforeningen har ytret et sterkt ønske om lesesal i 2. etasje i hjørnet ved siden av kantina. Dette har STØH også fremmet for arkitektene. Kommer det til å innfris? Arkitektene er bedt om å vise dette på oppdaterte tegninger med frist 24. april. Det er tre måter å løse behovet for lesesalsplasser på: 1) Åpne undervisningsrommene for studenter når det ikke pågår undervisning der 2) Fortette til lukkede rom (pågår) 3) Fjerne deler av kapasiteten fra kantina for å lage en lesesal her må konsekvensene vurderes i forhold til kapasitet i kantina, men hvis behovet tilsier en tradisjonell lesesal er det fullt mulig å sette opp enn vegg her som det er formidlet til studentforeningen.

4 Hvor mange heispunkter? Det er fire heiser i bygget, hvorav 3 stk går fra U2 til plan 5. En av disse er vareheis fra parkeringskjelleren som skal sambrukes med Rema, de andre to er HiST-heiser som også ivaretar kravet til båreheis og varelevering til kantina. Det er en egen personheis fra Elgesetergate opp til plan 1, som ivaretar høydeforskjellen mellom inngangen og et noe lavere bakkenivå i Elgeseter gate. Dersom deler av kantina gjøres om til lesesal vil det være mulig å holde denne åpen for lunsjavvikling, for eksempel en time? Disponeringen av arealet er noe som må avgjøres i samarbeid med studentene, men rent praktisk er dette fullt mulig. Blir det lagerplass til utstyr fra studentforening/idrettslag osv? Det er en erkjennelse at lagerplassen i det nye bygget er dårlig. Thønna har fått innvilget et ekstraareal til fordel for flytting av et arkiv/fjernlager fra biblioteket. Etter egne særmøter med Thønna har de ønsket ekstra toalettkapasitet i kjelleren til fordel for lagerrom. Behovet for lager i tilknytning til disken har så gjort at Thønna-ledelsen har valgt å prioritere noe større lagerrom til fordel for det åpne arealet i Thønna. Men det er dårlig lagerplass til utstyr, og det er en utfordring som vi vet kommer. Hvordan er kapasiteten i kantina i forhold til i dag? Det er SiT som drifter kantinene på HiST, og de har svart at de vil klare å ivareta dagens kapasitet i nytt bygg. Arkitektene er bedt om å tegne inn møbleringsplan slik at det synliggjøres hvor mange sitteplasser det blir i kantina, men sannsynligvis blir det noen færre sitteplasser. Dette må løses i forhold til bruken av fellesarealet/vrimla, og ett alternativ er å ta i bruk mer avgrensede deler av vrimla til spiseplass, med en fleksibel møblering til bruk ved større arrangementer og lignende. For øvrig er SiT utfordret på følgende: 1) Hvordan skal de ta opp konkurransen med Rema, som antagelig vil kunne konkurrere på pris? Her har SiT tilkjennegjort at de skal prøve ut et nytt konsept med grøntdisk og et annet sortiment enn i dag, i tillegg til flere automater som er tilgjengelig utover åpningstid. 2) Avvikling av kø ved lunsjtider: Her vil SiT samlokalisere kassepunkt for kantine og bokhandel, slik at de står bedre rustet til å håndtere skiftende pressperioder, for eksempel ved lunsj og ved oppstart av semester når det er pressperiode for å kjøpe bøker. Hvor mange parkeringsplasser blir det? Det blir 3 plasser for funksjonshemmede, ca 150 sykkelplasser innvendig, og tilrettelagt for scooter og sykkelparkering ute. Utover dette, er det kommersiell parkering. Dette er en villet utvikling i Trondheim og HiST er bedt om å rapportere til Trondheim Kommune om nedleggelsen av reserverte parkeringsplasser som nå pågår ved HiST. På Øya helsehus er det ingen parkeringsplasser reservert for studenter og ansatte, og på Kalvskinnet vil det ikke legges opp til parkering ved nybygg. Dersom det dukker opp konkrete behov for fler enn 3 plasser for funksjonshemmede er HiST pålagt å tilrettelegge for enkeltpersoner med funksjonshemminger, og vil da kunne for eksempel leie parkeringsplasser for å dekke behovene. Jeg som skattebetaler er opptatt av hva pengene mine går til. Hvor mye energi vil det nye bygget kreve? I kontrakten med byggherren er det avtalt minimumskrav til energieffektivisering. Det nye bygget er langt mer energieffektivt og forbruker mindre strøm enn dagens lokaler på Moholt. HiST har sagt seg

5 villig til å kompensere noe for ytterligere energireduserende tiltak. (Grønne sertifikater, det vil si økt leie i forhold til redusert energiforbruk). Hvor blir det toaletter? Det er et stort område med toaletter på plan 1 utenfor det store auditoriet til 400 personer. Utover det oppfyller antallet toaletter i hver etasje kravet i forhold til antall personer per etasje. Thønna på plan U1 er det eneste avviket fra krav her er det flere toaletter enn kravet tilsier. Hvor mange studenter er bygget beregnet på? Lokalene Handelshøyskolen disponerer, er dimensjonert til 1200 studenter. I dag er det omtrent studenter ved Handelshøyskolen. Vil det bli en økning i antallet studenter fremover? Denne typen vurderinger inngår i de strategiske planene for høgskolen. I Høgskolestyretmøtet 26. april skal revisjon av strategisk plan behandles. Det jeg vet er at HHiT er uttalt som et satsingsområde for HiST, men ambisjonsnivået her henger på hva fagstab klarer å realisere, ikke på om det er nok plass. Er det realistisk at bygget blir ferdig til 1. januar 2014? Nei. Bygget skal være ferdig 13. desember Dette er realistisk. Prosjektet går etter plan. Hva skjer med kommunens planer for Elgeseter gate? Det pågår en høringsrunde på planene her, hvor berørte interessenter er bedt om å komme med uttalelser til planprogrammet. HiST vil sende en felles høringsuttalelse som inkluderer spesifikke vedlegg fra Handelshøyskolen og studentutvalget. I hovedtrekk går det på funksjonskrav i forhold til støv, støy, adkomst og trafikksikkerhet. Rema Eiendom Nord som er utbygger, sender en tilsvarende høringsuttalelse som påpeker de samme punktene. HiST har tilsvarende interesser for avdeling Helse- og sosialfag som skal lokaliseres endelig til Elgesetergt (sykehuskrysset). Møtet ble avsluttet med en oppfordring fra nestleder STØH om å ta kontakt dersom det er spørsmål fra studentene, ettersom det sitter representanter herfra i alle møtefora. STØH kan dermed ha mulighet til å svare på eller formidle videre fremlagte spørsmål.

6