AG Byråene/AG1. Årsrapport Dette er en utskrift av BKKs årsrapport for 2007 som er publisert på internett.

Transkript

1 AG Byråene/AG1 Årsrapport 2007 Dette er en utskrift av BKKs årsrapport for 2007 som er publisert på internett. Du finner den på

2 Selskapsfakta BKKs visjon er å være Vestlandets eget kraftselskap. Vår kjernevirksomhet er produksjon, omsetning og transport av kraft. Sammen med våre samarbeidspartnere skal vi sørge for sikker strømforsyning til hjem og bedrifter på Vestlandet. Vi tilbyr også løsninger innen energi, telekommunikasjon og trygghet til hjem og bedrifter. Basert på vår spisskompetanse om energi selger vi rådgivings- og entreprenørtjenester til næringslivet. Utbygging og drift av kraftverk, engrosomsetning av kraft, fjernvarme og salg av rådgivings- og entreprenørtjenester. Blant Norges største kraftprodusenter med 8,4 TWh (2007). Eierskap og drift av strømnett og salg av eksterne tjenester. Norges nest største distribusjonsnett med kunder. BKKs kontaktpunkt mot kundene, som leverandør og kundesenter for alle våre konkurranseutsatte produkter. Blant de største bredbånds- leverandørene i vår region. Hendt i 2007 Omsetningsøkning på 255 mill. kroner sammenlignet med Fjernvarmesalget økte med 28 GWh, og økningen kommer i hovedsak fra nye kunder som i løpet av året er koblet til fjernvarmenettet i Bergen sentrum. Kraftleveringen i BKKs nettområde (regionalnettet) utgjorde GWh. Dette er en økning på 4,4 prosent i forhold til Leveringssikkerheten i nettet er anslått til 99,99 prosent ved utgangen av Verdens første OCAS-anlegg ble satt i drift i BKKs nett. Dette er et radarbasert system som varsler flytrafikken om farlige kraftledninger og luftfartshinder. Gasskraftverk: Behovet for kraft øker i Bergensregionen. BKK søker om konsesjon for bygging av et nytt gasskraftverk med CO 2 -håndtering på Mongstad. Fiberutbygging til privatmarkedet på Vestlandet ble vedtatt i styret i BKK AS. Kundetjenester AS samler avregnings-, fakturerings- og inkassotjenester for BKK og Fjordkraft fra og med Varmepumpe: BKK startet salg av varmepumper.

3 Hovedtall Fra resultatregnskapet NGAAP NGAAP NGAAP Brutto driftsinntekter mill. kr Brutto driftsresultat (EBITDA) mill. kr Driftsresultat (EBIT) mill. kr Inntekt på investering i tilknyttet selskap mill. kr Netto finansposter mill. kr Resultat før skattekostnad mill. kr Konsernresultat mill. kr Resultat pr aksje (Earnings Per Share) kroner Fra balansen Eiendeler mill. kr Egenkapital mill. kr Netto rentebærende gjeld mill. kr Sysselsatt kapital mill. kr Anvendt kapital mill. kr Fra kontantstrøm Kontantstrøm fra årets virksomhet mill. kr Utbetalt utbytte mill. kr Utbytte pr aksje kroner Av-/nedskriving på varige driftsmidler/immat.eiendeler mill. kr Vedlikeholdsinvesteringer mill. kr Investeringer i ny kapasitet mill. kr Likvide midler mill. kr Finansieringsstørrelser FFO interest coverage 4,6 4,3 3,6 2,7 3,1 Rentebærende gjeldsgrad prosent 39,3 41,1 43,0 46,0 48,6 Egenkapitalandel prosent 46,7 48,8 47,2 48,8 45,7

4 Nøkkeltall regnskap EBITDA-margin prosent 54,1 67,5 59,9 58,7 54,1 ROACE før skatt prosent 18,0 21,5 15,1 11,6 9,3 ROACE etter skatt prosent 11,8 14,3 9,1 7,7 7,5 Avkastning på anvendt kapital prosent 9,7 11,2 7,4 5,7 5,8 Totalrentabilitet prosent 7,8 9,4 6,4 5,4 5,5 Egenkapitalrentabilitet prosent 13,0 15,4 8,4 6,1 7,2 Skatteprosent prosent 38,1 36,2 44,2 40,2 23,3 HMS-nøkkeltall Årsverk pr eks. lærlinger antall Lærlinger antall Kvinneandel prosent 20,7 20,6 20,2 19,7 17,7 Sykefravær prosent 5,4 5,2 5,1 5,0 4,9 Skadefraværsfrekvens (H1) Skadefrekvens (H2) Produksjon Vannkraftproduksjon middel GWh Vannkraftproduksjon faktisk GWh Installert ytelse (BKKs andel) MW Magasinbeholdning GWh Hel og deleide kraftverk antall Andel kraftproduksjon i Norge % 6,1 4,6 5,9 5,7 4,8 Systempris - Nord Pool øre/kwh 22,4 39,1 23,5 24,2 29,1 Nettvirksomhet NVE-kapital mill. kr Avkastning på NVE-kapital prosent 6,4 8,5 6,8 8,8 9,6 Mer/mindre inntekt, saldo mill. kr Levert energi regionalnett GWh Levert energi distribusjonsnett GWh Fjernvarme Varmeproduksjon GWh Elkraftproduksjon GWh

5 Bredbånd Omsetning mill. kr Varekostprosent prosent EBITDA (Brutto driftsresultat) Driftsresultat (EBIT) Resultat per aksje (Earnings Per Share) Driftsresultat + Ordinære avskrivninger Driftsresultat BKK-konsernets andel av resultat/ Antall aksjer i morselskap Netto rentebærende gjeld Rentebærende gjeld - Bankinnskudd, kontanter o.l. - Kortsiktige finansielle plasseringer Sysselsatt kapital Varige driftsmidler + Immaterielle eiendeler + Fordringer + Varer - Avsetning for forpliktelser - Betalbar skatt - Annen rentefri gjeld Anvendt kapital Sysselsatt kapital + Investering i tilknyttede selskaper Vedlikeholdsinvesteringer Balanseført vedlikehold for å opprettholde produksjonsevnen Likvide midler Bankinnskudd, kontanter og lignende + Børsnoterte aksjer FFO interest coverage (Driftsresultat + Finansinntekter + Avskrivninger + Utbytte fra tilknyttede selskaper - Betalbar skatt) / Finanskostnader Rentebærende gjeldsgrad Rentebærende gjeld / (Rentebærende gjeld + Egenkapital) Egenkapitalandel (Egenkapital x 100) / Eiendeler EBITDA-margin (Driftsresultat før avskrivninger x 100) / Brutto driftsinntekter ROACE før skatt Driftsresultat / Gjennomsnittlig sysselsatt kapital ROACE etter skatt (Resultat etter skatt + (Finanskostnader x 0,72) - Resultatandel i tilknyttede selskaper) / Gjennomsnittlig sysselsatt kapital Avkastning på anvendt kapital (Resultat etter skatt + Finanskostnader x 0,72) / Gjennomsnittlig anvendt kapital Totalrentabilitet (Resultat etter skatt + Finanskostnader x 0,72) x 100 / Gjennomsnittlig totalkapital Egenkapitalrentabilitet Resultat etter skatt x 100 / Gjennomsnittlig egenkapital Skatteprosent Skattekostnader / Resultat før skatt

6 Skadefraværsfrekvens (H1) Skadefrekvens (H2) Antall skader med fravær per million arbeidstimer Antall skader med og uten fravær per million arbeidstimer NVE-kapital Avkastningsgrunnlag for beregning av inntektsrammen. Offentlig på Avkastning på NVEkapital Driftsresultat x 100 / NVE-kapital Mer/mindre inntekt, saldo Akkumulert differanse mellom faktiske tariffinntekter og tillatte inntekter(inntektsramme). Merinntekt = gjeld, mindreinntekt = fordring Varekostprosent Periodens varekostnad i prosent av periodens omsetning

7 Finansiell informasjon Verdijustert balanse Oppstillingen nedenfor er basert på en verdi på 2500 kr/mwh middelproduksjon i kraftverk eiet av BKK og tilknyttede selskaper. I tillegg er fremtidige kontant-strømmer for rentebærende gjeld diskontert til nåverdi. Øvrige balanseposter anses bokført til virkelig verdi. Verdijustert 2007 Regnskap 2007 Egne kraftverk Nettvirksomhet Annen virksomhet/aksjer Omløpsmidler Rentebærende gjeld Avsetninger for forpliktelser Kortsiktig gjeld Egenkapital Skatt til kommuner Oversikten viser de ti kommunene som mottok mest skatt fra BKK i året som gikk. Skattene består av eiendomsskatt for kraftverk, nettanlegg og annen fast eiendom, samt naturressursskatt til vertskommuner for BKKs kraftverk Vaksdal 35,2 31,1 27,4 25,0 25,4 Voss 30,9 26,1 23,0 20,5 20,5 Masfjorden 29,1 23,9 20,6 18,7 18,7 Modalen 29,0 25,3 20,8 18,9 19,0 Bergen 17,3 17,3 17,3 17,4 12,1 Eidfjord 16,8 15,6 13,7 12,2 11,0 Samnanger 10,6 8,9 8,0 8,0 8,2 Høyanger 9,9 8,6 7,3 6,8 6,8 Ulvik 5,7 5,1 4,9 4,6 4,6 Osterøy 2,7 2,2 1,6 1,0 1,2 187,4 164,2 144,8 133,2 127,5

8 Konsernsjefen har ordet Ny vår for vannkraften Jeg tror på en renessanse for utbygging av vannkraft. Klimaendringene er en av vår tids største utfordringer. Verden leter etter løsninger. Vannkraften er en av dem. Løsningene på klimautfordringene ligger i energieffektivisering og mer bruk av fornybar energi. Norge har naturressursene og kompetansen som skal til. Vannkraften vil fortsatt utgjøre basisproduksjonen vår av fornybar energi. Det er god grunn til å se på vannkraften med nye øyne. Men etter hvert tror jeg at også andre løsninger vil komme i stor skala, ikke minst vindkraft til havs. Vi forvalter naturressurser som vi utnytter til energiproduksjon. All produksjon av energi medfører ulemper. Vi ser at bruk av energi er en drivkraft i videre utvikling av samfunnet. Vi er opptatt av at så vel produksjon som bruk av energi skal skje med minst mulig ulemper for nærmiljø og for det store økosystemet. Dette inngår i vårt samfunnsansvar. Vi har alltid lagt stor vekt på å skåne lokalmiljøet i forbindelse med vannkraftutbygginger. Nå krever klimaendringene også at vi må tenke globalt i tillegg. Klimaendringene utfordrer oss til nytenkning og handling. BKK ønsker å bygge ut mer kraft, og støtter generelt ny kraftutbygging,

9 når dette kan gjøres på markedsmessige vilkår og med akseptable naturinngrep og andre miljøkonsekvenser. Det er bred enighet om at systemet med CO2-kvoter er samfunnsøkonomisk gunstig. Systemet motiverer til å investere i miljøvennlig kraftproduksjon som ellers ikke ville blitt bygd på grunn av for lave priser, og til å fase ut eller rense miljøugunstig produksjon. Som bransjens første Klimaløfte-bedrift forplikter vi oss til å følge opp nasjonale klimamål. Handlingsprogrammet for næringslivet, i regi av Miljøverndepartementet, krever synlige og virkningsfulle tiltak av bedriftene som gir sitt løfte. Vi utfordres til nytenkning og bruk av ny, moderne teknologi innenfor produksjon og distribusjon av fornybar energi. Sammen med andre energibedrifter i Norge ønsker vi å gå foran i arbeidet med å finne gode klimavennlige løsninger. I februar gikk startskuddet for den nasjonale informasjonskampanjen Grønn boks i energibransjen. I kampanjen ber vi unge mennesker å satse på vår bransje som en vei til karriere, og vi ber politikerne om å satse på energibedriftene som en vei til klimamålet. I en nasjonal dugnad oppfordres alle til å fylle den grønne boksen med gode og fornuftige løsninger. En del av løsningen vil være utbygging av ny, fornybar kraft som konvensjonell vannkraft, småkraft og vindkraft til lands og til havs. Produksjonen av ny, fornybar kraft vil foregå desentralisert i lokale vindkraftparker og småkraftverk. Derfor kreves det nye kraftlinjer for tilknytning til eksisterende overføringsnett. Samfunnet er nødt til å akseptere at mer utbygging av kraft og effektivisering av eksisterende også krever flere nye kraftlinjer og opprustning av gamle. Ikke bare her til lands, men også transport-kapasiteten i kablene mellom Norge og Kontinentet må økes. Hvis vi virkelig mener alvor med å redusere klimagassutslippene, kommer vi ikke utenom slike inngrep i naturen som vannkraftanlegg, vindmølleparker til lands og til havs og kraftoverføringslinjer representerer. Det er prisen vi må betale. Men vi må fortsatt ha som mål å gjøre naturinngrepene så skånsomme som overhodet mulig.

10 Organisasjon BKK er organisert som et konsern med BKK AS som morselskap. Virksomheten er organisert i tre forretningsområder: Energi, Nett og Kunde. Presentasjon av Styret Presentasjon av konsernledelsen

11 BKK på Vestlandet

12 Mennesker og mangfold Evnen til å trekke til seg og beholde dyktige medarbeidere blir svært avgjørende for å skape verdier for BKKs eiere og kunder også i årene fremover. BKK må være en attraktiv arbeidsplass. Mangfold i alder, kjønn og kompetanse er sentralt for at BKK skal lykkes med dette i årene som kommer. Kvinneandel på 20 prosent BKK har i flere år arbeidet for å øke antall kvinnelige ledere og medarbeidere. Vi har fremdeles skjev fordeling mellom kjønnene i de fleste enhetene. Kvinneandelen varierer fra 13 prosent i nettselskapet til 50 prosent i morselskapet. I konsernet var kvinneandelen ved utgangen av 2007 på 21 prosent. Dette er tilnærmet likt året før. Videre legger vi vekt på å utjevne skjevfordelingen ved nyansettelser. Blant montører, som er den største yrkesgruppen i BKK, er det dessverre få kvinnelige kandidater å velge blant. Av totalt 84 nyansatte i konsernet i 2007 var 17 kvinner som utgjør en andel på 20 prosent. Siden 2002 har konsernets nettverksgruppe FormEl motivert og utviklet kvinnelige kandidater til lederskap og styreverv. Målet er blant annet å fremme godt lederskap og bidra til mangfold blant ledere. FormEl har 78 medlemmer. Kvinneandel blant BKKs medarbeidere og ledelse Medarbeidere totalt 21% 20,6% 20,2% Nyansatte 17 av av av 33 Operative stillinger 12 av av av 383 Lederstillinger 26 av av av 112 I konsernledelsen 3 av 8 3 av 8 3 av 10 I styret 6 av 12 6 av 12 5 av 12 Aktiv rekruttering Konsernet har arbeidet mer aktivt med rekruttering i 2007 enn tidligere år. Det har resultert i over 100 rekrutteringer. Over halvparten skyldes økt aktivitet på nye og gamle forretningsområder, men også en mer proaktiv holdning til ventet avgang blant seniorene. 30 % av rekrutteringsbehovet skyldes at ansatte har sluttet og 10 % skyldes pensjonering.

13 Vi har tilfredsstillende rekruttering til lærlingestillingene, men har ikke lykkes med å få ønsket antall traineestillinger. Konsernet har i dag 130 ansatte under 35 år. Det er et mål å motvirke at disse slutter. Derfor har vi utviklet en egen juniorpolitikk. En konsernstrategi for rekruttering sammen med en helhetlig og offensiv employer branding, vil forhåpentligvis styrke vår rekrutteringskraft ytterligere.

14 Miljø og samfunn Vårt verdigrunnlag BKK har valgt fire grunnverdier for all vår virksomhet: Verdiskapende, samfunnsansvarlig, offensiv og pålitelig. Vi skal opptre med høy etisk standard overfor våre eiere, kunder, partnere, leverandører, grunneiere og miljøet rundt oss. Som energiprodusent disponerer vi store naturressurser på vegne av eierne og samfunnet. Vi plikter å forvalte disse ressursene best mulig og støtte oppunder en bærekraftig utvikling. I 2006 vedtok BKK etiske retningslinjer, som er oppsummert i BKKs etikkplakat. Miljøregnskap Som en del av vår virksomhet forvalter vi naturressurser som vi utnytter til energiproduksjon. All produksjon av energi medfører ulemper. Vi er opptatt av at så vel produksjon som bruk av energi skal skje med minst mulig ulemper for nærmiljø og for det store økosystemet. Dette inngår i vårt samfunnsansvar. Enhet Produksjon Vannkraft (brutto) GWh Varmekraft GWh Varme 1 GWh Positivt tilskudd Salg av el 2 Salg av fjernvarme 3 tonn CO2 tonn CO Grønn merverdi 4 Solgt grønne sertifikater GWh

15 Vannkraftverk 5 antall Forbruk Eget forbruk elektrisitet GWh Nett-tap GWh Andel fornybar 6 % Fjernvarme forbrukt i BKKs bygg MWh Diesel Bensin l l Trafooljer 7 l Smøreoljer 7 l Kjemikalier 7 l 293 Gasser (brannhemmende, SF 6 ) kg 39 Propan (C 3 H 8 ) kg 1848 Utslipp til luft CO2-ekvivalenter tonn Andel kompensert for gjennom CO2- kvotemarked 8 % SO2 9 tonn 2,6 0,8 NOx 10 tonn 48 5 Avfall Total avfallsmengde tonn Farlig avfall tonn Gjennvinningsgrad % Kollsnes kogenereringsverk og fjernvarme produsert i BKKs anlegg. 2. CO2-utslipp dersom BKKs vannkraftproduksjon erstattes av energi produsert av fossile energikilder. 3. Forutsatt at omsatt fjernvarmevolum erstatter olje. 4. Grønn merverdi: Alle BKKs vannkraftverk er registrert i RECS (Renewable Energy Certificate System) som er det europeiske systemet brukt for opprinnelsesgaranti og varedeklarasjon. I tillegg er 11 kraftverk registrert i LEC-systemet, som er Storbritannias system for grønne sertifikater (Climate Change Levy Exemption for Renewables Certificate, Ofgem, UK). Sertifikater for BKKs produksjon blir utstedt i bare ett av systemene ("ikke dobbel bokføring"-prinsippet). 5. BKKs andel for Sima kraftverk (26,25 %) er ikke inkludert. 6. Gjennom systemet for opprinnelsesgaranti og varedeklarasjon. 7. Mangler data for faktisk forbruk. Verdiene gjelder innkjøpt mengde i I 2007 har BKK kompensert for utslipp av CO2-ekvivalenter gjennom kjøp av CO2-kvoter. 9. Inkluderer bare fjernvarmeanlegget. 10. Inkluderer fjernvarmeanlegget, bil- og helikopterbruk. Klimanøytral BKKs første tiltak for å bli klimanøytral ble gjort i 2007 gjennom kjøp av CO2-kvoter og sertifisering (opprinnelsesgarantier/varedeklarasjon). BKK har kompensert for utslipp av CO2-ekvivalenter gjennom kjøp av CO2-kvoter. På denne måten blir kvoter tilsvarende BKKs utslipp trukket ut av kvotemarkedet, og det garanteres at tilsvarende mengde

16 utslipp blir redusert et annet sted i verden. Les mer om kvotemarkedet på NVEs hjemmesider. BKK har garantert fornybar elektrisk energi for eget forbruk og nettap gjennom opprinnelsesgarantisertifikater og varedeklarasjon. Garantert fornybar forbruk er dermed uten utslipp av CO2 og radioaktivt avfall. Du finner informasjon om varedeklarasjon på NVEs hjemmesider. Opprinnelsesgarantier/RECS kan du lese om på Statnetts hjemmesider. Naturpåvirkning BKKs vannmagasin utgjør totalt et areal på 107 km2. Våre 132 vanntunneler har en total lengde på 222 kilometer. I tillegg har vi i våre reguleringsområder flere hundre naturinngrep som bekkeinntak, dammer, terskler og tipper. Dette er inngrep som påvirker naturen og lokalmiljøet. BKK ønsker at inngrepene skal ha minst mulig konsekvenser for natur og lokalmiljø, og jobber kontinuerlig for å redusere ulempene inngrepene forårsaker. Vassdragsreguleringene til BKK påvirker i alt 42 kilometer elvestrekning med anadrom fisk (laks og sjøaure). Nedre del av Vossovassdraget, som er et nasjonalt laksevassdrag er berørt av våre reguleringer. I samarbeid med lokale fiskeorganisasjoner og UNIFOB/Laboratorium for Ferskvannsøkologi og Innlandsfiske i Bergen ble det satt ut smolt, yngel og egg i vassdrag med anadrom fisk i regulerte vassdrag. I 2007 ble det satt ut smolt og yngel (hvorav var konsesjonspålagt), og det ble totalt plantet ut rogn fra vill-laks. I tillegg til utsetting av fisk og egg, blir det gjort tilpasninger i elvene for å optimalisere forholdene til fisken. Dette gjøres med terskelbygging, utlegging av gytegrus og tilpasning av vannføring for å hjelpe smolten ut i sjøen og stor fisk til å gå opp i elvene for å gyte. I vann innenfor våre reguleringsområder blir det satt ut ørret hvor fiskebestanden selv ikke klarer å holde oppe fisketettheten. I 2007 ble det satt ut totalt settefisk i Torfinnsvatn i Bergsdalsvassdraget, Volavatn og Piksvatn i Teigdalsvassdraget. Totalt har BKK kilometer med ledninger og kabler fordelt på luftlinjer, jordkabler og sjøkabler. BKKs ledningsnett utgjør en vesentlig estetisk påvirkning av det ytre miljø. Jord- og sjøkabler er prioritert i områder hvor luftlinjer er til vesentlig belastning for miljø landskapsbilde. Miljøuhell Det var seks mindre alvorlige miljøhendelser og tre alvorlige miljøhendelser i Tre av disse gjelder oljesøl eller oljelekkasje. De øvrige hendelsene gjelder gassutslipp fra en kjemikalietankbil på Kokstad, forurensende kreosotmaster, gasslekkasje på Kollsnes kogenereringsverk og arbeid i miljø der asbest er påvist. Det er ikke registrert varige skader på miljøet. Miljørisikoen ved BKKs aktiviteter vurderes som lav. Avfallshåndtering BKK har som mål å kildesortere minst 80 prosent av avfallet. Vi har miljøstasjoner ved

17 våre anlegg på Kokstad, Matre og Dale og avfallsmottak ved de øvrige arbeidsstedene. Gjenvinningsgraden i 2007 var på 80 prosent. Samfunnsengasjement Scenariearbeid BKK har som mål å være en aktiv pådriver for en bærekraftig utvikling av vestlandsregionen. Vi er engasjert i forskjellige fora og samarbeid, blant annet som samarbeidspartnerne i Bergenscenarier Et prosjekt der det offentlige, akademia og private aktører samarbeider på tvers av bransjer og næringer for en positiv fremtid. Forskning og utvikling Forskning og utvikling er viktig for BKK, særlig når det gjelder å forvalte naturressursene. Vi tar miljøet i og langs de regulerte vassdragene på alvor og deltar i samarbeidsprosjekt der BKK sammen med verdensledende forskere gjør undersøkelser og forskning som skal bidra til å bedre forhold for fiskebestanden. Kunnskapsformidling BKK er opptatt av kunnskapsformidling til ulike grupper og på ulikt nivå. Vi samarbeider med utdanningsinstitusjoner, fra grunnskole til masternivå. I 2007 inngikk BKK en samarbeidsavtale med Bergen Vitensenter, VILVITE. Vi er en av fem hovedsamarbeidspartnere. Skoleprogrammet Kraft og spenning, som ble startet opp på VILVITE i 2008, er det første store prosjektet i samarbeidet med VILVITE. Skoleprogrammet er en gratis undervisnings- og opplevelsespakke til 9.klasser i BKKs eier- og anleggskommuner. Programmet er en videreføring av tilbudet vi tidligere hadde på Energisenteret på Dale. Samarbeid, sponsing og støtte BKK samarbeider med og støtter mange ulike aktører og formål på Vestlandet. Dette gjør vi som en del av verdiskapenede tiltak i virksomheten, og som et kulturbyggende tiltak mellom kollegaer, samarbeidspartnere og samfunnet forøvrig. BKK er en betydelig støttespiller for idrett og andre fritidstiltak, og ser det som særlig viktig å være engasjert i barne- og ungdomstiltak. Vi bidrar med små og store summer til alt fra draktsett til idrettslag og lysanlegg til klubbutstyr og musikkinstrumenter til skolekorpsene. Også for kunst- og kulturlivet er BKK en vesentlig bidragsyter, og vi samarbeider med store aktører som Festspillene og Bergensfest og en rekke organisasjoner og arrangører av kulturdager- og festivaler, spredd rundt om i BKK-området. Her er noen av aktørene vi samarbeider med: Sportsklubben Brann, Bulken Idrettslag og Hordaland Skikrets Varegg og Stoltzekleiven Opp Festspillene i Bergen og Bergenfest Bergen Internasjonale Filmfestival Forskningsdagene og Digital Hverdag Veldedige formål BKK bidrar også til humanitært arbeid, slik som ordningen der BKK-ansatte hver måned blir trukket et fast beløp fra lønnen sin som går til Redd Barna. Organisasjoner som Amnesty og Children and War Foundation har også fått støtte. I tillegg har vi i forbindelse

18 med våre gratis julekonserter i Johanneskirken, stått for innsamling av rundt kroner i publikumsbidrag, som uavkortet går til Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen. BKK er en betydelig samfunnsaktør på Vestlandet. I 2007 ble det skapt og fordelt verdier for mill. kroner fra vår virksomhet. Dette er 141 mill. kroner mer enn året før.

19 Utfordrende klimaendringer Klimaendringene utfordrer oss til nytenkning og handling. Som bransjens første Klimaløfte-bedrift forplikter vi oss til å følge opp nasjonale klimamål. Handlingsprogrammet for næringslivet, i regi av Miljøverndepartementet, krever synlige og virkningsfulle tiltak av bedriftene som gir sitt løfte. Vår vannkraftproduksjon er en del av løsningen på klimautfordringene. Dersom BKKs vannkraftproduksjon i 2007 på 8,4 TWh erstattes med elektrisk energi produsert av fossile energikilder, ville utslippene av CO 2 økt med ca 5,2 millioner tonn. Det tilsvarer utslippene fra 1,7 millioner bensindrevne biler. Til sammenligning medførte BKKs virksomhet et samlet utslipp av på tonn CO 2 i Utslippene fra Kollsnes kogenereringsverk og fjernvarmeanlegget i Bergen stod for ca. 86 prosent av utslippene. Bilkjøring, bruk av brannhemmende gass, diesel til aggregater og flyreiser stod i hovedsak for resten (se diagram). Men både kogenereringsverket og fjernvarmen er i seg selv gode miljøtiltak. Kogenereringsanlegget på Kollsnes lager strøm og varme av avfallsgass fra Gasnors LNG-fabrikk. Alternativet ville være fakling av gassen.

20 Fjernvarmeutbyggingen i Bergen har hittil erstattet oljefyring tilsvarende tonn CO 2. Bruken av tilleggsenergi som naturgass og olje i fjernvarmeanlegget vil dessuten bli redusert ved bygging av ny avfallsforbrenningslinje i CO 2 -utslipp (tonn) i 2007 i BKK-konsernet fordelt på kilde Kogen Fjernvarme Bilbruk SF Flyreiser 173 Helikopter 158 Aggregat 101 Propan (C 3 H 8 ) 5,3 Gjennom vårt eget klimaregnskap har vi avdekket potensiale for utslippsreduksjoner, og i 2007 gikk startskuddet for de første tiltakene. Framover vil vi jobbe for at vårt klimafotavtrykk skal bli mindre.

21 Mål All strøm brukt i konsernet skal være klimanøytral, og innen 2010 skal eget strømforbruk reduseres med 10 %. Vi ønsker å bistå kunder og forretningsforbindelser med å redusere og effektivisere eget energiforbruk. Det største potensialet for å redusere klimagassutslipp fra egen virksomhet er knyttet til transport. Innen 2015 skal utslippene fra egen bilpark reduseres med 30%. De klimagassutslippene vi ikke klarer å redusere, skal kompenseres for gjennom CO 2 -kvotemarkedet. For å nå disse målene skal BKK: forankre klimamålene i konsernstrategien. årlig rapportere på bærekraft gjennomføre en klimavurdering av egne anlegg. satse på holdningsskapende arbeid, informasjon og opplæring øke kunnskapen om klima hos egne ansatte og blant kundene. i større grad ta i bruk virtuelle møterom i egen virksomhet og hos kundene våre. være synlig i samfunnsdebatten når klima og fornybar energi er tema. Vi deltar også i Energibedriftenes kampanje Grønn boks. BKK skal være med på å fylle den grønne boksen med gode klimaløsninger. Se

22 Årsberetning 2007 Hovedpunkter 2007 ble et meget godt år for BKK med økning i omsetning og ny produksjonsrekord på 8,4 TWh som følge av godt tilsig. Årsresultatet er ca 15 prosent ned og skyldes urealiserte negative verdiendringer på kraftkontrakter. Året har vært preget av et volatilt kraftmarked med de laveste prisene siden 2002 og usikkerhet rundt nytt reguleringsregime for nettvirksomheten. Områdetimepris Bergen har i 2007 variert fra 0,17 Eur/MWh til 73,15 Eur/MWh, mens døgnprisen har variert fra 2,07 Eur/MWh til 52,24 Eur/MWh. I forhold til 2006 er endringene som følger: Energiinntekter mill. kroner, øker med 9,9 prosent Overføringsinntekter mill. kroner, reduseres med 0,1 prosent Telekominntekter 247 mill. kroner, øker med 17,0 prosent Andre inntekter 344 mill. kroner, øker med 13,4 prosent Driftsresultat mill. kroner, reduseres med 17,2 prosent Resultat etter skatt og minoritet ble 1005 mill. kroner og vurderes som meget tilfredsstillende. Styret mener årsregnskapet gir et rettvisende bilde av BKK AS og konsernets resultat, eiendeler, gjeld og finansielle stilling. Virksomheten Kraftselskapet BKK har sine røtter og sin virksomhet på Vestlandet. Konsernets hovedaktiviteter er produksjon, omsetning og transport av elektrisk kraft. I tilknytning til hovedaktivitetene selges også rådgivings- og entreprenørtjenester. BKK tilbyr dessuten bredbånd, boligalarm, kabel-tv og bredbåndstelefoni, fjernvarme og fellesmåling. Vår visjon er å være Vestlandets eget kraftselskap, og vi skal sammen med våre samarbeidspartnere se til at forsyningssikkerheten for Vestlandet har den nødvendige oppmerksomheten. Konsernet skal drives med basis i vårt verdigrunnlag: Verdiskapende, samfunnsansvarlig, offensiv og pålitelig. Hovedkontoret ligger i Bergen. Fortsatt drift I samsvar med Regnskapsloven 3-3 bekrefter styret at regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift og at konsernet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling.

23 Regnskapsprinsipper BKK rapporterer fra og med 2007 konsernregnskapet i henhold til "International Financial Reporting Standard" (IFRS). BKK har børsnoterte finansielle instrumenter og er av denne grunn pålagt å avlegge konsernregnskapet i samsvar med IFRS. Effekten av overgangen fra NGAAP til IFRS er vist i note 35. Selskapsregnskapene er utarbeidet i samsvar med NGAAP. Det har for øvrig ikke vært gjort endringer i bruk av regnskapsprinsipper i Resultatregnskapet BKK-konsernet hadde brutto driftsinntekter på mill. kroner. Dette er en økning på 255 mill. kroner fra Energiinntektene økte med 186 mill. kroner som følge av 51 prosent økt produksjon, og prissikring kompenserer for 48 prosent lavere områdepriser. Fjernvarmeinntektene går ned med 8 mill. kroner på tross av en økning på 24 GWh i varmesalg og elkraftproduksjon. Inntektsnedgangen skyldes lavere områdepriser. Inntekt fra kraftoverføring gikk ned med 8 mill. kroner. Tariffinntektene har vært større enn inntektsrammen for å redusere saldo mindreinntekt. Nytt reguleringsregime for nettvirksomheten gir redusert inntektsramme for BKK. En engangskompensasjon på 171 mill. kroner for kostnader knyttet til nytt regnskapsprinsipp for pensjoner vil øke fremtidige kontantstrømmer tilsvarende. Salg av telekomtjenester økte med 36 mill. kroner og skyldes volumvekst. Andre driftsinntekter økte med 41 mill. kroner.

24 Netto driftsinntekter ble mill. kroner som er en reduksjon på 275 mill. kroner fra året før. Nedgangen skyldes i hovedsak en negativ verdiendring av urealiserte kraftkontrakter på 496 mill. kroner. Driftskostnader Driftskostnadene ble mill. kroner. Dette er en økning på 48 mill. kroner fra året før og skyldes lønnsvekst, økte pensjonskostnader, økt eiendomskatt og konsesjonsavgifter. Driftsresultatet før avskrivninger (EBITDA) ble mill. kroner, mens driftsresultatet ble mill. kroner. Driftsresultatet er 323 mill. kroner lavere enn året før. Driftsresultatet økte i nettvirksomheten (62 mill. kroner) som følge av kompensasjon for pensjonskostnader fra tidligere år, og i telekomvirksomheten (16 mill. kroner), mens det gikk ned i kraftproduksjon(-362 mill. kroner) som følge av lavere urealiserte verdiendringer på kraftkontrakter og i fjernvarmevirksomheten (-3 mill. kroner) som følge av lavere områdepriser.

25 Det er innarbeidet resultatandeler i tilknyttede selskaper der BKK eier mellom 20 og 50 prosent, med til sammen 186 mill. kroner. Det er da foretatt regnskapsmessige avskrivninger og nedskrivning av merverdier med 69 mill. kroner. Endringen i resultatandeler fra året før er 35 mill. kroner. Det er store variasjoner i resultatutviklingen for selskapene, bl.a. knyttet til engangseffekter i form av salgsgevinster og skattemessige forhold. Nettovirkning av verdiendringer vedr. kraftkontrakter, rente- og valutakontrakter og mer-/mindreinntekter i monopolvirksomheten er tilnærmet null. Andre netto finanskostnader gikk ned med 41 mill. kroner, mens urealiserte verdiendringer på rente og valutakontrakter ga en positiv verdi på 160 mill. kroner mot 132 mill. kroner året før. Resultat før skatt ble mill. kroner, som er en reduksjon på 219 mill. kroner. Skattekostnaden gikk ned med 48 mill. kroner. Skatteskjerpelsen som ble vedtatt av Stortinget i desember, økte BKKs skatt på grunnrente med ca 95 mill. kroner ved midlere vannkraftproduksjon. Resultat etter skatt gikk ned med 171 mill. kroner til 997 mill. kroner. Resultat etter skatt og minoritet ble mill. kroner som tilsvarer kr pr aksje. Egenkapitalavkastningen var 13,0 prosent (15,4 prosent i 2006) og på

26 anvendt kapital var 9,8 prosent (11,2 prosent i 2006). Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter i konsernet var på mill. kroner, en økning på 269 mill. kroner. Konsernets investeringsaktiviteter var på netto 569 mill. kroner, mens finansieringsaktiviteter ga en netto kontantstrøm på 61 mill. kroner. Netto økning i likvidbeholdning ble dermed mill. kroner. Konsernets evne til egenfinansiering av investeringer er god. Disponering av årets resultat Morselskapets årsregnskap viser et resultat på 989 mill. kroner. Selskapets frie egenkapital før avsetning til utbytte er mill. kroner. Styret foreslår at årets overskudd disponeres slik: tall i mill. kroner Avsatt til utbytte 904,0 Overført til annen egenkapital 85,3 Avgitt konsernbidrag etter skatt -71,0

27 Ved utgangen av 2007 har morselskapet en egenkapitalandel på 49,0 prosent etter årsoppgjørsdisposisjoner. Balanse og kapitalstruktur Konsernets totalkapital utgjorde mill. kroner og egenkapitalen mill. kroner. Endringer ført direkte mot egenkapitalen utgjør netto -63 mill. kroner. Av dette utgjør virkningen av endrede forutsetninger for pensjonsforpliktelser - 88 mill. kroner. Egenkapitalandelen i konsernet er 46,7 prosent. Markedsverdien av produksjonsanleggene er vesentlig høyere enn de bokførte verdiene. Netto rentebærende gjeld (gjeld fratrukket mest likvide omløpsmidler) var mill. kroner, som er en nedgang på 273 mill. kroner fra forrige årsskifte. Kortsiktig ikke rentebærende gjeld var mill. kroner, hvorav betalbar skatt utgjør 598 mill. kroner. I 2007 har BKK kun brukt det norske sertifikatmarkedet som finansieringskilde. Seks nye sertifikatlån er tatt opp, mens ingen nye obligasjonslån er kommet til. På grunn av at BKK stiller priser i lånene sine, endrer forfallstrukturen på lånegjelden seg selv om ikke nye obligasjonslån blir tatt opp. I perioden har kredittmarginen økt på grunn av global uro. Egenaktiviteten i BKKs papirer var i fjerde kvartal forholdsvis høy. To nye ettårs sertifikater ble tatt opp for å refinansiere forfall i januar Kontantbeholdningen ved årsskiftet var ca 1,5 mrd. kroner, mens 1,16 mrd. kroner av låneforfallet i 2008 er i januar.

28 Som en sikkerhet mot urolige finansmarkeder har BKK en langsiktig trekkfasilitet som likviditetsbuffer. Dette er et femårig lån på 800 mill. kroner tatt opp i Trekkfasiliteten har til nå ikke vært brukt. BKK har også en kortsiktig trekkrettighet i selskapets hovedbank på 500 mill. kroner. Konsernets investeringer i varige driftsmidler i 2007 var: tall i mill. kr Kraftverksanlegg Nettanlegg Fjernvarmeanlegg Telekomanlegg m.v Telekomanlegg m.v Anlegg under utførelse Sum Av investeringsbeløpet i 2007 omfatter 115 mill. kroner reinvesteringer, mens resten gjelder investeringer i økt kapasitet og/eller økt lønnsomhet. I tillegg er det investert 60 mill. kroner i selskapsandeler hvorav 19 mill. kroner er i kraftprodusenter. De enkelte forretningsområdene Forretningsområde Energi består av selskapene BKK Produksjon, BKK Varme, BKK Rådgiving og ivaretar konsernets eierinteresser i blant annet Vestavind Kraft, Småkraft og Himal Power samt eierandeler i vannkraftutbygginger. Eierinteressene i Gasnor ivaretas av morselskapet. Vannkraftproduksjon disponert av BKK i 2007 var 8,4 TWh, som er ca. 51 prosent mer enn året før. Akkumulerte tilsig i 2007 var 128 prosent av det normale.

29 Magasinbeholdning ved utgangen av desember var høyere enn middel, men noe lavere enn på samme tid i fjor. Det legges til grunn en normalisering av magasin utover året. Fra Fana kraftvarmeverk er det omsatt 147 GWh fjernvarme og 31 GWh kraft i Salg av fjernvarme har økt med 28 GWh, og økningen kommer i hovedsak fra nye kunder som i løpet av året er koblet til fjernvarmenettet i Bergen sentrum. Videre utbygging i Bergen sentrum i 2008 vil gi en omsetning på 6 GWh fjernvarme (helårseffekt på 10 GWh). Økt utnyttelse av avfallsenergi til fjernvarme vil gi en reduksjon i kraftproduksjonen. Fjernvarmevirksomheten viste et underskudd på 16 mill. kroner etter skatt. BKKs første nærvarmeanlegg ble åpnet i oktober i Rong i Øygarden kommune. Anlegget er basert på varmeveksler som utnytter varmen i sjøvann. Kollsnes kogenereringsverk har produsert 23 GWh kraft og 11 GWh varme i Dette er på nivå med produksjonen i Vannkraftproduksjonen i Norge i 2007 var på 137,7 TWh som er en økning på 15,7 TWh eller 12,9 % fra Produksjonen i 2007 var den tredje høyeste noensinne, mens forbruket var det aller høyeste noensinne på 126,9 TWh, som er en økning på 4,4 TWh eller 3,6 prosent fra Hovedårsaken til den høye produksjonen var et tilsig på 22 TWh over det normale, mens lave kraftpriser, kaldere vær og høy økonomisk vekst er forklaringene NVE gir på det høye forbruket. I 2007 var det en netto krafteksport fra Norge på over 10 TWh. I 2006 var det derimot en nettoimport på nesten 1 TWh. Det var i 2007 store prisforskjeller i Norden og mellom Norden og Tyskland. Dette kan forklares med stor etterspørsel etter overføringskapasitet, mens de systemansvarlige nettselskapene i følge NVE har måttet begrense kapasiteten på overføringslinjer som følger av både feil og utfall, men også i mange tilfeller som følger av flaskehalser i nasjonale nett. Kraftsituasjonen i BKK-området vil etter hvert bli svært anstrengt frem mot For å møte denne utfordringen planlegger BKK et gasskraftverk med CO2-rensing. Konsesjonssøknad med konsekvensutredning ble levert i desember På grunn av samordningen med CO2-fangstanlegget på Mongstad, planlegger BKK å sette gasskraftverket i drift samtidig med CO2-fangstanlegget i 2014 dersom teknologi og tilstrekkelig lønnsomhet er tilstede. BKK mener at et gasskraftverk med CO2-rensing kan være en god løsning på den anstrengte kraftsituasjonen. BKK er også engasjert i å utvikle andre miljøvennlige energiressurser innen småkraft, kapasitetsøkning i eksisterende vannkraftsystem, vindkraft, nær- og fjernvarme og bioenergi, men disse kan ikke dekke den ventede veksten. Vannkraftproduksjon årsmiddel Vannkraftproduksjon faktisk Installert ytelse (BKKs andel) GWh 6659 GWh 8372 MW 1682 Magasinbeholdning GWh Hel- og deleide antall

30 vannkraftverk Andel av kraftproduksjon i prosent 6,1 4,6 5,9 Norge Systempris - Nord Pool Euro/MWh 27,9 48,6 29,3 Områdepris Bergen Nord Pool Euro/MWh 25,7 49,2 29,1 Varmeproduksjon GWh Varmekraftproduksjon GWh Forretningsområde Netts resultat er avhengig av myndighetenes reguleringsregime for nettinntektene, inntjening på forretningsområder utenfor monopolvirksomheten og utviklingen i selskapets kostnader. NVE har fra 1. januar 2007 iverksatt nytt reguleringsregime for nettvirksomheten som generelt sett gir redusert inntektsramme for BKK. Dette motvirkes midlertidig i form av en engangskompensasjon for kostnader knyttet til nytt regnskapsprinsipp for pensjoner. Kompensasjonen utgjør 171 mill. kroner inkl. renter og vil øke fremtidige kontantstrømmer tilsvarende. Kraftleveringen i BKKs nettområde (regionalnettet) utgjorde GWh pr. 4. kvartal. Dette er en økning på 4,4 prosent i forhold til Det totale forbruket i perioden fordeler seg på alminnelig forsyning med 57 prosent, leveranse til industri med 37 prosent og leveranse til tilgrensende energiverk med 6 prosent. Leveringssikkerheten i nettet er anslått til 99,99 i Verdien av ikke-levert energi (KILE) som følge av avbrudd i leveringen utgjorde 19,8 mill. kroner, mot 12,7 mill. kroner i Mindreinntekt, saldo Levert energi regionalnett Levert energi distribusjonsnett mill. kr GWh GWh Akkumulert differanse mellom tillatte og faktiske inntekter for nettvirksomheten (mindreinntekt) er de siste årene betydelig redusert og var pr. 31. desember ,5 mill. kroner. Nettleien ble redusert pr. 1 januar 2006 og har siden vært uendret. Forretningsområde Kunde består av BKK Marked, BKK Kundeservice og Vestnorsk Enøk. I tillegg ivaretar forretningsområdet konsernets eierinteresser i Fjordkraft, Tafjord Mimer og Enivest. BKK Marked selger bredbånd, bredbåndstelefoni, kabel-tv, varmepumper og alarmtjenester. Selskapet har hatt en omsetningsøkning i år på 42,6 mill. kroner som er

31 16,5 prosent opp i forhold til året før. Hovedmarkedene for selskapets produkter er preget av hard konkurranse. BKK har likevel solgt godt i privatmarkedet for bredbånd og bredbåndstelefoni. Styret har vedtatt satsing på fiber til villa- og borettslagsmarkedet basert på Lyse Energis Altibox produkt. Satsingen vil innebære store investeringer de nærmeste årene. Styret vedtok i desember å delta i emisjon i Bredbåndsalliansen AS med formål å kjøpe aksjene i Ventelo Norge AS. BKKs andel i emisjonen var 190 mill. kroner og ble gjennomført i januar BKK Kundeservice har fra overtatt ansvaret for avregning, fakturering og inkasso for selskapene BKK Nett og Fjordkraft. Selskapet har fra samme tidspunkt skiftet navn til Kundetjenester AS. Enøk-virksomheten tilbyr rådgivings- og driftstjenester for å effektivisere bruk av energi og bidrar med løsninger for å holde kundenes energikostnader nede. I tillegg drives fellesmåling (fordelingsmåling) dvs. flere sluttbrukere går sammen om å ha et felles abonnement på nettleie og strømleveranse. Scandinavian Electric Energy AS (SEE) ble overtatt av og fusjonert med Vestnorsk Enøk med virkning fra Virksomhetene i de fusjonerte selskapene er samlokalisert. Netto driftsinntekter per 4. kvartal utgjør 17,6 mill. kroner - en økning fra fjoråret på 10,5 mill. kroner. Dette inkluderer omsetningseffekt av fusjoneringen med SEE Omsetning mill. kr Varekostprosent prosent Forretningsområdet hadde et samlet negativt driftsresultat på 5 mill. kroner mot et negativt driftsresultat på 24 mill. kroner året før. Det svake resultatet skyldes svak lønnsomhet i privatmarkedet for bredbånd og alarm. Styret vil ha fokus på bedret lønnsomhet i forretningsområdet. Virksomhetsstyring Styret vedtok høsten 2006 en ny versjon av BKKs etiske retningslinjer etter en omfattende prosess i konsernet basert på verdigrunnlaget. Retningslinjene fremgår under Eierstyring og selskapsledelse. Det er oppnevnt etikkveiledere og et etisk råd som skal støtte konsernledelsen, linjeledelsen og veilederne. Det ble iverksatt et eget opplegg i 2007 for å sette etikk på dagsordenen. Opplegget vil gå over flere år. Varsling ved mistanke om eller kjennskap til uetisk opptreden kan gå i linjen, gjennom etikkvarsleren@bkk.no (avsender forblir anonym), konserndirektør Organisasjon, konsernsjef eller direkte til styreleder. Styret er opptatt av at varslere har reell mulighet til å nå frem med sitt varsel om uetisk opptreden. Styret har i februar 2008 foretatt en ny egenevaluering av den norske anbefalingen datert 4. desember 2007 om eierstyring og selskapsledelse. Styrets evaluering av hvordan anbefalingen er fulgt eller forklart fremgår av årsrapporten under Eierstyring og selskapsledelse.

32 BKK bruker balansert målstyring som styringsverktøy for å oppnå langsiktig verdiskaping. Konsernets overordnede mål og strategier er konkretisert i målekort og styringsparametre (KPI-er) for hvert forretningsområde. Ut fra disse utarbeider hver enhet sine konkrete handlingsplaner. Prognoser og trendanalyser er viktige elementer i styringsmodellen sammen med helhetlig risikostyring. BKK fastsetter risikorammer for samlet risiko innen finans, kraftmarked, operasjonell og annen risiko. Styrets tilsynsansvar ivaretas gjennom månedlig rapportering av konsernets økonomiske status, prognose for inneværende og påfølgende kalenderår og konsernmålekort. Målekortet inneholder perspektiver for kunder, interne prosesser og læring og vekst i tillegg til et økonomisk perspektiv. Hvert kvartal avgir ledelsen en mer omfattende rapport til styret i tillegg til offisiell delårsrapportering. Høsten 2007 startet arbeidet med implementering av et kvalitetsstyringssystem for hele konsernet. Samtlige hovedprosesser vil bli dokumentert og evaluert. Som ledd i oppfølgingen vil det bli etablert internrevisjon i 3. kvartal Styring av finansiell risiko Markedsrisiko BKK har markedsrisiko knyttet til blant annet utvikling i kraftpriser, valutakurs og rentenivå. Styret har slått fast at BKK skal ha en helhetlig risikostyring på tvers av alle selskapene i konsernet. Målsetningen for risikostyringen er å styre svingningene i morselskapets resultat etter skatt innenfor en overordnet ramme fastsatt av BKKs styre. Den overordnede risikorammen danner i neste omgang grunnlaget for rammene knyttet til konsernets styring av risiko i forhold til kraftomsetning, valutaeksponering og rentebinding. Innenfor hvert av disse områdene er det identifisert en risikominimerende strategi, for eksempel et program for terminsalg av kraft, som over tid anses å gi minst svingninger i morselskapets resultatet etter skatt. Dersom den risikominimerende strategien avvikes, tas det aktiv risiko. Avvik kan gjøres innenfor risikorammen. Avkastningen ved å avvike fra den risikominimerende strategien måles løpende og forventes over tid å være positiv. Kredittrisiko og likviditetsrisiko Det er knyttet motpartsrisiko til finansielle kontrakter innenfor kraftomsetning. Risikoen reduseres gjennom oppgjør via Nord Pool. Motpartsrisiko i valuta- og rentestyringen reduseres gjennom valg av motparter med høy kredittrating. Likviditetsrisikoen anses som liten. BKK har god kredittverdighet i lånemarkedet. Selskapet har en kortsiktig trekkfasilitet på 500 mill. kr på driftskontoen, og en ubenyttet langsiktig trekkfasilitet på 800 mill. kr. FOU BKK deltar i en rekke fellesfinansierte og egne forsknings-og utviklingsprosjekter innenfor kjernevirksomheten. Av større prosjekter er utvikling av kogenereringsanlegg og brenselcelle. Konsernet planlegger å øke FoU-innsatsen innenfor miljøvennlige energiløsninger, med sikte på å utnytte de muligheter som finnes for forretningsutvikling. FoU-satsingen skal også bidra til kompetanseheving og økt innovasjonsevne i konsernet. Organisasjon BKK er organisert som et konsern med BKK AS som morselskap. Virksomheten er organisert i tre forretningsområder: Energi, Nett og Kunde. Pr. 31. desember hadde

33 konsernet 1048 medarbeidere, inkludert 25 lærlinger. Fellesfunksjoner er i stor grad samlet i morselskapet Årsverk eks. lærlinger antall Lærlinger antall Kvinneandel prosent Gjennomsnittsalder ekskl. lærlinger år Gjennomsnittsalder kvinner år Gjennomsnittsalder menn år Turnover prosent 3,0 2,4 Rekrutteringssituasjonen Konsernet har vært mer aktiv på rekrutteringsfronten enn tidligere år, noe som har resultert i over 100 rekrutteringer i Over halvparten skyldes større aktivitet på nye og gamle forretningsområder, men også en mer proaktiv holdning til ventet avgang blant seniorene. 30 % av rekrutteringsbehovet skyldes at ansatte har sluttet og 10 % skyldes pensjonering. Dette gir en samlet turnover på 3,0 %, noe som er litt lavere enn bransjen for øvrig. Vi registrerer færre søkere til utlyste stillinger, men har så langt klart å finne kvalifiserte til de fleste stillinger. Vi rekrutterer også tilfredsstillende til lærlingestillingene, takket være god satsing overfor videregående skole. Vi har ikke lykkes med å få det antall traineestillinger som hadde vært ønskelig. Konsernet har i dag 130 ansatte under 35 år. Det er spesielt viktig å motvirke at disse slutter. Derfor blir det utviklet en juniorpolitikk, som vil gi de unge en bedre oppfølging og egne nettverk. Det arbeides for å styrke vår rekrutteringskraft ytterligere. Likestilling Kvinneandelen var 21 prosent ved utgangen av året. Dette er tilnærmet likt året før. Kvinneandel Kvinneandel selskapsledelse

34 Forretningsområde Energi 14 prosent 8 prosent Forretningsområde Nett 13 prosent 18 prosent Forretningsområde Kunde 37 prosent 53 prosent Morselskap 50 prosent 37 prosent (konsernledelse) Totalt 21 prosent 25 prosent Av totalt 84 nyansatte i konsernet i 2007 var 17 kvinner som utgjør en andel på 20 prosent. BKK har som ambisjon å ansette flere kvinner på samtlige nivå. Det vises til temaet Mennesker og mangfold i årsrapportens innledningsdel for mer informasjon. Helse, miljø og sikkerhet BKK-konsernet hadde et sykefravær i 2007 på 5,4 prosent, som innebærer en svak økning fra Fraværet i 2007 kostet 22,5 mill. kroner brutto og 8,2 mill. kroner etter trygderefusjoner. BKK er IA-bedrift og arbeider aktivt for å få ned fraværet. Både antall skader og skadefrekvensen har gått ned i forhold til i fjor. Av 54 personskader førte 17 til fravær, mot 71 skader og 21 fravær i Fire av hendelsene var alvorlig personskade med fravær over 16 dager, mot fire året før. Hendelsene har mange ulike årsaker. Hendelsene med lengst fravær skyldes fallskader og klemskader. Styret finner det ikke tilfredsstillende at konsernet fortsatt ligger over fastsatte mål. HMS-nøkkeltall 2007 Mål 2006 Sykefravær prosent 5,4 < 4,5 5,2 herav korttidsfravær (1 16 dager) prosent 1,8 1,8 herav langtidsfravær (> 16 dager) prosent 3,6 3,4 Antall fraværsdager dager Skadefraværsfrekvens (H1-verdi) Skadefrekvens (H2 - verdi) Skadefravær (F verdi) Ytre miljø Konsernets kjernevirksomhet, vannkraftproduksjon og kraftfremføring, er basert på en ren, miljøvennlig og fornybar energikilde som ikke påvirker klimaet. Reguleringsanlegg og kraftledninger medfører likevel inngrep i naturen. Ved bygging av nye anlegg gjennomfører BKK omfattende konsekvensvurderinger av miljøpåvirkninger. Slike vurderinger gjennomføres også løpende i utbygde vassdrag. Alle større anlegg og inngrep i natur må godkjennes av offentlige myndigheter etter omfattende prosesser.

35 BKK går langt i å redusere inngrepene i naturen gjennom både pålagte og frivillige tiltak. Eksempler på tiltak er minstevannsføring, bygging av terskler, utsetting av fisk, tilpassing av kraftledninger til terrenget og reduksjon av støy fra transformatorer. BKKs ledningsnett utgjør en vesentlig estetisk påvirkning av det ytre miljø. Det var syv mindre alvorlige miljøuhell i 2007 uten registrert skade på miljøet. Tre av disse var mindre oljelekkasjer og to gjelder mindre gassutslipp. Ledelsen og styret har fokus på konsernets miljøpåvirkning. Det vises til temaet Miljø og samfunn i årsrapporten. Utover dette innebærer konsernets aktivitet ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Miljørisikoen ved BKKs aktiviteter vurderes som lav. BKK har fått god tilbakemelding på de natur- og miljøtilsyn i BKKs vassdrag som NVE har gjennomført. Omdømme Totalinntrykket av BKK ligger fremdeles på et høyt nivå, og tilliten til BKK har aldri vært høyere. I BKK-området mener man at BKK er viktig for lokalsamfunnet og man kan si at den lokale forankringen er stor. Andelen med negativ omtale av konsernet er lav. BKKs omdømme er svært ømfintlig i forhold til kraftprisen. Hele kraftbransjens omdømme har tradisjonelt svingt omvendt proporsjonalt med endringer i kraftprisen. Det har vært en negativ utvikling i forhold til oppfatningen av BKK som et selskap som er opptatt av miljø. BKK skal fortsette å fremheve sitt miljøfokus gjennom bransjen generelt og i de fora der det faller i en naturlig kontekst. Utsikter fremover En bedre ressurssituasjon enn normalt i Norge/Sverige tilsier at styret forventer et resultat etter skatt for 2008 som er noe lavere enn året før. Styret peker på risikoen for svingninger i resultatet som følge av at selskapets hovedinntjening er basert på vannkraftproduksjon. Styret vil også peke på at konsernresultatet vil svinge mer under IFRS. EU har satt seg svært ambisiøse mål for å redusere klimautslippene. Mer fornybar energi og energieffektivisering er nøkkelen til målene og kan langt på vei løse Norges klimautfordringer. Styret ønsker at BKK skal ha en aktiv rolle i å få frem mer lønnsom og miljøvennlig vannkraft og vindkraft i tillegg til gasskraft. BKK har forpliktet seg til å følge opp nasjonale klimamål og deltar som klimaløfte-bedrift. Dette innebærer at vi skal ha klimaregnskap for egen virksomhet og handlingsplaner for å redusere energibruken i egne anlegg og bistå kunder til å redusere eget energiforbruk, vi skal øke kunnskapen om klima blant egne ansatte og kunder og vi skal handle klimakvoter for egne utslipp. BKK deltar i Energibedriftenes kampanje Grønn boks. Bergen, 31. desember 2007