AG Byråene/AG1. Noter BKK konsern, Årsrapport Årsrapport Dette er en utskrift av BKKs årsrapport for 2007 som er publisert på internett.

Transkript

1 AG Byråene/AG1 Årsrapport 2007 Dette er en utskrift av BKKs årsrapport for 2007 som er publisert på internett. Du finner den på

2 Selskapsfakta BKKs visjon er å være Vestlandets eget kraftselskap. Vår kjernevirksomhet er produksjon, omsetning og transport av kraft. Sammen med våre samarbeidspartnere skal vi sørge for sikker strømforsyning til hjem og bedrifter på Vestlandet. Vi tilbyr også løsninger innen energi, telekommunikasjon og trygghet til hjem og bedrifter. Basert på vår spisskompetanse om energi selger vi rådgivings- og entreprenørtjenester til næringslivet. Utbygging og drift av kraftverk, engrosomsetning av kraft, fjernvarme og salg av rådgivings- og entreprenørtjenester. Blant Norges største kraftprodusenter med 8,4 TWh (2007). Eierskap og drift av strømnett og salg av eksterne tjenester. Norges nest største distribusjonsnett med kunder. BKKs kontaktpunkt mot kundene, som leverandør og kundesenter for alle våre konkurranseutsatte produkter. Blant de største bredbånds- leverandørene i vår region. Hendt i 2007 Omsetningsøkning på 255 mill. kroner sammenlignet med Fjernvarmesalget økte med 28 GWh, og økningen kommer i hovedsak fra nye kunder som i løpet av året er koblet til fjernvarmenettet i Bergen sentrum. Kraftleveringen i BKKs nettområde (regionalnettet) utgjorde GWh. Dette er en økning på 4,4 prosent i forhold til Leveringssikkerheten i nettet er anslått til 99,99 prosent ved utgangen av Verdens første OCAS-anlegg ble satt i drift i BKKs nett. Dette er et radarbasert system som varsler flytrafikken om farlige kraftledninger og luftfartshinder. Gasskraftverk: Behovet for kraft øker i Bergensregionen. BKK søker om konsesjon for bygging av et nytt gasskraftverk med CO 2 -håndtering på Mongstad. Fiberutbygging til privatmarkedet på Vestlandet ble vedtatt i styret i BKK AS. Kundetjenester AS samler avregnings-, fakturerings- og inkassotjenester for BKK og Fjordkraft fra og med Varmepumpe: BKK startet salg av varmepumper.

3 Hovedtall Fra resultatregnskapet NGAAP NGAAP NGAAP Brutto driftsinntekter mill. kr Brutto driftsresultat (EBITDA) mill. kr Driftsresultat (EBIT) mill. kr Inntekt på investering i tilknyttet selskap mill. kr Netto finansposter mill. kr Resultat før skattekostnad mill. kr Konsernresultat mill. kr Resultat pr aksje (Earnings Per Share) kroner Fra balansen Eiendeler mill. kr Egenkapital mill. kr Netto rentebærende gjeld mill. kr Sysselsatt kapital mill. kr Anvendt kapital mill. kr Fra kontantstrøm Kontantstrøm fra årets virksomhet mill. kr Utbetalt utbytte mill. kr Utbytte pr aksje kroner Av-/nedskriving på varige driftsmidler/immat.eiendeler mill. kr Vedlikeholdsinvesteringer mill. kr Investeringer i ny kapasitet mill. kr Likvide midler mill. kr Finansieringsstørrelser FFO interest coverage 4,1 4,3 3,6 2,7 3,1 Rentebærende gjeldsgrad prosent 39,3 41,1 43,0 46,0 48,6 Egenkapitalandel prosent 46,7 48,8 47,2 48,8 45,7

4 Nøkkeltall regnskap EBITDA-margin prosent 54,1 67,5 59,9 58,7 54,1 ROACE før skatt prosent 18,0 21,5 15,1 11,6 9,3 ROACE etter skatt prosent 11,8 14,3 9,1 7,7 7,5 Avkastning på anvendt kapital prosent 9,8 11,2 7,4 5,7 5,8 Totalrentabilitet prosent 7,9 9,4 6,4 5,4 5,5 Egenkapitalrentabilitet prosent 13,0 15,4 8,4 6,1 7,2 Skatteprosent prosent 38,1 36,2 44,2 40,2 23,3 HMS-nøkkeltall Årsverk pr eks. lærlinger antall Lærlinger antall Kvinneandel prosent 20,7 20,6 20,2 19,7 17,7 Sykefravær prosent 5,4 5,2 5,1 5,0 4,9 Skadefraværsfrekvens (H1) Skadefrekvens (H2) Produksjon Vannkraftproduksjon middel GWh Vannkraftproduksjon faktisk GWh Installert ytelse (BKKs andel) MW Magasinbeholdning GWh Hel og deleide kraftverk antall Andel kraftproduksjon i Norge % 6,1 4,6 5,9 5,7 4,8 Systempris - Nord Pool øre/kwh 22,4 39,1 23,5 24,2 29,1 Nettvirksomhet NVE-kapital mill. kr Avkastning på NVE-kapital prosent 6,4 8,5 6,8 8,8 9,6 Mer/mindre inntekt, saldo mill. kr Levert energi regionalnett GWh Levert energi distribusjonsnett GWh Fjernvarme Varmeproduksjon GWh Elkraftproduksjon GWh

5 Bredbånd Omsetning mill. kr Varekostprosent prosent EBITDA (Brutto driftsresultat) Driftsresultat (EBIT) Resultat per aksje (Earnings Per Share) Driftsresultat + Ordinære avskrivninger Driftsresultat BKK-konsernets andel av resultat/ Antall aksjer i morselskap Netto rentebærende gjeld Rentebærende gjeld - Bankinnskudd, kontanter o.l. - Kortsiktige finansielle plasseringer Sysselsatt kapital Varige driftsmidler + Immaterielle eiendeler + Fordringer + Varer - Avsetning for forpliktelser - Betalbar skatt - Annen rentefri gjeld Anvendt kapital Sysselsatt kapital + Investering i tilknyttede selskaper Vedlikeholdsinvesteringer Balanseført vedlikehold for å opprettholde produksjonsevnen Likvide midler Bankinnskudd, kontanter og lignende + Børsnoterte aksjer FFO interest coverage (Driftsresultat + Finansinntekter + Avskrivninger + Utbytte fra tilknyttede selskaper - Betalbar skatt) / Finanskostnader Rentebærende gjeldsgrad Rentebærende gjeld / (Rentebærende gjeld + Egenkapital) Egenkapitalandel (Egenkapital x 100) / Eiendeler EBITDA-margin (Driftsresultat før avskrivninger x 100) / Brutto driftsinntekter ROACE før skatt Driftsresultat / Gjennomsnittlig sysselsatt kapital ROACE etter skatt (Resultat etter skatt + (Finanskostnader x 0,72) - Resultatandel i tilknyttede selskaper) / Gjennomsnittlig sysselsatt kapital Avkastning på anvendt kapital (Resultat etter skatt + Finanskostnader x 0,72) / Gjennomsnittlig anvendt kapital Totalrentabilitet (Resultat etter skatt + Finanskostnader x 0,72) x 100 / Gjennomsnittlig totalkapital Egenkapitalrentabilitet Resultat etter skatt x 100 / Gjennomsnittlig egenkapital Skatteprosent Skattekostnader / Resultat før skatt

6 Skadefraværsfrekvens (H1) Skadefrekvens (H2) Antall skader med fravær per million arbeidstimer Antall skader med og uten fravær per million arbeidstimer NVE-kapital Avkastningsgrunnlag for beregning av inntektsrammen. Offentlig på Avkastning på NVEkapital Driftsresultat x 100 / NVE-kapital Mer/mindre inntekt, saldo Akkumulert differanse mellom faktiske tariffinntekter og tillatte inntekter(inntektsramme). Merinntekt = gjeld, mindreinntekt = fordring Varekostprosent Periodens varekostnad i prosent av periodens omsetning

7 Finansiell informasjon Verdijustert balanse Oppstillingen nedenfor er basert på en verdi på 2500 kr/mwh middelproduksjon i kraftverk eiet av BKK og tilknyttede selskaper. I tillegg er fremtidige kontant-strømmer for rentebærende gjeld diskontert til nåverdi. Øvrige balanseposter anses bokført til virkelig verdi. Verdijustert 2007 Regnskap 2007 Egne kraftverk Nettvirksomhet Annen virksomhet/aksjer Omløpsmidler Rentebærende gjeld Avsetninger for forpliktelser Kortsiktig gjeld Egenkapital Skatt til kommuner Oversikten viser de ti kommunene som mottok mest skatt fra BKK i året som gikk. Skattene består av eiendomsskatt for kraftverk, nettanlegg og annen fast eiendom, samt naturressursskatt til vertskommuner for BKKs kraftverk Vaksdal 35,2 31,1 27,4 25,0 25,4 Voss 30,9 26,1 23,0 20,5 20,5 Masfjorden 29,1 23,9 20,6 18,7 18,7 Modalen 29,0 25,3 20,8 18,9 19,0 Bergen 17,3 17,3 17,3 17,4 12,1 Eidfjord 16,8 15,6 13,7 12,2 11,0 Samnanger 10,6 8,9 8,0 8,0 8,2 Høyanger 9,9 8,6 7,3 6,8 6,8 Ulvik 5,7 5,1 4,9 4,6 4,6 Osterøy 2,7 2,2 1,6 1,0 1,2 187,4 164,2 144,8 133,2 127,5

8 Konsernsjefen har ordet Ny vår for vannkraften Jeg tror på en renessanse for utbygging av vannkraft. Klimaendringene er en av vår tids største utfordringer. Verden leter etter løsninger. Vannkraften er en av dem. Løsningene på klimautfordringene ligger i energieffektivisering og mer bruk av fornybar energi. Norge har naturressursene og kompetansen som skal til. Vannkraften vil fortsatt utgjøre basisproduksjonen vår av fornybar energi. Det er god grunn til å se på vannkraften med nye øyne. Men etter hvert tror jeg at også andre løsninger vil komme i stor skala, ikke minst vindkraft til havs. Vi forvalter naturressurser som vi utnytter til energiproduksjon. All produksjon av energi medfører ulemper. Vi ser at bruk av energi er en drivkraft i videre utvikling av samfunnet. Vi er opptatt av at så vel produksjon som bruk av energi skal skje med minst mulig ulemper for nærmiljø og for det store økosystemet. Dette inngår i vårt samfunnsansvar. Vi har alltid lagt stor vekt på å skåne lokalmiljøet i forbindelse med vannkraftutbygginger. Nå krever klimaendringene også at vi må tenke globalt i tillegg. Klimaendringene utfordrer oss til nytenkning og handling. BKK ønsker å bygge ut mer kraft, og støtter generelt ny kraftutbygging,

9 når dette kan gjøres på markedsmessige vilkår og med akseptable naturinngrep og andre miljøkonsekvenser. Det er bred enighet om at systemet med CO2-kvoter er samfunnsøkonomisk gunstig. Systemet motiverer til å investere i miljøvennlig kraftproduksjon som ellers ikke ville blitt bygd på grunn av for lave priser, og til å fase ut eller rense miljøugunstig produksjon. Som bransjens første Klimaløfte-bedrift forplikter vi oss til å følge opp nasjonale klimamål. Handlingsprogrammet for næringslivet, i regi av Miljøverndepartementet, krever synlige og virkningsfulle tiltak av bedriftene som gir sitt løfte. Vi utfordres til nytenkning og bruk av ny, moderne teknologi innenfor produksjon og distribusjon av fornybar energi. Sammen med andre energibedrifter i Norge ønsker vi å gå foran i arbeidet med å finne gode klimavennlige løsninger. I februar gikk startskuddet for den nasjonale informasjonskampanjen Grønn boks i energibransjen. I kampanjen ber vi unge mennesker å satse på vår bransje som en vei til karriere, og vi ber politikerne om å satse på energibedriftene som en vei til klimamålet. I en nasjonal dugnad oppfordres alle til å fylle den grønne boksen med gode og fornuftige løsninger. En del av løsningen vil være utbygging av ny, fornybar kraft som konvensjonell vannkraft, småkraft og vindkraft til lands og til havs. Produksjonen av ny, fornybar kraft vil foregå desentralisert i lokale vindkraftparker og småkraftverk. Derfor kreves det nye kraftlinjer for tilknytning til eksisterende overføringsnett. Samfunnet er nødt til å akseptere at mer utbygging av kraft og effektivisering av eksisterende også krever flere nye kraftlinjer og opprustning av gamle. Ikke bare her til lands, men også transport-kapasiteten i kablene mellom Norge og Kontinentet må økes. Hvis vi virkelig mener alvor med å redusere klimagassutslippene, kommer vi ikke utenom slike inngrep i naturen som vannkraftanlegg, vindmølleparker til lands og til havs og kraftoverføringslinjer representerer. Det er prisen vi må betale. Men vi må fortsatt ha som mål å gjøre naturinngrepene så skånsomme som overhodet mulig.

10 Organisasjon BKK er organisert som et konsern med BKK AS som morselskap. Virksomheten er organisert i tre forretningsområder: Energi, Nett og Kunde. Presentasjon av Styret Presentasjon av konsernledelsen

11 BKK på Vestlandet Noter BKK konsern, Årsrapport 2007

12 Mennesker og mangfold Evnen til å trekke til seg og beholde dyktige medarbeidere blir svært avgjørende for å skape verdier for BKKs eiere og kunder også i årene fremover. BKK må være en attraktiv arbeidsplass. Mangfold i alder, kjønn og kompetanse er sentralt for at BKK skal lykkes med dette i årene som kommer. Kvinneandel på 20 prosent BKK har i flere år arbeidet for å øke antall kvinnelige ledere og medarbeidere. Vi har fremdeles skjev fordeling mellom kjønnene i de fleste enhetene. Kvinneandelen varierer fra 13 prosent i nettselskapet til 50 prosent i morselskapet. I konsernet var kvinneandelen ved utgangen av 2007 på 21 prosent. Dette er tilnærmet likt året før. Videre legger vi vekt på å utjevne skjevfordelingen ved nyansettelser. Blant montører, som er den største yrkesgruppen i BKK, er det dessverre få kvinnelige kandidater å velge blant. Av totalt 84 nyansatte i konsernet i 2007 var 17 kvinner som utgjør en andel på 20 prosent. Siden 2002 har konsernets nettverksgruppe FormEl motivert og utviklet kvinnelige kandidater til lederskap og styreverv. Målet er blant annet å fremme godt lederskap og bidra til mangfold blant ledere. FormEl har 78 medlemmer. Kvinneandel blant BKKs medarbeidere og ledelse Medarbeidere totalt 21% 20,6% 20,2% Nyansatte 17 av av av 33 Operative stillinger 12 av av av 383 Lederstillinger 26 av av av 112 I konsernledelsen 3 av 8 3 av 8 3 av 10 I styret 6 av 12 6 av 12 5 av 12 Aktiv rekruttering Konsernet har arbeidet mer aktivt med rekruttering i 2007 enn tidligere år. Det har resultert i over 100 rekrutteringer. Over halvparten skyldes økt aktivitet på nye og gamle forretningsområder, men også en mer proaktiv holdning til ventet avgang blant seniorene. 30 % av rekrutteringsbehovet skyldes at ansatte har sluttet og 10 % skyldes pensjonering.

13 Vi har tilfredsstillende rekruttering til lærlingestillingene, men har ikke lykkes med å få ønsket antall traineestillinger. Konsernet har i dag 130 ansatte under 35 år. Det er et mål å motvirke at disse slutter. Derfor har vi utviklet en egen juniorpolitikk. En konsernstrategi for rekruttering sammen med en helhetlig og offensiv employer branding, vil forhåpentligvis styrke vår rekrutteringskraft ytterligere.

14 Miljø og samfunn Vårt verdigrunnlag BKK har valgt fire grunnverdier for all vår virksomhet: Verdiskapende, samfunnsansvarlig, offensiv og pålitelig. Vi skal opptre med høy etisk standard overfor våre eiere, kunder, partnere, leverandører, grunneiere og miljøet rundt oss. Som energiprodusent disponerer vi store naturressurser på vegne av eierne og samfunnet. Vi plikter å forvalte disse ressursene best mulig og støtte oppunder en bærekraftig utvikling. I 2006 vedtok BKK etiske retningslinjer, som er oppsummert i BKKs etikkplakat. Miljøregnskap Som en del av vår virksomhet forvalter vi naturressurser som vi utnytter til energiproduksjon. All produksjon av energi medfører ulemper. Vi er opptatt av at så vel produksjon som bruk av energi skal skje med minst mulig ulemper for nærmiljø og for det store økosystemet. Dette inngår i vårt samfunnsansvar. Enhet Produksjon Vannkraft (brutto) GWh Varmekraft GWh Varme 1 GWh Positivt tilskudd Salg av el 2 Salg av fjernvarme 3 tonn CO2 tonn CO Grønn merverdi 4 Solgt grønne sertifikater GWh

15 Vannkraftverk 5 antall Forbruk Eget forbruk elektrisitet GWh Nett-tap GWh Andel fornybar 6 % Fjernvarme forbrukt i BKKs bygg MWh Diesel Bensin l l Trafooljer 7 l Smøreoljer 7 l Kjemikalier 7 l 293 Gasser (brannhemmende, SF 6 ) kg 39 Propan (C 3 H 8 ) kg 1848 Utslipp til luft CO2-ekvivalenter tonn Andel kompensert for gjennom CO2- kvotemarked 8 % SO2 9 tonn 2,6 0,8 NOx 10 tonn 48 5 Avfall Total avfallsmengde tonn Farlig avfall tonn Gjennvinningsgrad % Kollsnes kogenereringsverk og fjernvarme produsert i BKKs anlegg. 2. CO2-utslipp dersom BKKs vannkraftproduksjon erstattes av energi produsert av fossile energikilder. 3. Forutsatt at omsatt fjernvarmevolum erstatter olje. 4. Grønn merverdi: Alle BKKs vannkraftverk er registrert i RECS (Renewable Energy Certificate System) som er det europeiske systemet brukt for opprinnelsesgaranti og varedeklarasjon. I tillegg er 11 kraftverk registrert i LEC-systemet, som er Storbritannias system for grønne sertifikater (Climate Change Levy Exemption for Renewables Certificate, Ofgem, UK). Sertifikater for BKKs produksjon blir utstedt i bare ett av systemene ("ikke dobbel bokføring"-prinsippet). 5. BKKs andel for Sima kraftverk (26,25 %) er ikke inkludert. 6. Gjennom systemet for opprinnelsesgaranti og varedeklarasjon. 7. Mangler data for faktisk forbruk. Verdiene gjelder innkjøpt mengde i I 2007 har BKK kompensert for utslipp av CO2-ekvivalenter gjennom kjøp av CO2-kvoter. 9. Inkluderer bare fjernvarmeanlegget. 10. Inkluderer fjernvarmeanlegget, bil- og helikopterbruk. Klimanøytral BKKs første tiltak for å bli klimanøytral ble gjort i 2007 gjennom kjøp av CO2-kvoter og sertifisering (opprinnelsesgarantier/varedeklarasjon). BKK har kompensert for utslipp av CO2-ekvivalenter gjennom kjøp av CO2-kvoter. På denne måten blir kvoter tilsvarende BKKs utslipp trukket ut av kvotemarkedet, og det garanteres at tilsvarende mengde

16 utslipp blir redusert et annet sted i verden. Les mer om kvotemarkedet på NVEs hjemmesider. BKK har garantert fornybar elektrisk energi for eget forbruk og nettap gjennom opprinnelsesgarantisertifikater og varedeklarasjon. Garantert fornybar forbruk er dermed uten utslipp av CO2 og radioaktivt avfall. Du finner informasjon om varedeklarasjon på NVEs hjemmesider. Opprinnelsesgarantier/RECS kan du lese om på Statnetts hjemmesider. Naturpåvirkning BKKs vannmagasin utgjør totalt et areal på 107 km2. Våre 132 vanntunneler har en total lengde på 222 kilometer. I tillegg har vi i våre reguleringsområder flere hundre naturinngrep som bekkeinntak, dammer, terskler og tipper. Dette er inngrep som påvirker naturen og lokalmiljøet. BKK ønsker at inngrepene skal ha minst mulig konsekvenser for natur og lokalmiljø, og jobber kontinuerlig for å redusere ulempene inngrepene forårsaker. Vassdragsreguleringene til BKK påvirker i alt 42 kilometer elvestrekning med anadrom fisk (laks og sjøaure). Nedre del av Vossovassdraget, som er et nasjonalt laksevassdrag er berørt av våre reguleringer. I samarbeid med lokale fiskeorganisasjoner og UNIFOB/Laboratorium for Ferskvannsøkologi og Innlandsfiske i Bergen ble det satt ut smolt, yngel og egg i vassdrag med anadrom fisk i regulerte vassdrag. I 2007 ble det satt ut smolt og yngel (hvorav var konsesjonspålagt), og det ble totalt plantet ut rogn fra vill-laks. I tillegg til utsetting av fisk og egg, blir det gjort tilpasninger i elvene for å optimalisere forholdene til fisken. Dette gjøres med terskelbygging, utlegging av gytegrus og tilpasning av vannføring for å hjelpe smolten ut i sjøen og stor fisk til å gå opp i elvene for å gyte. I vann innenfor våre reguleringsområder blir det satt ut ørret hvor fiskebestanden selv ikke klarer å holde oppe fisketettheten. I 2007 ble det satt ut totalt settefisk i Torfinnsvatn i Bergsdalsvassdraget, Volavatn og Piksvatn i Teigdalsvassdraget. Totalt har BKK kilometer med ledninger og kabler fordelt på luftlinjer, jordkabler og sjøkabler. BKKs ledningsnett utgjør en vesentlig estetisk påvirkning av det ytre miljø. Jord- og sjøkabler er prioritert i områder hvor luftlinjer er til vesentlig belastning for miljø landskapsbilde. Miljøuhell Det var seks mindre alvorlige miljøhendelser og tre alvorlige miljøhendelser i Tre av disse gjelder oljesøl eller oljelekkasje. De øvrige hendelsene gjelder gassutslipp fra en kjemikalietankbil på Kokstad, forurensende kreosotmaster, gasslekkasje på Kollsnes kogenereringsverk og arbeid i miljø der asbest er påvist. Det er ikke registrert varige skader på miljøet. Miljørisikoen ved BKKs aktiviteter vurderes som lav. Avfallshåndtering BKK har som mål å kildesortere minst 80 prosent av avfallet. Vi har miljøstasjoner ved

17 våre anlegg på Kokstad, Matre og Dale og avfallsmottak ved de øvrige arbeidsstedene. Gjenvinningsgraden i 2007 var på 80 prosent. Samfunnsengasjement Scenariearbeid BKK har som mål å være en aktiv pådriver for en bærekraftig utvikling av vestlandsregionen. Vi er engasjert i forskjellige fora og samarbeid, blant annet som samarbeidspartnerne i Bergenscenarier Et prosjekt der det offentlige, akademia og private aktører samarbeider på tvers av bransjer og næringer for en positiv fremtid. Forskning og utvikling Forskning og utvikling er viktig for BKK, særlig når det gjelder å forvalte naturressursene. Vi tar miljøet i og langs de regulerte vassdragene på alvor og deltar i samarbeidsprosjekt der BKK sammen med verdensledende forskere gjør undersøkelser og forskning som skal bidra til å bedre forhold for fiskebestanden. Kunnskapsformidling BKK er opptatt av kunnskapsformidling til ulike grupper og på ulikt nivå. Vi samarbeider med utdanningsinstitusjoner, fra grunnskole til masternivå. I 2007 inngikk BKK en samarbeidsavtale med Bergen Vitensenter, VILVITE. Vi er en av fem hovedsamarbeidspartnere. Skoleprogrammet Kraft og spenning, som ble startet opp på VILVITE i 2008, er det første store prosjektet i samarbeidet med VILVITE. Skoleprogrammet er en gratis undervisnings- og opplevelsespakke til 9.klasser i BKKs eier- og anleggskommuner. Programmet er en videreføring av tilbudet vi tidligere hadde på Energisenteret på Dale. Samarbeid, sponsing og støtte BKK samarbeider med og støtter mange ulike aktører og formål på Vestlandet. Dette gjør vi som en del av verdiskapenede tiltak i virksomheten, og som et kulturbyggende tiltak mellom kollegaer, samarbeidspartnere og samfunnet forøvrig. BKK er en betydelig støttespiller for idrett og andre fritidstiltak, og ser det som særlig viktig å være engasjert i barne- og ungdomstiltak. Vi bidrar med små og store summer til alt fra draktsett til idrettslag og lysanlegg til klubbutstyr og musikkinstrumenter til skolekorpsene. Også for kunst- og kulturlivet er BKK en vesentlig bidragsyter, og vi samarbeider med store aktører som Festspillene og Bergensfest og en rekke organisasjoner og arrangører av kulturdager- og festivaler, spredd rundt om i BKK-området. Her er noen av aktørene vi samarbeider med: Sportsklubben Brann, Bulken Idrettslag og Hordaland Skikrets Varegg og Stoltzekleiven Opp Festspillene i Bergen og Bergenfest Bergen Internasjonale Filmfestival Forskningsdagene og Digital Hverdag Veldedige formål BKK bidrar også til humanitært arbeid, slik som ordningen der BKK-ansatte hver måned blir trukket et fast beløp fra lønnen sin som går til Redd Barna. Organisasjoner som Amnesty og Children and War Foundation har også fått støtte. I tillegg har vi i forbindelse

18 med våre gratis julekonserter i Johanneskirken, stått for innsamling av rundt kroner i publikumsbidrag, som uavkortet går til Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen. BKK er en betydelig samfunnsaktør på Vestlandet. I 2007 ble det skapt og fordelt verdier for mill. kroner fra vår virksomhet. Dette er 141 mill. kroner mer enn året før.

19 Utfordrende klimaendringer Klimaendringene utfordrer oss til nytenkning og handling. Som bransjens første Klimaløfte-bedrift forplikter vi oss til å følge opp nasjonale klimamål. Handlingsprogrammet for næringslivet, i regi av Miljøverndepartementet, krever synlige og virkningsfulle tiltak av bedriftene som gir sitt løfte. Vår vannkraftproduksjon er en del av løsningen på klimautfordringene. Dersom BKKs vannkraftproduksjon i 2007 på 8,4 TWh erstattes med elektrisk energi produsert av fossile energikilder, ville utslippene av CO 2 økt med ca 5,2 millioner tonn. Det tilsvarer utslippene fra 1,7 millioner bensindrevne biler. Til sammenligning medførte BKKs virksomhet et samlet utslipp av på tonn CO 2 i Utslippene fra Kollsnes kogenereringsverk og fjernvarmeanlegget i Bergen stod for ca. 86 prosent av utslippene. Bilkjøring, bruk av brannhemmende gass, diesel til aggregater og flyreiser stod i hovedsak for resten (se diagram). Men både kogenereringsverket og fjernvarmen er i seg selv gode miljøtiltak. Kogenereringsanlegget på Kollsnes lager strøm og varme av avfallsgass fra Gasnors LNG-fabrikk. Alternativet ville være fakling av gassen.

20 Fjernvarmeutbyggingen i Bergen har hittil erstattet oljefyring tilsvarende tonn CO 2. Bruken av tilleggsenergi som naturgass og olje i fjernvarmeanlegget vil dessuten bli redusert ved bygging av ny avfallsforbrenningslinje i CO 2 -utslipp (tonn) i 2007 i BKK-konsernet fordelt på kilde Kogen Fjernvarme Bilbruk SF Flyreiser 173 Helikopter 158 Aggregat 101 Propan (C 3 H 8 ) 5,3 Gjennom vårt eget klimaregnskap har vi avdekket potensiale for utslippsreduksjoner, og i 2007 gikk startskuddet for de første tiltakene. Framover vil vi jobbe for at vårt klimafotavtrykk skal bli mindre.

21 Mål All strøm brukt i konsernet skal være klimanøytral, og innen 2010 skal eget strømforbruk reduseres med 10 %. Vi ønsker å bistå kunder og forretningsforbindelser med å redusere og effektivisere eget energiforbruk. Det største potensialet for å redusere klimagassutslipp fra egen virksomhet er knyttet til transport. Innen 2015 skal utslippene fra egen bilpark reduseres med 30%. De klimagassutslippene vi ikke klarer å redusere, skal kompenseres for gjennom CO 2 -kvotemarkedet. For å nå disse målene skal BKK: forankre klimamålene i konsernstrategien. årlig rapportere på bærekraft gjennomføre en klimavurdering av egne anlegg. satse på holdningsskapende arbeid, informasjon og opplæring øke kunnskapen om klima hos egne ansatte og blant kundene. i større grad ta i bruk virtuelle møterom i egen virksomhet og hos kundene våre. være synlig i samfunnsdebatten når klima og fornybar energi er tema. Vi deltar også i Energibedriftenes kampanje Grønn boks. BKK skal være med på å fylle den grønne boksen med gode klimaløsninger. Se

22 Årsberetning 2007 Hovedpunkter 2007 ble et meget godt år for BKK med økning i omsetning og ny produksjonsrekord på 8,4 TWh som følge av godt tilsig. Årsresultatet er ca 15 prosent ned og skyldes urealiserte negative verdiendringer på kraftkontrakter. Året har vært preget av et volatilt kraftmarked med de laveste prisene siden 2002 og usikkerhet rundt nytt reguleringsregime for nettvirksomheten. Områdetimepris Bergen har i 2007 variert fra 0,17 Eur/MWh til 73,15 Eur/MWh, mens døgnprisen har variert fra 2,07 Eur/MWh til 52,24 Eur/MWh. I forhold til 2006 er endringene som følger: Energiinntekter mill. kroner, øker med 9,9 prosent Overføringsinntekter mill. kroner, reduseres med 0,1 prosent Telekominntekter 247 mill. kroner, øker med 17,0 prosent Andre inntekter 344 mill. kroner, øker med 13,4 prosent Driftsresultat mill. kroner, reduseres med 17,2 prosent Resultat etter skatt og minoritet ble 1005 mill. kroner og vurderes som meget tilfredsstillende. Styret mener årsregnskapet gir et rettvisende bilde av BKK AS og konsernets resultat, eiendeler, gjeld og finansielle stilling. Virksomheten Kraftselskapet BKK har sine røtter og sin virksomhet på Vestlandet. Konsernets hovedaktiviteter er produksjon, omsetning og transport av elektrisk kraft. I tilknytning til hovedaktivitetene selges også rådgivings- og entreprenørtjenester. BKK tilbyr dessuten bredbånd, boligalarm, kabel-tv og bredbåndstelefoni, fjernvarme og fellesmåling. Vår visjon er å være Vestlandets eget kraftselskap, og vi skal sammen med våre samarbeidspartnere se til at forsyningssikkerheten for Vestlandet har den nødvendige oppmerksomheten. Konsernet skal drives med basis i vårt verdigrunnlag: Verdiskapende, samfunnsansvarlig, offensiv og pålitelig. Hovedkontoret ligger i Bergen. Fortsatt drift I samsvar med Regnskapsloven 3-3 bekrefter styret at regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift og at konsernet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling.

23 Regnskapsprinsipper BKK rapporterer fra og med 2007 konsernregnskapet i henhold til "International Financial Reporting Standard" (IFRS). BKK har børsnoterte finansielle instrumenter og er av denne grunn pålagt å avlegge konsernregnskapet i samsvar med IFRS. Effekten av overgangen fra NGAAP til IFRS er vist i note 35. Selskapsregnskapene er utarbeidet i samsvar med NGAAP. Det har for øvrig ikke vært gjort endringer i bruk av regnskapsprinsipper i Resultatregnskapet BKK-konsernet hadde brutto driftsinntekter på mill. kroner. Dette er en økning på 255 mill. kroner fra Energiinntektene økte med 186 mill. kroner som følge av 51 prosent økt produksjon, og prissikring kompenserer for 48 prosent lavere områdepriser. Fjernvarmeinntektene går ned med 8 mill. kroner på tross av en økning på 24 GWh i varmesalg og elkraftproduksjon. Inntektsnedgangen skyldes lavere områdepriser. Inntekt fra kraftoverføring gikk ned med 8 mill. kroner. Tariffinntektene har vært større enn inntektsrammen for å redusere saldo mindreinntekt. Nytt reguleringsregime for nettvirksomheten gir redusert inntektsramme for BKK. En engangskompensasjon på 171 mill. kroner for kostnader knyttet til nytt regnskapsprinsipp for pensjoner vil øke fremtidige kontantstrømmer tilsvarende. Salg av telekomtjenester økte med 36 mill. kroner og skyldes volumvekst. Andre driftsinntekter økte med 41 mill. kroner.

24 Netto driftsinntekter ble mill. kroner som er en reduksjon på 275 mill. kroner fra året før. Nedgangen skyldes i hovedsak en negativ verdiendring av urealiserte kraftkontrakter på 496 mill. kroner. Driftskostnader Driftskostnadene ble mill. kroner. Dette er en økning på 48 mill. kroner fra året før og skyldes lønnsvekst, økte pensjonskostnader, økt eiendomskatt og konsesjonsavgifter. Driftsresultatet før avskrivninger (EBITDA) ble mill. kroner, mens driftsresultatet ble mill. kroner. Driftsresultatet er 323 mill. kroner lavere enn året før. Driftsresultatet økte i nettvirksomheten (62 mill. kroner) som følge av kompensasjon for pensjonskostnader fra tidligere år, og i telekomvirksomheten (16 mill. kroner), mens det gikk ned i kraftproduksjon(-362 mill. kroner) som følge av lavere urealiserte verdiendringer på kraftkontrakter og i fjernvarmevirksomheten (-3 mill. kroner) som følge av lavere områdepriser.

25 Det er innarbeidet resultatandeler i tilknyttede selskaper der BKK eier mellom 20 og 50 prosent, med til sammen 186 mill. kroner. Det er da foretatt regnskapsmessige avskrivninger og nedskrivning av merverdier med 69 mill. kroner. Endringen i resultatandeler fra året før er 35 mill. kroner. Det er store variasjoner i resultatutviklingen for selskapene, bl.a. knyttet til engangseffekter i form av salgsgevinster og skattemessige forhold. Nettovirkning av verdiendringer vedr. kraftkontrakter, rente- og valutakontrakter og mer-/mindreinntekter i monopolvirksomheten er tilnærmet null. Andre netto finanskostnader gikk ned med 41 mill. kroner, mens urealiserte verdiendringer på rente og valutakontrakter ga en positiv verdi på 160 mill. kroner mot 132 mill. kroner året før. Resultat før skatt ble mill. kroner, som er en reduksjon på 219 mill. kroner. Skattekostnaden gikk ned med 48 mill. kroner. Skatteskjerpelsen som ble vedtatt av Stortinget i desember, økte BKKs skatt på grunnrente med ca 95 mill. kroner ved midlere vannkraftproduksjon. Resultat etter skatt gikk ned med 171 mill. kroner til 997 mill. kroner. Resultat etter skatt og minoritet ble mill. kroner som tilsvarer kr pr aksje. Egenkapitalavkastningen var 13,0 prosent (15,4 prosent i 2006) og på

26 anvendt kapital var 9,8 prosent (11,2 prosent i 2006). Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter i konsernet var på mill. kroner, en økning på 269 mill. kroner. Konsernets investeringsaktiviteter var på netto 569 mill. kroner, mens finansieringsaktiviteter ga en netto kontantstrøm på 61 mill. kroner. Netto økning i likvidbeholdning ble dermed mill. kroner. Konsernets evne til egenfinansiering av investeringer er god. Disponering av årets resultat Morselskapets årsregnskap viser et resultat på 989 mill. kroner. Selskapets frie egenkapital før avsetning til utbytte er mill. kroner. Styret foreslår at årets overskudd disponeres slik: tall i mill. kroner Avsatt til utbytte 904,0 Overført til annen egenkapital 85,3 Avgitt konsernbidrag etter skatt -71,0

27 Ved utgangen av 2007 har morselskapet en egenkapitalandel på 49,0 prosent etter årsoppgjørsdisposisjoner. Balanse og kapitalstruktur Konsernets totalkapital utgjorde mill. kroner og egenkapitalen mill. kroner. Endringer ført direkte mot egenkapitalen utgjør netto -63 mill. kroner. Av dette utgjør virkningen av endrede forutsetninger for pensjonsforpliktelser - 88 mill. kroner. Egenkapitalandelen i konsernet er 46,7 prosent. Markedsverdien av produksjonsanleggene er vesentlig høyere enn de bokførte verdiene. Netto rentebærende gjeld (gjeld fratrukket mest likvide omløpsmidler) var mill. kroner, som er en nedgang på 273 mill. kroner fra forrige årsskifte. Kortsiktig ikke rentebærende gjeld var mill. kroner, hvorav betalbar skatt utgjør 598 mill. kroner. I 2007 har BKK kun brukt det norske sertifikatmarkedet som finansieringskilde. Seks nye sertifikatlån er tatt opp, mens ingen nye obligasjonslån er kommet til. På grunn av at BKK stiller priser i lånene sine, endrer forfallstrukturen på lånegjelden seg selv om ikke nye obligasjonslån blir tatt opp. I perioden har kredittmarginen økt på grunn av global uro. Egenaktiviteten i BKKs papirer var i fjerde kvartal forholdsvis høy. To nye ettårs sertifikater ble tatt opp for å refinansiere forfall i januar Kontantbeholdningen ved årsskiftet var ca 1,5 mrd. kroner, mens 1,16 mrd. kroner av låneforfallet i 2008 er i januar.

28 Som en sikkerhet mot urolige finansmarkeder har BKK en langsiktig trekkfasilitet som likviditetsbuffer. Dette er et femårig lån på 800 mill. kroner tatt opp i Trekkfasiliteten har til nå ikke vært brukt. BKK har også en kortsiktig trekkrettighet i selskapets hovedbank på 500 mill. kroner. Konsernets investeringer i varige driftsmidler i 2007 var: tall i mill. kr Kraftverksanlegg Nettanlegg Fjernvarmeanlegg Telekomanlegg m.v Telekomanlegg m.v Anlegg under utførelse Sum Av investeringsbeløpet i 2007 omfatter 115 mill. kroner reinvesteringer, mens resten gjelder investeringer i økt kapasitet og/eller økt lønnsomhet. I tillegg er det investert 60 mill. kroner i selskapsandeler hvorav 19 mill. kroner er i kraftprodusenter. De enkelte forretningsområdene Forretningsområde Energi består av selskapene BKK Produksjon, BKK Varme, BKK Rådgiving og ivaretar konsernets eierinteresser i blant annet Vestavind Kraft, Småkraft og Himal Power samt eierandeler i vannkraftutbygginger. Eierinteressene i Gasnor ivaretas av morselskapet. Vannkraftproduksjon disponert av BKK i 2007 var 8,4 TWh, som er ca. 51 prosent mer enn året før. Akkumulerte tilsig i 2007 var 128 prosent av det normale.

29 Magasinbeholdning ved utgangen av desember var høyere enn middel, men noe lavere enn på samme tid i fjor. Det legges til grunn en normalisering av magasin utover året. Fra Fana kraftvarmeverk er det omsatt 147 GWh fjernvarme og 31 GWh kraft i Salg av fjernvarme har økt med 28 GWh, og økningen kommer i hovedsak fra nye kunder som i løpet av året er koblet til fjernvarmenettet i Bergen sentrum. Videre utbygging i Bergen sentrum i 2008 vil gi en omsetning på 6 GWh fjernvarme (helårseffekt på 10 GWh). Økt utnyttelse av avfallsenergi til fjernvarme vil gi en reduksjon i kraftproduksjonen. Fjernvarmevirksomheten viste et underskudd på 16 mill. kroner etter skatt. BKKs første nærvarmeanlegg ble åpnet i oktober i Rong i Øygarden kommune. Anlegget er basert på varmeveksler som utnytter varmen i sjøvann. Kollsnes kogenereringsverk har produsert 23 GWh kraft og 11 GWh varme i Dette er på nivå med produksjonen i Vannkraftproduksjonen i Norge i 2007 var på 137,7 TWh som er en økning på 15,7 TWh eller 12,9 % fra Produksjonen i 2007 var den tredje høyeste noensinne, mens forbruket var det aller høyeste noensinne på 126,9 TWh, som er en økning på 4,4 TWh eller 3,6 prosent fra Hovedårsaken til den høye produksjonen var et tilsig på 22 TWh over det normale, mens lave kraftpriser, kaldere vær og høy økonomisk vekst er forklaringene NVE gir på det høye forbruket. I 2007 var det en netto krafteksport fra Norge på over 10 TWh. I 2006 var det derimot en nettoimport på nesten 1 TWh. Det var i 2007 store prisforskjeller i Norden og mellom Norden og Tyskland. Dette kan forklares med stor etterspørsel etter overføringskapasitet, mens de systemansvarlige nettselskapene i følge NVE har måttet begrense kapasiteten på overføringslinjer som følger av både feil og utfall, men også i mange tilfeller som følger av flaskehalser i nasjonale nett. Kraftsituasjonen i BKK-området vil etter hvert bli svært anstrengt frem mot For å møte denne utfordringen planlegger BKK et gasskraftverk med CO2-rensing. Konsesjonssøknad med konsekvensutredning ble levert i desember På grunn av samordningen med CO2-fangstanlegget på Mongstad, planlegger BKK å sette gasskraftverket i drift samtidig med CO2-fangstanlegget i 2014 dersom teknologi og tilstrekkelig lønnsomhet er tilstede. BKK mener at et gasskraftverk med CO2-rensing kan være en god løsning på den anstrengte kraftsituasjonen. BKK er også engasjert i å utvikle andre miljøvennlige energiressurser innen småkraft, kapasitetsøkning i eksisterende vannkraftsystem, vindkraft, nær- og fjernvarme og bioenergi, men disse kan ikke dekke den ventede veksten. Vannkraftproduksjon årsmiddel Vannkraftproduksjon faktisk Installert ytelse (BKKs andel) GWh 6659 GWh 8372 MW 1682 Magasinbeholdning GWh Hel- og deleide antall

30 vannkraftverk Andel av kraftproduksjon i Norge prosent 6,1 4,6 5,9 Systempris - Nord Pool Euro/MWh 27,9 48,6 29,3 Områdepris Bergen Nord Pool Euro/MWh 25,7 49,2 29,1 Varmeproduksjon GWh Varmekraftproduksjon GWh Forretningsområde Netts resultat er avhengig av myndighetenes reguleringsregime for nettinntektene, inntjening på forretningsområder utenfor monopolvirksomheten og utviklingen i selskapets kostnader. NVE har fra 1. januar 2007 iverksatt nytt reguleringsregime for nettvirksomheten som generelt sett gir redusert inntektsramme for BKK. Dette motvirkes midlertidig i form av en engangskompensasjon for kostnader knyttet til nytt regnskapsprinsipp for pensjoner. Kompensasjonen utgjør 171 mill. kroner inkl. renter og vil øke fremtidige kontantstrømmer tilsvarende. Kraftleveringen i BKKs nettområde (regionalnettet) utgjorde GWh pr. 4. kvartal. Dette er en økning på 4,4 prosent i forhold til Det totale forbruket i perioden fordeler seg på alminnelig forsyning med 57 prosent, leveranse til industri med 37 prosent og leveranse til tilgrensende energiverk med 6 prosent. Leveringssikkerheten i nettet er anslått til 99,99 i Verdien av ikke-levert energi (KILE) som følge av avbrudd i leveringen utgjorde 19,8 mill. kroner, mot 12,7 mill. kroner i Mindreinntekt, saldo Levert energi regionalnett Levert energi distribusjonsnett mill. kr GWh GWh Akkumulert differanse mellom tillatte og faktiske inntekter for nettvirksomheten (mindreinntekt) er de siste årene betydelig redusert og var pr. 31. desember ,5 mill. kroner. Nettleien ble redusert pr. 1 januar 2006 og har siden vært uendret. Forretningsområde Kunde består av BKK Marked, BKK Kundeservice og Vestnorsk Enøk. I tillegg ivaretar forretningsområdet konsernets eierinteresser i Fjordkraft, Tafjord Mimer og Enivest. BKK Marked selger bredbånd, bredbåndstelefoni, kabel-tv, varmepumper og alarmtjenester. Selskapet har hatt en omsetningsøkning i år på 42,6 mill. kroner som er

31 16,5 prosent opp i forhold til året før. Hovedmarkedene for selskapets produkter er preget av hard konkurranse. BKK har likevel solgt godt i privatmarkedet for bredbånd og bredbåndstelefoni. Styret har vedtatt satsing på fiber til villa- og borettslagsmarkedet basert på Lyse Energis Altibox produkt. Satsingen vil innebære store investeringer de nærmeste årene. Styret vedtok i desember å delta i emisjon i Bredbåndsalliansen AS med formål å kjøpe aksjene i Ventelo Norge AS. BKKs andel i emisjonen var 190 mill. kroner og ble gjennomført i januar BKK Kundeservice har fra overtatt ansvaret for avregning, fakturering og inkasso for selskapene BKK Nett og Fjordkraft. Selskapet har fra samme tidspunkt skiftet navn til Kundetjenester AS. Enøk-virksomheten tilbyr rådgivings- og driftstjenester for å effektivisere bruk av energi og bidrar med løsninger for å holde kundenes energikostnader nede. I tillegg drives fellesmåling (fordelingsmåling) dvs. flere sluttbrukere går sammen om å ha et felles abonnement på nettleie og strømleveranse. Scandinavian Electric Energy AS (SEE) ble overtatt av og fusjonert med Vestnorsk Enøk med virkning fra Virksomhetene i de fusjonerte selskapene er samlokalisert. Netto driftsinntekter per 4. kvartal utgjør 17,6 mill. kroner - en økning fra fjoråret på 10,5 mill. kroner. Dette inkluderer omsetningseffekt av fusjoneringen med SEE Omsetning mill. kr Varekostprosent prosent Forretningsområdet hadde et samlet negativt driftsresultat på 5 mill. kroner mot et negativt driftsresultat på 24 mill. kroner året før. Det svake resultatet skyldes svak lønnsomhet i privatmarkedet for bredbånd og alarm. Styret vil ha fokus på bedret lønnsomhet i forretningsområdet. Virksomhetsstyring Styret vedtok høsten 2006 en ny versjon av BKKs etiske retningslinjer etter en omfattende prosess i konsernet basert på verdigrunnlaget. Retningslinjene fremgår under Eierstyring og selskapsledelse. Det er oppnevnt etikkveiledere og et etisk råd som skal støtte konsernledelsen, linjeledelsen og veilederne. Det ble iverksatt et eget opplegg i 2007 for å sette etikk på dagsordenen. Opplegget vil gå over flere år. Varsling ved mistanke om eller kjennskap til uetisk opptreden kan gå i linjen, gjennom etikkvarsleren@bkk.no (avsender forblir anonym), konserndirektør Organisasjon, konsernsjef eller direkte til styreleder. Styret er opptatt av at varslere har reell mulighet til å nå frem med sitt varsel om uetisk opptreden. Styret har i februar 2008 foretatt en ny egenevaluering av den norske anbefalingen datert 4. desember 2007 om eierstyring og selskapsledelse. Styrets evaluering av hvordan anbefalingen er fulgt eller forklart fremgår av årsrapporten under Eierstyring og selskapsledelse.

32 BKK bruker balansert målstyring som styringsverktøy for å oppnå langsiktig verdiskaping. Konsernets overordnede mål og strategier er konkretisert i målekort og styringsparametre (KPI-er) for hvert forretningsområde. Ut fra disse utarbeider hver enhet sine konkrete handlingsplaner. Prognoser og trendanalyser er viktige elementer i styringsmodellen sammen med helhetlig risikostyring. BKK fastsetter risikorammer for samlet risiko innen finans, kraftmarked, operasjonell og annen risiko. Styrets tilsynsansvar ivaretas gjennom månedlig rapportering av konsernets økonomiske status, prognose for inneværende og påfølgende kalenderår og konsernmålekort. Målekortet inneholder perspektiver for kunder, interne prosesser og læring og vekst i tillegg til et økonomisk perspektiv. Hvert kvartal avgir ledelsen en mer omfattende rapport til styret i tillegg til offisiell delårsrapportering. Høsten 2007 startet arbeidet med implementering av et kvalitetsstyringssystem for hele konsernet. Samtlige hovedprosesser vil bli dokumentert og evaluert. Som ledd i oppfølgingen vil det bli etablert internrevisjon i 3. kvartal Styring av finansiell risiko Markedsrisiko BKK har markedsrisiko knyttet til blant annet utvikling i kraftpriser, valutakurs og rentenivå. Styret har slått fast at BKK skal ha en helhetlig risikostyring på tvers av alle selskapene i konsernet. Målsetningen for risikostyringen er å styre svingningene i morselskapets resultat etter skatt innenfor en overordnet ramme fastsatt av BKKs styre. Den overordnede risikorammen danner i neste omgang grunnlaget for rammene knyttet til konsernets styring av risiko i forhold til kraftomsetning, valutaeksponering og rentebinding. Innenfor hvert av disse områdene er det identifisert en risikominimerende strategi, for eksempel et program for terminsalg av kraft, som over tid anses å gi minst svingninger i morselskapets resultatet etter skatt. Dersom den risikominimerende strategien avvikes, tas det aktiv risiko. Avvik kan gjøres innenfor risikorammen. Avkastningen ved å avvike fra den risikominimerende strategien måles løpende og forventes over tid å være positiv. Kredittrisiko og likviditetsrisiko Det er knyttet motpartsrisiko til finansielle kontrakter innenfor kraftomsetning. Risikoen reduseres gjennom oppgjør via Nord Pool. Motpartsrisiko i valuta- og rentestyringen reduseres gjennom valg av motparter med høy kredittrating. Likviditetsrisikoen anses som liten. BKK har god kredittverdighet i lånemarkedet. Selskapet har en kortsiktig trekkfasilitet på 500 mill. kr på driftskontoen, og en ubenyttet langsiktig trekkfasilitet på 800 mill. kr. FOU BKK deltar i en rekke fellesfinansierte og egne forsknings-og utviklingsprosjekter innenfor kjernevirksomheten. Av større prosjekter er utvikling av kogenereringsanlegg og brenselcelle. Konsernet planlegger å øke FoU-innsatsen innenfor miljøvennlige energiløsninger, med sikte på å utnytte de muligheter som finnes for forretningsutvikling. FoU-satsingen skal også bidra til kompetanseheving og økt innovasjonsevne i konsernet. Organisasjon BKK er organisert som et konsern med BKK AS som morselskap. Virksomheten er organisert i tre forretningsområder: Energi, Nett og Kunde. Pr. 31. desember hadde

33 konsernet 1048 medarbeidere, inkludert 25 lærlinger. Fellesfunksjoner er i stor grad samlet i morselskapet Årsverk eks. lærlinger antall Lærlinger antall Kvinneandel prosent Gjennomsnittsalder ekskl. lærlinger år Gjennomsnittsalder kvinner år Gjennomsnittsalder menn år Turnover prosent 3,0 2,4 Rekrutteringssituasjonen Konsernet har vært mer aktiv på rekrutteringsfronten enn tidligere år, noe som har resultert i over 100 rekrutteringer i Over halvparten skyldes større aktivitet på nye og gamle forretningsområder, men også en mer proaktiv holdning til ventet avgang blant seniorene. 30 % av rekrutteringsbehovet skyldes at ansatte har sluttet og 10 % skyldes pensjonering. Dette gir en samlet turnover på 3,0 %, noe som er litt lavere enn bransjen for øvrig. Vi registrerer færre søkere til utlyste stillinger, men har så langt klart å finne kvalifiserte til de fleste stillinger. Vi rekrutterer også tilfredsstillende til lærlingestillingene, takket være god satsing overfor videregående skole. Vi har ikke lykkes med å få det antall traineestillinger som hadde vært ønskelig. Konsernet har i dag 130 ansatte under 35 år. Det er spesielt viktig å motvirke at disse slutter. Derfor blir det utviklet en juniorpolitikk, som vil gi de unge en bedre oppfølging og egne nettverk. Det arbeides for å styrke vår rekrutteringskraft ytterligere. Likestilling Kvinneandelen var 21 prosent ved utgangen av året. Dette er tilnærmet likt året før. Kvinneandel Kvinneandel selskapsledelse

34 Forretningsområde Energi 14 prosent 8 prosent Forretningsområde Nett 13 prosent 18 prosent Forretningsområde Kunde 37 prosent 53 prosent Morselskap 50 prosent 37 prosent (konsernledelse) Totalt 21 prosent 25 prosent Av totalt 84 nyansatte i konsernet i 2007 var 17 kvinner som utgjør en andel på 20 prosent. BKK har som ambisjon å ansette flere kvinner på samtlige nivå. Det vises til temaet Mennesker og mangfold i årsrapportens innledningsdel for mer informasjon. Helse, miljø og sikkerhet BKK-konsernet hadde et sykefravær i 2007 på 5,4 prosent, som innebærer en svak økning fra Fraværet i 2007 kostet 22,5 mill. kroner brutto og 8,2 mill. kroner etter trygderefusjoner. BKK er IA-bedrift og arbeider aktivt for å få ned fraværet. Både antall skader og skadefrekvensen har gått ned i forhold til i fjor. Av 54 personskader førte 17 til fravær, mot 71 skader og 21 fravær i Fire av hendelsene var alvorlig personskade med fravær over 16 dager, mot fire året før. Hendelsene har mange ulike årsaker. Hendelsene med lengst fravær skyldes fallskader og klemskader. Styret finner det ikke tilfredsstillende at konsernet fortsatt ligger over fastsatte mål. HMS-nøkkeltall 2007 Mål 2006 Sykefravær prosent 5,4 < 4,5 5,2 herav korttidsfravær (1 16 dager) prosent 1,8 1,8 herav langtidsfravær (> 16 dager) prosent 3,6 3,4 Antall fraværsdager dager Skadefraværsfrekvens (H1-verdi) Skadefrekvens (H2 - verdi) Skadefravær (F verdi) Ytre miljø Konsernets kjernevirksomhet, vannkraftproduksjon og kraftfremføring, er basert på en ren, miljøvennlig og fornybar energikilde som ikke påvirker klimaet. Reguleringsanlegg og kraftledninger medfører likevel inngrep i naturen. Ved bygging av nye anlegg gjennomfører BKK omfattende konsekvensvurderinger av miljøpåvirkninger. Slike vurderinger gjennomføres også løpende i utbygde vassdrag. Alle større anlegg og inngrep i natur må godkjennes av offentlige myndigheter etter omfattende prosesser.

35 BKK går langt i å redusere inngrepene i naturen gjennom både pålagte og frivillige tiltak. Eksempler på tiltak er minstevannsføring, bygging av terskler, utsetting av fisk, tilpassing av kraftledninger til terrenget og reduksjon av støy fra transformatorer. BKKs ledningsnett utgjør en vesentlig estetisk påvirkning av det ytre miljø. Det var syv mindre alvorlige miljøuhell i 2007 uten registrert skade på miljøet. Tre av disse var mindre oljelekkasjer og to gjelder mindre gassutslipp. Ledelsen og styret har fokus på konsernets miljøpåvirkning. Det vises til temaet Miljø og samfunn i årsrapporten. Utover dette innebærer konsernets aktivitet ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Miljørisikoen ved BKKs aktiviteter vurderes som lav. BKK har fått god tilbakemelding på de natur- og miljøtilsyn i BKKs vassdrag som NVE har gjennomført. Omdømme Totalinntrykket av BKK ligger fremdeles på et høyt nivå, og tilliten til BKK har aldri vært høyere. I BKK-området mener man at BKK er viktig for lokalsamfunnet og man kan si at den lokale forankringen er stor. Andelen med negativ omtale av konsernet er lav. BKKs omdømme er svært ømfintlig i forhold til kraftprisen. Hele kraftbransjens omdømme har tradisjonelt svingt omvendt proporsjonalt med endringer i kraftprisen. Det har vært en negativ utvikling i forhold til oppfatningen av BKK som et selskap som er opptatt av miljø. BKK skal fortsette å fremheve sitt miljøfokus gjennom bransjen generelt og i de fora der det faller i en naturlig kontekst. Utsikter fremover En bedre ressurssituasjon enn normalt i Norge/Sverige tilsier at styret forventer et resultat etter skatt for 2008 som er noe lavere enn året før. Styret peker på risikoen for svingninger i resultatet som følge av at selskapets hovedinntjening er basert på vannkraftproduksjon. Styret vil også peke på at konsernresultatet vil svinge mer under IFRS. EU har satt seg svært ambisiøse mål for å redusere klimautslippene. Mer fornybar energi og energieffektivisering er nøkkelen til målene og kan langt på vei løse Norges klimautfordringer. Styret ønsker at BKK skal ha en aktiv rolle i å få frem mer lønnsom og miljøvennlig vannkraft og vindkraft i tillegg til gasskraft. BKK har forpliktet seg til å følge opp nasjonale klimamål og deltar som klimaløfte-bedrift. Dette innebærer at vi skal ha klimaregnskap for egen virksomhet og handlingsplaner for å redusere energibruken i egne anlegg og bistå kunder til å redusere eget energiforbruk, vi skal øke kunnskapen om klima blant egne ansatte og kunder og vi skal handle klimakvoter for egne utslipp. BKK deltar i Energibedriftenes kampanje Grønn boks. Bergen, 31. desember 2007

36 27. mars 2008 Noter BKK konsern, Årsrapport 2007

37 Resultatregnskap BKK-konsern Beløp i mill. kr note Energisalg Inntekter fra kraftoverføring Telekom Andre driftsinntekter Brutto driftsinntekter Energikjøp Overføringskostnader Varekostnad Verdiendringer energikontrakter Netto driftsinntekter Lønnskostnader 8, Avskrivninger og nedskrivninger 13, Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter Andre driftskostnader 10, Driftskostnader Driftsresultat Inntekt på investering i datterselskap Inntekt på investering i tilknyttet selskap Finansinntekter Finanskostnader Verdiendringer rente- og valutakontrakter 11, Netto finansposter Resultat før skattekostnad Skattekostnad på grunnrente Skattekostnad på overskudd m.v Skattekostnad Årsresultat Herav minoritetsandel -8-5 Herav BKK-konsernets andel Resultat i kroner pr. aksje for den del av årsresultat som er tilordnet selskapets aksjonærer

38 Balanse BKK-konsern Beløp i mill. kr note Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Investering i tilknyttede selskaper Øvrige finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Finansielle investeringer Derivater Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Egenkapital Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Minoritetsinteresser Sum egenkapital Gjeld Avsetninger for forpliktelser Rentebærende langsiktig gjeld Sum langsiktig gjeld

39 Rentebærende kortsiktig gjeld 18, Betalbar skatt Annen rentefri gjeld Derivater Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Bergen,

40 Endring i BKK-konsernets egenkapital Beløp i mill. kr note Aksjekapital Overkursfond Opptjent Minoritetsinteresser egenkapital Total egenkapital Egenkapital NGAAP Prinsippendring periodisk vedlikehold Prinsippendringer hos tilknyttede selskaper Egenkapital NGAAP Investeringer i TS Skyldig utbytte ikke kortsiktig gjeld Mindreinntekt/KILE balanseføres ikke etter IFRS Virkelig verdi av rentederivater Virkelig verdi av valutaterminkontrakter Finansielle kontrakter, Nord Pool og bilaterale Egenkapital IFRS Årets resultat Utdelt utbytte for Estimatavvik vedrørende pensjoner Overgang til fellesordningen LO/NHO for AFP Minoritetens andel av kapitalutvidelse i DS Feil i tidligere års regnskap ført mot egenkapital Omregningsdifferanser -9-9 Direkteføringer mot egenkapital i TS (ført etter egenkapitalmetoden) Egenkapital IFRS

41 Årets resultat Utdelt utbytte for Estimatavvik pensjoner Minoritetens andel av kapitalutvidelse i DS Endring minoritet/majoritet Feil i tidligere års regnskap ført mot egenkapital Omregningsdifferanser Direkteføringer mot egenkapital i TS (ført etter egenkapitalmetoden) Egenkapital

42 Kontantstrømanalyse BKK-konsern Beløp i mill. kr Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter: Ordinært resultat før skattekostnad Periodens betalte skatt Ordinære avskrivninger Nedskriving driftsmidler og immaterielle eiendeler - 2 Gevinst ved salg av eiendeler -3-5 Inntekt fra utleie av fiberkabel uten kontanteffekt -5-6 Kostnadsført vedr. øvrige finansielle anleggsmidler uten kontanteffekt 5 5 Total pensjonskostnad Inntekt fra investering i datterselskap uten kontanteffekt 1 - Inntekt fra investering i tilknyttet virksomhet uten kontanteffekt Innbetaling av utbytte fra datterselskap og tilknyttet virksomhet Effekt av kursendring markedsbaserte finansielle instrumenter -9 2 Innbetalt til pensjonsordning inkl. betalt arbeidsgiveravgift Innbetalt forskuddsleie fiberkabler 1 2 Endring i varelager, kundefordringer, mellomværende og andre kortsiktige fordringer Endring i kortsiktige finansplasseringer 0 10 Endring leverandørgjeld, skyldige avgifter og annen kortsiktig gjeld Verdiendringer energi-, rente- og valutakontrakter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter: Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Utbetalinger ved investering i datterselskaper og tilknyttede selskaper Lån til tilknyttede selskaper Endring i øvrige finansielle anleggsmidler med mer Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter: Innbetaling ved økning av langsiktig gjeld Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld Utvidelse av aksjekapital datterselskap 7 11 Utvidelse av egenkapital i datterselskap fra minoritet - 0 Utbetaling av utbytte Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i bankinnskudd, kontanter og lignende Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr

43 Note 1: Regnskapsprinsipper BKK AS og dets datterselskaper (samlet konsern) er blant Norges største konsern innenfor produksjon, engrosomsetning og transport av elektrisk kraft. I tillegg har konsernet en betydelig telekomvirksomhet Konsernets hovedkontor er lokalisert på Kokstad i Bergen. Konsernregnskapet ble vedtatt av selskapets styre 27. mars Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet BKK avlegger konsernregnskap for 2007 i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som godkjent av EU. BKK har børsnoterte gjeldsinstrumenter og er av denne grunn pålagt å avlegge konsernregnskapet i samsvar med IFRS. 1.2 Endring i regnskapsprinsipper BKK utarbeider i 2007 sitt første årsregnskap etter IFRS. Første rapportering etter IFRS skjedde for første kvartal Det er ikke gjennomført prinsippendringer under IFRS etter rapportering av første kvartal Selve overgangen fra norsk god regnskapsskikk til IFRS innebærer imidlertid omfattende endringer i regnskapsprinsipper. Disse endringene er beskrevet i forbindelse med kvartalsregnskapet for første kvartal Hovedinnholdet i overgangsdokumentet er gjengitt i note 35. Konsernregnskapet utarbeides etter IFRS, mens datterselskapenes regnskap utarbeides etter Norsk God Regnskapsskikk (NGAAP). 1.3 Sammenligningstall Alle beløpsmessige størrelser i resultat, balanse, kontantstrøm og tilleggsopplysninger er angitt med ett års sammenligningstall. Sammenligningstall er utarbeidet basert på de samme prinsipper som tall for siste periode. 1.4 Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta Konsernets presentasjonsvaluta er NOK. Dette er også morselskapets og datterselskapenes funksjonelle valuta. 1.5 Konsolideringsprinsipper Konsolidering og konsernregnskap Konsernregnskapet viser det samlede økonomiske resultatet og den samlede økonomiske stillingen for morselskapet BKK AS og dets kontrollerende eierandeler i andre selskaper presentert som én økonomisk enhet. Konsernets interne omsetning og mellomværende, samt gevinster og tap som er oppstått ved transaksjoner mellom selskapene, er eliminert.

44 Datterselskaper Konsernregnskapet inkluderer BKK AS og selskaper som BKK AS har bestemmende innflytelse over. Bestemmende innflytelse oppnås normalt når konsernet eier mer enn 50 % av aksjene i selskapet, og konsernet er i stand til å utøve faktisk kontroll over selskapet. Minoritetens andel av resultat etter skatter er vist som egen linje etter konsernets årsresultat. Minoritetens andel av egenkapitalen er vist som egen linje. Oppkjøp Oppkjøpsmetoden benyttes ved regnskapsføring av virksomhetssammenslutninger. Anskaffelseskost ved oppkjøp måles til virkelig verdi av eiendeler som ytes som vederlag ved kjøpet og direkte kostnader forbundet med selve oppkjøpet. Identifiserbare oppkjøpte eiendeler, overtatt gjeld og forpliktelser regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet uavhengig av eventuelle minoritetsinteresser. Anskaffelseskost som overstiger virkelig verdi av identifiserbare netto eiendeler i datterselskapet, balanseføres som goodwill. Selskaper som er kjøpt eller solgt i løpet av året, inkluderes i konsernregnskapet fra det tidspunktet kontroll oppnås og inntil kontroll opphører. Tilknyttede selskaper Tilknyttede selskaper er enheter der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll og hvor andelen er av langsiktig strategisk karakter. Betydelig innflytelse foreligger normalt for investeringer der konsernet har mellom 20 og 50 prosent av stemmeberettiget kapital. Investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. På kjøpstidspunktet regnskapsføres investering i tilknyttet selskap til anskaffelseskost inklusiv goodwill. Konsernets andel av resultat i tilknyttet selskaper resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringene sammen med andel av ikke resultatførte egenkapitalendringer. Konsernets andel av resultat er basert på selskapenes resultat etter skatt med fradrag for interne gevinster og eventuelle avskrivninger på merverdi som skyldes at kostpris på aksjene var høyere enn den ervervede andel av bokført egenkapital. I resultatregnskapet er resultatandelene vist under finansposter, mens eiendelene i balansen er vist under finansielle anleggsmidler. Regnskapsprinsipper for tilknyttede selskaper er endret der det er nødvendig for å sikre konsistens med prinsipper benyttet i konsernet (IFRS). Konserninterne transaksjoner og konsernmellomværende, inkludert internfortjeneste og urealisert gevinst og tap, er eliminert. Urealisert gevinst knyttet til transaksjoner med tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet er eliminert med konsernets andel i selskapet/virksomheten. Tilsvarende er urealisert tap eliminert, men kun i den grad det ikke foreligger indikasjoner på verdinedgang på eiendelen. 1.6 Bruk av estimat i utarbeidelsen av årsregnskapet Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger som har påvirket eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og opplysning om potensielle forpliktelser. Dette gjelder særlig, pensjonsforpliktelse, avregning nettkunder, utsatt skattefordel, avskrivninger, avsetning og forpliktelser og vurdering av immaterielle eiendeler. Fremtidige hendelser kan medføre at estimatene endrer seg. Estimater og de underliggende forutsetningene vurderes løpende. Endringer i regnskapsmessige estimater regnskapsføres i den perioden endringene oppstår. Hvis endringene også gjelder fremtidige perioder fordeles effekten over inneværende og fremtidige perioder. For ytterligere beskrivelse vises til note 3.

45 1.7 Nye regnskapsstandarder IFRS Regnskapet er avlagt etter alle pliktige standarder utgitt av International Accounting Standards Board (IASB) og International Financial Reporting Interpretations Committee (IFRIC). Følgende standarder og fortolkninger er utgitt ved avleggelsen av regnskapet, men er ikke tatt i bruk av BKK: IFRS 8 Operating Segments. Standarden skiller seg fra forgjengeren IAS 14 ved at ledelsesrapporteringen skal legges til grunn ved segmentinndelingen. Standarden trer i kraft fra 1. januar 2009 og virkningene av standarden for BKK er ikke avklart. IAS 23 Borrowing Costs. Standarden er oppdatert og fra 1. januar 2009 er det pliktig å balanseføres byggelånsrenter. Dette prinsippet anvendes av BKK i dag og vil således ikke medføre noen endring. 1.8 Utenlandsk valuta Transaksjoner i utenlandsk valuta Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden. Virksomhet i utlandet Eiendeler og forpliktelser i utenlandske virksomheter, inkludert goodwill og virkelig verdi justeringer, som fremkommer ved konsolideringen, omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Inntekter og kostnader fra utenlandske virksomheter omregnes til norske kroner ved å benytte gjennomsnittskurs. Valutakursdifferanser innregnes i egenkapital. Omregningsdifferanse som følge av omregning av nettoinvestering i utenlandsk virksomhet spesifiseres som omregningsdifferanse i egenkapitalen. Omregningsdifferanser i egenkapitalen resultatføres ved avhendelse av utenlandsk virksomhet. 1.9 Prinsipper for inntektsføring Inntekt regnskapsføres når det er sannsynlig at transaksjoner vil generere fremtidige økonomiske fordeler som vil tilflyte selskapet, og beløpets størrelse kan estimeres pålitelig. Salgsinntekter er presentert fratrukket merverdiavgift og rabatter. Konserninternt salg elimineres. Inntekter fra salg av varer resultatføres når levering har funnet sted, og det vesentligste av risiko og rett til avkastning er overført. Salg av tjenester resultatføres i den perioden tjenesten utføres. Kraftproduksjon Inntekter fra kraftsalg regnskapsføres som salgsinntekter ved levering. Realiserte inntekter fra fysisk og finansiell handel i energikontrakter presenteres som salgsinntekter. Der slike fysiske og finansielle kontrakter er omfattet av IAS 39 som finansielle instrumenter (derivater), presenteres endringer i virkelig verdi av slike kontrakter under verdiendringer energikontrakter. Realiserte inntekter fra handelsporteføljer presenteres netto under salgsinntekter. Nettleie Nettleien inntektsføres på faktureringstidspunktet. Inntektsført beløp det enkelte år tilsvarer periodens leverte volum avregnet til den enhver tid fastsatte tariff. Mer- /mindreinntekt defineres i IFRS som regulatorisk gjeld/eiendel som ikke kvalifiserer til balanseføring. Dette begrunnes med at det ikke er inngått kontrakt med en

46 bestemt kunde, og at fordringen i teorien er betinget av en fremtidig leveranse. Inntekten det enkelte år kan derfor avvike i forhold til inntektsnivået som tillates av regulator (NVE). Teleinntekter m. m BKK selger boligalarm, samt bredbånd, internett og datakommunikasjonsløsninger til privat, borettslag - og bedriftsmarkedet, herunder offentlige etater. I tillegg selges kabel-tv-produkter i borettslagsmarkedet. Produktene blir forskuddsfakturert per måned, - kvartal og halvår. Inntektene periodiseres lineært per måned i henhold til leveransen til kunden. BKK har også mottatt engangsforskudd for fremtidig leierett i deler av selskapets nett. Leieinntektene periodiseres over leierettens levetid Finansielle instrumenter Finansielle instrumenter utgjør en vesentlig del av BKKs totale balanse og er av vesentlig betydning for konsernets finansielle stilling og resultat. Det største omfanget av finansielle instrumenter finnes i to hovedkategorier; innenfor henholdsvis finansområdet og energihandel. Finansielle instrumenter innenfor finansområdet består hovedsaklig av lån, rentebytteavtaler og valutaterminer. Finansielle instrumenter innenfor krafthandel består av finansielle avtaler om kjøp og salg av kraft. I tillegg til de ovennevnte eksisterer det finansielle instrumenter knyttet til kundefordringer, leverandørgjeld, kontanter, kortsiktige likviditetsplasseringer og egenkapitalinvesteringer. Innenfor kraftomsetning og finansområdet er finansielle derivater i bruk som en del av BKKs risikostyring, jf. note 25. I regnskapet vurderes disse finansielle instrumentene til virkelig verdi, og verdiendringer gjennom regnskapsperioden resultatføres. BKK anvender ikke sikringsbokføring etter IFRS Segment Et virksomhetssegment er en del av virksomheten som leverer produkter eller tjenester som er gjenstand for risiko og avkastning som er forskjellig fra andre virksomhetsområder. Finansiell informasjon vedrørende segmenter er presentert i note 5. I segmentrapporteringen er internfortjeneste ved salg mellom de ulike segmentene eliminert Lånekostnader Låneutgifter ved tilvirkning av eiendeler kapitaliseres som en del av eiendelens anskaffelseskost når det er sannsynlig at de vil føre til fremtidige økonomiske fordeler for konsernet, og utgiftene kan måles på en pålitelig måte. Midler lånes inn på generelt grunnlag, og det benyttes en kapitaliseringssats på utgiftene lik det veide gjennomsnitt av låneutgiftene i perioden. Øvrige låneutgifter innregnes som kostnad i regnskapsperioden de har påløpt.

47 1.13 Skatt Kraftnæringen er underlagt fire forskjellige skattetyper. Dette er alminnelig skatt på overskudd, grunnrenteskatt, naturressursskatt og eiendomsskatt basert på særskilte takseringsprinsipper for vannkraftverk. Eiendomsskatt er klassifisert som driftskostnad i resultatregnskapet. Overskuddsskatt Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom skattemessige og konsoliderte regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld ved bruk av gjeldsmetoden. Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattbar inntekt vil foreligge, og at de midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten. Tidligere ikke regnskapsført utsatt skattefordel resultatføres i den grad det har blitt sannsynlig at konsernet kan benytte seg av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil konsernet redusere utsatt skattefordel i den grad konsernet ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skattefordelen. Utsatt skatt og utsatt skattefordel er målt basert på forventet fremtidig skattesats til de selskapene i konsernet hvor det har oppstått midlertidige forskjeller. Utsatt skatt og utsatt skattefordel føres opp til nominell verdi og er klassifisert som finansielt anleggsmiddel (langsiktig forpliktelse) i balansen. Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjoner. Naturressursskatt Vannkraftproduksjon er pålagt naturressursskatt med 1,1 øre pr. kwh til kommunen og 0,2 øre til fylkeskommunen, totalt 1,3 øre pr. kwh. Grunnlaget for naturressursskatten er gjennomsnittlig kraftproduksjon de siste 7 år. Naturressursskatten blir samordnet med overskuddsskatten slik at naturressursskatt som overstiger overskuddsskatten er en forskuddsbetalt skatt som fremføres med rentegodtgjørelse. Grunnrenteskatt Fra 1. januar 2008 skal det betales grunnrenteskatt på vannkraftverk med en merkeytelse på over kva som er konsesjonssøkt etter 5. oktober For kraftverk som er konsesjonssøkt før 5. oktober 2007, skal det betales grunnrenteskatt på kraftverk med en merkeytelse på over kva. Endringen har ingen effekt på grunnrenteberegning for Denne skatten kommer i tillegg til alminnelig skatt på overskudd. Grunnrente er avkastning utover normalavkastning. For å skjerme normalavkastningen fra grunnrenteskatt ble det til og med 2006 gitt en friinntekt med et risikopåslag på 4%. Stortinget har fra 2007 vedtatt å fjerne risikopåslaget og samtidig er rentegrunnlaget endret fra 3 års gjennomsnitt av en 3 års statsobligasjon til en 12 måneders statskasseveksel. Dette har medført at friinntekten som i 2006 var 7,2% i 2007 bare er 4,9%. Etter de nye reglene er bare risikofri avkastning skjermet mot grunnrente. Skattesatsen ble samtidig hevet fra 27% til 30%. Også rentegodtgjørelsen for fremføring av negativ grunnrente ble redusert. Bakgrunnen for fjerning av risikopåslaget er at negativ grunnrente i ett kraftverk nå kan samordnes mot positiv grunnrente i andre kraftverk skattyteren eier. Dette gir

48 en økt sikkerhet for at alle investeringsbaserte kostnader (avskrivninger og friinntekt) kommer til fradrag hos skattyter. Friinntekten beregnes på basis av årets gjennomsnittlige skattemessige verdier multiplisert med normrenten. Inntektene i grunnrenten er normerte inntekter, hovedsakelig basert på spotpriser. Det kan derfor være vesentlige forskjeller på den inntekten og faktisk oppnådd inntekt. Skattekostnaden for grunnrente består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. I utsatt skatt tas hensyn til tre forhold. Midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier for kraftverk Akkumulerte negative grunnrenteinntekter Midlertidige forskjeller vedrørende netto pensjonsforpliktelser knyttet til kraftverkene Den delen av den akkumulerte negative grunnrente som på basis av de mest sannsynlige forutsetningene kan nyttiggjøres i en 10 års periode, blir aktivert med nominell sats 30 %. Friinntekten er behandlet som permanent forskjell Varige driftsmidler Varige driftsmidler måles til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Når eiendeler selges eller avhendes, blir balanseført verdi fraregnet og eventuelt tap eller gevinst resultatføres. Anskaffelseskost for varige driftsmidler er kjøpsprisen, inkludert avgifter/skatter og kostnader direkte knyttet til å sette anleggsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som løpende vedlikehold, resultatføres, mens øvrige utgifter som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler blir balanseført. Vesentlige deler av driftsmidler som har ulik avskrivningstid, dekomponeres og avskrives for seg. Avskrivning er beregnet ved bruk av lineær metode over følgende brukstid: Kraftproduksjonsanlegg Nettanlegg Fjernvarmeanlegg Teleanlegg, driftssentral med mer Driftsløsøre, inventar, transportmidler år år år år 3 30 år Driftsmidlenes utnyttbare levetid samt restverdi, revurderes på balansedagen og endres hvis nødvendig. Dersom balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp (se note 14) Anlegg under utførelse er klassifisert som anleggsmidler og er oppført til kost inntil tilvirking eller utvikling er ferdigstilt. Anlegg under utførelse blir ikke avskrevet før anleggsmiddelet blir tatt i bruk.

49 1.15 Vedlikehold Periodisk vedlikehold balanseføres og avskrives over perioden frem til neste tilsvarende vedlikehold er forventet gjennomført. Vesentlighetsgrense for periodisk vedlikehold er satt til 1,0 mill. kroner i BKK Produksjon AS og 0,5 mill. kroner i BKK Varme AS. Ordinært vedlikehold kostnadsføres når de påløper, da utgiftene anses å påløpe jevnt over anleggsmidlenes levetid. Påkostninger som øker anleggsmidlenes fremtidige inntjening, er aktivert Leieavtaler En «finansiell leieavtale» er en leieavtale som i det vesentlige overfører all risiko og avkastning som er forbundet med eierskap av en eiendel. Eiendomsretten kan eventuelt, men behøver ikke, bli overført. En «operasjonell leieavtale» er en leieavtale som ikke er en finansiell leieavtale. BKK har kun operasjonelle leieavtaler. Konsernet presenterer eiendeler som er utleid som anleggsmidler i balansen. Leieinntekten inntektsføres lineært over leieperioden. Direkte kostnader pådratt for å etablere den operasjonelle leieavtalen er tillagt den utleide eiendelens balanseførte verdi, og blir kostnadsført i leieperioden på samme grunnlag som leieinntekten Immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler ervervet separat balanseføres til kost. Kostnaden ved immaterielle eiendeler ervervet ved oppkjøp balanseføres til virkelig verdi i åpningsbalansen i konsernet. Balanseførte immaterielle eiendeler regnskapsføres til kost redusert for eventuell av og nedskrivning. Internt genererte immaterielle eiendeler, med unntak av balanseførte utviklingskostnader, balanseføres ikke, men kostnadsføres løpende. Økonomisk levetid er enten tidsbegrenset eller tilnærmet uendelig. Immaterielle eiendeler med bestemt levetid avskrives over økonomisk levetid og testes for nedskrivning ved indikasjoner på dette. Avskrivningsmetode og periode vurderes minst årlig. Endringer i avskrivningsmetode og eller periode behandles som estimatendring. Immaterielle eiendeler med ubestemt levetid testes for nedskrivning minst årlig, enten individuelt eller for kontantstrømgenererende enheter. Immaterielle eiendeler med ubestemt levetid avskrives ikke. Vassdragsrettigheter BKK har fallrettigheter i 8 ulike vassdrag med bokført verdi på til sammen 218 mill. kroner. Disse fallrettighetene betraktes som evigvarende og avskrives derfor ikke. Spesifikasjon over immaterielle eiendeler fremgår av note 13. Kundeporteføljer Kundeporteføljer er balanseført til anskaffelseskost med fradrag for avskrivninger. Kundeporteføljer har begrenset utnyttbar levetid og avskrives lineært over fem år basert på opparbeidet erfaring.

50 1.18 Anleggsbidrag Anleggsbidrag som skal hel- eller delfinansiere BKKs anlegg, er ført til fradrag på kostprisen Varelager Beholdning av driftsmateriell er vurdert til laveste av anskaffelsesverdi og netto salgspris. Netto salgspris er estimert salgspris ved ordinær drift fratrukket estimerte utgifter til ferdigstillelse, markedsføring og distribusjon. Anskaffelseskost beregnes ved et veid gjennomsnitt og inkluderer utgifter påløpt ved anskaffelse av varene og kostnader for å bringe varene til nåværende tilstand og plassering Fordringer Kundefordringer og andre fordringer måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Avsetning for tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering og regnskapsføres når det foreligger indikasjoner på at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser Egenkapital Gjeld og egenkapital Finansielle instrumenter er klassifisert som gjeld eller egenkapital i overensstemmelse med den underliggende økonomiske realiteten. Kostnader ved egenkapitaltransaksjoner Transaksjonskostnader direkte knyttet til en egenkapitaltransaksjon blir regnskapsført direkte mot egenkapitalen etter fradrag for skatt. Annen egenkapital (a) Konsernfond Dette fondet inneholder den samlende nettoøkning i virkelig verdi av anleggsmidler som er oppskrevet utover anskaffelseskost. Fondet inneholder også samlede nettoendringer i virkelig verdi for finansielle instrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg, inntil investering er avhendet eller hvor det er fastslått at investering ikke har verdi. (b) Omregningsdifferanser Omregningsdifferanser oppstår i forbindelse med valutaforskjeller ved omregning av utenlandsk tilknyttet selskap etter egenkapitalmetoden Minoritetsinteresser Minoritetsinteressen inkluderer minoritetens andel av balanseført verdi av datterselskaper inkludert andel av identifiserte merverdier på oppkjøpstidspunktet.

51 1.23 Pensjoner - Ansatteytelser Ytelsesbaserte pensjonsordninger Konsernet tilbyr sine ansatte ytelsesbaserte pensjonsordninger. En ytelsesplan er en pensjonsordning som definerer den pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering. Pensjonen fastsettes normalt som en andel av den ansattes lønn. Ansatte som ikke har full opptjening vil få sin pensjon redusert forholdsmessig. Full opptjeningstid i BKK Pensjonskasse er 30 år. Periodens netto pensjonskostnader er inkludert i lønn og sosiale kostnader, og består av summen av periodens pensjonsopptjening, rentekostnad på de beregnede pensjonsforpliktelser og forventet avkastning på pensjonsmidlene. Netto forpliktelse er beregnet med utgangspunkt i nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som den ansatte har opptjent på balansedagen, fratrukket virkelig verdi av pensjonsmidler. Pensjonsforpliktelsene er beregnet på grunnlag av anbefalinger fra Norsk Regnskaps Stiftelse når det gjelder diskonteringsrente, forventet lønnsvekst og G regulering. Beregningene er utført av en kvalifisert aktuar, og er basert på lineær opptjeningsmodell. Overfinansierte ordninger er i sin helhet vurdert å representere en overfinansiering som i ettertid kan nyttiggjøres. Spesifikasjon av pensjonskostnad og forpliktelser er vist i note 9. Alle estimatavvik (aktuarielle gevinster og tap) føres løpende mot egenkapitalen Avsetninger En avsetning regnskapsføres når konsernet har en forpliktelse (rettslig eller selvpålagt) som en følge av en tidligere hendelse, det er sannsynlig (mer sannsynlig enn ikke) at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av denne forpliktelsen og beløpets størrelse kan måles pålitelig. Hvis effekten er betydelig, beregnes avsetningen ved å neddiskontere forventede fremtidige kontantstrømmer med en diskonteringsrente før skatt som reflekterer markedets prissetting av tidsverdien av penger og, hvis relevant, risikoer spesifikt knyttet til forpliktelsen. En avsetning for garanti innregnes når de underliggende produkter eller tjenester selges. Avsetningen er basert på historisk informasjon om garantier og en vekting av mulige utfall mot deres sannsynlighet for å inntreffe. Restruktureringsavsetninger innregnes når konsernet har godkjent en detaljert og formell restruktureringsplan, og restruktureringen enten har startet eller har blitt offentliggjort. Avsetning for tapsbringende kontrakter innregnes når konsernets forventede inntekter fra en kontrakt er lavere enn uunngåelige kostnader som påløpte for å innfri forpliktelsene etter kontrakten Utbytte Utbyttebetalinger til selskapets aksjonærer klassifiseres som gjeld fra det tidspunkt utbyttet er fastsatt av generalforsamlingen.

52 1.26 Konsesjonsavgifter, konsesjonskraft og erstatninger Det innbetales årlig konsesjonsavgifter til stat og kommuner. NVE fastsetter kraftgrunnlaget for hver enkelt konsesjon. Kraftgrunnlag er en rent teoretisk beregning av effekten som kraftverket kan gi, og beregnes uavhengig av kraftverkets faktiske produksjonskapasitet. Avgiftssats fastsettes av Olje og energidepartementet og reguleres hvert 5 år. Konsernet betaler erstatninger til grunneiere for å få bruksrett til vannfall og grunn. I tillegg utbetales erstatninger til andre for skade påført skog, grunn, telenett og lignende. Erstatningsutbetalingene er dels engangsutbetalinger og dels løpende i form av utbetalinger eller plikt til å levere erstatningskraft. Nåverdien av forpliktelsene knyttet til årlige erstatninger og frikraft er klassifisert som avsetning for forpliktelser. Motpost er en materiell eiendel klassifisert som tomt. Årlige betalinger føres som andre driftskostnader, mens engangsoppgjør regnskapsføres mot forpliktelsen Magasinbeholdninger I samsvar med etablert praksis i bransjen, er magasinbeholdninger ikke tatt med i balansen. Informasjon om magasinbeholdningen er tatt inn i note Betingede forpliktelser og eiendeler Betingede forpliktelser er ikke regnskapsført i årsregnskapet. Det er opplyst om vesentlige betingede forpliktelser med unntak av betingede forpliktelser hvor sannsynligheten for forpliktelsen er lav. En betinget eiendel er ikke regnskapsført i årsregnskapet, men opplyst om dersom det foreligger en viss sannsynlighet for at en fordel vil tilflyte konsernet Hendelser etter balansedagen Ny informasjon etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen er hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig Prinsipper for kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet med basis i den indirekte metoden. Dette innebærer at man i analysen tar utgangspunkt i foretakets årsresultat for å kunne presentere kontantstrømmer tilført fra henholdsvis ordinær drift, investeringsvirksomheten og finansieringsvirksomheten.

53 Note 2: Store enkelttransaksjoner BKK har ikke gjennomført store enkelttransaksjoner i 2007.

54 Note 3: Regnskapsestimater Estimater og forutsetninger De viktigste antagelser vedrørende fremtidige hendelser og andre viktige kilder til usikkerhet i estimater på balansedagen, som har ikke ubetydelig risiko for å medføre vesentlig endring i innregnede beløp av eiendeler og forpliktelser innenfor det kommende regnskapsåret, er diskutert nedenfor. Virkelig verdi av finansielle instrumenter Virkelig verdi av energikontrakter er til dels beregnet basert på forutsetninger som ikke er fullt ut observerbare i markedet. Dette gjelder særlig ved verdsettelse av langsiktige kraftkontrakter. Ledelsen har i slike tilfeller basert sine vurderinger på den informasjon som er tilgjengelig i markedet kombinert med bruk av beste skjønn. Nærmere forutsetninger ved verdsettelse av slike kontrakter er beskrevet i note 20. Nedskrivninger Det er betydelige investeringer i varige driftsmidler, immaterielle eiendeler, tilknyttede selskaper og felles kontrollert virksomhet. Disse anleggsmidlene testes for nedskrivninger når det foreligger indikatorer på mulige verdifall. Slike indikatorer kan være endringer i markedspriser, avtalestrukturer, negative hendelser eller andre driftsforhold. Ved beregning av gjenvinnbart beløp må det gjøres en rekke estimater vedrørende fremtidige kontantstrømmer der prisbaner og produksjonsvolum er de viktigste faktorene. Utsatt skattefordel Det er balanseført utsatte skattefordeler knyttet til negativ grunnrenteinntekt til fremføring. Utsatt skattefordel er balanseført der det forventes at negativ grunnrenteinntekt kommer til anvendelse innenfor en tidshorisont på ti år. Tidspunkt for når negativ grunnrenteinntekt kan komme til fremføring er avhengig av forutsetninger om fremtidige inntekter, og i særdeleshet avhengig av forventninger til fremtidige kraftpriser. Ledelsen har anvendt sitt beste skjønn ved vurderinger knyttet til fremtidige kraftpriser og øvrige forutsetninger som bestemmer fremtidig grunnrenteinntekt. Pensjoner Beregning av pensjonsforpliktelse innebærer bruk av skjønn og estimater på en rekke parametre. Det henvises til note 9 for en nærmere beskrivelse av hvilke forutsetninger som er lagt til grunn. I noten er det også vist hvor sensitive beregningene er i forhold til de viktigste forutsetningene. Konsesjonskraft Konsesjonskraft med finansielt oppgjør er ikke vurdert som derivat etter IAS 39, men behandlet som konsesjonskraft med fysisk levering. Differanse mellom markedsverdi og konsesjonskraftpris regnskapsføres derfor ikke. Regnskapsmiljøet i Norge er er uenig om hvorvidt konsesjonskraft med tilbakekjøp skal behandles som derivater etter IAS 39, eller behandles som konsesjonskraft med fysisk levering. Frem til spørsmålet blir avklart har BKK valgt å behandle avtalene som konsesjonskraft med fysisk oppgjør, og at avtalene blir således ikke oppført som forpliktelse i balansen. Regnskapsmessig behandling er til vurdering hos Kredittilsynet. Beregnet virkelig verdi pr av konsesjonskraft med finansielt oppgjør etter IAS 39, er kr Tilsvarende tall var kr

55 Note 4: Selskaper som inngår i konsolideringen Følgende selskaper er inkludert i det konsoliderte regnskapet: Selskap Forretningskontor Land Eierandel Stemmeandel BKK AS Bergen Norge 100,00 % 100,00 % BKK Produksjon AS Bergen Norge 100,00 % 100,00 % BKK Nett AS Bergen Norge 100,00 % 100,00 % BKK Varme AS Bergen Norge 51,00 % 51,00 % BKK Rådgiving AS Bergen Norge 100,00 % 100,00 % BKK Marked AS Bergen Norge 100,00 % 100,00 % BKK Kundeservice AS Bergen Norge 100,00 % 100,00 % Vestnorsk Enøk AS Bergen Norge 90,08 % 90,08 % Eierandel i Vestnorsk Enøk AS er økt fra 82,36 % til 90,08% i 2007.

56 Note 5a: Segmentinformasjon Konsernets virksomhet er delt inn i følgende forretningssegmenter: 1. Produksjon omfatter all virksomhet i BKK Produksjon AS, dvs. all energiproduksjon og -handel bortsett fra fjernvarme, samt salg av tjenester fra entreprenørdivisjonen i produksjonsselskapet. 2. Nett omfatter all virksomhet i BKK Nett AS, dvs. monopolvirksomhet vedr. overføring og distribusjon av elkraft samt salg av kjernekompetanse. 3. Sluttbruker omfatter omsetning av elkraft til sluttkunder. 4. Telekom omfatter konsernets telekomvirksomhet herunder kabel TV. 5. Fjernvarme omfatter innenfor konsernet distribusjon og omsetning av fjernvarme, som andel av TS også produksjon av varme. 6. Annet omfatter div. rådgivingstjenester, kundetjenester, alarmtjenester m.v. og fellesmåling av energi. 7. Konsernfunksjoner omfatter konsernledelse, felles tjenesteproduksjon, eiendomstjenester og felles finansfunksjoner, herunder rente- og valutasikring. Resultatandeler fra TS henføres forretningssegmenter som angitt ovenfor.

57 Note 5b: Segmenttabell Noter BKK konsern, Årsrapport 2007 Konsern Produksjon Nett Slutt- Telekom Fjern- Annet Konsern- Elimi- Beløp i mill. kr bruker varme funskj. nering Segmentresultat 2007 Eksterne driftsinntekter Interne driftsinntekter Brutto driftsinntekter Kjøp av varer, overføringsinntekter og energi Urealiserte verdiendringer energikontrakter Netto driftsinntekter Lønn og andre personalkostnader Av-/nedskrivninger Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter Andre driftskostnader Driftskostnader Driftsresultat Resultat fra datter-/tilknyttet selskap Andre finansposter Urealiserte verdiendringer rente og valuta Netto finansposter Resultat før skattekostnad Skattekostnad Resultat Poster inkludert i segmentresultat Av- og nedskrivning på immaterielle eiendeler Segmenteiendeler og gjeld pr Eiendeler Tilknyttede selskaper Sum eiendeler Sum gjeld Investeringer for året Herav vedlikeholdsinvesteringer Herav investeringer i ny kapasitet Konsern Produksjon Trading Nett Slutt- Telekom Fjern- Annet Konsern- Elimi- Beløp i mill. kr bruker Varme funksj. nering Segmentresultat 2006 Eksterne driftsinntekter Interne driftsinntekter Brutto driftsinntekter Kjøp av varer, overføringsinntekter og energi Urealiserte verdiendringer energikontrakter Netto driftsinntekter Lønn og andre personalkostnader Av-/nedskrivninger Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter Andre driftskostnader Driftskostnader Driftsresultat Resultat fra datter-/tilknyttet selskap Andre finansposter Urealiserte verdiendringer rente og valuta Netto finansposter Resultat før skattekostnad Skattekostnad Resultat Poster inkludert i segmentresultat Av- og nedskrivning på immaterielle eiendeler Segmenteiendeler og gjeld pr Eiendeler Tilknyttede selskaper Sum eiendeler Sum gjeld Investeringer for året Herav vedlikeholdsinvesteringer Herav investeringer i ny kapasitet

58 Note 6: Driftsinntekter Beløp i 1000 kr Energisalg Inntekter kraftoverføring Telekom Salg av entreprenørtjenester til energi- og industrimarkedet Salg og vedlikehold av veilysanlegg Andre inntekter Sum Konsernets salgsinntekter engros kommer fra salg av elektrisk energi fra kraftverkene i Hordaland og Sogn & Fjordane. Elkraften omsettes delvis i Norge, delvis på den nordiske elbørsen, delvis ved bilaterale kontrakter med andre nordiske aktører og i mindre utstrekning ved salg til kunder på kontinentet. Inntekter kraftoverføring kommer fra salg i BKK Nett AS sitt konsesjonsområde i Hordaland samt to kommuner i Sogn & Fjordane. Konsernets telekominntekter kommer fra salg av ulike typer internettprodukter til privat-, borettslags- og bedriftsmarkedet, herunder offentlige etater. I tillegg selges kabel-tv-produkter i borettslagsmarkedet. Salget skjer hovedsakelig til kunder i Bergen.

59 Note 7: Verdiendringer for derivater Derivater vurderes til virkelig verdi med verdiendringer over resultat (IAS 39), jf også note 20. Beløp i 1000 kr Verdiendringer energikontrakter Nettoverdi av energikontrakter ved begynnelsen av året Nettoverdi av energikontrakter ved utgangen av året Verdiendringer energikontrakter Verdiendringer valutakontrakter Nettoverdi av valutakontrakter ved begynnelsen av året Nettoverdi av valutakontrakter ved utgangen av året Verdiendringer valutakontrakter Verdiendringer rentebytteavtaler Nettoverdi av rentekontrakter ved begynnelsen av året Nettoverdi av rentekontrakter ved utgangen av året Verdiendringer rentekontrakter Verdiendringer rente- og valutakontrakter

60 Note 8: Lønnskostnader og antall ansatte Beløp i 1000 kr Lønn Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre ytelser Aktiverte egne investeringsarbeider Sum Gjennomsnittlig antall årsverk inklusive lærlinger: BKK-konsernet etablerte i 2002 en bonusordning. Ordningen innebærer at det gis bonus til alle ansatte, eksklusiv konsernsjef, dersom på forhånd avtalte avkastnings-og prestasjonskrav oppnås. I konsernregnskapet er det pr avsatt totalt kr ,- i bonus for 2007 (inklusive feriepenger og arbeidsgiveravgift).

61 Note 9: Pensjonskostnader, -midler og forpliktelser BKK - konsernet implementerte fra IAS 19. Det benyttes ikke korridorløsning, alle estimatavvik amortiseres umiddelbart og føres rett mot egenkapitalen. BKK har etablert egen pensjonskasse som er administrert av Gabler & Partners AS. Aktuarberegninger er utført av aktuar i dette selskap. Pensjonskassen følger regelverket for offentlige pensjonskasser. Pensjonsytelsene er i den sikrede ordning ved full opptjening (30 år) 66% av pensjonsgrunnlaget opp til 12 G (ca. kr ). De usikrede ordningene består av AFP og driftspensjoner. I noten er AFP og driftspensjoner vist samlet under betegnelsen usikrede ordninger. AFP i BKK følger regelverket for den offentlige AFP - ordning og BKK har gått inn i fellesordningen LO / NHO fra ultimo Driftspensjoner omfatter førtidspensjonister utenom den ordinære AFP - ordning og direktørpensjoner. Beregningene er basert på standard forutsetninger om døds- og uføreutvikling samt andre demografiske faktorer. Forvaltningskapitalen i kassen var ved årsskiftet 1500 mill. kr. Styret i pensjonskassen fastsetter kassens investeringsstrategi. Midlene forvaltes ut fra en strategi som innebærer høy aksjeandel når kassens bufferkapital tillater det og tilsvarende lav andel når risikoevnen til kassen er lav. Strategien skal forsøke å balansere at kassen med stor sannsynlighet når avkastningskravet på 3 % hvert år samtidig som en langsiktig oppnår en høy avkastning ved å ha en høy aksjeandel. Overordnet mål med forvaltningen er å bevare egenkapitalen, deretter å oppnå en høyest mulig avkastning. Ved årsskiftet var andelen aksjer i kassen ca 24,7 %. I tillegg hadde kassen ca 17,1 % i aksjeindeksobligasjoner med 2 % løpende avkastning og høy eksponering mot aksjemarkedet. Reell aksjeeksponering for kassen ved årsskiftet var ca 41 %. Kassen skal minimum ha 50% av midlene i renteinstrumenter. Durasjonen på renteporteføljen var ca 3,4 år. Ved utgangen av året hadde kassen en bufferkapital på ca 25,2 % av forvaltningskapitalen hvorav kursreserver utgjorde ca 13,0 %. Bufferkapitalen utgjør 1,4 ganger Kredittilsynets anbefalte stresstest. Risikovektet krav til egenkapital utgjør 49,7 mill. kr. mens egenkapitalen i kassen er 147 mill. kr. Pensjonsordningen i BKK-konsernet omfatter 1003 aktive og 646 pensjonister hvorav 36 er førtidspensjonister. Det er utarbeidet sensitivitetsanalyser som viser konsekvensene for pensjonskostnader og -forpliktelser av å endre de viktigste parametrene. Resultatene er presentert i en tabell under forutsetningene. Endringen i kostnad gjelder pensjonskostnad i 2008 mens endringen i forpliktelse gjelder pr De aktuartekniske beregninger er utført i henhold til standard fra Den Norske Aktuarforening og bygger på følgende forutsetninger: Diskonteringsrente (opptjening / forpliktelse) 4,50% / 4,60% 5,00% / 4,50% 2.Forventet avkastning 5,70 % 6,00 % 3.Lønnsøkning 4,25 % 3,00% / 4,25% 4.G-regulering 4,25 % 3,00% / 4,25% 5.Regulering av løpende pensjon 4,25 % 3,00% / 4,25% 6.AFP-uttak 40% ved 62 år 40% ved 62 år 7.Demografiske forutsetninger Gap07IR73 K63IR73 8.Frivillig avgang før 45 år - 2,5% før 40 år - 3% år - 0,5% år - 2% etter 60 år - 0% etter 50 år - 0% Betegnelsen Gap07 betyr Gabler Partners dynamiske dødelighetstabeller 2007, IR73 er uføretabeller fra frts.

62 frts. Note 9: Pensjonskostnader, -midler og forpliktelser Sikret Usikrede Sum Sum Beløp i 1000 kr ordning ordninger A. Pensjonskostnad Årets pensjonsopptjening Rentekostnad Avkastning på pensjonsmidler Amort. av forpl. ved planendring Netto pensjonskostnad Arbeidsgiveravgift, estimert endring Arbeidsgiveravgift, foretakets tilskudd Arbeidsgiveravgift, driftsutbetalinger Medlemsinnskudd Total pensjonskostnad B. Finansiell status UB Minimumsforpliktelse Verdi av fremtidige lønnsøkninger Pensjonsforpliktelse Verdi av pensjonsmidler Utsatt forpl. ved planendring/implementering -537 Netto pensjonsforpliktelse Arbeidsgiveravgift Netto pensjonsforpliktelse i balansen etter arb.g.avg Kjernekapitalinnskudd Netto pensjonsforpliktelse etter kapitalinnskudd C. Endring i netto pensjonsforpliktelse Netto pensjonsforpliktelse IB=UB forrige år Korrigering IB netto/implementering Arbeidsgiveravgift korr IB/Implementering Korrigering UB netto Arbeidsgiveravgift korr UB Pensjonskostnad Foretakets tilskudd inkludert arbeidsgiveravgift Utbetalinger over drift Netto pensjonsforpliktelse UB Kjernekapitalinnskudd Netto pensjonsforpliktelse etter kapitalinnskudd Estimatavik ført direkte mot egenkapitalen Noteinformasjon Pensjonsopptjening for konsernsjef og konserndirektører Sensitivitetsanalyse Endring lønn Endring diskonteringsrente Beløp i 1000 kr 1 % -1 % 1 % -1 % Endring kostnad Endring forpliktelse Endring G-regulering Endring frivillig avgang Beløp i 1000 kr 1 % -1 % 1 % -1 % Endring kostnad Endring forpliktelse

63 Note 10: Andre driftskostnader Beløp i 1000 kr Avgifter og erstatninger Verktøy, utstyr, materiell Eksterne entreprenørtjenester Telekommunikasjon og porto Husleie og andre kostnader eiendom Kostnader transportmidler Reise og diett Kjøp av diverse tjenester Reparasjon, vedlikehold Arbeid ved konsulent Andel driftskostnader Sima kraftverk Markedsføring, informasjon Diverse driftskostnader Sum andre driftskostnader

64 Note 11: Finansinntekter og -kostnader Beløp i 1000 kr Renteinntekter Andre finansinntekter Verdiendring markedsbasert omløpsmidler Sum Finansinntekter Rentekostnader Renteinntekt egne obligasjonslån Andre finanskostnader Sum Finanskostnader Verdiendring rentekontrakter Verdiendring valutakontrakter Sum verdiendringer rente- og valutakontrakter

65 Note 12: Skatt Noter BKK konsern, Årsrapport 2007 Beløp i 1000 kr Endring Spesifikasjon av grunnlag utsatt skatt: Regnskapsmessig avsetning Finansielle kontrakter Varige driftsmidler Netto pensjoner (sikret ordning) Kundefordringer Gevinst- (og taps-) konto Sum skatteøkende forskjeller Immateriell eiendel (kundeportefølje) Finansielle kontrakter Regnskapsmessig avsetning Kundefordringer Varelager Varige driftsmidler Goodwill med mer Gevinst- (og taps-) konto Netto pensjoner (sikret ordning) Pensjonsforpliktelse (usikret ordning) Underskudd til framføring Sum skattereduserende forskjeller Grunnlag netto utsatt skattefordel Utsatt skatteforpliktelse (28% av skatteøkende forskjeller) Utsatt skatteforpliktelse Utsatt skattefordel (28% av skattereduserende forskjeller) Ikke balanseført utsatt skattefordel Utsatt skattefordel Grunnrente: Grunnlag for utsatt skatt Utsatt skattefordel (27 / 30%) Sum Utsatt skattefordel - alminnelig inntekt og grunnrente Sum Utsatt skatteforpliktelse frts.

66 frts. Note 12: Skatt Beløp i 1000 kr Grunnlag for skattekostnad, endring i utsatt skatt og betalbar skatt: Konsernresulat før skattekostnad Permanente forskjeller i konsernet Grunnlag for årets skattekostnad Ført mot EK (endring pensjonsgjeld m.v.) Endring i midlertidige forskjeller (konsernintern overføring) Endring i midlertidige forskjeller (grunnlag endring i utsatt skatt) Korrigert feil midlertidig forskjell i inngående balanse Implementering periodisk vedlikehold Korreksjonsinntekt Skattepliktig inntekt (grunnlag for betalbar skatt i balansen) Fordeling av skattekostnad alminnelig inntekt Betalbar skatt (28% av grunnlag for betalbar skatt i resultatregnskapet) Endring i utsatt skatt (28% av endring i midlertidige forskjeller) Skattekostnad (28% av grunnlag for året skattekostnad) Avvik fra tidligere år / ført mot egenkapitalen Skatt Himal Power Total skattekostnad alminnelig inntekt (28%) Fordeling av skattekostnaden grunnrente Betalbar skatt grunnrente Endring utsatt skatt grunnrente Skatteeffekt implementering periodisk vedlikehold Korrigering IB utsatt skattefordel Avvik foregående år Skattekostnad grunnrente (27 %) Skattekostnad alminnelig inntekt og grunnrente Betalbar skatt i balansen Betalbar skatt alminnelig inntekt (28 %) Kreditfradrag Alminnelig inntektsskatt Betalbar skatt grunnrente (27 %) Avsatt grunnrenteskatt for tidligere år Sum betalbar grunnrenteskatt Betalbar skatt alminnelig inntekt og grunnrente Gjennomsnittlig skattesats total skatt 38,1 % 36,2 % Gjennomsnittlig skattesats alminnelig skatt 25,4 % 25,7 %

67 Note 13: Immaterielle eiendeler Noter BKK konsern, Årsrapport 2007 Beløp i 1000 kr Vassdragsrettigheter Utsatt skattefordel Andre immaterielle eiendeler Sum Utsatt skattefordel er nærmere omtalt i note 12. Vassdrags- Andre imm. Beløp i 1000 kr rettigheter eiendeler Sum Anskaffelseskost Akkumulerte av- og nedskrivninger Balanseført verdi Regnskapsåret 2006 Balanseført verdi Tilgang( ved investeringer) Avskrivninger Balanseført verdi Anskaffelseskost Akkumulerte av- og nedskrivninger Balanseført verdi Regnskapsåret 2007 Balanseført verdi Tilgang( ved investeringer) Tilgang ved kjøp av nye datterselskaper Avskrivninger Balanseført verdi Anskaffelseskost Akkumulerte av- og nedskrivninger Balanseført verdi Årets ordinære avskrivning Antatt økonomisk levetid uendelig 5-7 år Nedskrivingsvurdering av immaterielle eiendeler med uendelig levetid: BKK foretar nedskrivingstest ved å se på immaterielle eiendeler og varige driftsmidler som en enhet og vurderer verdi i forhold til midlere årsproduksjon. Sum bokførte vassdragsrettigheter og varige driftsmidler i BKK Produksjon AS pr tilsvarer 0,8 kr/kwh midlere årsproduksjon. Dette er vesentlig lavere enn markedsverdien. Merverdien antas i hovedsak å være knyttet til vassdragsrettighetene. Ytterligere testing for eventuell nedskrivning av vassdragsrettigheter er derfor ikke funnet nødvendig.

68 Note 14: Varige driftsmidler Beløp i 1000 kr Transport- Produksjons- Nett- Fjernvarme- Teleanlegg Anlegg under Total midler anlegg anlegg anlegg Driftssentral utførelse Inventar Andre bygg Maskiner og anlegg IT utstyr IT program- Tomter vare Pr Anskaffelseskost Akkumulerte av- og nedskrivninger Balanseført verdi pr Regnskapsåret 2006 Balanseført verdi pr Tilgang ved kjøp av driftsmidler Tilgang ved egentilvirkning av driftsmidler Overf. fra anlegg u. utførelse ekskl. balansef. renter Balanseførte låneutgifter Reklassifisering mellom anleggsgrupper Avgang til bokført verdi Avskrivninger Nedskrivninger Balanseført verdi pr Pr Anskaffelseskost Akkumulerte av- og nedskrivninger Balanseført verdi pr Regnskapsåret 2007 Balanseført verdi pr Tilgang ved kjøp av driftsmidler Tilgang ved egentilvirkning av driftsmidler Tilgang ved kjøp av nye selskaper Overf. fra anlegg u. utførelse ekskl. balansef. renter Overf. fra anlegg u. utførelse, balansef. renter Avgang til bokført verdi Årets balanseførte låneutgifter Avskrivninger Balanseført verdi pr Pr Anskaffelseskost Akkumulerte av- og nedskrivninger Balanseført verdi pr Balanseførte låneutgifter pr Prosentsats for ordinære avskrivninger 3,33-33,3% 1,5-4 % 2,86-4 % 2-4% 2-10% Økonomisk levetid 3-30 år år år år år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Nettanlegg består av distribusjonsnett, regionalnett og sentralnett.

69 Note 15: Tilknyttede selskaper Aksjer i tilknyttede selskaper Aksjer i tilknyttede selskaper er behandlet etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Dette gjelder følgende selskaper: Forretningskontor Eierandel Stemme-andel Kunngjort prisnotering for virkelig verdi Navn Feios Kraftverk AS Vik i Sogn 20,00 % 20,00 % Nei Fjordkraft AS Bergen 48,85 % 48,85 % Nei Gasnor AS Karmøy 20,00 % 20,00 % Nei Himal Power Ltd Nepal 23,00 % 23,00 % Nei Kjøsnesfjorden Kraftverk AS Førde 20,00 % 20,00 % Nei Småkraft AS Bergen 20,00 % 20,00 % Nei Sogn og Fjordane Energi AS Sandane 38,51 % 38,51 % Nei Sognekraft AS Vik i Sogn 44,44 % 44,44 % Nei Sund Energi AS Skogsvåg 42,92 % 42,92 % Nei Sunnfjord Energi AS Førde 37,45 % 37,45 % Nei Sunnhordland Kraftlag AS Leirvik 33,44 % 33,44 % Nei Tafjord Kraft AS Ålesund 43,12 % 43,12 % Nei Tafjord Mimer AS Ålesund 28,75 % 28,75 % Nei Fjordkraft Sunnhordland Tafjord Sognekraft Sunnfjord Sogn og Fj. Himal Power Delsum 1 Beløp i 1000 kr AS Kraftlag AS Kraft AS AS Energi As Energi AS Ltd* Anskaffelseskost Balanseført egenkapital på kjøpstidspunktet Merverdi på kjøpstidspunktet Inngående balanse Tilgang i året Skatt vedr. utbytte Andel årets resultat Korreksjon vedr. resultatandel forrige år mm Avskriving merverdi Overføringer til/fra selskapet ( utbytte) Avgang til bokført verdi Agio ført mot EK Andre endringer ført mot EK Utgående balanse Herav saldo merverdi pr Herav saldo goodwill pr Delsum 1 Gasnor AS Sund** Feios ** Småkraft AS Tafjord Kjøsnesfj.** Sum Beløp i 1000 kr Energi AS kraftverk AS Mimer AS kraftverk AS Anskaffelseskost Balanseført egenkapital på kjøpstidspunktet Merverdi på kjøpstidspunktet Inngående balanse Tilgang i året Skatt vedr. utbytte Andel årets resultat Korreksjon vedr. resultatandel forrige år Avskriving merverdi Overføringer til/fra selskapet (utbytte) Avgang til bokført verdi Agio ført mot EK Andre endringer ført mot EK Utgående balanse Herav saldo merverdi pr Herav saldo goodwill pr *) Himal Power LTD (HPL) eier og driver vannkraftverket Khimti I i Nepal. Kraftverket ble satt i drift og skal etter 50 år vederlagsfritt tilfalle staten Nepal. Kraftverket vil da være fullt avskrevet. Som et ledd i finansieringen av prosjektet ble det avtalt at entreprenører og utstyrsleverandører har rett til etteroppgjør/bonus på til sammen 9,37 mill. USD utover de byggekostnadene som er belastet HPL. Når HPL kom i posisjon til å utbetale utbytte, skulle dette beløpet gjøres opp før eierne kunne ta ut utbytte til eget formål. BKK AS har mottatt utbytte fra HPL fom og har benyttet mottatt utbytte til etteroppgjør med entreprenører og leverandører. Utbetalt utbytte vil fom i sin helhet tilfalle aksjonærer og NDF. Nordic Development Fund (NDF) har bidratt med kapital til prosjektet. Dette innebærer at NDF har rett til å motta andel av utbytte istedenfor renter på kapitalinnskuddet, men uten å ha noen andel av stemmene i selskapet. Som følge av dette er BKKs andel av utbyttet redusert fra 23, 0% til 20,4449%. Til gjengjeld blir HPLs regnskap ikke belastet med rentekostnader til NDF. I BKKs regnskap inntektsføres fom ,4449% resultatandel fra HPL. **) Innarbeidet resultatandel bygger på regnskap pr Resultateffekt av annet rapporteringstidspunkt ansees uvesentlig. frts.

70 frts. Note 15: Tilknyttede selskaper Tilknyttede selskaper 100 prosent-basis Oppstillingen nedenfor viser en oversikt over finansiell informasjon knyttet til BKKs største investeringer i tilknyttede selskaper på 100 prosent-basis. Tallene er hentet fra selskapenes offisielle regnskap for 2006 og foreløpige tall for 2007 og er presentert i henhold til det enkelte selskaps regnskapsprinsipper. Sunnhordland Kraftverk AS Tafjord Kraft Sognekraft AS konsern * Beløp i 1000 kr Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat Resultat før skatt og minoritetsinteresser Årets resultat Herav minoritet Anleggsmidler Omløpsmidler Eiendeler Egenkapital Minoritetsinteresser Langsiktig gjeld og forpliktelser Kortsiktig gjeld Gjeld og egenkapital Sunnfjord Energi Sogn og Fj. Energi Fjordkraft AS konsern* konsern* Beløp i 1000 kr Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat Resultat før skatt og minoritetsinteresser Årets resultat Herav minoritet Anleggsmidler Omløpsmidler Eiendeler Egenkapital Minoritetsinteresser Langsiktig gjeld og forpliktelser Kortsiktig gjeld Gjeld og egenkapital *) Konserntall presenteres. BKK innarbeider andel av konsernresultat etter minoritet.

71 Note 16: Øvrige finansielle anleggsmidler Beskrivelse eierandel på aksjer Vurderingsbasis Beløp i 1000 kr Lån til tilknyttede selskaper - se note 28 IAS 39 Finansielle instrumenter (fordring) amortisert kost Lån til ansatte IAS 39 Finansielle instrumenter (fordring) amortisert kost Lån til andre IAS 39 Finansielle instrumenter (fordring) amortisert kost Aksjer i Bredbåndsalliansen AS 16,67 % IAS 39 Finansielle investeringer i egenkapitalinstrumenter Aksjer i Vestkraft AS 20,00 % IAS 39 Finansielle investeringer i egenkapitalinstrumenter Aksjer i Vestavind Kraft AS 14,00 % IAS 39 Finansielle investeringer i egenkapitalinstrumenter Aksjer i Enivest AS 13,00 % IAS 39 Finansielle investeringer i egenkapitalinstrumenter Aksjer i OCAS AS 26,40 % IAS 39 Finansielle investeringer i egenkapitalinstrumenter Aksjer i Sarsia Seed AS 18,00 % IAS 39 Finansielle investeringer i egenkapitalinstrumenter Aksjer i Fjordinvest Sørvest AS 18,10 % IAS 39 Finansielle investeringer i egenkapitalinstrumenter Aksjer i EM Systemer AS 16,60 % IAS 39 Finansielle investeringer i egenkapitalinstrumenter Andre aksjer og andeler IAS 39 Finansielle investeringer i egenkapitalinstrumenter Forskuddsbetalt rett til termisk energi IAS 17 Operasjonell leieavtale Forskuddsbetalt leie vedr. Hodnaberg kraftverk IAS 17 Operasjonell leieavtale Øvrige finansielle anleggsmidler Sum Lån: Lån med fast rente skal etter IAS 39 regnskapsføres til amortisert kost, dvs etter effektiv rente metode. Effektiv rente metode anses ikke å gi en verdivurdering av BKKs utlån som avviker vesentlig fra lånenes pålydende. Lånene vurderes således til pålydende i IFRS-regnskapet. Lån til ansatte: Det gis en generell låneramme på kroner til større investeringer. Maksimal avdragstid er 15 år. Ved lån over kroner kreves pant i fast eiendom eller registrert panteheftelse i borettslagsdokumenter på hele lånebeløpet innenfor 100 prosent lånetakst. Renten for personallån er tilnærmet lik den til enhver tid gjeldende grense for fordelsbeskatning for slike lån. Med tilnærmet lik menes rente for fordelsbeskatning med et tillegg på inntil 1 prosentpoeng. Forskuddsbetalt rett til termisk energi: BKK Varme AS har betalt for retten til å motta all leveranse av termisk energi fra forbrenningsanlegget i Rådalen. Beløpet periodiseres over avtaleperioden som er 35 år, frem til Årlig periodiseringskostnad er kr Forskuddsbetalt leie vedr. Hodnaberg kraftverk: Kraftverket er eid av Voss Energi AS. Beløpet periodiseres over levetid på kraftverkets aggregat som er 30 år, frem til Aksjer i Bredbåndsalliansen AS og andre aksjer og andeler: Investeringene har ikke noen notert markedspris i et effektivt marked, og virkelig verdi antas ikke å kunne måles på en pålitelig måte. Investeringene måles derfor til anskaffelseskost.

72 Note 17: Beholdninger Beløp i 1000 kr Driftsmateriell Sum beholdninger Anskaffelseskost omfatter alle kjøpsutgifter og andre utgifter pådratt for å bringe beholdningen til dets nåværende sted og tilstand. Beholdningen er oppført i balansen til anskaffelseskost som ikke ansees å avvike vesentlig fra virkelig verdi av beholdning pr

73 Note 18: Fordringer og kortsiktig gjeld Beløp i 1000 kr Beskrivelse fordringer Vurderingsbasis Kundefordringer IAS 39 Finansielle instrumenter (fordringer) - amortisert kost Andre kortsiktige fordringer IAS 39 Finansielle instrumenter (fordringer) - amortisert kost Sum fordringer Endringen i avsetning for tap IB avsetning tap Årets avsetning til tap på krav Reversert tidligere avsetning UB avsetning tap Årets konstaterte tap *) *) Årets konstaterte tap bokføres som en reduksjon av kundefordringer. Årets endring tap og årets konstaterte tap er totalt kostnadsført med kr i Tap på kundefordringer er klassifisert som andre driftskostnader i resultatregnskapet. Kredittrisiko og valutarisiko vedrørende kundefordringer er nærmere omtalt i note 25. Pr hadde konsernet følgende kundefordringer som var forfalt men ikke betalt: Ikke forfalt < 30dg dg dg >90 dg sum Beskrivelse kortsiktig gjeld Vurderingsbasis Kortsiktig del av langsiktig gjeld IAS 39 Finansielle instrumenter (lån) - amortisert kost Rentebærende kortsiktig gjeld Leverandørgjeld IAS 39 Finanseielle instrumenter (forpliktelse) - amortisert kost Skyldige offentlige avgifter med mer. IAS 39 Finanseielle instrumenter (forpliktelse) - amortisert kost Annen kortsiktig gjeld IAS 39 Finanseielle instrumenter (forpliktelse) - amortisert kost Sum annen rentefri gjeld Ovenstående balansepostene er vurdert til amortisert kost. For fordringer, leverandørgjeld, skyldige offentlige avgifter mm og annen kortsiktig gjeld, vil virkelig verdi være tilnærmet lik bokført verdi. Lån med fast rente skal etter IAS 39 regnskapsføres til amortisert kost, dvs etter effektiv rente metode. Effektiv rente metode anses ikke å gi en verdivurdering av BKKs utlån som avviker vesentlig fra lånenes pålydende. Lånene vurderes således til pålydende i IFRS-regnskapet.

74 Note 19: Markedsbaserte aksjefond BKK har plasseringer i aksjefond. Plasseringene klassifiseres som en finansiell eiendel holdt for salg og vurderes til virkelig verdi. Verdiendringer i perioden føres over resultatet (IAS 39). Anskaffelseskost Markedsverdi / Verdiendring fra Beløp i 1000 kr Realisasjonsverdi* anskaffelse Markedsbaserte aksjefond Realisert verdiendring i Markedsbaserte aksjefond Resultatførte verdiendringer for markedsbaserte aksjefond i Resultatførte verdiendringer for markedsbaserte aksjefond i

75 Note 20: Derivater Derivater vurderes til virkelig verdi med verdiendringer over resultat (IAS 39), jf note 7. Derivater som er eiendeler Beløp i 1000 kr Energiderivater: Nord Pool-kontrakter Bilaterale kraftkontrakter med finansielt oppgjør Sum energiderivater Andre finansielle derivater: Rentebytteavtaler Valutaterminkontrakter Sum finansielle derivater Sum derivater totalt Derivater som er forpliktelse Beløp i 1000 kr Energiderivater: Nord Pool-kontrakter Bilaterale kraftkontrakter med finansielt oppgjør Sum energiderivater Andre finansielle derivater: Rentebytteavtaler Valutaterminkontrakter Sum finansielle derivater Sum derivater totalt Virkelig verdi av kraftderivater 1) Verdien av Nord Pool-kontraktene hentes ut fra Nord Pools egne lister. 2) Verdien av bilaterale kraftkontrakter beregnes på grunnlag av markedspriskurven hos Nord Pool (systempris), og avtalte kraftvolumer og priser. BKKs bilaterale kraftkontrakter har en løpetid på mindre enn 2 år. Europrisene på kraft omregnes til norske kroner. Omregningskursen/terminkursen for EURNOK beregnes på grunnlag av EURNOK spotkurs og markedsrentekurvene for hhv norske renter og eurorenter. Virkelig verdi av rentebytteavtaler Verdien av en rentebytteavtale (swap) beregnes ved å neddiskontere fremtidige kontantstrømmer knyttet til avtalen. Diskonteringsrenten hentes fra markedrentekurven på verdsettelsestidspunktet. BKK har ikke renteavtaler i utenlandsk valuta. Virkelig verdi av EURNOK terminkontrakter BKK selger og kjøper euro gjennom terminkontrakter. Verdien av terminkontraktene beregnes på grunnlag av beregnet terminkurs for EURNOK, løpetid for kontrakten og avtalte valutabeløp. Terminkursen beregnes ut fra spotkursen på verdsettelsestidspunktet og markedsrentekurvene for hhv renter og eurorenter (dekket renteparitet).

76 Note 21: Bankinnskudd, kontanter Beløp i 1000 kr Vurderingsbasis Kontanter og bankinnskudd IAS 39: Finansielt instrument (fordring) amortisert kost Sum BKK konsernet har organisert bankkontoene sine i en konsernkonto og har en kassekredittramme på totalt 500 mill. kroner. Ved en konsernkonto overføres kredittrammen til konsernet slik at tilgjengelig likviditet er summen av likviditet i konsernet pluss 500 mill. kroner. Kassekreditten er tilgjengelig for alle selskapene i konsernkontosystemet.

77 Note 22: Avsetninger, usikre forpliktelser og betingede eiendeler Beløp i 1000 kr Avsetninger Pensjonsforpliktelser Utsatt skatt Forpliktelse knyttet til fysisk leveranse av frikraft (IAS 37) Forpliktelse knyttet til årlige finansielle reguleringserstatninger (IAS 39) Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetninger for forpliktelser regnskapsført Pensjonsforpliktelser er nærmere omtalt i note 9. Utsatt skatt er nærmere omtalt i note 12. Av andre avsetninger og forpliktelser omfatter forskuddsbetalt leie av fiberkabel kr ,- Leien inntektsføres over 3 og år. Usikre forpliktelser (ikke regnskapsført) I forbindelse med bygging av Nygard pumpekraftverk er det oppstått en uenighet med en entreprenør. Entreprenøren vant delvis frem i tingretten og dommen er anket. Utfallet vurderes ikke å ha vesentlig betydning for selskapet etter regnskapsreglenes kriterier. Betinget eiendel (ikke regnskapsført) BKK er uenige med Bergen kommune om dekningen av kostnader ved flytting/endring av nettanlegg som følge av byggingen av Bybanen. Tilsvarende gjelder mellom BKK og Statens Vegvesen når det gjelder byggingen av Ringvei Vest. I påvente av en juridisk avklaring belastes kostnadene selskapets regnskap løpende. Selskapet inngikk i avtaler om anleggsbidrag vedrørende strømforsyning til gassbehandlingsanlegget på Kollsnes. Det foreligger nå planer om etablering av kraftproduksjon på Mongstad, samt ny kraftledning Mongstad - Kollsnes, som vil kunne berøre eksisterende avtaler. Det pågår forhandlinger med StatoilHydro om en avklaring av avtaleforholdene. BKK har tilgode 80.9 mill. kroner i netteleie. Beløpet ventes å bli innbetalt i løpet av Mer-/mindreinntekt nettvirksomhet, utgående balanse (ikke regnskapsført) Akkumulert merinntekt overført til senere år - - Akkumulert mindreinntekt overført til senere år Netto mer-/mindreinntekt Nettvirksomheten blir regulert av myndighetene, ved at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fastsetter årlige inntektsrammer for hvert selskap. Reguleringsregimet innebærer at maksimal tillatt inntekt pr. år (inntektsramme) for monopolvirksomheten blir fastsatt av NVE. Hvert år beregnes avviket mellom faktiske tariffinntekter og årlig inntektsramme, i form av en mer-/mindreinntekt. Akkumulert mer-/mindreinntekt (saldo) regnskapsføres ikke etter IFRS.

78 Note 23: Rentebærende gjeld og styring av kapitalstruktur BKK har som mål å opprettholde høy finansiell fleksibilitet for konsernet for raskt å kunne finansiere nye investeringer. Kapitalstrukturen skal også ta høyde for at likviditeten i finansieringsmarkedene er volatil. Ubrukte beredskapsfasiliteter er med på å sikre den finansielle fleksibiliteten. BKK kan ta opp lån i obligasjons- eller sertifikatmarkedet, eller direkte låneopptak fra finansinstitusjon eller andre. Både norske og utenlandske markeder og institusjoner er aktuelle. BKK har ikke låneopptak som sikres ved pant. Av kostnadshensyn vil det normalt være fordelaktig å låne i kapitalmarkedene gjennom utstedelse av sertifikater og obligasjoner framfor å låne i bankmarkedet. BKK skal gjennom kjøp og salg av egne obligasjoner/sertifikater virke til god likviditet i BKK-papirene. BKK AS (morselskapet) administrerer i samarbeid med konsernets bankforbindelse BKKs konsernbanksystem. Konsernbanksystemet innebærer i praksis at BKK AS tjener som bank overfor datterselskapene. All ekstern finansiering skjer gjennom BKK AS. Sertifikat- og obligasjonslån og banklån pr Beløp i mill. kr Verdipapirnummer Børs-ticker Type Renteregulering Forfallsår Brutto gjeld Egenbeholdning Balanseført gjeld *) NO BKK60 Obligasjonslån Flytende NO BKK68 Sertifikatlån Fast NO BKK61 Obligasjonslån Flytende NO BKK69 Sertifikatlån Fast NO BKK71 Sertifikatlån Fast NO BKK54 Obligasjonslån Fast NO BKK70 Sertifikatlån Fast NO BKK55 Obligasjonslån Fast NO BKK72 Sertifikatlån Fast NO BKK73 Sertifikatlån Fast NO BKK53 Obligasjonslån Fast NO BKK63 Obligasjonslån Flytende SW Banklån Flytende NO BKK62 Obligasjonslån Fast NO BKK64 Obligasjonslån Flytende Nordiska Investeringsbanken - Banklån Flytende NO BKK65 Obligasjonslån Flytende Sum balanseførte sertifikat- og obligasjonslån, herav Kortsiktig rentebærende sertifikat- og obligasjonslån Langsiktig rentebærende sertifikat- og obligasjonslån Langsiktig rentebærende sertifikat- og obligasjonslån Øvrig langsiktig gjeld 3 Sum rentebærende langsiktig gjeld Konsernet har en kortsiktig trekkfasilitet på 500 mill. kr. på driftskontoen, og en ubenyttet langsiktig trekkfasilitet på 800 mill. kr. med løpetid til Bankinnskudd, kontanter og lignende var pr mill. kroner. *) Gjeld skal vurderes til amortisert kost (IAS 39), dvs etter effektiv rente metode. For fastrentelån betyr det at lånets balanseførte verdi settes til summen av neddiskonterte fremtidige kontantstrømmer knyttet til lånet. Diskonteringsrenten er den opprinnelige beregnede effektive renten for lånet. For lån med flytende rente settes lånet initielt lik pålydende fratrukket etableringskostnader for lånet. Kostnadene ved låneopptaket kostnadsføres linært over lånets løpetid i tillegg til påløpt rente. Effektiv rente metode gir ikke en verdi for BKKs lån som avviker vesentlig fra lånenes pålydende verdi. Pålydende verdi er derfor benyttet som amortisert kost verdi i balansen. Rentebytteavtaler BKK har inngått rentebytteavtaler for å styre renterisikoen i konsernet, jf. note 23. I konsernregnskapet (IFRS) vurderes rentebytteavtalene (derivater) til virkelig verdi, og verdiendringer i perioden resultatføres, jf. note 6 og note 18. I regnskapet for BKK AS (NGAAP) balanseføres ikke rentebytteavtalene, og rentekostnad/- inntekt resultatføres etterhvert som den påløper. Oversikt over løpende rentebytteavtaler Pålydende Durasjon avtaler pr mill. kr pr Rentebytteavtale ,0 BKK betaler fastrente Rentebytteavtale ,2 BKK betaler fastrente Rentebytteavtale ,2 BKK betaler fastrente Rentebytteavtale ,2 BKK betaler fastrente Rentebytteavtale ,2 BKK betaler fastrente Rentebytteavtale ,4 BKK betaler fastrente Rentebytteavtale ,7 BKK betaler fastrente Rentebytteavtale ,9 BKK betaler fastrente Rentebytteavtale ,4 BKK betaler fastrente Rentebytteavtale ,0 BKK betaler fastrente Rentebytteavtale ,3 BKK betaler fastrente Rentebytteavtale ,4 BKK betaler fastrente Rentebytteavtale ,0 BKK betaler fastrente Rentebytteavtale ,2 BKK betaler fastrente

79 Note 24: Aksjekapital og aksjonærinformasjon med mer. Alle beløp i noten er oppitt i hele kroner. Aksjekapitalen i BKK AS pr består av følgende aksjeklasser: Aksjeklasser Antall Pålydende Bokført A-aksjer B-aksjer C-aksjer sum Aksjer i klasse A kan bare eies av kommuner og fylkeskommuner i fylkene Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Aksjer i klasse B er fritt omsettelige. Aksjer i klasse C kan bare eies av slike juridiske personer som til enhver tid kan eie aksjer i selskapet uten at selskapet etter konsesjonslovgivningen mister rettigheter som en følge av at selskapet ikke lenger anses som "offentlig eiet". Stemmerett: 1 stemme pr. aksje i alle tre aksjeklasser. Ved overføring av aksjer har aksjeeiere i samme aksjeklasse forkjøpsrett. Aksjeeiere i andre aksjeklasser har forkjøpsrett dersom ikke aksjeeiere i samme aksjeklasse gjør forkjøpsrett gjeldende. Eierstruktur pr A - aksjer B - aksjer C-aksjer SUM Eierandel Bergen kommune ,75 % Askøy kommune ,48 % Lindås kommune ,95 % Fjell kommune ,89 % Sund kommune ,02 % Kvam herad ,90 % Meland kommune ,76 % Radøy kommune ,74 % Voss kommune ,62 % Øygarden kommune ,52 % Austrheim kommune ,43 % Vaksdal kommune ,37 % Gulen kommune ,27 % Fedje kommune ,12 % Høyanger kommune ,12 % Masfjorden kommune ,10 % Granvin herad ,05 % Statkraft Regional Holding AS ,90 % Sum ,00 % Beregning av resultat pr aksje Årsresultat Herav minoritetsandel Herav BKK-konsernets andel Antall aksjer (alle aksjeklasser) Resultat pr. aksje for den del av årsresultat som er tilordnet selskapets aksjonærer (gjennomsnitt alle aksjeklasser) Utbetalt og foreslått utbytte Beløp pr. aksje 2007 Utbetalt utbytte for 2006 kr Foreslått utbytte for 2007 kr

80 Note 25: Markeds-, kreditt- og likviditetsrisiko Noter BKK konsern, Årsrapport 2007 BKK opererer i en virksomhet som innebærer risiko på mange områder. Risikostyring handler ikke om å fjerne risiko, men å ta riktig risiko ut fra konsernets risikovilje og -evne, kompetanse, soliditet og utviklingsplaner. Hensikten med risikostyringen er å identifisere trusler og muligheter for selskapet, og å styre risiko mot et akseptabelt nivå slik at det gis rimelig sikkerhet for at selskapets målsetninger oppnås. BKK har en helhetlig tilnærming til konsernets finansielle risikoer. Målsetningen er å styre svingningene i resultatet etter skatt for BKK AS (morselskapet) innenfor en overordnet ramme fastsatt av BKKs styre. Den overordnede risikorammen danner i neste omgang grunnlaget for rammene knyttet til konsernets styring av risiko i forhold til bl.a. kraftomsetning, valuta og rentebinding. 1. Risiko i kraftomsetningen (kraftpris- og valutarisiko) Variasjoner i nedbør og tilsig til kraftanleggene og variasjoner i kraftetterspørselen, gjør at det er usikkerhet (markedsrisiko) rundt fremtidige kraftpriser og produksjonsvolum. Resultatrisiko i BKK AS er vesentlig påvirket av resultatutviklingen i datterselskapet BKK Produksjon AS, som følge av svingningene i kraftpriser og produksjonsvolum. Risikoen kan reduseres ved å forhåndsselge kraft til en fastsatt pris, og BKK forhåndselger fortløpende deler av forventet produksjon for de neste fire årene. Innenfor den fastsatte risikorammen er målsetningen er å skape høyest mulig verdi av nedbøren som faller i kraftverkenes nedbørsfelt. Simulering av ulike utfall for tilsig og kraftpriser sikrer at forhåndssalgene gjøres innenfor risikorammen. Kraftprisene på Nord Pool stilles i Euro, og salg av kraft er dermed utsatt for valutarisiko (markedsrisiko). Valutarisikoen reduseres ved å benytte valutaterminkontrakter til å forhåndsselge deler av forventet euroinntekt for de kommende fire årene. Simulering av resultateffekten for BKK AS ved ulike utslag i valutakursen danner grunnlaget for risikorammen for terminsalg av valuta. 2. Renterisiko Rentesvingninger påvirker BKKs kontantstrøm og resultat på flere måter. I tillegg til å påvirke finanskostnadene, påvirker rentesvingninger bl.a. inntektsrammen for nettvirksomheten, grunnrenteskatten for produksjonsvirksomheten og pensjonskostnadene. Renterisikoen kan reguleres gjennom inngåelse av rentebytteavtaler hvor BKK avtaler å betale en fast/flytende rente og motta en flytende/fast rente for en avtalt hovedstol. Konsernets finansstrategi er innrettet mot en helhetlig styring av renterisiko. Det betyr at rentesvingningenes samlede effekt på BKK AS' resultat legges til grunn før rentebytteavtaler inngås. Simulering av ulike utfall for renteutviklingen sikrer at inngåelse av rentebindingsavtaler gjøres innenfor risikorammene. 3. Kredittrisiko Det er knyttet motpartsrisiko (kredittrisiko) til finansielle kraftkontrakter og til rente- og valutaavtaler. For finansielle kraftkontrakter reduseres risikoen gjennom oppgjør via Nord Pool. Motpartsrisiko for rentebytteavtaler og valutaterminkontrakter reduseres gjennom valg av motparter/banker med høy kredittrating. Det er også heftet kredittrisiko til kundefordringer og utlån til tilknyttede selskaper og andre. BKK har ingen vesentlig konsentrasjon av kredittrisiko i kundefordringene som er rettet mot et stort volum enkeltkunder. 4. Likviditetsrisiko Likviditetsrisikoen, dvs risikoen for at konsernet ikke vil være i stand til å betjene sine finansielle forpliktelser etterhvert som de forfaller, begrenses gjennom en balansert kapitalstruktur, jf note 23. Likviditetstyringen er innrettet mot at konsernet til enhver tid skal ha en likviditetsreserve som minst dekker låneforfall de neste tre månedene. Ubrukte beredskapsfasiliteter er med på å sikre den finansielle fleksibiliteten. 5. KILE-risiko Nettvirksomheten er et naturlig monopol med en offentlig regulert inntektsramme. En del av reguleringsregime er KILE-ordningen. Innenfor en ramme kan nettselskapet kreve betaling fra nettets brukere for å sikre høy leveringssikkerhet i nettet. Nettselskapet bærer risikoen for at kostnadene som følge av linjebrudd kan overgå inntektene som kan kreves inn for å dekke disse kostnadene. KILE-risikoen styres gjennom investeringer i nettet, vedlikeholdsrutiner, beredskapsrutiner og planlegging av nødvendige avbrudd. 6. Operasjonelle risikoer BKK har en betydelig risikoeksponering i den operative driften. Det er etablert forsikringsordninger som dekker skader på eiendeler (primært kraftverk), tapt produksjon og skader på liv og eiendom ved for eksempel brann, flom eller oversvømmelser etter dambrudd. 7. Strukturelle risikoer Produksjon og distribusjon av kraft er virksomhet som er underlagt omfattende regulering fra norske myndigheter. Samtidig er virksomheten mer og mer en del et europeisk kraftmarked. Endringer i lover og regler kan vesentlig påvirke konkurransevilkårene i det norske, nordiske og europeiske kraftmarkedet.

81 Markedsrisiko (beløp i mill. kr) Finansielt instrument (derivat) Nettoeksponering ( ) Sensitivitetsanalyse for eksponering pr *) Konsernresultat Egenkapital i konsernregnskapet Kraft netto solgt på termin (TWh) neste 4 år 5,0 (7,0) Økning i markedsprisen for kraft på 1 EUR/MWh Euro netto solgt på termin (mill. EUR) neste 4 år 547 (448) Økning i EURNOK på 0,1 kr (svekkelse av kronen) Durasjon innlån og netto renteavtaler 1,5 (2,1) Negativt skift i rentekurven på 0,5 p.p *) Derivater vurderes til virkelig verdi og verdiendringer resultatføres. Derivatenes verdi endrer seg i takt med endringer i den underliggende variabelen, hhv kraftpris, valutakurs (EURNOK) og rentekurven, for de ulike derivatklassene. Sensitivitetsanalysen viser estimert netto verdiendring etter skatt for i de ulike derivatklassene for angitt endring i underliggende variabel. F.eks. vil en økning i kraftprisen på 1 EUR/MWh gi et verdifall etter skatt på ca. 29 mill. kr når BKK har forhåndssolgt (bundet prisen) på 5 TWh. Tallet fremkommer som 5 TWh * 1 EUR/MWh * 8 EURNOK * (1-0,28) = 29 mill. kr. Forenklet kan man si at fallet reflekterer inntektsøkningen BKK går glipp av ved å ha bundet salgsprisen, heller enn å motta markedsprisen som har steget 1 EUR/MWh. Omvendt vil et fall i markedsprisen medføre en verdiøkning av derivatene når netto eksponeringen er et salg av kraft. All effekt av verdiendring på egenkapitalen vil skje via resultatet da konsernet ikke har sikringsderivater som ville medført posteringer direkte mot EK. Kredittrisiko (beløp i mill. kr) Finansielt instrument (fordringer) Maksimal eksponering for kredittrisiko Tiltak mot kredittrisiko Kraft solgt/kjøpt på termin neste 4 år 39 Oppgjør via Nord Pool Euro solgt på termin neste 4 år 178 Banker med høy rating Renteavtaler 15 Banker med høy rating Kundefordringer Utlån fra BKK til tilknyttede selskap og andre 239 Egen kredittvurdering Likviditesrisiko (beløp i mill. kr) Finansielt instrument (forpliktelser) Maksimal eksponering for likviditetsrisiko Tiltak mot likviditetsrisiko Kraft solgt/kjøpt på termin neste 4 år 169 Euro solgt på termin neste 4 år 143 Renteavtaler neste 4 år 84 Leverandørgjeld 145 Obligasjoner og sertifikater utstedt av BKK Balansert kapitalstruktur. Minimum 3 måneders likviditetsreserve. Ubenyttet trekkfasilitet på 800 mill. kr. Beløp i mill. kr Forfallsprofil for obligasjoner og sertifikater pr år / kvartal kv kv kv kv

82 Note 26: Ytelser til ledende ansatte og styret BKK er organisert i tre forretningsommråder og fire stabs- og støttefunksjoner. Hver av disse ledes av en konserndirektør som rapporterer til konsernsjefen. Konsernsjefen og konserndirektørene utgjør konsernledelsen. Ytelser til ledende ansatte i 2007 Lønn Annen Pensjons- Lån pr. godtgjørelse- kostnader Beløp i 1000 kr bilordning m.m. Konsernledelsen: konsernsjef Atle Neteland konserndirektør Økonomi Birger C. Schønberg konserndirektør Organisasjon Jostein Søfteland konserndirektør Kommunikasjon Mona Mekki til konserndirektør Forretningsutvikling Lise Reinertsen konserndirektør Kunde Lise Reinertsen konserndirektør Kunde Birthe I. Grotle fra konserndirektør Energi Wenche Teigland konserndirektør Nett Øivind Torkildsen Konsernsjef: Pensjonsalder 65 år. Plikt til å fratre med førtidspensjon etter fylte 60 år om arbeidsgiver så ønsker. Rett til etter eget ønske å fratre med førtidspensjon etter fylte 60 år. Begrensninger vedrørende arbeidsoppdrag for andre arbeidsgivere frem til fylte 65 år. Ytelser ved fratredelse før 65 år: 100 % av pensjonsgrunnlaget (ikke begrenset av 12 G) det første året, og deretter avtrapping ned til 66 % ved fylte 65 år. Etter fylte 65 år gjelder vedtektene i den generelle pensjonsordningen vedrørende avkorting av pensjon for eventuell manglende full opptjeningstid (30 år), men pensjonsgrunnlaget er ikke begrenset av 12 G. Konsernsjef har ingen avtale om bonus eller opsjonsrettigheter. Pensjonsordning for øvrige i konsenledelsen (som har slik avtale): Plikt til å fratre etter fylte 60 år om arbeidsgiver så ønsker og overføring til rådgiverstilling. Kan etter eget ønske fratre etter fylte 62 år med 66 % av pensjonsgrunnlaget (ikke begrenset av 12 G). Begrensninger vedrørende arbeidsoppdrag for andre arbeidsgivere frem til fylte 65 år. Etter fylte 65 år gjelder vedtektene i den generelle pensjonsordningen vedrørende avkorting av pensjon for eventuell manglende full opptjeningstid (30 år), men pensjonsgrunnlaget er ikke begrenset av 12 G. Se note 16 vedrørende lån til ansatte. Styret Honorar Beløp i 1000 kr Martin Smith-Sivertsen, styreleder 151 Torill Selsvold Nyborg 85 Anne-Gine Hestetun 85 Hermann Saue 85 Brit A. Bennett 85 Tone Hernes 85 Svein Davidsen 85 Harald Matre 85 Ingun Marie Leikvoll 85 Trude Kremner 6 Styremedlemmer som er ansatt i Statkraftkonsernet, mottar ikke styrehonorar.

83 Note 27: Honorar til ekstern revisor Revisor Beløp eks. mva Beløp i 1000 kr Lovpålagt revisjon Andre attestasjonstjenester 77 Skatterådgiving 25 Andre tjenester utenfor revisjonen 958 Sum Lovpålagt revisjon inkluderer også revisjon av IFRS åpningsbalanse pr. 1. januar 2007 med kr Skatterådgiving og andre tjenester utenfor revisjonen er delvis utført av Deloitte Advokater DA som er et samarbeidende selskap med Deloitte Statsautoriserte Revisorer AS.

84 Note 28: Nærstående parter Opplysninger gis i henhold til IAS 24 "Opplysninger om nærstående parter". Alle tilknyttede selskaper og felles kontrollert virksomhet som angitt i note 15 er nærstående parter av BKK. Personer som angitt i note 26 og som inngår i konsernets ledelse og styre er også nærstående parter. Utover de transaksjoner som angis i denne note og note 26, er det ikke transaksjoner eller utestående av betydning med nærstående parter. Alle transaksjoner med nærstående parter er inngått til markedsmessige vilkår. Inntekter, kostnader, fordringer og forpliktelser med nærstående selskaper Beløp i 1000 kr Inntekter Fjordkraft AS Sunnhordland Kraftlag AS Sogn og Fjordane Energi AS Sognekraft AS Tafjord Kraft AS Sunnfjord Energi AS Tafjord Mimer AS - 14 Småkraft AS Sund Energi AS Gasnor AS Sum inntekter Kostnader Sognekraft AS Sunnfjord Energi AS Sunnhordland Kraftlag AS Fjordkraft AS Sogn og Fjordane Energi AS Tafjord Mimer AS Gasnor AS Tafjord Kraft AS - 3 Statkraft AS Sum kostnader Utestående balanse ved periodens slutt - fordringer Fjordkraft AS Sunnhordland Kraftlag AS Sogn og Fjordane Energi AS Sognekraft AS Tafjord Kraft AS Sunnfjord Energi AS Småkraft AS Gasnor AS Sum utestående fordringer Utestående balanse ved periodens slutt - forpliktelser Fjordkraft AS Sunnhordland Kraftlag AS Sunnfjord Energi AS Gasnor AS Sum utestående forpliktelser Lån til tilknyttet selskap Tafjord Kraft AS Småkraft AS Feios kraftverk AS Sognekraft AS Kjøsnesfjorden kraftverk AS Sum lån tilknyttede selskaper Lån til tilknyttede selskaper har en avdragsfri periode og rente er avtalt Nibor pluss et markedsmessig risikopåslag.

85 Note 29: Pantestillelser og garantier BKK AS har ikke opptatt lån med særskilt sikkerhet i selskapets eiendommer, men flere innlån løper med klausul om negativ pantsettelse. BKK AS har avgitt garantierklæring til Fokus Bank på vegne av datterselskapet BKK Produksjon AS for avgitt garanti stor 600 mill. kroner som sikkerhet for riktig oppgjør med handel av kraft i Nord Pool systemet. BKK AS har avgitt garantierklæring til DnB NOR ASA på vegne av datterselskapet BKK Produksjon AS for avgitt garanti stor 10 mill. kroner i favør av Nord Pool Spot AS. BKK AS har avgitt garantierklæring til Kemneren i Bergen stor 23 mill. kroner som sikkerhet for skattetrekk ansatte i konsernet. Småkraft AS har fått innvilget en låneramme på 224 mill. kroner hos sine eiere. BKK AS eier 20 % og har stilt til disposisjon lån tilvarende sin eierandel. BKK AS har gitt selvskyldnerkausjon på 129 mill. kroner til Kjøsnesfjorden Kraftverk AS for lån i DnB NOR.

86 Note 30: Korrigering av feil Regnskap 2006 og 2007 er korrigert for feil i beregning av grunnrenteskatt for perioden , eiendomsskatt for samt korreksjon av konsesjonskraft Korrigering av feil er ført mot egenkapital. Beskrivelse av feil ført mot egenkapital Beløp i 1000 kr Feil beregning av grunnrenteskatt for perioden Feil beregning av konsesjonskraft Feil beregning av eiendomsskatt for perioden Tilleggsskatt og renter som følge av ovennevnte Sum Størrelse på korreksjon i forhold til resultat pr. aksje -2 % -3 %

87 Note 31: Hendelser etter balansedagen Virksomhetsoverdragelse: Fjordkraft AS og BKK har inngått avtale om at tjenesteproduksjon innen områdene avregning, fakturering og innfordring overdras fra Fjordkraft AS til BKK med virkning fra 1. januar Overdragelsen skjer etter prinsippene om virksomhetsoverdragelse og innebærer at 21 ansatte overføres til BKK. Samtidig har partene blitt enige om at Fjordkraft AS fristilles fra forpliktelser knyttet til nåværende husleieavtale med BKK. Avtalen vil samlet sett ikke medføre noen resultateffekt for BKK. Emisjon i Bredbåndsalliansen AS: I januar 2008 har BKK deltatt i emisjon i Bredbåndsalliansen AS (eierandel 16,67%) med kr

88 Note 32: Konsesjoner NVE har med hjemmel i lov av 29. juni 1990 nr 50 (energiloven) gitt BKK Nett AS konsesjon til å forestå omsetning av elektrisk energi (omsetningskonsesjon) med varighet frem til 31. desember BKK Nett AS har i tillegg anleggskonsesjoner og områdekonsesjoner i selskapets forsyningsområde. Anleggskonsesjoner og områderådekonsesjon gjelder til 1. januar 2016.

89 Note 33: Hjemmfallsrett Etter Industrikonsesjonsloven, Lov av 14. des nr 16, sine bestemmelser, er BKK AS og BKK Produksjon AS offentlig eide selskaper som kan gis evigvarende konsesjoner. Et offentlig eid selskap er i den sammenheng et selskap der minst 2/3 av kapitalen eies direkte eller indirekte av stat, kommuner eller fylkeskommuner.

90 Note 34: Magasinbeholdning Årets produksjon i GWh: Midlere årsproduksjon i GWh: Beholdning 1.1. i GWh i % av kapasitet: 91 % 84 % 3.2.Beholdning i GWh i % av kapasitet: 80 % 91 % 4. Median beholdning fom i GWh: i % av kapasitet: 71 % 71 % Midlere årsproduksjon fremkommer som gjennomsnitt av målt produksjon , justert for kapasitetsendringer. Magasinbeholdning er ikke regnskapsført.

91 Note 35: Overgang til IFRS Noter BKK konsern, Årsrapport 2007 BKK rapporterer fra og med 2007 konsernregnskapet i henhold til "International Financial Reporting Standard " ( IFRS). BKK har børsnoterte gjeldsinstrumenter og er av denne grunn pålagt å avlegge konsernregnskapet i samsvar med IFRS. På flere områder er det etter NGAAP gitt anledning til å benytte samme prisnipp som etter IFRS. BKK har harmonisert regnskapsprinsipper på flere områder, blant annet knyttet til pensjon, grunnrenteskatt og periodisk vedlikehold. Den største endringen ved overgang til IFRS er knyttet til behandlingen av finansielle derivater. Reglene for sikringsbokføring etter IFRS er strengere enn det som er tilfelle under NGAAP. BKK har valgt å ikke anvende sikringsbokføring etter IFRS. Finansielle derivater føres til virkelig verdi og verdiendringer føres over resultatet. Konsekvensen kan bli mer volatile resultater. Oppstillingen av resultatregnskapet en noe endret i forhold til NGAAP rapporteringen. Effekten av overgangen fra NGAAP til IFRS på konsernets finansielle stilling, konsernets resultat og kontantstrøm er forklart nærmere i denne noten. Konsernbalanse NGAAP Effekt overgang IFRS Beløp i 1000 kr note til IFRS EIENDELER Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler a Investeringer i tilknyttet selskaper b Øvrige finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Varer Fordringer c Finansielle investeringer Derivater d Bankinnskudd, kontanter og lignende Omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital h Minoritetsinteresser Egenkapital Avsetning for forpliktelser e Rentebærende langsiktig gjeld f Langsiktig gjeld Rentebærende kortsiktig gjeld Betalbar skatt Annen rentefri gjeld g Derivater d Kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Konsernbalanse NGAAP Effekt overgang IFRS Beløp i 1000 kr til IFRS EIENDELER Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Investeringer i tilknyttet selskaper Øvrige finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Varer Fordringer Finansielle investeringer Derivater Bankinnskudd, kontanter og lignende Omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Minoritetsinteresser Egenkapital Avsetning for forpliktelser Rentebærende langsiktig gjeld Langsiktig gjeld Rentebærende kortsiktig gjeld Betalbar skatt Annen rentefri gjeld Derivater Kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld

92 frts. Note 35: Overgang til IFRS Noter BKK konsern, Årsrapport 2007 Avstemming resultat for 2007 NGAAP 2006 NGAAP 2007 Effekt IFRS 2007 overgang Beløp i 1000 kr til IFRS Energisalg Inntekter fra kraftoverføring Telekom Andre driftsinntekter Brutto driftsinntekter Energikjøp Overføringskostnader Varekostnad Verdiendringer energikontrakter Netto driftsinntekter Lønnskostnader Avskrivninger og nedskrivninger Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Inntekt på investering i datterselskap Inntekt på investering i tilknyttet selskap Finansinntekter Finanskostnader Verdiendringer rente- og valutakontrakter Netto finansposter Resultat før skatt Skattekostnad på grunnrente Skattekostnad på overskudd m.v Skattekostnad Resultat Ekstraordinær inntekt Ekstraordinær kostnad Skattekostnad på ekstraordinært resultat Resultat Herav minoritetsandel Herav BKK-konsernets andel Note a Forpliktelser knyttet til frikraft og årlige erstatningsutbetalinger er balanseført som langsiktig gjeld. Motposten er materielle eiendeler. I tillegg er det korrigert for aktivering av indirekte utgifter knyttet til aktivering av egne timer. Note b Regnskapstall for tilknyttede selskaper omarbeides til IFRS. Endringene knytter seg spesielt til virkning av at finansielle derivater for krafthandel, valutahandel og renteavtaler balanseføres til virkelig verdi. Note c Korrigering gjelder mer-/mindreinntekter. En beskrivelse av regnskapsmessige forskjeller mellom NGAAP og IFRS finnes i note 1 regnskapsprinsipper. Note d Finansielle derivater balanseføres til virkelig verdi etter IFRS. Verdiendringer resultatføres i perioden. BKK har finansielle derivater knyttet til krafthandel, valuta og renteavtaler. Note e Inneholder hovedsaklig utsatt skatt knyttet til IFRS endringene, samt langsiktig gjeld knyttet til vassdragsrettigheter. jfr. note a. Note f Gjeld som forfaller innen 12 måneder klassifiseres som rentebærende kortsiktig gjeld. Note g Avsatt utbytte balanseføres som gjeld etter NGAAP fra avsetningstidspunktet. Etter IFRS er balanseføres avsatt utbytte som egenkapital inntil det er vedtatt av generalforsamlingen. Deretter balanseføring som gjeld. Note h Spesifikasjon av egenkapitaldifferanser mellom IFRS og NGAAP Beløp i 1000 kr Egenkapital etter NGAAP Investeringer i tilknyttede selskaper Skyldig utbytte ikke gjeld etter IFRS Mer-/mindreinntekt balanseføres ikke etter IFRS Aktivering egne timer Virkelig verdi av rentederivater Virkeligverdi av valutaterminer Virkelig verdi av kraftkontrakter Egenkapital etter IFRS Differanse EK etter IFRS vs NGAAP

93 Resultatregnskap BKK AS Beløp i mill. kr note Andre inntekter Sum driftsinntekter Aktiverte egne investeringsarbeider Varekostnad Lønn og andre personalkostnader Avskrivning på varige driftsmidler/immaterielle eiendeler Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Inntekt på investering i datterselskap 5, Inntekt på investering i tilknyttet selskap 5, Annen finansinntekt 7, Finanskostnader Resultat av finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på grunnrente Øvrig skattekostnad på ordinært resultat Sum skattekostnad på ordinært resultat Årsresultat Overføringer: Foreslått utbytte

94 Overført annen egenkapital Avgitt konsernbidrag (etter skatt) Mottatt konsernbidrag (etter skatt)

95 Balanse BKK AS Beløp i mill. kr note Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Varige driftsmidler Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskap Lån til datterselskap Investeringer i tilknyttet selskap Lån til tilknyttet selskap Investering i aksjer og andeler Lån til ansatte Pensjonsmidler Øvrige finansielle anleggsmidler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer Til gode konsernselskaper Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer Investeringer Markedsbaserte aksjer Sum investeringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler Beløp i mill. kr note Egenkapital Innskutt egenkapital Aksjekapital Overkursfond

96 Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Avsetninger for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Utsatt skatt Sum avsetninger for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Annen langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Gjeld til konsernselskap Betalbar skatt Skyldig off. avgifter Skyldig utbytte Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Bergen,

97

98 Kontantstrømanalyse BKK AS Beløp i mill. kr Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter: Ordinært resultat før skattekostnad Periodens betalte skatt Ordinære avskrivninger Gevinst ved salg av eiendeler Total pensjonskostnad Inntekt fra investering i datterselskap uten kontanteffekt Inntekt fra investering i tilknyttet virksomhet uten kontanteffekt Innbetaling av utbytte fra datterselskap og tilknyttet virksomhet Effekt av kursendring markedsbaserte finansielle instrumenter Innbetalt til pensjonsordning inkl. betalt arbeidsgiveravgift Endring i varelager, kundefordringer, mellomværende og andre kortsiktige fordringer Endring i kortsiktige finansplasseringer Endring leverandørgjeld, skyldige avgifter og annen kortsiktig gjeld Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter: Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Utbetalinger ved investering i datterselskaper og tilknyttede selskaper Lån til datterselskaper og tilknyttede selskaper Endring i øvrige finansielle anleggsmidler Innbetalt konsernbidrag til/fra datterselskaper Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter:

99 Endring i kassekreditt Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld Utbetaling av utbytte Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i bankinnskudd, kontanter og lignende Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr

100 Note 1 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk i Norge (NGAAP). Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år, er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn ref dog splitt i note 12. Nedskrivning av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler vurderes når det foreligger indikasjoner på verdifall for eiendelen. Det foretas da en beregning av gjenvinnbart beløp som er det høyeste av diskonterte fremtidige kontantstrømmer og estimert salgspris fratrukket salgskostnader. Dersom beregningen viser en lavere verdi enn regnskapsført verdi, nedskrives eiendelen til gjenvinnbart beløp. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Langsiktig gjeld balanseføres til nominell verdi og endres ikke ved renteendring. Utstedte ihendehaverobligasjoner balanseføres etter fradrag av beholdning av egne obligasjoner som er vurdert til pålydende. Renter for egne obligasjoner i løpet av året er på tilsvarende måte ført som reduksjon av finanskostnader. Kursforskjeller ved kjøp og salg resultatføres løpende. Omløpsmidler vurderes til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominell verdi og endres ikke ved renteendring. Varige driftsmidler og avskrivninger Varige driftsmidler vurderes til historisk kost etter fradrag for planmessige lineære avskrivninger. Avskrivninger foretas fra og med det året anleggsmidlene tas i bruk. Aktiverte egne investeringsarbeider vurderes til tilvirkningskost. Renter i anleggsperioden aktiveres. Rentene beregnes som et gjennomsnitt av selskapets innlånskostnader. Aksjer og andeler i tilknyttede selskaper og datterselskap. Investeringer i datterselskap er vurdert etter egenkapitalmetoden i morselskapets regnskap. Investeringer i tilknyttede selskaper vurderes etter kostmetoden i morselskapets regnskap. Andre anleggsaksjer og andeler hvor selskapet ikke har betydelig innflytelse, balanseføres til anskaffelseskost. Investeringene i tilknyttede selskaper og anleggsaksjer blir nedskrevet til virkelig verdi dersom verdifallet ikke er forbigående. Mottatt utbytte og andre overskuddsutdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler Aksjer og andeler i aksjefond som inngår i en handelsportefølje, vurderes til virkelig verdi på balanse dagen. Andre rentebærende finansplasseringer vurderes samlet som en portefølje til markedspris. Finansielle instrumenter Selskapet har finansielle instrumenter knyttet til terminsalg av valuta og rentestyring. Terminsalget av valuta er knyttet til forventet euroinntekt fra salg av kraft. Selskapet har inngått rentebytteavtaler for å oppnå ønsket rentebindingstid på innlånssiden. Nettoeffekt av inntekter og kostnader knyttet til rentebytteavtalene, resultatføres løpende.

101 Fordringer Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringer. Lån Lånene regnskapsføres til pålydende. Lån til datterselskaper gis på markedsmessige vilkår. Pensjoner for ytelsesplaner Pensjonsforpliktelser er beregnet iht. retningslinjene i Norsk Regnskapsstandard for Pensjonskostnader NRS 6 A. Periodens netto pensjonskostnader er inkludert i lønn og sosiale kostnader, og består av summen av periodens pensjonsopptjening, rentekostnad på de beregnede pensjonsforpliktelser og forventet avkastning på pensjonsmidlene. Pensjonsforpliktelsene er beregnet på grunnlag av anbefalinger fra Norsk Regnskaps Stiftelse når det gjelder diskonteringsrente, forventet lønnsvekst og G regulering. Overfinansierte ordninger er i sin helhet vurdert å representere en overfinansiering som i ettertid kan nyttiggjøres. Spesifikasjon av pensjonskostnad og forpliktelser er vist i note 11. Alle estimatavvik (aktuarielle gevinster og tap) føres løpende mot egenkapitalen. Skatt Skattekostnaden sammenstilles med regnskapsmessig resultat før skatt. Skatt knyttet til egenkapitaltransaksjoner, for eksempel konsernbidrag, føres mot egenkapitalen. Skattekostnaden består av betalbar skatt (skatt på årets direkte skattepliktige inntekt) og endring i netto utsatt skatt. Skattekostnaden fordeles på ordinært resultat og resultat av ekstraordinære poster i henhold til skattegrunnlaget. Utsatt skatt og utsatt skattefordel er presentert netto i balansen. Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at denne kan bli nyttegjort. Prinsipper for kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet med basis i den indirekte metoden. Dette innebærer at man i analysen tar utgangspunkt i foretakets årsresultat for å kunne presentere kontantstrømmer tilført fra henholdsvis ordinær drift, investeringsvirksomheten og finansieringsvirksomheten. Valuta Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert til kursen ved regnskapsårets slutt. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden. Inntektsføring Inntektene består hovedsakelig av diverse støttetjenester til datterselskapene. Avtalene er basert på forretningsmessige vilkår og prinsippet om armlengdes avstand mellom partene. Fastavtalene inntektsføres månedlig, mens øvrige inntekter inntektsføres etterskuddsvis etter hvert som de påløper.

102 Note 2: Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelse og lån til ansatte med mer Beløp i 1000 kr Lønn Folketrygdavgift Pensjoner Andre ytelser Sum Antall årsverk (inklusive lærlinger) BKK-konsernet etablerte i 2002 en bonusordning. Ordningen innebærer at det gis bonus til alle ansatte, eksklusiv konsernsjef, dersom på forhånd avtalte avkastnings-og prestasjonskrav oppnås. For 2007 blir det utbetalt kr i bonus for ansatte i BKK AS. Pr er det avsatt kr i bonus for 2007 (inklusive feriepenger og arbeidsgiveravgift) i regnskapet til BKK AS. Ytelser til ledende ansatte i 2007 Lønn Annen Pensjons- Lån pr. godtgjørelse kostnader bilordning med mer Beløp i 1000 kr Konsernledelsen: konsernsjef Atle Neteland konserndirektør Økonomi Birger C. Schønberg konserndirektør Organisasjon Jostein Søfteland konserndirektør Kommunikasjon Mona Mekki til konserndirektør Forretningsutvikling Lise Reinertsen fra Konsernsjef: Pensjonsalder 65 år. Plikt til å fratre med førtidspensjon etter fylte 60 år om arbeidsgiver så ønsker. Rett til etter eget ønske å fratre med førtidspensjon etter fylte 60 år. Begrensninger vedrørende arbeidsoppdrag for andre arbeidsgivere frem til fylte 65 år. Ytelser ved fratredelse før 65 år: 100 % av pensjonsgrunnlaget (ikke begrenset av 12 G) det første året, og deretter avtrapping ned til 66 % ved fylte 65 år. Etter fylte 65 år gjelder vedtektene i den generelle pensjonsordningen vedrørende avkorting av pensjon for eventuell manglende full opptjeningstid (30 år), men pensjonsgrunnlaget er ikke begrenset av 12 G. Konsernsjef har ingen avtale om bonus eller opsjonsrettigheter. Pensjonsordning for øvrige i konsenledelsen (som har slik avtale): Plikt til å fratre etter fylte 60 år om arbeidsgiver så ønsker og overføring til rådgiverstilling. Kan etter eget ønske fratre etter fylte 62 år med 66 % av pensjonsgrunnlaget (ikke begrenset av 12 G). Begrensninger vedrørende arbeidsoppdrag for andre arbeidsgivere frem til fylte 65 år. Etter fylte 65 år gjelder vedtektene i den generelle pensjonsordningen vedrørende avkorting av pensjon for eventuell manglende full opptjeningstid (30 år), men pensjonsgrunnlaget er ikke begrenset av 12 G. Beløp i 1000 kr Styret Honorar Martin Smith-Sivertsen, styreleder 151 Torill Selsvold Nyborg 85 Anne-Gine Hestetun 85 Hermann Saue 85 Brit A. Bennett 85 Tone Hernes 85 Svein Davidsen 85 Harald Matre 85 Ingun Marie Leikvoll 85 Trude Kremner 6 Styremedlemmer som er ansatt i Statkraftkonsernet, mottar ikke styrehonorar. Beløp i 1000 kr Revisor 2007 Lovpålagt revisjon 498 Andre attestasjonstjenester 8 Andre tjenester utenfor revisjonen * 502 Sum *) Delvis utført av Deloitte Advokater DA som er et samarbeidende selskap med Deloitte Statsautoriserte Revisorer AS.

103 Note 3: Andre driftskostnader Beløp i 1000 kr Verktøy, utstyr, materiell Eksterne entreprenørtjenester Telekommunikasjon og porto Husleie og andre kostnader eiendom Reise og diett Kjøp av diverse tjenester Reparasjon, vedlikehold Arbeid ved konsulent Markedsføring, informasjon Diverse driftskostnader Sum

104 Note 4: Varige driftsmidler Beløp i 1000 kr Transportmidler, Inventar, Maskiner, ITutstyr/programv. Bygg og anlegg Anlegg under utførelse Totalt Anskaffelseskost Tilgang ved kjøp av driftsmidler fra andre Overført fra anlegg under utførelse Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Akkumulerte nedskrivninger Av-, nedskrivninger og reverserte nedskrivninger Bokført verdi Årets ordinære avskrivninger Prosentsats for ordinære avskrivninger 3-33% 2-20% Økonomisk levetid 3-30 år 5-50 år Avskrivningsplan Lineær Lineær

105 Note 5: Datterselskap, tilknyttet selskap Datterselskaper Anskaff. Forretnings- Eierandel Endret Eierandel tidspunkt kontor % eierandel % BKK Produksjon AS 1996 Bergen 100,00 0,00 100,00 BKK Nett AS 1996 Bergen 100,00 0,00 100,00 BKK Varme AS 1997 Bergen 51,00 0,00 51,00 BKK Rådgiving AS 2001 Bergen 100,00 0,00 100,00 BKK Marked AS 2000 Bergen 100,00 0,00 100,00 BKK Kundeservice AS 2004 Bergen 100,00 0,00 100,00 Vestnorsk Enøk AS *) 1994 Bergen 82,36 7,72 90,08 Datterselskap BKK BKK Vestnorsk BKK BKK BKK BKK Sum Selskapene regnskapsføres etter egenkapitalmetoden Produksjon Nett AS Enøk AS Varme AS Marked AS Rådgiving Kunde- datterselskap Beløp i 1000 kr AS AS service AS Anskaffelseskost Balanseført egenkapital på kjøpstidspunktet Merverdi Inngående balanse Årets løpende estimatavvik vedr. pensjoner (etter skatt) Eiendomskatt Grunnrenteskatt Renter og tilleggsskatt Tilgang i året Andel årets resultat Tilbakeført aktivert fortjeneste Tap ved kjøp av aksjer Overføringer til/fra selskapet ( utbytte, konsernbidrag) Utgående balanse Herav saldo merverdi pr Herav saldo goodwill pr Tilknyttet selskap Anskaff. Forretnings- Eierandel Endret Eierandel Selskapene regnskapsføres etter kostmetoden tidspunkt kontor % eierandel % Fjordkraft AS 1996 Bergen 48,85-48,85 Tafjord Kraft AS 1999 Ålesund 43,12-43,12 Sunnhordland Kraftlag AS 1996/2000 Leirvik 33,44-33,44 Gasnor AS 2004 Karmøy 20,00-20,00 Sognekraft AS 2000 Vik 44,44-44,44 Sunnfjord Energi AS 2000 Førde 37,45-37,45 Himal Power Ltd *) 1999 Nepal 23,00-23,00 Sund Energi AS 2002 Skogsvåg 42,92-42,92 Sogn og Fjordane Energi AS 2001 Sandane 38,51-38,51 Stemmeandel er lik eierandel Tilknyttet selskap Balanseført Nedskrevet Mottatt Selskapets Selskapets Selskapene regnskapsføres etter kostmetoden verdi på utbytte EK resultat Beløp i 1000 kr investeringen Fjordkraft AS Tafjord Kraft AS Sunnhordland Kraftlag AS Gasnor AS Sognekraft AS Sunnfjord Energi AS Himal Power Ltd *) Sund Energi AS Sogn og Fjordane Energi AS Stemmeandel er lik eierandel *) Inntektsføring av utbytte er redusert med avskrivning kostpris på kr

106 Note 6: Aksjer og andeler i andre foretak Beløp i 1000 kr Eierandel Anskaffelseskost Balanseført verdi Modalen Næringsbygg AS 7,3 % Vestkraft AS 20,0 % Bredbåndsalliansen AS 16,7 % OCAS AS 26,4 % Sarsia Seed AS 18,0 % Fjordinvest Sørvest AS 18,1 % Sum aksjer og andeler

107 Note 7: Markedsbaserte aksjefond Anskaff. Markedsverdi/ Verdiendring kost Realisasjons- fra Beløp i 1000 kr verdi anskaffelse Markedsbaserte aksjefond Realisert verdiendring i Markedsbaserte aksjefond Resultatførte verdiendringer for markedsbaserte aksjefond i 2007 Resultatførte verdiendringer for markedsbaserte aksjefond i Markedsbaserte verdiendringer er klassifisert som annen finansinntekt i resultatregnskapet

108 Note 8: Øvrige finansielle anleggsmidler Beløp i 1000 kr Sund kommune, forskuddsbetalt veianlegg Sollibotn - Dingja AS, forskuddsbetalt veianlegg Sarsia Seed AS, ansvarlig lån Utlån til andre Sum utlån til andre

109 Note 9: Aksjekapital og aksjonærinformasjon Alle beløp i noten er oppitt i hele kroner. Aksjekapitalen pr består av følgende aksjeklasser: Aksjeklasser Antall Pålydende Bokført A-aksjer B-aksjer C-aksjer Sum Aksjer i klasse A kan bare eies av kommuner og fylkeskommuner i fylkene Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Aksjer i klasse B er fritt omsettelige. Aksjer i klasse C kan bare eies av slike juridiske personer som til enhver tid kan eie aksjer i selskapet uten at selskapet etter konsesjonslovgivningen mister rettigheter som en følge av at selskapet ikke lenger anses som "offentlig eiet". Stemmerett: 1 stemme pr. aksje i alle tre aksjeklasser. Ved overføring av aksjer har aksjeeiere i samme aksjeklasse forkjøpsrett. Aksjeeiere i andre aksjeklasser har forkjøpsrett dersom ikke aksjeeiere i samme aksjeklasse gjør forkjøpsrett gjeldende. Eierstruktur Aksjonærene i selskapet pr var : A - aksjer B - aksjer C-aksjer SUM Eierandel Bergen kommune ,75 % Askøy kommune ,48 % Lindås kommune ,95 % Fjell kommune ,89 % Sund kommune ,02 % Kvam herad ,90 % Meland kommune ,76 % Radøy kommune ,74 % Voss kommune ,62 % Øygarden kommune ,52 % Austrheim kommune ,43 % Vaksdal kommune ,37 % Gulen kommune ,27 % Fedje kommune ,12 % Høyanger kommune ,12 % Masfjorden kommune ,10 % Granvin herad ,05 % Statkraft Regional Holding AS ,90 % Sum ,00 %

110 Note 10: Egenkapital BKK AS Aksjekapital Overkursfond Fond Annen Sum Beløp i 1000 kr EK Egenkapital Årets endring i egenkapitalen: Estimatavvik vedrørende pensjoner i BKK AS Feil tidligere år ført mot egenkapital * Direkteføringer mot egenkapital i DS (ført etter EK-metoden) ** Årets resultat Foreslått utbytte Egenkapital *) Feil tidligere år ulike korreksjoner grunnrenteskatt og korreksjon av eiendomskatt fra **) Direkteføringer mot egenkapitalen i DS består av estimatavvik vedr. pensjoner, korreksjon grunnrenteskatt og eiendomskatt

111 Note 11: Pensjonskostnader Pensjonskostnader - midler og forpliktelser. BKK - konsernet implementerte fra NRS 6A. Det benyttes ikke korridorløsning, alle estimatavvik amortiseres umiddelbart og føres rett mot egenkapitalen. BKK har etablert egen pensjonskasse som er administrert av Gabler & Partners AS. Aktuarberegninger er utført av aktuar i dette selskap. Pensjonskassen følger regelverket for offentlige pensjonskasser. Pensjonsytelsene er i den sikrede ordning ved full opptjening (30 år) 66% av pensjonsgrunnlaget opp til 12 G (ca. kr ). De usikrede ordningene består av AFP og driftspensjoner. I noten er AFP og driftspensjoner vist samlet under betegnelsen usikrede ordninger. AFP i BKK følger regelverket for den offentlige AFP - ordning og BKK har gått inn i fellesordningen LO / NHO fra ultimo Driftspensjoner omfatter førtidspensjonister utenom den ordinære AFP - ordning og direktørpensjoner. Beregningene er basert på standard forutsetninger om døds- og uføreutvikling samt andre demografiske faktorer. Forvaltningskapitalen i kassen var ved årsskiftet 1500 mill. kr. Styret i pensjonskassen fastsetter kassens investeringsstrategi. Midlene forvaltes ut fra en strategi som innebærer høy aksjeandel når kassens bufferkapital tillater det og tilsvarende lav andel når risikoevnen til kassen er lav. Strategien skal forsøke å balansere at kassen med stor sannsynlighet når avkastningskravet på 3 % hvert år samtidig som en langsiktig oppnår en høy avkastning ved å ha en høy aksjeandel. Overordnet mål med forvaltningen er å bevare egenkapitalen, deretter å oppnå en høyest mulig avkastning. Ved årsskiftet var andelen aksjer i kassen ca 24,7 %. I tillegg hadde kassen ca 17,1 % i aksjeindeksobligasjoner med 2 % løpende avkastning og høy eksponering mot aksjemarkedet. Reell aksjeeksponering for kassen ved årsskiftet var ca 41 %. Kassen skal minimum ha 50% av midlene i renteinstrumenter. Durasjonen på renteporteføljen var ca 3,4 år. Ved utgangen av året hadde kassen en bufferkapital på ca 25,2 % av forvaltningskapitalen hvorav kursreserver utgjorde ca 13,0 %. Bufferkapitalen utgjør 1,4 ganger Kredittilsynets anbefalte stresstest. Risikovektet krav til egenkapital utgjør 49,7 mill. kr. mens egenkapitalen i kassen er 147 mill. kr. I BKK AS er det 128 aktive og 98 pensjonister hvorav 8 er førtidspensjonister. Det er utarbeidet sensitivitetsanalyser som viser konsekvensene for pensjonskostnader og -forpliktelser av å endre de viktigste parametrene. Resultatene er presentert i en tabell under forutsetningene. Endringen i kostnad gjelder pensjonskostnad i 2008 mens endringen i forpliktelse gjelder pr De aktuartekniske beregninger er utført i henhold til standard fra Den Norske Aktuarforening og bygger på følgende forutsetninger: Diskonteringsrente 4,50% / 4,60% 5,00% / 4,50% Frivillig avgang 2. Forventet avkastning 5,70 % 6,00 % før 45 år - 2,5% 3. Lønnsøkning 4,25 % 3,00% / 4,25% år - 0,5% 4. G-regulering 4,25 % 3,00% / 4,25% etter 60 år - 0% 5. Regulering av løpende pensjon 4,25 % 3,00% / 4,25% 6. Uttakstilbøyelighet AFP 40% ved 62 år 40% ved 62 år 7. Demografiske forutsetninger Gap07IR73 K63IR73 Betegnelsen Gap07 betyr Gabler Partners dynamiske dødelighetstabeller 2007, IR73 er uføretabeller fra 1973.

112 Beløp i 1000 kr Endring lønnsøkning Endring diskonteringsrente Sensitivitetsanalyse 1 % -1 % 1 % -1 % Endring kostnad Endring forpliktelse Beløp i 1000 kr Endring G-regulering Endring frivillig avgang Sensitivitetsanalyse 1 % -1 % 1 % -1 % Endring kostnad Endring forpliktelse Sikret Usikrede Sum Sum Beløp i 1000 kr ordning ordninger A. PENSJONSKOSTNAD Årets pensjonsopptjening Rentekostnad Avkastning på pensjonsmidler Amort. av forpl. ved planendring Netto pensjonskostnad Arbeidsgiveravgift, estimert endring Arbeidsgiveravgift, foretakets tilskudd Arbeidsgiveravgift, driftsutbetalinger Medlemsinnskudd Total pensjonskostnad B. FINANSIELL STATUS UB Minimumsforpliktelse Verdi av fremtidige lønnsøkninger Pensjonsforpliktelse Verdi av pensjonsmidler Utsatt forpl. ved planendring/implementering Netto pensjonsforpliktelse Arbeidsgiveravgift Netto pensjonsforpliktelse i balansen etter arb.g.avg Kjernekapitalinnskudd Netto pensjonsforpliktelse etter kapitalinnskudd C. ENDRING I NETTO PENSJONSFORPLIKTELSE Netto pensjonsforpliktelse IB=UB forrige år Korrigering IB netto/implementering Arbeidsgiveravgift korr IB/Implementering Korrigering UB netto Arbeidsgiveravgift korr UB Pensjonskostnad Foretakets tilskudd inkludert arbeidsgiveravgift Utbetalinger over drift Netto pensjonsforpliktelse UB Kjernekapitalinnskudd Netto pensjonsforpliktelse etter kapitalinnskudd Estimatavvik ført direkte mot egenkapital Noteinformasjon Konsernsjef

113 Note 12: Rentebærende gjeld og styring av kapitalstruktur BKK har som mål å opprettholde høy finansiell fleksibilitet for konsernet for raskt å kunne finansiere nye investeringer. Kapitalstrukturen skal også ta høyde for at likviditeten i finansieringsmarkedene er volatil. Ubrukte beredskapsfasiliteter er med på å sikre den finansielle fleksibiliteten. BKK kan ta opp lån i obligasjons- eller sertifikatmarkedet, eller direkte låneopptak fra finansinstitusjon eller andre. Både norske og utenlandske markeder og institusjoner er aktuelle. BKK har ikke låneopptak som sikres ved pant. Av kostnadshensyn vil det normalt være fordelaktig å låne i kapitalmarkedene gjennom utstedelse av sertifikater og obligasjoner framfor å låne i bankmarkedet. BKK skal gjennom kjøp og salg av egne obligasjoner/sertifikater virke til god likviditet i BKKpapirene. Beløp i mill. kr Sertifikat- og obligasjonslån Verdipapirnummer Børs-tickerType Forfallsår Brutto gjeld Egenbeholdning Balanseført gjeld NO BKK60 Obligasjonslån NO BKK68 Sertifikatlån NO BKK61 Obligasjonslån NO BKK69 Sertifikatlån NO BKK71 Sertifikatlån NO BKK54 Obligasjonslån NO BKK70 Sertifikatlån NO BKK55 Obligasjonslån NO BKK72 Sertifikatlån NO BKK73 Sertifikatlån NO BKK53 Obligasjonslån NO BKK63 Obligasjonslån SW Banklån NO BKK62 Obligasjonslån NO BKK64 Obligasjonslån Nordiska Investeringsbanken - Banklån NO BKK65 Obligasjonslån SUM balanseført gjeld, herav Konsernet har en kortsiktig trekkfasilitet på 500 mill. kr. på driftskontoen, og en ubenyttet langsiktig trekkfasilitet på 800 mill. kroner med løpetid til Bankinnskudd, kontanter og lignende var pr mill. kroner. Rentebytteavtaler BKK har inngått rentebytteavtaler for å styre renterisikoen i konsernet. I regnskapet for BKK AS balanseføres ikke rentebytteavtalene, og rentekostnad/-inntekt resultatføres etterhvert som den påløper. Oversikt over løpende rentebytteavtaler Pålydende pr mill. kr Durasjon pr Rentebytteavtale ,0 BKK mottar fastrente Rentebytteavtale ,2 BKK mottar fastrente Rentebytteavtale ,2 BKK mottar fastrente Rentebytteavtale ,2 BKK mottar fastrente Rentebytteavtale ,2 BKK mottar fastrente Rentebytteavtale ,4 BKK mottar fastrente Rentebytteavtale ,7 BKK mottar fastrente Rentebytteavtale ,9 BKK mottar fastrente Rentebytteavtale ,4 BKK mottar fastrente Rentebytteavtale ,0 BKK mottar fastrente Rentebytteavtale ,3 BKK betaler fastrente Rentebytteavtale ,4 BKK mottar fastrente Rentebytteavtale ,0 BKK betaler fastrente Rentebytteavtale ,2 BKK mottar fastrente

114 Note 13: Skatter Beløp i 1000 kr Endring Spesifikasjon av grunnlag utsatt skatt: Fusjonsfordring Fordringer Netto pensjoner (sikret ordning) Sum skatteøkende forskjeller Varige driftsmidler Gevinst- (og taps-) konto Netto pensjoner (sikret ordning) Pensjonsforpliktelse (usikret ordning) Sum skattereduserende forskjeller Grunnlag for utsatt skatt Utsatt skatt ( + ) / utsatt skattefordel ( - ) Grunnlag for skattekostnad, endring i utsatt skatt og betalbar skatt: Resulat før skattekostnad Permanente forskjeller Grunnlag for årets skattekostnad Endring i midlertidige forskjeller (grunnlag endring i utsatt skatt) Ført mot EK (pensjonsforpliktelser og endr konsesjonskraft) Ført mot EK (eiendomsskatt) Ført mot EK (renter) Korrigert feil midlertidig forskjeller inngående balanse Korrigert feil midlertidig forskjeller kraftverk Grunnlag for betalbar skatt i resultatregnskapet Mottatt konsernbidrag Avgitt konsernbidrag Skattepliktig inntekt (grunnlag for betalbar skatt i balansen) Fordeling av skattekostnaden: Betalbar skatt (28% av grunnlag for betalbar skatt i resultatregnskapet) Endring i utsatt skatt (28% av endring i midlertidige forskjeller) Korrigert feil midlertidig forskjeller kraftverk Skatteeffekt ført mot EK (pensjonsforpliktelser og endr. konsesjonskraft) Skatteeffekt ført mot EK (eiendomsskatt) Skatteeffekt ført mot EK (renter) Skattekostnad Avvik fra tidligere år (27%) Avvik fra tidligere år (28%) Total skattekostnad *) Betalbar skatt i balansen: Betalbar skatt (28%) i skattekostnaden Skattevirkning av konsernbidrag Kreditfradrag Alminnelig inntektsskatt Grunnrenteskatt Betalbar skatt i balansen Effektiv skattesats *) -1,98 % -5,70 % -9,40 %

115 Note 14: Finansposter Beløp i 1000 kr Finansinntekter: Finansinntekt fra selskap i samme konsern Verdiendring markedsbasert omløpsmidler Andre rente- og finansinntekter Sum Finanskostnader: Rente- og finansutgifter Renteinntekter egne obligasjonslån Nedskrivning av andre finansielle anleggsmidler Renter belastet anlegg i arbeid Sum Inntekt på investering i tilknyttede selskap Inntekt på investering i datterselskap Sum Netto finansposter

116 Note 15: Mellomværende med selskap i samme konsern mv. Kortsiktige fordringer Langsiktige fordringer Beløp i 1000 kr Foretak i samme konsern Konsernbidrag Tilknyttede selskap Sum Kortsiktige fordringer tilknyttede selskaper inngår delvis i postene kundefordringer og andre kortsiktige fordringer. Utlån til datterselskap og tilknyttede selskap er avdragsfritt. Lånene har en flytende rente som fastsettes til gjeldende markedsrente. Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Beløp i 1000 kr Foretak i samme konsern Konsernbidrag Tilknyttede selskap Sum Kortsiktig gjeld tilknyttede selskaper inngår i leverandørgjeld.

117 Note 16: Pantestillelser og garantier Selskapet har ikke opptatt lån med særskilt sikkerhet i selskapets eiendommer, men flere innlån løper med klausul om negativ pantsettelse. Selskapet har avgitt garantierklæring til Fokus Bank på vegne av datterselskapet BKK Produksjon AS for avgitt garanti stor 600 mill. kroner som sikkerhet for riktig oppgjør med handel av kraft i Nord Pool systemet. Selskapet har avgitt garantierklæring til DnB NOR ASA på vegne av datterselskapet BKK Produksjon AS for avgitt garanti stor 10 mill. kroner i favør av Nord Pool Spot AS. Selskapet har avgitt garantierklæring til Kemneren i Bergen stor 23 mill. kroner som sikkerhet for skattetrekk ansatte i konsernet. Selskapet har gitt selvskyldnerkausjon stor 129 mill. kroner til Kjøsnesfjorden kraftverk AS for lån i DnB NOR ASA.

118 Note 17: Hovedtall fra datterselskapenes regnskaper BKK BKK BKK BKK BKK BKK Vestnorsk Produksjon Nett AS Marked Rådgiving Kunde- Varme Enøk AS Beløp i 1000 kr AS AS AS service AS AS Resultatregnskap Driftsinntekter Driftskostnader Herav av- og nedskrivninger Driftsresultat Netto finansposter Skattekostnader Resultat etter skatt Balanse pr Eiendeler: Investering i DS og TS Andre anleggsmidler Sum anleggsmidler Konsernfordringer Andre omløpsmidler Sum omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital og gjeld: Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Minoritetsinteresser Sum egenkapital Langsiktig konserngjeld Annen langsiktig gjeld m.v Sum langsiktig gjeld Kortsiktig konserngjeld Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld

119 Note 18: Likvide midler BKK konsernet har organisert bankkontoene sine i en konsernkonto og har en kassekredittramme på totalt 500 mill. kroner. Ved en konsernkonto overføres kredittrammen til konsernet slik at tilgjengelig likviditet er summen av likviditet i konsernet pluss 500 mill. kroner. Kassekreditten er tilgjengelig for alle selskapene i konsernkontosystemet.

120 Note 19: Styring av finansiell risiko BKK opererer i en virksomhet som innebærer risiko på mange områder. Risikostyring handler ikke om å fjerne risiko, men å ta riktig risiko ut fra konsernets risikovilje og - evne, kompetanse, soliditet og utviklingsplaner. Hensikten med risikostyringen er å identifisere trusler og muligheter for selskapet, og å styre risiko mot et akseptabelt nivå slik at det gis rimelig sikkerhet for at selskapets målsetninger oppnås. BKK har en helhetlig tilnærming til konsernets finansielle risikoer. Målsetningen er å styre svingningene i resultatet etter skatt for BKK AS (morselskapet) innenfor en overordnet ramme fastsatt av BKKs styre. Den overordnede risikorammen danner i neste omgang grunnlaget for rammene knyttet til konsernets styring av risiko i forhold til bl.a. kraftomsetning, valuta og rentebinding. 1. Renterisiko Rentesvingninger påvirker BKKs kontantstrøm og resultat på flere måter. I tillegg til å påvirke finanskostnadene, påvirker rentesvingninger bl.a. inntektsrammen for nettvirksomheten, grunnrenteskatten for produksjonsvirksomheten og pensjonskostnadene. Renterisikoen kan reguleres gjennom inngåelse av rentebytteavtaler. Konsernets finansstrategi er innrettet mot en helhetlig styring av renterisiko. Det betyr at rentesvingningenes samlede effekt på BKK AS' resultat legges til grunn før rentebytteavtaler inngås. Simulering av ulike utfall for renteutviklingen sikrer at inngåelse av rentebindingsavtaler gjøres innenfor risikorammene. 2. Kredittrisiko Det er knyttet motpartsrisiko (kredittrisiko) til rente- og valutaavtaler. Motpartsrisiko for rentebytteavtaler og valutaterminkontrakter reduseres gjennom valg av motparter/banker med høy kredittrating. Det er også heftet kredittrisiko til utlån til tilknyttede selskaper og andre. 3. Likviditetsrisiko Likviditetsrisikoen begrenses gjennom en balansert kapitalstruktur. Likviditetstyringen er innrettet mot at konsernet til enhver tid skal ha en likviditetsreserve som minst dekker låneforfall de neste tre månedene. Ubrukte beredskapsfasiliteter er med på å sikre den finansielle fleksibiliteten.

121 Note 20: Nærstående parter BKK har ikke andre nærstående parter enn hva som fremgår under aksjer i datterselskaper og tilknyttede selskaper, under lederlønn og styrehonorar, og under aksjekapital og aksjonærforhold. Transaksjoner mellom selskapet og eierne er rent forretningsmessig og omfatter veglys, eiendomsskatt, kommunale avgifter og salg av enkelte tjenester. Transaksjoner mellom selskapet og medlemmer av styret omfatter vedtatt styrehonorar og ordinære reiseutgifter.

122 BKK AS Deres ref.: Vår ref.: Dato: Erklæring om årsregnskapet og årsberetningen for 2007 Vi erklærer herved at: a) årsregnskapet, etter vår beste overbevisning, er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av foretakets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet, samt at b) årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til foretaket og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer foretakene står overfor. BKK AS Telefon: Kokstadvegen 37 Faks: Postboks 7050 E-post: firmapost@bkk.no Org.nr.: NO MVA 5020 Bergen Bankkonto:

123 Revisjonsberetning Noter BKK konsern, Årsrapport 2007

124 Eierstyring og elskapsledelse BKKs formål Selskapets formål er produksjon, overføring, distribusjon og omsetning av energi samt annen virksomhet knyttet til disse områdene. Virksomheten kan også drives i samarbeid med eller ved deltakelse i andre foretak med tilsvarende eller lignende formål. Selskapet skal drives på en sunn forretningsmessig basis med vekt på langsiktig verdiskaping for aksjonærene. Les BKKs vedtekter Eierstyring og selskapsledelse BKK skal ha sunne, åpne systemer som bidrar til verdiskaping, bygger tillit, sikrer likebehandling av aksjonærene og legger grunnlaget for en etisk og bærekraftig forretningsførsel. Konsernets eierstyring og selskapsledelse fastsettes av styret og iverksettes av konsernledelsen. Med utgangspunkt i Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse gjør vi hvert år en systematisk egenvurdering. Les BKKs egenvurdering Finanskalender BKK offentliggjør resultat- og balanseutvikling kvartalsvis gjennom børs- og pressemeldinger. Komplette delårsrapporter er tilgjengelige på vår hjemmeside. Les BKKs finanskalender Risikostyring BKKs virksomhet er risikoutsatt på mange områder, som risiko i kraftomsetningen, renterisiko, operasjonell risiko og endrede lover og regler. Styret har slått fast at BKK skal ha en helhetlig risikostyring på tvers av alle selskapene i konsernet. Risikostyring handler ikke om å fjerne risiko, men om å ta riktig risiko ut fra konsernets risikovilje, kompetanse, soliditet og utviklingsplaner. BKK har som prinsipp å styre risiko mot et akseptabelt nivå slik at det er rimelig sikkert at konsernets mål oppnås. Ved hjelp av god risikostyring skal vi minimalisere trusler, styre usikkerhet og maksimere muligheter. Vårt system for risikostyring er basert på et rammeverk utviklet av The Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commission (COSO). Les mer om risiko i note 25 til årsregnskapet for BKK-konsernet

125 Etiske retningslinjer De etiske retningslinjene sier noe om hvordan BKKs ansatte skal oppføre seg overfor hverandre, kunder, leverandører, samarbeidspartnere og omverdenen ellers. Les BKKs etiske retningslinjer

126 Styret i BKK Styremedlemmet som er valgt av Hordaland fylkeskommune er uavhengig av BKKs aksjonærer, daglige ledelse og vesentlige forretningsforbindelser. Alle de aksjonærvalgte styremedlemmene er uavhengige av selskapets daglige ledelse og vesentlige forretningsforbindelser. BKK har ingen styreutvalg.

127 Konsernledelsen Noter BKK konsern, Årsrapport 2007

128 Eiere og utbytte Statkraft 49,90 % Bergen kommune 37,75 % Askøy kommune 2,48 % Lindås kommune 1,95 % Fjell kommune 1,89 % Sund kommune 1,02 % Kvam herad 0,90 % Meland kommune 0,76 % Radøy kommune 0,74 % Voss kommune 0,62 % Øygarden kommune 0,52 % Austrheim kommune 0,43 % Vaksdal kommune 0,37 % Gulen kommune 0,27 % Høyanger kommune 0,12 % Fedje kommune 0,12 % Masfjorden kommune 0,10 % Granvin herad 0,05 % Selskapets aksjekapital er 3,7 milliarder kroner fordelt på tre aksjeklasser. Aksjer i klasse A kan bare eies av kommuner og fylkeskommuner i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Aksjer i klasse B er fritt omsettelige. Aksjer i klasse C kan bare eies av juridiske personer som til enhver tid oppfyller kravene i konsesjonslovgivningen til at selskapet skal være "offentlig eiet". Les mer om aksjer i note 24 til årsregnskapet for BKK-konsernet Utbytte BKK har som mål å gi en stor andel av årsresultatet som utbytte, tatt i betraktning utbytteevne og behov for egenfinansiering av investeringer. Vedtak om utbytte over 70 prosent av årsresultatet skal ha positiv tilslutning fra styremedlemmer oppnevnt av aksjonærer som eier mer enn en tredjedel av aksjene i selskapet. Årets utbytte er beskrevet i årsberetningen.

129 Forretningsområde Energi Selskaper og virksomhet BKK Produksjon AS Antall ansatte Omsetning (mill. kr) Driftsresultat (mill. kr) Utbygging og drift av kraftverk (se kart over kraftverkene) Engrosomsetning av kraft Entreprenørvirksomhet BKK Rådgiving AS* Antall ansatte Omsetning (mill. kr) Driftsresultat (mill. kr) 3,2 0,9 1,1 * BKK Rådgiving AS er en del av BKK Produksjon AS fra og med

130 Salg av rådgivingstjenester BKK Varme AS Selskapet eies av BKK AS med 51 % og BIR AS med 49 % Antall ansatte Omsetning (mill. kr) Driftsresultat (mill. kr) Produksjon, distribusjon og salg av varme Produksjon av elektrisk kraft I tillegg til disse selskapene ivaretar forretningsområde Energi BKKs deleierskap i Småkraft AS, Vestavind Kraft AS og annen kraftproduksjon. Hendt i 2007 BKK satte ny rekord for vannkraftproduksjon: 8,4 TWh. Den forrige rekorden, som var på 8,1 TWh, ble satt i Året var preget av mye nedbør og relativt lave kraftpriser. Vi søkte om konsjesjon for gasskraftverk på Mongstad (GKM). Det var stor aktivitet for å rekruttere nye medarbeidere. Den første traineestillingen ble besatt. Vi satte i drift aggregat nummer to i Dale II. Samtidig stanset produksjonen i Dale I, som hadde vært i drift siden Vi gjennomførte betydelige rehabiliteringsarbeid i Kaldestad kraftverk. Første nærvarmeanlegget ble åpnet, på Rong i Øygarden. Sentralbadet Bergen sentrum ble nådd med fjernvarme. Det var rekordstort salg av varmeenergi: 147 GWh.

131 Mål og utsikter Marked/eksterne forhold BKK Produksjon BKK Produksjon opererer i et fysisk marked gjennom vårt miljø for produksjonsstyring, og i et finansielt marked gjennom miljøet for kraftomsetning. Dette er sterke fagmiljø som vi vil styrke ytterligere fremover. BKK Produksjon er et av de mest kostnadseffektive vannkraftselskapene i Norge når det gjelder drift og vedlikehold. Det blir viktig for oss fortsatt å fokusere på effektivitet nå når vi står foran betydelige oppgraderingsoppgaver på eksisterende kraftverk. Vi forventer et høyt basisnivå for kraftprisene i både Europa og Norden på grunn av høy kullpris og CO2-priser på dagens nivå eller høyere. Vannsituasjonen i Norden kommer fortsatt til å ha stor betydning for prisen i det nordiske kraftmarkedet. Utvekslingskapasiteten mot kontinentet, selv etter at NorNed blir åpnet på vårparten 2008, er liten i forhold til de svingningene vi opplever i nedbør. Den nordiske kraftbalansen i normale år vil også ha innvirkning på kraftprisen fremover. Ved en svekket balanse vil vi oppleve flere år med importbehov og høyere priser, mens det motsatte vil skje ved en styrket balanse. BKK Varme Innenfor konsesjonsområdet har Bergen kommune vedtatt at det skal være tilknytningsplikt til fjernvarmenettet for nye bygg og bygg som rehabiliteres. Tilknytningsplikten eksisterer for å kunne forsvare de store infrastrukturinvesteringene i forbrenningsanlegget for avfall og utnyttelsen av energien fra anlegget i fjernvarmenettet. Selskapstrategi BKK Produksjon Vi skal posisjonere oss videre innenfor fornybar og klimavennlig energi. BKK har ambisøse mål for å bygge ut ny energi innenfor vann, vind og gass: 750 GWh ny vannkraft og 400 GWh ny vindkraft i løpet av Vi skal også bygge gasskraftverk med CO2-rensing på Mongstad som skal stå klart samtidig med CO2- renseanlegget i BKK Produksjon har en omfattende og ambisiøs prosjektportefølje som vi ønsker å realisere for å nå målene om ny energiproduksjon. Vi skal jobbe for forutsigbare og samfunnseffektive rammevilkår for energibransjen. En del av dette er å fokusere på klimakvotesystem og bedre kraftforbindelser med resten av Europa.

132 BKK Varme Vi fortsetter utbyggingen i Bergen sentrum. I tillegg vil vi satse mer på nærvarmeanlegg fremover, blant annet i Åsane og Loddefjord.I løpet av 2015 har vi et mål om å selge 300 GWh fjernvarme. Ressurser BKK Produksjon BKK samler to sterke fagmiljø ved at BKK Rådgiving fra 1. februar 2008 er en del av BKK Produksjon. BKK Produksjon har nå kjernekompetanse i alle ledd av verdikjeden for utvikling og realisering av ny vannkraft. I tillegg bygger vi kompetanse innenfor annen miljøvennlig energiproduksjon. Bransjen står foran en spennende periode med stor satsing på utvikling av klimavennlig teknologi. For å lykkes er det viktig både å fornye eksisterende kompetanse og utvikle ny. Vi må være en attraktiv og langsiktig arbeidsplass for å sikre oss kompetanse til å kunne løse oppgavene som ligger foran oss. I 2007 ble det tatt investeringsbeslutning på bygging av Krokevatn kraftverk. Konsesjonssøknad for Østerbø og Randalen Kraftverk i samarbeid med SFE er sendt NVE. BKK Varme BKK Varme er et selskap med fire ansatte. I 2008 vil selskapet rekruttere flere personer for å bygge en mer robust driftsorganisasjon.

133 Nøkkeltall Årsverk Vannkraftproduksjon (GWh) Antall vannkraftverk Varmekraftproduksjon Fana kraftvarmeverk (GWh) Kollsnes kogenereringsverk (GWh) Varmeproduksjon Fana kraftvarmeverk (GWh) Kollsnes kogenereringsverk (GWh)

134 Forretningsområde Nett Selskaper og virksomhet BKK Nett AS Antall ansatte Omsetning (mill. kr) Driftsresultat (mill. kr) Eierskap og drift av strømnettet mellom Sognefjorden og Hardangerfjorden (se kart over nettområdet). Salg av eksterne tjenester med basis i vår spisskompetanse, blant annet montasje, belysning, drift og vedlikehold av anlegg. Hendt i 2007 I oktober sendte BKK konsesjonssøknad til Norges vassdrags- og energidirektorat for ny kraftledning mellom Mongstad og Kollsnes. BKKs prioriterte løsning består av 23 kilometer sjøkabel og 12 kilometer luftledning. Bakgrunnen for prosjektet er et behov for å styrke kraftforsyningen til Kollsnes og resten av Bergensområdet. Verdens første OCAS-anlegg ble satt i drift i BKKs nett. Dette er et radarbasert system som varsler flytrafikken om farlige kraftledninger. BKK selger også montasje av disse anleggene rundt om i verden. I januar raste stormen Per i fem døgn, og kunder ble rammet av strømbrudd. 700 kunder var uten strøm i mer enn tolv timer. BKK hadde skjerpet drift og rundt 90 montører i arbeid med feilretting. Et større strømbrudd i Bergen i august førte til at vi fremskyndet planlagte

135 fornyelser av nettet i sentrum. For øvrig var 2007 et stabilt driftsår. Gjennom hele året pågikk BKKs hittil største oppdrag utenfor eget nett: ombygging av en transformatorstasjon og legging av kabler for StatoilHydro på Mongstad. Prosjektet gir ca. 100 mill. kroner i omsetning fordelt på Mål og utsikter BKK har ansvar for å sikre et trygt, effektivt og fleksibelt kraftnett i regionen vår, innenfor de rammene myndighetene har gitt. Nettselskapene har monopol innenfor sine forsyningsområder, og er regulert av myndighetene. Norges vassdrags- og energidirektorat fastsetter hvert år en inntektsramme for hvert nettselskap som blant annet regulerer hvor mye selskapet kan ta inn i nettleie. Myndighetene stiller strenge krav til nøytralitet for nettvirksomheten. Dette innebærer blant annet regnskapsmessig skille mellom monopol og øvrig virksomhet, og at nettselskapet skal opptre nøytralt overfor alle strømleverandører. Marked/eksterne forhold Kraftbehovet i industrien vil øke dramatisk i årene som kommer. BKKs utfordring er å opprettholde høy leveringssikkerhet i en situasjon med sterk forbruksvekst og stram og uforutsigbar inntektsregulering. Vi arbeider med flere større utbyggingsprosjekter for å styrke nettet, til tross for at lønnsomheten i slike investeringer er usikker. I 2008 venter vi at Statnett vil få konsesjon på ny kraftledning mellom Sima og Samnanger, et tiltak som vil sikre strømforsyningen inn til BKK-området.

136 De økonomiske rammebetingelsene for nettvirksomheten ble for 2007 en del strammere enn ventet. Gjennom ulike fora i bransjen og dialog med NVE arbeider vi for at det skal lønne seg å investere i et stabilt nett som gir kundene sikker strømforsyning. Forutsigbare rammevilkår er svært viktig i denne delen av virksomheten, hvor det gjøres store langsiktige investeringer. Selskapsstrategi BKK Nett skal være et foregangsselskap innen nettvirksomhet som skaper lønnsomhet, vekst og fornyelse ved å o o foredle ferdigheter på eierskap og drift av strømnettet selge kompetanse og ressurser til eksterne kunder Forretningsområdets hovedstrategier er: Aktiv påvirkning av og tilpasning til inntektsrammereguleringen Høy leveringssikkerhet og løsningsorientert kundebehandling Lønnsom konkurranseutsatt virksomhet og kontrollert vekst innenfor de markedene som ligger til rette for det Økt effektivitet gjennom kontinuerlig forbedringsarbeid og samordning av nødvendige systemer og virkemidler Utvikle en prestasjonskultur og sørge for å være i stand til å skaffe den kompetansen fremtidens oppgaver krever

137 BKK Nett er en samfunnsansvarlig aktør som skal skape trygghet for våre kunder døgnet rundt. Ressurser BKKs viktige samfunnsoppgaver betyr at vi må rekruttere høyt kompetente medarbeidere. Bevisst arbeid med å legge til rette for utfordrende arbeidsoppgaver gjør at vi så langt har lykkes med å beholde kompetanse og rekruttere nye medarbeidere. BKK har valgt å beholde solide fagmiljøer i eget selskap både på montør- og ingeniørsiden. Vi har i dag spisskompetanse på prosjektering av nettanlegg, beregninger, analyse og flere andre fagfelt, som er en styrke både for BKKs eget nett, i oppdrag for våre eksterne kunder og som attraktiv arbeidsgiver. I 2006 ble det opprettet et jobbsenter i BKK Nett som koordinerer en rekke kortvarige oppdrag innenfor strømnett, alarm og belysning. Målet var å gi kundene bedre service og utføre jobbene på kortere tid med samme antall operatører. Jobbsenteret er videreutviklet i 2007 og håndterte ca oppdrag i løpet av året. Alle operatørene ved Jobbsenteret har PC i bilen hvor de mottar arbeidsordrer, bestiller materiell og fører arbeidstimer.

138

139 Nøkkeltall Årsverk ekskl. lærlinger Levert energi (GWh) - Regionalnett Distribusjonsnett Nettkunder Ledninger og kabler (km) Leveringssikkerhet (prosent) 99,990 99,993 99,991 Gjennomsnittlig ventetid på kundesenteret (sek.)

140 Forretningsområde Kunde Selskaper og virksomhet BKK Marked AS Antall ansatte Omsetning (mill. kr) Driftsresultat (mill. kr) - 4,2-21,1-8,1 Selskapet leverer telekommunikasjonsløsninger til privat- og bedriftsmarkedet, samt trygghetsprodukter og varmepumper. Bredbånd, internett, telefoni, TV, boligalarm og varmepumpe til privatkunder. Bredbånd, internett, datakommunikasjonsløsninger, nettsentriske tjenester, overvåking og telefoni til bedriftsmarkedet. Kundetjenester AS (tidligere BKK Kundeservice AS) Antall ansatte Omsetning (mill. kr) Driftsresultat (mill. kr) 1 0,1-4 Kundesenter for alle BKKs produkter, samt Fjordkrafts strømkunder på Vestlandet. Leverer kundeservicetjenester til BKK Marked, BKK Nett, BKK Energimåling og Fjordkraft. For kunden betyr dette at de har ett kontaktpunkt for de produkter som BKK og Fjordkraft leverer.

141 Kundetjenester leverer også avregnings-, fakturerings- og inkassotjenester. BKK Energimåling AS (tidligere Vestnorsk Enøk) BKK eier 90,5 % av aksjene Antall ansatte Omsetning (mill. kr) Driftsresultat (mill. kr) Leverer driftstjenester innen energimåling av strøm, varme og varmt tappevann. Samarbeider med eiere og forvaltere av næringseiendommer om energibruk i både eksisterende og nye bygg. Fellesmåling er først og fremst et tilbud til borettslag og sameier, men også til næringsbygg. Selskapet har tidligere levert energirådgivningstjenester. Denne delen av virksomheten er overtatt av Sogn og Fjordane Energi. Vestnorsk Enøk skiftet derfor navn til BKK Energimåling AS i Hendt i 2007 Scandinavian Electric Energy ble innfusjonert i Vestnorsk Enøk (nå BKK Energimåling). BKK startet salg av varmepumper. Styret i BKK AS vedtok å satse på fiberutbygging til privatkunder på Vestlandet. BKK inngikk partneravtale med Lyse Tele om salg av produktkonseptet Altibox. Birthe Iren Grotle ble ny konserndirektør for FO Kunde, og administrerende direktør for BKK Marked. Bredbåndsalliansen kjøpte Ventelo Norge AS. Bredbåndsalliansen oppnådde en eierandel på 34 % i Network Norway. Avregnings-, fakturerings- og inkassotjenester (AFI) ble overdratt fra Fjordkraft AS til BKK Kundeservice. BKK Kundeservice AS skiftet navn til Kundetjenester AS. Mål og utsikter Marked/eksterne forhold Markedet for bredbåndsprodukter er i en modningsfase hvor 60 % av private husstander i Norge har bredbånd. Mye av salget foregår dermed i et marked hvor husholdningene

142 ofte bytter bredbåndsleverandør. Konkurransen forventes fortsatt å være sterk i vårt marked. Dette tvinger frem gode tilbud på tjenesteinnhold, samt prispress i kundens favør. BKK Marked skal befeste posisjonen som markedsledende i vårt lokalmarked for fiberbaserte tjenester. Vi vil utnytte vår infrastruktur og vår sterke stilling i bedriftsmarkedet til å styrke vår posisjon også i andre segmenter. Etterspørselen etter høyere båndbredde og ny funksjonalitet øker, og BKK Marked vil utvikle sin produktportefølje til privatkundene for også å tilby fremtidens tjenester over fiberkabel. Her er der et stort utviklingspotensial for gode hjemmebaserte tjenester for våre privatkunder. Markedet for salg og montasje av varmepumper er i god vekst og vi har valgt å etablere oss som en leverandør av kvalitetsprodukter fra Toshiba. Markedet for alarmtjenester viser en avtagende vekst, men dette kan kompenseres av endret produktmiks og inntreden i nye markedssegmenter. Selskapsstrategi Kraftsalgsvirksomheten i Europa er under rask utvikling og får følger også for organisering av strømsalget i Norge. Derfor må BKK ta aktive grep for å kunne organisere kunderettet virksomhet best mulig. For strømleverandørene blir det helt avgjørende å være mest mulig kostnadseffektive. Stordriftsfordeler på tvers av regionene vil være en del av løsningen, men vi må også få stordriftsfordeler mot sluttbruker gjennom å integrere kraftsalg med andre tjenester som forenkler kundenes hverdag. Vi er i en prosess hvor vi ser på ulike alternativer for forretningsmessig utvikling av vår kunderettede virksomhet. Et alternativ kan være et helhetlig totalkundekonsept hvor strøm naturlig inngår. Kundene vil dermed kunne oppnå fordeler av samordning av produkter, tjenester og service, samtidig som sterke regionale enheter vil sikre nødvendig konkurranseevne. Markedsundersøkelser viser tydelig at kunder foretrekker leverandører som kan tilby flere produkter. Bredbåndsbaserte produkter, boligalarm, varmepumper, osv. tilfører således BKK positive verdier. Vår visjon (trygt, enkelt, tilgjengelig) innebærer at vi skal arbeide kontinuerlig for å optimalisere og effektivisere kunderelaterte virksomheter til det beste for egne kunder og for konsernet som helhet. Høy tilgjengelighet er en suksessfaktor for oss. Vårt kundesenter kan vise til høy servicegrad og gode resultater i omdømmemålinger. Ved å samle avregning, fakturering og innfordring i Kundetjenester AS oppnår vi et komplett tjenestetilbud til kundene. Målrettet arbeid gjennom 2007 har gitt gode resultater, og dette arbeidet fortsetter. BKK Energimåling skal bidra til verdiskapning for kundene ved å utvikle, selge og levere helhetlige tjenester for å oppnå kostnadseffektive energiløsninger. Samarbeid og partnerskap skal også være virkemidler for at vi til enhver tid kan tilby våre kunder konkurransedyktige produkter og tjenester. Partneravtalen som gjør oss i

143 stand til å kunne tilby Altibox er ett eksempel på dette. Gjennom Altibox-konseptet kombinerer vi vår infrastruktur med bransjens mest innovative løsning for TV, IPtelefoni og bredbånd. På lang sikt er målet å tilby totalpakker innen energi, sikkerhet og kommunikasjon. Gjennom alliansesamarbeid skal vi gi kundene et best mulig tilbud. Samordning med Bane Tele er fortsatt en viktig oppgave og kan åpne for nye muligheter. Bredbåndsalliansens oppkjøp av Ventelo Holding i desember 2007, skal gi oss tilgang til et utvidet produktspekter spesielt innenfor fast- og mobiltelefoni og således styrke vår konkurransekraft. Alliansesamarbeidet vil ytterligere posisjonere BKK som en attraktiv leverandør av komplette tjenester for våre internasjonale, nasjonale og interregionale kunder. Bredbåndsalliansen: BKK er ett av seks kraft-/telekomselskaper i Bredbåndsalliansen, som arbeider for å etablere et landsdekkende bredbåndsnett. Følgende selskaper inngår i alliansen: Lyse Tele, Agder Energi, Troms Kraft, Eidsiva bredbånd, Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk og BKK. Vestlandsalliansen: Haugaland Kraft, Sogn og Fjordane Energi, Sognekraft, Sunnfjord Energi, Sunnhordland Kraftlag, Tafjord Kraft og BKK. Statkraftalliansen: Statkraft, Agder Energi, Trondheim Energiverk, Skagerak Energi og BKK. Ressurser BKK Marked skal fortsette å vokse. Hovedstrategien for vekst i privatmarkedet er satsing på triple play (TV, telefon og internett) - primært levert over fiberteknologi. Det er i løpet av året gjort nødvendige markedsmessige, organisatoriske og teknologiske forberedelser for en vellykket introduksjon av triple play produktet i Satsingen representerer et ressurs- og kompetansemessig løft for selskapet. Vi vil være en attraktiv arbeidsplass for å sikre oss nødvendig kompetanse og kapasitet innenfor sentrale deler av verdikjeden. Samtidig bygger vi videre på kompetansen i vårt kundesenter, som skal yte BKK og Fjordkraft sine kunder en best mulig service.

144 Nøkkeltall Årsverk Antall kunder 1) Inngående telefoner til Kundesenteret 2) Gjennomsnittlig ventetid (sekunder) , Varekostprosent ) Antall produkter. En kunde kan ha flere produkter. 2) Kundetjenester AS betjener også BKKs nettkunder og Fjordkrafts kunder på Vestlandet.