Nynorsk. Eit felles løft for betre vurderingspraksis ei rettleiing

Transkript

1 Nynorsk Eit felles løft for betre vurderingspraksis ei rettleiing

2 Innhald Kjære deltakarar i eit felles løft for betre vurderingspraksis! 3 Ei meir fagleg relevant og rettferdig vurdering 4 Om bruk av kjenneteikn på i vurderingsarbeidet 5 Beskriving av kva elevane faktisk meistrar 5 Beskriving som kan skape tolkingsfellesskap 6 Beskriving som utgangspunkt for lokalt arbeid med vurdering 7 Beskriving som knyter seg til fleire kompetansemål om gongen 7 Meir om skilnaden på mål og kjenneteikn på 9 Elevmedverknad i vurderingsarbeidet 11 Om modellane som skal prøvast ut 12 Sentrale omgrep i vurderingsarbeidet 13 Vedlegg 14 Kjenneteikn i norsk, matematikk, mat og helse og samfunnsfag Utdanningsdirektoratet. Revidert utgave Design og produksjon: Magnolia design as Omslag: Innoventure Design Center Foto: Scanpix

3 3 Kjære deltakarar i eit felles løft for betre vurderingspraksis! Utdanningsdirektoratet er glad for å ha dykk med i prosjekt Betre vurderingspraksis når vi no går i gang med å undersøkje om nasjonale felles kjenneteikn på i fag kan medverke til ei meir fagleg relevant og rettferdig vurdering av arbeidet til elevane. Utprøvinga de skal delta i, er eit av fleire tiltak om individvurdering som direktoratet gjennomfører på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet Gjennom forsking og undersøkingar er det dokumentert at like prestasjonar blir vurderte ulikt mange elevar ikkje får god nok informasjon om kvar dei står i høve til måla i læreplanverket mange elevar møter ungdomssteget med eit urealistisk bilete av eigen kompetanse På bakgrunn av dette skal ulike modellar for kjenneteikn på i fag prøvast ut og vurderast. Forskarar skal følgje utprøvinga av modellane, og dei skal evaluerast. Forskarane skal undersøkje korleis dei ulike modellane og bruk av kjenneteikn på i fag har fungert for elevane, og korleis lærarane har opplevd arbeidet med vurdering og læring på grunn av utprøvinga. Gjennom utprøvinga skal samarbeid mellom skular og lærarutdanningar/pedagogiske fagmiljø medverke til at det blir bygd opp kompetanse i vurdering. Spørsmål som vil stå sentralt i utprøvinga, er: Korleis blir kompetansemåla i læreplanane tolka, konkretiserte og realiserte? Korleis vurderer lærarar og skular om kompetansemåla er nådde? På kva måte gjev lærarar faglege tilbakemeldingar til elevane om kvar dei står i høve til kompetansemåla? Korleis blir elevane involverte i vurderingsarbeidet? Korleis blir vurderingar av elevane følgde opp? Ved å delta i utprøvinga blir det mogleg for dykk å arbeide med desse problemstillingane, og også vere med på å påverke nasjonale avgjerder om verkemiddel som kan stimulere og støtte det lokale arbeidet med vurdering. Lykke til i arbeidet med kjenneteikn på!

4 4 Ei meir fagleg relevant og rettferdig vurdering Det er vanskeleg å leve opp til kravet om rettferdig vurdering. Det er ikkje sjølvsagt at når ein elev får tilbakemelding i form av eit smilefjes, eit begeistra flott eller karakteren 5, at a til denne eleven hadde vorte vurdert like positivt av andre lærarar. Det er ei kjensgjerning at det blir stilt ulike krav til kvaliteten på arbeidet til elevar, og at forklaringane på det er mange. Ei av forklaringane kan vere at det manglar tolkingsfellesskap på skular og mellom skular for korleis ein skal forstå måla i læreplanane, og kva som kjenneteiknar ulik i faga. Det finst inga enkel oppskrift på korleis elevar kan vurderast meir rettferdig, men det finst kunnskap om kva som skal til for at elevar blir vurderte ut frå eit meir likt grunnlag enn i dag. Ein av intensjonane i dette prosjektet er å auke sjansane for at elevane blir vurderte ut frå den kompetansen dei har i faget, og ikkje ut frå faktorar som innsats og framferd. Dette gjeld elevar på alle årsstega, også der det ikkje blir brukt karakterar. Frå Elevundersøkinga 2007 Direktoratet undersøkjer årleg korleis elevar vurderer sitt eige læringsmiljø. Døme på elevsvar: Nesten 60 % av elevane svarer at læraren 1-3 gonger per månad eller sjeldnare fortel dei kva dei skal gjere for å bli betre i faga. 19 % av elevane svarer at læraren i nokre fag eller i svært få fag ikkje har snakka med elevane om kva som krevst for å oppnå dei ulike karakterane. 23 % av elevane svarer at i nokre fag eller i svært få fag veit dei ikkje kva som krevst for å oppnå dei ulike kompetansemåla. 44 % av elevane på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring svarer at læraren ikkje i noko fag eller i svært få fag spør korleis eleven sjølv vurderer sitt eige arbeid (tilsvarande for steget er 21 %). Elevsvar som dette fortel mellom anna at ikkje alle elevar i norsk skule har nok kunnskap om kva som krevst for å nå kompetansemåla, og korleis dei kan bli betre i faga. Faglege og relevante tilbakemeldingar frå lærarar og medelevar er ein viktig del av elevane sine læringsprosessar. Elevane har krav på vurdering av kvar dei står i høve til kompetansemåla i faga (jf forskrift til opplæringslova 3-1, 3-4, 4-5). Dette gjeld òg dersom det blir brukt karakter i undervegsvurderinga (jf 3-7, 4-7). For at slike tilbakemeldingar skal motivere elevane til vidare læring, må dei gjevast i form av tydelege beskrivingar av kva elevane meistrar, og kva dei bør jobbe vidare med. Vidare skal elevane involverast i vurderinga av eige arbeid og ikkje vere usikre på om dei fagleg sett beveger seg i rett retning.

5 5 Om bruk av kjenneteikn på i vurderingsarbeidet Kompetansemåla i læreplanane er utgangspunkt for kjenneteikn på i fag. Kompetansemåla beskriv kva elevane skal meistre etter endt opplæring på ulike steg. Både ved undervegsvurdering og sluttvurdering vil elevar i ulik grad nå kompetansemål. Undervegsvurdering skal hjelpe til å fremje læring, utvikle eleven sin kompetanse og gi grunnlag for tilpassa opplæring (jf forskrift til opplæringslova 3-3, 3-4, 4-4, 4-5). Undervegs i opplæringa treng elevane derfor tydelege tilbakemeldingar på kvar dei står i høve til kompetansemåla. For å kunne vurdere kva elevane kan og gje faglege tilbakemeldingar, må læraren kunne kjenne att og beskrive elevane sin kompetanse. Det er beskrivinga av kvaliteten på det elevane meistrar i høve til kompetansemåla, som blir kalla kjenneteikn på. Mens kompetansemåla seier noko om kva ein skal nå, beskriv kjenneteikna korleis elevane meistrar kompetansemåla. Det skal utviklast og/eller prøvast ut nasjonale felles kjenneteikn på i prosjektet. Fellestrekk ved kjenneteikna er at dei skal vere beskrivingar av kva elevane faktisk meistrar beskrivingar som kan skape tolkingsfellesskap beskrivingar som utgangspunkt for lokalt arbeid med vurdering beskrivingar som knyter seg til fleire kompetansemål om gongen Beskrivingar av kva elevane faktisk meistrar Dersom alle elevar skal få faglege tilbakemeldingar som er relevante for vidare læring, må tilbakemeldingane handle om kva dei faktisk meistrar. Eit viktig prinsipp er derfor at kjenneteikn på skal beskrive kva elevane faktisk kan og ikkje det dei ikkje får til. I modellane i prosjektet skal det utviklast/er det utvikla kjenneteikn på på eitt eller fleire nivå. I nokre av modellane som skal prøvast ut, er beskrivingane knytte til høg og låg. Det er viktig å understreke at elevar som har kompetanse tilsvarande kjenneteikn på låg, har nådd kompetansemåla. Dette er meistring i seg sjølv. Vidare vil dei fleste elevane ha kapasitet til fagleg å strekkje seg enda lenger. Derfor skal ein ikkje forstå omgrepa låg og høg som statiske storleikar eller merkelappar på elevane. I staden handlar det om å beskrive ei retning elevane kan bevege seg i for at kompetansen dei allereie har opparbeidd, kan bli enda høgare.

6 Illustrasjon frå kjenneteikn på i mat og helse 4. årssteget. Utføre enkle oppgåver i matlaging i samarbeid med rettleiar og følgje råd om hygiene, ernæring og behandling av råvarer Arbeide sjølvstendig med matlaging etter retningslinjer og informasjon om hygiene, ernæring og behandling av råvarer I samarbeid med rettleiar velje sunne matvarer ut frå kjennskap til matvareproduksjon Velje sunne matvarer ut frå kjennskap til matvareproduksjon Lage eit triveleg måltid til kvardag og fest som tek vare på kultur og tradisjon Planleggje og lage eit triveleg måltid til kvardag og fest som tek vare på kultur og tradisjon 4 steget Beskrivingar som kan skape tolkingsfellesskap Lærarar vurderer elevane sine ofte og veit mykje om kva dei mestrar. Mykje av dette er kunnskap hos den enkelte læraren som ikkje blir uttalt og delt med andre. Samarbeid om mål og kjenneteikn kan medverke til ei felles forståing og eit felles språk om kva elevane skal lære, og kva som kjenneteiknar ulik hos elevane. Eit slikt tolkingsfelleskap inneber ikkje at all vurdering skal gjerast på ein bestemt måte, men at felles drøfting og forståing av vurderingsgrunnlaget kan fremje ei meir likeverdig vurdering av alle elevane.

7 Beskrivingar som utgangspunkt for lokalt arbeid med vurdering Nasjonale felles kjenneteikn på skal vere retningsgjevande og opne for lokal konkretisering. Nasjonale kjenneteikn kan oppfattast som lite konkrete og skal vere det, elles blir dei for styrande for skulane si eiga utvikling av kjenneteikn. To viktige utfordringar i arbeidet med felles kjenneteikn er Korleis bør felles nasjonale kjenneteikn på formulerast for at det skal gje meining å drøfte dei og utvikle eigne på eigen skule og på tvers av skular? Kva kjenneteiknar passe opne og likevel presise kjenneteikn som gjev nasjonal retning, men ikkje hemmar den lokale handlefridomen? Det er altså ikkje meininga å bruke nasjonale felles kjenneteikn direkte inn mot vurdering av elevane sitt arbeid, men å gje felles referansar på landsbasis for kva som kjenneteiknar ulik i fag. Det er lærarane si tilrettelegging av dei i samarbeid med elevane som vil bli dei kjenneteikna som elevane skal vurderast opp mot. I utprøvinga kan deltakarskulane halde fram med å bruke eigne lokale planar og framgangsmåtar i vurderingsarbeidet. Til diskusjon Kva veit de om korleis kollegaene dykkar vurderer elevane? Veit de noko om vurderingspraksis på andre skular?? Kan nasjonale felles kjenneteikn medverke til å skape tolkingsfellesskap rundt vurderinga av arbeidet til elevane? Beskrivingar som knyter seg til fleire kompetansemål om gongen I læreplanane er kompetansemåla formulerte innanfor hovudområda. Hovudområda i kvar læreplan utfyller kvarandre og må sjåast i samanheng. Det vil seie at kompetansemåla i læreplanen må ein sjå i samanheng med kvarandre både når kjenneteikn blir utvikla, brukte og diskuterte. Kjenneteikna på som blir utvikla i prosjektet, skal derfor ta utgangspunkt i fleire kompetansemål om gongen. Kjenneteikna som allereie er utvikla i norsk, matematikk, samfunnsfag og mat og helse, er utvikla etter det same prinsippet. I tillegg er kjenneteikna i dei tre førstnemnde faga delte inn i kategoriar eller grupper. Det finst ingen fasit på korleis dei felles kjenneteikna i eit fag skal utformast, men eit viktig prinsipp er at kjenneteikna skal dekkje dei samla kompetansemåla i faget. Korleis ein best mogleg kan syte for samanheng mellom kjenneteikn og kompetansemål, er noko av det som det skal arbeidast med i utprøvinga.

8 To døme på kjenneteikn som relaterer seg til fleire kompetansemål 1. Døme frå samfunnsfag 10. årssteget Kompetansemål: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne søkje etter og velje ut kjelder, vurdere dei kritisk og vise korleis ulike kjelder kan framstille historia ulikt forklare kva haldningar og fordommar er og drøfte moglegheiter og utfordringar i fleirkulturelle samfunn finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og reflektere over korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis skape forteljingar om menneske i fortida, og slik vise korleis rammer og verdiar i samfunnet påverkar tankar og handlingar Under ser vi døme på kjenneteikn på låg og høg (i kategoriane kjelder og metode og verdiar og normer) som kan knytast til kompetansemåla over: KATEGORI Kjelder og metode Verdiar og normer Eleven kan: velje ut og gje att informasjon frå ulike typar kjelder, forklare faglege omgrep og setje dei inn i ein fagleg samanheng gje døme på korleis fenomen i fortid og notid har påverka samfunnsutviklinga Eleven kan: tolke og kritisk vurdere informasjon frå ulike typar kjelder og drøfte faglege omgrep i tolking av nye samanhengar drøfte korleis samfunnsutviklinga er påverka av fenomen i fortid, notid og tankar om framtida 2. Døme frå norsk 7. årssteget Kompetansemål: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres gi en begrunnet vurdering av andres muntlige framføringer presentere egne leseerfaringer fra skjønnlitteratur og fagbøker skriftlig og muntlig presentere egne tolkinger av personer, handling og tema i et variert utvalg av barne- og ungdomslitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk bruke sang, musikk og bilder i framføringer og presentasjoner

9 Under ser vi døme på kjenneteikn på høg (i kategorien munnleg bruk av språket) som kan knytast til kompetansemåla over: KATEGORI Munnleg bruk av språket Eleven kan: lytte til det andre uttrykkjer, vise respekt for og reflektere over synspunkta til andre presentere skjønnlitteratur og fagstoff med ulike verkemiddel uttrykkje og utdjupe eigne synspunkt på ein sakleg måte Meir om skilnaden på mål og kjenneteikn på Kompetansemåla beskriv kva elevane skal meistre etter endt opplæring på ulike steg, mens kjenneteikn på beskriv kvaliteten på det elevane meistrar i høve til kompetansemåla. Kjenneteikn på ulike nivå (til dømes høg og låg ) får fram skilnader i faglege prestasjonar. Kjenneteikn på er ikkje ei erstatning for kompetansemål. Sjølv om ein formulerer kjenneteikn, er det framleis kompetansemåla som beskriv kva som er måla for opplæringa og den kompetansen elevane skal arbeide for å utvikle. Døme på skilnaden mellom kompetansemål og kjenneteikn Døme frå matematikk 4. årssteget Kompetansemål frå hovudområdet tal og algebra: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne utvikle og bruke ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal både i hovudet og på papiret bruke den vesle multiplikasjonstabellen og gjennomføre multiplikasjon og divisjon i praktiske situasjonar Dømet på kjenneteikn på låg og høg på 4. årssteget under er knytt til begge desse kompetansemåla: KATEGORI Omgrep og ferdigheiter Eleven kan utføre addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon i berekningar med enkle tal Eleven kan utnytte talforståing og samanheng mellom addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon i berekningar

10 10 Som del av det lokale læreplanarbeidet arbeider skular med eigne lokale mål som tek utgangspunkt i kompetansemåla. Slike mål har ulike namn og ulik utforming rundt i Skule-Noreg, til dømes lokale mål, delmål, arbeidsmål eller læringsmål. Ofte handlar det om å beskrive mål som er etappar på vegen mot kompetansemål. Det kan vere lett å forveksle beskrivingar av kjenneteikn på med slike etappemål. Det er viktig å hugse at kjenneteikn på ikkje er det same som mål for opplæringa, men at kjenneteikna skal gjere det enklare å identifisere kva elevane faktisk meistrar i høve til måla. Døme på skilnaden mellom lokale mål og kjenneteikn Døme på moglege lokale mål for ein undervisningsperiode knytte til kompetansemåla i dømet over: Lokale mål: Eleven skal kunne setje opp addisjonsstykke med fleirsifra tal under kvarandre Eleven skal kunne setje opp subtraksjonsstykke med fleirsifra tal under kvarandre Eleven skal kunne multiplisere enkle tal med to Eleven skal kunne lage ein halv porsjon ved å dele ei matoppskrift i to? Til diskusjon Kjenner elevane måla for opplæringa så godt at dei kan involverast i vurderingsprosessen?

11 11 Elevmedverknad i vurderingsarbeidet Elevane skal ikkje berre bli vurderte, men også sjølve vurdere kvaliteten på eige arbeid, kva dei faktisk meistrar, og kva som kan gjerast betre. I vurderingsprosessen er det heilt nødvendig at elevane blir involverte og får erfaring med og kunnskap om vurdering og eiga læring. I forskrifta til opplæringslova 3-4 og 4-5 står det at elevane skal delta i vurderingsarbeidet. Skulen skal altså leggje til rette for at lærarar og elevar kan samarbeide om vurdering. Gjennom eit slikt samarbeid kan elevane utvikle betre innsikt i eigne læringsprosessar. Mange undersøkingar viser at dersom elevane kjenner vurderingsgrunnlaget og deltek i vurderingsarbeidet, verkar det motiverande på læringsarbeidet. Elevane forstår betre kva dei skal arbeide med, kva for mål dei skal nå, og kva dei blir vurderte i høve til. Det er derfor viktig at skulane under utprøvinga er spesielt merksame på om felles kjenneteikn medverkar til at elevane forstår kva for kompetanse det er venta at dei skal oppnå eller har oppnådd medverkar til at elevane forstår kva som skal til for å oppnå høgare kompetanse, og kva dei treng å meistre for å vise at dei har oppnådd det medverkar til at elevar og lærarar klarare ser sterke og svake sider ved eleven sin kompetanse er så presise at dei i omarbeidd form kan danne utgangspunkt for elevsamtalar, foreldresamarbeid, tilbakemelding til elevane og oppgåve- og prøveutforming Føresette er viktige medspelarar i elevane sitt læringsarbeid. På barne- og ungdomssteget er skulane forplikta til å orientere føresette om kvar elevane står i høve til kompetansemåla (jf. 3-2 i forskrifta til opplæringslova, om kontakt med heimen). Føresetnaden for ein god dialog med dei føresette er eit ope grunnlag for vurdering av elevane sin kompetanse. Til diskusjon Kva for ord/omgrep bruker de når de gjev tilbakemeldingar? Gjev tilbakemeldingane rom for respons frå elevane??

12 12 Om modellane som skal prøvast ut Over 70 lærestader skal vere med på å undersøkje om nasjonale felles kjenneteikn på i fag kan medverke til ei meir fagleg relevant og rettferdig vurdering av arbeidet til elevane. For å få eit breiast mogleg grunnlag å vurdere dette ut frå, blir det prøvd ut fleire ulike modellar for kjenneteikn på. Ein del av skulane skal arbeide med døme på felles kjenneteikn på som allereie er utvikla og klare til utprøving. Andre skular skal først utvikle felles kjenneteikn sjølv, som skulen så skal prøve ut. Alle modellane skal følgjast og evaluerast av forskarar. Utdanningsdirektoratet har kalla dei ulike måtane å arbeide med felles kjenneteikn på på for modellar. Utprøvinga omfattar fire modellar: A. Skulane utviklar sjølve og prøver ut kjenneteikn på høg og låg i norsk, matematikk, samfunnsfag og mat og helse på årssteg med kompetansemål på barnesteget. B. Skulane prøver ut ferdigstilte døme på kjenneteikn på høg i norsk, matematikk, samfunnsfag og mat og helse på årssteg med kompetansemål på barnesteget. C. Skulane prøver ut ferdigstilte døme på kjenneteikn på høg og låg i norsk, matematikk, samfunnsfag og mat og helse på årssteg med kompetansemål på barnesteget. D. Skulane utviklar sjølve og prøver ut kjenneteikn på i ulike fag knytte til karakterskalaen. Kjenneteikna blir utvikla på årssteg med karakter og med utgangspunkt i dei generelle karakterbeskrivingane i forskrifta. På ungdomssteget og i vidaregåande opplæring skal det utviklast kjenneteikn på på 10. årssteget, Vg1 og Vg2. På 10. årssteget skal det utviklast kjenneteikn knytte til karakterskalaen i norsk, matematikk, samfunnsfag og mat og helse. I vidaregåande opplæring skal det utviklast kjenneteikn på knytte til karakterskalaen i fellesfaga norsk og matematikk, i tillegg til fag i studieførebuande og yrkesfaglege utdanningsprogram. Det skal utviklast nasjonale kjenneteikn felles for karakterane 6 og 5, felles for karakterane 4 og 3 og for karakteren 2. Det skal ikkje utviklast kjenneteikn for karakteren 1. I vurderingsrettleiingane Utdanningsdirektoratet har utarbeidd for sentralgitt eksamen i Kunnskapsløftet, er det gjort ei liknande inndeling. Beskrivingar av kvar enkelt modell ligg føre elektronisk på:

13 13 Sentrale omgrep i vurderingsarbeidet Kompetanse Kompetansemål St.meld. nr. 30 ( ) Kultur for læring beskriv kompetanse som evnen til å møte komplekse utfordringer. Kompetansemåla fortel kva elevane skal kunne meistre etter endt opplæring på ulike årssteg. Elevane vil i ulik grad nå, eller kunne nå dei fastsette kompetansemåla. Kjenneteikn på er ei beskriving av kvaliteten på det eleven meistrar i høve til kompetansemål i læreplanen. Omgrepa kjenneteikn og kriterium blir brukte om kvarandre og tyder det same. Kjenneteikn på Omgrepet kriterium kjem frå gresk kriterion og tyder skiljemerke, kjenneteikn, som gjev grunnlag for vurdering og klassifisering. I pedagogisk samanheng blir omgrepet brukt om standarden som dannar grunnlag for vurdering. Undervegsvurdering Sluttvurdering Normbasert og kriteriebasert vurdering Vurderingskultur I utprøvinga blir omgrepet kjenneteikn brukt på. Undervegsvurdering har til føremål å fremje læring, medverke til at eleven utviklar sin kompetanse og gje grunnlag for tilpassa opplæring. Sluttvurdering har til føremål å gje informasjon om nivået til eleven ved avslutninga av grunnskuleopplæringa og ved avslutninga av opplæringa i faget i vidaregåande opplæring. I norm- eller gruppebaserte vurderingar blir kvaliteten på resultatet til den enkelte eleven bestemt i lys av prestasjonane til dei andre elevane. Elevane blir rangerte og får karakterar etter korleis den enkelte plasserer seg i høve til andre. I mål- eller kriteriebaserte vurderingar blir kvaliteten på resultata til den enkelte eleven utelukkande bestemt på grunnlag av a til vedkommande, uavhengig av prestasjonane til dei andre elevane. I Noreg har vi eit målbasert vurderingssystem. Korleis skulen oppfattar og praktiserer vurdering, kva og kven vurderinga er retta mot, og korleis skulen bruker resultata.

14 14 Skriving og skriveutvikling Kjenneteikn i norsk 2. steget Leike med språk, til dømes gjennom å lage tulleord og tullerim saman med andre Improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklydar, ord Forstå samanhengen mellom språklyd og bokstav Gje døme på nokre ikkje lydrette ord Kommentere korleis stemmebruk kan skape ulik meining i opplesen tekst Lage tekst med samanheng mellom skrift og illustrasjon Delta i samtalar og seie kva dei synest, svare på det dei andre seier Kommentere korleis stemmebruk og ordval kan skape ulik meining i opplesen tekst Fortelje om opplevingar og erfaringar Bruke enkle lesestrategiar (som lydering, stavingslesing og heilordslesing) med noko forståing av innhald Uttrykkje eigne kjensler og meiningar og vise interesse for ytringane til andre i ulike samtalar Fortelje om opplevingar og erfaringar med samanheng og variert ordforråd Finne meining i tekst og uttrykkje tekstoppleving gjennom samtale og teikning Bruke bokstavar og ord i eiga tekstskaping, på datamaskin og for hand Lage tekst med både skrift og teikning (eller bilete) Bruke bokstavar, ord og setningar i eiga tekstskaping, på datamaskin og for hand Munnleg bruk av språket Lesing og leseutvikling Samansette tekstar

15 15 Snakke om ord og uttrykk og kva dei tyder Tekstkompetanse Språk- og kulturforståing Vurdering Bruke nokre vanlege faste uttrykk Snakke om innhald og form i songar, regler og dikt Samtale om personar og handling i forteljande tekst Gje att hovudtrekk i nokre eventyr og forteljingar Lytte til andre og gje positiv respons Fremføre nokre songar, regler og dikt Lytte til andre og gje underbygd respons Kjenneteikn i norsk 2. steget

16 16 Kjenneteikn i norsk 4. steget Lesing og leseutvikling Snakke om handling og personar i ulike tekstar og medium Snakke om innhald, personar og handling i ulike tekstar og medium, og formidle eigne tankar Framføre ulike tekstar med mottakarmedvit og ved hjelp av ulike presentasjonsformer Lese enkle tekstar med flyt og forståing Finne relevante opplysningar i ein enkel tekst Lese lengre tekstar med god flyt og forståing Munnleg bruk av språket Skriving og skriveutvikling Raskt finne relevant informasjon i ulike tekstar Skrive korte tekstar med noko samanheng i ulike sjangrar. Prøve ut nokre verkemiddel Skrive tekstar med samanheng og ulike verkemiddel i ulike sjangrar Framføre ulike tekstar for medelevar Delta i diskusjon og uttrykkje eigne meiningar Lage samansette tekstar med relevante estetiske verkemiddel Delta i diskusjon og grunngje eigne meiningar Skrive tekstar ved hjelp av enkel tekstbehandling Skrive med samanhengande handskrift utan unødvendig fysisk belastning Bruke stoff frå oppgjevne kjelder til eigne skriveoppgåver Skrive, lagre og hente fram att tekstar ved hjelp av digitale verktøy Skrive med samanhengande og funksjonell handskrift Finne og bruke stoff frå ulike kjelder til eigne skriveoppgåver Samansette tekstar

17 17 Lage samansette tekstar med tekst, lyd og bilete Tekstkompetanse Språk- og kulturforståing Gje døme på nokre talemålsvariantar Peike på og gje døme på verkemiddel i tekstar Bruke eit ordforråd som er tilstrekkeleg til å kunne delta i ein samtale eller skrive om erfaring og opplevingar Gje døme på nokre talemålsvariantar og beskrive skilnaden mellom dei Gje døme på ulike typar verkemiddel i ulike typar tekstar og samtale om verknaden Bruke varierte uttrykksmåtar (ord og setningar) til å uttrykkje kunnskap, erfaring og opplevingar munnleg og skriftleg Vise ut fra oppgjevne døme at språk og ytringar kan ha ulike konsekvensar for andre Vurdering Vurdere kva som er bra i eigne tekstar og seie kvifor dei synest det Finne døme på at språk og ytringar kan ha ulike konsekvensar for andre Vurdere kva som er bra i eigne tekstar og grunngje det ut frå enkle, gjevne kriterium Kjenneteikn i norsk 4. steget

18 18 Kjenneteikn i norsk 7. steget Skriving og skriveutvikling Samansette tekstar Lesing og leseutvikling Skrive skjønnlitterære og sakprega tekstar med tydelege sjangertrekk og føremålstenleg struktur Skrive tekstar med struktur og samanheng i ulike skjønnlitterære og sakprega sjangrar Bruke nokre reglar for bruk av tekstar henta frå Internett Gje døme på nokre reglar for bruk av tekstar henta frå Internett Bruke ulike lesestrategiar etter typar tekst og føremålet med lesinga Bruke rett teiknsetjing og meistre ortografi Bruke ulike lesestrategiar Bruke sterke teikn rett og meistre ortografi i kortare tekstar Bruke, og grunngje val av, varierte verkemiddel i samansette tekstar, presentasjonar og framføringar Variere ordforrådet og bruke ulike setningskonstruksjonar Variere ordforrådet Lese skjønnlitteratur og sakprega tekstar på begge målformer med forståing, og delta i drøftingar om innhaldet. Bruke nokre relevante verkemiddel i samansette tekstar, presentasjonar og framføringar Lese og gje att innhald i skjønnlitterære og sakprega tekstar på begge målformer Bruke estetiske verkemiddel føremålstenlege i eigen tekstproduksjon Produsere eigne tekstar med samanheng mellom setningar og avsnitt og forståing for behov hos mottakaren Produsere eigne tekstar ordna etter tidsrekkjefølgje og tema, og med ei viss forståing av behov hos mottakaren Lese tekstar på hovudmålet raskt, nøyaktig og med flyt Bruke nokre estetiske verkemiddel i eigen tekstproduksjon Lese tekstar på hovudmålet med flyt Velje ulike digitale verktøy føremålstenlege til eigne produksjonar og presentasjonar Bruke digitale verktøy i eigne produksjonar og presentasjonar Bruke ulike språklege verkemiddel i tekstar med ulike formål Bruke nokre språklege verkemiddel i eigne tekstar Bruke, tolke og vurdere informasjon frå ulike kjelder Bruke og vurdere informasjon frå ulike kjelder Tolke og drøfte føremålet med og konsekvensen av verkemiddel i ulike nye medium/massemedium Gje døme på verkemiddel i nye medium/ massemedium

19 19 Lytte til det andre uttrykkjer, vise respekt for og reflektere over synspunkta til andre Lytte til andre og vise respekt for deira synspunkt Gje att handling og fortelje om personar i eit utval skjønnlitteratur på begge målformer Presentere skjønnlitteratur og fagstoff med ulike verkemiddel Uttrykkje og utdjupe eigne synspunkt på ein sakleg måte Tekstkompetanse Presentere skjønnlitteratur og fagstoff Uttrykkje og grunngje eigne synspunkter Språk- og kulturforståing Snakke om den rolla språkbruk speler i ulike samværssituasjonar Reflektere over personar, handlingar og tema i eit utval skjønnlitteratur på begge målformer Bruke nokre omgrep frå grammatikk og tekstkunnskap Finne og samanlikne språklege særtrekk i ulike miljø Drøfte korleis språkbruk kan uttrykkje og skape haldningar Forklare korleis tekstar er laga ved hjelp av omgrep frå grammatikk og tekstkunnskap Vurdering Peike på sterke og svake sider ved eigne og andre sine tekstar ut frå enkle gjevne kriterium, og arbeide med å forbetre tekstar Gje respons på framføringane til andre ut frå gjevne kriterium Gje underbygd vurdering av sterke og svake sider ved eigne og andre sine tekstar ut fra gjevne kriterium, og nyttiggjere seg tilbakemeldingar til eigne tekstar Gje underbygd respons på framføringane til andre og vurdere eige arbeid, ut frå gjevne kriterium Kjenneteikn i norsk 7. steget Munnleg bruk av språket Peike på nokre språklege særtrekk i eige nærmiljø

20 20 Kjenneteikn i matematikk 2. steget Løyse enkle daglegdagse oppgåver i matematikk med små tal der all informasjon er direkte tilgjengeleg Løyse oppgåver på eiga hand og utforske problemstillingar i matematikk med utgangspunkt i daglegdagse og praktiske situasjonar Sjå løysingar i samanheng med tidlegare løyste oppgåver Løyse enkle problem med rettleiing Bruke nokre utleverte hjelpemiddel i praktiske situasjonar med rettleiing Vurdere om svar er rimelege i praktiske situasjonar med rettleiing Velje og bruke eigna hjelpemiddel i praktiske situasjonar Vurdere om svar er rimelege i talrekning og praktiske situasjonar Kjenne att nokre trekk ved sentrale omgrep Utnytte talforståing i arbeidet med addisjon og subtraksjon i konkrete berekningar med rettleiing Beskrive og samanlikne trekk ved sentrale omgrep (som til dømes eit kvadrat/ein firkant) Utnytte talforståing i arbeid med addisjon og subtraksjon i berekningar Problemløysing Gjennomføre enkle, rutinemessige berekningar med i hovudsak éin metode Gjennomføre berekningar med eit par metodar

21 21 Omgrep og ferdigheiter Kommunikasjon Fortelje om eigne løysinger og løysingsmetodar med rettleiing Fortelje om eigne og andre sine løysingar og løysingsmetodar Bruke uformelle uttrykksformer og nokre enkle matematiske symbol Bruke og veksle mellom uformelle uttrykksformer (til dømes rekneforteljing) og enkle matematiske symbol Kjenneteikn i matematikk 2. steget

22 22 Kjenneteikn i matematikk 4. steget Løyse enkle oppgåver i matematikk med enkle tal der all informasjon er direkte tilgjengeleg Bruke nokre utleverte hjelpemiddel i praktiske situasjonar med noko rettleiing Løyse oppgåver og utforske problemstillingar i matematikk med utgangspunkt i tekstar og praktiske situasjonar Vurdere om svar er rimelege i enkle praktiske situasjonar Velje og bruke eigna hjelpemiddel i praktiske situasjonar Vurdere om svar er rimelege i talrekning og praktiske situasjonar Sjå løysingar i samanheng med tidlegare løyste oppgåver Utføre addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon i berekningar med enkle tal Gjennomføre enkle, rutinemessige berekningar med i hovudsak éin metode og bruke standardiserte metodar med rettleiing Kjenne att og beskrive trekk ved nokre omgrep Utnytte talforståing og samanheng mellom addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon i berekningar Gjennomføre berekningar og veksle mellom eigne og standardiserte metodar Beskrive trekk ved sentrale omgrep og utnytte samanhengar mellom omgrepa Problemløysing Omgrep og ferdigheiter

23 23 Kommunikasjon Forklare eigne løysingar og løysingsmetodar med rettleiing Forklare eigne og andre sine løysingar og løysingsmetodar Bruke uformelle uttrykksformer og nokre enkle matematiske symbol Bruke og veksle mellom uformelle uttrykksformer (til dømes rekneforteljing), representasjonar (til dømes ulike måtar å uttrykkje eit tal på) og matematiske symbol Kjenneteikn i matematikk 4. steget

24 24 Kjenneteikn i matematikk 7. steget Med utgangspunkt i enkle tekstar og praktiske situasjonar løyse nokre enkle oppgåver og arbeide med enkle problemstillingar med rettleiing Med utgangspunkt i tekstar og praktiske situasjonar utforske problemstillingar, stille opp matematiske modellar og løyse oppgåver Gje att eigenskapar ved nokre omgrep Gje att og analysere eigenskapar ved sentrale omgrep og utnytte samanhengar mellom omgrepa Bruke nokre utleverte hjelpemiddel Vurdere om svar er rimelege i enkle situasjonar Velje og bruke eit breitt spekter av hjelpemiddel i ulike situasjonar Problemløysing Vurdere om svar er rimelege i talrekning og praktiske situasjonar Vise sjølvstende og velje eigne metodar i arbeidet med faget, og kan gjere greie for føresetnader og stille spørsmål Utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøkar med og utan digitale hjelpemiddel med rettleiing Gjennomføre enkle, rutinemessige berekningar med i hovudsak éin metode, også utan digitale hjelpemiddel og bruke standardiserte metodar med rettleiing Utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøkar sikkert med og utan digitale hjelpemiddel Gjennomføre berekningar med sikkert metodeval og utøving, også utan digitale hjelpemiddel

25 25 Kommunikasjon Omgrep og ferdigheiter Beskrive eigne og andre sine resonnement knytte til enkle problemstillingar med rettleiing Gjere greie for eigne resonnement og forklare andre sine Bruke og veksle mellom uformelle uttrykksformer, representasjonar og matematiske symbol Bruke uformelle uttrykksformer, enkle representasjonar og nokre matematiske symbol Finne informasjon og presentere data frå enkle situasjonar ved hjelp av digitale hjelpemiddel Finne informasjon, behandle og presentere data ved hjelp av digitale hjelpemiddel Kjenneteikn i matematikk 7. steget

26 26 Kjenneteikn i mat og helse 4. steget Utføre enkle oppgåver i matlaging i samarbeid med rettleiar og følgje råd om hygiene, ernæring og behandling av råvarer Arbeide sjølvstendig med matlaging etter retningslinjer og informasjon om hygiene, ernæring og behandling av råvarer I samarbeid med rettleiar velje sunne matvarer ut frå kjennskap til matvareproduksjon Velje sunne matvarer ut frå kjennskap til matvareproduksjon Lage eit triveleg måltid til kvardag og fest som tek vare på kultur og tradisjon Planleggje og lage eit triveleg måltid til kvardag og fest som tek vare på kultur og tradisjon 4 steget

27 27 7 steget I samarbeid med rettleiar utføre oppgåver i matlaging etter råd frå helsestyresmaktene Kan arbeide sjølvstendig med oppgåver i matlaging etter råd frå helsestyresmaktene Samtale om kosthaldsråd frå styresmaktene for god helse og livsstil Fortelje om kosthaldsråd frå styresmaktene for god helse og livsstil I samarbeid med rettleiar lage trivelege måltid som viser kulturelle særtrekk I samarbeid med rettleiar framstille og presentere eit eigenutvikla produkt som tilfredsstiller krav til miljø Lage trivelege måltid som viser kulturelle særtrekk Framstille og presentere eit eigenutvikla produkt som tilfredsstiller krav til miljø Kjenneteikn i mat og helse 7. steget

28 28 Kjenneteikn i samfunnsfag 4. steget Finne kjelder og kjenne att faglege omgrep Velje ut og bruke informasjon frå ulike typar kjelder og forklare og bruke faglege omgrep Gje døme på ulike landskapsformer og samfunn og levesett i fortid og notid. Fortelje om geografiske forhold og beskrive likskap og skilnader mellom samfunn og levesett i fortid og notid Formulere faglege spørsmål med rettleiing, planleggje og gjennomføre faglege undersøkingar og presentere resultata Formulere faglege spørsmål, planleggje og gjennomføre faglege undersøkingar og vurdere resultata Gje døme på ulike normer og verdiar i nærmiljøet og samfunnet elles Forklare korleis ulike normer og verdiar kan påverke tilhøvet mellom menneske Natur og samfunn Kjelder og metode Verdiar og normer

29 29 Kjelder og metode Verdiar og normer Finne informasjon i ei eller fleire kjelder, og forklare faglege omgrep Undersøkje faglege spørsmål og presentere resultata Formulere faglege spørsmål, planleggje og gjennomføre faglege undersøkingar og diskutere resultata Tolke informasjon frå ulike typar kjelder, og bruke faglege omgrep i nye samanhengar Gje døme på og plassere samfunnsfenomen i fortid og notid Gje nokre døme på samanhengar mellom natur- og samfunnsfenomen Forklare korleis dagens samfunn er påverka av fenomen i fortid og notid Natur og samfunn Beskrive og forklare samanhengar mellom natur- og samfunnsfenomen Beskrive ulike tankesett, verdiar og kulturelle normer og gje døme på korleis dette har påverka ulike tilhøve og menneskelege relasjonar i Noreg og andre land Diskutere og vurdere korleis ulike tankesett, verdiar og kulturelle normer kan påverke samfunnsforhold og menneskelege relasjonar både i og utanfor Noreg Kjenneteikn i samfunnsfag 7. steget

30 30

31

32 UTDANNINGSDIREKTORATET Kolstadgata 1 Postboks 2924 Tøyen 0608 Oslo Tlf: Faks: