Et felles løft for bedre vurderingspraksis en veiledning

Transkript

1 Et felles løft for bedre vurderingspraksis en veiledning

2 Innhold Kjære deltakere i et felles løft for bedre vurderingspraksis! 3 En mer faglig relevant og rettferdig vurdering 4 Om bruk av kjennetegn på i vurderingsarbeidet 5 Beskrivelser av hva elevene faktisk mestrer 5 Beskrivelser som kan skape tolkningsfellesskap 6 Beskrivelser som utgangspunkt for lokalt arbeid med vurdering 7 Beskrivelser som knytter seg til flere kompetansemål av gangen 7 Mer om forskjellen på mål og kjennetegn på 9 Elevmedvirkning i vurderingsarbeidet 11 Om modellene som skal prøves ut 12 Sentrale begreper i vurderingsarbeidet 13 Vedlegg 14 Kjennetegn i norsk, matematikk, mat og helse og samfunnsfag Utdanningsdirektoratet. Revidert utgave Design og produksjon: Magnolia design as Omslag: Innoventure Design Center Foto: Scanpix

3 3 Kjære deltakere i et felles løft for bedre vurderingspraksis! Utdanningsdirektoratet er glad for å ha dere med i prosjekt Bedre vurderingspraksis når vi nå går i gang med å undersøke om nasjonale felles kjennetegn på i fag kan bidra til en mer faglig relevant og rettferdig vurdering av elevenes arbeid. Utprøvingen dere skal delta i er et av flere tiltak om individvurdering som direktoratet gjennomfører på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet Gjennom forskning og undersøkelser er det dokumentert at like prestasjoner vurderes ulikt mange elever ikke får god nok informasjon om hvor de står i forhold til målene i læreplanverket mange elever møter ungdomstrinnet med et urealistisk bilde av egen kompetanse På bakgrunn av dette skal ulike modeller for kjennetegn på i fag prøves ut og vurderes. Utprøvingen av modellene skal følges av forskere og evalueres. Forskerne skal undersøke hvordan de ulike modellene og bruk av kjennetegn på i fag har fungert for elevene, og hvordan lærerne har opplevd arbeidet med vurdering og læring som følge av utprøvingen. Gjennom utprøvingen skal samarbeid mellom skoler og lærerutdanninger/pedagogiske fagmiljøer bidra til at det bygges kompetanse i vurdering. Spørsmål som vil stå sentralt i utprøvingen er: Hvordan tolkes, konkretiseres og realiseres kompetansemålene i læreplanene? Hvordan vurderer lærere og skoler om kompetansemålene er nådd? På hvilken måte gir lærere faglige tilbakemeldinger til elevene om hvor de står i forhold til kompetansemålene? Hvordan involveres elevene i vurderingsarbeidet? Hvordan følges vurderinger av elevene opp? Ved å delta i utprøvingen får dere mulighet til å arbeide med disse problemstillingene, og også være med på å påvirke nasjonale beslutninger om virkemidler som kan stimulere og støtte det lokale arbeidet med vurdering. Lykke til i arbeidet med kjennetegn på!

4 4 En mer faglig relevant og rettferdig vurdering Det er vanskelig å leve opp til kravet om rettferdig vurdering. Det er ikke selvsagt at når en elev får tilbakemelding i form av et smilefjes, et begeistret flott eller karakteren 5 at denne elevens ville blitt vurdert like positivt av andre lærere. Det er en kjensgjerning at det stilles ulike krav til kvaliteten på elevers arbeid og at forklaringene på det er mange. En av forklaringene kan være at det mangler tolkningsfellesskap på skoler og mellom skoler for hvordan målene i læreplanene forstås og hva som kjennetegner ulik i fagene. Det finnes ingen enkel oppskrift på hvordan elever kan vurderes mer rettferdig, men det finnes kunnskap om hva som skal til for at elever blir vurdert ut fra et mer likt grunnlag enn i dag. En av intensjonene i dette prosjektet er å øke elevenes muligheter til å bli vurdert ut fra den kompetansen de har i faget, og ikke ut fra faktorer som innsats og oppførsel. Dette gjelder elever på alle årstrinn, også der det ikke settes karakterer. Fra Elevundersøkelsen 2007 Direktoratet undersøker årlig hvordan elever vurderer sitt eget læringsmiljø. Eksempler på elevsvar: Nesten 60 % av elevene svarer at læreren 1-3 ganger per måned eller sjeldnere forteller dem hva de skal gjøre for å bli bedre i fagene. 19 % av elevene svarer at læreren i noen fag eller i svært få fag ikke har snakket med elevene om hva som kreves for å oppnå de ulike karakterene. 23 % av elevene svarer at i noen fag eller i svært få fag vet de ikke hva som kreves for å oppnå de ulike kompetansemålene. 44 % av elevene på ungdomstrinnet og i videregående opplæring svarer at læreren ikke i noen fag eller i svært få fag spør hvordan eleven selv vurderer sitt eget arbeid (tilsvarende andel for 5-7. trinn er 21 %). Elevsvar som dette forteller blant annet at ikke alle elever i norsk skole har nok kunnskap om hva som kreves for å nå kompetansemålene og hvordan de kan bli bedre i fagene. Faglige og relevante tilbakemeldinger fra lærere og medelever er en viktig del av elevers læringsprosesser. Elevene har krav på vurdering av hvor de står i forhold til kompetansemålene i fagene (jf forskrift til opplæringsloven 3-1, 3-4, 4-5). Dette gjelder også dersom det benyttes karakter i underveisvurderingen (jf 3-7, 4-7). For at slike tilbakemeldinger skal motivere elevene til videre læring, må de gis i form av tydelige beskrivelser av hva elevene mestrer og hva de bør jobbe videre med. Videre skal elevene involveres i vurderingen av eget arbeid, og ikke være usikre på om de faglig sett beveger seg i riktig retning.

5 5 Om bruk av kjennetegn på i vurderingsarbeidet I prosjektet skal deltakerskolene arbeide med kjennetegn på. Begrepene kriterier og kjennetegn blir ofte brukt om hverandre når det gjelder vurdering av. I dette arbeidet vil vi konsekvent bruke begrepet kjennetegn. Kompetansemålene i læreplanene er utgangspunkt for kjennetegn på i fag. Kompetansemålene beskriver hva elevene skal mestre etter endt opplæring på ulike trinn. Både ved underveisvurdering og sluttvurdering vil elever i ulik grad nå kompetansemålene. Underveisvurdering skal hjelpe til å fremme læring, utvikle elevens kompetanse og gi grunnlag for tilpasset opplæring (jf forskrift til opplæringsloven 3-3, 3-4, 4-4, 4-5). Underveis i opplæringen trenger elevene derfor tydelige tilbakemeldinger på hvor de står i forhold til kompetansemålene. For å kunne vurdere hva elevene kan og gi faglige tilbakemeldinger, må læreren kunne kjenne igjen og beskrive elevenes kompetanse. Det er beskrivelse av kvaliteten på det elevene mestrer i forhold til kompetansemålene, som kalles kjennetegn på. Mens kompetansemålene sier noe om hva som skal nås, beskriver kjennetegnene hvordan elevene mestrer kompetansemålene. Det skal utvikles og/eller prøves ut nasjonale felles kjennetegn på i prosjektet. Fellestrekk ved kjennetegnene er at de skal være beskrivelser av hva elevene faktisk mestrer beskrivelser som kan skape tolkningsfellesskap beskrivelser som utgangspunkt for lokalt arbeid med vurdering beskrivelser som knytter seg til flere kompetansemål av gangen Beskrivelser av hva elevene faktisk mestrer Dersom alle elever skal få faglige tilbakemeldinger som er relevante for videre læring, må tilbakemeldingene handle om hva de faktisk mestrer. Et viktig prinsipp er derfor at kjennetegn på skal beskrive hva elevene faktisk kan og ikke det de ikke får til. I modellene i prosjektet skal det utvikles/er det utviklet kjennetegn på på ett eller flere nivåer. I noen av modellene som skal prøves ut er beskrivelsene knyttet til høy og lav. Det er viktig å understreke at elever som har kompetanse tilsvarende kjennetegn på lav har nådd kompetansemålene. Dette er mestring i seg selv. Videre vil de fleste elever ha kapasitet til faglig å strekke seg enda lenger. Derfor skal ikke begrepene lav og høy forstås som statiske størrelser eller merkelapper på elevene. I stedet handler det om å beskrive en retning elevene kan bevege seg i for at kompetansen de allerede har opparbeidet kan bli enda høyere.

6 Illustrasjon fra kjennetegn på i mat og helse 4. årstrinn. Utføre enkle oppgaver i matlaging i samarbeid med veileder og følge råd om hygiene, ernæring og behandling av råvarer Arbeide selvstendig med matlaging etter retningslinjer og informasjon om hygiene, ernæring og behandling av råvarer I samarbeid med veileder velge sunne matvarer ut fra kjennskap til matvareproduksjon Velge sunne matvarer ut fra kjennskap til matvareproduksjon Lage et trivelig måltid til hverdag og fest som ivaretar kultur og tradisjon Planlegge og lage et trivelig måltid til hverdag og fest som ivaretar kultur og tradisjon 4 trinn Beskrivelser som kan skape tolkningsfellesskap Lærere vurderer elevene sine ofte og vet mye om hva de mestrer. Mye av dette er kunnskap hos den enkelte lærer som ikke blir uttalt og delt med andre. Samarbeid om mål og kjennetegn kan bidra til en felles forståelse og et felles språk om hva elevene skal lære og hva som kjennetegner ulik hos elevene. Et slikt tolkningsfelleskap innebærer ikke at all vurdering skal gjøres på en bestemt måte, men at felles drøfting og forståelse av vurderingsgrunnlaget kan fremme en mer likeverdig vurdering av alle elever.

7 Beskrivelser som utgangspunkt for lokalt arbeid med vurdering Nasjonale felles kjennetegn på skal være retningsgivende og åpne for lokal konkretisering. Nasjonale kjennetegn kan oppfattes som lite konkrete og skal være det, ellers blir de for styrende for skolers egen utvikling av kjennetegn. To viktige utfordringer i arbeidet med felles kjennetegn er Hvordan bør felles nasjonale kjennetegn på formuleres for at det skal gi mening å drøfte dem og utvikle egne på egen skole og på tvers av skoler? Hva kjennetegner passe åpne og likevel presise kjennetegn som gir nasjonal retning, men ikke hemmer den lokale handlefriheten? Nasjonale felles kjennetegn er altså ikke ment å brukes direkte inn mot vurdering av elevenes arbeid, men å gi felles referanser på landsbasis for hva som kjennetegner ulik i fag. Det er lærernes bearbeiding av disse i samarbeid med elevene som vil utgjøre de kjennetegnene som elevene vurderes opp mot. I utprøvingen kan deltakerskolene fortsette å bruke egne lokale planer og framgangsmåter i vurderingsarbeidet. Til diskusjon Hva vet dere om hvordan kollegene deres vurderer elevene? Vet dere noe om andre skolers vurderingspraksis?? Kan nasjonale felles kjennetegn bidra til å skape tolkningsfellesskap rundt vurdering av elevers arbeid? Beskrivelser som knytter seg til flere kompetansemål av gangen I læreplanene er kompetansemålene formulert innenfor hovedområder. Hovedområdene i den enkelte læreplanen utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Det betyr at kompetansemålene i læreplanen må ses i sammenheng med hverandre både når kjennetegn utvikles, brukes og diskuteres. Kjennetegnene på som utvikles i prosjektet skal derfor ta utgangspunkt i flere kompetansemål av gangen. Kjennetegnene som allerede er utviklet i norsk, matematikk, samfunnsfag og mat og helse er utviklet etter det samme prinsippet. I tillegg er kjennetegnene i de tre førstnevnte fagene delt inn i kategorier eller grupper. Det finnes ingen fasit på hvordan de felles kjennetegnene i et fag skal utformes, men et viktig prinsipp er at kjennetegnene skal dekke de samlede kompetansemålene i faget. Hvordan man best mulig kan sørge for sammenheng mellom kjennetegn og kompetansemål, er noe av det som skal arbeides med i utprøvingen.

8 To eksempler på kjennetegn som relaterer seg til flere kompetansemål 1. Eksempel fra samfunnsfag 10. årstrinn Kompetansemål: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne søkje etter og velje ut kjelder, vurdere dei kritisk og vise korleis ulike kjelder kan framstille historia ulikt forklare kva haldningar og fordommar er og drøfte moglegheiter og utfordringar i fleirkulturelle samfunn finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og reflektere over korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis skape forteljingar om menneske i fortida, og slik vise korleis rammer og verdiar i samfunnet påverkar tankar og handlingar Under ser vi eksempler på kjennetegn på lav og høy (i kategoriene kilder og metode og verdier og normer) som kan knyttes til kompetansemålene over: KATEGORI Kilder og metode Verdier og normer Eleven kan: velge ut og gjengi informasjon fra ulike typer kilder, forklare faglige begreper og sette dem inn i en faglig sammenheng gi eksempler på hvordan fenomener i fortid og nåtid har påvirket samfunnsutviklingen Eleven kan: tolke og kritisk vurdere informasjon fra ulike typer kilder og drøfte faglige begreper i tolkning av nye sammenhenger drøfte hvordan samfunnsutviklingen er påvirket av fenomener i fortid, nåtid og tanker om fremtiden 2. Eksempel fra norsk 7. årstrinn Kompetansemål: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres gi en begrunnet vurdering av andres muntlige framføringer presentere egne leseerfaringer fra skjønnlitteratur og fagbøker skriftlig og muntlig presentere egne tolkinger av personer, handling og tema i et variert utvalg av barne- og ungdomslitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk bruke sang, musikk og bilder i framføringer og presentasjoner

9 Under ser vi eksempler på kjennetegn på høy (i kategorien skriving og skriveutvikling) som kan knyttes til kompetansemålene over: KATEGORI Muntlig bruk av språket Eleven kan: lytte til det andre uttrykker, vise respekt for og reflektere over andres synspunkt presentere skjønnlitteratur og fagstoff med ulike virkemidler uttrykke og utdype egne synspunkter på en saklig måte Mer om forskjellen på mål og kjennetegn på Kompetansemålene beskriver hva elevene skal mestre etter endt opplæring på ulike trinn, mens kjennetegn på beskriver kvaliteten på det elevene mestrer i forhold til kompetansemålene. Kjennetegn på ulike nivå (f. eks. høy og lav ) får fram forskjeller i faglige prestasjoner. Kjennetegn på er ikke en erstatning for kompetansemål. Selv om en formulerer kjennetegn, er det fortsatt kompetansemålene som beskriver hva som er målene for opplæringen og den kompetansen elevene skal arbeide for å utvikle. Eksempel på forskjellen mellom kompetansemål og kjennetegn Eksempel fra matematikk 4. årstrinn Kompetansemål fra hovedområdet tal og algebra: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne utvikle og bruke ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal både i hovudet og på papiret bruke den vesle multiplikasjonstabellen og gjennomføre multiplikasjon og divisjon i praktiske situasjonar Eksemplet på kjennetegn på lav og høy på 4. årstrinn under er knyttet til begge disse kompetansemålene: KATEGORI Begreper og ferdigheter Eleven kan utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon og divisjon i beregninger med enkle tall Eleven kan utnytte tallforståelse og sammenheng mellom addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon i beregninger

10 10 Som del av det lokale læreplanarbeidet arbeider skoler med egne lokale mål som tar utgangspunkt i kompetansemålene. Slike mål har ulike navn og ulik utforming rundt i Skole-Norge, f.eks. lokale mål, delmål, arbeidsmål eller læringsmål. Ofte handler det om å beskrive mål som er etapper på veien mot kompetansemål. Det kan være lett å forveksle beskrivelser av kjennetegn på med slike etappemål. Det er viktig å huske at kjennetegn på ikke er det samme som mål for opplæringen, men at kjennetegnene skal gjøre det enklere å identifisere hva elevene faktisk mestrer i forhold til målene. Eksempel på forskjellen mellom lokale mål og kjennetegn Eksempler på mulige lokale mål for en undervisningsperiode knyttet til kompetansemålene i eksemplet over: Lokale mål: Eleven skal kunne sette opp addisjonsstykker med flersifrede tall under hverandre Eleven skal kunne sette opp subtraksjonsstykker med flersifrede tall under hverandre Eleven skal kunne multiplisere enkle tall med to Eleven skal kunne lage en halv porsjon ved å dele en matoppskrift i to? Til diskusjon Kjenner elevene målene for opplæringen så godt at de kan involveres i vurderingsprosessen?

11 11 Elevmedvirkning i vurderingsarbeidet Elevene skal ikke bare bli vurdert, men også selv vurdere kvaliteten på eget arbeid, hva de faktisk mestrer og hva som kan gjøres bedre. I vurderingsprosessen er det helt nødvendig at elevene involveres og får erfaring med og kunnskap om vurdering og egen læring. I forskrift til opplæringsloven 3-4 og 4-5 står det at elevene skal delta i vurderingsarbeidet. Skolen skal altså legge til rette for at lærere og elever kan samarbeide om vurdering. Gjennom et slikt samarbeid kan elevene utvikle bedre innsikt i egne læringsprosesser. Mange undersøkelser viser at dersom elevene kjenner vurderingsgrunnlaget og deltar i vurderingsarbeidet, virker det motiverende på læringsarbeidet. Elevene forstår bedre hva de skal arbeide med, hvilke mål de skal nå og hva de blir vurdert i forhold til. Det er derfor viktig at skolene under utprøvingen er spesielt oppmerksomme på om felles kjennetegn bidrar til at elevene forstår hvilken kompetanse de er forventet å oppnå eller har oppnådd bidrar til at elevene forstår hva som skal til for å oppnå høyere kompetanse og hva de trenger å mestre for å vise at de har oppnådd det bidrar til at elever og lærere klarere ser sterke og svake sider ved elevens kompetanse er så presise at de i bearbeidet form kan danne utgangspunkt for elevsamtaler, foreldresamarbeid, tilbakemelding til elevene og oppgave- og prøveutforming Foresatte er viktige medspillere i elevenes læringsarbeid. På barne- og ungdomstrinnet er skolene forpliktet til å orientere foresatte om hvor elevene står i forhold til kompetansemålene (jf. 3-2 i forskrift til opplæringsloven, om kontakt med heimen). God dialog med foresatte forutsetter åpenhet om grunnlaget for vurdering av elevenes kompetanse. Til diskusjon Hvilke ord/begreper bruker dere når dere gir tilbakemeldinger? Gir tilbakemeldingene rom for respons fra elevene??

12 12 Om modellene som skal prøves ut Over 70 læresteder skal være med på å undersøke om nasjonale felles kjennetegn på i fag kan bidra til en mer faglig relevant og rettferdig vurdering av elevenes arbeid. For å få et bredest mulig grunnlag å vurdere dette ut fra, prøves det ut flere forskjellige modeller for kjennetegn på. En del av skolene skal arbeide med eksempler på felles kjennetegn på som allerede er utviklet og klare til utprøving. Andre skoler skal først utvikle felles kjennetegn selv, som skolen deretter skal prøve ut. Alle modellene skal følges og evalueres av forskere. Utdanningsdirektoratet har kalt de ulike måtene å arbeide med felles kjennetegn på på for modeller. Utprøvingen omfatter fire modeller: A. Skolene utvikler selv og prøver ut kjennetegn på høy og lav i norsk, matematikk, samfunnsfag og mat og helse på årstrinn med kompetansemål på barnetrinnet. B. Skolene prøver ut ferdigstilte eksempler på kjennetegn på høy i norsk, matematikk, samfunnsfag og mat og helse på årstrinn med kompetansemål på barnetrinnet. C. Skolene prøver ut ferdigstilte eksempler på kjennetegn på høy og lav i norsk, matematikk, samfunnsfag og mat og helse på årstrinn med kompetansemål på barnetrinnet. D. Skolene utvikler selv og prøver ut kjennetegn på i ulike fag knyttet til karakterskalaen. Kjennetegnene utvikles på årstrinn med karakter og med utgangspunkt i de generelle karakterbeskrivelsene i forskriften. På ungdomstrinnet og i videregående opplæring skal det utvikles kjennetegn på på 10. årstrinn, Vg1 og Vg2. På 10. årstrinn skal det utvikles kjennetegn knyttet til karakterskalaen i norsk, matematikk, samfunnsfag og mat og helse. I videregående opplæring skal det utvikles kjennetegn på knyttet til karakterskalaen i fellesfagene norsk og matematikk, i tillegg til fag i studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Det skal utvikles nasjonale kjennetegn felles for karakterene 6 og 5, felles for karakterene 4 og 3 og for karakteren 2. Det skal ikke utvikles kjennetegn for karakteren 1. I vurderingsveiledningene Utdanningsdirektoratet har utarbeidet for sentralgitt eksamen i Kunnskapsløftet, er det gjort en liknende inndeling. Beskrivelser av hver enkelt modell foreligger elektronisk på:

13 13 Sentrale begreper i vurderingsarbeidet Kompetanse Kompetansemål I St.meld.nr.30 ( ) Kultur for læring beskrives kompetanse som evnen til å møte komplekse utfordringer. Kompetansemålene angir hva elevene skal kunne mestre etter endt opplæring på ulike årstrinn. Elevene vil i ulik grad nå, eller kunne nå de fastsatte kompetansemålene. Kjennetegn på er en beskrivelse av kvaliteten på det eleven mestrer i forhold til kompetansemål i læreplanen. Begrepene kjennetegn og kriterier blir brukt om hverandre og betyr det samme. Kjennetegn på Begrepet kriterium kommer fra gresk kriterion og betyr skillemerke, kjennetegn, som gir grunnlag for vurdering og klassifisering. I pedagogisk sammenheng brukes begrepet om standarden som danner grunnlag for vurdering. Underveisvurdering Sluttvurdering Normbasert og kriteriebasert vurdering Vurderingskultur I utprøvingen benyttes begrepet kjennetegn på. Underveisvurdering har til hensikt å fremme læring, bidra til at eleven utvikler sin kompetanse og gi grunnlag for tilpasset opplæring. Sluttvurdering har til hensikt å gi informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av grunnskoleopplæringen og ved avslutningen av opplæringen i faget i videregående opplæring. I norm- eller gruppebaserte vurderinger bestemmes kvaliteten på den enkelte elevs resultat i lys av de andre elevenes prestasjoner. Elevene rangeres og tildeles karakterer etter hvordan den enkelte plasserer seg i forhold til andre. I mål- eller kriteriebaserte vurderinger bestemmes kvaliteten på den enkelte elevs resultater utelukkende på grunnlag av vedkommendes, uavhengig av prestasjonene til de andre elevene. I Norge har vi et målbasert vurderingssystem. Hvordan skolen oppfatter og praktiserer vurdering, hva og hvem vurderingen er rettet mot og hvordan skolen bruker resultatene.

14 14 Skriving og skriveutvikling Kjennetegn i NORSK 2. trinn Leke med språk, f eks gjennom å lage tulleord og tullerim sammen med andre Improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord Forstå sammenhengen mellom språklyd og bokstav Gi eksempel på noen ikke lydrette ord Kommentere hvordan stemmebruk kan skape ulik mening i opplest tekst Lage tekst med sammenheng mellom skrift og illustrasjon Delta i samtaler og si hva de synes, svare på det de andre sier Kommentere hvordan stemmebruk og ordvalg kan skape ulik mening i opplest tekst Fortelle om opplevelser og erfaringer Bruke enkle lesestrategier (som lydering, stavelseslesing og helordslesing) med noe forståelse av innhold Uttrykke egne følelser og meninger og vise interesse for andres ytringer i ulike samtaler Fortelle om opplevelser og erfaringer med sammenheng og variert ordforråd Finne mening i tekst og uttrykke tekstopplevelse gjennom samtale og tegning Bruke bokstaver og ord i egen tekstskaping, på datamaskin og for hånd Lage tekst med både skrift og tegning (eller bilde) Bruke bokstaver, ord og setninger i egen tekstskaping, på datamaskin og for hånd Lesing og leseutvikling Muntlig bruk av språket Sammensatte tekster

15 15 Snakke om ord og uttrykk og hva de betyr Tekstkompetanse Språk- og kulturforståelse Vurdering Bruke noen vanlige faste uttrykk Snakke om innhold og form i sanger, regler og dikt Samtale om personer og handling i fortellende tekst Gjengi hovedtrekk i noen eventyr og fortellinger Lytte til andre og gi positiv respons Fremføre noen sanger, regler og dikt Lytte til andre og gi begrunnet respons Kjennetegn i NORSK 2. trinn

16 16 Kjennetegn i NORSK 4. trinn Lesing og leseutvikling Snakke om handling og personer i ulike tekster og medier Snakke om innhold, personer og handling i ulike tekster og medier, og formidle egne tanker Framføre ulike tekster med mottakerbevissthet og ved hjelp av ulike presentasjonsformer Lese enkle tekster med flyt og forståelse Finne relevante opplysninger i en enkel tekst Lese lengre tekster med god flyt og forståelse Muntlig bruk av språket Skriving og skriveutvikling Raskt finne relevant informasjon i ulike tekster Skrive korte tekster med noe sammenheng i ulike sjangrer. Prøve ut noen virkemidler Skrive tekster med sammenheng og ulike virkemidler i ulike sjangrer Framføre ulike tekster for medelever Delta i diskusjon og uttrykke egne meninger Delta i diskusjon og begrunne egne meninger Skrive med sammenhengende håndskrift uten unødvendig fysisk belastning Bruke stoff fra oppgitte kilder til egne skriveoppgaver Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift Finne og bruke stoff fra ulike kilder til egne skriveoppgaver Lage sammensatte tekster med relevante estetiske virkemidler Skrive tekster ved hjelp av enkel tekstbehandling Skrive,lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy Sammensatte tekster

17 17 Lage sammensatte tekster med tekst, lyd og bilder Tekstkompetanse Språk- og kulturforståelse Gi eksempler på noen talemålsvarianter Peke på og gi eksempler på virkemidler i tekster Bruke et ordforråd som er tilstrekkelig til å kunne delta i en samtale eller skrive om erfaring og opplevelser Gi eksempler på noen talemålsvarianter og beskrive forskjellen mellom dem Gi eksempler på ulike typer virkemidler i ulike typer tekster og samtale om virkningen Bruke varierte uttrykksmåter (ord og setninger) til å uttrykke kunnskap, erfaring og opplevelser muntlig og skriftlig Vise ut fra oppgitte eksempler at språk og ytringer kan ha ulike konsekvenser for andre Vurdering Vurdere hva som er bra i egne tekster og si hvorfor de synes det Finne eksempler på at språk og ytringer kan ha ulike konsekvenser for andre Vurdere hva som er bra i egne tekster og begrunne det ut fra enkle, gitte kriterier Kjennetegn i NORSK 4. trinn

18 18 Kjennetegn i NORSK 7. trinn Skriving og skriveutvikling Sammensatte tekster Lesing og leseutvikling Skrive skjønnlitterære og sakprega tekster med tydelige sjangertrekk og formålstjenlig struktur Skrive tekster med struktur og sammenheng i ulike skjønnlitterære og sakprega sjangrer Bruke noen regler for bruk av tekster hentet fra internett Gi eksempler på noen regler for bruk av tekster hentet fra Internett Bruke ulike lesestrategier etter typer tekst og hensikten med lesingen Bruke riktig tegnsetting og mestre ortografi Bruke sterke tegn riktig og mestre ortografi i kortere tekster Bruke forskjellige lesestrategier Bruke, og begrunne valg av, varierte virkemidler i sammensatte tekster, presentasjoner og framføringer Variere ordforrådet og bruke ulike setningskonstruksjoner Variere ordforrådet Lese skjønnlitteratur og sakprega tekster på begge målformer med forståelse, og delta i drøftinger om innholdet Bruke noen relevante virkemidler i sammensatte tekster, presentasjoner og framføringer Lese og gjengi innhold i skjønnlitterære og sakprega tekster på begge målformer Bruke estetiske virkemidler formålstjenlig i egen tekstproduksjon Produsere egne tekster med sammenheng mellom setninger og avsnitt og forståelse for mottakerens behov Produsere egne tekster ordnet etter tidsrekkefølge og tema, og med en viss forståelse for mottakerens behov Lese tekster på hovedmålet raskt, nøyaktig og med flyt Bruke noen estetiske virkemidler i egen tekstproduksjon Lese tekster på hovedmålet med flyt Velge ulike digitale verktøy formålstjenlig til egne produksjoner og presentasjoner Benytte seg av digitale verktøy i egne produksjoner og presentasjoner Bruke ulike språklige virkemidler i tekster med ulike formål Bruke noen språklige virkemidler i egne tekster Bruke, tolke og vurdere informasjon fra ulike kilder Bruke og vurdere informasjon fra ulike kilder Tolke og drøfte hensikten med og konsekvensen av virkemidler i ulike nye medier/massemedier Gi eksempler på virkemidler i nye medier/ massemedier

19 19 Lytte til det andre uttrykker, vise respekt for og reflektere over andres synspunkt Presentere skjønnlitteratur og fagstoff med ulike virkemidler Uttrykke og utdype egne synspunkter på en saklig måte Tekstkompetanse Lytte til andre og vise respekt for deres synspunkt Presentere skjønnlitteratur og fagstoff Uttrykke og begrunne egne synspunkter Språk- og kulturforståelse Vurdering Peke på sterke og svake sider ved egne og andres tekster ut fra enkle gitte kriterier, og arbeide med å forbedre tekster Gi respons på andres fremføringer ut fra gitte kriterier Gi begrunnet vurdering av sterke og svake sider ved egne og andres tekster ut fra gitte kriterier, og nyttiggjøre seg tilbakemeldinger til egne tekster Gi begrunnet respons på andres fremføringer og vurdere eget arbeid, ut fra gitte kriterier Muntlig bruk av språket Gjengi handling og fortelle om personer i et utvalg skjønnlitteratur på begge målformer Peke på noen språklige særtrekk i eget nærmiljø Snakke om den rollen språkbruk spiller i ulike samværssituasjoner Reflektere over personer, handlinger og tema i et utvalg skjønnlitteratur på begge målformer Finne og sammenlikne språklige særtrekk i ulike miljøer Bruke noen begreper fra grammatikk og tekstkunnskap Drøfte hvordan språkbruk kan uttrykke og skape holdninger Forklare hvordan tekster er laget ved hjelp av begreper fra grammatikk og tekstkunnskap Kjennetegn i NORSK 7. trinn

20 20 Kjennetegn i MATEMATIKK 2. trinn Løse enkle dagligdagse oppgaver i matematikk med små tall hvor all informasjon direkte er tilgjengelig Løse oppgaver på egen hånd og utforske problemstillinger i matematikk med utgangspunkt i dagligdagse og praktiske situasjoner Se løsninger i sammenheng med tidligere løste oppgaver Løse enkle problemer med veiledning Bruke noen utleverte hjelpemidler i praktiske situasjoner med veiledning Vurdere rimelighet av svar i praktiske situasjoner med veiledning Velge og bruke egnet hjelpemiddel i praktiske situasjoner Vurdere rimelighet av svar i tallregning og praktiske situasjoner Gjenkjenne noen trekk ved sentrale begreper Utnytte tallforståelse i arbeidet med addisjon og subtraksjon i konkrete beregninger med veiledning Beskrive og sammenlikne trekk ved sentrale begreper (som f.eks. et kvadrat/en firkant) Utnytte tallforståelse i arbeid med addisjon og subtraksjon i beregninger Problemløsning Gjennomføre enkle, rutinemessige beregninger med i hovedsak én metode Gjennomføre beregninger med et par metoder

21 21 Begreper og ferdigheter Kommunikasjon Fortelle om egne løsninger og løsningsmetoder med veiledning Fortelle om egne og andres løsninger og løsningsmetoder Bruke uformelle uttrykksformer og noen enkle matematiske symboler Bruke og veksle mellom uformelle uttrykksformer (f. eks. regnefortelling) og enkle matematiske symboler Kjennetegn i MATEMATIKK 2. trinn

22 22 Kjennetegn i MATEMATIKK 4. trinn Løse enkle oppgaver i matematikk med enkle tall hvor all informasjon er umiddelbart tilgjengelig Bruke noen utleverte hjelpemidler i praktiske situasjoner med noe veiledning Løse oppgaver og utforske problemstillinger i matematikk med utgangspunkt i tekster og praktiske situasjoner Vurdere rimelighet av svar i enkle praktiske situasjoner Velge og bruke egnet hjelpemiddel i praktiske situasjoner Vurdere rimelighet av svar i tallregning og praktiske situasjoner Se løsninger i sammenheng med tidligere løste oppgaver Utføre addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon i beregninger med enkle tall Gjennomføre enkle, rutinemessige beregninger med i hovedsak én metode og bruke standardiserte metoder med veiledning Gjenkjenne og beskrive trekk ved noen begreper Utnytte tallforståelse og sammenheng mellom addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon i beregninger Gjennomføre beregninger og veksle mellom egne og standardiserte metoder Beskrive trekk ved sentrale begreper og utnytte sammenhenger mellom begreper Problemløsning Begreper og ferdigheter

23 23 Kommunikasjon Forklare egne løsninger og løsningsmetoder med veiledning Forklare egne og andres løsninger og løsningsmetoder Bruke uformelle uttrykksformer og noen enkle matematiske symboler Bruke og veksle mellom uformelle uttrykksformer (f. eks. regnefortelling), representasjoner (f. eks. ulike måter å uttrykke et tall på) og matematiske symboler Kjennetegn i MATEMATIKK 4. trinn

24 24 Kjennetegn i MATEMATIKK 7. trinn Med utgangspunkt i enkle tekster og praktiske situasjoner løse noen enkle oppgaver og arbeide med enkle problemstillinger med veiledning Med utgangspunkt i tekster og praktiske situasjoner utforske problemstillinger, stille opp matematiske modeller og løse oppgaver Gjengi egenskaper ved noen begreper Gjengi og analysere egenskaper ved sentrale begreper og utnytte sammenhenger mellom begreper Bruke noen utleverte hjelpemidler Velge og bruke et bredt spekter av hjelpemidler i ulike situasjoner Vurdere rimelighet av svar i tallregning og praktiske situasjoner Utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøker med og uten digitale hjelpemidler med veiledning Utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøker med sikkerhet med og uten digitale hjelpemidler Vurdere rimelighet av svar i enkle situasjoner Problemløsning Vise selvstendighet og velge egne metoder i arbeidet med faget, og kan gjøre antakelser og stille spørsmål Gjennomføre enkle, rutinemessige beregninger med i hovedsak én metode, også uten digitale hjelpemidler og bruke standardiserte metoder med veiledning Gjennomføre beregninger med sikkerhet i metodevalg og utøvelse, også uten digitale hjelpemidler

25 25 Kommunikasjon Begreper og ferdigheter Beskrive egne og andres resonnement knyttet til enkle problemstillinger med veiledning Gjøre rede for egne resonnement og forklare andres Bruke og veksle mellom uformelle uttrykksformer, representasjoner og matematiske symboler Bruke uformelle uttrykksformer, enkle representasjoner og noen matematiske symboler Finne informasjon og presentere data fra enkle situasjoner ved hjelp av digitale hjelpemidler FInne informasjon, behandle og presentere data ved hjelp av digitale hjelpemidler Kjennetegn i MATEMATIKK 7. trinn

26 26 Kjennetegn i MAT OG HELSE 4. trinn Utføre enkle oppgaver i matlaging i samarbeid med veileder og følge råd om hygiene, ernæring og behandling av råvarer Arbeide selvstendig med matlaging etter retningslinjer og informasjon om hygiene, ernæring og behandling av råvarer I samarbeid med veileder velge sunne matvarer ut fra kjennskap til matvareproduksjon Velge sunne matvarer ut fra kjennskap til matvareproduksjon Lage et trivelig måltid til hverdag og fest som ivaretar kultur og tradisjon Planlegge og lage et trivelig måltid til hverdag og fest som ivaretar kultur og tradisjon 4 trinn

27 27 7 trinn I samarbeid med veileder utføre oppgaver i matlaging etter råd fra helsemyndighetene Kan arbeide selvstendig med oppgaver i matlaging etter råd fra helsemyndighetene Samtale om kostholdsråd fra myndighetene for god helse og livsstil Fortelle om kostholdsråd fra myndighetene for god helse og livsstil I samarbeid med veileder lage trivelige måltider som viser kulturelle særtrekk I samarbeid med veileder fremstille og presentere et egenutviklet produkt som tilfredsstiller krav til miljø Lage trivelige måltider som viser kulturelle særtrekk Fremstille og presentere et egenutviklet produkt som tilfredsstiller krav til miljø Kjennetegn i MAT OG HELSE 7. trinn

28 28 Kjennetegn i SAMFUNNSFAG 4. trinn Finne kilder og kjenne igjen faglige begreper Velge ut og bruke informasjon fra ulike typer kilder og forklare og bruke faglige begreper Gi eksempler på ulike landskapsformer og samfunn og levesett i fortid og nåtid. Fortelle om geografiske forhold og beskrive likheter og forskjeller mellom samfunn og levesett i fortid og nåtid Formulere faglige spørsmål med veiledning, planlegge og gjennomføre faglige undersøkelser og presentere resultatene Formulere faglige spørsmål, planlegge og gjennomføre faglige undersøkelser og vurdere resultatene Gi eksempler på ulike normer og verdier i nærmiljøet og samfunnet ellers Forklare hvordan ulike normer og verdier kan påvirke forholdet mellom mennesker Natur og samfunn Kilder og metode Verdier og normer

29 29 Finne informasjon i en eller flere kilder, og forklare faglige begreper Undersøke faglige spørsmål og presentere resultatene Kilder og metode Verdier og normer Formulere faglige spørsmål, planlegge og gjennomføre faglige undersøkelser og diskutere resultatene Tolke informasjon fra ulike typer kilder, og bruke faglige begreper i nye sammenhenger Gi noen eksempler på sammenhenger mellom natur- og samfunnsfenomener Gi eksempler på og plassere samfunnsfenomener i fortid og nåtid Forklare hvordan dagens samfunn er påvirket av fenomener i fortid og nåtid Natur og samfunn Beskrive og forklare sammenhenger mellom natur- og samfunnsfenomener Beskrive ulike tankesett, verdier og kulturelle normer og gi eksempler på hvordan dette har påvirket ulike forhold og menneskelige relasjoner i Norge og andre land Diskutere og vurdere hvordan ulike tankesett, verdier og kulturelle normer kan påvirke samfunnsforhold og menneskelige relasjoner både i og utenfor Norge Kjennetegn i SAMFUNNSFAG 7. trinn

30 30

31

32 UTDANNINGSDIREKTORATET Kolstadgata 1 Postboks 2924 Tøyen 0608 Oslo Tlf: Faks: